---
type: hypothesis
title: "Portalskjerming: senke L20 i stedet for å styre lyset bedre"
description: "Passivt tiltak som senker adaptasjonsluminansen utenfor portalen og dermed selve kravet i innkjøringssonen. Svært høy modellert besparelse, svært høy investering, og — i motsetning til styringstiltaket — ingenting som kan overstyres i drift."
resource: TUNNEL-HAUGLIA
measure_id: TUNNEL-LYS-02
tags: [tunnelbelysning, portal, L20, passivt-tiltak, CEDR]
timestamp: 2026-08-09
---

# Tiltak: portalskjerming

Kravet i innkjøringssonen er ikke et fast luminansnivå — det er en **prosentandel av
adaptasjonsluminansen L20 utenfor portalen** (V124 tabell 9.4: 3,00 % for Hauglias
ÅDT-/fartsklasse). Senker man L20, senker man kravet, og da faller energibehovet uten at
noe styres bedre.

V124 § 9.2.1 lister virkemidlene direkte:

> «Luminansene utenfor tunnelen kan reduseres ved å: Legge tunnelinngangen slik at det blir
> lite himmellys i synsfeltet fram mot tunnelen. Plante vintergrønne trær som skjermer for
> himmellyset. Bygge et overbygg foran tunnelportalen som gradvis slipper inn mindre lys.
> Legge mørk asfalt de siste 200 m før tunnelportalen. Benytte mørk betong eller mørk stein
> til utvendige flater på portal og murer.»

Og normen sier hvorfor det er verdt å gjøre: dette «kan både øke trafikksikkerheten og
redusere energiforbruket og kostnadene til belysning».

## Hvorfor dette tiltaket står her uten å være dømt

**Det er en kontrast, og kontrasten er hele poenget.**

| | Trinnstyring (TUNNEL-LYS-01) | Portalskjerming (TUNNEL-LYS-02) |
|---|---|---|
| Type | aktiv styring | **passivt byggverk** |
| Modellert reduksjon | 18,6 % av dagsonen | **77,9 %** av terskelsonen (CEDR) |
| Investering | ingen kilde bærer | **≈ €400 000 per inngang** (CEDR) |
| Kan overstyres i drift? | **Ja** — og det er hele realiseringsrisikoen | **Nei. Det finnes ingenting å overstyre.** |

Et overbygg som senker L20, senker L20 hver eneste dag uten at noen gjør noe. Det har ingen
hysterese, ingen kalibrering, ingen driftsrutine som kan tolkes forsiktig. **Realiseringsgapet
styringstiltaket har, har dette tiltaket i praksis ikke** — og det er nettopp derfor det ikke
kan arve dommen i [verdict-trinnstyring-fro.md](verdict-trinnstyring-fro.md).

Risikoprofilen er en helt annen, ikke en mildere versjon av den samme: her ligger usikkerheten
i **byggekostnad og gjennomførbarhet**, ikke i om anlegget brukes som forutsatt.

## Tallene, og hva de faktisk er

CEDR REETS D2.1 modellerer tiltaket «reducing threshold luminance» via skjermer eller
strekkonstruksjoner ved portalen:

> Pre-deployment: **150 059 kWh/år** (threshold zones)
> Post-deployment: **33 114 kWh/år** (threshold zones)
> Energy saving potential: **116 945 kWh/år** — altså **77,9 %**

**⛔ Disse tallene er IKKE en måling.** De står i D2.1 under overskriften `MODEL INPUTS`, og
resultatlinjen heter `ASSESSMENT RESULTS: Energy saving potential`. Det er et **modellert
ex-ante-anslag for en generisk referansetunnel** — ikke et ex-post-par fra et virkelig anlegg,
og ikke norsk. Se
[kilder-tunnelbelysning-realisering.md](kilder-tunnelbelysning-realisering.md), som fører
provenienssen i sin helhet.

**Tiltaket er ikke regnet om til Hauglia-tall, og det er med vilje.** D2.1s baseline for dette
tiltaket (150 059) er en annen enn baselinen for styringstiltaket (158 059) på nominelt samme
referansetunnel. Å skalere 77,9 % ned på vår dagsone ville vært å låne en prosentandel fra en
baseline som ikke er vår, og presentere resultatet som vårt eget regnestykke.

## Hvorfor det ikke er projisert inn i validatoren

To grunner, og den andre er den viktige:

1. **Kostnadssiden ville dominert.** €400 000 per inngang, for to innganger, mot en besparelse
   i størrelsesorden hundretusen kroner i året. Tilbakebetalingstiden er ikke marginal — den
   er utenfor det en energibegrunnelse bærer alene. Tiltaket bygges i praksis når portalen
   uansett skal bygges eller rehabiliteres; D2.1 sier det selv: «Deployment costs would be
   part of tunnel building costs».
2. **Det har ingen lærings-overflate.** Bundelen finnes for å frø en lærings-sløyfe med et
   gap mellom modellert og realisert. Et passivt byggverk uten driftsavhengighet har
   knapt noe slikt gap å lære av. Det gjør det til en dårlig kandidat for et verdict-frø —
   og til en god kontrast som viser hvorfor det *andre* tiltaket trenger ett.