docs(rapport): chapters 7 and 9 and the summary, and chapters 3 to 5 corrected after independent readers

Chapter 7 holds what the sources of area 27 say against the frozen distributions, theme by theme.
Chapter 9 renders the two lists of what the model does not do, with the wording after the change of
the hypothesis. The summary gives only the main run's verdicts, the comparison M7 without a verdict
and the main known limitations, every measured number read from the result files.

Four independent readers read chapters 3, 4 and 5 against the pre-registration, the specification,
the parameter file, the code and the source bank: 3 stoppers, 30 "should be corrected" and 52 "can
wait", all entered. The 54 equations are unchanged. The four remaining placeholders in chapters 4
and 5 are gone.

Chapter 8 now lists four things the specification says shall be reported that are not computed, and
two observations from area 27 that lie outside the frozen ranges in favour of nuclear power. The
sentence about n_0 is corrected after (S2). The explanation of row 21 in chapter 6 is corrected from
the figures in the file.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 20:55:52 +01:00
commit 20d784942b
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
10 changed files with 829 additions and 210 deletions

View file

@ -6,7 +6,8 @@ Forhåndsregistreringen ble godkjent 11.~november 2026, før noe var regnet, og
uavhengige fagfellevurderinger og på nytt 12.~november 2026 etter tre til. Den sier hva modellen skal
teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder
ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes uten at endringen og grunnen føres under
«Endringer» i forhåndsregistreringen, med dato (\cref{app:endringer}). Bare prosjekteier endrer dem.
«Endringer» i forhåndsregistreringen, med dato (\cref{app:endringer}). Etter prosjektets egen arbeidsregel
endrer bare prosjekteier dem.
Dette kapitlet gjengir målene, sammenligningen av kraftløsningene, reglene for dommene og reglene for
ærlig regning. Der forhåndsregistreringen siteres, er det ordrett. Der ordlyden kan leses på flere måter,
@ -97,6 +98,7 @@ er «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind (presiseri
og (ii) per definisjon, og T-F likeså; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). M5 samlet «holder»
når (i) og (ii) holder, og «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å
være klart brutt, er M5 «holder under betingelser»; er begge det, er M5 «holder ikke» (presisering~9).
(iii) og (iv) er oppfylt ved at leddene står i nåverdien (S26) og i utslippene (S32) (\cref{sec:miljo}).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Sammenligningen av kraftløsningene (M7)}\label{sec:m7}
@ -157,7 +159,7 @@ resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
under betingelser». Når bare trinnet med ett anlegg når 25~\%, finnes ikke 25~\%-trinnet
(presisering~1 og~19).
\item Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med
stabil drift i minst 80~\% av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er hypotesen «holder ikke»
stabil drift i minst 80~\% av trekningene, og det står at skalaen ikke nås. Lar ingen trinn seg bygge slik, er hypotesen «holder ikke»
(presisering~11). Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke (presisering~1).
\end{enumerate}
«M6 under 5~\%» betyr at 5~\%-trinnet ikke finnes (presisering~12).
@ -274,7 +276,7 @@ Presiseringen gjør testen strengere.
\end{ordrett}
Et kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret
tilfører. Det er samme tanke som regel~4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel~4,
tilfører. Det er samme tanke som regel~4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og T (avklaring 76 i spesifikasjonen) og sammenligningen i regel~4,
og ikke M2; tallene uten regelen vises ved siden av (presisering~8).
\paragraph{Parameterfrysen}\label{sec:frys}

View file

@ -45,11 +45,16 @@ med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble la
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner i USA er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. IEA oppgir ikke
tallet for mindre turbiner og gassmotorer, og en bankanalyse for USA oppgir 12--36 måneder for gassmotorer
\kilde{K23-017, K12-048}. Stortinget forkastet
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering
fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
fra nettet \kilde{K23-K04}. Vedtakene gjaldt Melkøya og elektrifisering av petroleumsanlegg, ikke
datasentre. Regjeringen varslet 9.~november 2026 dialog med datasenternæringen om at den selv, på
kommersielt grunnlag, kan bidra til å bygge kraftproduksjon, blant annet gasskraft med fangst og lagring og
havvind \kilde{K06-017}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi)
\kilde{K23-020}.
@ -63,8 +68,10 @@ mangler, med et navngitt tiltak. Kostnaden står i netto nåverdi (presisering~4
dimensjoneres; brytes det, står det. Ligningene står i \cref{sec:modellen}.
\emph{Tidligste år.} Første kjernekraft kan tidligst være i drift etter det lengste av to løp
(\cref{eq:S33}). Det ene er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet fra beslutning til kjernekraft
i drift, 15--25 år, mest sannsynlig 20 \kilde{K05-031, K05-032, K05-030}. Det andre er minste tid til
(\cref{eq:S33}). Det ene er hele løpet til første kjernekraft i drift: konsulentene anslår 15--25 år fra
starten av fase~1, når en kjernekraftorganisasjon opprettes, IAEA minst 10--15 år fra starten av fase~1,
og utvalget minst 20 år fra forberedelsene starter \kilde{K05-032, K05-030, K05-031}. Modellen regner løpet fra beslutningen
og trekker det mellom 15 og 25 år, mest sannsynlig 20. Det andre er minste tid til
byggestart, 5 år \kilde{K05-032}, pluss byggetiden for en enhet, 6--17,1 år, mest sannsynlig 9,5
\kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Med beslutning i 2027 gir fordelingene første kjernekraft tidligst i
2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt 2045. C og R venter på ny
@ -76,10 +83,12 @@ kapasitet. Bare løsning T kan starte innenfor nettet som finnes, før nytt nett
\emph{Hvor fort det kan bygges.} Tre grenser setter farten (\cref{eq:S22}): hvor mye kjernekraft som kan
settes i drift per år, 500--2\,000~MW (åpen forutsetning); hvor mye ny fornybar kraft staten kan sette i
drift per år ut over nullalternativet, 0,2--0,6~TWh (åpen forutsetning); og hvor stor andel av verdens
produksjon av AI-servere ett program kan få, 1--5,6~\% (åpen forutsetning), av om lag 25~GW per år
\kilde{K01-015, K20-018}. Nye anlegg og utskifting av utstyr konkurrerer om de samme brikkene. Med en
sannsynlighet på 0--24~\% per år (åpen forutsetning) innføres en eksportregel som stanser leveransene av
brikker i 1--4 år (åpen forutsetning). Et anlegg settes i drift det første året grensene rommer det. Står
produksjon av AI-servere ett program kan få, 1--5,6~\% (åpen forutsetning), av om lag 25~GW per år. Det
er analytikeres anslag, gjengitt av IEA, for hvor mange AI-servere minneproduksjonen høyst kan dekke per år
fram til 2027 \kilde{K01-015}. Tallet holdes fast for alle år, fordi ingen kilde sier hvor mye
produksjonen vokser etter det. Nye anlegg og utskifting av utstyr konkurrerer om de samme brikkene. Med en
sannsynlighet på 0--24~\% per år (åpen forutsetning) innføres en eksportregel som stanser leveranser av
brikker til store klynger i 1--4 år (åpen forutsetning). Et anlegg settes i drift det første året grensene rommer det. Står
ikke alle anleggene i banen i drift innen 2100, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat
(presisering~1). Løsningene med kjernekraft (A, B, $B'$, og T-K når den bygger kjernekraft) bærer i
tillegg de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland (\cref{eq:S41}): myndighetenes andel, 20--25~\%
@ -88,19 +97,25 @@ til 1--2~mill.\ kr per årsverk (åpen forutsetning).
\begin{description}[style=unboxed,leftmargin=0pt,font=\normalfont\itshape]
\item[A, ett dedikert kjernekraftverk per datasenter.] Hvert anlegg på 1\,000~MW IT-last får sitt eget
kjernekraftverk uten forbindelse til nettet, både i drift og mens det bygges opp. Enhetene i ett verk
kjernekraftverk, uten forbindelse til nettet for krafta verket produserer og datasenteret bruker, både i
drift og mens det bygges opp. Enhetene i ett verk
bygges samtidig, og datasenteret starter når alle er i drift. Verket er et eget lite kraftsystem, og det
får fire følger (spesifikasjonen kapittel~1.3). (i) Enhetene må være små: IAEA oppgir om lag 10~\% av
minstelasten som praktisk grense for største enhet, og modellen velger den største enhetsstørrelsen som
ikke er større enn 5--10~\% av snittlasten \kilde{K04-022} (\cref{eq:S7}). (ii) Verket har
ikke er større enn 5--10~\% av snittlasten \kilde{K04-022} (\cref{eq:S7}). IAEA skriver om reaktorer
på et nett; at regelen gjelder et datasenter som eneste forbruker, er prosjektets tolkning. Nedre grense,
5~\%, er tapet IAEA sier tåles normalt. (ii) Verket har
reserveenheter for planlagt stans og for tvungne utfall (\cref{eq:S8}). De dimensjoneres for en
tilgjengelighet på 99, 99,5 eller 99,995~\%, med lik vekt (åpen forutsetning). Regnekraft som ikke kan
leveres fordi enheter er ute, gir ingen inntekt (\cref{eq:S44}). (iii) Et batteri tar lastsprangene fra
AI-trening, som kan være opptil 90~\% av lasten i løpet av sekunder \kilde{K15-014}. (iv) To uavhengige
leveres fordi enheter er ute, gir ingen inntekt (\cref{eq:S44}). (iii) Et batteri tar de største
lastsprangene. Ett målt datasenter falt fra om lag 450 til 40~MW på 36 sekunder, om lag 90~\% av lasten;
kilden sier ikke om det var AI-trening \kilde{K15-014}. Modellen trekker spranget mellom 10 og 91~\% av
lasten. (iv) To uavhengige
eksterne linjer og reserveaggregater forsyner sikkerhetssystemene \kilde{K05-029, K15-021, K15-022}
(\cref{eq:S36}). Kraft verket ikke bruker, kan ikke selges. A tar ingenting fra nettet og gir ingenting
til det, så prisen og balansen for resten av landet endres ikke, og A trenger ingen dimensjonering mot
nettet. Ingen kilde tallfester avkastningskravet for et kraftverk med én kunde \kilde{K14-K03}.
Kontrakten med datasenteret senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk, øker det.
Hovedkjøringen bruker kravet for regnekraft; kravet for kraft som selges i markedet, vises som
følsomhet (linje~3 i \cref{tab:folsomheter}). Kostnaden står i \cref{sec:kraftverket}.
\item[B, kjernekraft koblet til nettet.] Kjernekraftverket selger til markedet, og datasentrene kjøper fra
@ -113,16 +128,17 @@ til 1--2~mill.\ kr per årsverk (åpen forutsetning).
(\cref{eq:S45}; presisering~8). B regnes i
\cref{sec:kraftverket,sec:kraftsystemet}.
\item[$B'$, samme kraftverk som i A, på nettet.] Sammenligningen regel~4 krever. Verket har de samme
enhetene som A og selger alt det produserer. $B'$ får dom per mål, men er ikke med i stigen, i dommen
over hypotesen eller i sammenligningen av kraftløsningene (M7).
enhetene som A og selger alt det produserer. $B'$ regnes på alle trinnene og får dom per mål, men teller
ikke når trinnet dommene leses av på, bestemmes, og er ikke med i dommen over hypotesen eller i
sammenligningen av kraftløsningene (M7).
\item[C, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet.] For hvert anlegg bygges ny fornybar kraft som er i
drift fra anleggets første driftsår. C dimensjoneres på energi i et tørt år, slik at kraftbalansen ikke
svekkes heller da; overskuddet i normalår selges (\cref{eq:S39}). Porteføljen fylles i fast rekkefølge:
vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Potensialene er det
staten kan bygge ut over nullalternativet: 0--5~TWh vannkraft og 0--7~TWh vind på land, begge åpne
forutsetninger (\cref{eq:S12}). Ny vannkraft produserer 70--90~\% av normalåret i et tørt år (åpen
forutsetning). Kostnadene er NVEs tall for anlegg i drift, med nettkostnader
\kilde{K11-002, K11-003, K11-004, K11-007}. Effekt som mangler, dekkes som i B, og et kraftverk som ville
forutsetning). Kostnadene er NVEs tall, med nettkostnader: for vind på land og vannkraft bygd på anlegg i
drift, for bunnfast havvind et anslag med 10~\% uforutsett \kilde{K11-002, K11-003, K11-004, K11-007}. Effekt som mangler, dekkes som i B, og et kraftverk som ville
gitt overskudd alene, krediteres ikke for det. «Lagring og fleksibilitet» er i modellen den faste
effekten og utkoblingen i \cref{eq:S47} og magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg
(presisering~4). C regnes i \cref{sec:kraftverket,sec:kraftsystemet}.
@ -150,19 +166,23 @@ til 1--2~mill.\ kr per årsverk (åpen forutsetning).
enhet på 1\,000~MW (\cref{eq:S49}). Ellers er T-K lik T-F i den trekningen. Bygges det kjernekraft, bygges
ingen nye fornybare porteføljer fra det året, kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra det
året, og de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland belastes. Ingen modul bytter kraft. T-F oppfyller
M5 (i) og (ii) per definisjon, som C og R; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). T regnes i
M5 (i) og (ii) per definisjon, som C og R; T-K vurderes som kjernekraft, på alle trinn og også i trekninger der den ikke bygger
kjernekraft, fordi M5 avgjøres uten trekninger (presisering~13; spesifikasjonen kapittel~17.1). T regnes i
\cref{sec:tillegg-modell}.
\item[R, referansekjøringen.] Statlige datasentre kjøper kraft fra nettet uten at noe nytt bygges. R
dimensjoneres ikke, og nytt forbruk uten ny produksjon svekker kraftbalansen mot nullalternativet. R viser
om det er datasenteret eller kraftverket som bærer resultatet, og kan ikke gi «holder». Som $B'$ får R
dom per mål, men er ikke med i stigen, i dommen over hypotesen eller i M7.
\item[R, referansekjøringen.] Statlige datasentre kjøper kraft fra nettet uten at ny
kraftproduksjon bygges. R bygger ingen ny kraft, og nytt forbruk uten ny produksjon svekker kraftbalansen
mot nullalternativet. Effekt som mangler, dekkes og kostnadsføres som i C (\cref{eq:S47}). R viser om det
er datasenteret eller kraftverket som bærer resultatet, og kan ikke gi «holder». Som $B'$ regnes R på alle
trinnene og får dom per mål, men teller ikke når trinnet bestemmes, og er ikke med i dommen over
hypotesen eller i M7.
\item[0, nullalternativet.] Private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne
framskrivinger. Netto nåverdi er null per definisjon. Kraftbalansen i nullalternativet bygger på NVEs
scenarioer for 2035 \kilde{K21-086, K21-087} og er den samme alle år.
\end{description}
\paragraph{Valgene for løsning T}
For å kunne regne T måtte åtte valg tas. Prosjekteier godkjente dem 12.~november 2026, før noe var regnet
\paragraph{Valgene i tillegget til retningen}
For å kunne regne tillegget måtte åtte valg tas: fem om løsning T og tre om egne maskiner, fradraget og
kjølevann. Prosjekteier godkjente dem 12.~november 2026, før noe var regnet
(spesifikasjonen kapittel~17.7):
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Moduler på 100~MW}, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1\,000~MW. Ingen kilde viser hva
@ -236,6 +256,10 @@ seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avv
ett tall.
\end{ordrett}
Hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen, er ikke regnet som egne kjøringer i denne
versjonen. Avviket står i \cref{sec:begrensning-modell} og under «Endringer» i forhåndsregistreringen
(\cref{app:endringer}).
\paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire}
Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i
EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
@ -243,9 +267,11 @@ sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
ikke er gjort. Prøven gjelder vilkårene staten gir (kapital, lån, garantier, avkastningskrav, skatt), ikke
eierformen som sådan. Det som taler for usikkerhet i hver av dem: direkte eierskap har lån til statens
rente, ingen selskapsskatt og ubegrenset ansvar \kilde{K10-002, K10-007}; et heleid selskap består hvis
lånerente, avkastningskrav og kapitalinnskudd er markedsmessige \kilde{K14-032}; med private medeiere skal alt
eierformen som sådan. Det som taler for usikkerhet i hver av dem: direkte eierskap har i modellen lån
til statens rente og ingen selskapsskatt, og staten har ubegrenset ansvar, fordi ansvaret bare er begrenset
til innskutt kapital når virksomheten ligger i et selskap \kilde{K10-007}; et heleid selskap kan ikke få
midler fra staten uten krav om avkastning på linje med det en privat investor ville akseptere
\kilde{K14-032}; med private medeiere skal alt
mellom staten og dem skje på markedsvilkår \kilde{K10-048}; og for den fjerde formen er statens direkte
andeler og særskatten ikke vurdert mot EØS-retten i noen post. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen
eierform og ikke skiller mellom dem; rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for
@ -258,9 +284,9 @@ Hver eierform er gitt ved sju tall i parameterfila (\cref{tab:eierparametere}).
fra lånerenten ved direkte eierskap, som er den trukne statens lånerente, og som helhet er de en åpen
forutsetning \kilde{K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014,
K14-016}. Statens andel på 67~\% svarer til statens direkte andel i Equinor \kilde{K10-012}, og særskatten på 56~\%
er den effektive satsen for petroleum på overskudd før selskapsskatt \kilde{K09-036}. Gjeldsandelen, den
direkte andelen på 30~\% og egenkapitalkravene er forutsetninger innenfor spennet i kildene (9--13~\%
nominelt etter skatt). Den fjerde formen heter «petroleumsmodellen» i spesifikasjonen. Fondet for
er den effektive satsen for petroleum på overskudd før selskapsskatt \kilde{K09-036}. Egenkapitalkravene
ligger innenfor spennet i kildene, 9--13~\% nominelt etter skatt \kilde{K14-014, K14-016}; gjeldsandelen
på 0,5 og den direkte andelen på 30~\% er forutsetninger. Den fjerde formen heter «petroleumsmodellen» i spesifikasjonen. Fondet for
gevinsten har ingen egen parameter.
{\small
@ -290,7 +316,7 @@ Egenkapitalkrav, $r_{q,e}$, nominelt etter skatt & -- & 0,10 & 0,115 & 0,115 \\
Statens andel av overskridelser, $\zeta_e$ & 1 & 1 & 1 & 1 \\
\addlinespace
Kapitalkostnad $r_e$, reelt etter skatt & 0,0196--0,026 & 0,049 & 0,058 & 0,058 \\
Kapitalkostnad før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$ & 0,0196--0,026 & 0,063 & 0,074 & 0,074 \\
Kapitalkostnad før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$ & $r_{\text{stat}}$, 0,0196--0,026 & 0,063 & 0,074 & 0,074 \\
\end{xltabular}
}
@ -358,9 +384,11 @@ risikoen til skattebetalerne \kilde{K10-036, K10-037, K10-038}. Netto nåverdi f
alle eierformer.
\emph{Styring og effektivitet} er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier. Hovedkjøringen har ingen
forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges kostnadene for direkte eierskap og
heleid selskap med $1 + \epsilon_e$, der $\epsilon_e$ trekkes mellom $-5$ og $+10$~\% (åpen forutsetning;
kildene gir retning og null, ikke tall \kilde{K10-049, K10-050}). Den og de tre andre følsomhetene som
forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges investeringene og driften for
direkte eierskap og heleid selskap med $1 + \epsilon_e$, der $\epsilon_e$ trekkes mellom $-5$ og $+10$~\%
(åpen forutsetning; kildene gir retning og null, ikke tall \kilde{K10-049, K10-050}). Unntatt er
kraftkjøp, elavgift, nettariff, forventet ulykkeskostnad og effektkostnaden, som er priser og ikke
effektivitet (avklaring~52). Den og de tre andre følsomhetene som
gjelder eierformene, står i \cref{tab:folsomheter} (linje 24, 25, 28 og 29).
\emph{Dette står igjen} og påvirker sammenligningen (avklaring 67):

View file

@ -7,8 +7,10 @@ redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår
er $T_0 = 2027$, og analysen slutter i $T_s = 2100$. Alle beløp er reelle 2025-kroner. To regnemåter blandes
ikke: \emph{kontantstrøm}, der investeringer føres i året de betales og diskonteres, og som alle dommer som
bygger på netto nåverdi, bruker; og \emph{nivåisert kostnad}, der investeringen gjøres om til en årlig
kostnad, og som brukes til prisen på regnekraft, til M2 og til sammenligning med kildenes tall
(spesifikasjonen kapittel~0).
kostnad, og som brukes til prisen på regnekraft, til M2, til kapitalen i M6 ((S31), avklaring 53), til
kraftkostnaden i terskelflatene (avklaring 111) og til sammenligning med kildenes tall (spesifikasjonen
kapittel~0). M6 setter de to sammen: årlige inn- og utbetalinger fra kontantstrømmen minus kapitalen på
nivåisert form.
Kapitlet følger modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) kapittel for kapittel. Ligningene
har de samme numrene som der (S1--S54), og \cref{app:kart} viser hvilke funksjoner i koden som regner hver
@ -28,8 +30,9 @@ følsomheten for den vises (regel~7 i \cref{sec:regler}). Avklaringene i kapitte
vises til med nummer, for eksempel «avklaring 21».
\paragraph{Indekser og enheter}
Hvert symbol har én betydning. $a$ er kraftløsningen: A, B, C, T-F og T-K (\cref{sec:kraftlosningene}),
B$'$ (samme kraftverk som i A, koblet til nettet), R (referansekjøringen: kjøp fra nettet uten ny kraft)
Hvert indekssymbol har én betydning; der en bokstav også står med senket eller hevet tegn, er det en annen
størrelse. $a$ er kraftløsningen: A, B, C, T-F og T-K (\cref{sec:kraftlosningene}),
$B'$ (samme kraftverk som i A, koblet til nettet), R (referansekjøringen: kjøp fra nettet uten ny kraft)
og 0 (nullalternativet). $e$ er eierformen, $t$ kalenderåret, $k$ anlegget (i T modulen), $z$ prisområdet
(NO1--NO5), $g$ prisscenarioet for regnekraft, $v$ væråret (normalår eller tørt år), $\omega$ trekningen,
$i$ kraftteknologien (kjernekraft, vind på land, vannkraft, bunnfast havvind), $m$ antall enheter som må
@ -48,7 +51,8 @@ $D_X$), rundes i kontantstrømmen til nærmeste hele år (halve år opp, minst e
bruker levetiden slik den er trukket. Hvert anlegg drives i $L_N$ år fra oppstart, eller til sluttåret hvis
det kommer først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også dem uten kjernekraft, slik at
løsningene sammenlignes med samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. IT-utstyr, bygg, fornybare
kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives; en fornyelse
kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives (IT-utstyret
så sant det er brikker, \cref{sec:utbyggingen}); en fornyelse
føres som et nybygg (avklaring 34). Kjernekraftverk fornyes ikke.
\paragraph{Fra utfall per trekning til andeler}
@ -63,7 +67,8 @@ effektbalansen (M4) og skalaen (M6), for hver løsning, hvert trinn i stigen og
$N_\omega = 10\,000$ er antall trekninger, og $\mathbf{1}[\cdot]$ er 1 når vilkåret er oppfylt og 0 ellers.
Kategoriene er «holder» og «holder ikke», med vilkårene i \cref{tab:maal}; alt annet er «holder under
betingelser» (\cref{sec:dompermaal}). En trekning der banen ikke lar seg bygge, står i nevneren og
oppfyller aldri vilkåret for «holder» (avklaring 56). M5 avgjøres uten trekninger (\cref{sec:miljo}).
oppfyller aldri vilkåret for «holder» (avklaring 56). I M3 og M4 oppfyller den heller ikke vilkåret for
«holder ikke», fordi det er en skade som inntreffer. M5 avgjøres uten trekninger (\cref{sec:miljo}).
Sammenligningen av kraftløsningene (M7) teller på samme måte, men gir ingen dom (avklaring 135 og 137).
% -----------------------------------------------------------------
@ -81,18 +86,19 @@ En investering gjøres om til et likt årlig beløp med kapitalgjenvinningsfakto
\end{equation}
$\rho$ er avkastningskravet per år og $L$ levetiden i år; $\mathrm{CRF}$ er per år. En investering $I$
koster da $I\,\mathrm{CRF}(\rho, L)$ per år i $L$ år, og nåverdien av de årlige beløpene er $I$. Den
nivåiserte formen bruker (S1) overalt. Avkastningskravene er reelle og før skatt (unntatt for eierformene i
\cref{sec:eierskap}). Modellen har tre:
nivåiserte formen bruker (S1) overalt. Avkastningskravene er reelle og ment før skatt (for $\rho_D$ se
under; eierformene i \cref{sec:eierskap} har egne krav). Modellen har tre:
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $\rho_N$ for kraft som selges i markedet, likt for kjernekraft og fornybar kraft: PERT
0,04/0,065/0,09 \kilde{K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021}. Et påslag på 2
prosentpoeng for kjernekraft vises som følsomhet (avklaring 118~(a)).
prosentpoeng for kjernekraft på nettet (B, $B'$ og T-K) vises som følsomhet (avklaring 118~(a)).
\item $\rho_D$ for regnekraft: PERT 0,057/0,075/0,11. Den er en åpen forutsetning; kildene er få og
nominelle, og hvordan skatt er behandlet, er for det meste ikke oppgitt \kilde{K14-019, K14-020,
K14-022, K14-K01}. Rangkorrelasjonen mellom $\rho_N$ og $\rho_D$ er 0,5, også det en åpen
nominelle, og hvordan skatt er behandlet, er for det meste ikke oppgitt; den lave verdien er etter skatt
i kilden. Alle tre er regnet om fra nominelle tall med 2~\% prisvekst, uten omregning for skatt
\kilde{K14-019, K14-020, K14-022, K14-K01}. Rangkorrelasjonen mellom $\rho_N$ og $\rho_D$ er 0,5, også det en åpen
forutsetning.
\item $\rho_A$ for kraftverket i A, som har én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det:
kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker
kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det \kilde{K14-K03}. Hovedkjøringen bruker
$\rho_A = \rho_D$, og $\rho_A = \rho_N$ vises som følsomhet. Der spesifikasjonen sier $\rho_D$ om
kraftverket i A, menes $\rho_A$ (avklaring 8).
\end{itemize}
@ -118,7 +124,7 @@ i kr/MW.
\item $n_0$ er antall enheter av designet som er bygd i verden før Norges første. Den er en åpen
forutsetning, trukket som et helt tall fra 1 til 20 med lik sannsynlighet (avklaring 18).
\item $n$ teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den rekkefølgen
anleggene settes i drift. Anlegg $k$ i A og B$'$ har enhetene $(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$; i B
anleggene settes i drift. Anlegg $k$ i A og $B'$ har enhetene $(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$; i B
nummereres enhetene på $P_{\text{ref}}$ i den rekkefølgen de bygges. $n_0$ gjelder samme
enhetsstørrelse (avklaring 1).
\end{itemize}
@ -132,7 +138,8 @@ i kroner. Brøken er rentene i byggetiden som faktor på investeringen; ved $\rh
6/9,5/17,1~år \kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Den er et utfallstall (observerte byggetider), så det
legges ingen forsinkelsesfaktor oppå. $\xi_N$ er faktoren for overskridelser i (S46). I kontantstrømmen
fordeles $\xi_N c_N P_u$ på byggeårene som beskrevet over, uten renter. Kapitalkostnaden i den nivåiserte
formen ligger derfor om lag $\rho/2$ over det kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke; dommene som
formen ligger derfor om lag $\rho/2$ høyere enn det kontantstrømmen gir, regnet som andel av
kapitalkostnaden (med $\rho = 0{,}065$ om lag 3~\%). Det er kjent og endres ikke; dommene som
bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen (avklaring 7).
\paragraph{Overskridelser, telt én gang}
@ -150,11 +157,11 @@ lesningen:
$w_\xi$ er vekten på budsjettlesningen: jevn 0--1, en åpen forutsetning \kilde{K16-004, K16-010,
K16-014}. $u_\xi$ er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1 som avgjør lesningen i trekningen
(modellvalg). $o_\xi$ er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft, som andel over budsjett:
lognormal med median 0,648 og $\sigma = 1{,}09$, avkortet ved 12,8, den største observerte overskridelsen
lognormal med median 0,648 og spredningen 1,09 i logaritmen, avkortet ved 12,8, den største observerte overskridelsen
blant 180 reaktorer fra 1969 til 2005; med avkortingen er snittet 1,12 mot 1,17 i dataene \kilde{K03-044,
K03-045, K16-017}. $\xi_N$ trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Begge rene lesninger
($w_\xi = 0$ og $w_\xi = 1$) vises som likestilte følsomheter for A, B, B$'$ og T-K (avklaring 88).
Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter, og $o_\xi$ har rangkorrelasjon 0,5 med $\tau_N$
($w_\xi = 0$ og $w_\xi = 1$) vises som likestilte følsomheter for A, B, $B'$ og T-K (avklaring 88).
Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter \kilde{K16-015}, og $o_\xi$ har rangkorrelasjon 0,5 med $\tau_N$
(en åpen forutsetning \kilde{K03-006}); noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i
budsjettlesningen. Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs tall for havvind
har 10~\% reserve; de får ingen overskridelsesfaktor. Halen i fordelingen for $o_\xi$ er omtalt i
@ -172,9 +179,10 @@ K04-016}. Er den trukne verdien høyere enn $(1 - o_p)(1 - o_f)$, settes den lik
Planlagt stans $o_p$ er PERT 0,044/0,05/0,08 av tiden \kilde{K04-019}, og den tvungne utfallsraten er
PERT 0,02/0,025/0,027 for enheter på 300~MW og mer ($o_f$) \kilde{K15-001, K15-002, K15-004} og PERT
0,0244/0,0465/0,0622 for mindre enheter ($o_f^{A}$) \kilde{K15-001}. Rangkorrelasjonen mellom
$\mathit{KF}$ og $o_f$ er $-0{,}5$ (en åpen forutsetning). Ellers brukes $o_p$ og $o_f$ bare til å
dimensjonere reserve (S8) og effekt (S24). Enheter under 300~MW bruker $o_f^{A}$ og brensel $u_N^{A}$, og
større enheter $o_f$ og $u_N$, overalt i modellen (avklaring 3). I B$'$, som har små enheter på nettet, er
$\mathit{KF}$ og $o_f$ er $-0{,}5$ (en åpen forutsetning). Ellers brukes $o_p$ bare i (S8), med
modusverdien, og utfallsratene i (S8) (med modusverdiene), i (S24), i (S44) og i kapasitetsfaktoren for
$B'$ under. Enheter under 300~MW bruker $o_f^{A}$ og brensel $u_N^{A}$, og
større enheter $o_f$ og $u_N$, overalt i modellen (avklaring 3). I $B'$, som har små enheter på nettet, er
kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f)$.
Kostnaden per MWh for et verk med $N_u$ like enheter er
@ -243,10 +251,10 @@ ingen størrelse liten nok, brukes den minste. $\chi$ er største enhet som ande
0,05--0,1 \kilde{K04-022}. $\lambda$ er snittlasten som andel av IT-kapasiteten: PERT 0,5/0,7/0,9
\kilde{K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03}. $\mathit{PUE}$ er forholdet mellom kraft inn til anlegget og
kraft til IT-utstyret, i Norge: PERT 1,05/1,14/1,21 \kilde{K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03}.
$P_{IT} = 1\,000$~MW IT er IT-lasten per anlegg (modellvalg, samme størrelse som referanseanlegget i
$P_{IT} = 1\,000$~MW IT er IT-kapasiteten per anlegg, det IT-utstyret trekker ved full last (modellvalg, samme størrelse som referanseanlegget i
kostnadskildene \kilde{K08-K03, K12-001}). Sammenligninger mot hele tall gjøres med relativ toleranse
$10^{-12}$ (avklaring 6). Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik
20~\% av merkeeffekten, der 0,20 står på plassen til $\lambda$ i (S7) (avklaring 119~(a)); og fritt valg av
20~\% av merkeeffekten \kilde{K07-018}, der 0,20 står på plassen til $\lambda$ i (S7) (avklaring 119~(a)); og fritt valg av
den enhetsstørrelsen i $\mathcal{P}$ som gir lavest $c_A$ i (S9), med en buffer som også dekker tapet av
største enhet (avklaring 119~(b)).
@ -281,16 +289,19 @@ at $n_p$ enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i treknin
modusverdien (avklaring 5). Konkurrenten og løsningene på nettet har $\Gamma = 1$. Reserveaggregatene
datasentre har, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn; modellen regner ikke med
dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen, fordi ingen kilde viser vilkårene
for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til én skyleverandør
for slik kapasitet. En følsomhet erstatter (S44) med trinnene i standardvilkårene til én skyleverandør
\kilde{K15-023}: med tilgjengeligheten $\mathcal{A} = (1 - \beta_F o_f^{A}) \Pr[X \ge m]$ er $\Gamma$ lik
1,0 når $\mathcal{A} \ge \mathcal{A}^{*}$, 0,9 når $0{,}99 \le \mathcal{A} < \mathcal{A}^{*}$, 0,7 når
$0{,}95 \le \mathcal{A} < 0{,}99$, og 0 ellers (avklaring 119~(c)). Den raden kan trekke i favør av A
$0{,}95 \le \mathcal{A} < 0{,}99$, og 0 ellers (avklaring 119~(c) og 124~(b)). Vilkårene gjelder per
måned; modellen bruker tilgjengeligheten for året i hver måned. Fordi anlegget da får full inntekt når
tilgjengeligheten når kravet, mens (S44) alltid er under 1, kan raden trekke i favør av A
(\cref{sec:folsomhetslista}). $\beta_F$, $\mathcal{A}^{*}$ og $\Gamma$ er åpne forutsetninger: ingen kilde
regner tilgjengeligheten for et kraftverk uten nett.
\emph{(iii) Buffer og (iv) ekstern strøm til kraftverket selv.} AI-trening gir lastsprang på opptil 90~\%
av lasten i løpet av sekunder \kilde{K15-014}, mens en reaktor endrer effekten med 2--5~\% per minutt
\kilde{K15-013}. Et batteri dekker det største lastspranget. Også et anlegg uten nett trenger uavhengig
\emph{(iii) Buffer og (iv) ekstern strøm til kraftverket selv.} Et datasenter i Nord-Amerika falt fra om
lag 450 til 40~MW, 91~\% av lasten, på 36 sekunder \kilde{K15-014}, og synkron AI-trening gir i ytterste
fall svingninger på titalls MW i ett datasenter \kilde{K15-016}, mens en reaktor endrer effekten med
2--5~\% per minutt \kilde{K15-013}. Et batteri dekker det største lastspranget. Også et anlegg uten nett trenger uavhengig
ekstern forsyning til sikkerhetssystemene; modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater
\kilde{K05-029, K15-021, K15-022}:
\begin{equation}
@ -324,16 +335,20 @@ Kostnaden per MWh levert til datasenteret i A er
\end{equation}
$c_A$ er i kr/MWh, og $E_D$ er datasenterets energibruk i MWh per år. I spesifikasjonen står (S9) som én
brøk over $E_D$; her er $1/E_D$ satt utenfor av plasshensyn. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges, så
hele verkets kostnad bæres av energien datasenteret bruker. Summen går over verkets egne nummer i serien
(avklaring 1). $c_{\text{buf}}$ er investeringen i bufferen: jevn 5\,611--17\,644~kr/kW \kilde{K15-018,
hele verkets kostnad bæres av energien datasenteret bruker. Grensene i summen gjelder første anlegg. For
anlegg $k$ går summen over enhetene $n = (k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$, ikke fra 1 for hvert anlegg, så $c_A$
faller fra anlegg til anlegg når læringsraten er positiv (avklaring 1). $c_{\text{buf}}$ er investeringen i bufferen: jevn 5\,611--17\,644~kr/kW \kilde{K15-018,
K15-019}, og $f_{\text{buf}}$ fast drift, 435~kr/kW per år \kilde{K15-018}. Med enheter på 300~MW eller
mer i en følsomhet brukes $u_N$ i stedet for $u_N^{A}$ (avklaring 3). Hvor mye av forskjellen mellom A og
B$'$ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges: \kommer{forskjellen mellom A og
B$'$ delt i rente og usolgt kraft}.
mer i en følsomhet brukes $u_N$ i stedet for $u_N^{A}$ (avklaring 3). Spesifikasjonen ber om at
forskjellen mellom A og $B'$ deles i renten og det at krafta ikke kan selges. Den er ikke regnet som egen
oppdeling (\cref{sec:begrensning-modell}). Det nærmeste er rad~3 i følsomhetslista, der kraftverket i A
regnes med $\rho_N$ som $B'$ (\cref{sec:res-folsomheter}), og netto nåverdi for A og $B'$ i
hovedkjøringen (\cref{sec:res-dommer}); forskjellen mellom de to medianene er ikke en oppdeling, fordi
medianer ikke kan legges sammen.
\paragraph{Løsningene på nettet: B, B$'$, C og R}
\paragraph{Løsningene på nettet: B, $B'$, C og R}
Her selger kraftverket til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnaden per MWh til datasenteret
er, for kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B$'$, teknologiene $i$ med energiandeler $x_i$ i C,
er, for kraftporteføljen (kjernekraft som én teknologi i B og $B'$, teknologiene $i$ med energiandeler $x_i$ i C,
ingen i R),
\begin{equation}
c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)
@ -358,11 +373,11 @@ i kr/MWh.
null for fornybar kraft og lik $q_N$ fra (S6) for kjernekraft (avklaring 11 og 41).
\item $H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\,
\mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}})$ er årskostnaden for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B
og B$'$, til kjernekraftverket. $I_{\text{nett}}$ er nettinvesteringen per MW: jevn
og $B'$, til kjernekraftverket. $I_{\text{nett}}$ er nettinvesteringen per MW: jevn
1,1--10,8~mill.~kr/MW, en åpen forutsetning \kilde{K17-010}. $\delta_V$ er andelen av datasenterets
uttak som tar plass fra private datasentre i nettkøen i stedet for å kreve nytt nett: jevn 0,1--1, en
åpen forutsetning \kilde{K06-016, K17-001}. $P_G^{N}$ er reaktoreffekten ett anlegg trenger:
$\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$ i B og $N_u P_u$ i B$'$ (avklaring 14). NVEs tall for
$\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$ i B og $N_u P_u$ i $B'$ (avklaring 14). NVEs tall for
fornybar kraft har nettkostnadene med.
\item $F_a$ er årskostnaden for effekten som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47). Anlegg $k$
bærer andelen $E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}$ (avklaring 13).
@ -402,8 +417,9 @@ $\varsigma_i < 1$ hvert år, slik at nåverdien blir null:
Fordi restverdien også har salgsinntekt, finnes $\varsigma_i$ ved halvering: er $\mathit{NV}_i \le 0$ med
$\varsigma_i = 1$, er $\varsigma_i = 1$; ellers er $\varsigma_i$ tallet som gir $\mathit{NV}_i = 0$, funnet
til $10^{-12}$. Kraftverkets del av restverdien er verdien det ville hatt alene, regnet som (S40) på
kraftverkets egne ledd (avklaring 12 og 22). Faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30)
og (S31). Regelen gjelder B, B$'$, C, T-F og T-K, og ikke M2. Den er samme tanke som regel~4 i
kraftverkets egne ledd (avklaring 12 og 22). Faktoren brukes med sin verdi i kontantstrømmen (S35) og i
(S30), og i (S11) og (S31) gjennom nettoleddet (avklaring 11 og 41). Regelen gjelder B, $B'$, C, T-F og
T-K, og ikke M2. Den er samme tanke som regel~4 i
forhåndsregistreringen: satsingen måles på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg:
kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring
staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er tilleggspotensialet null, og det er nedre
@ -418,7 +434,8 @@ Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet
\tag{S39}\label{eq:S39}
\end{equation}
B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren, og (S39)
gjelder hvert år (avklaring 29). Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye i drift det året,
gjelder hvert år (avklaring 29). (S39) teller alle anlegg som drives, også dem som står uten brikker, mens
nevneren i (S11) er det anleggene faktisk bruker (avklaring 29 og 42). Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye i drift det året,
med de neste numrene i serien. En enhet drives i $L_N$ år fra sitt første driftsår og avvikles da. En enhet
som ikke lenger kreves fordi anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute; går en enhet ut mens
(S39) fortsatt krever den, settes en ny i drift året etter. Enheter som ville fått første driftsår etter
@ -429,7 +446,7 @@ produksjonen i tørt år mot normalår: 1 for vind på land og havvind, og jevn
åpen forutsetning uten post (avklaring 24). Porteføljen fylles i fast rekkefølge: vannkraft til det som er
igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Porteføljen til anlegg $k$ er det (S39) legger
til når antall anlegg går fra $k - 1$ til $k$; kraftverkene settes i drift samme år som anlegget og går ut
med det (avklaring 24). B$'$ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. R bygger ingen ny
med det (avklaring 24). $B'$ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. R bygger ingen ny
kraft. Skrankene for utbyggingen av fornybar kraft er
\begin{equation}
E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad
@ -442,8 +459,9 @@ nullalternativets utbygging, som produksjon i normalår: jevn 0--5~TWh \kilde{K1
kan sette i drift per år ut over nullalternativet: jevn 0,2--0,6~TWh per år, en åpen forutsetning
\kilde{K11-020, K11-016}. (S12) har ingen egen grense for havvind; den er bare bundet av takten. $t_1$ er året løsningens første anlegg
settes i drift, og $\tau_{\text{nett}}$ er ledetiden for ny nettkapasitet: PERT 5/10/14~år \kilde{K17-012,
K17-027, K06-039}. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027
\kilde{K06-016, K17-001}, så tilgangen på nett er modellert som en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
K17-027, K06-039}. Statnett har stanset nye reservasjoner for datasentre til funksjonskrav er på plass,
senest til 1.~august 2027 \kilde{K06-016}, og foran står en lang kø, så tilgangen på nett er modellert som
en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
Takten leses som en grense for hva som kan være bygd til et år: i år $t$ kan $\bar g\,(t - T_0)$ være bygd
(avklaring 24). Den andre lesningen, en grense for hvert enkelt år, ville satt krafta til ett anlegg i
drift over mange år før anlegget starter; valget er i favør av C. Forhåndsregistreringen beskriver C som
@ -458,7 +476,8 @@ Investeringen per MW IT er delt etter levetid. $c_{\text{bygg}}$ er bygg, krafta
uten nettilknytning: PERT 117/121/183~mill.~kr/MW IT \kilde{K08-K03, K07-001, K07-K02}, med levetid
$L_B$: PERT 7/14/40~år \kilde{K07-003, K07-006, K07-010}. $c_H(t_v)$ er servere og nettverk for årgang
$t_v$, med levetid $L_H$: 3, 4, 5, 6 eller 7~år med vekter 1, 2, 3, 2 og 1 niendedeler \kilde{K07-003,
K07-006, K07-015, K08-042}. IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Bygg og første årgang betales jevnt over
K07-006, K07-015, K08-042}. IT-utstyret byttes når levetiden er ute, så sant det er brikker
(\cref{sec:utbyggingen}). Bygg og første årgang betales jevnt over
byggetiden $\tau_D$ før oppstart: PERT 1/2,5/3,6~år \kilde{K07-037}. Senere årganger betales ved slutten av
året før de settes i drift (avklaring 33). Prisen på IT-utstyr per MW IT er
\begin{equation}
@ -551,7 +570,9 @@ Ligningen viser hva en margin for Norge hviler på. Brikkene koster det samme i
Kraft er om lag 7~\% av årskostnaden for et slikt anlegg \kilde{K08-K03}, og det er taket for
kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale
kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer. Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et
globalt knapphetspåslag som enhver investor får; (S19) viser de to leddene hver for seg. Med bortfall av
globalt knapphetspåslag som enhver investor får; (S19) skiller de to leddene i regnestykket, men de er
ikke rapportert hver for seg (\cref{sec:begrensning-modell}). Dommen som teller, leses av i
«normalisering», der påslaget er null. Med bortfall av
etterspørsel står $\mu\,\mu_d$ i leddet for usolgt kapasitet og ikke i de tre andre (avklaring 83).
\paragraph{Prisscenarioene}
@ -578,8 +599,8 @@ og leses av i «knapphet varer» (avklaring 120): $\pi_g(t_v) = \pi_0$ for alle
knapphet», $\pi_g(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}$ for alle årganger, der $\tau_\pi$ er tiden til
påslaget er redusert til $1/e$: jevn 2--2,8~år \kilde{K13-016}.
En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om
til samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:
En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Koden har en funksjon som regner en
spotbane om til samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:
\begin{equation}
\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 +
\rho_D)^{x + 1}}
@ -620,7 +641,8 @@ brukes aldri som tokenfabrikkens pris.
\subsection{Utbyggingen}\label{sec:utbyggingen}
\paragraph{Tidligste år}
Første kjernekraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid
Første kjernekraft kommer tidligst $\tau_F$ år etter beslutningen, eller senere når fem år fram til
byggestart pluss byggetiden er lengre. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid
forsinker første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er
\begin{equation}
t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B,
@ -646,10 +668,11 @@ Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra $T_0$, er
Første ledd er reaktorene: $\bar n_{\text{reaktor}}$ er kjernekraften som kan settes i drift per år, jevn
500--2\,000~MW per år, en åpen forutsetning \kilde{K16-002, K03-047, K21-077}, og $P_G^{N}$ reaktoreffekten
ett anlegg trenger ($\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$ i B, $N_u P_u$ med reserveenhetene i A og
B$'$). Andre ledd er ny fornybar kraft, med $\bar g$ i TWh per år og $\bar w_{\text{tørt}}$ som porteføljens
produksjon i tørt år mot normalår. Tredje ledd er brikkene: $s_{\text{brikker}}$ er største andel av
$B'$). Andre ledd er ny fornybar kraft, med $\bar g$ i TWh per år og $\bar w_{\text{tørt}}$ som porteføljens
produksjon i tørt år mot normalår; leddet regnes i energi, så $\bar w_{\text{tørt}}$ trengs ikke som eget
tall (se under). Tredje ledd er brikkene: $s_{\text{brikker}}$ er største andel av
verdens produksjon av AI-servere ett program kan få, jevn 0,01--0,056, en åpen forutsetning
\kilde{K20-021}, og $G_{\text{server}}$ verdens produksjon, 25~GW servereffekt per år \kilde{K01-015,
\kilde{K20-021}, og $G_{\text{server}}$ verdens produksjon, 25~GW per år, regnet som IT-effekt \kilde{K01-015,
K20-018}. Utskifting($t$) er MW IT i årganger som byttes i år $t$.
Avklaringene leser (S22) slik:
@ -695,11 +718,12 @@ Hvert anlegg er $P_{IT} = 1\,000$~MW IT. En bane er et antall anlegg $N^{*}$, by
tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg (modellvalg). Hvilke trinn som
gir dommen, står i \cref{sec:scenarioer}. Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen $T_s$, lar
banen seg ikke bygge. Da regnes ingen netto nåverdi for den (avklaring 30), og det er et resultat
(presisering~1). Trinnvis utbygging med stopp, der anlegg $k + 1$ bare bygges hvis marginen (S19) for siste
årgang i drift er positiv, regnes for seg og inngår aldri i dommen.
(presisering~1). Utbygging med stopp, der anlegg $k + 1$ bare bygges hvis marginen (S19) for siste
årgang i drift er positiv, skulle etter spesifikasjonen regnes for seg, utenfor dommen. Den er ikke
kodet og ikke regnet i denne versjonen (\cref{sec:begrensning-modell}).
\paragraph{Faste kostnader for et nytt kjernekraftland}
A, B og B$'$ belastes én gang per program
A, B og $B'$ belastes én gang per program
\begin{equation}
K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0},
\qquad T_0 < t \le t_1
@ -711,7 +735,7 @@ med i eierkostnadene i $c_{N,\text{ref}}$. Modellen regner myndighetenes andel $
0,2--0,25 \kilde{K05-023, K16-003}. $c_{\text{årsverk}}$ er kostnaden per årsverk i myndighetsapparatet,
med sosiale kostnader: jevn 1--2~mill.~kr, en åpen forutsetning \kilde{K09-015}. Kostnaden fordeles likt på
årene fram til første anlegg. Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: kildebanken har bemanning for
tilsyn i andre land, men ingen kostnad for Norge. T-K belastes (S41) når det bygges kjernekraft
tilsyn i andre land \kilde{K05-024}, men ingen kostnad for Norge. T-K belastes (S41) når det bygges kjernekraft
(\cref{sec:tillegg-modell}).
% -----------------------------------------------------------------
@ -724,8 +748,9 @@ kraftprisen i kontantstrømmen bygger på (spesifikasjonen kapittel~5).
NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde \kilde{K21-086,
K21-087, K06-021, K06-005}. For hvert område og for Norge samlet tilpasses en rett linje
$P_z(S) = \alpha_z + b_z S$ med minste kvadraters metode til de tolv punktene, der $S$ er Norges
kraftbalanse i et normalår (produksjon minus forbruk, i TWh). Prisene er regnet om fra 2023- til
2025-kroner. Utenfor området NVE har regnet på, brukes
kraftbalanse i et normalår (produksjon minus forbruk, i TWh). Rapporten oppgir ikke prisnivået. Prisene
er tatt som 2023-kroner, fordi Basis er lik NVEs langsiktige analyse i 2023-kroner, og regnet om til
2025-kroner \kilde{K21-086}. Utenfor området NVE har regnet på, brukes
\begin{equation}
P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\
\alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh}
@ -745,7 +770,8 @@ K21-087, K06-006}. $\Delta Q$ er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til
til TWh i (S38)). $\delta_V$ er andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som
ellers ville brukt samme nettkapasitet (\cref{sec:kraftverket}). $m_v$ er prisnivået i væråret mot
normalåret, og $s_v$ en faktor på virkningen i tørt år; i normalår er $m_v = s_v = 1$. Tørt år er det
tørreste av NVEs 30 værår, med $m_{\text{tørt}} = 1{,}49$ \kilde{K06-010} og $s_{\text{tørt}}$ jevn
tørreste av NVEs værår, med $m_{\text{tørt}} = 1{,}49$, forholdet mellom prisen i tørreste år og i
normalår i NVEs tall for 2030 \kilde{K06-010}, og $s_{\text{tørt}}$ jevn
1--1,5, en åpen forutsetning \kilde{K06-021}. \Cref{tab:nettuttak} viser hva som står i $\Delta Q$.
\begin{table}[htbp]
@ -758,7 +784,7 @@ tørreste av NVEs 30 værår, med $m_{\text{tørt}} = 1{,}49$ \kilde{K06-010} og
\midrule
A & 0 & 0 & -- \\
B & $E_D$ & $E_N$ & som normalår \\
B$'$ & $E_D$ & $E_N$ for A-verket & som normalår \\
$B'$ & $E_D$ & $E_N$ for A-verket & som normalår \\
C & $E_D$ & $E_G$ (større enn $E_D$) & $\sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D$ \\
R & $E_D$ & 0 & som normalår \\
\bottomrule
@ -766,9 +792,9 @@ tørreste av NVEs 30 værår, med $m_{\text{tørt}} = 1{,}49$ \kilde{K06-010} og
\end{table}
T-F regnes som C, og kjernekraftmodulene i T-K som B (\cref{sec:tillegg-modell}). Et anlegg som står uten
brikker, bruker ikke kraft og teller ikke i $Q_D^{\text{nett}}$ (avklaring 26). M3 er
$\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$ med $p_z^{0} = m_v P_z(S^{0})$, for normalår og tørt år, og det dårligste av
de to avgjør. $m_{\text{tørt}}$ står da i teller og nevner og påvirker ingen dom; er prisen uten satsingen
brikker, bruker ikke kraft og teller ikke i $Q_D^{\text{nett}}$ (avklaring 26). M3 er i hver trekning den
største av $\Delta p_z / p_z^{0}$, med $p_z^{0} = m_v P_z(S^{0})$, over prisområdene, de to værårene og alle
driftsår, det vil si år der minst ett anlegg drives (avklaring 58 og 95). $m_{\text{tørt}}$ står da i teller og nevner og påvirker ingen dom; er prisen uten satsingen
null eller negativ i et område, er det en feil og ikke et tall (avklaring 58). Linjene for NO1--NO5 brukes
bare i M3. Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet i normalår,
$p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big)$, fordi modellen ikke plasserer anleggene i et
@ -786,9 +812,9 @@ er
\tag{S24}\label{eq:S24}
\end{equation}
i MW. $\kappa_i$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen: for kjernekraft
$1 - o_f$ for alle enhetene ($1 - o_f^{A}$ for små enheter i B$'$, avklaring 3); for vind på land jevn
$1 - o_f$ for alle enhetene ($1 - o_f^{A}$ for små enheter i $B'$, avklaring 3); for vind på land jevn
0,03--0,09 \kilde{K11-024}; 0,88 for vannkraft og 0 for havvind \kilde{K11-024}. $P_{G,i}$ er installert
effekt i drift i år $t$: hele enheter på $P_{\text{ref}}$ i B, $N_u P_u$ per anlegg i B$'$, og
effekt i drift i år $t$: hele enheter på $P_{\text{ref}}$ i B, $N_u P_u$ per anlegg i $B'$, og
$E_{G,i}/h_i$ i C. Summen over $P_{IT,k}$ gjelder anleggene som har en årgang i drift (avklaring 32).
$\Delta R^{-1}$ er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut, trekker datasenteret
fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet: $\Delta R = \Delta R^{-1} = 0$ og $F_A = 0$.
@ -815,9 +841,10 @@ hvert år ut fra $\Delta R(t)$ og $\Delta R^{-1}(t)$, og $\bar y$ er snittet av
drift det året, i samme prisscenario; med bortfall er det snittet av $\mu_d\, \bar y$ (avklaring 13 og 77).
Er ingen årgang i drift, er $F_a = 0$ (avklaring 32). $F_a$ fordeles på anleggene etter energibruk, og et
anlegg uten brikker bærer ingenting. Største nye enhet gjelder kjernekraft; i C og R er leddet
$\max_i \kappa_i P_{u,i}$ null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er større enn dagens
dimensjonerende feil i Norden, $P_{\text{dim},0} = 1\,450$~MW \kilde{K17-016, K17-015}; med enheter på høyst
1\,000~MW er fradraget da null (avklaring 121).
$\max_i \kappa_i P_{u,i}$ null. En følsomhet regner bare med den delen av største nye enhet som er større
enn dagens dimensjonerende feil i Norden, $P_{\text{dim},0} = 1\,450$~MW \kilde{K17-016, K17-015}. Med
enheter på høyst 1\,000~MW faller leddet for største enhet da helt bort, så $R^{-1,-} = R^{-}$, og
effektkostnaden blir lavere eller lik (avklaring 121).
M4 vurderes uten tiltak: «holder» krever $\Delta Q \le 0$ og $\Delta R^{-1} \ge 0$ i alle driftsår, der
største nye enhet regnes som hele enheten (presisering~4). Tiltakene i (S47) er kostnadsført i M1 og har
@ -836,8 +863,9 @@ førsteordens virkninger), er $Q^{S} - D = S^{0}$ før og etter, og
\end{equation}
i kroner per år, med $\Delta \bar p$ som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og $S^{0}$ i MWh. Sammen
med kontantstrømmen gir det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer,
er en gevinst for landet samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva
husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre per år. $\Delta W$ regnes for normalår.
er en gevinst for landet samlet og et tap for forbrukerne. Hvor mye husholdninger og næringsliv betaler mer
eller mindre, er ikke regnet; M3 viser prisendringen per prisområde (\cref{sec:begrensning-modell}).
$\Delta W$ regnes for normalår.
Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er
ikke med.
@ -853,7 +881,8 @@ Netto nåverdi for Norge av løsning $a$, mot nullalternativet, på kontantstrø
\end{aligned}
\tag{S26}\label{eq:S26}
\end{equation}
i kroner, med $D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)}$ og $D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}$. $\mathit{KS}_D$
i kroner, med $t$ fra $T_0$ til $T_s$, $D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)}$ og
$D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}$. $\mathit{KS}_D$
er datasenterets kontantstrøm, diskontert med $\rho_D$, og $\mathit{KS}_N$ kontantstrømmen for kraftverk,
nett og effekt, diskontert med $\rho_N$ og i A med $\rho_A$. Virkningene for resten av Norge ($\Delta W$,
utslipp, $K_{\text{prog}}$ og $V$) diskonteres med $\rho_N$ i alle løsningene, også i A (avklaring 36).
@ -873,7 +902,8 @@ Kontantstrømmen for datasentrene i programmet er
\end{aligned}
\tag{S34}\label{eq:S34}
\end{equation}
i kroner per år. Første ledd er inntekten (S16). $I_{\text{bygg}}$ og $I_H$ er investeringene i bygg og
i kroner per år. Første ledd er inntekten (S16). $p_z(t)$ er prisen for Norge samlet i normalår etter
prisvirkningen (avklaring 31), her og i (S35). $I_{\text{bygg}}$ og $I_H$ er investeringene i bygg og
IT-utstyr i året de betales, med tillegget $\delta_{\text{bygg}}$ i $I_{\text{bygg}}$. Kraftkjøpet gjelder
løsningene på nettet, til prisen etter prisvirkningen og med marginale nettap. Et anlegg uten brikker har
ikke kraftkjøp (avklaring 26). Bygg og første årgang betales over $\tau_D$ før anleggets første driftsår;
@ -923,7 +953,7 @@ nett og effekt bare løsningene på nettet. I R er $\mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\
\mathit{RV}]\big)$. Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ kroner per krone belastes det \kilde{K09-009,
K09-010}. At salget regnes med $\varsigma_i$ også her, gir et høyere subsidieelement når
tilleggsregelen binder. Ingen kilde avgjør om skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som
egenkapital eller lån. Tre andre lesninger vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens
egenkapital eller lån \kilde{K14-013}. Tre andre lesninger vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens
lånerente, $\varphi$ på all innskutt kapital, og $\varphi = 0$ (avklaring 118~(c) og~(d)).
\item $\mathit{RV}$ er restverdien etter (S40).
\end{itemize}
@ -952,8 +982,8 @@ et anlegg som starter mindre enn $L_H$ år før sluttåret, sjelden får restver
om en utskifting faller i vinduet. I B hører enhetene til programmet: kjernekraftens kontantstrøm for året
deles likt på anleggene som drives det året, og avviklingsleddet regnes for hver gruppe enheter som går
ut etter $T_s$, med enhetenes egne gjenværende driftsår (avklaring 29). Kraftverkets del av restverdien,
som tilleggsregelen bruker, er (S40) regnet på kraftverkets egne ledd; datasenterets del er resten
(avklaring 22).
som tilleggsregelen bruker, er (S40) regnet på kraftverkets salg, investering og drift, uten
ulykkeskostnad og nettilknytning; datasenterets del er resten (avklaring 22).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Bedriftsøkonomi (M2)}\label{sec:bedriftsokonomi}
@ -963,19 +993,22 @@ markedets avkastningskrav, som er $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$ uendret, fordi
(avklaring 43), og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff $t_{\text{nett}}$ og elavgift
$t_{\text{el}}$ i stedet for marginale nettap. Nettariffen for stort forbruk er PERT 204/342/407~kr/kW
per år \kilde{K17-008, K17-009}, regnet per kW av anleggets største uttak, $\mathit{PUE}\, P_{IT}$.
Elavgiften gjelder også kraft bak måleren, så A betaler den på $E_D$, men ikke nettariff. Tariffen betales
hvert år anlegget drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes.
Elavgiften gjelder også kraft bak måleren, så A betaler den på $E_D$, men ikke nettariff. Bedriften
betaler tariffen hvert år anlegget drives, også år det står uten brikker, og elavgiften bare på kraft som
brukes. I $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ er tariffen bare med i årene en årgang er i drift; år uten brikker
hører ikke til noen årgang. Det er lite og i favør av løsningene på nettet i M2 (avklaring 67). I (S28) og
(S30) er tariffen med hvert år.
$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}$ er (S15) med disse byttene, uten (S45), uten nettinvesteringen $H_a$, som
tariffen dekker, og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke
for ny fast effekt. $q_N$ står i $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, fordi eieren er staten, som bærer det
forsikringen ikke dekker; det er i disfavør av A, B og B$'$ i M2. Norske skatter utover elavgift og
forsikringen ikke dekker; det er i disfavør av A, B, $B'$ og T-K i M2. Norske skatter utover elavgift og
nettariff (for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen.
Prisen i (S18) bygger på konkurrentens kraftpris og skatter slik de betales.
\begin{equation}
\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)
\tag{S27}\label{eq:S27}
\end{equation}
Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik at M2 er oppfylt i en
Begge sider er i kroner per MW IT og år. Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik at M2 er oppfylt i en
trekning når ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering~2):
\begin{equation}
\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0
@ -987,7 +1020,7 @@ mange år den går: $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}(t_v)$ er en nivåisert kostnad o
$\mu\,\mu_d(t_v)$ i stedet for $\mu$ (avklaring 83). Kjent egenskap: kjernekraftverkets nettilknytning
$I_{\text{nett}}\, P_G^{N}$ står i $H_a$ og ikke i tariffen, så den er ikke med i M2, i (S28) eller i
(S30). For fornybar kraft ligger nettkostnaden i investeringstallet og er med. Regelen er i favør av B,
B$'$ og T-K mot C, T-F og A i M2 og i sammenligningen av eierformer; netto nåverdi berøres ikke
$B'$ og T-K mot C, T-F og A i M2 og i sammenligningen av eierformer; netto nåverdi berøres ikke
(avklaring 87 og 94~(e)).
\paragraph{Nåverdi etter skatt}
@ -996,7 +1029,7 @@ Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad $r_e$ (S29) regn
\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}}
\tag{S28}\label{eq:S28}
\end{equation}
i kroner. $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for programmet, med byttene
i kroner, med $t$ fra $T_0$ til $T_s$. $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for programmet, med byttene
over (avklaring 45). $Y$ er inntekten fra regnekraft. $K^{\text{drift}}$ er drift utenom kraft, kraftkjøp til
$p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den betales, $q_N
E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg; i (S28) regnes salget
@ -1024,17 +1057,20 @@ overskudd betaler da 78~\% i skatt. Ved direkte eierskap betales ikke inntektssk
Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med
børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og
fond (her kalt petroleumsmodellen). \Cref{tab:eierform-parametere} viser parameterne. De er en åpen
fond (her kalt petroleumsmodellen; fondet har ingen størrelse i modellen). \Cref{tab:eierform-parametere}
viser parameterne. De er en åpen
forutsetning som helhet: statens andel og særskatten har kilde, mens gjeldsandelen, den direkte andelen og
egenkapitalkravene er forutsetninger innenfor spennet i kildene \kilde{K10-012, K10-019, K10-026, K10-028,
K10-030, K09-036, K14-014, K14-016}. Rentene er nominelle, og egenkapitalkravet er etter skatt.
K10-030, K09-036, K14-014, K14-016}. Lånerentene i fila og egenkapitalkravene er nominelle,
egenkapitalkravet etter skatt; $r_{\text{stat}}$ er reell.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption{Parameterne per eierform, fra parameterfila. $s_e$: statens andel i selskapet. $\vartheta_e$:
statens direkte andel i anleggene utenom selskapet. $\tau_{g,e}$: særskatt. $h_e$: gjeldsandel.
$r_{d,e}$: lånerente. $r_{q,e}$: egenkapitalkrav. $\zeta_e$: statens andel av overskridelser. Ved
direkte eierskap brukes den trukne lånerenten $r_{\text{stat}}$, ikke lånerenten i fila (avklaring 49).}
direkte eierskap brukes den trukne lånerenten $r_{\text{stat}}$, ikke lånerenten i fila (avklaring 49).
Tallene er de samme som i \cref{tab:eierparametere}.}
\label{tab:eierform-parametere}
\begin{tabular}{@{}lrrrrrrr@{}}
\toprule
@ -1096,7 +1132,7 @@ i kroner per år.
staten dekker utover sin eierandel.
\end{itemize}
Rettelsene i avklaring 62 til 66 gjør sammenligningen ærlig. Restverdien ved $T_s$ står i
Rettelsene i avklaring 62 til 66 retter svakhetene uavhengige lesere fant i sammenligningen. Restverdien ved $T_s$ står i
$\mathit{NK}(T_s)$, slik den står i (S26) (avklaring 62). De private eierne betaler det andelen er verdt
(avklaring 64): deres kontantstrøm er
\[
@ -1116,32 +1152,39 @@ er like usikker som prosjektet (avklaring 65):
\mathit{NV}^{\text{stat}}_e = \sum_t \frac{\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) - V(t) - s_e (1 - \vartheta_e)
\big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{t - T_0}} .
\]
$V$ fra (S26) trekkes fra, fordi elavgiften fra private datasentre som fortrenges, er en inntekt staten
Summen går over $t$ fra $T_0$ til $T_s$. $V$ fra (S26) trekkes fra, fordi elavgiften fra private datasentre som fortrenges, er en inntekt staten
går glipp av (avklaring 63). Statens lånerente $r_{\text{stat}}$ vises som følsomhet, og oppgjøret priset
med egenkapitalkravet $r_{q,e}$ likeså (avklaring 64 og 65).
med egenkapitalkravet $r_{q,e}$ likeså (avklaring 64 og 65). I den første kommer formene med private eiere
dårligere ut av seg selv, og i den andre leses rangeringen etter verdi ikke (\cref{sec:eierformene}).
\paragraph{Kriteriene og regelen}
Kriteriene gjelder trekningene der banen lar seg bygge, og antallet oppgis (avklaring 50). Verdi for
fellesskapet er snittet av $\mathit{NV}^{\text{stat}}_e$, og fellesskapets andel er summen av nåverdiene
av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V$, når den er positiv.
fellesskapet er snittet av $\mathit{NV}^{\text{stat}}_e$, og fellesskapets andel er summen av
$\mathit{NV}^{\text{stat}}_e$ delt på summen av nåverdiene, med $\rho_D$, av
$\mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V$, når den er positiv.
Kapitalkostnad er $r_e$ og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet med kravet før skatt. Risiko for staten er
andelen trekninger med negativ $\mathit{NV}^{\text{stat}}_e$, snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$
dårligste, og snittet av største innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t}
\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$. Regelen står i \cref{sec:eierformene}: en form går ut når den er strengt
dårligere enn en annen på hvert mål (avklaring 51 og 67), og resten rangeres etter verdi blant formene med
tapssannsynlighet strengt under 25~\%. Styring og effektivitet er en følsomhet: kostnadene ganges med
$1 + \epsilon_e$ for direkte eierskap og heleid selskap, med $\epsilon_e$ jevn $-0{,}05$ til $0{,}1$, en
åpen forutsetning \kilde{K10-049, K10-050} (avklaring 52 og 122).
\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$. Regelen står ordrett i \cref{sec:eierformene}: en form går ut når den
ikke består EØS-vurderingen, eller når den er strengt dårligere enn en annen på hvert mål (avklaring 51 og
67); den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker». Resten rangeres etter verdi blant
formene med tapssannsynlighet strengt under 25~\%, og formene over grensen vises for seg. Alle fire har
«usikker» i EØS-vurderingen (avklaring 136). Hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og grensen, er
ikke regnet (\cref{sec:begrensning-modell}). Styring og effektivitet er en følsomhet: for direkte eierskap
og heleid selskap ganges investeringene og driften utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, $q_N E$ og
effektkostnaden med $1 + \epsilon_e$, med $\epsilon_e$ jevn $-0{,}05$ til $0{,}1$, en åpen forutsetning
\kilde{K10-049, K10-050}; netto nåverdi og dommene berøres ikke (avklaring 52 og 122).
Med oppgjøret i avklaring 64 får alle eierformene samme forventede verdi for fellesskapet i
hovedkjøringen, og fellesskapets andel er 1 når overskuddet er positivt: de private betaler for det de får,
og formene er like effektive. Lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn. Formene skiller seg
i risiko, i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad, og de forskjellene følger direkte av
$s_e$, $\vartheta_e$ og $\zeta_e$ sammen med prisen $O_e$; de er ikke et funn om hvilken eierform som er
best (avklaring 67). Det som står igjen etter rettelsene, er listet i avklaring 67: avgiftene staten ville
fått etter $T_s$, er ikke med; et negativt skattegrunnlag i $T_s$ faller bort; $O_e$ er lagt til $T_0$, før
kapitalen faktisk skytes inn; långiverne bærer ingen risiko; og prisscenarioene følger hver løsnings første
anlegg. EØS-vurderingen står i \cref{sec:eierformene}.
best (avklaring 67). Det som står igjen etter rettelsene (avklaring 67), står i \cref{sec:eierformene}:
blant annet at avgiftene etter $T_s$ ikke er med, at et negativt skattegrunnlag i $T_s$ faller bort, at
$O_e$ er lagt til $T_0$ og priset som om de private visste at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario
som gjelder, at långiverne ikke bærer risiko, at skatten regnes uten rentefradrag, og at prisscenarioene
følger hver løsnings første anlegg. EØS-vurderingen står i \cref{sec:eierformene}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Skala (M6)}\label{sec:skala}
@ -1216,11 +1259,12 @@ fordelingene i parameterfila brukes bare til tonn per år.
\item \emph{Samlet}: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt;
«holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten å være
klart brutt, setter modellen «holder ikke», som er det strengeste (avklaring 55). C, R og T-F oppfyller
(i) og (ii) per definisjon; A, B og T-K vurderes som kjernekraft (avklaring 88).
(i) og (ii) per definisjon; A, B, $B'$ og T-K vurderes som kjernekraft, T-K på alle trinn, også der
(S49) sjelden er oppfylt (avklaring 88).
\end{itemize}
Brukt brensel $\eta_N E_N$ rapporteres ved siden av: PERT 2,7/3/3,1~tonn uran per TWh \kilde{K04-029,
K04-030}, regnet på energien kraftverkene produserer, i A $E_D$ (avklaring 54). Kjølevann står i (S54).
Dommen i M5: \kommer{dommen i M5 per løsning}.
Dommen i M5 per løsning står i \cref{sec:res-dommer}.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
@ -1279,7 +1323,7 @@ settes i drift det første året $t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ de
$N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big)$, der
brukt$(t-1)$ er det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker
$\mathit{PUE}\, P_m$ av saldoen. Det som er til overs, tas med videre, men aldri mer enn det én modul
trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift. $\bar n_1$ er uttaket staten kan få tilknyttet per
trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift \kilde{K24-013}. $\bar n_1$ er uttaket staten kan få tilknyttet per
år innenfor nettet som finnes: jevn 18--268~MW per år, en åpen forutsetning; rammen er det som er
tilknyttet av alle datasentre per år \kilde{K22-005, K22-006}. Fra og med
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ er det ikke noe tak, slik som i C og R (avklaring 71).
@ -1294,7 +1338,7 @@ Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. Modulene i først
andre: andelen $\delta_V$ av uttaket tar plass fra private, og nettinvesteringen
$I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m$ betales for hver modul. Hvilken vei det trekker,
avhenger av hvor dyrt nettet er mot avgiften de fortrengte ville betalt. Følsomheten «full fortrengning i
første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene (avklaring 89). Taket er nasjonalt, fordi modellen
første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene i hele driftstiden (avklaring 89). Taket er nasjonalt, fordi modellen
ikke plasserer anleggene i et prisområde.
\paragraph{Kjernekraften i T-K}
@ -1330,7 +1374,7 @@ programmet samlet, per teknologi, og $F_a$ deles likt på modulene med en årgan
driftsår år der minst én modul drives. Første år med stabil drift i M6 er første år der alle modulene i
banen er startet og ingen er gått ut; på høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet,
og banen har da ikke noe slikt år (avklaring 53 og 85). M5 avgjøres som beskrevet i \cref{sec:miljo}.
Stigen, hypotesen og sammenligningen i M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (avklaring 88), og eierformene
Stigen, hypotesen og sammenligningen i M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (avklaring 88 og 135), og eierformene
sammenlignes for T som for de andre. I (S42) har hver årgang i hver modul ett ledd, så et trinn i T har om
lag ti ganger så mange ledd som samme trinn i de andre løsningene; fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke
(avklaring 84).
@ -1344,7 +1388,7 @@ hvilken kraft den går på:
\tag{S50}\label{eq:S50}
\end{equation}
i MW IT. $P_k$ er $P_m$ for en modul og $P_{IT}$ for et anlegg. Type $x$ er eget kjernekraftverk uten nett
(A), kjernekraft på nettet (B, B$'$ og kjernekraftmodulene i T-K), ny fornybar kraft (C, T-F og
(A), kjernekraft på nettet (B, $B'$ og kjernekraftmodulene i T-K), ny fornybar kraft (C, T-F og
fornybarmodulene i T-K) eller kjøp fra nettet uten ny kraft (R). En modul eller et anlegg som venter på
brikker, teller ikke (avklaring 75). Tidslinjen rapporteres som median og 10- og 90-persentil over
trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100~MW og minst 1\,000~MW i drift, for hvert
@ -1352,7 +1396,8 @@ trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100~MW og minst 1\,
ble bygd (avklaring 99). Tidslinjen inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.
\paragraph{AI-bruk på brukernes egne maskiner}
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner.
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner
\kilde{K25-001, K25-002}.
Modellen har ingen etterspørselskurve, så lavere etterspørsel etter regnekraft i datasentre virker bare
gjennom inntekten per MW. $d(t_v) \in [0, 1]$ er andelen av etterspørselen som faller bort for årgang $t_v$,
mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet $\mu$ ganges med
@ -1375,14 +1420,14 @@ nåverdi lik null i «normalisering»:
d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right)
\tag{S52}\label{eq:S52}
\end{equation}
$k_a$ er pristerskelen for løsning $a$ i «normalisering» (\cref{sec:inntekten}), på trinnet dommene leses
$k_a$ er pristerskelen $k_g$ fra \cref{sec:inntekten} for løsning $a$ i «normalisering», på trinnet dommene leses
av på og med heleid selskap. Fordi $\mu_d$ står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ for alle
årganger det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$, så terskelen er pristerskelen uttrykt
som bortfall. Er $k_a \ge 1$, er $d^{*}_a = 0$: satsingen tåler ikke noe bortfall. Har $k_a$ ingen verdi,
har $d^{*}_a$ det heller ikke (avklaring 107). Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller
aldri som betingelse (presisering~5).
To merkede scenarioer regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
To merkede scenarioer, det ene i to utgaver, regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
prisscenarioene uten å endre dommen som teller (\cref{tab:bortfall}). Bortfallet er lineært mellom
$d(2025) = 0$, $d(2030) = d_{30}$ og $d(2035) = d_{35}$, og fast etterpå. Scenarioet «80~\% på egne
maskiner» er prosjekteiers og har ingen kilde: andelen av AI-bruken utenom trening som er flyttet, er 0,4 i
@ -1423,8 +1468,9 @@ i tonn per år. Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, $P_k$
årgangen i drift, $\Gamma$ fra (S44) og konkurrentens $\mathit{PUE}^{v}$: bare regnekraft som er solgt og
levert, erstatter regnekraft et annet sted (avklaring 78). $u^{\text{alt}}(t)$ er i tonn per MWh i
ligningen; parameterfila oppgir g CO\textsubscript{2} per kWh, og 1~g per kWh er 0,001~tonn per MWh.
Hovedanslaget er krafta verdens datasentre bruker: 430~g per kWh i 2024, 340 i 2030 og 270 i 2035, og
deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, 201,2 i 2040 og 131,2 i 2050 \kilde{K26-001,
Hovedanslaget er krafta verdens datasentre bruker: 430~g per kWh i 2024, 340 i 2030 og 270 i 2035 (midten
av kildenes 250--290), og deretter i takt med verdens kraftmiks i IEAs forløp Stated Policies (i
forhåndsregistreringen «vedtatt politikk»), 201,2 i 2040 og 131,2 i 2050 \kilde{K26-001,
K26-K01, K26-006}. Det lave anslaget er EUs kraftmiks, 170 i 2025 og 90 i 2030 \kilde{K26-005}; det høye er
USA på marginen, 410 og 626, faste over tid og vist som spenn \kilde{K26-011, K26-007}; og fradraget kan
være null \kilde{K26-013}. Banene er lineære mellom årene og faste før første og etter siste år

View file

@ -14,15 +14,17 @@ kapittel~11).
Hver størrelse som trekkes, har én fordeling, valgt etter en fast regel. Gir kildene en lav, en sentral og
en høy verdi, brukes en beta-PERT-fordeling: en fordeling mellom lav og høy verdi med toppen i den
sentrale, her med formparameter~4. Gir kildene bare et spenn, er fordelingen jevn, og jevn i logaritmen
når spennet går over flere tierpotenser. Overskridelser er lognormalfordelte. Av de 91 størrelsene er 39
når spennet går over flere tierpotenser. Jevn er den også for 27 av de 30 åpne forutsetningene. Overskridelser er lognormalfordelte. Av de 91 størrelsene er 39
PERT-fordelte og 48 jevnt fordelte. Én er jevn i logaritmen: hvor ofte en ulykke med stort utslipp
inntreffer, $5{,}6\cdot10^{-8}$ til $10^{-4}$ per reaktorår \kilde{K04-038, K04-039, K21-034}. Én er
lognormal: overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft, med median 0,648 og avkortet ved den største
observerte overskridelsen, 12,8 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}. To har noen få faste verdier med vekter:
observerte overskridelsen, 12,8 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}. To følger ikke regelen og har noen få
faste verdier med vekter:
levetiden for IT-utstyr, 3 til 7 år med vektene 1, 2, 3, 2 og 1 \kilde{K07-003, K07-006, K07-015,
K08-042}, og tilgjengeligheten reserveenhetene i A dimensjoneres for, 99, 99,5 eller 99,995~\%
med lik vekt (åpen forutsetning). Antallet enheter av designet som er bygd i verden før Norges første,
trekkes som et helt tall fra 1 til 20 med lik sannsynlighet (åpen forutsetning; avklaring 18). Faste
med lik vekt (åpen forutsetning). Én av de jevne, antallet enheter av designet som er bygd i verden før
Norges første, trekkes som et helt tall fra 1 til 20 med lik sannsynlighet (åpen forutsetning; avklaring 18
i spesifikasjonen). Faste
verdier bruker ingen tilfeldige tall. Av de 91 har 60 kilde, 30 er åpne forutsetninger, og én er et valg av
oppsett: tallet som avgjør om overskridelsen inntreffer i en trekning (\cref{eq:S46}). Tallene er telt i
parameterfila.
@ -35,14 +37,14 @@ konkurrenten (0,5). Alle fire koeffisientene er åpne forutsetninger. Rangkorrel
rekkefølgen av verdiene, ikke verdiene selv, som henger sammen. Den lages med en gaussisk kopula: hver
størrelse får et standardnormalt tall, tallene i et par gjøres korrelerte, gjøres om til jevnt fordelte tall
mellom 0 og 1 og settes inn i den inverse fordelingsfunksjonen for hver størrelse. Korrelasjonen mellom de
normalfordelte tallene settes til $2\sin(\pi r/6)$, som gir rangkorrelasjonen $r$ (avklaring 17). Av de
normalfordelte tallene settes til $2\sin(\pi r/6)$, som gir rangkorrelasjonen $r$ (avklaring 17 i spesifikasjonen). Av de
fire parene er det bare avkastningskravene der den ene siden, kravet for regnekraft, mangler kilde; det har
betydning for tersklene (\cref{sec:tersklene}).
\paragraph{Avkortingen}
En avkortet fordeling trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen til den avkortede fordelingen, ikke ved
å trekke på nytt. Slik trekkes overskridelsen for kjernekraft. Kapasitetsfaktoren for kjernekraft settes
lik $(1-o_p)(1-o_f)$, der $o_p$ er planlagt stans og $o_f$ tvungen utetid, når den trukne verdien er høyere
lik $(1-o_p)(1-o_f)$, der $o_p$ er planlagt stans og $o_f$ tvungen utfallsrate for enheter på 300~MW og mer, når den trukne verdien er høyere
(\cref{eq:S4}); det gjøres i trekningene.
\paragraph{Eksportregelen}
@ -56,8 +58,8 @@ Frøet er 20261111 og generatoren PCG64 i numpy; strømmen for eksportregelen ha
(parameterfila). Størrelsene trekkes i den rekkefølgen de står i parameterfila, og en sammensatt størrelse
felt for felt. Tabellen har én rad per trekning og én kolonne per størrelse, i parameterfilas enheter. Ved
siden av ligger en beskrivelse (\fil{data/trekninger.json} og \fil{data/aarshendelser.json}) med navn og
enhet for hver kolonne, oppsettet, versjonene av numpy og scipy og sjekksummene for tabellen og
parameterfila. Kommandoen
enhet for hver kolonne (for strømmen: årene), oppsettet, versjonen av numpy (og av scipy for trekningene) og
sjekksummene for tabellen og parameterfila. Kommandoen
\begin{center}\small\texttt{PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.trekninger kontroll}\end{center}
lager trekningene på nytt fra parameterfila og sammenligner dem med de lagrede. Den skal skrive
«identisk», eller «innenfor toleranse» (relativt $10^{-12}$) på en annen maskin; samme kommando med
@ -103,7 +105,7 @@ Scenario & Knapphetspåslag & Bortfall & Grunnlag og status \\
«Overkapasitet» & prisen 25--45~\% under kostnaden i ti år fra løsningens første anlegg & ingen &
Konstruert; vises ved siden av \\
«Kildenes lave forløp» & ingen & 11,9 og 21,0~\% & IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk
\kilde{K25-033, K25-034}; merket \\
\kilde{K25-033}; LBNLs laveste for USA ligger 19,6~\% under i 2030 \kilde{K25-034}; merket \\
«80~\% på egne maskiner», lav & ingen & 18,8 og 37,6~\% & Prosjekteiers scenario uten kilde; trening 53~\%
av AI-lasten \kilde{K25-K01}; merket \\
«80~\% på egne maskiner», høy & ingen & 32,0 og 64,0~\% & Som over, med trening 20~\% av AI-lasten
@ -124,8 +126,8 @@ anlegg; deretter er det null. I «overkapasitet» ligger prisen 25--45~\% under
Påslaget avtar altså ikke gradvis i scenarioene. Det står i ti år og faller så bort. Varigheten på ti år
er et valg (presisering~8), og den er den samme i de to konstruerte scenarioene. Et varig påslag har ingen
kilde. Den eneste tallfestede analogien kildebanken har, er fra tørrlastfrakt, der et etterspørselssjokk
halveres på under to år \kilde{K13-016}. Et varig påslag og et påslag som avtar gradvis, regnes som
kilde. Den eneste tallfestede analogien kildebanken har, er fra tørrlastfrakt, der etterspørselen etter et sjokk
er halvert etter om lag to år ifølge kilden (1,4 år regnet fra persistensen den anslår) \kilde{K13-016}. Et varig påslag og et påslag som avtar gradvis, regnes som
følsomheter (linje 12 og 13 i \cref{tab:folsomheter}). De ti årene regnes fra hver løsnings første anlegg,
så løsningene møter ulike markeder i «knapphet varer» og «overkapasitet». I T er det første modul, så de ti
årene kommer tidlig og gjelder få MW. Dommen som teller, berøres ikke.
@ -159,7 +161,8 @@ standardvilkår følger lista, så anlegget får full inntekt når tilgjengeligh
\paragraph{Slik regnes en rad}
En rad er hovedkjøringen med én endring, over de samme trekningene. Linje 11, 17, 19, 31 og 32 har to verdier
hver og gir to rader. En verdi som byttes, settes inn etter trekningen: de andre størrelsene beholder sine
trukne verdier, også de den er korrelert med. Åtte av de 37 linjene sa for lite til å regnes uten valg; der
trukne verdier, også de den er korrelert med. Åtte av de 37 linjene sa for lite til å regnes uten valg (forhåndsregistreringen,
«Endringer», 13.~november 2026); der
er lesningen valgt som endrer minst ut over det linja nevner, slik at raden viser virkningen av den ene
tingen. Raden leses av på trinnet hovedkjøringens dommer leses av på, med samme grunnlag for trinnet, i
«normalisering» på hovedforløpet. Trinnet velges ikke på nytt, fordi et eget trinn per rad ville
@ -185,7 +188,9 @@ merkede scenarioene og «eierformer» for tabellene for eierformene.
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{6mm}>{\hsize=1.3\hsize\raggedright\arraybackslash}XP{17mm}P{15mm}%
>{\hsize=0.7\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
\caption{Følsomhetslista, rad for rad. Nummeret er linjas plass i lista i parameterfila; a og b er to verdier
på samme linje. Endringen er lesningen i avklaring 117 til 122 i spesifikasjonen.}\label{tab:folsomheter}\\
på samme linje. Endringen er lesningen i avklaring 117 til 122 i spesifikasjonen. Merknaden ved rad 10 er
den koden skriver (avklaring 125); de andre bygger på avklaringen som gjelder raden, og ved rad 1 og 2 på
parameterfila.}\label{tab:folsomheter}\\
\toprule
Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\midrule
@ -197,9 +202,10 @@ Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\bottomrule
\endfoot
1 & Kostnadsspennet for kjernekraft er sluttkostnader: ingen overskridelse i noen trekning ($w_\xi = 0$, S46)
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Likestilt med rad 2 \\
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Kildene er uenige om hvilken lesning som gjelder; hovedkjøringen trekker
$w_\xi$ jevnt mellom 0 og 1 (åpen forutsetning) \\
2 & Kostnadsspennet er et budsjett: overskridelsen inntreffer i alle trekninger ($w_\xi = 1$)
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Likestilt med rad 1 \\
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Som rad 1 \\
3 & Avkastningskravet for kraftverket i A lik trekningens krav for kraft som selges i markedet, alle steder
kravet for A står & A & norm. & \\
4 & Kravet for kjernekraftverk på nettet 2 prosentpoeng høyere enn for annen kraft, der renten gjelder
@ -244,15 +250,17 @@ Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
23 & Ingen eksportregel & alle & norm. & Samme tall som vises ved siden av dommene \\
24 & Statens kontantstrøm og samlet overskudd verdsettes med statens lånerente; oppgjøret med de private
fortsatt med kravet for regnekraft & de fem & eierformer & Former med private eiere kommer dårligere ut av
seg selv \\
seg selv: staten antas da å verdsette en usikker kontantstrøm høyere enn markedet \\
25 & Oppgjøret med de private eierne priset med deres egenkapitalkrav på kontantstrømmen med gjeld & de fem &
eierformer & Forskjellen i verdi er en overføring til de private; rangeringen etter verdi leses ikke her \\
26 & Beslutningsår 2030; eksportregelen følger kalenderåret & alle & norm. & Nåverdiene er regnet til 2030
og kan ikke sammenlignes i størrelse med hovedkjøringens \\
27 & Anlegg på 300~MW IT, i alle sju løsningene (i T tre moduler per anlegg) & alle & norm. & Programmet er
30~\% av hovedkjøringens på hvert trinn, og M6 faller tilsvarende \\
28 & Kostnadene for direkte eierskap og heleid selskap ganges med $1+\epsilon_e$, $\epsilon_e$ trukket fra
$-0{,}05$ til $0{,}10$ \kilde{K10-049, K10-050} & de fem & eierformer & Dommene og netto nåverdi for Norge
28 & For direkte eierskap og heleid selskap ganges investeringene, også $I^{\text{bud}}$ og fornyelser, og
driften utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, $q_N E$ og effektkostnaden med $1+\epsilon_e$ (avklaring 52),
$\epsilon_e$ trukket fra $-0{,}05$ til $0{,}10$ (åpen forutsetning; kildene gir retning og at null er mulig,
ikke tall \kilde{K10-049, K10-050}) & de fem & eierformer & Dommene og netto nåverdi for Norge
har ikke faktoren \\
29 & Statens andel av overskridelsene lik statens eierandel & de fem & eierformer & \\
30 & M6 mot medianen av de ti årene, 330,1~mrd.\ kr i 2025-kroner (272,2~mrd.\ i løpende kroner), i stedet
@ -273,14 +281,16 @@ Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\end{xltabular}
}
\paragraph{Hva tabellen i resultatkapitlet viser}
For hver rad og løsning: andelen trekninger som oppfyller vilkåret for «holder» i M1, M2, M3, M4 og M6, og
dommen i hvert; medianen av netto nåverdi; andelen trekninger der banen ikke lar seg bygge; M6 mot medianen
av de ti årene ved siden av; sammenligningen av de fem løsningene (andelen der hver er best alene, andelen
der plassen deles, og andelen der ingen lar seg bygge); og dommen over hypotesen slik den ville blitt lest
av på trinnet, uten terskler. Hovedkjøringens tall står ved siden av, fra samme scenario som raden. En
løsning raden ikke gjelder, har hovedkjøringens tall, og det står slik. Tabellen
står i \cref{sec:res-folsomheter}. \kommer{følsomhetstabellen}
\paragraph{Hva datafila og resultatkapitlet viser}
Fila \fil{data/resultater/folsomheter.json} har for hver rad og løsning andelen trekninger som oppfyller vilkåret for
«holder» i M1, M2, M3, M4 og M6, og dommen i hvert; medianen av netto nåverdi; andelen trekninger der banen
ikke lar seg bygge; tallene ved siden av M6 (også M6 mot medianen av de ti årene); sammenligningen av de fem
løsningene (andelen der hver er best alene, andelen der plassen deles, og andelen der ingen lar seg bygge);
og ordet for hypotesen på trinnet, uten terskler. Resultatkapitlet viser andelene og medianen rad for rad
med hovedkjøringens tall fra samme scenario, dommeordene som endres, sammenligningen for hver rad og ordet
for hypotesen der det endres. En løsning raden ikke gjelder, har hovedkjøringens tall. Tabellene står i
\cref{sec:res-folsomheter}: \cref{tab:res-fols-rader} rad for rad, \cref{tab:res-fols-m7} for
sammenligningen av kraftløsningene og \cref{tab:res-fols-del1} for ordet for hypotesen.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Tersklene, betingelsene og den globale følsomheten}\label{sec:tersklene}
@ -305,7 +315,8 @@ Terskelen holdes mot kontraktsprisene i kildene, slik spesifikasjonen kapittel~3
spennet i kontraktsprisene» når $k$ ganger medianen over trekningene av konkurrentens årskostnad for årgang
2025 ikke er høyere enn den høyeste kontraktsprisen, 229~mill.\ kr per MW IT og år
\kilde{K08-033, K13-005, K13-006}. Ved siden av står andelen trekninger der det holder i trekningen.
Kontrollen endrer ingen dom (avklaring 106). Den er en øvre grense og gjelder prisen uten påslag: i
Kontrollen endrer ingen dom (avklaring 106). Den er en øvre grense, fordi den bruker den høyeste
kontraktsprisen, og gjelder prisen uten påslag: i
«knapphet varer» er prisen ved terskelen høyere for årgangene med påslag.
\paragraph{Terskelen for bortfall av etterspørsel}
@ -369,9 +380,10 @@ over årgangene, for de sju løsningene, over trekningene der banen lar seg bygg
\emph{Avkastningskrav mot reaktorkostnad:} kravet for regnekraft og kravet for kraft, hver mot
reaktorkostnaden, for A, B, $B'$ og T-K. Flatene (b) og (c) har 25 ruter, og for hver rute gis antall trekninger, andelen med positiv netto
nåverdi og medianen av netto nåverdi; flaten er grensen mellom rutene med positiv og ikke
positiv median. For hver klasse langs aksene gis antall trekninger og medianen av størrelsen. Flatene er
fordelinger i de lagrede trekningene, ikke kjøringer med størrelsene satt til faste verdier, og holder seg
derfor innenfor spennene i parameterfila. De endrer ingen dom.
positiv median. For hver klasse langs aksene gis antall trekninger og medianen av størrelsen. Flatene (b)
og (c) er fordelinger i de lagrede trekningene, ikke kjøringer med størrelsene satt til faste verdier, og
holder seg derfor innenfor spennene i parameterfila; flate (a) regner modellen på nytt med prisfaktoren,
men på de samme trekningene. Flatene endrer ingen dom.
\paragraph{Sobol-indeksene}
Sobol-indeksen av første orden for en størrelse er den delen av variansen i et utfall som kan føres til
@ -379,8 +391,9 @@ den størrelsen alene. Den anslås fra de lagrede trekningene uten nye kjøringe
deles i $\max(2, \lfloor\sqrt{N}/2\rfloor)$ klasser etter størrelsens verdi, der $N$ er antall trekninger
som inngår, altså 50 med 10\,000 trekninger, og indeksen er variansen mellom klassesnittene av utfallet,
vektet med antallet i hver klasse, delt på variansen i utfallet. Anslaget er skjevt oppover: uten noen
virkning er det om lag antall klasser minus én delt på antall trekninger minus én, 0,0049 med 10\,000
trekninger og 50 klasser. Tallet står ved tabellen, og ingen indeks rettes for det.
virkning er det om lag antall klasser med trekninger minus én delt på antall trekninger minus én: 0,0049 for
en kontinuerlig størrelse med 10\,000 trekninger, lavere for en størrelse med få verdier (avklaring 114 g).
Tallet står ved tabellen, og ingen indeks rettes for det.
Indeksen regnes for hver av de 91 trukne størrelsene, også vekten $w_\xi$, og for hver av de sju løsningene
på trinnet dommene leses av på, i «normalisering». Utfallene er: netto nåverdi, blant trekningene der banen
@ -393,4 +406,7 @@ de fire korrelerte parene inneholder indeksen for den ene det den deler med den
anslag fra gitte data (Plischke, Borgonovo og Smith 2013). Prosjektet har ikke lest artikkelen; det som
gjelder, er formelen i avklaring 110.
Resultatene står i \cref{sec:res-terskler}. \kommer{tersklene og indeksene}
Resultatene står i \cref{sec:res-terskler}: pristerskelen i \cref{tab:res-pristerskel}, terskelen for
bortfall i \cref{tab:res-bortfall}, tersklene i de trukne størrelsene i
\cref{tab:res-terskler-normalisering}, betingelsene i \cref{tab:res-betingelser}, flatene i
\cref{fig:res-prisflate} og \cref{tab:res-flater}, og Sobol-indeksene i \cref{tab:res-sobol}.

View file

@ -203,8 +203,11 @@ i siste kolonne i \cref{tab:res-fols-rader}. \emph{Rad 30} (M6 mot medianen av d
tall for noen løsning: M6 er under 5~\% i alle trekningene både mot snittet og mot medianen, så andelene
blir de samme. \emph{Rad 22} (uten tilleggsregelen) endrer ingenting for B og $B'$: regelen (S45) virker
bare når et kraftverk på nettet går med overskudd, og at tallene er like, stemmer med at det ikke skjer for
kjernekraftverkene i B og $B'$ på trinnet; det er ikke kontrollert trekning for trekning. \emph{Rad 21} endrer ingenting for $B'$, fordi fradraget er
null med enheter på høyst 1\,000~MW (avklaring~121). For T-K endrer \emph{rad 1, 2, 6 og 21}, som bare
kjernekraftverkene i B og $B'$ på trinnet; det er ikke kontrollert trekning for trekning. \emph{Rad 21} tar bort leddet for største enhet i (S47) når enhetene er på høyst 1\,000~MW
(avklaring~121). Den endrer ingenting for $B'$: der holder M4, som regnes med hele enheten, i
\tall{folsomheter.rad.21.normalisering.Bm.m4-andel}~\% av trekningene, så det mangler ikke effekt å dekke
verken med eller uten leddet. For B flytter raden medianen til
\tall{folsomheter.rad.21.normalisering.B.median}~mrd.~kr. For T-K endrer \emph{rad 1, 2, 6 og 21}, som bare
virker gjennom kjernekraften, ingenting: på trinnet har T-K minst 100~MW i drift på kjernekraft på nettet i høyst
\tall{folsomheter.tk-kjernekraft-maks}~\% av trekningene i noe år (\fil{tidslinje.json}). At andelene og
medianen ikke flytter seg, stemmer med det, men er ikke kontrollert trekning for trekning. I \emph{rad 29} (statens andel av overskridelsene)

View file

@ -5,12 +5,313 @@
Etter parameterfrysen og før noe var regnet ble det laget en egen runde i kildebanken om hva forskere og
fagmiljøer sier om seriebygging, reaktorstørrelse, tidslinjer, kraftavtaler og statens rolle (område 27,
\fil{kilder/27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md} og \fil{kilder/27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md}).
Funnene ble holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27.
To funn dekkes ikke av spennene i parameterfila; de står som kjente begrensninger i
Området har 90 poster. Funnene ble holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19), og dette
kapitlet går gjennom den sammenligningen tema for tema: hva kildene sier, også der de er uenige, hva som er
frosset i parameterfila, og om spennet dekker kildene. Kapitlet gjengir ingen resultater fra modellen. Ingen
parameter bygger på område 27. To funn dekkes ikke av spennene i parameterfila; de står som kjente
begrensninger i \cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
Tallene gjengis slik postene har dem etter kontrollen. Valuta og prisår er ikke regnet om. Det et selskap
skriver, står som selskapets syn. \Cref{tab:fagmiljo} sammenfatter sammenligningen.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption{Hva kildene i område 27 sier, holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19). PERT er
oppgitt som lav\,/\,modus\,/\,høy.}
\label{tab:fagmiljo}
\begin{tabularx}{\textwidth}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{2.3cm}
>{\raggedright\arraybackslash}X
>{\raggedright\arraybackslash}p{3.2cm}
>{\raggedright\arraybackslash}p{3.3cm}@{}}
\toprule
Tema & Hva kildene sier & Frosset & Vurdering \\
\midrule
Læring per dobling & Fra ingen læring etter de første enhetene til om lag 15~\% per dobling; IEAs
implisitte rate for SMR etter 2040, om lag 20~\%, kalles høy \kilde{K27-001, K27-007 til K27-011,
K27-016, K27-047}
& $\ell$ jevn fra $-7$ til 15~\%; $n_0$ jevn fra 1 til 20 (åpen forutsetning)
& Dekker kildene; bare IEAs implisitte rate etter 2040 ligger over \\
\addlinespace
Byggetid per enhet & Snitt 7~år (IEA) og 9,4--9,5~år (WNISR); enkeltenheter over 10~år; de raskeste i
modne serier om lag fire til fem år \kilde{K27-101, K27-138, K03-K03, K27-013, K27-046}
& $\tau_N$ PERT 6\,/\,9,5\,/\,17,1~år, samme for hver enhet
& Dekker snittene og de lange; de raskeste i modne serier ligger under nedre grense \\
\addlinespace
Fra beslutning til første kjernekraft i Norge & Statnett: ingen bidrag fram mot 2045; om lag 12~år i
Finland, som har kjernekraft; minst 10--15~år for nye land (IAEA) \kilde{K27-142, K27-134, K05-030}
& $\tau_F$ PERT 15\,/\,20\,/\,25~år
& Dekker kildene for Norge \\
\addlinespace
Store mot små reaktorer & Om lag 15~\% lavere kostnad per kW ved dobbel størrelse, en eksponent på om
lag 0,76; første SMR antatt dobbelt så dyr per kW som en stor reaktor bygget i tide \kilde{K27-009,
K27-027}
& $\nu$ PERT 0,2\,/\,0,84\,/\,1,0
& Dekker kildene \\
\addlinespace
Kostnads\-overskridelse & Om lag 200 kjernekraftbygg: median 60~\%, 80-persentil 300~\% \kilde{K27-138}
& $o_\xi$ lognormal, median 64,8~\%, 80-persentil om lag 160~\%
& Medianen stemmer; halen i kilden er tyngre (funn~i) \\
\addlinespace
Serie over landegrenser & Serieeffekten går trolig tapt over land med ulike tilsyn; tilpasning om lag
30~\% av EPC i et tenkt tilfelle \kilde{K27-017, K27-044}
& Intet påslag for tilpasning; $n_0$ og $\ell$ som over
& Dekker tilfellet uten overført læring, men ikke et påslag (funn~ii) \\
\addlinespace
Kraftavtaler & Avtalene holder mest eksisterende kraftverk i drift eller binder lite kapital; én studie
finner ny kapasitet samlet sett \kilde{K27-113 til K27-115, K27-143}
& Ingen parameter
& Gjelder ingen parameter \\
\addlinespace
Statens rolle & Statlig finansiering senker prisen på krafta kraftig og flytter risikoen til staten
\kilde{K27-137, K27-139}
& Ingen egen parameter; eierformene (avklaring 62 til 66)
& Gjelder eierformene, ikke en parameter \\
\bottomrule
\end{tabularx}
\end{table}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Læring per dobling}\label{sec:fagmiljo-laering}
Her spriker kildene mest. Mellomstatlige og offentlige utredninger oppgir store gevinster. OECD-NEA anslår
at den andre reaktoren i et par koster om lag 15~\% mindre, at en serie standardiserte reaktorer gir 15--20~\%
lavere overnattkostnad og 25--40~\% lavere samlet kostnad, og at mer enn seks enheter må bygges for full
serieeffekt \kilde{K27-001, K27-002}. Tallene på 15 og 15--20~\% er hentet fra en NEA-rapport fra 2000; det
første gjelder 1990-tallets erfaring. MIT-studien skriver at et første anlegg i et land typisk er 30~\% dyrere enn senere
anlegg av samme design \kilde{K27-005}. Det amerikanske energidepartementet (DOE) mener at en ordrebok på
5--10 reaktorer av samme design trengs, at læringen stort sett er designspesifikk, og at det ikke finnes store
datasett for designspesifikke læringsrater. I DOEs uttrykkelig illustrative regnestykke koster den tjuende
enheten 50~\% av den første ved 15~\% læringsrate \kilde{K27-007}.
For små modulære reaktorer (SMR) venter to kilder 5--10~\% per dobling \kilde{K27-028, K27-029}. En rapport for det danske Energistyrelsen leser ut av
IEAs framskriving en læringsrate på 10~\% fram mot 2040 og om lag 20~\% etter 2040, kaller 20~\% høyt fordi
mye av kostnaden er sivile arbeider, og bruker selv 8, 10 og 12,5~\% på maskindelen \kilde{K27-016}.
Motstemmene kommer fra økonometriske studier. Med data fra Frankrike og USA er læringen bare signifikant
mellom reaktorer bygget av samme arkitekt-ingeniør, og innovasjon øker byggekostnaden \kilde{K27-008}.
Japanske data viser læring bare for de aller første anleggene, og deretter verken fall eller stigning
\kilde{K27-009}. Sør-Korea er det eneste landet der kostnaden ser ut til å falle i moderne tid, men de
koreanske tallene kommer fra kraftselskapet selv, er ikke uavhengig revidert og er ikke offentliggjort
\kilde{K27-010}; flere av de positive kildene lener seg på koreanske tall. En studie av kostnadsprognoser
plasserer kjernekraft blant teknologiene med flate eller stigende kostnader \kilde{K27-011}. I motsatt
retning finner Escobar Rangel og Lévêque en læringskurve innen samme størrelse og type i Frankrike, og at
tidligere studier overvurderte den franske kostnadsøkningen \kilde{K27-047}.
\paragraph{Frosset}
Læringsraten per dobling av antall enheter, $\ell$, er trukket jevnt fra $-7$ til 15~\%. Nedre grense er
beregnet fra det franske programmet med data per reaktor, øvre grense er bransjens antakelse, og
følsomhetslista har $-23$~\%, hele den franske kostnadsøkningen (\cref{sec:kraftverket}). Antall enheter av
designet som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket fra 1 til 20. I (S2)
koster Norges første enhet det samme uansett $n_0$; $n_0$ avgjør hvor langt ut på læringskurven designet er
når Norge begynner, og dermed hvor mye hver ny norsk enhet faller i pris.
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker kildene, fra ingen læring etter de første enhetene til om lag 15~\% per dobling, og den
negative enden tar med at kostnaden kan stige. Bare IEAs implisitte rate for SMR etter 2040, om lag 20~\%,
ligger over øvre grense, og den danske rapporten kaller den høy. Kildene oppgir læring på ulike måter: for
andre enhet i et par, for en hel serie eller per dobling. Tallene kan derfor ikke uten videre legges på samme
skala.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Byggetid per enhet}\label{sec:fagmiljo-byggetid}
IEA skriver at det siden 2000 i snitt har tatt sju år å bygge en reaktor, men over ti år i noen tilfeller,
særlig i avanserte økonomier. I Korea tok de fleste reaktorene fire til seks år, men de tre siste ti år hver;
Kina brukte i snitt sju år per prosjekt fra 2017 til 2023, flere på fem år \kilde{K27-101}. World Nuclear
Industry Status Report (WNISR) gir 9,5~år i snitt for reaktorer koblet til nettet 2016--2025 \kilde{K03-K03}.
Det svenske Riksgälden mener at et bedre anslag enn de sju årene i den svenske promemorien om
finansiering er snittet for nylig ferdige reaktorer, 9,4~år for 66 reaktorer satt i drift 2013--2022
\kilde{K27-138}.
Seriene enhet for enhet peker i begge retninger. De standardiserte koreanske OPR1000-enhetene tok 50--62
måneder fra byggestart til nettilknytning (én tok 77), mens de første enhetene av det nye og større APR1400
tok 87--126 måneder \kilde{K27-013}. For den kinesiske Hualong One falt tiden fra om lag 67 og 72 måneder for
de to første enhetene til om lag 61 og 63 for to senere \kilde{K27-045}. Ved Vogtle i USA ble andre
AP1000-enhet ikke raskere enn den første \kilde{K27-046}. Ved Barakah ble tiden til nettilknytning ikke kortere fra enhet 1 til 4 (om lag 97 til
104 måneder), men enhet 1 var ferdig bygget etter om lag 68 måneder og ventet så på driftsberedskap og lisens
\kilde{K27-012}. Kjernekraftutvalget skriver at et anlegg av flere SMR-er trolig tar lengre tid å bygge enn et
anlegg med store reaktorer og samme kapasitet \kilde{K27-035}.
\paragraph{Frosset}
Byggetiden per enhet, $\tau_N$, er PERT 6\,/\,9,5\,/\,17,1~år: utfallstall for store reaktorer (verdenssnitt
2016--2025, Kina, Flamanville~3) \kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Den brukes også for små enheter, fordi
kortere byggetid for små enheter ikke er dokumentert; følsomhetslista halverer den for enheter under 300~MW i A
og $B'$. Den trukne byggetiden gjelder hver enhet i programmet. Modellen har ingen læring i byggetiden.
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker snittene, 7 og 9,4--9,5~år, og de lange enkeltenhetene; Flamanville~3 er øvre grense. De
raskeste enhetene i modne serier, om lag fire til fem år i Korea og Kina, ligger under nedre grense på seks
år \kilde{K27-013, K27-101}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Fra beslutning til første kjernekraft i Norge}\label{sec:fagmiljo-tidslinje}
Kjernekraftutvalget regner med minst 20 år og første kraft tidligst midt på 2040-tallet \kilde{K05-031}.
Konsulentene for utvalget anslår 15--25~år fra organisasjonen for kjernekraftprogrammet (NEPIO) er etablert
\kilde{K05-032}, og IAEA minst 10--15~år fra starten av første fase \kilde{K05-030}. I høringen skriver
Statnett at kjernekraft ikke kan bidra til kraftbalansen fram mot 2045, og at søknader om nettilknytning for
kjernekraft ikke regnes som modne før myndighetene har avklart rammene; Statnett gir ikke et tidligste år
\kilde{K27-142}. NVE omtaler kjernekraft som en langsiktig opsjon som ikke kan bidra på kort og mellomlang sikt
\kilde{K27-141}. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir ikke et eget tidspunkt, men mener at
flytende kjernekraftverk og reaktordrevne fartøy kan endre når kjernekraft kan komme, uten å si i hvilken
retning \kilde{K27-140}.
I land som har kjernekraft, er tidslinjene kortere, men betinget. Konsulentrapporten for det finske
nærings- og arbeidsdepartementet antar om lag fem år til utvikling og konsesjon og om lag sju års bygging, til
sammen om lag 12~år, og at et nytt anlegg kan stå ferdig om lag 2035--2040 hvis arbeidet starter i 2026. Sju
år er målsatt, ikke oppnådd byggetid \kilde{K27-134}. Et nordisk kraftselskap skriver at ny kjernekraft
tidligst kan gi kraft i Norden i andre halvdel av 2030-tallet (selskapets syn) \kilde{K27-105}. Egypt, et nytt kjernekraftland, inngikk
mellomstatlig avtale med Russland i november 2015 og kontraktene i desember 2017, startet byggingen i juli
2022 og planlegger første enhet i drift innen utgangen av 2028, om lag 13 år etter avtalen. Det er planlagt, ikke oppnådd, og et russisk
statslån dekker 85~\% av den utenlandske delen av byggekontrakten \kilde{K27-135, K27-108}.
\paragraph{Frosset}
Tiden fra beslutning til første kjernekraft i drift, $\tau_F$, er PERT 15\,/\,20\,/\,25~år, fra utvalget og
konsulentene \kilde{K05-031, K05-032, K05-030}. Byggetiden inngår, og med de frosne fordelingene kan første
kjernekraft tidligst komme i 2042 (\cref{sec:utbyggingen}).
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker kildene for Norge. Tidslinjene fra Finland og Egypt, om lag 12 og 13 år, ligger under nedre
grense, men gjelder et land som har kjernekraft, og et land der leverandørens hjemland er partner og
långiver.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Store mot små reaktorer}\label{sec:fagmiljo-storrelse}
Japanske data gir om lag 15~\% lavere kostnad per kW når anleggsstørrelsen dobles (8--22~\%), det
forfatterne kaller en moderat stordriftsfordel; det svarer til en skalaeksponent på om lag 0,76
\kilde{K27-009}. IEA antar at de første SMR-prosjektene koster dobbelt så mye per kW som store reaktorer
bygget innenfor tid og budsjett, om lag 10\,000~USD/kW i avanserte økonomier, og at SMR når paritet med store
reaktorer under 5\,000~USD/kW på 2040-tallet i IEAs scenario med varslede mål \kilde{K27-027}. En
systematisk litteraturgjennomgang gjengir en sammenligning av fire SMR-er på 335~MWe med én reaktor på
1\,340~MWe: størrelsen alene gir 70~\% høyere kapitalkostnad, men med flere enheter på samme tomt, læring,
byggetid og designforenkling blir forskjellen 5~\%. Sammenligningen er fra 2010 og gjelder et design som ikke
ble bygget \kilde{K27-028}. Kjernekraftutvalget skriver at det gjenstår å se om modulær utbygging av mindre
enheter kan oppveie stordriftsfordelene for store reaktorer \kilde{K27-035}.
\paragraph{Frosset}
Skalaeksponenten $\nu$ er PERT 0,2\,/\,0,84\,/\,1,0, med modus fra Argonnes kurve og nedre grense fra
litteraturspennet 0,2--0,75 (\cref{sec:kraftverket}). Følsomhetslista har 0,6. Eksponenten virker bare der enhetene har en annen
størrelse enn 1\,000~MW, i A og $B'$; i B og T-K er enhetene på 1\,000~MW.
\paragraph{Vurdering}
Spennet dekker kildene. Den japanske eksponenten ligger nær modus. Leses hele IEAs dobling som en
størrelseseffekt mellom 300 og 1\,000~MW, svarer den til en eksponent på om lag 0,4 (fagfelleloggen del~19),
også innenfor spennet. Men IEA sammenligner en førsteenhet med en stor reaktor bygget i tide, så doblingen
rommer mer enn størrelsen.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kostnadsoverskridelse}\label{sec:fagmiljo-overskridelse}
Alle nyere førsteanlegg av generasjon III og III+ i NEAs tabell gikk over opprinnelig budsjett, også i Kina og
Korea, men mye mindre der: fra om lag 32~\% for Shin Kori 3--4 til om lag 357~\% for Flamanville~3
\kilde{K27-003}. Den britiske riksrevisjonen skriver at Olkiluoto~3 og Flamanville~3 kostet om lag fire ganger
opprinnelig anslag, og at Hinkley Point C ligger an til om lag 100~\% overskridelse \kilde{K27-014}. Riksgälden
gjengir en studie av om lag 200 kjernekraftbygg med median 60~\% og 300~\% ved 80-persentilen
\kilde{K27-138}.
\paragraph{Frosset}
Overskridelsen $o_\xi$ er lognormal med median 64,8~\%, avkortet ved 1\,280~\% \kilde{K03-044, K03-045,
K16-017}; fordelingens 80-persentil er om lag 160~\%. Den gjelder bare i trekninger der kostnadsspennet for
kjernekraft leses som et budsjettall (vekten $w_\xi$ er trukket jevnt mellom 0 og 1), og den har
rangkorrelasjon 0,5 med byggetiden (\cref{sec:kraftverket}).
\paragraph{Vurdering}
Medianen stemmer med Riksgäldens kilde, og de enkelte prosjektene over ligger innenfor den frosne
fordelingen. Halen i kilden er tyngre enn i den frosne fordelingen. Det er det første av de to funnene i
\cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
\begin{kommerblokk}
Tema for tema (læring per dobling, byggetid per enhet, tid fra beslutning til første kjernekraft i Norge,
store mot små reaktorer, kostnadsoverskridelse, serie over landegrenser, kraftavtaler og statens rolle):
hva kildene sier, hva som er frosset, og om spennet dekker kildene. Med svakhetene ved runden.
\end{kommerblokk}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Serie over landegrenser}\label{sec:fagmiljo-landegrenser}
OECD-NEA skriver at serieeffekten trolig går tapt når serien går over flere land med ulike tilsyn og
regelverk, og anslår i et tenkt tilfelle tilpasningen til om lag 30~\% av EPC-kostnaden \kilde{K27-017}. Den
britiske riksrevisjonen skriver at hvert av de nyere EPR-prosjektene var landets første EPR og tilpasset
designet til lokale regler \kilde{K27-014}. Konsulentene for Kjernekraftutvalget skriver at kjent teknologi
under et annet regelverk eller med ny leverandørkjede trolig blir et prosjekt av typen «first-of-a-class» og
kan nærme seg et førsteanlegg, og at gevinsten av internasjonal harmonisering trolig er et tiår unna
\kilde{K27-023}. Utvalget skriver at et norsk prosjekt kan bli «first-of-its-class», med kostnader som nærmer
seg et førsteanleggs \kilde{K27-033}. De nordiske tilsynene skriver at det
ikke finnes noen mekanisme for å dele kompetanse mellom dem på kjernekraftområdet og intet nordisk forum for
regulering; de foreslår ikke felles lisensiering \kilde{K27-019}.
Kjernekraftutvalget mener tettere samarbeid med Sverige og Finland om regelverk, forskning og kompetanse kan
være en fordel, og at videre harmonisering av regelverket bør vurderes nærmere, men drøfter ikke en felles
nordisk reaktorserie \kilde{K27-037}. Det eneste runden fant som foreslår felles nordisk utbygging av en
kjernekraftflåte, er høringssvaret fra et selskap (selskapets syn) \kilde{K27-038}, og runden fant ingen kvantitativ vurdering
av hva en felles nordisk serie ville gi. Et norsk kraftselskap legger til grunn at læring i andre land
kommer Norge til nytte (selskapets syn) \kilde{K27-043}; NEA, DOE og Berthélemy og Escobar Rangel trekker mot at læringen i
stor grad følger design, byggherre og regelverk \kilde{K27-017, K27-007, K27-008}.
\paragraph{Frosset}
Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Spennet for investeringen i Norges
første enhet er konsulentenes. De forutsetter en kjent reaktortype tilpasset norsk regelverk og tomt, men
tallfester ikke påslaget for et nytt kjernekraftland, og kraftverkskostnaden de bruker, er amerikanske tall for
førsteanlegg \kilde{K16-008}. $n_0$ og $\ell$ er som over.
\paragraph{Vurdering}
Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten overført læring, men ikke
et påslag for tilpasning. Det er det andre funnet i \cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kraftavtaler}\label{sec:fagmiljo-kraftavtaler}
De fleste bedriftsavtaler om fornybar kraft (PPA) er finansielle avtaler om årsvolum, ikke
knyttet til forbruket time for time, og det fysiske forbruket dekkes ofte av gass eller kull \kilde{K27-110}.
De store avtalene om kjernekraft holder mest
eksisterende verk i drift: én avtale i USA gjelder 1\,121~MW fra et verk i drift, med 30~MW ny effekt, og
én i Finland sikrer levetidsforlengelsen ved Loviisa, med 10~MW ny effekt og ny kjernekraft bare som
intensjonsavtale \kilde{K27-113, K27-114}. Partene i en tredje avtale sier at den gir 890~MW ny effekt
gjennom opprustning av eksisterende reaktorer (selskapenes syn) \kilde{K27-136}. Carnegie finner at avtalene med SMR-utviklere i hovedsak binder lite kapital, forutsetter
teknologi som ikke er kommersialisert, og ikke har gitt finansiering til en ordrebok for nye reaktorer
\kilde{K27-115}. Én empirisk studie av amerikanske fylker finner at bedriftsavtaler samlet sett har gitt mer
fornybar kapasitet, men advarer mot å lese det som at hver avtale utløser ny kapasitet; den er finansiert av
en bedriftskjøper \kilde{K27-143}.
Ingen parameter i modellen bygger på slike avtaler. Ifølge fagfelleloggen (del~19) gjelder kraftavtalene og
statens rolle eierformene og hvem som bærer risikoen.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Statens rolle}\label{sec:fagmiljo-staten}
IEA skriver at prosjektfinansiering egner seg dårlig for nye kjernekraftverk, som trenger fast statlig støtte
og garantert avsetning \kilde{K27-118}. Den
britiske riksrevisjonen regnet ut at prisen for Hinkley Point C ville vært $-6$ til 28~pund/MWh om staten bar
all risiko og lånte til 2~\%, mot 91--95 i avtalen og 135--137 med all risiko hos private. Det er en teoretisk
pris; staten bærer da også all bygge- og driftsrisiko \kilde{K27-139}. I Sverige mener regjeringen at statlig
majoritet i prosjektselskapet er en forutsetning, fordi ingen av eierne kan bære lånegjelden uten å svekke
kredittverdigheten \kilde{K27-123}. Konjunkturinstitutet mener skattebetalerne bærer en svært stor del av byggerisikoen mens eierne får relativt
høy avkastning, og at alternativet der staten bygger selv i et statlig selskap burde vært utredet
\kilde{K27-137}.
Modellen har dette i eierformene, der det regnes hvem som bærer kostnaden og risikoen (avklaring 62 til 66;
\cref{sec:eierskap}). To vedtak fra EFTAs overvåkingsorgan viser hvordan statseide selskaper prøves mot
markedsaktørprinsippet \kilde{K27-127, K27-128}; de vurderer ingen av prosjektets fire eierformer, så
EØS-vurderingen «usikker» for alle fire står (avklaring 136; \cref{sec:eierformene}).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Svakhetene ved kilderunden}\label{sec:fagmiljo-svakheter}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{Én runde på én dag, mest av språkmodeller.} Runden ble gjort 14.~november 2026. To forskere
skrev 76 poster, og to uavhengige kontrollører hentet hver primærkilde på nytt: 45 bekreftet, 31 rettet,
ingen «ikke bekreftet», og 14 lagt til. Forskere og kontrollører er språkmodeller. Prosjektet har selv
funnet sitatene i fem bærende poster \kilde{K27-001, K27-007, K27-017, K27-138, K27-142}; de øvrige 85
hviler på forsker og kontrollør.
\item \emph{Ikke tidsskriftsversjonene.} Av de fire økonometriske studiene av læring er én bare lest i
sammendraget av arbeidsnotatet \kilde{K27-008}. De tre andre er lest i instituttets engelske utgave
\kilde{K27-009}, i innsendt manus \kilde{K27-010} og i arbeidsnotatet \kilde{K27-011}; ingen av
tidsskriftsversjonene er lest i fulltekst.
\item \emph{Gjengitte tall.} Studien av om lag 200 kjernekraftbygg og WNISR 2023 er bare lest slik
Riksgälden gjengir dem \kilde{K27-138}. Flere av de positive tallene for læring er planleggingsanslag
eller kommer fra en rapport skrevet for å fremme utbygging \kilde{K27-004, K27-007}.
\item \emph{Det som ikke er brukt.} Ett tall står som «Ikke verifisert» og er ikke brukt \kilde{K27-038}.
Tall lest av figurer \kilde{K27-129} er ikke brukt. Avisintervjuet som utløste runden, er ikke kilde for
noe.
\item \emph{Det som ikke ble funnet.} Ingen utredning av en felles nordisk reaktorserie og ingen avtale om
felles eller gjensidig lisensiering mellom de nordiske tilsynene. Ingen vurdering i etterkant av hva
statens rolle kostet i et gjennomført prosjekt.
\end{itemize}
Hva modellen gir med de frosne fordelingene, står i \cref{sec:resultater}, og de kjente begrensningene i
\cref{sec:begrensninger}.

View file

@ -2,7 +2,7 @@
\section{Kjente begrensninger}\label{sec:begrensninger}
% =================================================================
Dette kapitlet samler begrensningene som er kjent før resultatene finnes: to funn fra fagmiljøene som
Dette kapitlet samler de kjente begrensningene: to funn fra fagmiljøene som
prosjekteier har avgjort skal stå som kjente begrensninger, begrensninger i kildene, i modellen og koden,
og i gjennomgangene. Det modellen ikke regner i det hele tatt, står i \cref{sec:ikke-med}.
@ -45,20 +45,32 @@ tilsynene kan ikke selv si om avvikene gir designendringer, og gjennomgangen gir
beslutning \kilde{K27-018}. I en annen felles
tidlig gjennomgang, av en liten finsk reaktor i 2025--2026, var konklusjonene i landene stort sett
samstemte, men gjennomgangen gir ingen bindende beslutning, det finske tilsynet kaller det krevende og
tidkrevende å bygge på et annet lands vurdering, og det norske tilsynet var ikke med \kilde{K27-044}.
tidkrevende å bygge på et annet lands vurdering, og det norske tilsynet var ikke med \kilde{K27-044}; kilden
er to pressemeldinger fra det finske tilsynet, ikke rapporten fra gjennomgangen.
Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Antall enheter av designet
som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt fra 1 til 20, slik at
Norge får læring fra enheter bygd andre steder; læringsraten per dobling, $\ell$, er trukket jevnt fra
$-7$ til 15~\%. Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten
som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt fra 1 til 20. I (S2)
koster Norges første enhet det samme uansett $n_0$; $n_0$ avgjør hvor mye kostnaden faller fra enhet til
enhet i den norske serien, og jo høyere $n_0$, jo mindre. Læringsraten per dobling, $\ell$, er trukket
jevnt fra $-7$ til 15~\%. Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten
overført læring, men ikke et påslag.
\paragraph{To observasjoner som trekker motsatt vei}
Da \cref{sec:fagmiljoene} ble skrevet, etter at resultatene forelå, ble det funnet to steder der kildene i
område 27 ligger utenfor de frosne spennene i kjernekraftens favør. De sto ikke i sammenholdningen
prosjekteier fikk lagt fram før kjøringen (fagfelleloggen del~19), og ingen verdi er endret. En rapport for
det danske Energistyrelsen leser ut av IEAs framskriving en læringsrate for små reaktorer på om lag 20~\%
etter 2040 og kaller den høy \kilde{K27-016}; øvre grense for $\ell$ er 15~\%. De raskeste enhetene i modne
serier, i Korea og Kina, er bygd på om lag fire til fem år \kilde{K27-013, K27-101}; nedre grense for
byggetiden $\tau_N$ er seks år. Kjernekraft kan altså bli billigere og raskere enn modellen regner med i
de beste utfallene, slik de to funnene over sier at den kan bli dyrere i de dårligste.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kildene}\label{sec:begrensning-kilder}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{Mange parametere mangler kilde.} 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger: ingen
bekreftet post i kildebanken dekker dem, spennet er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises
bekreftet post i kildebanken gir verdien, spennet er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises
(regel~7). En terskel i en åpen forutsetning teller aldri som betingelse (\cref{sec:samletdom}). Blant
dem som veier tyngst, nevner spesifikasjonen (kapittel~15) vekten mellom de to lesningene av
kostnadsspennet for kjernekraft; avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde;
@ -105,11 +117,23 @@ overført læring, men ikke et påslag.
(\cref{sec:res-eierformer}). Prosjekteier avgjorde 14.~november 2026, etter at resultatene forelå, at
dette står som en kjent begrensning i første versjon. Avviket er ført under «Endringer» i
forhåndsregistreringen (\cref{app:endringer}).
\item \emph{Fire ting spesifikasjonen sier skal rapporteres, er ikke regnet.} (1) Spesifikasjonen
(kapittel~4) sier at utbygging med stopp, der neste anlegg bare bygges når marginen (S19) for siste
årgang i drift er positiv, regnes for seg utenfor dommene, og at verdien av å kunne stoppe rapporteres
separat. Regelen er ikke kodet, og verdien er ikke regnet. (2) Kapittel~13 sier at rapporten skal vise
de to leddene i marginen (S19), kraftfortrinnet og knapphetspåslaget, hver for seg. Koden har en
funksjon som gir leddene, men datafilene holder dem ikke, og resultatkapitlet viser dem ikke.
(3) Kapittel~5 sier at det rapporteres for seg hva husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre
for strømmen per år. Det er ikke kodet; M3 viser prisendringen per prisområde. (4) Kapittel~1 sier at
rapporten skal vise hvor mye av forskjellen mellom A og $B'$ som kommer fra renten, og hvor mye fra at
krafta ikke kan selges. Oppdelingen er ikke regnet; det nærmeste er rad~3 i følsomhetslista
(\cref{sec:res-folsomheter}). Ingen av de fire står i forhåndsregistreringen, og ingen av dem inngår i
en dom.
\item \emph{Avstemmingen mot uavhengig kode har grenser.} Ligningene, dommene og følsomhetene er kodet
på nytt av uavhengige lesere fra spesifikasjonen alene, og de to kodene er avstemt mot hverandre. De to
kodene er skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Radene i følsomhetslista
er avstemt på trinn 1, 3 og 5 og på få oppdiktede trekninger; trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom
begge kodene. Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 av følsomhetslista er ikke avstemt,
på nytt av uavhengige lesere fra teksten, uten prosjektets kode, og de to kodene er avstemt mot
hverandre. De to kodene er skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Radene i
følsomhetslista er avstemt på programmer med 1, 2, 3 og 5 anlegg og på få oppdiktede
trekninger; trinnene med 10, 20 og 40 anlegg er ikke kjørt gjennom begge kodene. Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 av følsomhetslista er ikke avstemt,
fordi leserens kode mangler en faktor (fagfelleloggen del~16).
\end{itemize}
@ -118,7 +142,8 @@ overført læring, men ikke et påslag.
Fagfellene som har lest modellspesifikasjonen, er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke
primærkildene. Prosjektet har kontrollert funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 123 poster
også slått opp primærkilden (\fil{kilder/README.md}). Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra
selv kontrollert de bærende tallene mot primærkilden, for noen i kontrollørens tekstuttrekk av den
(«Egenkontroll» i posten; \fil{kilder/README.md}). Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra
kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier tyngst. Overslagene er ikke
modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen. Rettelsene er
begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag: at

View file

@ -5,12 +5,128 @@
Modellspesifikasjonen lister det modellen ikke regner, i kapittel 13 (ni punkter) og, for tillegget til
retningen, i kapittel 17.9 (tretten punkter). Begge listene ble skrevet før hypotesen ble endret, og noen
punkter sier hva et forhold betyr for «hypotesen» i den gamle betydningen (løsning A) eller at A må slå
de andre løsningene i M7; de gjengis her med ordlyden etter endringen (\cref{sec:endringen}).
de andre løsningene i M7; de gjengis her med ordlyden etter endringen (\cref{sec:endringen}). Det gjelder
punkt 5 og 7 i den første lista og punkt 10 i den andre. De sier nå hva forholdet betyr for løsning A, for
hypotesen slik den nå er stilt, eller for sammenligningen i M7, og ikke mer enn spesifikasjonen sier. Der
en senere avklaring i spesifikasjonen (kapittel 16) har endret eller presisert det et punkt sier, følger
gjengivelsen avklaringen og viser til den. Punktene står i spesifikasjonens rekkefølge. Kapitlet gjelder
det modellen ikke regner i det hele tatt; begrensninger i det den regner, står i \cref{sec:begrensninger}.
\begin{kommerblokk}
Kapittel 13: ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell; én stresstime; ingen generell likevekt;
tilgjengeligheten uten nett fra modellens egen beregning; teknologiskifter i prisscenarioene; sabotasje,
sikkerhetspolitikk og brenselsforsyning; verdien av norsk kontroll over regnekraft; skranker for
arbeidskraft og kapital; norsk fortrinn mot globalt knapphetspåslag. Kapittel 17.9: de tretten kjente
egenskapene ved løsning T og scenarioene for egne maskiner.
\end{kommerblokk}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Modellen som helhet (spesifikasjonen kapittel 13)}
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Ingen kraftmarkedsmodell time for time.} Virkningen på strømprisen bygger på tolv scenarioer
NVE har regnet for 2035, og på kraftbalansen for Norge samlet (\cref{eq:S23}). Den er en førsteordens
virkning, og programmer på titalls TWh ligger utenfor området kurven er laget for. Modellen fanger ikke
hvor anleggene plasseres, flaskehalser og flaskehalsinntekter mellom prisområdene, kannibalisering (at
prisen en kraftteknologi oppnår, faller når det bygges mer av den; verdifaktoren $\psi_i$ i
\cref{eq:S11} er fast), driften av kraftsystemet, eller kostnaden for Statnetts funksjonskrav.
Kraftbalansen i nullalternativet er den samme alle år.
\item \emph{Stresstimen er én time.} Effektbalansen i M4 regnes for den knappeste timen
(\cref{eq:S24}). En kald uke uten vind, og pumpekraft og energilager som virker over uker, fanges ikke.
At vannmagasinene brukes til å jevne ut en flat last, har ingen kostnad i modellen.
\item \emph{Ingen generell likevekt.} Modellen regner ikke hva satsingen gjør med kronekursen,
lønnsnivået og andre næringer. Inntekten og maskinvaren er i dollar, krafta og lønningene i kroner, og
kursen er holdt fast. Strømstøtte og Norgespris regnes ikke.
\item \emph{Tilgjengeligheten for et kjernekraftverk uten nett} (løsning A) bygger på modellens egen
beregning av reserveenheter og leveranse (\cref{eq:S8,eq:S44}), ikke på en kilde. Ingen kraftreaktor
drives i dag slik. Spesifikasjonen sier også at norsk regelverk for slik drift ikke finnes; det er ikke
verifisert, og kildebanken har bare at energiloven krever konsesjon for produksjonsanlegg også uten
tilknytning til nettet \kilde{K15-031}. Reserveaggregatene i datasenteret og utslippene fra dem er
ikke modellert; aggregatene for kraftverkets egne sikkerhetssystemer er med (\cref{eq:S36}). Hvordan
store lastfall tas, med dampomføring forbi turbinen, en dumplast som tar imot overskuddet, eller
batteri, og om reaktoren tåler dem ofte, er dekket bare av bufferen, batteriet i \cref{eq:S36}.
\item \emph{Teknologiskifter} som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i
prisscenarioene (\cref{eq:S43}). At datasenteret legges ned, er ikke en egen hendelse. En nedleggelse
ville trekke ned for løsning A, der kraftverket da ville stått uten kunde. At den ikke er regnet, gjør
altså modellen gunstigere for A enn den ville vært med hendelsen regnet inn. (Ny ordlyd: spesifikasjonen
sier at forholdet «trekker mot hypotesen i A».)
\item \emph{Sabotasje og sikkerhetspolitikk} inngår ikke. Eksportreglene i modellen gjelder brikker
(\cref{sec:utbyggingen}), ikke tilgang til AI-modeller. Forsyningen av brensel til små reaktorer har
ingen risiko i modellen.
\item \emph{Verdien av norsk kontroll over regnekraft} (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det er
en mulig verdi av satsingen som ikke er regnet med, så utelatelsen går i hypotesens disfavør.
Spesifikasjonen sier ikke om verdien er ulik for de fem kraftløsningene. Leseren kan legge inn egen
verdi. (Ny ordlyd: spesifikasjonen sier «Det trekker mot hypotesen», skrevet da hypotesen var dedikert
kjernekraft.)
\item \emph{Skranker for arbeidskraft og kapital} er ikke med, og heller ikke hva kapitalbehovet betyr
for statsbudsjettet. Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med (\cref{sec:utbyggingen}), og
beredskapssoner og avfallshåndtering er ikke skalert med antall små reaktorer.
\item \emph{Norsk fortrinn eller globalt knapphetspåslag.} Modellen skiller ikke mellom et norsk
fortrinn og et globalt knapphetspåslag som enhver investor får. Marginen i \cref{eq:S19} viser de to
leddene hver for seg, kraftfortrinnet og knapphetspåslaget. Dommen som teller, leses av i
«normalisering», der knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift (\cref{sec:scenarioer}).
Spesifikasjonen sier at rapporten skal vise de to leddene hver for seg. Resultatkapitlet gjør ikke det:
datafilene holder ikke leddene (\cref{sec:begrensning-modell}).
\end{enumerate}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Løsning T og AI-bruk på egne maskiner (spesifikasjonen kapittel 17.9)}
Den andre lista gjelder tillegget til retningen: løsning T i utgavene T-F og T-K, og scenarioene der
AI-bruk flytter til brukernes egne maskiner (\cref{sec:tillegg-modell}). Spesifikasjonen kaller den
«kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør»; flere av punktene er egenskaper ved måten T er regnet på.
T bygges i moduler på 100~MW IT, og $t_N$ er året kjernekraften tidligst kan komme.
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{T-F kan ikke bygge mer enn C.} Begge er bundet av takten $\bar g$ for ny fornybar kraft og
av potensialene for vannkraft og vind på land i \cref{eq:S12}. T-F får de første modulene i drift
tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere, fordi
utskiftingen av brikker i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe. Den kan bli
ferdig tidligere, fordi brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt
anlegg.
\item \emph{Moduler som starter tidlig, går ut tidlig.} På høye trinn kan de første modulene gå ut før de
siste er startet. Banen har da ikke noe år med stabil drift, året dommen i M6 settes i, og teller som
under 5~\% (avklaring 53 og 85). M6 i toppåret og i 2050 rapporteres ved siden av (avklaring 103~(c)).
\item \emph{Takten for ny fornybar kraft regnes fra året etter beslutningen}, $T_0 + 1$ (avklaring 24),
også for T. NVE venter at vindkraft på land som er til behandling, trolig ikke kommer i drift før etter
2030, og at mange av søknadene om effektutvidelse i vannkraften først kan settes i drift etter 2030
\kilde{K23-006}. Det er i favør av T i de første årene. Følsomheten «ny fornybar kraft først fra 2031»
viser hva det betyr; den regner takten fra 2031 for C og for fornybarmodulene i T-F og T-K
(avklaring 91).
\item \emph{Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet»} varer ti år fra løsningens første
anlegg (presisering 8). I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
\item \emph{Taket i første trinn og ledetiden $\tau_1$ er åpne forutsetninger.} Taket, $\bar n_1$, er
uttaket staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som finnes, og $\tau_1$ er tiden fra
beslutningen til første modul kan være tilknyttet. En terskel i dem teller ikke som betingelse
(presisering 5); den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
\item \emph{Verdien av å kunne stoppe eller vente} er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell
sier at anbefalingen i en konseptvalgutredning bør vurdere dette: «Anbefalingen bør inneholde en
vurdering av om man bør gå videre med ett eller flere alternativer, om det er grunnlag for trinnvis
gjennomføring eller inndeling i delprosjekter, og om avhengighet mot andre prosjekter eller realopsjoner
knyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier utsettelse» \kilde{K24-015}. Om en statlig
datasentersatsing omfattes av rundskrivet, avhenger av om statens kapital besluttes på forretningsmessig
grunnlag. Ingen kilde i kildebanken tallfester opsjonsverdien av å dele opp en datasentersatsing
(område 24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene. Spesifikasjonens kapittel~4 har en
regel om trinnvis utbygging med stopp, der neste anlegg bare bygges når marginen \cref{eq:S19} for siste
årgang i drift er positiv. Den skulle regnes for seg, utenfor dommene, også for T, og verdien av å kunne
stoppe skulle rapporteres separat. Den er ikke kodet og ikke regnet i denne versjonen
(\cref{sec:begrensning-modell}).
\item \emph{Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker}, og kostnaden til konkurrenten,
som prisen på regnekraft er regnet fra (\cref{sec:inntekten}), er uendret.
\item \emph{Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen.} Hva de betyr for statlige
anlegg, er ikke kjent, og det er ikke med. Regjeringen skrev 9.~november 2026 at den «tar sikte på å
innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre» \kilde{K12-035}.
\item \emph{Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager}
(avklaring 25). C og T-F har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en
eksportstopp. Regelen er den samme for alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder
lengst tilbake.
\item \emph{Fem løsninger i stedet for tre.} Det er flere løsninger som kan gi «holder» for hypotesen, og
flere som må være felt før hypotesen er «holder ikke» (\cref{sec:samletdom}). I sammenligningen i M7
er det flere løsninger hver av dem må ha høyere netto nåverdi enn for å være best alene
(\cref{sec:m7}). T-F og T-K er like i trekninger der vilkåret \cref{eq:S49} ikke er oppfylt, fordi det
som gjenstår av banen ved $t_N$, ikke trenger en hel kjernekraftenhet og T-K da ikke får kjernekraft.
Har de to da høyest netto nåverdi, deler de plassen (avklaring 137). Ellers ligger de nær C og B. (Ny
ordlyd: spesifikasjonen sier at det er flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før
del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. Del I er hypotesen, og M7 er nå en sammenligning uten
dom der regelen gjelder alle fem; avklaring 135 og 137.)
\item \emph{Usolgt kapasitet bruker kraft}, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen:
bortfallet virker bare gjennom inntekten (\cref{eq:S51}), og programmet bygges og drives som i banen.
Det koster løsningene på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
\item \emph{Kostnaden for å bygge opp myndighetene} i et nytt kjernekraftland (\cref{eq:S41}) kan i T-K
bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, slik som i A og B.
\item \emph{T-K venter på kjernekraften.} Er vilkåret \cref{eq:S49} oppfylt, stanser T-K utbyggingen av
fornybar kraft ved $t_N$ og venter på kjernekraften. Rekker ikke brikkene til, kan T-K komme dårligere
ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.
\end{enumerate}

View file

@ -46,11 +46,7 @@ modellspesifikasjonen, kildebanken og koden er utarbeidet med omfattende bruk av
\input{forord}
\section*{Sammendrag}\addcontentsline{toc}{section}{Sammendrag}\label{sec:sammendrag}
\begin{kommerblokk}
Sammendraget skrives når hovedkjøringen er ferdig og dommene er lest mot forhåndsregistreringen. Det
skal inneholde bare hovedkjøringens dommer (scenarioet «normalisering» på trinnet dommene leses av på),
sammenligningen av kraftløsningene uten egen dom, og de viktigste kjente begrensningene.
\end{kommerblokk}
\input{sammendrag}
\medskip
\noindent\textbf{Nøkkelord:} AI-datasentre; regnekraft; kjernekraft; fornybar kraft; samfunnsøkonomisk

86
rapport/sammendrag.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,86 @@
% Summary. Only the main run's verdicts («normalisering» on the step the verdicts are read on), the
% comparison of the power solutions (M7) without a verdict of its own, and the main known limitations.
% Every measured number and every verdict word read from the result files is a key of tall.json.
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik
oljen har vært. Hypotesen er at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Fem kraftløsninger sammenlignes på like
vilkår: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (A), kjernekraft koblet til nettet (B), ny fornybar
kraft med lagring og fleksibilitet (C), og trinnvis utbygging med fornybar kraft (T-F) eller med kjernekraft
når den kan komme (T-K). Målene M1 til M6, tersklene og reglene for dommen ble forhåndsregistrert og
parameterne frosset før noe ble regnet. Prosjekteier endret ordlyden i hypotesen, også det før noe ble
regnet (\cref{sec:endringen}).
\paragraph{Dommene}
Dommen som teller, er dommen i prisscenarioet «\tall{dommer.teller}», regnet over \tall{dommer.antall}
trekninger. M6, skalaen, er under 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene
for alle fem løsningene på alle trinn, og med fem anlegg eller flere har ingen av dem et år med stabil
drift i minst 80~\% av trekningene. Dommene leses derfor av på trinnet med \tall{dommer.trinn} anlegg på 1\,000~MW IT-last, og
skalaen nås ikke.
\begin{center}
\footnotesize
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.1}
\begin{tabular}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{31mm}*{5}{>{\raggedright\arraybackslash}p{21mm}}@{}}
\toprule
Mål & A & B & C & T-F & T-K \\
\midrule
M1 netto nåverdi for Norge & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m1.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m1.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m1.dom} \\
M2 bedriftsøkonomi & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m2.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m2.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m2.dom} \\
M3 strømpris & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m3.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m3.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m3.dom} \\
M4 forsyningssikkerhet & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m4.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m4.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m4.dom} \\
M5 miljø & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m5}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m5}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m5} \\
M6 skala & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m6.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m6.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m6.dom} \\[2pt]
Median M1, mrd.~kr & \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.nnv-median}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.nnv-median}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.nnv-median} \\
\midrule
\multicolumn{6}{@{}l}{\emph{Sammenligningen M7, uten dom, i prosent av trekningene}} \\
Best alene & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.alene}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.alene}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.alene} \\
Deler plassen & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler} \\
\bottomrule
\end{tabular}
\end{center}
Netto nåverdi for Norge er positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene
(C), og medianen er negativ for alle fem (2025-kroner, nåverdi i 2027). Hypotesen er
«\tall{dommer.del1}» fordi målene ikke nås: alle fem er felt av M1 og den negative medianen, A og B også av
M2. Fordi M6 er under 5~\%, holder hypotesen heller ikke i den formen den er stilt (stor skala, «den nye
oljen»). Med ett anlegg kunne den høyst blitt «holder under betingelser», men det er M1 og medianen som
feller løsningene, ikke trinnet. De andre scenarioene, trinnene og følsomhetene står i
\cref{sec:resultater}.
\paragraph{Sammenligningen av kraftløsningene}
M7 viser hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi, alene eller delt med en annen med nøyaktig samme
verdi. Den har ingen terskler og gir ingen dom. Med ett anlegg lar alle fem seg bygge i alle trekningene. C er
best alene i \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\%. T-F og T-K deler plassen i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.par.TF-TK}~\%; de er samme bane når ingen modul får kjernekraft. At en
løsning er best, betyr ikke at den lønner seg.
\paragraph{De viktigste kjente begrensningene}
De seks filene fra hovedkjøringen er gjenskapt byte for byte på samme maskin, ikke på en annen ennå.
40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger uten kilde som gir verdien, og en terskel i en slik
forutsetning teller ikke som betingelse. To funn fra
fagmiljøene dekkes ikke av spennene og står som kjente begrensninger: én kilde gir en tyngre hale i
kostnadsoverskridelsen for kjernekraft enn den frosne fordelingen, og modellen har ikke noe påslag for å
tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn modellen
regner med i de dårligste utfallene (A, B og T-K). To observasjoner i de samme kildene trekker motsatt vei, mot
raskere bygging og mer læring i de beste utfallene (\cref{sec:fagmiljoene}). Fagfellene er språkmodeller, og den uavhengige koden er
skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Se \cref{sec:begrensninger} og \cref{sec:ikke-med}.