feat(carriers): three cases minted, and the id is named rather than adopted

Both runtimes answered the 2026-08-11 decision request, and they did not ask
for the same name. The guard ruled `sanitize:` names its `Finding.detector`
and offered all three labels for verbatim adoption. llm-security, asked
directly, answered that the name would make its conformance result read as a
claim about neutralisation it does not perform.

Two things decided it. The guard's own unprompted correction: prefix ==
detector holds for those six labels and is no general law in its runtime
(`egress:*` carries detector="output"; decode-and-rescan yields two-part
`decoded:lexicon:*`). A prefix whose meaning is recoverable only by reading
one implementation cannot carry a shared id space. And a measurement taken
here at be9759b: on the surface the guard's own ruling pinned, `sanitize()`
returns changed text on all three carriers, so the counterargument's decisive
case -- that `scan_output` mutates nothing -- does not reach this surface.

Not a mediation. Neither runtime claimed the shared id must equal its label,
and `override:ignore-previous` already carries two different alias strings.

- carriers.json 0.1.0 -> 0.2.0: carrier:zero-width / :bidi-override /
  :unicode-tag, aliased to the guard's labels. No aliases.llm_security --
  that runtime's carrier findings carry no id yet, and publishing the alias
  is the irreversible act that forces the table into its declared set.
- manifest 0.3.4 -> 0.4.0: entry_points_by_scope, carrying findings accessor
  and fixture presentation per scope per runtime. This was objection (c), and
  it blocked minting harder than the name did.
- Corpus 90 -> 93. Measured through sanitize(text, source=Source.INPUT) at
  guard v0.7.0; verified by a separate checker that re-derives everything from
  disk -- a generator agreeing with itself proves nothing.
- CLAUDE.md gains the two rules that are not derivable from the data: a shared
  id space cannot rest on a one-runtime prefix, and publishing an alias -- not
  minting the case -- is the irreversible act.

Not minted on purpose: no artifact-side id (the other runtime would only fail
them), and no ZWJ-exemption case (U+200D between two emoji is exempt on both
guard surfaces since v0.6.1; the fixture avoids it rather than trips it).

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_01U3o4zSQ2kwLsgJNU7apK3Z
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-08-13 21:17:44 +02:00
commit 8f08e9ac73
11 changed files with 350 additions and 30 deletions

View file

@ -65,6 +65,34 @@ Ingen. Data + prosa. Filformater: JSON (data + schema), Markdown (spec), rå tek
- `expected.json` er ground truth. Er en runtime uenig med `expected.json`, er runtimen
feil — med mindre fixturen selv bevises feil, og da endres fixturen i eget commit med
begrunnelse.
- **En case er ikke mintbar uten inngangspunkt for sitt scope.** Korpuset pinner ikke
lenger ett inngangspunkt per runtime for alt — `manifest.json`
`entry_points_by_scope` bærer inngangspunkt, **findings-accessor** og
**fixture-presentasjon** per scope per runtime. En runtime hvis flate er sti-basert kan
ikke måle en løs `input.txt`, og en fixture den får som løs tekst måler ingenting
samtidig som den ser ut som en pass. Nytt scope ⇒ fyll ut alle tre FØR første case.
- **Generatoren verifiserer aldri seg selv.** En mint krever en separat sjekker som leser
fixturene tilbake fra disk og utleder alt på nytt (digest, id fra case-id, scope,
exact-within-scope). Ligger i scratchpad, aldri i repoet.
### Id-rom: adoptert vs. navngitt
Standard er **adopsjon verbatim** fra en runtimes egne labels (leksikonets 83, active
contents 6). Å NAVNGI en id her er unntaket og krever at begge runtimes er spurt først —
`carrier:*` er den eneste så langt, og `carriers.json` bærer begrunnelsen.
To regler som ikke er utledbare fra dataene:
- **Et prefiks som bare betyr noe inne i én runtime kan ikke bære et DELT id-rom.** Guarden
korrigerte oss selv på at «prefiks == `detector`-feltet» gjelder seks carrier-labels og
er ingen lov i deres runtime. Skriv aldri den generelle formen; skop påstanden til de
konkrete id-ene.
- **Å publisere `aliases.<runtime>` er den irreversible handlingen, ikke å minte casen.**
Konsumentens testsuite utleder sitt registrerte tabellsett ved å gå gjennom HELE den
vendorede fila og registrere tabellen om ÉN node bærer aliaset. Granulariteten er FILA.
Ett alias tvinger tabellen inn i deres `DECLARED_TABLES` og forplikter dem på hver case
scopet dit. Mangler alias-strengen: **la slotten stå tom og si det**`not-applicable`
som registrerer et manglende NAVN er ærlig; en gjettet alias-streng er det ikke.
### Sikkerhetskritiske tabeller — aldri fra hukommelse