feat(active-content): the seventh case, and the classifier it needed came with it

Adopting `active:raw-html-link` was one id. Publishing it honestly was the whole
of `active_tag_class` — one function, three branches, no way to state the split
without the no-URL narrowing and the 0.6.0 external-target rule. On the old
predicate a bare `</a>` is active by name, so a consumer implementing from the
hybrid would emit the new label where the seed runtime emits nothing.

The file is now two pins, stated as two: v0.3.4/0bf0729 everywhere except the
raw-HTML classifier, v0.7.0/be9759b there. The drift between them was measured
field by field against the imported module rather than assumed, after stripping
inline-flag rendering and applying the file's own declared quote normalisation
so a spelling difference could not masquerade as drift. Exactly one published
field had moved, and not the one this release was about: `html.active_tags`
carried the MUTATOR's 23-name set where the gate means the SCANNER's 22. Correct
at the 0.3.4 pin, wrong from 0.6.0 on. Kept as `html.mutator_tags`.

The sweep covered 93 cases, not the 6 obvious ones. The narrowing can silence an
`active:` finding inside the `observed_out_of_scope` evidence of a LEXICON case,
and that field is guarded by no test anywhere — stale entries there survive
forever. One case moved: html-obfuscation__aria-label, whose `<a aria-label=…>`
carries no URL attribute. Its fixture is deliberately not rewritten; the residue
is true at the commit `measurement` pins, and rewriting one of 83 would leave two
commits under a header naming one. Recorded, dated and pinned in the manifest.

The strongest check is not the digest: the checker rebuilds the published
classifier from the JSON alone, importing nothing from the runtime, and
differential-tests it against `active_tag_class` over 42 probe tags. 0
disagreements. That is what licenses shipping a classifier as data.

No `aliases.llm_security` published, on this file or on carriers.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_01LTTaT4quwNPwBYVqmgAt8t

CLAUDE.md

@@ -74,6 +74,18 @@ Ingen. Data + prosa. Filformater: JSON (data + schema), Markdown (spec), rå tek
 - **Generatoren verifiserer aldri seg selv.** En mint krever en separat sjekker som leser
   fixturene tilbake fra disk og utleder alt på nytt (digest, id fra case-id, scope,
   exact-within-scope). Ligger i scratchpad, aldri i repoet.
+- **En innsnevring måles mot HELE korpuset, ikke mot casene den handler om.** Endrer en
+  oppdatering hva en runtime *slutter* å rapportere, kan den tømme et `observed_out_of_scope`
+  hvor som helst — også på caser scopet til en helt annen tabell. Det feltet er evidens
+  (spec §5), så **ingen testsuite noe sted vokter det**: en foreldet oppføring består hver
+  kjøring for alltid. Kjør hver committet case gjennom sitt eget scopes inngangspunkt og
+  sammenlign mot BEGGE stedene fixturen fører en runtime-label — `findings` (mappet via
+  tabellens aliases) og `observed_out_of_scope`. Målt 2026-08-13: seks «åpenbare» caser
+  flyttet seg ikke, én lexicon-case gjorde det.
+- **En foreldet residue-oppføring skrives ikke om — den pinnes.** `observed_out_of_scope` er
+  sann ved commiten `measurement` pinner. Retter du én av 83, står 82 målinger ved én commit
+  og én ved en annen, under en header som navngir én. Før avviket i manifestet med dato og
+  commit i stedet. Å re-pinne hele korpuset er en egen beslutning.
 
 ### Id-rom: adoptert vs. navngitt
 
@@ -106,6 +118,31 @@ Unicode-standarden, publisert leverandør-doc). Aldri fra egen hukommelse, aldri
 «fylt ut for konsistens». Kan en oppføring ikke verifiseres: utelat den, eller marker
 den eksplisitt uverifisert i `$comment`.
 
+### Å adoptere én ny id fra en runtime som har flyttet seg
+
+Standardtilfellet er additivt: en ny nøkkel, en ny id, ferdig. Det holder bare når
+**produsenten** av den nye id-en er uendret. Er den nye id-en et nytt utfall av en
+klassifiserer runtimen har skrevet om, må hele klassifisereren adopteres — en publisert id
+oppå den gamle prediktoren er en kontrakt som ser komplett ut og er feil, og en konsument
+som implementerer fra den divergerer fra dag én. Test: kan du skrive den nye id-ens gate
+uten å røre de andre grenene i samme funksjon? Kan du ikke, er scope hele funksjonen.
+
+To ting som følger av det:
+
+- **En datafil kan ha TO provenance-pins, og da skal begge stå.** Én pin over en fil som er
+  halvt gammel og halvt ny beskriver ingen av halvdelene. Skop re-pinnen til de blokkene den
+  faktisk dekker, og si hvilke.
+- **Mål drift felt for felt før du re-pinner, ikke etterpå.** Importer modulen ved taggen og
+  sammenlign hvert regex, hver severity, hver liste og hvert tallgulv — etter å ha strippet
+  Pythons inline-flagg-rendering og anvendt filas egne deklarerte normaliseringer, ellers
+  rapporterer du staveforskjeller som drift. Målt 2026-08-13 over 0.3.4 → 0.7.0: 24 felt
+  holdt, **ett** hadde driftet, og det var ikke det oppgaven handlet om.
+
+Og den sterkeste kontrollen når du publiserer en klassifiserer som data: **bygg den opp
+igjen fra JSON-en alene** — ingen import fra runtimen — og differensialtest mot runtimens
+funksjon over et probe-korpus som treffer hver gren. Består den, er fila bevist tilstrekkelig
+som spesifikasjon. Består den ikke, mangler fila noe prosa aldri ville avslørt.
+
 ### Behaviour preservation (v0.1.0-invariant)
 
 v0.1.0 er en **ekstraksjon**, ikke en revisjon. Data som er hentet ut av en konsument