diff --git a/skills/okr-offentlig-sektor/references/okr-offentlig-governance.md b/skills/okr-offentlig-sektor/references/okr-offentlig-governance.md
index 32e88f1..818dca0 100644
--- a/skills/okr-offentlig-sektor/references/okr-offentlig-governance.md
+++ b/skills/okr-offentlig-sektor/references/okr-offentlig-governance.md
@@ -12,7 +12,8 @@ Norsk offentlig sektor har unike styringsmekanismer som OKR må forholde seg til
 4. [Revisjons- og kontrollperspektiv](#revisjons--og-kontrollperspektiv)
 5. [Spesielle hensyn](#spesielle-hensyn)
 6. [Konkrete eksempler](#konkrete-eksempler)
-7. [Ressurser](#ressurser)
+7. [Tillitsreformen og styringsspenningen](#tillitsreformen-og-styringsspenningen)
+8. [Ressurser](#ressurser)
 
 ---
 
@@ -455,6 +456,21 @@ KPI-er (ikke OKR):
 
 ---
 
+## Tillitsreformen og styringsspenningen
+
+Tillitsreformen (lansert av Støre-regjeringen 2021–22) satte ord på en varig spenning i norsk forvaltning: balansen mellom **detaljstyring/kontroll** og **faglig handlingsrom**. Målet var færre og tydeligere mål, mindre statlig detaljstyring og økt lokalt handlingsrom, drevet nedenfra og opp og forankret i partssamarbeidet (Hovedavtalen).
+
+**Status (per 2026 — sjekk gjeldende):** Reformen mistet politisk flaggskip-synlighet etter 2024 — den er ikke et navngitt prosjekt i regjeringens *Plan for Norge (2025–2029)*, og regjeringens egen reformside ble lenge ikke oppdatert. Den er **ikke formelt avsluttet** (videreføres bl.a. via tildelingsbrev og «tillitsbasert styring»-språk), men har tapt sentral drivkraft. Det er den **underliggende spenningen** — ikke reformens dagsaktuelle status — OKR-rådgivningen bør forholde seg til.
+
+**Er OKR forenlig med tillitsbasert styring? (omstridt):** Forskningen er delt:
+- **Kuvaas (BI, 2017):** tillitsbasert styring står «i direkte motsetning til» mål- og resultatstyring — kvantifiserte mål fortrenger faglig skjønn.
+- **Bjurstrøm (NAT, 2021):** motsetningen er i stor grad *kunstig* — MRS og tillit er forenlige; spørsmålet er balansen mellom kontroll (prinsipal-agent) og handlingsrom (forvalterteori), normalt en miks.
+- Akademikerne: «tillit betyr ikke fravær av styring og kontroll» — de kan kombineres.
+
+En nøktern realitetssjekk: tillitsbasert styring er «mye hørt, men lite sett» i praksis (forskning 2022) — å *erklære* et skifte gjør det ikke. OKR forsøker å innta lærings-/handlingsrom-polen, men det er et omstridt, ikke et løst, trekk. Bruk OKR bevisst for å gi team retning og handlingsrom — men vær klar over målforskyvnings- og sandbagging-risikoen (se `okr-antipatterns.md` 2.5).
+
+---
+
 ## Ressurser
 
 ### Interne referanser
@@ -468,6 +484,8 @@ KPI-er (ikke OKR):
 - [Regjeringen: Tildelingsbrev](https://www.regjeringen.no/no/dokument/tildelingsbrev-og-arsrapportar/id2357472/)
 - [Riksrevisjonen: Undersøkelse av mål- og resultatstyring](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumenter/)
 - [NAV: Mål- og resultatstyring - kan det bidra til å få flere i arbeid?](https://arbeidogvelferd.nav.no/)
+- [Regjeringen: Tillitsreformen](https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/forvaltningsutvikling/tillitsreform/id2894124)
+- Kuvaas, B. (2017): «Erstatt målstyring med tillitsbasert styring» (BI Business Review); Bjurstrøm, K.H. (2021): «Mål- og resultatstyring og tillitsbasert styring: ulike alternativer eller kunstige motsetninger?» (Nordisk Administrativt Tidsskrift 98(2))
 - Doerr, John (2018): *Measure What Matters*, Portfolio/Penguin
 
 ### Relevante Riksrevisjonsrapporter