Merge commit '04ae3b1599'

shared/examples/tunnel-hauglia/verdict-trinnstyring-fro.md

@@ -0,0 +1,138 @@
+---
+type: verdict
+title: "Ekspert-dom (frø): 13-trinns dimming av dagsonen — godkjent med realiseringskorreksjon"
+description: "Frøsatt ekspert-dom for styringsoppgraderingen. Den modellerte besparelsen er korrekt fra trinnrekkene, men den forutsetter at reguleringen faktisk følger CIE-kurven i drift. Tre navngitte mekanismer i Håndbok V124 selv trekker den andre veien. Forventet faktisk besparelse settes til 72 % av modellert, lånt fra dagslysstyrings-metalitteratur og merket som lån."
+resource: TUNNEL-HAUGLIA
+measure_id: TUNNEL-LYS-01
+decision: approved_with_adjustment
+realization_rate: 0.72
+modelled_saving_nok: 33525
+expected_actual_saving_nok: 24138
+gap_source: control-tracking-overestimation
+context_key: "tunnelbelysning; styring=3-trinn->13-trinn; L20-maaling=kontinuerlig-paakrevd; energimaaling=fravaerende-i-baseline"
+provenance: "frø — AI-forfattet. Realiseringsgraden er LÅNT fra LBNL-5095E (2011): dagslysstyring faller fra 39 % til 28 % gjennomsnittlig besparelse når anslagene filtreres til faktiske installasjoner (n 73 -> 32), forhold 0,718. Det er IKKE en prosjekt-realiseringsgrad, men forholdet mellom to filtrerte populasjonsgjennomsnitt, fra amerikanske naeringsbygg. Det finnes INGEN norsk ex-post-evaluering for tunnelbelysningsstyring. Erstattes av ekte HITL i produksjon."
+tags: [verdict, realization-rate, ExpeL-seed, HITL, tunnelbelysning, lysstyring, laant-rate]
+timestamp: 2026-08-09
+---
+
+# Ekspert-dom (frø): 13-trinns dimming av dagsonen
+
+> **Dette er et frø**, ikke en ekte dom. I simulering gir en ekspert-persona slike dommer;
+> i produksjon gir et menneske dem via samme mappe-grensesnitt. Frøet er forankret i
+> verifisert litteratur ([kilder-tunnelbelysning-realisering.md](kilder-tunnelbelysning-realisering.md)),
+> ikke oppdiktet — men **raten er lånt, ikke norsk**, og det står i `provenance`.
+
+## Dommen
+
+**Beslutning:** godkjent — med realiseringskorreksjon.
+
+Den modellerte besparelsen (**33 525 NOK/år**) er korrekt regnet fra de to trinnrekkene, og
+validatoren bekrefter at den ligger innenfor feasibelt område. Men modellen regner på hvordan
+en trinnrekke **kan** legge seg mot CIE-kurven, og et anlegg i drift legger seg systematisk
+høyere. Forventet faktisk besparelse settes til **≈ 24 138 NOK/år** (72 % av modellert).
+
+## Begrunnelse (det validatoren ikke kan regne)
+
+### Hovedmekanismen: modellen regner på trinn, driften leverer et forløp
+
+Kvantiseringsmodellen i
+[tiltak-trinnstyring-innkjoringssone.md](tiltak-trinnstyring-innkjoringssone.md) antar at
+regulatoren til enhver tid står på **det laveste trinnet som er ≥ kravet**. Det er sant for en
+regulator uten treghet. Håndbok V124 forutsetter tre former for treghet — og alle tre er
+**normens egne krav eller forbehold**, ikke svakheter ved et bestemt anlegg:
+
+**1. Hysteresen er påkrevd, og den koster.**
+V124 § 9.6.1: «Det bør som minimum legges til en **hysteresetid på 60 sekunder** for endringer
+i nivåene.» Hysterese er asymmetrisk i energi: den holder anlegget på det **høyere** trinnet
+gjennom svingninger i L20 som ellers ville utløst nedtrinn. På en dag med vekslende skydekke
+er det ikke en marginal effekt. Kravet er et sikkerhetskrav og kan ikke regnes bort.
+
+**2. Den variable sonelengden implementeres ofte ikke.**
+V124 § 9.6.1, siste setning: «Ved varierende trinn vil også lengden av innkjøringssonen
+variere, og dette er viktig å få implementert for å utnytte energisparepotensialet **mest
+mulig**.» At normen finner det nødvendig å be om dette, forteller at det er den delen som
+faller ut. **Halvparten av gevinsten ved fin trinning ligger i at sonen også blir kortere når
+kravet faller** — implementeres bare nivåtrinningen, leveres bare den ene halvparten.
+
+**3. Kalibreringen er en driftsrutine, ikke en konstant.**
+V124 § 9.6: «Innjustering av anlegg ved igangkjøring med kalibrert måleinstrument for korrekte
+nivåer for adaptasjonsluminans er viktig for korrekt drift.» En luminansmåler som drifter, er
+skitten, eller er innjustert med sikkerhetsmargin, gir et for høyt L20 — og et for høyt L20
+gir et for høyt trinn hver time resten av året. Feilen er **systematisk og ensrettet**: ingen
+driftsorganisasjon kalibrerer seg til for lite lys i en tunnelportal.
+
+### Hvorfor raten er lånt fra dagslysstyring, og hva lånet er
+
+LBNL-5095E (2011) sorterte 240 besparelsesanslag fra 88 studier og filtrerte dem suksessivt.
+For **daylighting** — dagslysstyrt regulering, samme strategi som vår — falt gjennomsnittet
+fra **39 %** til **28 %** når utvalget ble begrenset til **faktiske installasjoner**
+(n fra 73 til 32). Rapporten konkluderer at «simulations significantly overestimate (by at
+least 10%) the average savings obtainable from daylighting in actual buildings».
+
+**Forholdet 28/39 = 0,718 er lånet. 0,72 er dette lånet, ikke en norsk måling.**
+
+Og lånet er svakere enn veglys-bundelens på ett punkt og sterkere på et annet:
+**svakere** fordi det ikke er en prosjekt-realiseringsgrad (målt ÷ predikert for de samme
+prosjektene), men forholdet mellom to filtrerte populasjonsgjennomsnitt; **sterkere** fordi
+styringsstrategien er den samme — det er dagslys som styrer i begge tilfeller, og det er
+sensor, kalibrering og treghet som spiser gevinsten i begge tilfeller.
+
+### Motmekanismen — og hvorfor den IKKE er trukket fra
+
+Én forhold peker **motsatt vei**, og det er modellens egen antakelse: kravnivået er antatt
+**jevnt fordelt** over trinnrekkens spenn. Utenfor en norsk portal er L20 skjevfordelt mot
+**lave** verdier store deler av året — lav sol, overskyet, mørketid — og i det området ligger
+de fine trinnene tettest (5-10-15-20-25-30 %). Der hjelper 13-trinnsrekka **mer** enn
+jevnfordelingen tilsier, ikke mindre. Med en realistisk L20-fordeling ville den modellerte
+besparelsen trolig vært **høyere** enn 33 525.
+
+Den er likevel ikke netto-regnet inn, av én grunn: **ingen kilde i materialet gir en norsk
+L20-fordeling over året.** Å justere modellen opp på en fordeling vi ikke har, for så å
+justere den ned igjen med en lånt rate, ville vært to gjetninger som later som de opphever
+hverandre.
+
+**Derfor er 0,72 beheftet med usikkerhet i BEGGE retninger**, og det skiller den fra
+veglys-frøets 0,81, som var en uttalt **nedre** grense. Her vet vi ikke hvilken vei feilen
+peker — bare at den er der.
+
+### Hvorfor dette ikke kan regnes fra parameterne
+
+Du kan **ikke** regne deg til RR = 0,72 fra `{60 kW, 4 500 t, 3 trinn, 13 trinn}`. Alle fire
+er kjent, og modellen som forbinder dem er aritmetisk lukket. Skjevheten ligger i **hvordan
+et anlegg faktisk driftes** — hysterese, uimplementert sonelengde, kalibreringsmargin — og
+det er epistemikk parameterne ikke bærer. Det er nøyaktig lærings-overflaten bundelen er
+bygget for.
+
+## Lærings-signalet (ExpeL)
+
+Korreksjonen er **kontekstbetinget**:
+`context_key = "tunnelbelysning; styring=3-trinn->13-trinn; L20-maaling=kontinuerlig-paakrevd; energimaaling=fravaerende-i-baseline"`.
+
+`gap_source` er satt til **`control-tracking-overestimation`** — og det er **bevisst en annen
+nøkkel enn `hours-of-use-overestimation`**, som både kontorbygg- og veglys-frøet bruker.
+Forskjellen er ikke kosmetisk:
+
+- `hours-of-use-overestimation` er en **parameterfeil**. Anlegget gjør det det skal; tallet
+  vi matet inn var galt. Korreksjonen er å måle parameteren bedre.
+- `control-tracking-overestimation` er en **driftsfeil**. Parameterne er riktige; anlegget
+  leverer ikke det utstyret er i stand til. Korreksjonen er å endre idriftsettelse,
+  kalibreringsrutine og hva som faktisk implementeres.
+
+**En lærings-sløyfe som slår disse sammen, lærer feil tiltak.** Å måle brenntimer bedre
+hjelper ikke et anlegg som står på for høyt trinn, og å kalibrere luminansmåleren hjelper
+ikke et anlegg med feil timeanslag. De to nøklene skal leve side om side.
+
+Neste kjøring, gitt en lignende hypotese i samme kontekst, skal hente denne dommen og justere
+den modellerte ex-ante-besparelsen mot forventet ex-post (≈ 0,72×).
+
+## Om tiltak 2 (portalskjerming)
+
+Denne dommen gjelder **kun** styringsoppgraderingen (`TUNNEL-LYS-01`). Portalskjermingen
+([tiltak-portalskjerming.md](tiltak-portalskjerming.md)) er ikke dømt her, og **skal ikke arve
+raten** — den skal ikke engang arve `gap_source`.
+
+Grunnen er strukturell: et overbygg som senker L20, har **ingenting som kan overstyres**. Det
+har ingen hysterese, ingen kalibrering og ingen driftsrutine. Alle tre mekanismene som
+begrunner 0,72 er fraværende. Et passivt tiltak med samme `gap_source` som et aktivt ville
+vært en kategorifeil i lærings-sløyfa — og risikoen der ligger et helt annet sted, i
+byggekostnad og gjennomførbarhet.