fix(okr): skjerp kildeattribusjonene etter primaerkildesjekk

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>

skills/okr-offentlig-sektor/references/gevinstrealisering-okr.md

@@ -120,8 +120,9 @@ forvaltningen har arbeidet med siden**, og de skal siteres slik, aldri som ståe
 
 ### Årsrapporter beskriver aktiviteter, i liten grad effekter (2019)
 
-Riksrevisjonens undersøkelse av departementenes styringsinformasjon og rapportering på et
-tverrsektorielt område (2019) fant at årsrapportene «gir informasjon om aktiviteter og
+Riksrevisjonens undersøkelse om departementenes styringsinformasjon og rapportering til
+Stortinget på et tverrsektorielt område, med barnefattigdom som eksempel (2019, del av
+Dokument 1 (2019–2020)), fant at årsrapportene «gir informasjon om aktiviteter og
 tjenesteleveranser og i liten grad effekter». Begrunnelsen som oppgis er måleproblemer —
 blant annet manglende statistikk og rapportering.
 
@@ -171,6 +172,7 @@ Objectivet.
 - [DFØ — lanseringssak for nyttestyringsveilederen](https://www.dfo.no/nyhetsarkiv/dfo-lanserer-ny-veileder-om-nyttestyring-av-statlige-tiltak) (offisiell) — «ikke et krav – et støtteverktøy»
 - [DFØ-notat 2026:2 «Styring i staten»](https://www.dfo.no/sites/default/files/2026-05/dfo-notat-2026-2-styring-i-staten-dokumentgjennomgang-tilstand-utfordringer_0.pdf) (offisiell) — resultatkjeden og dekomponeringen av effektiv ressursbruk (kap. 1.5, s. 8–9); avslutningsstatus for NIBIO-saken (s. 48)
 - [Riksrevisjonen — Undersøkelse av etats- og virksomhetsstyringen av NIBIO (03.11.2020)](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-etats--og-virksomhetsstyringen-av-norsk-institutt-for-biookonomi) (offisiell) — sammendrag og kritikknivå
+- Riksrevisjonen (2019), «Riksrevisjonens undersøkelse om departementenes styringsinformasjon og rapportering til Stortinget på et tverrsektorielt område med barnefattigdom som eksempel», del av Dokument 1 (2019–2020) — gjengitt i DFØ-notat 2026:2 s. 53; ikke lest i Riksrevisjonens egen fulltekst
 - [Riksrevisjonen — Dokument 1 (2020–2021), fulltekst](https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2020-2021/dok1-202021.pdf) (offisiell) — NIBIO-sitatet, s. 107
 - [DFØ-notat 2026:1 «Spredt nytte, konkret kostnad»](https://www.dfo.no/sites/default/files/2026-03/dfo-notat-2026-1-spredt-nytte-konkret-kostnad_1.pdf) (offisiell) — dokumentasjon av nytte i digitaliseringstiltak
 

skills/okr-offentlig-sektor/references/okr-framework.md

@@ -217,10 +217,13 @@ To presiseringer hører med, og begge er viktige:
    bevilger for ett år av gangen sier ingenting om hvordan virksomheten disponerer, planlegger
    eller måler internt. Å bruke ettårsprinsippet som argument mot flerårig OKR-horisont er en
    utvidelse regelverket ikke gir dekning for.
-2. **Ettårsprinsippet er en hovedregel med lovfestede unntak.** Driftsposter kan overføres med
-   inntil 5 prosent; bevilgninger med stikkordet «kan overføres» kan overføres til de to
-   følgende budsjettårene (§ 5); forpliktelser ut over budsjettåret krever Stortingets særlige
-   samtykke (§ 6); og unntak i enkeltsaker krever uttrykkelig stortingsvedtak (§ 2). Sperren
+2. **Ettårsprinsippet er en hovedregel med lovfestede unntak.** § 5 «Bevilgningsvedtak» slår
+   fast at ubrukte utgiftsbevilgninger som hovedregel ikke kan overføres til etterfølgende
+   budsjettår — men gjør to unntak: ubrukt driftsbevilgning «kan overføres til neste
+   budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen», og bevilgningsvedtak med stikkordet
+   «kan overføres» gir «hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende
+   budsjettårene». I tillegg krever forpliktelser ut over budsjettåret Stortingets særlige
+   samtykke (§ 6), og unntak i enkeltsaker krever uttrykkelig stortingsvedtak (§ 2). Sperren
    er reell, men den er ikke et absolutt forbud mot flerårig horisont.
 
 ### Et ærlig forbehold om overførbarhet

skills/okr-offentlig-sektor/references/okr-kommunal-styring.md

@@ -217,16 +217,23 @@ indikator*typen* og hent den gjeldende indikatoren ved syklusstart.
 
 | Publisering | Dato | Status |
 |---|---|---|
-| Foreløpige tall | 15. mars | Ureviderte, kan endres |
-| Endelige tall | 15. juni | Reviderte |
+| Foreløpige tall | 15. mars | Ureviderte |
+| Reviderte tall | 15. juni | Etter kommunenes retting og SSBs kvalitetskontroll |
+
+SSBs egen formulering: «SSB publiserer foreløpige tall for kommunene 15. mars, og reviderte
+tall 15. juni.» Og om hva som skjer imellom: «Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt
+mulighet til å rette feil og mangler i sine data, samt at SSB har gjennomført
+kvalitetskontroller og editering av datamaterialet. **De foreløpige nøkkeltallene per 15.
+mars kan være beheftet med feil.**»
 
 **Den harde regelen: KOSTRA er årlig lagging og kan aldri være en tertialvis
 KR-måling.** Tallene finnes rett og slett ikke i tertialoppløsning. En KR formulert som
 «forbedre KOSTRA-indikator X i løpet av T2» er umulig å måle når T2 avsluttes.
 
 Det er verdt å merke seg en ekstra felle for firemånederssykluser: **avslutning av T1 faller
-i april — mellom foreløpige og endelige tall.** Det er det verst tenkelige tidspunktet å låse
-et resultat på, fordi tallet du rapporterer da fortsatt kan bli revidert i juni.
+i april — mellom foreløpige og reviderte tall.** Det er det verst tenkelige tidspunktet å låse
+et resultat på: tallet du rapporterer da er per SSBs egen advarsel ureviderte tall som «kan
+være beheftet med feil», og det kan endre seg i juni.
 
 **Bruk KOSTRA slik i stedet:**
 
@@ -273,7 +280,7 @@ Om dekningsgrad:
 
 ### Praktisk bruk i et kommunalt OKR-sett
 
-1. **Hent baseline ved syklusstart** fra siste endelige KOSTRA-årgang, og noter årgangen.
+1. **Hent baseline ved syklusstart** fra siste *reviderte* KOSTRA-årgang, og noter årgangen.
 2. **Velg indikatortype bevisst** — prioritering, dekning eller produktivitet svarer på tre
    helt ulike spørsmål. Vær eksplisitt på hvilket du stiller.
 3. **Par produktivitets-KR med et kvalitetsmål** kommunen måler selv. KOSTRA gir deg ikke