Merge commit '04ae3b1599'
This commit is contained in:
commit
ce892be855
20 changed files with 1804 additions and 10 deletions
132
shared/examples/veglys-fv-soer/tiltak-led-utskifting.md
Normal file
132
shared/examples/veglys-fv-soer/tiltak-led-utskifting.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,132 @@
|
|||
---
|
||||
type: hypothesis
|
||||
title: "LED-utskifting av veglysarmatur, trinn 1"
|
||||
description: "Bytte 2 500 eldre HPS-armaturer (114 W installert) til LED (70 W) på de eldste strekningene i porteføljen. Kandidat-tiltak med modellert besparelse, usikkerhet og en åpen kostnadsside."
|
||||
resource: VEGLYS-FV-SOER
|
||||
measure_id: LED-VEGLYS-01
|
||||
tags: [LED, vegbelysning, retrofit, ECM, trinn-1]
|
||||
timestamp: 2026-08-09
|
||||
---
|
||||
|
||||
# Tiltak: LED-utskifting av veglysarmatur (trinn 1)
|
||||
|
||||
Utskifting av **2 500 av porteføljens 9 500 lyspunkter** — de eldste strekningene — fra
|
||||
høytrykksnatrium til LED. Trinnvis utrulling er den vanlige formen i fylkeskommunale
|
||||
veglysprosjekter: alderen på armaturen, ikke effekten, avgjør rekkefølgen.
|
||||
|
||||
Dette er tiltaket som er **projisert inn i validatoren**. Tiltak 2
|
||||
([tiltak-adaptiv-styring.md](tiltak-adaptiv-styring.md)) forutsetter at dette er utført.
|
||||
|
||||
## Parametere
|
||||
|
||||
| Parameter | Verdi | Status | Kilde/forankring |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| Antall lyspunkter i trinn 1 | 2 500 | [I] | trinnvis utrulling, andel valgt |
|
||||
| Effekt før (HPS 100 W + forkobling) | 114 W | [V] | NMFV, Road Lighting Efficiency |
|
||||
| Effekt etter (LED, tilsvarende veg) | 70 W | [V] | NMFV, samme tabell |
|
||||
| Reduksjon per lyspunkt (ΔW) | **44 W** | beregnet | 114 − 70 |
|
||||
| Brenntimer (HOU) | 4 050 t/år | [V-forankret] | Håndbok V124 (2021): 4 000–4 100 t/år |
|
||||
| Variabel energipris | 1,00 NOK/kWh | [V-forankret] | se [veglys-fv-soer.md](veglys-fv-soer.md) |
|
||||
|
||||
## Modellert besparelse (ex-ante)
|
||||
|
||||
Samme lysligning som for innendørs belysning (DOE/NREL Uniform Methods Project, Eq. 3):
|
||||
`kWh = Σ (W_før − W_etter) × antall × HOU / 1000`
|
||||
|
||||
> ΔW = 114 − 70 = **44 W/lyspunkt**
|
||||
> kWh/år = 44 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = **445 500 kWh/år**
|
||||
> kr/år = 445 500 × 1,00 = **445 500 NOK/år**
|
||||
|
||||
Det er **38,6 %** av de berørte punktenes eget forbruk (1 154 250 kWh/år) og **10,2 %** av
|
||||
porteføljens totale forbruk.
|
||||
|
||||
**Ingen HVAC-interaktiv effekt.** Utendørs finnes ikke motstykket til spillvarme-korreksjonen
|
||||
et kontorbygg trenger (UMP Eq. 6). Kjernetallet står uten den justeringen.
|
||||
|
||||
## Hvorfor 38,6 % og ikke 67 %
|
||||
|
||||
Vestland fylkeskommune anslo i 2022 **67 % energireduksjon** ved full LED-oppgradering, til
|
||||
≈ 200 mill. NOK og ≈ 27 mill. NOK/år spart. Vår bunn-opp-beregning fra merkeeffekt kommer til
|
||||
38,6 %. Differansen er stor nok til at den må forklares, ikke bortforklares:
|
||||
|
||||
- Vår 38,6 % er **ren lampeutskifting**, regnet fra to merkeeffekter i samme NMFV-tabell.
|
||||
- Vestlands 67 % er et **fylkeskommunalt aggregat-anslag** hvis sammensetning kilden ikke
|
||||
bryter ned. Det er rimelig å anta at det også inneholder styring/dimming og korreksjon av
|
||||
overdimensjonering — men **kilden sier det ikke**, og vi tilskriver den ikke noe den ikke
|
||||
skriver.
|
||||
- Legger vi tiltak 2 oppå ([tiltak-adaptiv-styring.md](tiltak-adaptiv-styring.md)), kommer vi
|
||||
til **47,8 %** — fortsatt et godt stykke under 67 %.
|
||||
|
||||
**Det gjenstående gapet på ~19 prosentpoeng er uforklart i materialet vårt.** Vi lar det stå
|
||||
åpent. Det er en av grunnene til at en ekspert-dom, ikke en modell, må sette forventet
|
||||
faktisk besparelse.
|
||||
|
||||
## Kostnadssiden — et navngitt evidenshull
|
||||
|
||||
**Ingen kilde i materialet gir NOK per lyspunkt for LED-armatur inkl. montasje.** Vestlands
|
||||
200 mill. NOK er en totalsum uten per-punkt-oppløsning, og antall lyspunkter oppgis ikke.
|
||||
|
||||
En per-punkt-kostnad kan **utledes**, men bare gjennom tre ledd som hver bærer sin egen
|
||||
usikkerhet:
|
||||
|
||||
> 27 mill. NOK/år spart ÷ 1,00 NOK/kWh = 27 GWh/år spart
|
||||
> 27 GWh/år = 67 % ⇒ baseline ≈ 40,3 GWh/år
|
||||
> 40,3 GWh/år ÷ ~1 000 kWh per lyspunkt (Agder) ≈ 40 300 lyspunkter
|
||||
> 200 mill. NOK ÷ 40 300 ≈ **~4 960 NOK per lyspunkt** `[U-utledet]`
|
||||
|
||||
Kjeden låner energiprisen fra vår egen baseline og lyspunkt-intensiteten fra et **annet**
|
||||
fylke. Den er en størrelsesorden, ikke et tall.
|
||||
|
||||
**Konsekvensen er ubehagelig og skal stå:** 2 500 × ~4 960 ≈ 12,4 mill. NOK mot 445 500
|
||||
NOK/år spart gir **~28 års tilbakebetaling på energi alene**. Det er langt dårligere enn
|
||||
Vestlands egne ~7,4 år, og forskjellen er ikke mystisk — våre punkter er småveg-armatur med
|
||||
462 kWh/år, mot ~1 000 kWh/år i et riks-inkluderende aggregat. Lavforbrukspunkter har
|
||||
dårligere energiøkonomi.
|
||||
|
||||
Et ekte veglysprosjekt bæres derfor sjelden av energi alene. Vedlikehold er den andre halvdelen:
|
||||
LED holder «Very good» i ≤ 5 år mens konvensjonelle lamper byttes langt hyppigere (Vestland
|
||||
oppgir hver 4. år). **Den besparelsen er ikke modellert her** — vi har ingen kilde som
|
||||
kvantifiserer den i NOK, og vi fyller ikke hullet med et anslag.
|
||||
|
||||
**Ingenting av dette går inn i `cost-baseline.json`.** Kostbasen ligger på aggregat-nivå
|
||||
(energi), der Agder- og Vestland-tallene faktisk bærer.
|
||||
|
||||
## Usikkerhet (for Monte Carlo P10/P50/P90)
|
||||
|
||||
Den dominerende usikkerheten i en veglysbesparelse er **brenntimer**, ikke pris — og for
|
||||
norsk veglys er den verre enn i et bygg: **ingen kilde i materialet gir en skumringsstyrt
|
||||
norsk brenntimekurve.** V124s 4 000–4 100 t/år er et tabellanslag for «eldre vegbelysning»,
|
||||
ikke en målt kurve for et bestemt anlegg på en bestemt breddegrad.
|
||||
|
||||
Den eksisterende validatorens Monte Carlo varierer likevel **enhetspris**, ikke brenntimer.
|
||||
I denne mappingen brukes derfor prisbandet **0,70–1,40 NOK/kWh** som usikkerhetsakse. Den
|
||||
fysiske brenntime-usikkerheten — og viktigere, den *systematiske* brenntime-skjevheten —
|
||||
håndteres i verdict-laget ([verdict-veglys-fro.md](verdict-veglys-fro.md)), ikke her.
|
||||
|
||||
## Mapping til validatoren (hvorfor `validator-input.json` ser ut som den gjør)
|
||||
|
||||
Den eksisterende deterministiske validatoren er en *feasibility-gate* (`claimed ≤ 30 % av
|
||||
affected total`, Monte Carlo over enhetspris) bygd for kostnadskutt. Veglystiltaket mappes
|
||||
inn **uendret**:
|
||||
|
||||
- `affected_items = [{code: "ENERGI-VEGLYS-EL", quantity: 4386150 kWh/år, unit_cost: 1.00 NOK/kWh}]`
|
||||
→ **hele porteføljens** årlige energikostnad (4 386 150 NOK). Trinn 1-besparelsen er
|
||||
10,2 % av den, godt innenfor 30 %-cap-en.
|
||||
- `claimed_saving_nok = 445500` → den modellerte besparelsen fra trinn 1.
|
||||
- `assumptions = {"ENERGI-VEGLYS-EL": [0.70, 1.40]}` → prisbandet for Monte Carlo.
|
||||
|
||||
**Hvorfor porteføljen og ikke bare de 2 500 punktene:** hadde `affected_items` vært de
|
||||
berørte punktenes eget forbruk (1 154 250 kWh), ville den modellerte besparelsen vært 38,6 %
|
||||
av den — **over 30 %-cap-en**, og det riktige forslaget ville blitt avvist av en gate som
|
||||
måler feil størrelse. Porteføljen er den korrekte kostnads-linjen tiltaket virker på, på
|
||||
samme måte som byggets totale elforbruk er det for et innendørs LED-tiltak.
|
||||
|
||||
**`cost-baseline.json` bærer nøyaktig samme rad.** `code`, `quantity` og `unit_cost` er
|
||||
identiske i de to filene — ikke «innenfor toleranse», men identiske, fordi begge er skrevet
|
||||
fra linjen `114 W × 9 500 × 4 050 t / 1 000`. Hver `code` i `affected_items` finnes som
|
||||
nøkkel i `items`.
|
||||
|
||||
**Ærlig begrensning:** validatorens P10/P50/P90 betyr her «øvre feasible grense» (30 % av
|
||||
samplet energikostnad), *ikke* «LED-besparelsens fysiske band». Det er bevisst — den domenetro
|
||||
besparelses-modelleringen og realiseringsgapet hører hjemme i verdict-laget, som er nettopp
|
||||
det lærings-sløyfa skal lære.
|
||||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue