Et åpent rammeverk som leter etter kostnadsbesparelser i hvert enkelt prosjekt — og som ikke får lov til å godkjenne sine egne funn.
Tolv sider. Kjøringstallene underveis er hentet fra en eksempelkjøring som følger med i repoet — du kan gjenta den selv, uten kostnad.
En portefølje er mange uavhengige prosjekter, hvert med sitt budsjett og sine kostlinjer. Erfaringen er at flere av dem rommer tiltak — en utskifting, en smartere styring, en annen metode — som ville spart penger uten å true det prosjektet skal levere.
Besparelsene står ikke i noen rapport. De må letes fram, kostlinje for kostlinje — og det er letingen som er dyr, ikke tiltakene.
Den som skal finne et slikt tiltak, må lese prosjektgrunnlaget, kjenne tiltakstypene og regne på tallene. Det er dager med arbeid for hvert eneste prosjekt — og det krever folk som allerede er opptatt med å levere.
De fleste leter allerede. Det som mangler er ikke vilje, men en leting som skalerer — over hele porteføljen, igjen og igjen.
KI-modeller leser fort og skriver overbevisende — det er nettopp problemet. Et velskrevet notat som lover «spar 2,1 millioner», er ikke en besparelse; det er en påstand. Skal funn brukes i beslutninger, må hvert tall kunne etterprøves.
Hvert forslag må overleve to uavhengige kontroller: en deterministisk regnekode som ikke kan overtales, og en utfordrer som angriper resonnementet.
I eksempelkjøringen virker det slik: påstanden på 2 100 000 kr ble avvist fordi taket var 1 769 915 kr. Det korrigerte forslaget — 445 500 kr — slapp gjennom. Avvisningen er ikke en feil; den er systemet som virker.
Alt starter i kunnskapsbasen. Derfra leser KI-modellene seg fram til et kandidattiltak og angriper hverandres begrunnelse. Regnekoden avstemmer tallene mot prosjektets egne kostlinjer og slipper bare gjennom det som lar seg bekrefte — fagpersonen får aldri se noe som ikke har passert der.
De to veiene tilbake er det som lukker kretsen: et avvist forslag går tilbake til modellene for et nytt forsøk, i et begrenset antall runder, og en dom et menneske har felt går gjennom porten og inn i basen igjen. Neste kjøring starter dermed på et litt bedre grunnlag enn den forrige.
Maskinen graver ikke i løse dokumenthauger. Den navigerer flere kunnskapsbaser — wikier av korte tekstdokumenter som lenker til hverandre. Ett prosjekt trenger flere av dem samtidig: prosjektdata er prosjektets egne, fagkildene er felles og gjenbrukes fra prosjekt til prosjekt. Hver base har sin egen innholdsfortegnelse, sin egen eier og sin egen oppdateringstakt.
Alt står i klartekst: en fagperson kan åpne en base, se hva systemet «vet», og rette det som er feil. Prosjektets inngang avgjør hvilke baser som er med — maskinen når ingenting utenfor den. Eksempelet som følger med repoet er lite: der ligger alle fem som dokumenter i én base. I et virkelig prosjekt er hver av dem en base for seg.
Grunnlaget mater forslagsarbeidet. Kontrollaget feller alt som ikke tåler etterregning. Fagpersonen dømmer det som står igjen. Og returpilen er poenget: en godkjent dom skrives tilbake i kunnskapsbasen, så neste kjøring starter klokere enn den forrige.
Grønt er der fagfolkene står. Gult er regnekoden som eier tallene. KI-modellene gjør lese- og skrivearbeidet imellom — og de to pilene tilbake er de eneste veiene noe går i retur.
Når du godkjenner eller avviser et utfall, forsvinner ikke vurderingen i et referat. En port skriver den inn i kunnskapsbasen — og porten er lukket for alt annet: rå maskinoutput slipper aldri inn.
I eksempelkjøringen: første kjøring hentet 0 tidligere dommer for kandidaten. Etter én godkjenning og ett driftsnotat i innboksen hentet neste kjøring 3 — og begge de målte realiseringsgradene (0,79 og 0,66) var på plass i dens hypotesegrunnlag.
Dette er ett prosjekt og én kostlinje. Verdien av rammeverket er ikke ett enkelt tall, men tre egenskaper: letingen blir nesten gratis per prosjekt, bare etterprøvbare tall når fram til beslutning, og hver dom gjør neste leting bedre.
Størrelsesorden, ikke løfte: hva din portefølje rommer, vet ingen før letingen er gjort. Det nye er at selve letingen er blitt billig.
claimed saving 34500 exceeds P90 feasible 11488 — utfordreren godkjente resonnementet, regneporten avviste tallene.Det som mangler, er nøyaktig det en første pilot finnes for å måle. Grunnmuren er bygget for at den målingen skal kunne stoles på.
Demo-tallene ellers i presentasjonen er byte-låst fasit fra en skriptet kjøring (tests/golden/demo-transcript.stdout). Tallene fra den levende kjøringen hører bare til denne siden — målt 14. august 2026 mot gpt-4.1-mini, forbruk 15 306 tokens.