run_project KREVDE verdict_input og kjorte capture_verdict ubetinget; CLI-en
defaultet det til {"approved", "reviewed by expert"} og hosting listet det som
PAAKREVD. Netto: hver flaggloes kjoering myntet en ekspertgodkjenning ingen ga,
den gikk inn i den delte storen, og run_portfolio bar den inn i neste prosjekts
hypotese-prompt som en prior expert verdict -- paa flaten som ble overlevert
14.08. Non-goal 3, brutt i en soem.
RunResult.verdict er naa Verdict | None, og None er hva stillhet produserer:
ingenting myntes, ingenting lagres, ingenting varsles. Prinsippet sto allerede i
repoet -- RunFailure sin docstring: aa fylle et felt med en dummy legger
FABRIKKERT proveniens inn i aggregatet.
Traceability koster ingenting: RunResult.verdict_key (property, derivert fra
kandidaten) er verdicts.verdict_key sitt alt dokumenterte formaal -- identisk
med verdict.id naar en dom BLE gitt, og fortsatt meningsfull naar ingen ble det.
Det er den outboxen og den hostede responsen stempler.
Halv dom NEKTES paa begge doerer (FeedbackContract er eneste sted formen
valideres; CLI-en nekter ved navn FOER enhver mode-dispatch). Validering, aldri
reparasjon. De to mode-partisjonene fikk --decision/--rationale inn: kommentarene
sa ordrett at en aerlig nekt var uimplementerbar fordi de non-None
argparse-defaultene gjorde en eksplisitt verdi uskillbar fra defaulten -- med
defaultene borte er den implementerbar.
Hosting er WIDENING, ikke bryting: verdict_input flyttet fra _REQUIRED_FIELDS
til _OPTIONAL_FIELDS. Ingen ekstern kaller brekker.
AERLIGHETS-GRENSE: referanse-fixturens SYNTETISKE verdict_input-rader staar
uroert -- de er merket SYNTETISK paa fire steder og er reviewens F5 (maaling av
misjonspaastanden), ikke F2. Project.verdict_input er naa valgfri.
Load-bearing MAALT (tests/test_ungiven_verdict_loadbearing.py, 15 armer), aatte
mutasjoner alle roede mot HELE suiten + gronn kontroll 1080/5 og golden
demo-transcript.stdout BYTE-UENDRET (ea8c534773acdbe41ae68f2c55724d69aaf8be4f).
En mutasjon falsifiserte testen foerst (vakuoes-gate-klassen, ellevte gang):
--report-armen brukte et bart --report, som nekter rc 1 uansett fordi --ledger
mangler.
Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
An adopter without an API budget had two half-doors and no whole one.
`--live-dry-run` takes their own bundle but stops before the first model call
(`run_project` returns a DryRunReport), while `portfolio_optimiser.simulation`
runs the complete loop but only over ITS bundle with ITS scripted answers.
The seam for the missing third case -- the whole loop over your OWN data,
offline -- already existed as `run_project(client_factory=...)` and had zero
CLI exposure. This is the door onto that one seam, not a second implementation
of it (`scripted_factory` is imported lazily; `simulation` imports `run`, so a
module-level import would be circular).
The honesty banner is part of the feature, not decoration (maalbilde §1): a
scripted run that reads like a model run is worse than having no offline mode,
so every scripted invocation prints what is real (context navigation, debate
plumbing, deterministic validator, verdict) and what is not (the answers).
The two offline modes are mutually exclusive rather than one silently winning,
`--report` mode refuses the new flag by allowlist, and a replies file that
cannot serve the run is refused at the door rather than surfacing as a KeyError
mid-run.
Load-bearing MEASURED against the whole suite (645 -> 652), six mutations all
red: detach the wiring · detach the banner · detach the dry-run exclusivity ·
drop the flag from the --report allowlist · make the loader tolerant · control
(print the banner unconditionally).
The --report blade was measured GREEN first: with a non-existent ledger path
the load failure refused before the gate and masked it entirely. Rewritten
against a valid saved ledger, so rc 1 can only come from mode-exclusivity.
Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_01GWsexbQjPo9rsV3aUE54ZS