---
type: hypothesis
title: "Trinnstyring av innkjørings- og overgangssone: fra 3 trinn til 13"
description: "Erstatte kontaktorstyrt 3-trinns regulering av dagsonen med 13-trinns dimming slik Håndbok V124 anbefaler. Modellert besparelse utledet av kvantiseringsoverskuddet i de to trinnrekkene, med et åpent kostnadsgulv."
resource: TUNNEL-HAUGLIA
measure_id: TUNNEL-LYS-01
tags: [tunnelbelysning, lysstyring, dimming, DALI, ECM, V124]
timestamp: 2026-08-09
---

# Tiltak: 13-trinns dimming av dagsonen

Oppgradering av styringen i **innkjørings- og overgangssonen** fra dagens
**3-trinns kontaktorstyring** til **13-trinns dimming**, slik Håndbok V124 (2021) § 9.6.1
anbefaler. Armaturene byttes ikke — det er reguleringen som byttes.

Dette er tiltaket som er **projisert inn i validatoren**.

## Tiltaket er beskrevet av normen selv

V124 § 9.6.1 beskriver både utgangspunktet og målet, ordrett:

> «Innkjøringssonens nedtrapping er gitt av «CIE kurven» i figur 9.2. I utførelse har dette
> vært begrenset til 3 trinn arrangert med oppdeling i kurser styrt via kontaktorer. LED og
> dimbare anlegg åpner for en bedre tilpasning til kurven ved hjelp av dimming i flere trinn
> som vil redusere energiforbruket vesentlig.»
>
> «Det anbefales å definere innkjørings-/overgansgssone i 13 trinn henholdsvis
> 0-5-10-15-20-25-30-40-50-60-70-80-90-100 % alternativt dynamisk (…). Det bør som minimum
> legges til en hysteresetid på 60 sekunder for endringer i nivåene.»

**Det er uvanlig komfortabelt utgangspunkt for en hypotese:** normen navngir dagens praksis,
navngir tiltaket, og lister trinnene. Vi trenger ikke finne på noen av delene.

## Parametere

| Parameter | Verdi | Status | Kilde/forankring |
|---|---|---|---|
| Installert effekt, dagsone | 60 kW | [I] | se [hauglia-tunnelen.md](hauglia-tunnelen.md) |
| Timer dagtrinn aktivt | 4 500 t/år | [I-avledet] | ≈ 4 380 t soltimer + skumringsmargin |
| Trinnrekke FØR | 3 trinn: 33,3 / 66,7 / 100 % | [V-forankret] | V124 § 9.6.1, «oppdeling i kurser styrt via kontaktorer» |
| Trinnrekke ETTER | 14 nivåer: 0-5-10-15-20-25-30-40-50-60-70-80-90-100 % | [V] | V124 § 9.6.1, ordrett |
| Variabel energipris | 1,00 NOK/kWh | [V-forankret] | se [hauglia-tunnelen.md](hauglia-tunnelen.md) |

## Modellert besparelse (ex-ante)

Mekanismen er **kvantiseringsoverskudd**. En trinnstyrt regulator må aldri legge seg *under*
det CIE-kurven krever — gulvet er et sikkerhetskrav, ikke en preferanse. Den må derfor velge
**det laveste tilgjengelige trinnet som er ≥ kravet**. Energitapet er den midlere
overskytingen, og den krymper når trinnene blir finere.

Med kravet modellert som **jevnt fordelt over trinnrekkens spenn** blir midlere servert nivå:

> 3 trinn `{33,3 %, 66,7 %, 100 %}` → midlere servert nivå **66,67 %**
> 13 trinn `{0 … 100 %}` → midlere servert nivå **54,25 %**
> Reduksjon: **12,42 prosentpoeng av installert effekt = 18,625 % av dagsonens energi**

Regnestykket, med den ene antakelsen synlig:

> Dagsone i dag: 60 kW × 0,6667 × 4 500 t = **180 000 kWh/år**
> Dagsone etter: 60 kW × 0,5425 × 4 500 t = **146 475 kWh/år**
> Besparelse: 180 000 − 146 475 = **33 525 kWh/år** = **33 525 NOK/år**

Det er **18,6 %** av dagsonens forbruk og **10,00 %** av tunnelens totale elforbruk.

**Antakelsen som bærer tallet, og som ikke er verifisert:** at kravnivået er jevnt fordelt.
Det er det nesten sikkert ikke — L20 utenfor en norsk portal er skjevfordelt mot lave verdier
store deler av året, og i den skjevheten hjelper de fine trinnene *mer* enn jevnfordelingen
tilsier, ikke mindre. **Ingen kilde i materialet gir en norsk L20-fordeling.** Vi lar
antakelsen stå eksplisitt i stedet for å skjule den i et rundt tall.

## Kryss-sjekk mot CEDR (og hvorfor tallene ikke er like)

CEDR REETS D2.1 modellerer et beslektet tiltak — *«LED lighting with 'closed loop' feedback»* —
på en referansetunnel med samme geometriklasse som Hauglia:

| | CEDR REETS D2.1 | Hauglia (vår) |
|---|---|---|
| Terskel-/dagsone før | 158 059 kWh/år | 180 000 kWh/år |
| Terskel-/dagsone etter | 136 893 kWh/år | 146 475 kWh/år |
| **Besparelse** | **21 166 kWh/år (13,4 %)** | **33 525 kWh/år (18,6 %)** |

Størrelsesordenen stemmer — og det er hele poenget med en kryss-sjekk. Men **vår andel er
5,2 prosentpoeng høyere, og det skal forklares, ikke bortforklares:**

- CEDR-tiltaket beholder **konvensjonelle fotometer-sensorer** og forbedrer selve
  tilbakekoblingssløyfa. Vårt tiltak endrer **trinnoppløsningen** fra 3 til 13. Det er to
  ulike inngrep i samme kjede, og de har ingen grunn til å gi samme tall.
- CEDRs tall er **modellert av CEDR**, ikke målt av CEDR. Det er et anslag på linje med vårt,
  ikke en fasit vårt anslag skal kalibreres mot.
- Vår jevnfordelings-antakelse trekker i retning av **for lavt** anslag, ikke for høyt (se over).

**⚠️ Og en felle i selve kilden:** D2.1 oppgir **ulik** pre-deployment-baseline for nominelt
samme referansetunnel — **158 059** kWh/år for dette tiltaket, men **150 059** kWh/år for
portalskjermings-tiltaket ([tiltak-portalskjerming.md](tiltak-portalskjerming.md)). Baselinen
er altså ikke felles på tvers av tiltakene i D2.1. De to kan ikke settes i samme regnestykke,
og vi gjør det ikke.

## Kostnadssiden — et anker med feil årstall

NFF Publication 4 gir en **norsk** enhetspris for tunnelbelysning:

> «For tunnels longer than approx. 300 metres, the average price per linear metre could vary
> between NOK 1000 and NOK 3000. (This price includes fittings, cable trays, installation of
> transformer and mains connection)»

For dagsonens 600 m gir det 0,6–1,8 mill. NOK. **Men tallet er ubrukelig som det står, av to
grunner:**

1. **Publikasjonen er udatert i vårt uttrekk.** Et beløp uten årstall kan ikke prisjusteres.
   NFF Publication 4 omtaler «more than 700 road tunnels in Norway» — Norge passerte det for
   flere tiår siden, så tallet er gammelt, men *hvor* gammelt vet vi ikke.
2. **Prisen gjelder feil ting.** Den dekker **hele belysningsanlegget** per løpemeter — armatur,
   kabelbroer, trafo, nettilknytning. Vårt tiltak bytter **bare styringen**. En
   styringsoppgradering er en brøkdel av et komplett anlegg, og ingen kilde i materialet gir
   den brøken.

**Konsekvensen er at `cost-baseline.json` ikke får noen investeringsrad.** Det er samme valg
som veglys-bundelen tok, men av en annen grunn: der fantes det ingen kilde, her finnes det en
kilde som ikke bærer. Å prisjustere et udatert beløp til et tiltak det ikke gjelder, ville
vært å produsere et tall og kalle det et anker.

CEDRs `≈ €35 000 per inngang` for det beslektede styringstiltaket er den nærmeste
størrelsesordenen vi har, og den er europeisk og udatert. Den står i
[kilder-tunnelbelysning-realisering.md](kilder-tunnelbelysning-realisering.md) som
orientering, **ikke** som kostbase.

## Usikkerhet (for Monte Carlo P10/P50/P90)

Den dominerende usikkerheten er **ikke** energiprisen — den er **hvor godt styringen faktisk
følger kurven i drift**. Den usikkerheten er systematisk, ikke tilfeldig, og den peker én vei.
Derfor håndteres den i verdict-laget
([verdict-trinnstyring-fro.md](verdict-trinnstyring-fro.md)), ikke her.

Den eksisterende validatorens Monte Carlo varierer **enhetspris**. I denne mappingen brukes
derfor prisbandet **0,70–1,40 NOK/kWh** som usikkerhetsakse, identisk med veglys-mappingen.

## Mapping til validatoren (hvorfor `validator-input.json` ser ut som den gjør)

Den eksisterende deterministiske validatoren er en *feasibility-gate*
(`claimed ≤ 30 % av affected total`, Monte Carlo over enhetspris) bygd for kostnadskutt.
Tiltaket mappes inn **uendret**:

- `affected_items = [{code: "ENERGI-TUNNEL-EL", quantity: 335250 kWh/år, unit_cost: 1.00 NOK/kWh}]`
  → **hele tunnelens** årlige energikostnad (335 250 NOK).
- `claimed_saving_nok = 33525` → den modellerte besparelsen.
- `assumptions = {"ENERGI-TUNNEL-EL": [0.70, 1.40]}` → prisbandet for Monte Carlo.

**Hvorfor hele tunnelen og ikke bare dagsonen:** hadde `affected_items` vært dagsonens eget
forbruk (180 000 kWh), ville besparelsen vært **18,6 %** av den — under cap-en, men med langt
mindre margin, og konvolutten ville vært feil størrelse i prinsippet: tiltaket virker på
tunnelens energikostnad, og det er den linjen anleggseieren betaler. Veglys-bundelen tok samme
beslutning med porteføljen som konvolutt. **For ett enkelt anlegg er anleggets totale
elforbruk den riktige analogien til en portefølje** — ikke den sonen tiltaket tilfeldigvis
sitter i.

Forholdet blir da `claimed / nominal_feasible = 33 525 / 100 575 = **1/3 eksakt**`, mot
reservens 0,3333 og veglys-bundelens 0,3386.

**`cost-baseline.json` bærer nøyaktig samme rad.** `code`, `quantity` og `unit_cost` er
identiske i de to filene — ikke «innenfor toleranse», men identiske, fordi begge er skrevet
fra summen `180 000 + 139 230 + 16 020`. Hver `code` i `affected_items` finnes som nøkkel i
`items`.

**Ærlig begrensning:** validatorens P10/P50/P90 betyr her «øvre feasible grense» (30 % av
samplet energikostnad), *ikke* «styringsbesparelsens fysiske band». Det er bevisst — den
domenetro modelleringen og realiseringsgapet hører hjemme i verdict-laget.