docs(kilder): add areas 22-26 for the addition to the direction
Third round of source work, before anything is computed: what can be in operation within a few years on the existing grid (22), power sources with short lead time (23), stepwise build-up and switching power solution over time (24), AI compute on users' own machines (25), and the two quantities the model lacked parameters for: avoided emissions and cooling water (26). 188 entries, one researcher and one independent verifier per area: 114 confirmed, 52 corrected, 22 added by the verifiers, none unconfirmed. 22 load-bearing entries were checked a third time against the primary source and carry an "Egenkontroll" line. The model, the frozen parameters and the pre-registration are unchanged. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
14c2a68f1d
commit
27dcd8790a
7 changed files with 2670 additions and 13 deletions
549
kilder/22-rask-start-paa-nettet.md
Normal file
549
kilder/22-rask-start-paa-nettet.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,549 @@
|
|||
# 22 — Rask start på nettet: hva som kan være i drift innen få år i Norge, på eksisterende nett og kraftoverskudd
|
||||
|
||||
Området skal gi kildegrunnlag for spørsmålet: hvor mye datasenterkapasitet (MW) kan settes i drift i Norge innen 2028, 2030 og 2035 på kraft og nett som finnes eller er vedtatt, i hvilke prisområder, og hva begrenser det? Det dekker Statnetts stans i nye reservasjoner for datasentre 9.11.2026 og det som følger av den, hvor mye av den reserverte kapasiteten som ventes i drift og når, kraftbalansen per prisområde fram til 2030 og 2035, tilknytning på vilkår, tid fra beslutning til drift for norske anlegg, regelverket som styrer tiden, gjenbruk av nettkapasitet, offentlige aktører og nordiske sammenligninger.
|
||||
|
||||
Området bygger videre på det banken alt har, og gjentar det ikke: tallene i Statnetts og regjeringens pressemeldinger 9.11.2026 (K06-016, K06-017, K07-043, K07-K01, K12-035, K21-037), NVEs anslag for datasenterforbruket (K06-011 til K06-015, K21-089, K21-090), modenhetsvurdering og prioritering av hensyn til nasjonal sikkerhet (K06-018), tilknytning på vilkår i NEM § 3-2 og Tydal (K06-019, K17-014), ledetid for nett (K06-039, K17-012, K17-027), områdeplanene fra 2024–2025 (K17-001 til K17-007), Stargate Norway (K06-020), spillvarmekravet (K07-028), registreringsplikten (K07-040), byggetid i USA (K07-037) og Stortingets innstilling om konsesjon (K12-036).
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med `pdftotext -layout`; figurer som bare finnes som bilde (Statnetts langsiktige markedsanalyse), ble gjort om til bilder med `pdftoppm` og lest av. Nettsider ble lest med curl og tekstuttrekk eller `tavily_extract`. Statnetts tilknytningsstatistikk er et Power BI-dashbord uten nedlastbar fil; det ble åpnet i nettleser, filtrert på næringstype «Datasenter» og prisområde, og tallene ble lest av skjermen og av tabellcellene i sidens tilgjengelighetstre. Sidetall er PDF-side (sidetallet i PDF-leseren). Ingen valuta eller prisår er regnet om. Der noe er regnet ut her, står det «beregnet her» med regnestykket.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### Stansen 9.11.2026 og det som følger (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K22-001 Statnetts stans omfatter også godkjenning etter fos § 14 for 420 kV-anlegg; anlegg med godkjente funksjonskrav kan fortsatt tilknyttes
|
||||
- **Påstand:** Stansen gjelder nye tilknytningsreservasjoner og behandling av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter forskrift om systemansvaret § 14. I tillegg stanses behandlingen av alt mottatte søknader for anlegg som skal tilknyttes direkte i 420 kV-nettet. Mottatte søknader for anlegg i regionalnettet med planlagt idriftsettelse «i nær fremtid» stanses ikke, og Statnett vil vurdere enkelte søknader for mindre anlegg med planlagt tilknytning før 1.8.2027. Anlegg som har fått funksjonskravene godkjent, kan tilknyttes, og eksisterende tilknytninger berøres ikke. Ledig kapasitet gis ikke til andre kunder hvis det går ut over datasentre som står foran i køen. Stansen varer til Statnett har fastsatt funksjonskrav for datasentre og RME har godkjent dem, og kravene skal på høring. Statnett venter at stansen oppheves senest 1.8.2027; det er en forventning, ikke en sluttdato. Tiltakene omfatter etter ordlyden «store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre», ikke bare anlegg som kalles datasentre.
|
||||
- **Tall:** stansen «forventes opphevet senest 1. august 2027»; 420 kV-grensen for stans i alt mottatte fos § 14-søknader.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift», pressemelding 9.11.2026, https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/midlertidige-tiltak-for-fortsatt-forsvarlig-systemdrift/ (lest som HTML; lokal fil `statnett-stans.html`).
|
||||
- **Sitat:** «I tillegg stanses behandling av mottatte søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet som skal tilknyttes direkte i 420 kV-nettet.»; «Anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent, vil kunne tilknyttes. Tiltaket berører heller ikke eksisterende tilknytninger.»; «vil ikke tilgjengelig kapasitet tildeles andre kunder om dette går utover datasentre som står foran i køen»; «vil allerede mottatte søknader om fos § 14-godkjenning av anlegg med planlagt idriftsettelse i nær fremtid som er til behandling for tilknytning i regionalnettet, ikke bli stanset»; «Den midlertidige stansen gjelder inntil Statnett har utviklet og fastsatt nødvendige funksjonskrav for datasenteranlegg og disse er godkjent av RME.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (Statnett SF, systemansvarlig)
|
||||
- **Usikkert:** Banken har tallene fra samme pressemelding (K06-016). Det nye her er avgrensningen. Hvor mange MW av de 4 200 MW reserverte som har eller venter på fos § 14-godkjenning, og dermed kan tilknyttes under stansen, står ikke i noen kilde som er lest (se K22-002 og «Søkt uten funn»). At et reservert 420 kV-anlegg uten godkjenning ikke kan settes i drift før kravene er godkjent, er en tolkning av at behandlingen av søknaden er stanset.
|
||||
- **Lest:** ja (hele pressemeldingen)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12. Pressemeldingen hentet på nytt fra lenken (publisert 09.11.2026 kl. 08:45); alle fem sitatene står ordrett. Før sto «stans til senest 1.8.2027» i Tall; kilden sier «Den midlertidige stansen forventes opphevet senest 1. august 2027» og at den gjelder til kravene er godkjent av RME, så datoen er Statnetts forventning. Lagt til avgrensningen «Tiltakene omfatter store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre, som ønsker nettilknytning.» Departementenes pressemelding 9.11.2026 (regjeringen.no, id3192054, hentet på nytt) beskriver stansen bare som «en midlertidig stans for nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre som forventes opphevet senest 1. august 2027» og sier at «Energidepartementet vil raskt sørge for å få på plass nødvendige forskriftsendringer, slik at Statnett kan stille nødvendige vilkår for forsvarlig tilknytning av datasentre»; den sier ingenting om fos § 14 eller 420 kV. En advokatfirmaomtale (søkeutdrag) skriver at stansen gjelder tilknytninger over 100 MW; det står ikke i Statnetts tekst og er ikke lagt til grunn. Ingen spørsmål-og-svar-side fra Statnett om stansen ble funnet (Tavily-søk fra 8.11.2026, 10 treff, 0 primærkilder utover pressemeldingen).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i Statnetts pressemelding 9.11.2026 (kontrollørens nedlastede HTML, tegnkoder løst opp): «store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre», «direkte i 420 kV-nettet», «Anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent, vil kunne tilknyttes», «vil ikke tilgjengelig kapasitet tildeles andre kunder om dette går utover datasentre som står foran i køen», «Den midlertidige stansen forventes opphevet senest 1. august 2027» og setningen om at stansen gjelder til funksjonskravene er godkjent av RME, står slik.
|
||||
|
||||
### K22-002 Stortinget har spurt hvor mye som fortsatt kan tilknyttes under stansen; svaret var ikke kommet 12.11.2026
|
||||
- **Påstand:** En stortingsrepresentant spurte 9.11.2026 energiministeren hvor mange MW datasenterkapasitet som fortsatt kan tilknyttes under stansen, hvor stort forbruk det kan gi, og hvor mange datasentre som har fått eller venter på fos § 14-godkjenning. Begrunnelsen sier at verken regjeringen eller Statnett har opplyst hvor stor andel av de om lag 4 200 MW reserverte som er unntatt fra stansen. Svaret var ikke publisert.
|
||||
- **Tall:** om lag 4 200 MW reservert (gjengitt fra Statnett).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Stortinget, Dokument nr. 15:568 (2026–2027), skriftlig spørsmål til energiministeren, innlevert 9.11.2026, https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal?qnid=130177
|
||||
- **Sitat:** «Verken regjeringen eller Statnett opplyser hvor stor andel av disse prosjektene som allerede har fått, eller har søkt om, godkjenning av anleggsfunksjonalitet, og som dermed ikke omfattes av den midlertidige stansen.»; «Svaret er ennå ikke tilgjengelig»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (stortingsdokument; spørsmål, ikke svar)
|
||||
- **Usikkert:** Spørsmålet er en påstand fra en representant, ikke en opplysning fra myndighetene. Posten brukes bare til å dokumentere at tallet ikke er offentlig per 12.11.2026. Svaret bør hentes når det kommer.
|
||||
- **Lest:** ja (siden på stortinget.no)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Siden hentet på nytt fra lenken samme dag: «Dokument nr. 15:568 (2026-2027)», «Innlevert: 09.11.2026», status «Til behandling», og under Svar fortsatt «Svaret er ennå ikke tilgjengelig». Begge sitatene står ordrett. Merk at begrunnelsen beskriver stansen som noe som «skal gjelde frem til 1. august 2027», mens Statnett skriver «forventes opphevet senest» (K22-001); posten bruker ikke den formuleringen.
|
||||
|
||||
### K22-003 Lovforslag i Stortinget om midlertidig unntak fra tilknytningsplikten for alt nytt forbruk over 1 MW (3.11.2026)
|
||||
- **Påstand:** Fem representanter (Sp, SV, R, MDG, KrF) foreslo 3.11.2026 en ny § 3-4 b i energiloven som fjerner tilknytnings- og investeringsplikten for nye uttakskunder over 1 MW, med virkning straks, og et anmodningsvedtak om at det midlertidig ikke gis tilknytning, inngås tilknytningsavtaler eller reserveres nettkapasitet for datasentre. Hensikten er å vente på regjeringens stortingsmelding om datasentre i 2027. Forslaget var til behandling i energi- og miljøkomiteen.
|
||||
- **Tall:** terskel 1 MW; stortingsmelding varslet i 2027.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Stortinget, Dokument 8:34 LS (2026–2027), «Representantforslag om midlertidig stans av økt strømforbruk til datasentre», datert 3.11.2026, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2026-2027/dok8-202627-034ls/?all=true; saksside https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak?p=200494
|
||||
- **Sitat:** «Tilknytnings- og investeringsplikten etter § 3-3 første ledd og § 3-4 første ledd gjelder ikke for nye uttakskunder med et effektbehov over 1 MW.»; «Loven trer i kraft straks.»; «Stortinget ber regjeringen sikre at det midlertidig ikke gis tilknytning til strømnettet, inngås tilknytningsavtaler, reserveres nettkapasitet eller gis adgang til forbruksøkninger som medfører behov for nettinvesteringer, i saker der uttakskunden er et datasenter.»; saksside: «Representantforslaget er til behandling i komiteen.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (representantforslag; ikke vedtatt)
|
||||
- **Usikkert:** Forslag fra et mindretall; utfallet er ukjent. Avisomtale (E24, november 2026) sier at forslaget trolig ikke får flertall; det er ikke lagt til grunn her. Et eget forslag (Dokument 8:6 S) ber om stans i tildeling til nye datasenterprosjekter og ble bare sett i søkeutdrag.
|
||||
- **Lest:** ja (forslaget i fulltekst og sakssiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Forslaget (?all=true) og sakssiden hentet på nytt. Lovteksten, «Loven trer i kraft straks.», anmodningsvedtaket og datoen «3. november 2026» står ordrett; forslagsstillerne er fra Sp, SV, R, MDG og KrF; sakssiden sier «Status: Representantforslaget er til behandling i komiteen.» og «Saken er til behandling i energi- og miljøkomiteen». Forslaget opplyser også at NVE «la 29. oktober 2026 fram» scenariorapporten (K22-012).
|
||||
|
||||
### Hvor mye av det reserverte som ventes i drift, og når (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K22-004 Statnetts register: 4 205 MW reservert og 10 774 MW i kø til datasentre; per prisområde NO1 1 413 / NO2 1 950 / NO3 96 / NO4 477 / NO5 270 MW reservert
|
||||
- **Påstand:** Statnetts tilknytningsstatistikk, filtrert på næringstypen datasenter, viser 4 205 MW reservert forbruk og 10 774 MW i kapasitetskø. Fordelt på prisområde er reservert / kø: NO1 1 413 / 2 220 MW, NO2 1 950 / 3 668 MW, NO3 96 / 1 745 MW, NO4 477 / 2 248 MW og NO5 270 / 894 MW. For alle næringer er 8 167 MW forbruk reservert og 17 369 MW i kø, mot et historisk høyeste forbruk på 25 000 MW i hele landet.
|
||||
- **Tall:** datasentre: 4 205 MW reservert, 10 774 MW i kø (lest 12.11.2026). Per prisområde (reservert / kø, MW): NO1 1 413 / 2 220; NO2 1 950 / 3 668; NO3 96 / 1 745; NO4 477 / 2 248; NO5 270 / 894. Summen per område er 4 206 og 10 775 MW (beregnet her; avrunding). Alle næringer: 8 167 / 17 369 MW. MW uttak; om det er brutto eller IT-last, oppgis ikke.
|
||||
- **Spenn:** kø ca. 8 800 MW (Statnetts LMA26, oktober 2026, K22-K03; Teknologirådet 8 801 MW per september 2026, K22-K01), 9 100 MW (Statnetts pressemelding 9.11.2026, K06-016) og 10 774 MW (registeret 12.11.2026).
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Historisk høyeste forbruk og produksjon – med reservert kapasitet og kapasitetskø» (Power BI), lenket fra https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/foresporsler-og-reservasjon-i-nettet, filter Næringstype = Datasenter og Prisområde = NO1 … NO5, lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** verdier som vist i diagrammet «Forbruk (MW)», søylene «Historisk maks hele landet», «Reservert kapasitet», «Kapasitet i kø»: «25 000», «4 205», «10 774» (Datasenter, alle prisområder); NO1 «1 413», «2 220»; NO2 «1 950», «3 668»; NO3 «96», «1 745»; NO4 «477», «2 248»; NO5 «270», «894». Informasjonssiden: «Tredje stolpe viser hvor mye kapasitet som er bestilt, men som Statnett ikke ennå kan reservere.»
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** Registeret har ingen dato for siste oppdatering på siden; datofiltrene på andre sider går til 25.10.2026 (reservasjoner) og 1.11.2026 (kø). Køtallet er høyere enn de 9 100 MW i pressemeldingen og de om lag 8 800 MW i LMA26. Statnett skriver at prosjekter med reservasjon på særlige vilkår også står i kø på ordinære vilkår, men saksnivået viser at dette bare kan forklare en liten del: bare tre saker står både i reservasjonslista og i kølista (22/00602, 24/01506 og 25/01925), med til sammen 882 MW i kø mot 172 MW reservert. Det som ser ut til å forklare mest, er datoen: køen er en beholdning som vokser raskt, og 1 178 MW av køen har «Dato – moden bestilling fra sluttkunde» 1.9.2026 eller senere (1 020 MW i september, 59 i oktober, 99 i november; beregnet her fra sakslista). Hvilket uttrekk pressemeldingens 9 100 MW bygger på, oppgir Statnett ikke (tolkning). Statnett tar forbehold om feil og mangler i dataene. At NO2 og NO1 har flest reservasjoner, stemmer med Statnetts LMA (K06-011: over 70 % av reservert kapasitet i NO1 og NO2 er datasentre).
|
||||
- **Lest:** ja (dashbordet med filtre; informasjonssiden)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12 (Spenn og Usikkert; tallene er bekreftet). Slik ble registeret lest: Power BI-rapportene er bygd inn på statnett.no-siden i lenken (fem innebygde rapporter: Oversikt, Reservasjoner, Kapasitetskø, Tilbaketrukket, Tilknyttet). Datakallene bak dashbordet (wabi-north-europe-redirect.analysis.windows.net) svarte ikke fra kommandolinja (tom svar / tilkobling avbrutt), så rapportene ble åpnet i nettleser 12.11.2026 kl. ca. 21. Siden «Historisk høyeste forbruk og produksjon – med reservert kapasitet og kapasitetskø» (datofilter 01.01.2015–31.12.2026) med Næringstype = Datasenter viste søylene «25 000», «4 205», «10 774»; med Prisområde = NO1 … NO5 hver for seg: 1 413 / 2 220; 1 950 / 3 668; 96 / 1 745; 477 / 2 248; 270 / 894, lest av skjermbilde. Alle næringer: 25 000 / 8 167 / 17 369. «Historisk maks hele landet» endrer seg ikke med prisområdefilteret; informasjonssiden sier at første søyle er «det historisk høyeste forbruket … i løpet av en time noensinne i Norge», og at «Tredje stolpe viser hvor mye kapasitet som er bestilt, men som Statnett ikke ennå kan reservere.» (ordrett). Kontroll mot sakslista på siden «Kapasitetskø» (datofiltre Forespurt 01.01.2018–27.08.2026, Bestilt 17.08.2015–01.11.2026, Ønsket tilknytning 31.12.2018–01.04.2036): alle 96 datasentersaker ble lest ut av tabellcellene; summen er 10 775 MW og per prisområde nøyaktig 2 220 / 3 668 / 1 745 / 2 248 / 894. Kø etter bestillingsår (søylene): 500 (2022), 46 (2023), 1 909 (2024), 4 058 (2025), 4 261 (2026). Summene per prisområde stemmer med totalen (reservert 4 206 mot 4 205 er avrunding). Kapasitetskø-siden viser 17 359 MW for alle næringer, mot 17 369 på oversiktssiden; forskjellen på 10 MW er ikke forklart (trolig datofiltrene, tolkning). Før sto det at særlige vilkår kunne gi dobbelttelling som forklaring på avviket mot 9 100 MW; det er erstattet med saksnivåtallene og datoforklaringen over.
|
||||
|
||||
### K22-005 Statnetts register: 868 MW datasentre tilknyttet, 681 MW av det på ordinære vilkår; NO1 193 / NO2 277 / NO3 269 / NO4 129 / NO5 0 MW
|
||||
- **Påstand:** Statnetts register over tilknyttet kapasitet (saker Statnett behandler, fra 29.11.2018 til 9.10.2026) viser 868,4 MW datasenterforbruk tilknyttet, 681,4 MW av det på ordinære vilkår. Fordelt på prisområde: NO1 193 MW, NO2 277 MW, NO3 269,4 MW, NO4 129 MW, NO5 0 MW. Per år ble det tilknyttet 106 (2019), 76 (2020), 18 (2021), 111 (2022), 39 (2023), 123 (2024), 268 (2025) og 128 MW (2026 til 9.10). For alle næringer er 2 297 MW forbruk tilknyttet i samme periode.
|
||||
- **Tall:** 868,4 MW tilknyttet, 681,4 MW på ordinære vilkår (datasentre, 29.11.2018–9.10.2026); per prisområde som over; per år som over; alle næringer 2 297 MW. Beregnet her: 868,4 − 681,4 = 187 MW på vilkår; snitt 2022–2025 (111 + 39 + 123 + 268) / 4 = 135 MW per år.
|
||||
- **Spenn:** 18 (2021) til 268 MW (2025) per år.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Tilknyttet kapasitet» og «Liste over saker med tilknyttet kapasitet – Forbruk (MW)» (Power BI), lenket fra https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/foresporsler-og-reservasjon-i-nettet, filter Næringstype = Datasenter, lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** kolonnene «Tilknyttet kapasitet totalt (MW)» og «Tilknyttet kapasitet med ordinære vilkår (MW)», raden «Totalt»: «868,40» og «681,40»; søylene «2019 … 2026»: «106», «76», «18», «111», «39», «123», «268», «128»; med prisområdefilter: «193,00» (NO1), «277,00» (NO2), «269,40» (NO3), «129,00» (NO4), ingen rader (NO5).
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** Registeret gjelder saker Statnett behandler (fra 5 MW og noen mindre), ikke datasentre tilknyttet lavere i nettet uten Statnetts behandling, og ikke anlegg tilknyttet før 29.11.2018. Statnetts pressemelding sier 800 MW (K06-016), Menon 761 MW aktivt (K06-015), og Teknologirådet 955 MW per september 2026 (K22-K01). Avvikene skyldes avgrensning: Teknologirådet legger NVEs 135 MW tilknyttet i 2019 til de 799,4 MW Statnett har registrert etter 2019 og 30 MW fra andre kilder, og teller 67 kommersielle datasentre også under 5 MW og før registeret; Menon teller aktive anlegg medio 2026; pressemeldingen er avrundet. Fem saker står både som tilknyttet og som reservert (22/00602 WS Computing 120 MW i begge, 21/00298 Lefdal, 21/00172, 22/00665 og 21/00347), slik K22-024 beskriver. «Tilknyttet» betyr at nettavtale er inngått og anlegget er knyttet til nettet, ikke at hele kapasiteten brukes (K22-026). Hvilket prisområde Lefdal (Sogn og Sunnmøre) og Exanorth (Tunnsjødal) tilhører, er lest av registerets eget filter (NO3 og NO4).
|
||||
- **Lest:** ja (dashbord og saksliste, alle 28 rader lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12; Usikkert supplert med forklaringen på 761 / 800 / 868 / 955 MW. Rapporten «Tilknyttet kapasitet» åpnet i nettleser (datofilter «Dato kapasiteten ble tilknyttet» 29.11.2018–09.10.2026): alle næringer «2 297» MW forbruk. Sakslista ble lest ut av tabellcellene (113 rader for alle næringer); de 28 datasentersakene gir 868,40 MW totalt og 681,40 MW på ordinære vilkår, og per år 106 (2019), 75,6 (2020), 18 (2021), 111 (2022), 38,6 (2023), 123 (2024), 268,2 (2025), 128 (2026) (beregnet her fra radene; søylene viser avrundede tall). Sakslista har ingen prisområdekolonne; summen per prisområde ble kontrollert ved å gruppere radene etter områdeplan og stasjon, med Tunnsjødal i NO4 slik reservasjonslista oppgir: NO1 193, NO2 277, NO3 269,4 (Troll Housing 63,6, Tydal 180, Pega 8, Lefdal 16,2, Svelgen Property 1,6), NO4 129, NO5 0. Stemmer med posten.
|
||||
|
||||
### K22-006 Statnetts register: av 4 205 MW reservert til datasentre har 750 MW planlagt tilknytning innen 2026, 1 400 MW innen 2027, 3 095 MW innen 2030 og 4 056 MW innen 2032
|
||||
- **Påstand:** Registerets felt «Dato – Planlagt tilknytning» for reservert datasenterkapasitet gir denne summen etter planlagt tilknytningsdato (fra 29.11.2023): innen 31.12.2026 750 MW, innen 2027 1 400 MW, innen 2028 2 138 MW, innen 2029 2 615 MW, innen 2030 3 095 MW, innen 2032 4 056 MW og innen 31.12.2035 4 205 MW.
|
||||
- **Tall (kumulativ reservert MW etter planlagt tilknytning):** 2026: 750; 2027: 1 400; 2028: 2 138; 2029: 2 615; 2030: 3 095; 2031: 3 703; 2032: 4 056; 2033: 4 195; 2034: 4 195; 2035: 4 205. Beregnet her, per år: 650 (2027), 738 (2028), 477 (2029), 480 (2030), 608 (2031), 353 (2032), 139 (2033), 0 (2034), 10 (2035). Per prisområde (NO1 / NO2 / NO3 / NO4 / NO5, MW): innen 2027 368 / 538 / 17 / 427 / 50 (sum 1 400); innen 2030 923 / 1 329 / 96 / 477 / 270 (sum 3 095). Beregnet her: alt reservert i NO3, NO4 og NO5 har planlagt tilknytning innen 2030; det som er planlagt 2031–2035 (1 110 MW), ligger i NO1 (490) og NO2 (621).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Reservasjoner» (Power BI), filter Næringstype = Datasenter, «Dato – Reservert kapasitet» 19.02.2018–25.10.2026, «Dato – Planlagt tilknytning» fra 29.11.2023 til den oppgitte sluttdatoen, lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** feltet «Forbruk (MW)» med sluttdato 31.12.2026: «750»; 31.12.2027: «1 400»; 31.12.2028: «2 138»; 31.12.2029: «2 615»; 31.12.2030: «3 095»; 31.12.2032: «4 056»; 31.12.2035: «4 205».
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister; datoene er planlagte, ikke prognoser)
|
||||
- **Usikkert:** Planlagt dato er det kunden og nettselskapet har ført opp, ikke Statnetts forventning. De 750 MW med planlagt tilknytning innen 2026 omfatter også datoer som alt er passert (fra 29.11.2023) uten at anlegget er tilknyttet, så de er forsinket eller ikke oppdatert (tolkning). Til sammenligning ble 128 MW datasenter tilknyttet i 2026 til 9.10 (K22-005). Minst 120 MW av de 750 er allerede tilknyttet: WS Computing i Skien (22/00602) står med 120 MW både i reservasjonslista og som tilknyttet 12.4.2026 (K22-024 forklarer hvorfor). Teknologirådet leste i september 2026 919 MW med planlagt tilknytning 2025–2026 og 823 MW i 2027 i samme register (K22-K01); registeret endrer seg fra uttrekk til uttrekk. Hvor mange av disse som står i 420 kV-nettet og rammes av stansen (K22-001), står ikke; reservasjonslista har ingen kolonne for spenningsnivå.
|
||||
- **Lest:** ja (dashbordet med datofilter)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12 (supplert; alle tallene i posten er bekreftet). Rapporten «Reservasjoner» åpnet i nettleser, Næringstype = Datasenter, «Dato – Reservert kapasitet» 19.02.2018–25.10.2026 (standard). Sluttdatoen i «Dato – Planlagt tilknytning» (tilgjengelig område 29.11.2023–31.12.2035) ble satt til 31.12. for hvert år 2026–2035, og kortet «Forbruk (MW)» lest av skjermbilde: 750, 1 400, 2 138, 2 615, 3 095, 3 703, 4 056, 4 195, 4 195, 4 205. For 2027 og 2030 ble det samme gjort med Prisområde = NO1 … NO5 hver for seg; summene per område stemmer med totalen. Før manglet 2031, 2033 og 2034 og fordelingen per prisområde («arbeid som gjenstår» under Søkt uten funn); de er lagt til. Lagt til at 120 MW av det som er planlagt innen 2026, alt er tilknyttet.
|
||||
|
||||
### K22-007 Statnetts register: reservasjonene til datasentre er gitt 2018–2026, 563 MW av dem for fire år siden eller mer
|
||||
- **Påstand:** Av de 4 205 MW som er reservert til datasentre, ble 64 MW reservert i 2018, 105 i 2020, 274 i 2021, 120 i 2022, 496 i 2023, 799 i 2024, 1 303 i 2025 og 994 i 2026 (til 25.10).
|
||||
- **Tall:** 64 / 105 / 274 / 120 / 496 / 799 / 1 303 / 994 MW (reservasjonsår 2018, 2020–2026). Søylene summerer til 4 155 MW; de siste 50 MW er én sak uten reservasjonsdato (25/01925, Rana, NO4, sluttkunde «Freyr / T1 Energy», 50 MW). Beregnet her: reservert 2018–2022 og fortsatt oppført som reservert: 64 + 105 + 274 + 120 = 563 MW.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** som K22-006, uten filter på planlagt tilknytning (29.11.2023–31.12.2035).
|
||||
- **Sitat:** søylene «2018 … 2026» i diagrammet «Forbruk (MW)»: «64», «105», «274», «120», «496», «799», «1 303», «994»; totalt «4 205».
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** En reservasjon kan ha flere trinn; datoen er den Statnett har registrert. At 563 MW fortsatt står som reservert fire år eller mer etter reservasjonen, kan skyldes trinnvis opptrapping eller at tilknyttede prosjekter ikke er flyttet til «tilknyttet» (K22-026). NVE regner fem år i snitt fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089). Av de 563 MW er minst 64 MW (Lefdal, reservert 30.10.2018) et anlegg som alt har 16,2 MW tilknyttet (6.10.2025), og 16 MW (21/00172, reservert 25.1.2021) en sak med 7 MW tilknyttet 1.12.2024; «ennå ikke tilknyttet» er derfor for sterkt, og er endret til «fortsatt oppført som reservert».
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12. Søylene og totalen lest på nytt i rapporten «Reservasjoner» (Datasenter, standard datofiltre) av skjerm og av tilgjengelighetstreet («År 2018. Reservert kapasitet (MW) 64.» osv.); de stemmer. Søylene summerer likevel til 4 155, ikke 4 205: sakslista (60 datasentersaker, lest ut av tabellcellene, sum 4 205) har én sak uten dato, 25/01925 Rana (NO4) på 50 MW. Per prisområde: NO4 har søyler for 2021–2025 på 230 / 120 / 14 / 5 / 58 = 427, mot 477 på kortet. Før sto «ennå ikke tilknyttet» om de 563 MW; to av sakene har alt delvis tilknyttet kapasitet (se Usikkert).
|
||||
|
||||
### K22-008 Statnetts register: 315 MW datasenterkapasitet trukket tilbake siden november 2022, mot 5 200 MW for alt forbruk
|
||||
- **Påstand:** Registeret over tilbaketrukket kapasitet (30.11.2022–5.11.2026) viser 5 200 MW forbruk trukket tilbake for alle næringer (80 MW i 2022, 344 i 2023, 833 i 2024, 2 338 i 2025, 1 606 i 2026) og 315 MW for datasentre (144 MW i 2023, 30 i 2024, 15 i 2025, 126 i 2026). I samme register er 1 835 MW produksjon trukket tilbake.
|
||||
- **Tall:** datasentre 315 MW; alle næringer 5 200 MW forbruk; produksjon 1 835 MW (30.11.2022–5.11.2026). Beregnet her: datasentre tilknyttet 2023–2026 = 39 + 123 + 268 + 128 = 558 MW (K22-005); tilknyttet / (tilknyttet + trukket tilbake) = 558 / (558 + 315) = 64 %.
|
||||
- **Spenn:** 64 % (beregnet her, se Usikkert) til NVEs skjønn 25–75 % etter modenhet (K21-089).
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», side «Tilbaketrukket kapasitet» (Power BI), filter Næringstype = Alle og = Datasenter, lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** «Forbruk (MW) 5 200», «Produksjon (MW) 1 835» (alle næringer); «Forbruk (MW) 315», søylene «2023 144», «2024 30», «2025 15», «2026 126» (Datasenter).
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** Andelen på 64 % er bare en grov indikator: tilbaketrukket kapasitet kan gjelde både reservasjoner og køplass, deler av en reservasjon kan være trukket tilbake, og tilknyttet kapasitet er ikke det samme som brukt kapasitet. Tallet sammenligner hendelser i samme periode, ikke skjebnen til en årgang reservasjoner. Datasentre er trukket tilbake langt sjeldnere enn andre næringer (315 av 5 200 MW, 6 %, beregnet her), i tråd med NVE: «få datasenterprosjekter blir kansellert» (K21-089).
|
||||
- **Lest:** ja (dashbordet med og uten filter)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Rapporten «Tilbaketrukket kapasitet» åpnet i nettleser, «Dato kapasiteten ble tilbaketrukket» 30.11.2022–05.11.2026: alle næringer «5 200» forbruk og «1 835» produksjon, søylene 80 / 344 / 833 / 2338 / 1606; med Datasenter «315» og søylene 144 / 30 / 15 / 126. Sakslista (55 saker, lest ut av tabellcellene) har sju datasentersaker som summerer til 315: North Sea Energy Park, Bjerkreim, 144 MW (10.09.2023); KryptoVault, Ringerike, 30 (16.06.2024); Nordic DC, Sortland, 5 (07.09.2025); Ravn&co, Hinnøy, 10 (07.10.2025); AtNorth, Hasle og Minne, 30 + 50 + 46 (11. og 18.08.2026). Regnestykket 558 / 873 = 64 % stemmer (557,8 med desimalene i K22-005).
|
||||
|
||||
### K22-009 Statnett LMA 2026: lastprognose for reservert datasenterforbruk fra om lag 800 MW (2026) til om lag 2 900 MW (2030) og om lag 4 200 MW (2034–2035)
|
||||
- **Påstand:** Statnetts figur «Lastprognose for reservert forbruk til datasenter» viser effekt i MW per år for reservert datasenterforbruk i tre utgaver av markedsanalysen. I LMA26 stiger kurven fra om lag 800 MW i 2026 til om lag 2 900 MW i 2030 og flater ut på om lag 4 200 MW i 2034–2035. Forrige utgave (KMA25) nådde om lag 1 550 MW i 2032, og utgaven før (KMA24) om lag 550 MW i 2030.
|
||||
- **Tall (avlest fra figur, MW, LMA26):** 2026 ca. 800; 2027 ca. 1 550; 2028 ca. 1 950; 2029 ca. 2 400; 2030 ca. 2 900; 2031 ca. 3 500; 2032 ca. 3 850; 2033 ca. 4 000; 2034–2035 ca. 4 200. KMA25: 2027 ca. 1 100, 2030 ca. 1 250, 2032 ca. 1 550. KMA24: 2030 ca. 550.
|
||||
- **Spenn:** avlesningsusikkerhet om lag ±100 MW.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–2060*, oktober 2026, PDF-s. 56, venstre figur; https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/lma/langsiktig-markedsanalyse_2026-2060.pdf (identisk fil med kopien på https://kudos.dfo.no/dokument/a304a4c6-31a2-4e63-8129-b2caeda68fc0/filer/a304a4c6-37f9-4bdc-b89b-512c10a73b86.pdf; side gjengitt som bilde).
|
||||
- **Sitat:** figurtittel «Lastprognose for reservert forbruk til datasenter», akse «MW», forklaring «LMA26», «KMA25», «KMA24».
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
|
||||
- **Usikkert:** Verdiene er lest av en kurve uten dataetiketter. Figuren viser reservert forbruk med aktørenes opptrapping, ikke Statnetts forventning om hva som blir realisert (se K22-010). Økningen fra KMA24 til LMA26 viser hvor raskt reservasjonene har vokst, ikke hvor mye som er realisert.
|
||||
- **Lest:** ja (side 56 gjengitt som bilde og tekstuttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12 (kilde supplert). Begge kopiene lastet ned på nytt; Statnetts egen fil og kudos-kopien har samme SHA-1 (98 sider, opprettet 19.10.2026), så Statnetts adresse er satt inn. Side 56 gjengitt med `pdftoppm` (150 og 300 dpi) og lest av: figurtittel, akse og forklaring stemmer. Egen avlesning av LMA26: ca. 800 (2026), ca. 1 600 (2027), ca. 2 000 (2028), ca. 2 400 (2029), ca. 2 900 (2030), ca. 3 500 (2031), ca. 3 850 (2032), ca. 4 000 (2033), ca. 4 200 (2034–2035); KMA24 ca. 550–580 i 2030. Alle forskerens verdier ligger innenfor ±100 MW av dette.
|
||||
|
||||
### K22-010 Statnett LMA 2026: reservert datasenterforbruk med opptrapping gir 14 TWh i 2030 og 24 TWh i 2035; Statnetts eget Medium-scenario har 9 TWh i 2030
|
||||
- **Påstand:** Med aktørenes opptrappingsplaner og brukstid gir reservert datasenterforbruk 2 TWh (2026), 5 (2027), 8 (2028), 11 (2029), 14 (2030), 17 (2031), 20 (2032), 22 (2033), 23 (2034) og 24 TWh (2035). Reservert datasenterforbruk tilsvarer 26 TWh og køen 54 TWh med brukstid. I Statnetts Medium-scenario er datasenterforbruket 4 TWh (2026), 4 (2027), 6 (2028), 7 (2029), 9 (2030) og 10 TWh (2031). I figuren som sammenligner prognoser, ligger LMA26 på om lag 9 TWh i 2030 og om lag 16 TWh i 2035.
|
||||
- **Tall:** reservert med opptrapping (TWh): 2 / 5 / 8 / 11 / 14 / 17 / 20 / 22 / 23 / 24 (2026–2035); reservert 26 TWh og kø 54 TWh (med brukstid). Medium (TWh): 4 / 4 / 6 / 7 / 9 / 10 (2026–2031). Sammenligningsfiguren (avlest): LMA26 ca. 9 (2030), ca. 16 (2035), ca. 20 (2040); NVE LA25 ca. 6 (2030) og ca. 8 (2035). Beregnet her: brukstiden som ligger i figuren på s. 58 er 26 TWh / (4,2 GW × 8,76) = 71 % for reservert og 54 TWh / (8,8 GW × 8,76) = 70 % for kø (med de ca. 4 200 og 8 800 MW LMA26 oppgir på s. 56, K22-K03).
|
||||
- **Spenn:** 9 (Medium) til 14 TWh (alt reservert) i 2030.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–2060*, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 58 (figurene «Reservert forbruk (TWh), hensyntatt opptrapping og brukstid» og «Reservert forbruk og forbruk i kapasitetskø (TWh), hensyntatt brukstid»), PDF-s. 64 (figur «Forbruk i Medium frem til 2031» med fotnote) og PDF-s. 56 (høyre figur «Ulike prognoser for kraftforbruket til datasenter»); figurene gjengitt som bilde.
|
||||
- **Sitat:** dataetiketter for «Datasenter» i figuren på s. 58: «2», «5», «8», «11», «14», «17», «20», «22», «23», «24»; «Inkludert andelen av forbruk tilknyttet i 2024-2026 som ikke har trappet fullt opp.»; søylene «Datasenter» «26» og «54» (s. 58); dataetiketter for «Datasenter» i «Forbruk i Medium frem til 2031» (s. 64): «4», «4», «6», «7», «9», «10»; fotnote s. 64 til linja «Reservert forbruk*» i figuren «Forbruk i ulike scenarioer frem til 2031»: «*Hensyntatt brukstid og opptrappingsplaner fra aktørene.»; tekst s. 58: «Elektrifiseringen av veitransporten og datasentre gir en rimelig sikker vekst på minimum 20-30 TWh i løpet av analyseperioden.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
|
||||
- **Usikkert:** Etikettene i figurene på s. 58 og s. 64 er lest av gjengitte sider; sammenligningsfiguren på s. 56 har ingen etiketter. Tallene i de to seriene måler ulike ting og kan ikke deles på hverandre: Medium er datasentrenes samlede forbruk (4 TWh i 2026, når LMA26 oppgir 3,2 TWh i 2025, s. 56), mens «reservert forbruk» er forbruket fra reservasjonene og fra anlegg tilknyttet 2024–2026 som ikke har trappet fullt opp, altså vekst (2 TWh i 2026). Stjernefotnoten på s. 64 hører til linja «Reservert forbruk*» i den midterste figuren, ikke til Medium.
|
||||
- **Lest:** ja (s. 56, 58 og 64 som bilde og tekst)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12. Sidene 56, 58 og 64 gjengitt med `pdftoppm` (300 dpi) og lest av: alle etiketter og avlesninger i posten stemmer (LMA26 i sammenligningsfiguren ca. 9 / 16 / 20 / 20 / 21 TWh for 2030–2050; NVE LA25 ca. 6 / 8 / 10 / 11 / 13; Rystad-linja, ca. 8 i 2030 og 11 i 2035, er en annen kurve). Teksten på s. 58 står ordrett. Før sto «Beregnet her: Medium 2030 / reservert med opptrapping 2030 = 9 / 14 = 64 %», og Usikkert sa at fotnoten ikke var entydig. Medium er samlet datasenterforbruk, mens «reservert forbruk» er vekst fra reservasjonene, så forholdet sammenligner ulike størrelser; det er fjernet og erstattet med brukstiden som ligger i figuren. Fotnoten hører til «Reservert forbruk*» (stjernen står i forklaringen til den midterste figuren på s. 64). Datasenteretikettene i Medium er lagt inn i Sitat.
|
||||
|
||||
### K22-011 NVE 17/2026: datasenterforbruk 4,1 TWh (2026), 4,6 (2027), 5,8 (2028), 7,4 (2029), 8,0 TWh (2030)
|
||||
- **Påstand:** NVEs vedleggstabell over historisk og estimert forbruk gir datasentrenes årlige forbruk fram til 2030. Etter 3,3 TWh i 2025 venter NVE 4,1 TWh i 2026, 4,6 i 2027, 5,8 i 2028, 7,4 i 2029 og 8,0 TWh i 2030. Samlet forbruk i Norge går fra 142,0 til 157,4 TWh.
|
||||
- **Tall:** datasentre (TWh): 2020 0,6; 2021 1,0; 2022 1,3; 2023 1,5; 2024 2,1; 2025 3,3; 2026 4,1; 2027 4,6; 2028 5,8; 2029 7,4; 2030 8,0. Totalt forbruk 142,0 (2025) → 157,4 TWh (2030). Beregnet her: økningen 2025–2030 er 4,7 TWh, som ved jevn last er 4,7 / 8,76 = 0,54 GW i snitt.
|
||||
- **Spenn:** ingen i tabellen; NVE skriver at veksten kan bli høyere.
|
||||
- **Kilde:** NVE, rapport 17/2026 *Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030*, mai 2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf, PDF-s. 47 (vedlegg, «Historisk og estimert forbruk i Norge mot 2030»).
|
||||
- **Sitat:** «Datasentre 0,6 1,0 1,3 1,5 2,1 3,3 4,1 4,6 5,8 7,4 8,0»; «Total 137,8 139,6 134,5 134,8 140,2 142,0 145,6 148,4 152,3 154,8 157,4»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Banken har 8 TWh i 2030 (K06-012) og metoden (K21-089), men ikke årsserien. Tabellen viser 2,1 TWh for 2024, mens Energibruksrapporten 2026 har 2,2 TWh (K21-090), og Statnetts LMA26 1,6 TWh i 2024 og 3,2 TWh i 2025 (s. 56). 2025-tallene i tabellen er «Foreløpige tall», 2026–2030 er merket «_E» (estimat), og tallene er temperaturkorrigert. Anslaget er fra før stansen 9.11.2026. Tabellen er ikke fordelt på prisområde.
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Rapporten lastet ned på nytt (51 sider, opprettet 19.5.2026). Vedlegg 4 «Historisk og estimert forbruk i Norge mot 2030» står på PDF-s. 47; radene «Datasentre» og «Total» stemmer tall for tall. Regnestykket 4,7 / 8,76 = 0,54 GW stemmer. Usikkert supplert med LMA26s avvikende historikk og merkingen av foreløpige og estimerte tall.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 17/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): raden «0,6 1,0 1,3 1,5 2,1 3,3 4,1 4,6 5,8 7,4 8,0» står slik. Regnet på nytt: 8,0 − 3,3 = 4,7 TWh; 4,7/8,76 = 0,54 GW. At raden gjelder datasentre, er lest av forsker og kontrollør, ikke av økta.
|
||||
|
||||
### K22-012 NVE 37/2026: datasenterveksten i 2035 havner mest i NO2, NO4 og NO1 (beregnet fra forbruk per budområde)
|
||||
- **Påstand:** NVEs tabell over forbruk per budområde i 2035 gir forskjellen mellom scenarioene med høyere datasenterforbruk og Basis. I scenarioet Datasenter (+6 TWh) er forbruket i 2035 høyere enn i Basis med 0,6 TWh i NO1, 2,7 i NO2, 0,9 i NO3 og 2,1 i NO4, og 0,8 TWh lavere i NO5. I Høy datasenter (+17 TWh) er forskjellen 3,5 / 9,2 / 1,4 / 3,5 / −0,7 TWh. NVE skriver at NO2 påvirkes mest fordi en stor del av den reserverte datasenterkapasiteten ligger der.
|
||||
- **Tall (forbruk 2035, TWh, NO1 / NO2 / NO3 / NO4 / NO5 / Norge):** Basis 40,1 / 44,6 / 32,5 / 24,5 / 19,8 / 161,5; Datasenter 40,7 / 47,3 / 33,4 / 26,6 / 19 / 167; Høy datasenter 43,6 / 53,8 / 33,9 / 28 / 19,1 / 178,4; 2025: 36,9 / 37,1 / 29,6 / 20,8 / 17,7 / 142,1. Beregnet her (scenario minus Basis): Datasenter +0,6 / +2,7 / +0,9 / +2,1 / −0,8 / +5,5; Høy datasenter +3,5 / +9,2 / +1,4 / +3,5 / −0,7 / +16,9.
|
||||
- **Spenn:** +5,5 til +16,9 TWh i 2035 (beregnet her).
|
||||
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026 *Scenarioer for kraftmarkedet 2026*, 29.10.2026, https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_37.pdf, PDF-s. 30 (vedlegg B, tabell 2) og PDF-s. 16 (tekst og fotnote 26).
|
||||
- **Sitat:** «Datasenter (S3) 40,7 47,3 33,4 26,6 19 167»; «Høy Datasenter (S4) 43,6 53,8 33,9 28 19,1 178,4»; «Basis (S0) 40,1 44,6 32,5 24,5 19,8 161,5» (s. 30); «Sørvest-Norge (NO2) påvirkes mest av scenarioforutsetningene. Dette skyldes både at en stor del av den reserverte datasenterkapasiteten er lokalisert i dette området, og at mye av den forventede havvindutbyggingen er knyttet til Sørvest-Norge.» (s. 16)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Forskjellene er beregnet her og kan inneholde mer enn datasentre (modellkjøringene gir små avvik, s. 30). Lavere forbruk i NO5 i datasenterscenarioene forklarer NVE med at datasenterforbruket der bygger på en ny framskrivingsmetode med en annen regional fordeling (fotnote 26, s. 16). Totalnivåene for datasentre i 2035 (14 og 25 TWh) står i K06-013. Fordelingen bygger på Statnetts register «uttrekk gjort mars 2026» (fotnote 39), før mye av dagens reservasjoner i NO1 kom til (K22-007: 1 214 MW av 1 413 MW i NO1 er reservert 2025–2026).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Rapporten lastet ned på nytt (32 sider; utgivelse «Oktober 2026»; datoen 29.10.2026 står i Stortingets Dokument 8:34 LS, K22-003). Tabell 2 på PDF-s. 30, teksten og fotnote 26 på PDF-s. 16 stemmer ordrett; differansene er regnet om og stemmer. Tabell 3 viser at produksjonen også er litt ulik mellom scenarioene (181,1 / 181,4 / 181,9 TWh), men forskjellene i posten er regnet fra forbrukstabellen alene, så det påvirker dem ikke.
|
||||
|
||||
### Kraftoverskuddet per område (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K22-013 NVE 37/2026: kraftbalanse per budområde 2025 og 2035 — NO1 −17,4, NO2 +14,8, NO3 −3,2, NO4 +8,6, NO5 +12,6 TWh i 2025
|
||||
- **Påstand:** NVEs tabell over kraftbalanse per budområde gir 15,4 TWh for Norge i 2025 (normalår), fordelt på NO1 −17,4, NO2 +14,8, NO3 −3,2, NO4 +8,6 og NO5 +12,6 TWh. I Basis for 2035 er balansen 19,6 TWh; i Datasenter 14,4; i Høy datasenter 3,5; i Nullvekst vind 5,4; og i Høyere forbruk uten vindvekst −3,6 TWh. NO1 og NO3 har underskudd i alle scenarioene.
|
||||
- **Tall (kraftbalanse, TWh, NO1 / NO2 / NO3 / NO4 / NO5 / Norge):** 2025: −17,4 / 14,8 / −3,2 / 8,6 / 12,6 / 15,4. 2035 Basis: −18,5 / 20,9 / −4,1 / 7,9 / 13,4 / 19,6. Datasenter: −19,1 / 18,3 / −5 / 5,9 / 14,3 / 14,4. Høy datasenter: −22 / 12 / −5,4 / 4,6 / 14,3 / 3,5. Nullvekst vind: −18,8 / 10,8 / −5,4 / 5,3 / 13,5 / 5,4. Høyere forbruk, nullvekst vind: −20,8 / 7,4 / −7 / 2,7 / 14,1 / −3,6. Beregnet her: sørlige Norge (NO1 + NO2 + NO5) 2025 = 10,0; 2035 Basis = 15,8; Høy datasenter = 4,3.
|
||||
- **Spenn:** Norge 2035: −3,6 til 19,6 TWh.
|
||||
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026, 29.10.2026 (URL som K22-012), PDF-s. 30–31 (vedlegg B, tabell 4 «Kraftbalanse per budområde») og PDF-s. 16 (figur 4).
|
||||
- **Sitat:** «2025 -17,4 14,8 -3,2 8,6 12,6 15,4»; «Basis (S0) -18,5 20,9 -4,1 7,9 13,4 19,6»; «Høy Datasenter (S4) -22 12 -5,4 4,6 14,3 3,5»; «Høyere forbruk, nullvekst vind (S11) -20,8 7,4 -7 2,7 14,1 -3,6» (s. 31); «Sørøst-Norge (NO1) og Midt-Norge (NO3) har kraftunderskudd i alle scenarioene» (s. 16)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Normalår (gjennomsnitt av værår). Scenarioene holder resten av markedet fast; NVE skriver at markedet på lang sikt kan tilpasse seg (s. 5 og 16). Basis forutsetter om lag 16 TWh ny vindkraft mot 2035 (s. 6). 2030 er ikke med i tabellen (se K22-014).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Tabell 4 «Kraftbalanse per budområde» på PDF-s. 31 lest på nytt: alle seks radene i posten stemmer, også Nullvekst vind (S8). Sitatet om NO1 og NO3 står på PDF-s. 16. Summene for NO1 + NO2 + NO5 (10,0 / 15,8 / 4,3) er regnet om og stemmer.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 37/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): radene «2025 -17,4 14,8 -3,2 8,6 12,6 15,4», «Basis (S0) -18,5 20,9 -4,1 7,9 13,4 19,6» og «Høy Datasenter (S4) -22 12 -5,4 4,6 14,3 3,5» står slik. Raden for S11 er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K22-014 NVE 17/2026: kraftbalansen faller til om lag 4 TWh i 2030; overskuddet halveres både i nord (fra 9 TWh) og i sør (fra om lag 10 TWh), og Midt-Norge går fra −3 til litt over −5 TWh
|
||||
- **Påstand:** NVE venter at den norske kraftbalansen i normalår faller fra om lag 15 TWh i dag til om lag 4 TWh i 2030, hovedsakelig på grunn av høyere datasenterforbruk, og at ny produksjon i hovedsak først kommer etter 2030. Overskuddet i Nord-Norge på 9 TWh ventes halvert mot 2030 (Melkøya øker forbruket med 3 TWh fra 2029 til 2030). Underskuddet i Midt-Norge ventes å øke fra rundt 3 til litt over 5 TWh. Overskuddet i sørlige Norge på om lag 10 TWh ventes halvert.
|
||||
- **Tall:** Norge ca. 15 TWh (i dag) → ca. 4 TWh (2030); NO4 9 → ca. 4,5 TWh («halveres»); NO3 ca. −3 → litt over −5 TWh; sørlige Norge ca. 10 → ca. 5 TWh («halveres»); Melkøya +3 TWh (2029–2030). Beregnet her: 4 TWh tilsvarer 4 / 8,76 = 0,46 GW jevn last, eller 0,65 GW ved 70 % brukstid.
|
||||
- **Spenn:** ingen tallfestet.
|
||||
- **Kilde:** NVE, rapport 17/2026, mai 2026 (URL som K22-011), PDF-s. 14–15.
|
||||
- **Sitat:** «Denne trenden venter vi at vil fortsette mot 2030, og at kraftbalansen vil falle ytterligere, til om lag 4 TWh i 2030. Dette er en større reduksjon i kraftbalansen enn vi la til grunn i fjorårets analyse. Dette skyldes i hovedsak høyere forbruk til datasentre» (s. 14); «Søknader om ny kraftproduksjon som er til behandling hos NVE eller kommune per i dag, anses i hovedsak først å kunne bli realisert etter 2030.» (s. 14); «I Nord-Norge venter vi at dagens kraftoverskudd på 9 TWh vil halveres mot 2030.»; «underskuddet vil øke, fra rundt 3 TWh i dag til litt over 5 TWh i 2030»; «Også i sørlige Norge venter vi at kraftoverskuddet vil halveres fram mot 2030, fra om lag 10 TWh i dag.» (s. 15)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Tallene for budområdene er gitt i tekst og figurer, ikke i tabell; «halveres» er ikke tallfestet. NO1, NO2 og NO5 er ikke skilt ut for 2030. Omregningen til GW er bare en illustrasjon av hvor lite rom 4 TWh gir; kildene sier ikke at så mye nytt forbruk «får plass». 70 % brukstid er planleggingsforutsetningen i NVEs metode (K21-089), ligger implisitt i Statnetts LMA26 (K22-010) og brukes av Teknologirådet etter THEMA (K22-K01); den gjelder et anlegg i full drift. Anlegg i opptrapping bruker mindre (3,3 TWh i 2025 mot om lag 740 MW tilknyttet i registeret gir om lag halvparten, se «Hull»). Med 50 % blir 4 TWh 0,91 GW, med 90 % 0,51 GW (beregnet her).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Alle fem sitatene står ordrett: de to første på PDF-s. 14, de tre om budområdene på PDF-s. 15. Regnestykket 4 / 8,76 = 0,457 GW og 0,457 / 0,7 = 0,65 GW stemmer. Forutsetningen om 70 % er vurdert og satt i sammenheng i Usikkert: den er rimelig for et datasenter i full drift og er den alle tre analysene bruker, men den er en forutsetning, ikke en målt verdi for norske anlegg.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 17/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «til om lag 4 TWh i 2030», «dagens kraftoverskudd på 9 TWh vil halveres mot 2030» og «anses i hovedsak først å kunne bli realisert etter 2030» står slik. Regnet på nytt: 4/8,76 = 0,46 GW; 0,46/0,7 = 0,65 GW.
|
||||
|
||||
### K22-015 Statnett LMA 2026 (Medium): energibalansen i Sør-Norge faller fra 7 TWh (2026) til 1 TWh (2031); NO4 fra 7 til 2–3 TWh; NO3 −1 til −2 TWh
|
||||
- **Påstand:** I Statnetts Medium-scenario faller den regionale energibalansen i Sør-Norge fra 7 TWh i 2026 til 1 TWh i 2031 og ligger på 3–4 TWh fra 2035, «godt hjulpet av 9 TWh havvind». Nord-Norge har om lag 7 TWh overskudd i dag, som industri, Melkøya og datasentre reduserer til 2 TWh i løpet av de første fem årene; lokal landvind antas å holde overskuddet etter 2035. Midt-Norge ligger på −1 til −2 TWh. Det samlede forbruket i Medium går fra 143 (2026) til 156 TWh (2031); i et scenario der alt reservert forbruk realiseres, blir det 175 TWh i 2031.
|
||||
- **Tall (energibalanse, TWh, NO4 / NO3 / Sør-Norge):** 2026: 7 / −2 / 7; 2031: 3 / −2 / 1; 2035: 2 / −1 / 4; 2040: 2 / −1 / 4; 2050: 3 / −1 / 3; 2060: 2 / −2 / 3. Forbruk Medium 143 / 145 / 147 / 150 / 154 / 156 TWh (2026–2031); «Reservert forbruk» 175 TWh og HVU/HVO 162 TWh (2031).
|
||||
- **Spenn:** Sør-Norge 1–7 TWh (2026–2060).
|
||||
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–2060*, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 64 (tekst og figurene «Regional energibalanse i Medium», «Forbruk i Medium frem til 2031», «Forbruk i ulike scenarioer frem til 2031», gjengitt som bilde).
|
||||
- **Sitat:** «Nord-Norge (NO4) har i dag om lag 7 TWh i energioverskudd i et normalår. Vekst i industri, elektrifisering av Melkøya og datasenterforbruk reduserer overskuddet til 2 TWh i løpet av de første fem årene i Medium.»; «Energibalansen i Sør-Norge blir svakere men holder seg positiv i scenarioet, godt hjulpet av 9 TWh havvind.»; dataetiketter i «Regional energibalanse i Medium»: «7», «-2», «7» (2026); «3», «-2», «1» (2031); «2», «-1», «4» (2035).
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
|
||||
- **Usikkert:** Etikettene er lest av gjengitt side; teksten sier 2 TWh etter fem år, figuren viser 3 TWh i 2031 og 2 TWh i 2035. «Sør-Norge» er ikke delt på NO1, NO2 og NO5. Statnetts balanse i sør i 2031 (1 TWh) er mye lavere enn NVEs for 2030 (om lag 5 TWh, K22-014); se «Uenighet i kildene».
|
||||
- **Lest:** ja (s. 64 som bilde og tekst)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Side 64 gjengitt med `pdftoppm` og lest av: energibalansen NO4 / NO3 / Sør-Norge er 7 / −2 / 7 (2026), 3 / −2 / 1 (2031), 2 / −1 / 4 (2035), 2 / −1 / 4 (2040), 3 / −1 / 3 (2050), 2 / −2 / 3 (2060); forbruket i Medium 143–156 TWh og linjeetikettene 175 og 162 i 2031 stemmer. Sitatene står ordrett.
|
||||
|
||||
### K22-016 Statnett LMA 2026: på lang sikt en energibalanse rundt null; ytterligere forbruksvekst krever like mye ny produksjon, ellers presser datasenter med høy betalingsvilje ut annet forbruk
|
||||
- **Påstand:** Statnett skriver at sterke økonomiske drivkrefter tilsier en energibalanse rundt null i Norge, og at et større varig overskudd krever endret politikk med mer støtte til ny produksjon og begrensning av nytt forbruk. Videre vekst i forbruket utover de første årene vil være avhengig av like mye ny produksjon; ellers blir prisene så høye at forbruket ikke stiger, og datasentre med høy betalingsvilje vil skyve ut andre forbrukere.
|
||||
- **Tall:** ingen tall i sitatene.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–2060*, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 57–58.
|
||||
- **Sitat:** «Sterke økonomiske drivkrefter tilsier at vi får en energibalanse rundt null i Norge. Et litt større og varig overskudd krever endret politikk med mer økonomisk støtte til ny produksjon og at myndighetene begrenser etableringen av nytt forbruk.» (s. 58); «Oppsummert innebærer dette at en videre vekst i forbruket utover det som kommer de første årene, vil være avhengig av at det også bygges ut tilsvarende volumer ny produksjon målt i energi.»; «Datasentre med høy betalingsvilje kan fortsatt komme inn, men vil da i økende grad skyve ut andre forbrukere med lavere betalingsevne slik at nettoveksten i forbruket holdes nede.» (s. 57)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
|
||||
- **Usikkert:** Kvalitativ vurdering; ingen årstall for når balansen når null. NVE (K22-013) har et overskudd på 19,6 TWh i 2035 i Basis, som forutsetter mye ny vindkraft.
|
||||
- **Lest:** ja (s. 57–58)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. De tre sitatene står ordrett på PDF-s. 57 (to) og 58 (ett) i Statnetts egen fil.
|
||||
|
||||
### K22-017 NVE 37/2026: uten ny vindkraft faller balansen i 2035 til 5 TWh; med høyere forbruk i tillegg blir den negativ
|
||||
- **Påstand:** NVEs basisbane forutsatte om lag 16 TWh ny vindkraft mot 2035 (7 TWh på land, 9 TWh til havs). Uten ny vindkraft det neste tiåret faller kraftbalansen til 5 TWh i 2035, ned fra 20 TWh i LA25, og med høyere forbruk i tillegg blir den negativ. Utfallsrommet for samlet forbruk i 2035 er 161–178 TWh. Om lag 270 kraftprosjekter med om lag 3,6 TWh har alle tillatelser, men er ikke satt i drift.
|
||||
- **Tall:** 16 TWh vind i LA25 (7 land + 9 hav); balanse 5 TWh (Nullvekst vind, 2035) mot 20 TWh (LA25); forbruk 161–178 TWh (2035); 270 prosjekter, 3,6 TWh med alle tillatelser.
|
||||
- **Spenn:** −3,6 til 19,6 TWh (K22-013).
|
||||
- **Kilde:** NVE, rapport 37/2026, 29.10.2026 (URL som K22-012), PDF-s. 6–7 og PDF-s. 15 (temaboks 3).
|
||||
- **Sitat:** «I scenarioet Nullvekst vind legger vi til grunn at det i praksis ikke bygges ut vindkraft i Norge det neste tiåret, verken til lands eller til havs. Kraftbalansen blir da redusert til 5 TWh i 2035, ned fra 20 TWh i LA25. Dersom vi også legger til grunn en høyere forbruksvekst enn i LA25, blir kraftbalansen negativ.»; «Den store usikkerheten knyttet til utviklingen innen datasentre gir et bredt utfallsrom for kraftforbruket i Norge i 2035, på mellom 161 og 178 TWh.»; «Omtrent 270 kraftprosjekter, tilsvarende en årsproduksjon på om lag 3,6 TWh, har i dag alle tillatelser på plass, men er ikke satt i drift.»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Scenarioer, ikke prognoser. Kildene sier ikke uttrykkelig hvor mange TWh nytt forbruk overskuddet «rommer»; det må leses av balansene (K22-013, K22-014).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Sitatet om 161–178 TWh står på PDF-s. 6, sitatet om Nullvekst vind og om lag 16 TWh vind «fordelt på 7 TWh landvind og 9 TWh» på PDF-s. 7 (vindtallene gjentas på s. 11, 12 og 28), og sitatet om 270 prosjekter og 3,6 TWh i temaboks 3 på PDF-s. 15, ordrett.
|
||||
|
||||
### Tilknytning på vilkår (spørsmål 4)
|
||||
|
||||
### K22-018 Statnett har seks standardiserte vilkårstyper og rammeavtaler med de fleste større nettselskap; vilkårstype G brukes foreløpig bare i NO3
|
||||
- **Påstand:** Statnett har standardisert tilknytning med vilkår i seks typer: A (avgrenset periode), B (gjentakende periodevis utkobling), C (utkobling eller utsatt gjeninnkobling ved feil), D (utkobling ved planlagt driftsstans), E (automatisk utkobling ved driftsforstyrrelse, mest aktuelt for de største kundene) og G (preventiv utkobling ved anstrengt kraftsituasjon, foreløpig bare i NO3). Statnett inngikk i 2024 og 2025 rammeavtaler om tilknytning med vilkår med de fleste større nettselskap; hver tilknytning under avtalen er et avrop.
|
||||
- **Tall:** seks vilkårstyper; rammeavtaler 2024–2025.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Standardisering av rammeverk for tilknytning med vilkår», nyhet for aktører, publisert 10.12.2025, https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/standardisering-av-rammeverk-for-tilknytning-med-vilkar
|
||||
- **Sitat:** «Statnett har i løpet av 2024 og 2025 inngått rammeavtaler om tilknytning med vilkår med de fleste større nettselskap.»; «E – Automatisk utkobling ved driftsforstyrrelse | Begrenset kapasitet til å ha alle kunder tilkoblet ved en driftsforstyrrelse | Flere kundegrupper – mest aktuelt for de største kundene»; «G – Preventiv utkobling ved anstrengt kraftsituasjon | Begrenset kapasitet i område pga anstrengt kraftsituasjon | Kunder i berørt område. Brukes foreløpig kun i NO3.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF, nettside)
|
||||
- **Usikkert:** Siden oppgir ikke timer per år, varslingstid eller hvor mange MW som er tilknyttet på hver vilkårstype (se «Søkt uten funn»). Sitatene for E og G er tabellceller satt sammen med «|».
|
||||
- **Lest:** ja (nettsiden)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12. Siden hentet på nytt med curl; den viser «Publisert 10.12.2025 kl. 12:59». Før sto «Publiseringsdatoen vises ikke i uttrekket»; datoen er satt inn i Kilde. Sitatene og de seks vilkårstypene står ordrett (tabellcellene «Begrenset kapasitet …» og «Flere kundegrupper – mest aktuelt for de største kundene» står i hver sin celle).
|
||||
|
||||
### K22-019 Datasentre på vilkår i Statnetts register: 187 MW av 868 MW, i tre anlegg (Tydal 80 MW, Green Mountain Innlandet 70 MW, Troll Housing 37 MW)
|
||||
- **Påstand:** I registeret over tilknyttet datasenterkapasitet er tre saker oppført med mindre kapasitet på ordinære vilkår enn totalt: Green Mountain Innlandet (Vang, 110 MW totalt, 40 MW ordinært, tilknyttet 12.12.2024), Tydal Data Center (Nea, 180 MW totalt, 100 MW ordinært, 30.9.2025) og Troll Housing (Fræna, 37 MW, ingen ordinær kapasitet oppført, 31.12.2023).
|
||||
- **Tall:** 110 / 40 MW; 180 / 100 MW; 37 / – MW. Beregnet her: 70 + 80 + 37 = 187 MW på vilkår, lik 868,4 − 681,4 MW (K22-005).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Liste over saker med tilknyttet kapasitet – Forbruk (MW)» (Power BI, som K22-005), saksnr. 21/00082, 21/00015 og 21/00035, lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** radene «21/00082 | Vang TRA | Innlandet | Elvia As | Green Mountain Innlandet AS | Datasenter | 12.12.2024 | 110,00 | 40,00»; «21/00015 | Nea KRA/TRA | Midt | Tensio AS | Tydal Data Center | Datasenter | 30.09.2025 | 180,00 | 100,00»; «21/00035 | Fræna TRA | Midt | Elinett AS | Troll Housing AS | Datasenter | 31.12.2023 | 37,00 |» (tom celle).
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** Tydal-tallene bekrefter Menons gjengivelse (80 av 180 MW på vilkår, K06-019) fra Statnetts egne data. Den tomme cellen for Troll Housing er tolket som 0 MW ordinært; summen stemmer bare med den tolkningen. Hvilke vilkårstyper (K22-018) som gjelder, står ikke i registeret. Områdeplanen for Innlandet oppgir 70 MW på særlige vilkår (K17-006), som stemmer med Green Mountain.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Sakslista «Tilknyttet kapasitet» lest ut av tabellcellene i nettleser: 21/00082 Vang, Green Mountain Innlandet, 12.12.2024, «110,00» / «40,00»; 21/00015 Nea KRA/TRA, Tydal Data Center, 30.09.2025, «180,00» / «100,00»; 21/00035 Fræna, Troll Housing AS, 31.12.2023, «37,00» / tom celle. Ingen andre datasentersaker har lavere ordinær enn total kapasitet; 868,40 − 681,40 = 187,00 stemmer bare når den tomme cellen er 0, som posten sier.
|
||||
|
||||
### K22-020 RME: tilknytning med vilkår krever enighet; verken nettselskap eller kunde kan kreve det ensidig
|
||||
- **Påstand:** RME beskriver tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning som et alternativ til nettinvesteringer. Nettselskapet skal informere om muligheten, men verken nettselskapet eller kunden kan ensidig kreve en slik løsning, og tilknytningen må være driftsmessig forsvarlig for alle berørte nettselskap. Fra 1.1.2026 skal nettselskapene offentliggjøre kriterier for driftsmessig forsvarlighet og gi kunder innsyn i vurderingene.
|
||||
- **Tall:** ikrafttredelse 1.1.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Reguleringsmyndigheten for energi, *Status på RMEs arbeid med raskere tilknytning av nettkunder*, RME-rapport 2/2026, april 2026 (omtalt 14.4.2026), https://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2026/rme_rapport2026_02.pdf, PDF-s. 19.
|
||||
- **Sitat:** «Nettselskapet skal informere kunden om muligheten for tilknytning med vilkår, men verken nettselskapet eller kunden kan ensidig kreve en slik løsning. Avtalene forutsetter enighet mellom partene og at tilknytningen vurderes som driftsmessig forsvarlig for alle berørte nettselskaper.»; «Forslaget trådte i kraft 1. januar 2026.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulator)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten gir ingen MW-tall for tilknytning på vilkår og ingen nye forslag om vilkårene i 2026. Kriteriekravet står i NEM § 3-7 (K22-025).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF; søkt etter «vilkår», «datasent», «måneder»)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Rapporten lastet ned på nytt (26 sider, opprettet 13.4.2026). Begge sitatene står ordrett på PDF-s. 19. Forskriftsteksten i NEM § 3-7 bruker «tilgjengeliggjøre prinsipper», ikke «offentliggjøre kriterier» (K22-025); RMEs ordbruk er gjengitt riktig.
|
||||
|
||||
### Tid fra beslutning til drift (spørsmål 5)
|
||||
|
||||
### K22-021 Tydal Data Center: 40 MW (konsesjon 2022), 180 MW (konsesjon 28.3.2025, tilknyttet 30.9.2025); ombygging fra krypto til KI søkt 20.2.2026 og innvilget 28.5.2026
|
||||
- **Påstand:** Tydal Data Center ble bygd i to trinn: 40 MW med konsesjon i 2022, og utvidet til 180 MW med konsesjon 28.3.2025. Statnetts register oppfører 180 MW tilknyttet 30.9.2025, om lag seks måneder etter konsesjonen. Søknaden om fase 3 (redundans for 180 MW, uten økt effektuttak) er datert 20.2.2026, og NVE ga konsesjon 28.5.2026. Søknaden oppgir byggestart i 2026 og ferdigstillelse i 2026/2027.
|
||||
- **Tall:** 40 MW (2022); 180 MW (konsesjon 28.3.2025; tilknyttet 30.9.2025); fase 3: søknad 20.2.2026, konsesjon 28.5.2026, ferdig 2026/2027; effektbatterier 192 MW. Beregnet her: konsesjon til tilknytning fase 2 om lag 6 måneder; søknad til konsesjon fase 3 om lag 3 måneder.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Tydal Data Center AS, *Søknad om anleggskonsesjon, Utvidelser på Tydal Data Center*, 20.2.2026, NVE sak 202607345, https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/460af498-0e52-4bfb-a816-16b2b9f21c84/202607345/3452545, PDF-s. 5 og 10. (b) NVE, konsesjonssak «132 kV utvidelser på Tydal Data Center Fase 3», konsesjon gitt 28.5.2026, https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=26042&type=A-1, og anleggskonsesjonen datert 28.05.2026. (c) Statnetts register (K22-019).
|
||||
- **Sitat:** (a) «Under etablering ble anlegget bygd med 40 MW kapasitet (konsesjon ble gitt i 2022). Under fase 2 ble den totale kapasiteten utvidet til 180 MW (konsesjon ble gitt mars 2025).» (s. 5); «eksisterende konsesjon for TDC Fase 2, saksnummer 202406238, konsesjon gitt 28.03.2025. Prosjektering ble påstartet desember 2025. Byggestart er planlagt i 2026 med estimert ferdigstillelse i 2026/2027.» (s. 10) (b) «Effektuttaket holdes uendret på 180 MW.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (søknad) og myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Anlegget var et kryptodatasenter som bygges om til KI; søknaden sier selv på PDF-s. 9: «Tydal Data Center, heretter forkortet til TDC, skal endre virksomhetsområde fra bitcoin og mining til kunstig intelligens (KI).» (Eier Bitdeer ifølge selskapets børsmelding, som bare er sett i omtale og ikke lagt til grunn.) Ombyggingen skjer på et anlegg som alt har nett og konsesjon, så tidene gjelder ikke et nytt anlegg på ny tomt. Datoen for Statnetts reservasjon er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (søknaden og konsesjonen, PDF; NVEs saksside)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12 (supplert). Søknaden lastet ned på nytt fra NVEs lenke: datert 20.02.2026, sitatene står ordrett på PDF-s. 5 og 10, og «Effektbatterisystemer for 192 MW» står i anleggslista. NVEs saksside viser «Konsesjon gitt 28.05.2026» og «Effektuttaket holdes uendret på 180 MW.» Før bygde posten påstanden om ombygging fra krypto til KI (tittelen) bare på en børsmelding sett i omtale; søknadens egen setning er lagt inn i Usikkert. Statnetts reservasjonsliste har ingen sak for Tydal (anlegget er tilknyttet), så datoen for reservasjonen er fortsatt ikke funnet. Regnestykkene (om lag 6 og 3 måneder) stemmer.
|
||||
|
||||
### K22-022 Googles tomt i Skien: kjøpt fra Statkraft i august 2019; første 6 MW tilknyttet mai 2024 og 120 MW april 2026
|
||||
- **Påstand:** Statkraft opplyste 9.8.2019 at Google hadde kjøpt Statkrafts tomt på 195 hektar i Skien, utviklet gjennom Statkrafts datasenterprosjekt, og at Google da ikke hadde konkrete planer om å bygge. Statnetts register oppfører WS Computing (Rød transformatorstasjon, Telemark og Vestfold) med 6 MW tilknyttet 15.5.2024 og 120 MW tilknyttet 12.4.2026.
|
||||
- **Tall:** tomt 195 ha (august 2019); 6 MW (15.5.2024); 120 MW (12.4.2026). Beregnet her: om lag 4,8 år fra tomtekjøp til første MW og 6,7 år til 126 MW.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Statkraft, «Statkraft facilitates for Google», 9.8.2019, https://www.statkraft.com/newsroom/news-and-stories/2019/statkraft-facilitates-for-google (b) Statnetts register (som K22-005), saksnr. 22/00506 og 22/00602.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Statkraft has partnered with Google in a facilitator role locally in Skien Norway, where Google has acquired a 195 hectare property. At present Google have bought the site with no current plans to build a data centre.» (b) «22/00506 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | Lede AS | WSC | Datasenter | 15.05.2024 | 6,00»; «22/00602 | ELB1426 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | WS Computing AS | WS Computing AS | Datasenter | 12.04.2026 | 120,00 | 120,00»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (Statkraft) og statistikk (Statnett)
|
||||
- **Usikkert:** At WS Computing AS er Googles selskap på tomten, står ikke i de to kildene; Menon skriver at WS Computing i Skien er eid av Alphabet (K06-015). Tomtekjøpet er ikke en investeringsbeslutning; datoen for beslutning og nettreservasjon er ikke funnet. Banken har tillatelse til 46 nødaggregater (K07-044).
|
||||
- **Lest:** ja (Statkrafts nyhet; registeret)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Statkrafts nyhet hentet på nytt («09 Aug, 2019»); sitatet står ordrett. Sakslista i registeret lest i nettleser: 22/00506 Rød, WSC, 15.05.2024, 6,00 MW; 22/00602 Rød, WS Computing AS, 12.04.2026, 120,00 / 120,00. Samme sak 22/00602 står også med 120 MW reservert (reservert 05.11.2023) og 480 MW i kø (moden bestilling mars 2022), se K22-K02. Regnestykkene (4,8 og 6,7 år) stemmer.
|
||||
|
||||
### K22-023 Anlegg over 50 MW i Statnetts register: fem datasentre med til sammen 580 MW tilknyttet (Tydal 180, WS Computing 126, Green Mountain Innlandet 110, Bulk Kristiansand 100, Troll Housing 64)
|
||||
- **Påstand:** Av 28 tilknyttede datasentersaker i Statnetts register (21 sluttkunder) har fem sluttkunder over 50 MW tilknyttet på ett sted: Tydal Data Center (180 MW, 2025), WS Computing i Skien (126 MW i to trinn, 2024 og 2026), Green Mountain Innlandet (110 MW, 2024), Bulk i Kristiansand (100 MW, 31.12.2019) og Troll Housing i Fræna (63,6 MW i tre trinn, 2019–2023). De øvrige 16 sluttkundene har 3–40 MW hver.
|
||||
- **Tall:** fem anlegg over 50 MW; beregnet her: 180 + 126 + 110 + 100 + 63,6 = 579,6 MW, eller 67 % av 868,4 MW. Nevner: 28 saker, 21 sluttkunder.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnetts register (som K22-005), alle 28 rader lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** radene for Bulk: «23/00861 | Kristiansand TRA | Sør Rogaland og Agder | Glitre Nett AS | Bulk | Datasenter | 31.12.2019 | 100,00 | 100,00»; Troll Housing: «23/01178 … 14.11.2019 | 6,00», «23/01157 … 31.12.2020 | 20,60», «21/00035 … 31.12.2023 | 37,00»; øvrige som K22-019 og K22-022.
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** Sluttkunder er gruppert etter navnet i registeret (Green Mountain har også tre mindre saker i Follo og Rjukan som ikke er slått sammen med Innlandet). Registeret viser tilknyttet kapasitet, ikke faktisk last eller IT-last. Stargate Norway i Kvandal (K06-020) står ikke med over 50 MW; en sak på 5 MW for «AN SITE 4 AS» ved Kvandal transformatorstasjon ble tilknyttet 12.5.2026, men koblingen til Stargate er ikke bekreftet. Reservasjonslista har 230 MW ved Kvandal for «Nscale Norway AS» (21/00233, reservert 28.04.2021). Saksnumrene sier ikke når en sak startet: Bulk har saksnr. 23/00861, men ble tilknyttet 31.12.2019.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Alle 28 datasenterrader lest ut av tabellcellene i nettleser. De fem anleggene og tallene stemmer (Troll Housing 6,00 + 20,60 + 37,00 = 63,6; WS Computing 6 + 120). Lista har 23 ulike navn i kolonnen Sluttkunde; 21 sluttkunder fås når «WSC» og «WS Computing AS» og «Green Mountain» og «Green Mountain AS» slås sammen og Green Mountain Innlandet holdes for seg, slik posten beskriver. 579,6 / 868,4 = 67 % stemmer.
|
||||
|
||||
### K22-024 Statnett: «tilknyttet» betyr at nettavtalen er inngått og anlegget er koblet til; tilknyttede prosjekter kan stå som reservert til årlig gjennomgang
|
||||
- **Påstand:** Statnett endrer status fra reservert til tilknyttet når kundeprosjektet er ferdig, nettavtalen er inngått eller oppdatert og anlegget er knyttet til nettet. Oversikten viser bare saker Statnett behandler (fra 5 MW og noen mindre). Statnett og de regionale nettselskapene gjennomgår sakene minst én gang i året, så prosjekter med faktisk effektuttak kan stå som reservert i en periode.
|
||||
- **Tall:** terskel 5 MW; minst årlig gjennomgang.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker», informasjonssiden «Tilknyttet kapasitet» (Power BI, som K22-005), lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** «Når et kundeprosjekt er ferdigstilt, og nettavtale med tilknyttende nettselskap er inngått eller oppdatert med det nye behovet og de er knyttet til strømnettet, endres status fra reservert til tilknyttet i våre systemer.»; «Avhengig av når på året gjennomgangen gjøres, så vil dette kunne bety at enkelte kundeprosjekter som er tilknyttet med faktisk effektutveksling står oppført som reservert i våre systemer.»
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (definisjon fra registerets eier)
|
||||
- **Usikkert:** Definisjonen betyr at registeret undervurderer tilknyttet og overvurderer reservert kapasitet en tid etter tilknytning. Det sier ingenting om hvor mye av tilknyttet kapasitet som brukes. NVE (K21-090) og SSB (K07-020) måler forbruk og bruk på andre måter.
|
||||
- **Lest:** ja (informasjonssiden lest av skjerm)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Informasjonssiden «Tilknyttet kapasitet» åpnet i nettleser og teksten lest ut fra siden: begge sitatene står ordrett, og siden sier at oversikten viser «alle saker med effektbehov fra og med 5 MW, samt enkelte mindre saker som følge av lokale begrensninger eller tidligere praksis». Registeret viser effekten av definisjonen: WS Computing (22/00602) står med 120 MW både som tilknyttet 12.4.2026 og som reservert.
|
||||
|
||||
### Regelverket som styrer tiden (spørsmål 6)
|
||||
|
||||
### K22-025 NEM § 3-4: reservasjon krever «tilstrekkelig fremdrift», uten fast frist; § 3-8 gir nettselskap rett til å nedjustere en kundes maksimale uttak (fra 1.1.2026)
|
||||
- **Påstand:** For å beholde reservasjon eller køplass må aktøren holde «tilstrekkelig fremdrift». Nettselskapet skal be om rapportering jevnlig og trekke tilbake hele eller deler av kapasiteten ved vesentlige avvik fra modenhetskriteriene som aktøren er ansvarlig for. Forskriften setter ingen fast frist i år for når kapasiteten må tas i bruk. Fra 1.1.2026 kan nettselskap i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter skriftlige kriterier og varsel, og nettselskap skal fastsette og tilgjengeliggjøre prinsipper for driftsmessig forsvarlighet (§ 3-7).
|
||||
- **Tall:** ikrafttredelse § 3-4 1.1.2025; §§ 3-7 og 3-8 1.1.2026; dokumentasjon oppbevares i minst ti år.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, §§ 3-4, 3-7 og 3-8, sist endret FOR-2025-12-11-2496 (fra 1.1.2026), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413
|
||||
- **Sitat:** «Opprettholdelse av reservasjon eller tildelt plass i køen krever at aktøren som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass holder tilstrekkelig fremdrift i prosjektet.»; «Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake.» (§ 3-4); «Nettselskap kan i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering.» (§ 3-8, «Tilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026)»)
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift
|
||||
- **Usikkert:** At forskriften ikke har en fast frist, er lest av §§ 3-4 og 3-5. Statnetts egne modenhetskrav for forbruk på 100 MW eller mer har en tidshorisont på seks år (K22-K04), så for de store sakene finnes det en frist i praksis. Banken har terskler og overgangsregel (K06-018); det nye her er fremdriftskravet og § 3-8. Om § 3-8 brukes på datasentre, er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (Lovdata, kapittel 3)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12. Lovdata hentet på nytt («Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026»). Sitatene fra § 3-4 og § 3-8 står ordrett, med «Tilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025)» under § 3-4 og «Tilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026)» under §§ 3-7 og 3-8. Før sto «ti år» og «offentliggjøre»; forskriften sier «minst ti år» og «fastsette og tilgjengeliggjøre prinsipper». Usikkert supplert med Statnetts seksårsregel (K22-K04), som gjør «nettselskapenes egne modenhetskriterier kan inneholde frister (ikke lest)» til en lest opplysning.
|
||||
|
||||
### K22-026 RME påla 13.2.2026 Statnett å rette brudd på tilknytningsplikten i Midt-Norge innen 1.12.2026; Statnett har klaget
|
||||
- **Påstand:** RME fant at Statnett ikke la planer for kapasitetsøkning som imøtekommer etterspørselen i område Midt uten ugrunnet opphold, ikke la fram veiledende tidsplaner for kunder i kø og ikke dokumenterte avtaler om nettutredninger. Statnett ble pålagt å dokumentere at utredning av tiltak for alle modne forespørsler i kø er startet, med anslag på kapasitet, og å gi kundene tidsplaner, med frist 1.12.2026 og varsel om tvangsmulkt. Ifølge RME 29.6.2026 har Statnett klaget, særlig om betaling for nettutredninger.
|
||||
- **Tall:** vedtak 13.2.2026; frist 1.12.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) RME, «Vedtak i tilsyn med tilknytningsplikt», brev til Statnett 13.2.2026, ref. 202408802-10, https://www.nve.no/media/19769/_-vedtak-i-tilsyn-med-tilknytningsplikt-5899738_1_1.pdf, PDF-s. 1–2. (b) NVE/RME, «RME med nye avklaringer om nett, tilknytning og strømproduksjon», publisert 29.6.2026, https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nytt-fra-rme/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/rme-med-nye-avklaringer-om-nett-tilknytning-og-stroemproduksjon
|
||||
- **Sitat:** (a) «Statnett legger ikke planer for kapasitetsøkning som imøtekommer dagens etterspørsel etter kapasitet i område Midt uten ugrunnet opphold, i strid med NEM § 3-2 fjerde ledd.»; «Aktuelle tiltak kan være både nettinvesteringer, og driftstiltak som revurdering av DF-kriterier, økt bruk av forbruksfleksibilitet m.m. Statnett skal gi anslag på hvor mye kapasitet tiltakene kan bidra med. Fristen for retting er 1. desember 2026.» (b) «Statnett er pålagt å rette forholdene innen 1. desember 2026. Statnett har klaget på dette vedtaket.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulatorens vedtak)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder Midt-Norge (NO3), der datasentre har få reservasjoner (96 MW, K22-004), men 1 745 MW i kø. RME har opprettholdt vedtaket og sendt Statnetts klage til Energiklagenemnda (nyheten 29.6.2026); nemndas avgjørelse er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (vedtaket s. 1–2; nyhetssiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12; Usikkert supplert. Vedtaket lastet ned på nytt (9 sider, ref. 202408802): sitatene står på PDF-s. 1 (fristen gjentas på s. 2, tvangsmulkt på s. 1, 2 og 6). Nyheten (publisert 29.06.2026) sier også: «RME har opprettholdt sitt vedtak etter tilsyn med Statnett og sendt klagen videre til Energiklagenemnda.» og at klagen særlig gjelder betaling for nettutredninger og anleggsbidrag.
|
||||
|
||||
### K22-027 RME støttet Statnetts oppheving av en reservasjon for manglende fremdrift (Freyr); saken er sendt Energiklagenemnda
|
||||
- **Påstand:** Statnett opphevet en reservasjon i transmisjonsnettet for Freyr Battery Norway. Freyr klaget og mente nye krav til fremdrift og modenhet ikke kan gis virkning for eksisterende reservasjoner. RME mente nettselskapene kan stille krav til fremdrift og oppheve reservasjoner som ikke følges opp, og at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig fremdrift. Saken er sendt Energiklagenemnda.
|
||||
- **Tall:** ingen MW oppgitt.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE/RME, «RME med nye avklaringer om nett, tilknytning og strømproduksjon», publisert 29.6.2026 (URL som K22-026).
|
||||
- **Sitat:** «RME vurderer det annerledes og viser til at nettselskapene kan stille krav til fremdrift og oppheve reservasjoner som ikke følges opp.»; «RME legger til grunn at prosjektet ikke hadde tilstrekkelig fremdrift på tidspunktet for kanselleringen, og kan ikke se at det foreligger feil ved Statnetts beslutning eller RMEs vedtak.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulator, nyhet)
|
||||
- **Usikkert:** Ikke en datasentersak, men viser hvordan en reservasjon kan falle bort og kapasitet frigjøres. Energiklagenemndas avgjørelse er ikke funnet. Statnetts register oppfører 12.11.2026 en datasentersak i Rana (25/01925) med sluttkunde «Freyr / T1 Energy», 50 MW reservert uten reservasjonsdato og 396 MW i kø; om den har sammenheng med den opphevede reservasjonen, står ikke i noen kilde som er lest.
|
||||
- **Lest:** ja (nettsiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Nyheten hentet på nytt (publisert 29.06.2026); begge sitatene står ordrett under «Klage på Statnetts oppheving av reservasjon sendes Energiklagenemnda». Usikkert supplert med registerfunnet.
|
||||
|
||||
### Gjenbruk av nettkapasitet og industritomter (spørsmål 7)
|
||||
|
||||
### K22-028 Industrinett: eieren av en industripark med områdekonsesjon må behandle forespørsler nøytralt (Glomfjord 2023: 15 MW datasenter på vilkår fikk beholde tilknytningen)
|
||||
- **Påstand:** I en uenighetssak i Glomfjord industripark fant RME at Yara som områdekonsesjonær har ansvar for å håndtere nye tilknytninger og forbruksøkninger i sitt område etter NEM § 3-1, og at Yara ikke hadde overholdt plikten. RME påla ikke retting av tilknytningen av Intrahouse DC på 15 MW på vilkår om utkobling, fordi kunden hadde innrettet seg, men vurderte nytt pålegg for 30 MW som bare var reservert til et annet prosjekt.
|
||||
- **Tall:** 15 MW (datasenter, tilknyttet på vilkår om utkobling); 30 MW (reservert).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** RME, «Vedtak i uenighetssak om tilknytning og nøytralitet, pålegg om retting, varsel om nytt pålegg og varsel om overtredelsesgebyr», 30.6.2023, ref. 202119855-55, https://www.nve.no/media/16021/vedtak-i-uenighetssak-om-tilknytning-og-noeytralitet-og-varsel-om-overtredelsesgebyr.pdf, PDF-s. 1 og 28.
|
||||
- **Sitat:** «Yara Norge AS er som områdekonsesjonær ansvarlig for å håndtere forbruksøkninger hos eksisterende kunder og nye tilknytninger innenfor sin områdekonsesjon, jf. NEM-forskriften § 3-1.» (s. 1); «RME pålegger derfor ikke retting av tilknytningen til Intrahouse DC på 15 MW på vilkår om utkobling. RME finner imidlertid etter en helhetsvurdering at saken stiller seg annerledes for de 30 MW som kun er reservert til ACDC GLOM.» (s. 28)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulatorens vedtak)
|
||||
- **Usikkert:** Fra 2023, før modenhetsreglene. Viser at ledig kapasitet på en industritomt ikke fritt kan gis til en ny kunde, men må fordeles etter nøytrale regler. Ingen kilde som er lest, beskriver regler for å overta en annen kundes reservasjon eller nettkapasitet (se «Søkt uten funn»). Tilbaketrukket kapasitet (5 200 MW forbruk siden 2022, K22-008) og Yara/Vianode-kanselleringen (over 800 MW, K17-006) er det nærmeste på frigjort kapasitet.
|
||||
- **Lest:** ja (vedtaket, PDF, s. 1 og 28)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Vedtaket lastet ned på nytt (37 sider, ref. 202119855, datert 30.06.2023); sitatene står ordrett på PDF-s. 1 og 28.
|
||||
|
||||
### Offentlige aktører (spørsmål 8)
|
||||
|
||||
### K22-029 Statkraft (statseid) har utviklet datasentertomter gjennom et eget datasenterprosjekt og solgt tomten i Skien til Google (2019)
|
||||
- **Påstand:** Statkraft skrev i 2019 at selskapet arbeider for å trekke store datasentre til Norge gjennom sitt datasenterprosjekt, ved å utvikle tomter som er klargjort for datasenterbygging, og at Statkraft skulle bygge grunninfrastrukturen på tomten Google kjøpte i Skien. Statkraft forvalter om lag 2 500 eiendommer i Norge.
|
||||
- **Tall:** 195 ha (Skien); om lag 2 500 eiendommer.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statkraft, «Statkraft facilitates for Google», 9.8.2019 (URL som K22-022).
|
||||
- **Sitat:** «Statkraft is working to attract large data centres to Norway through our Data Centre Project, and we are very pleased that Google has decided to acquire our project.»; «Statkraft acts as a facilitator for the data centre industry by developing sites prepared for data centre construction.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (statseid selskap)
|
||||
- **Usikkert:** Fra 2019. Om Statkraft fortsatt eier eller utvikler datasentertomter i 2026, er ikke funnet; Statkrafts oversikt over eierinteresser (lest i søkeutdrag) nevner ikke datasentre. Statkraft er ikke eier av datasenteret.
|
||||
- **Lest:** ja (nyheten)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Nyheten hentet på nytt; begge sitatene står ordrett, og «managing approximately 2500 properties in Norway» og «develop the basic infrastructure of the purchased site» står i samme tekst.
|
||||
|
||||
### K22-030 Sigma2 (statseid, eid av Sikt) driver nasjonal tungregning og en «KI-fabrikk» i leid hall i Lefdal; Olivia gikk fra hallovertakelse (desember 2024) til ordinær drift (høsten 2025)
|
||||
- **Påstand:** Sigma2 AS er et statlig aksjeselskap eid av Sikt og finansiert av Kunnskapsdepartementet gjennom Forskningsrådet. Selskapet leverer tungregning og datalagring, og gir gjennom KI-fabrikken offentlig forvaltning og næringsliv tilgang til regnekraft. Superdatamaskinen Olivia står i Sigma2s datahall i Lefdal Mine Datacenter; hallen ble overlevert tidlig i desember 2024, maskinvaren levert i slutten av mars 2025, og ordinær drift var planlagt høsten 2025.
|
||||
- **Tall:** hall 400 m²; tidslinje desember 2024 → mars 2025 → høsten 2025.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Sigma2, «About us», https://www.sigma2.no/about-us; Sigma2, «Meet Olivia: Norway's next supercomputer», https://www.sigma2.no/meet-olivia-norways-next-supercomputer
|
||||
- **Sitat:** «Sigma2 AS is a state-owned limited company established in 2015, owned by Sikt — Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research.»; «Through our AI Factory (KI-fabrikken) and the National Competence Centre for HPC (NCC), we also give public administration and industry access to computing power»; «Data hall handover Early December 2024»; «Delivery of hardware End of March 2025»; «Ordinary operation Autumn 2025»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (statseid selskap)
|
||||
- **Usikkert:** Sigma2 eier ikke datasenteret; hallen ligger i et privat datasenter (Lefdal er i Statnetts register med 16,2 MW tilknyttet i 2025, K22-005). Olivias effekt er ikke lest i primærkilde (en fagavis oppgir 219 kW; ikke verifisert), så anlegget er lite sammenlignet med området ellers. Kommunale eiere av datasentre er ikke undersøkt (se «Hull»). Tidslinjen er Sigma2s plan («Roadmap to launch»); om ordinær drift faktisk startet høsten 2025, står ikke på siden.
|
||||
- **Lest:** ja (begge sidene)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Begge sidene hentet på nytt; sitatene står ordrett, og «a 400 m² hall» står på Olivia-siden. Tidslinjen har også «Inauguration 17 June 2025 in our data hall at Lefdal Mine Data Centers».
|
||||
|
||||
### Norden (spørsmål 9)
|
||||
|
||||
### K22-031 Danmark: Energinet stanset nye tilslutningsavtaler 2.3.2026; 60 GW nytt forbruk i kø mot 7 GW maksimalt forbruk
|
||||
- **Påstand:** Energinet innførte 2.3.2026 en midlertidig pause i inngåelsen av nye nettilslutningsavtaler, først for tre måneder, fordi om lag 60 GW nytt forbruk sto i kø på tvers av transmisjons- og distribusjonsnettet, mot et maksimalt dansk forbruk på om lag 7 GW. Prosjekter med inngått avtale ble ikke berørt. NVE skriver at datasentre utgjør om lag 40 % av de nye store tilknytningssakene i Danmark.
|
||||
- **Tall:** 60 GW i kø; 7 GW maksimalt forbruk; pause tre måneder fra 2.3.2026; datasentre ca. 40 % (NVE).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Energinet, «Energinet indfører midlertidig pause i nye nettilslutninger og sætter turbo på akutpakke», pressemelding 2.3.2026, https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/14813920/energinet-indforer-midlertidig-pause-i-nye-nettilslutninger-og-saetter-turbo-pa-akutpakke?publisherId=10304728&lang=da (b) NVE, rapport 17/2026 (URL som K22-011), PDF-s. 4 og 23.
|
||||
- **Sitat:** (a) «I dag ligger der samlet omkring 60 gigawatt nyt forbrug i kø på tværs af transmissions- og distributionsnettet. Til sammenligning er Danmarks maksimale elforbrug cirka 7 gigawatt.»; «Den midlertidige pause varer i tre måneder»; «Projekter med allerede indgået nettilslutningsaftale påvirkes ikke.» (b) «I mars 2026 innførte Danmark en midlertidig stans for å håndtere den kraftige veksten i nye, store tilknytningssaker – der datasentre alene utgjør om lag 40 prosent.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (Energinet, statlig systemoperatør) og myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Pressemeldingen er lest i Ritzau-distribusjonen, ikke på energinet.dk. Andelen 40 % er NVEs gjengivelse og ikke funnet i Energinets tekst som er lest. Pausen varer etter pressemeldingen «i tre måneder eller indtil der er skabt et samlet overblik».
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen; NVE-rapporten)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Pressemeldingen hentet på nytt (Ritzau, «2.3.2026 13:17:52 CET | Energinet | Pressemeddelelse»); de tre sitatene står ordrett, men det andre fortsetter «… eller indtil der er skabt et samlet overblik …», som er lagt til i Usikkert. NVEs setning står ordrett på PDF-s. 4 og 23 i rapport 17/2026. Den danske avtalen 1.10.2026 bekrefter datoen: «Energinet 2. marts 2026 indførte en tre måneders pause» (K22-032).
|
||||
|
||||
### K22-032 Danmark: politisk avtale om akutplan (1.10.2026, etter en politisk forståelse 29.6.2026) setter datasentre i laveste prioritetskategori og lar Energinet avvise dem; ny tilslutningsmodell med puljer fra 3.6.2026
|
||||
- **Påstand:** Etter pausen innførte Energinet 3.6.2026 en ny tilslutningsmodell der store kunder behandles i puljer etter skjerpede krav til modenhet, fremdrift og nettvennlighet. En bred politisk avtale datert 1.10.2026 (stemmeaftale mellom regjeringen og V, DF, K, EL og ALT), som bygger på en politisk forståelse fra 29.6.2026, deler forespørsler i fire prioritetskategorier; kategori 4 «Visse store energiforbrugere» omfatter som utgangspunkt datasentre, mens datasentre knyttet til samfunnskritiske funksjoner kan prioriteres i kategori 1. Energinet og nettselskapene skal kunne avvise forespørsler i kategori 3 og 4 der det ikke ventes kapasitet i overskuelig fremtid.
|
||||
- **Tall:** fire kategorier; ny modell fra 3.6.2026; politisk forståelse 29.6.2026; avtale 1.10.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet, *Aftale om akutplan for elnettet*, 1. oktober 2026, 7 s., https://www.kefm.dk/Media/639264510806153850/Aftale%20om%20akutplanen.pdf, PDF-s. 2, 3 og 5; omtale av den politiske forståelsen i juni, «Bred politisk opbakning til akutplan for elnettet», https://www.kefm.dk/aktuelt/nyheder/2026/jun/bred-politisk-opbakning-til-akutplan-for-elnettet
|
||||
- **Sitat:** «Ved udløb af pausen 3. juni indførte Energinet en ny tilslutningsmodel, hvor store netkunder behandles i puljer og efter skærpede krav til modenhed, fremdrift og netvenlighed, i stedet for løbende som hidtil.»; «Kategori 4: Visse store energiforbrugere Kategorien vil som udgangspunkt omfatte datacentre»; «Energinet og netvirksomhederne skal have mulighed for at afvise anmodninger om nettilslutning i kategori 3 og 4, hvor der ikke forventes tilstrækkelig kapacitet i elnettet over en overskuelig fremtid»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (departementets politiske avtale)
|
||||
- **Usikkert:** Avtalen sier at gjeldende lov ikke gir adgang til å prioritere prosjekttyper, og at et lovforslag skal muliggjøre tiltakene; om loven er vedtatt, er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (hele PDF-en ved kontrollen; nyhetssiden ikke åpnet på nytt)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12. PDF-en lastet ned med curl ved kontrollen (7 sider) og lest med `pdftotext`. Forsiden sier «Aftale om akutplan for elnettet 1. oktober 2026 Stemmeaftale mellem Regeringen (Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre), Venstre, Dansk Folkeparti, Det Konservative Folkeparti, Enhedslisten og Alternativet», og s. 2 at partiene «29. juni 2026 en Politisk forståelse om en akutplan for elnettet 2026» inngikk for å sende et lovutkast på høring. Før sto «juni 2026» som avtaledato i tittel og kilde, og at PDF-en ikke kunne lastes ned; avtalen er fra 1.10.2026, juni-datoen gjelder den politiske forståelsen. Sitatene står ordrett: «Ved udløb af pausen …» på PDF-s. 2, kategori 4 på s. 3, avvisning på s. 5.
|
||||
|
||||
### K22-033 Sverige: Svenska kraftnät har 23 650 MW uttak i drift, 7 150 MW tildelt ikke i drift, 5 950 MW reservert og 26 650 MW søkt (9.11.2026)
|
||||
- **Påstand:** Svenska kraftnäts oversikt over uttak fra transmisjonsnettet viser 23 650 MW tildelt og i drift, 7 150 MW tildelt i avtale, men ikke i drift (start etter 2026), 5 950 MW reservert ved forhåndsbesked og 26 650 MW søkt i kø, mot en topplasttime på om lag 25 000 MW. Reservert uttak per år for forhåndsbesked: 1 050 (2020), 250 (2021), 3 550 (2022), 700 (2023), 1 900 (2024), 3 700 (2025) og 350 MW (2026 til oktober). Svenska kraftnät har innført et prinsipp om å reservere kapasitet til «allmän samhällstillväxt».
|
||||
- **Tall:** som over (MW, avrundet til nærmeste 50); oppdatert 9.11.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Svenska kraftnät, «Tilldelad, reserverad och ansökt effekt», oppdatert 2026-11-09, https://www.svk.se/aktorsportalen/anslut-till-transmissionsnatet/information-om-pagaende-anslutningsarenden/Tilldelad-reserverad-och-ansokt-effekt; «Ny version av Principer och vägledning för anslutning till Stamnätet har publicerats» (2026), https://www.svk.se/press-och-nyheter/nyheter/elmarknad-allmant/2026/ny-version-av-principer-och-vagledning-for-anslutning-till-stamnatet-har-publicerats (søkeutdrag).
|
||||
- **Sitat:** «Tilldelad effekt i drift: 23 650 MW Tilldelad effekt inte i drift:7 150 MW Reserverad kapacitet: 5 950 MW Ansökt effekt: 26 650 MW Summa: 63 400 MW»; «Som en jämförelse visas topplasttimmen i Sverige cirka 25 000 MW.»; tabellen «2026 | 4 000 | 350 / 2025 | 1 150 | 3 700 / 2024 | 1 150 | 1 900 / 2023 | 3 050 | 700 / 2022 | 1 100 | 3 550 / 2021 | 1 200 | 250 / 2020 | 500 | 1 050» (kolonnene elproduksjon, elanvändning)
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Svenska kraftnät, statlig systemoperatør)
|
||||
- **Usikkert:** Ikke fordelt på næring; hvor mye som er datasentre, står ikke. Nyheten om prinsippet er bare sett i søkeutdrag. Tallene gjelder transmisjonsnettet; mange anlegg tilknyttes lavere. Siden sier selv at tallene viser maksimal effekt «men säger ingenting om hur effekten används».
|
||||
- **Lest:** ja (oversiktssiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Siden hentet på nytt; begge figurene er merket «Uppdaterad: 2026-11-09». Tallene for elanvändning står i figurens alternative tekst («Tilldelad effekt i drift: 23 650 MW … Summa: 63 400 MW»; figuren for elproduksjon har 35 050 / 6 700 / 8 150 / 18 950 MW). Tabellen over reservert kapasitet per år og sitatet om topplasttimen står ordrett; tabellen gjelder «från år 2020 fram till och med oktober 2026» og er avrundet til nærmeste 50.
|
||||
|
||||
### K22-034 Finland: Fingrid har mottatt om lag 70 GW forespørsler om nytt forbruk, litt under halvparten datasentre (november 2025)
|
||||
- **Påstand:** Fingrid oppga i sin presentasjon av nettutviklingsplanen 2026–2035 (17.11.2025) at selskapet har mottatt forespørsler om tilknytning av forbruk på om lag 70 GW, hvorav litt under halvparten er datasentre, og i tillegg om lag 35 GW for energilagring. Fingrids eldre informasjon om tilknytning (2016) sier at en tilknytning søkes ferdig om lag 24 måneder etter signert prosjekt- eller tilknytningsavtale, med egen tidsplan hvis det kreves større endringer i nettet.
|
||||
- **Tall:** ca. 70 GW forbruk (litt under halvparten datasentre); ca. 35 GW lagring (17.11.2025); ca. 24 måneder fra signert avtale (2016).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Fingrid, *Kantaverkon kehittämissuunnitelma 2026–2035*, presentasjon Pohjois-Suomen aluetilaisuus 17.11.2025, https://www.fingrid.fi/globalassets/dokumentit/fi/kantaverkko/kantaverkon-kehittaminen/kantaverkon-kehittaminen_pohjois-suomen-aluetilaisuus-2025.pdf, PDF-s. 17. (b) Fingrid, *Kantaverkkoon liittyminen*, 16.9.2016, https://www.fingrid.fi/globalassets/dokumentit/fi/palvelut/sahkomarkkinainformaatio/kantaverkkoon-liittyminen.pdf, PDF-s. 8.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Sähkön kysyntää lisäävien hankkeiden liityntäkyselyitä vastaanotettu ~70 GW • Hieman alle puolet kyselyistä datakeskuksia» (b) «Liityntä pyritään saamaan valmiiksi noin 24 kuukauden kuluessa allekirjoitetusta hanke- ja/tai liittymissopimuksesta.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Fingrid, statlig systemoperatør; presentasjon og informasjonsark)
|
||||
- **Usikkert:** Forespørsler er ikke reservasjoner. 24-månedersmålet er fra 2016 og gjelder selve tilknytningen, ikke tid til et datasenter er i drift. Hvor mange datasentre over 50 MW som er satt i drift i Finland, og hvor fort, er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (begge PDF-ene, aktuelle sider)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12. Begge PDF-ene lastet ned på nytt. Presentasjonen (37 sider) har forsidedato 6.11.2025 og regionmøtet «Pohjois-Suomen ja Kainuun aluetilaisuus» 17.11.2025; sitatet står på PDF-s. 17, der punktene står i en liste med «Lisäksi ~35 GW sähkövarasto liityntäkyselyitä» og «Liityntäkyselystä vielä hyvin pitkä matka investointipäätökseen» (fra forespørsel er det langt til investeringsbeslutning). Informasjonsarket er datert 16.9.2016; sitatet står ordrett på PDF-s. 8.
|
||||
|
||||
### Lagt til ved kontrollen
|
||||
|
||||
### K22-K01 Teknologirådet (oktober 2026): 955 MW datasentre tilknyttet i september 2026, 930 MW planlagt resten av 2026 og 823 MW i 2027; 4 220 MW reservert og 8 801 MW i kø
|
||||
- **Påstand:** Teknologirådets kartlegging av 67 kommersielle datasentre gir 955 MW tilknyttet i september 2026, mot 135 MW i 2019. Hittil i 2026 var 145 MW tilknyttet, og ytterligere 930 MW var planlagt tilkoblet innen utgangen av året, og 823 MW i 2027. Per september 2026 var 4 220 MW reservert til datasentre fram til 2035 og 8 801 MW i kø. Rapporten bruker 70 % kapasitetsfaktor (THEMAs snitt for nordiske datasentre) og regner med at alle prosjekter realiseres.
|
||||
- **Tall:** 955 MW tilknyttet (september 2026; 829,4 MW av dem etter 2019); 145 MW tilknyttet 2026 til september; 930 MW planlagt resten av 2026; 823 MW planlagt 2027; 4 220 MW reservert; 8 801 MW i kø; kapasitetsfaktor 70 %. Beregnet her: planlagt 2026 mot faktisk til september = 930 / 145 ≈ 6,4.
|
||||
- **Spenn:** 955–964 MW (rapporten bruker begge tallene, fotnote 29 og 31).
|
||||
- **Kilde:** Teknologirådet, *Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte*, oktober 2026, 85 s., ISBN 978-82-8400-045-9, https://media.wpd.digital/teknologiradet/uploads/2026/10/Datasentre-i-Norge.pdf, PDF-s. 11–13; publikasjonssiden https://teknologiradet.no/publication/datasentre-i-norge-vurderinger-av-samfunnsnytte.
|
||||
- **Sitat:** «I september 2026 hadde de 67 kommersielle datasentrene i Teknologirådets kartlegging[27] en samlet tilknyttet kapasitet på 955 MW.» (s. 11; fotnotenummeret står i teksten); «Rapporten legger til grunn en kapasitetsfaktor på 70 prosent, som er THEMAs gjennomsnittlige antakelse for datasentre i Norden.» (s. 11); «Hittil i 2026 har 145 MW fra datasentre blitt tilknyttet nettet.»; «Ytterligere 930 MW er planlagt tilkoblet innen utgangen av året.»; «I 2027 skal ytterligere 823 MW etter planen tilknyttes» (s. 12); «Per september 2026 er det reservert 4 220 MW i Statnett sine systemer frem til 2035.»; «I våre anslag tar vi utgangspunkt i at alle prosjekter realiseres, det for å vise et mulig bilde av utviklingen.»; «Per september 2026 står datasentre med 8801 MW i kapasitetskø hos Statnett, med siste ønsket tilknytning i 2034.» (s. 13)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (Teknologirådet)
|
||||
- **Usikkert:** Tallene bygger på Statnetts register lest i september 2026 pluss egne kilder (NVEs 135 MW for 2019, 30 MW fra andre kilder, 20 MW ASP Dalekvam, 10 MW Terakraft Sauda), og skiller seg derfor fra K22-005 og K22-006 i avgrensning og dato. 930 MW «planlagt» er registerets planlagte datoer, ikke en prognose; mot 128–145 MW faktisk tilknyttet i 2026 viser det hvor langt planlagte datoer ligger foran det som skjer.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, s. 11–13 og fotnotene)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 2026-11-12 som motstemme på tilknyttet kapasitet og kø. PDF lastet ned og lest med `pdftotext -layout`; sitatene står ordrett på sidene som er oppgitt.
|
||||
|
||||
### K22-K02 Statnetts register sammenholdt: WS Computing i Skien gikk fra reservasjon (5.11.2023) til 120 MW tilknyttet (12.4.2026) på 2,4 år; fem saker står både som reservert og tilknyttet
|
||||
- **Påstand:** Når reservasjonslista og lista over tilknyttet kapasitet i Statnetts register legges ved siden av hverandre, står fem datasentersaker i begge. For WS Computing i Skien (22/00602) er 120 MW reservert 5.11.2023 og 120 MW tilknyttet 12.4.2026; samme sak har 480 MW i kø med moden bestilling i mars 2022. For tre andre er bare deler tilknyttet: Lefdal (21/00298) har 64 MW reservert 30.10.2018 og 16,2 MW tilknyttet 6.10.2025; SI OSL 04 (21/00172) 16 MW reservert 25.1.2021 og 7 MW tilknyttet 1.12.2024; Nscale ved Svartisen (22/00665) 30 MW reservert 2.10.2025 og 10 MW tilknyttet 29.1.2025. Bluebite (21/00347) har 1 MW reservert 30.6.2023 og 4 MW tilknyttet 30.12.2022.
|
||||
- **Tall:** WS Computing: reservert 5.11.2023, tilknyttet 12.4.2026, 120 MW. Beregnet her: 2,4 år fra reservasjon til tilknytning. Lefdal 6,9 år fra reservasjonsdatoen til første tilknyttede del; SI OSL 04 3,9 år.
|
||||
- **Spenn:** 2,4–6,9 år (beregnet her; bare WS Computing gjelder samme MW i begge lister).
|
||||
- **Kilde:** Statnett, «Statistikk om tilknytningssaker» (Power BI, som K22-005), sakslistene «Liste over saker med reservert kapasitet – Forbruk (MW)», «Liste over saker med tilknyttet kapasitet – Forbruk (MW)» og «Liste over saker i kapasitetskø – Forbruk (MW)», lest 12.11.2026.
|
||||
- **Sitat:** cellene i reservasjonslista: «22/00602 | Rød TRA | NO2 | WS Computing AS | Datasenter | 120 | 05.11.2023»; i lista over tilknyttet kapasitet: «22/00602 | Rød TRA | WS Computing AS | Datasenter | 12.04.2026 | 120,00 | 120,00»; i kølista: «22/00602 | ELB1426 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | NO2 | WS Computing AS | WS Computing AS | Datasenter | 480» (datoen for moden bestilling er lest som mars 2022; dagen er ikke lest). Utvalg av celler i hver rad.
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (Statnetts tilknytningsregister)
|
||||
- **Usikkert:** Reservasjonsdatoen i lista er datoen for den kapasiteten som fortsatt står som reservert; når bare deler er tilknyttet, kan den gjelde et senere trinn enn det tilknyttede (for Svartisen og Bluebite er reservasjonen nyere enn tilknytningen). For WS Computing er MW like i begge lister, så det er trolig samme kapasitet, som ennå ikke er flyttet fra reservert til tilknyttet (K22-024, tolkning). Saksnumrene sier ikke når en sak startet (Bulk har 23/00861 og ble tilknyttet 2019).
|
||||
- **Lest:** ja (alle tre sakslistene lest ut av tabellcellene i nettleser)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 2026-11-12. Gir en tredje datert observasjon av tid til drift (forskeren hadde to, K22-021 og K22-022) og et motstykke til NVEs antakelse om fem år fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089).
|
||||
|
||||
### K22-K03 Statnett LMA26: om lag 4 200 MW reservert og 8 800 MW i kø til datasentre; datasenterforbruket doblet seg fra 1,6 TWh (2024) til 3,2 TWh (2025)
|
||||
- **Påstand:** Statnett oppgir i LMA26 at om lag 4 200 MW forbruk er reservert til datasentre og om lag 8 800 MW står i kø, som til sammen ville gi om lag 80 TWh om alt ble realisert. Datasenterforbruket doblet seg fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025. I NO1 og NO2 utgjør datasentre over 70 % av reservert kapasitet.
|
||||
- **Tall:** ca. 4 200 MW reservert; ca. 8 800 MW i kø; ca. 80 TWh; 1,6 TWh (2024) og 3,2 TWh (2025). Beregnet her: 80 TWh / ((4,2 + 8,8) GW × 8,76) = 70 % brukstid.
|
||||
- **Spenn:** kø 8 800 (LMA26) til 10 774 MW (registeret 12.11.2026, K22-004).
|
||||
- **Kilde:** Statnett, *Langsiktig markedsanalyse 2026–2060*, oktober 2026 (URL som K22-009), PDF-s. 56.
|
||||
- **Sitat:** «Kraftforbruket til datasentre doblet seg fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025.»; «Det er reservert ca. 4200 MW forbruk til datasenter, og ca. 8800 MW er i kapasitetskø. Hvis alt dette skulle bli realisert vil det i sum gi om lag 80 TWh forbruk til datasentre i Norge.»; «Her utgjør datasenter over 70 % av reservert kapasitet.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF)
|
||||
- **Usikkert:** Statnetts historikk (1,6 og 3,2 TWh) er lavere enn NVEs (2,1 og 3,3 TWh, K22-011); kildene oppgir ikke hvorfor. Køtallet er fra før pressemeldingen 9.11.2026 (9 100 MW) og registeret 12.11.2026 (10 774 MW).
|
||||
- **Lest:** ja (s. 56 som tekst og bilde)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 2026-11-12. Sitatene står ordrett på PDF-s. 56 i Statnetts egen fil.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i Statnetts langsiktige markedsanalyse 2026–2060 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «reservert ca. 4200 MW forbruk til datasenter, og ca. 8800 MW er i» står slik (tospaltet side; resten av setningen er ikke slått opp av økta).
|
||||
|
||||
### K22-K04 Statnett (juni 2026): prosjekter med forbruk på 100 MW eller mer må i utgangspunktet kunne realiseres innen seks år for å regnes som modne
|
||||
- **Påstand:** I oppsummeringen av høringen om strengere modenhetskrav for forbrukstilknytninger på 100 MW eller mer svarer Statnett at seksårsregelen gjelder hele det omsøkte volumet, og at et prosjekt i utgangspunktet må kunne realiseres i løpet av seks år; behov ut over dette må søkes om i egen søknad. Forslaget ble sendt ut 24.4.2026 og drøftet i dialogmøte 7.5.2026.
|
||||
- **Tall:** 6 år; terskel 100 MW; forslag 24.4.2026; høringsfrist 29.5.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, *Oppsummering av høringsinnspill – innskjerping av modenhetskrav for forbrukstilknytninger ≥ 100 MW*, juni 2026, 17 s., https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/horinger-og-konsultasjoner/endring-av-modenhetskrav/oppsummering-av-horingsinnspill-om-strengere-modenhetskrav-for-forbrukstilknytninger---100-mw.pdf, PDF-s. 3 og 10.
|
||||
- **Sitat:** «6-års regelen gjelder for hele det omsøkte volumet. Behov utover dette må omsøkes i egen søknad.»; «Relevans er knyttet til modenhetsvurderingen og at et prosjekt i utgangspunktet må kunne realiseres i løpet av 6 år.» (s. 10, tospaltet side; setningene er satt sammen fra venstre spalte); «Forslaget ble sendt ut for innspill 24.04.2026 og gjennomgått i dialogmøte 7. mai 2026.» (s. 3)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF, høringsoppsummering)
|
||||
- **Usikkert:** Oppsummeringen er Statnetts svar på innspill, ikke selve kriteriesettet; når kravene trådte i kraft, er ikke lest i primærkilde (en sekundærkilde sier 1.7.2026; ikke verifisert). Om datasentre i kø får seksårsfristen forskjøvet med køtiden, beskriver dokumentet i en figur som ikke er lest. Regelen gjelder Statnetts saker, ikke regionale nettselskaps egne kriterier.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, s. 1–3 og 10; høringssiden og høringssvarene bare sett i søkeutdrag)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 2026-11-12 fordi K22-025 sa at forskriften ikke har en fast frist og at nettselskapenes kriterier ikke var lest. Funnet ved Tavily-søk på statnett.no (6 treff, 4 relevante: høringssiden, oppsummeringen, Norsk Datasenterindustris og Distriktsenergis høringssvar). Sitatene står i PDF-en på de oppgitte sidene.
|
||||
|
||||
## Uenighet i kildene
|
||||
|
||||
- **Hvor mye datasenterkapasitet som er tilknyttet:** Statnetts pressemelding sier 800 MW (K06-016), Statnetts register 868,4 MW (K22-005), Menon 761 MW aktivt (K06-015), Teknologirådet 955 MW per september 2026 (K22-K01), SSB 794 MW «i bruk» per april 2026 (K07-020). Avviket er avgrensning (kontrollen): registeret dekker saker fra 5 MW tilknyttet fra november 2018; Teknologirådet legger til NVEs 135 MW fra før 2019 og 30 MW fra andre kilder; Menon teller aktive anlegg; SSB måler bruk. Teknologirådet oppgir selv både 955 og 964 MW for samme tall (fotnote 29 og 31).
|
||||
- **Hvor mye som står i kø:** LMA26 ca. 8 800 MW (oktober 2026, K22-K03), Teknologirådet 8 801 MW (september 2026, K22-K01), pressemeldingen 9 100 MW (9.11.2026, K06-016), registeret 10 774 MW (12.11.2026, K22-004), NVE «9 GW» per mai 2026 (K06-013). Kontrollen fant at datoen forklarer mest: 1 178 MW av køen i registeret har moden bestilling datert 1.9.2026 eller senere. Dobbelttelling av reservasjoner på særlige vilkår kan forklare høyst 882 MW (tre saker står både reservert og i kø, K22-004). Hvilket uttrekk pressemeldingen bygger på, står ikke.
|
||||
- **Datasenterforbruk i 2030:** NVE 8,0 TWh (K22-011), Statnett Medium 9 TWh (K22-010), alt reservert med aktørenes opptrapping 14 TWh (K22-010), Menon 13–24 TWh (K06-015). I 2035: NVE Basis 8, Datasenter 14 og Høy datasenter 25 TWh (K06-013), Statnett om lag 16 TWh (avlest, K22-010) og 24 TWh for alt reservert.
|
||||
- **Kraftbalansen i sør:** NVE venter at overskuddet i sørlige Norge halveres fra om lag 10 til om lag 5 TWh mot 2030 (K22-014) og når 15,8 TWh i 2035 i Basis (beregnet her, K22-013). Statnetts Medium har 7 TWh i Sør-Norge i 2026, 1 TWh i 2031 og 4 TWh i 2035 (K22-015). Begge forutsetter 9 TWh havvind (NVE Basis 7 TWh landvind og 9 TWh havvind for hele landet, K22-017; Statnett Medium «godt hjulpet av 9 TWh havvind» i sør, K22-015), så havvind alene forklarer ikke avviket. Det som skiller, er trolig landvind og forbruksveksten i sør: Statnett legger den største veksten til Sør-Norge og har høyere datasenterforbruk (10 TWh i 2031) enn NVE (8 TWh i 2030) (tolkning). Utgangsåret er også ulikt (NVE 2025, Statnett 2026). Ingen av kildene forklarer avviket mot den andre.
|
||||
- **Kraftbalansen i Nord-Norge:** NVE: 9 TWh i dag, halvert mot 2030 (K22-014) og 7,9 TWh i 2035 i Basis (K22-013). Statnett: om lag 7 TWh i dag, 2 TWh etter fem år (K22-015). NVEs 2025-tall (8,6 TWh, normalår) og Statnetts 2026-tall (7 TWh) avviker også for i dag; utgangsåret er ulikt, og ingen av kildene oppgir avstemming.
|
||||
- **Langsiktig balanse for Norge:** NVE Basis 19,6 TWh i 2035 (K22-013); Statnett «en energibalanse rundt null» (K22-016). NVEs egne scenarioer spenner fra −3,6 til 19,6 TWh.
|
||||
- **Hvor mye reservasjoner som blir realisert:** NVE vekter med 25/50/75 % etter modenhet (K21-089); registeret viser at datasentre har fått trukket tilbake 315 MW siden 2022 mot 558 MW tilknyttet (64 % tilknyttet, beregnet her, K22-008). Forholdet mellom Statnetts Medium og alt reservert (9 / 14 TWh) er fjernet ved kontrollen: Medium er samlet forbruk, reservert er vekst (K22-010). Teknologirådet regner med at alt som er reservert, realiseres, for å vise et mulig bilde (K22-K01). Tallene måler ulike ting og kan ikke settes likt.
|
||||
|
||||
## Parameterkandidater
|
||||
|
||||
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Datasenterkapasitet tilknyttet (utgangsnivå) | 868 | 761–955 | MW tilknyttet (ikke last) | sept.–nov. 2026 | MW uttak, saker ≥ 5 MW i Statnetts register; 955 inkluderer anlegg fra før 2019 og under 5 MW | K22-005, K06-016, K06-015, K22-K01 | Statnetts eget register, per sak |
|
||||
| Tilknyttet per prisområde | NO1 193; NO2 277; NO3 269; NO4 129; NO5 0 | – | MW | 2018–okt. 2026 | som over | K22-005 | Registerets prisområdefilter |
|
||||
| Reservert til datasentre per prisområde | NO1 1 413; NO2 1 950; NO3 96; NO4 477; NO5 270 (sum 4 205) | – | MW | nov. 2026 | MW uttak, «reservert» | K22-004 | Registeret, samme sum som Statnetts 4 200 MW |
|
||||
| Kø til datasentre per prisområde | NO1 2 220; NO2 3 668; NO3 1 745; NO4 2 248; NO5 894 (sum 10 774) | 8 800–10 774 | MW | sept.–nov. 2026 | beholdning som vokser raskt; 1 178 MW har moden bestilling fra 1.9.2026 | K22-004, K06-016, K22-K01, K22-K03 | Registeret 12.11.2026; summene per område stemmer med totalen |
|
||||
| MW nytt datasenterforbruk som kan tilknyttes per år, nasjonalt (planlagt) | 650 (2027), 738 (2028), 477 (2029), 480 (2030), 608 (2031), 353 (2032), 139 (2033), 0 (2034), 10 (2035) | 750 MW har planlagt dato innen 2026 (120 av dem alt tilknyttet), men bare 128 MW ble tilknyttet i 2026 til 9.10 | MW per år | 2027–2035 | planlagt tilknytningsdato for reservasjoner, ikke prognose | K22-006, K22-005 | Eneste kilde med planlagt år per reservasjon; forsinkelser gjør tallene til et øvre anslag (tolkning) |
|
||||
| Planlagt tilknytning per prisområde, kumulativt | innen 2027: NO1 368, NO2 538, NO3 17, NO4 427, NO5 50; innen 2030: NO1 923, NO2 1 329, NO3 96, NO4 477, NO5 270 | – | MW | 2027 og 2030 | som raden over | K22-006 | Registeret, lest ved kontrollen |
|
||||
| MW per år, faktisk tilknyttet (historikk) | 135 | 18–268 | MW per år | 2022–2025 | snitt beregnet her | K22-005 | Registeret |
|
||||
| Lastprognose for reservert datasenterforbruk (Statnett) | ca. 2 900 i 2030 | ca. 800 (2026) – ca. 4 200 (2034–2035) | MW | 2026–2035 | avlest kurve, aktørenes opptrapping | K22-009 | Statnetts nyeste analyse |
|
||||
| Datasenterforbruk Norge per år | NVE: 4,1 / 4,6 / 5,8 / 7,4 / 8,0 | Statnett Medium 4 / 4 / 6 / 7 / 9 (samlet forbruk); forbruk fra reservasjonene 2 / 5 / 8 / 11 / 14 (vekst, ikke samlet forbruk) | TWh | 2026–2030 | normalår | K22-011, K22-010 | To uavhengige myndighetsanslag ligger nær hverandre (8–9 TWh i 2030) |
|
||||
| Datasenterforbruk 2035 per budområde (tillegg over Basis) | Datasenter: NO1 +0,6, NO2 +2,7, NO3 +0,9, NO4 +2,1, NO5 −0,8 | Høy datasenter: +3,5 / +9,2 / +1,4 / +3,5 / −0,7 | TWh | 2035 | beregnet her fra NVEs tabell 2 | K22-012 | NVEs eneste fordeling per område |
|
||||
| TWh overskudd per område, 2025 | NO1 −17,4; NO2 14,8; NO3 −3,2; NO4 8,6; NO5 12,6; Norge 15,4 | Statnett: NO4 7, NO3 −2, Sør 7 (2026) | TWh, normalår | 2025 | NVE kraftbalanse | K22-013, K22-015 | NVEs tabell |
|
||||
| TWh overskudd per område, 2030 | Norge ca. 4; NO4 ca. 4,5; NO3 ca. −5; sør ca. 5 | Statnett 2031: NO4 3, NO3 −2, Sør 1 | TWh, normalår | 2030–2031 | NVE i tekst («halveres») | K22-014, K22-015 | NVEs nyeste analyse til 2030 |
|
||||
| TWh overskudd per område, 2035 | Basis: NO1 −18,5; NO2 20,9; NO3 −4,1; NO4 7,9; NO5 13,4; Norge 19,6 | Norge −3,6 (høyere forbruk, ingen vind) til 19,6; Statnett Sør 4, NO4 2, NO3 −1 | TWh, normalår | 2035 | NVE scenario | K22-013, K22-017, K22-015 | NVEs tabell; Basis forutsetter 16 TWh ny vind, så sentralverdien er optimistisk (tolkning) |
|
||||
| Andel av reservert kapasitet som blir forbruk | ingen kilde for en målt andel | NVE-skjønn 25 / 50 / 75 % etter modenhet; 64 % (tilknyttet mot tilbaketrukket, beregnet her) | andel | 2022–2026 | se K22-008 | K21-089, K22-008, K22-010 | NVEs vekting er eneste offentlige metode; registeret viser få kanselleringer for datasentre |
|
||||
| År fra beslutning til første MW | ingen kilde for et snitt | 0,5 (Tydal, konsesjon til tilknytning på eksisterende anlegg) – 2,4 (Skien, reservasjon 5.11.2023 til 120 MW tilknyttet 12.4.2026) – 4,8 (Skien, tomtekjøp til første MW); NVE: 5 år fra reservasjon til første byggetrinn; Statnett: prosjekter ≥ 100 MW må kunne realiseres innen 6 år | år | 2019–2026 | ulike startpunkter | K22-021, K22-022, K22-K02, K21-089, K22-K04 | Tre eksempler og NVEs antakelse; ikke sammenlignbare startpunkter |
|
||||
| Tidligste driftsår for nytt anlegg på 100 MW besluttet 2027 | ingen kilde | nye reservasjoner tidligst etter at stansen oppheves (Statnett venter senest 1.8.2027), deretter kø på 8 800–10 774 MW foran | år | – | – | K22-001, K22-004 | – |
|
||||
| Tidligste driftsår for nytt anlegg på 1 000 MW besluttet 2027 | ingen kilde | ny ledning 8–12 år (K17-027) hvis nettet må forsterkes | år | – | – | K17-027, K22-004 | – |
|
||||
| Andel av tilknyttet datasenterkapasitet på vilkår | 22 % (187 av 868 MW, beregnet her) | – | andel | 2018–2026 | tre anlegg | K22-019 | Registeret |
|
||||
| Rom i nasjonal kraftbalanse 2030 | ca. 4 TWh (ca. 0,65 GW ved 70 % brukstid, beregnet her) | 0,51–0,91 GW ved 90–50 % brukstid (beregnet her) | TWh | 2030 | normalår | K22-014 | NVE; 70 % er forutsetningen hos NVE, Statnett og Teknologirådet |
|
||||
|
||||
## Søkt uten funn
|
||||
|
||||
- **Hvor mange MW som kan tilknyttes under stansen (har eller venter på fos § 14-godkjenning):** søkt i Statnetts pressemelding 9.11.2026, Statnetts tilknytningsstatistikk (fire dashbordsider; ingen felt for fos § 14-status) og Stortingets spørsmål 15:568 (ikke besvart). Nevner: 3 kilder, 0 tall. Tavily-søk «Statnett midlertidig stans datasentre fos § 14 vedtak spørsmål og svar» (fra 1.11.2026): 8 treff, 1 relevant primærkilde (stortingsspørsmålet).
|
||||
- **Dato for nettreservasjon for de tilknyttede anleggene:** registeret over tilknyttet kapasitet har bare tilknytningsdato. Nevner: 28 saker, 0 med reservasjonsdato. Ved kontrollen ble lista sammenholdt med reservasjonslista: fem saker står i begge, og for én (WS Computing, 120 MW) kan tid fra reservasjon til tilknytning måles (K22-K02).
|
||||
- **Planlagt tilknytning per prisområde og år:** tatt ut ved kontrollen for 2027 og 2030 (K22-006); andre år per prisområde er ikke tatt ut.
|
||||
- **MW tilknyttet på vilkår for alle næringer, timer per år og varsling:** søkt i RME-rapport 2/2026 (grep «vilkår», 4 treff, 0 tall), Statnetts side om vilkårstyper (0 tall) og Statnetts side om tilknytning (søkeutdrag). Nevner: 3 kilder, 0 tall. Banken har samme hull for utkoblingstimer (K17, «Søkt uten funn»).
|
||||
- **RMEs eller Statnetts forslag om endrede vilkårsordninger i 2025–2026:** Tavily-søk «tilknytning med vilkår om utkobling RME høring endring forskrift 2026 fleksibel tilknytning» (8 treff, 1 relevant: Statnetts vilkårstyper) ga ingen høring om nye vilkår. Energinet har sendt «permanent begrænset netadgang» for produsenter på høring (bare sett i søkeutdrag).
|
||||
- **Høringsnotat eller tidsplan for konsesjonsordningen ut over «høsten 2027»:** Tavily-søk på regjeringen.no etter høringer om energiloven og tilknytningsplikt fra 1.3.2026: 6 treff, 0 om datasenterkonsesjon (1 om prioritering av hensyn til nasjonal sikkerhet, som banken har i K06-018).
|
||||
- **Regler for å overta eller gjenbruke en annen kundes nettkapasitet eller reservasjon:** Tavily-søk «overdragelse av reservert nettkapasitet til ny eier RME tilknytning gjenbruk kapasitet nedlagt industri» (nve.no, statnett.no, regjeringen.no): 8 treff, 2 relevante (Freyr-saken og Statnetts omfordeling av 90 MW og 250 MW i nord), 0 om overdragelse. NEM kapittel 3 (lest) har ingen bestemmelse om overdragelse.
|
||||
- **Liste over nedlagte industritomter med eksisterende nettilknytning:** ikke funnet. Listen over tilbaketrukne saker i Statnetts register finnes; ved kontrollen er bare datasentersakene gjennomgått (sju saker, K22-008).
|
||||
- **Hvor fort store datasentre er satt i drift i Sverige, Finland og Danmark:** Svenska kraftnäts oversikt har ingen næringsfordeling; Fingrids to dokumenter har bare andel datasentre i forespørsler; Energinets og departementets tekster har ingen tider. Nevner: 5 kilder, 0 med tid fra beslutning til drift for et navngitt datasenter.
|
||||
- **Bitdeers børsmelding om ombygging av Tydal (ferdig desember 2026):** bare sett i omtaler (søkeutdrag); SEC-dokumentet 6-K er ikke åpnet og ikke brukt.
|
||||
|
||||
## Hull
|
||||
|
||||
- **Tidligste driftsår for et nytt anlegg på 100 MW og på 1 000 MW besluttet i 2027:** ingen kilde. Det kildene gir, er rammene: ingen nye reservasjoner før stansen oppheves (Statnett venter senest 1.8.2027, K22-001), 8 800–10 774 MW datasenterkapasitet i kø foran (K22-004), seks års tidshorisont i Statnetts modenhetskrav for prosjekter på 100 MW eller mer (K22-K04), flere områder der alt er reservert (K17-001 til K17-005), ledetid 6–12 år for ny stasjon eller ledning (K17-027) og fem år i snitt fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089). Et årstall må modelleres som et scenario.
|
||||
- **Hvor mange av de 4 205 reserverte MW som står i 420 kV-nettet og ikke har fos § 14-godkjenning:** avgjør hvor mye av K22-006 som faktisk kan komme før kravene er godkjent. Svaret på Stortingets spørsmål (K22-002) bør hentes.
|
||||
- **Utnyttelse av tilknyttet kapasitet:** registeret viser tilknyttet MW, NVE forbruk i TWh. Om lag 3,3 TWh i 2025 mot om lag 740 MW tilknyttet ved utgangen av 2025 i registeret ville gitt en snittlast på om lag halvparten (3,3 / 8,76 = 0,38 GW, beregnet her), men registeret dekker ikke alle datasentre, så tallet er ikke brukt.
|
||||
- **Kraftbalanse per prisområde for 2027–2029 og 2031–2034:** NVE gir 2025, 2030 (tekst) og 2035; Statnett 2026, 2031 og 2035. Årene mellom er ikke funnet.
|
||||
- **Kommunale eiere av datasentre eller datasentertomter:** ikke undersøkt i denne økta.
|
||||
- **Funksjonskravene Statnett vil stille:** ikke publisert (K17, «Søkt uten funn»); de avgjør hvor fort stansen oppheves.
|
||||
|
||||
## Kontrollrapport
|
||||
|
||||
Kontrollert 2026-11-12 av uavhengig kontrollør. Primærkildene ble hentet på nytt til kontrollørens egen mappe (curl, `pdftotext -layout`, `pdftoppm` for figurer); Statnetts register ble åpnet i nettleser, og sakslistene ble lest ut av tabellcellene. Forskerens nedlastinger ble ikke brukt som bevis.
|
||||
|
||||
| | Antall |
|
||||
|---|---|
|
||||
| Poster kontrollert | 34 |
|
||||
| Bekreftet (noen med supplert Usikkert eller kilde) | 25 |
|
||||
| Rettet | 9 (K22-001, 004, 006, 007, 010, 018, 021, 025, 032) |
|
||||
| Ikke bekreftet | 0 |
|
||||
| Lagt til | 4 (K22-K01 til K22-K04) |
|
||||
|
||||
**Viktigste rettelser.**
|
||||
- K22-010: forholdet «Medium / alt reservert = 64 %» er fjernet. Medium er datasentrenes samlede forbruk, «reservert forbruk» er vekst fra reservasjonene; stjernefotnoten på s. 64 hører til «Reservert forbruk*». Samme feil er fjernet fra «Uenighet i kildene».
|
||||
- K22-032: den danske avtalen er datert 1.10.2026 (stemmeaftale), ikke juni 2026; juni-datoen (29.6.2026) gjelder en politisk forståelse. PDF-en lot seg laste ned og er lest med sidetall.
|
||||
- K22-004: forklaringen på at køen er 10 774 MW og ikke 9 100 MW er endret. Dobbelttelling av særlige vilkår kan forklare høyst 882 MW (tre saker); datoen forklarer mest (1 178 MW har moden bestilling fra 1.9.2026, og LMA26 og Teknologirådet oppgir ca. 8 800 MW for september–oktober).
|
||||
- K22-007: søylene summerer til 4 155 MW, ikke 4 205; 50 MW (Rana, «Freyr / T1 Energy») har ingen reservasjonsdato. «Ennå ikke tilknyttet» om de 563 MW var for sterkt.
|
||||
- K22-006: utvidet med alle år og med fordeling per prisområde for 2027 og 2030; 120 MW av det som er planlagt innen 2026, er alt tilknyttet.
|
||||
- K22-001: datoen 1.8.2027 er Statnetts forventning, ikke en sluttdato; tiltaket gjelder «store uttakskunder med særegen uttaksprofil, typisk datasentre».
|
||||
- K22-025: «minst ti år» og «tilgjengeliggjøre»; Statnetts seksårsregel for prosjekter på 100 MW eller mer (K22-K04) er lagt til.
|
||||
- Mindre: K22-018 fikk publiseringsdato (10.12.2025), K22-021 fikk søknadens egen setning om bitcoin til KI.
|
||||
|
||||
**Uenighetene forskeren listet.** Tilknyttet 761 / 800 / 868 / 955 MW forklares av avgrensning (Teknologirådet legger til anlegg fra før 2019 og under registerets terskel). Kø 8 800 / 9 100 / 10 774 MW forklares mest av dato. For overskuddet i sør forutsetter både NVE og Statnett 9 TWh havvind, så forskerens forklaring (vind hos NVE mot lav produksjonsvekst hos Statnett) er svekket. Forskjellen ligger trolig i landvind og forbruksvekst (tolkning).
|
||||
|
||||
**Det som ikke lot seg kontrollere.**
|
||||
- Datakallene bak Power BI svarte ikke fra kommandolinja, så registeret er lest i nettleser (skjerm og tabellceller), ikke som rådata.
|
||||
- Hvor mange reserverte MW som står i 420 kV-nettet eller har fos § 14-godkjenning: registeret har ikke de feltene, og Stortingets spørsmål 15:568 var fortsatt ubesvart 12.11.2026.
|
||||
- Lista over tilknyttet kapasitet har ingen prisområdekolonne. Fordelingen per område er kontrollert ved å gruppere radene.
|
||||
- Datoen for moden bestilling i kø for 22/00602 er bare lest til måned.
|
||||
- Når Statnetts seksårsregel trådte i kraft.
|
||||
- Avtaledatoen for NVE 37/2026 (29.10.2026) står bare i Stortingets dokument; PDF-en sier «Oktober 2026».
|
||||
- Svenska kraftnäts nyhet om «allmän samhällstillväxt», Energinets egen nettside og Bitdeers børsmelding er ikke åpnet.
|
||||
|
||||
**Motstemmer.** Etter kilder som mener ledig kapasitet er større eller mindre enn Statnett sier, ble det gjort tre Tavily-søk (26 treff). Bare Teknologirådet (K22-K01) har egne tall. Ingen myndighets- eller forskningskilde med et tallfestet anslag på mer ledig kapasitet ble funnet. Dok. 8:156 S (2025–2026) foreslår bedre utnyttelse av nettet uten tall. En blogg som sier at datasentrene bruker under 40 % av avtalt kapasitet, er sekundær og ikke brukt. Teknologirådets 930 MW planlagt mot 145 MW faktisk tilknyttet i 2026 støtter at planlagte datoer er et øvre anslag.
|
||||
|
||||
**Hvor fila er svakest.**
|
||||
1. Tid fra beslutning til drift. Det finnes tre observasjoner med ulike startpunkter (Tydal 0,5 år, WS Computing 2,4 år fra reservasjon, Skien 4,8 år fra tomtekjøp) og ingen for et nytt anlegg på ny tomt etter 2023.
|
||||
2. Hvor mye som faktisk kan tilknyttes under stansen. Det er ukjent, og det avgjør 2027–2028.
|
||||
3. Registeret er et øyeblikksbilde som endrer seg fra uke til uke (kø +1 000 MW i september 2026). Planlagte datoer ligger langt foran det som blir realisert, og tilknyttede anlegg kan fortsatt stå som reservert.
|
||||
4. 70 % brukstid er en felles forutsetning (NVE, Statnett, Teknologirådet), ikke en målt verdi.
|
||||
459
kilder/23-kraft-med-kort-ledetid.md
Normal file
459
kilder/23-kraft-med-kort-ledetid.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,459 @@
|
|||
# 23 — Kraft med kort ledetid: hvilke kraftkilder og hvilken fleksibilitet som kan forsyne store datasentre i Norge før 2030 og 2035
|
||||
|
||||
Området skal gi kildegrunnlag for spørsmålet om hvilke kraftkilder som kan levere ny kraft til store datasentre i Norge før 2030 og før 2035, hvor mye, til hvilken kostnad og med hvilke utslipp, og hva kildene sier om ledetid og hindringer for hver av dem. Det dekker køen av kraftprosjekter hos NVE, kraftprosjekter med tillatelse som ikke er bygd, forventet ny produksjon til 2030, opprusting og effektutvidelse av vannkraft, batterier og import, gasskraft med og uten CO2-håndtering (rettslig status, historie, regjeringens og utredningenes syn, leveringstid for gassturbiner, kostnad og utslipp), fleksibelt forbruk som erstatning for fast kraft, og regler for samlokalisering av datasenter og kraftverk.
|
||||
|
||||
Det bygger videre på kildebanken og gjentar ikke det som alt er bekreftet der: NVEs kostnadstall per teknologi (K11-001 til K11-009), potensial (K11-015 til K11-018), utbyggingstakt (K11-020), første vindkonsesjon på ni år (K11-021), kommunale nei og vetoretten (K11-022, K11-023), lagringskostnader (K11-025 til K11-027, K11-K03), havvind (K11-039, K11-040, K11-K01, K11-K05), byggetid per teknologi (K11-047), livsløpsutslipp fra IPCC AR5 og UNECE (K11-045, K11-046, K21-001 til K21-007), gass bak måleren i USA (K12-047, K12-048), batteri og gassturbin fra EIA og Lazard (K15-018, K15-019), feltforsøket i Phoenix (K15-025), Duke-analysen (K06-046, K12-046), datasenterfleksibilitet etter forretningsmodell (K06-047), tilknytning med vilkår (K17-014), OL3-vernet (K17-017), fast CONE for gassturbin (K17-021, K17-K02), Irlands krav om egen regulerbar kraft (K06-027), FERC om samlokalisert last (K06-033), utnyttelsesgrad (K06-K03), regjeringens pressemelding 9.11.2026 (K06-017), energiloven § 3-1 og tariffpunkt (K15-031, K15-K03), gass- og CO2-pris i LA25 (K21-088), kraftbalanse per budområde i 2035 (K21-087) og importkapasitet (K17-025).
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned til øktas mappe for nedlastinger og lest med `pdftotext -layout`; NVEs LCOE-regneark ble lest celle for celle; nettsider ble lest med `tavily_extract` eller hentet med curl og gjort om til tekst. Sidetall er PDF-side (sidetallet i PDF-leseren) der ikke annet står. Ingen valuta eller prisår er regnet om. Der noe er regnet ut her, står det «beregnet her» med regnestykket. Selskaper er brukt som datakilder og gjengitt nøytralt; ingen anbefales.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### Kø, tillatelser og volum per teknologi (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K23-001 NVE: 316 kraftsaker med 14 422 MW og 30,7 TWh venter på endelig vedtak; vind og sol er størst i MW
|
||||
- **Påstand:** Per 23.9.2026 lå det 316 saker om ny kraftproduksjon hos NVE, kommunene og Energidepartementet uten endelig vedtak, til sammen 14 422 MW og 30 662 GWh. Vindkraft utgjør 32 saker med 6 843 MW og 23 181 GWh, konsesjonspliktig solkraft 72 saker med 2 998 MW og 3 768 GWh, opprusting og utvidelse 61 saker med 3 914 MW og 1 587 GWh, småkraft 143 saker med 406 MW og 1 109 GWh, og ny vannkraft over 10 MW 8 saker med 261 MW og 1 017 GWh. Av disse har 141 saker (6 120 MW, 9 509 GWh) saksbehandler. Tallene omfatter meldinger, søknader, innstillinger og påklagede vedtak, også vindkraftsaker fra før behandlingen ble stanset i april 2019.
|
||||
- **Tall:** saker mottatt uten endelig vedtak: 316 saker, 14 422 MW, 30 662 GWh (per 23.9.2026); aktive saker 141, 6 120 MW, 9 509 GWh. Per teknologi som i påstanden.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, *Status for kraftutbygging og NVEs konsesjons- og detaljplanbehandling, 2. tertial 2026*, publisert oktober 2026, https://www.nve.no/media/20443/tertialrapport2_2026endelig.pdf, PDF-s. 6, tabell «Saker til behandling i NVE, kommunene og ED samlet».
|
||||
- **Sitat:** «Vindkraft 16 2 242 7 075 32 6 843 23 181»; «Solkraft - konsesjonspliktig 25 519 649 72 2 998 3 768»; «Opprusting og utvidelse 36 3 080 768 61 3 914 1 587»; «Sum 141 6 120 9 509 316 14 422 30 662» (kolonner: aktive saker antall, MW, GWh; saker mottatt uten endelig vedtak antall, MW, GWh); «Det inkluderer saker som er i kø i påvente av å få saksbehandler og vindkraftsaker som kom inn før saksbehandling av vindkraft ble stoppet i april 2019.» (s. 6)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE, statistikk fra saksdatabasene)
|
||||
- **Usikkert:** Køen sier ikke hvor mye som får konsesjon eller blir bygd. NVE tar forbehold om manuelle registreringsfeil. Opprusting og utvidelse har mye effekt (MW) og lite energi (GWh), som passer med effektutvidelser. Havvind og gasskraft er ikke med i tabellen.
|
||||
- **Lest:** ja (tertialrapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned tertialrapporten på nytt fra lenken (28 s.) og leste PDF-s. 6 med `pdftotext -layout`: tabellen «Saker til behandling i NVE, kommunene og ED samlet», oppdatert per 23.09.2026, gir alle tall i påstanden (per teknologi og sum 141 / 6 120 / 9 509 og 316 / 14 422 / 30 662), og fotnoten om kø og vindsaker fra før april 2019 står ordrett. Kolonneoverskriften er «Sum saker mottatt, uten endelig vedtak (kø, fastsatt utredningsprogram og aktive)»; tabellteksten nevner også konsesjonspliktvurderinger blant sakene.
|
||||
|
||||
### K23-002 NVE: 268 kraftprosjekter med 1 870 MW og 3,6 TWh har alle tillatelser, men er ikke satt i drift; 737 MW er under bygging
|
||||
- **Påstand:** Per 23.9.2026 hadde 268 prosjekter endelig tillatelse uten å være i drift, til sammen 1 870 MW og 3 580 GWh. Av dette er 71 prosjekter med 737 MW og 1 317 GWh under bygging, mens 197 prosjekter med 1 133 MW og 2 263 GWh har tillatelse uten at bygging er startet. Vindkraft har bare to slike prosjekter (171 MW, 581 GWh, ingen under bygging), og konsesjonspliktig sol elleve (104 MW, 144 GWh). NVE skriver at svekket lønnsomhet kan føre til at prosjekter med konsesjon ikke blir realisert.
|
||||
- **Tall:** sum endelig tillatelse, ikke i drift: 268 prosjekter, 1 870 MW, 3 580 GWh; under bygging 71 / 737 MW / 1 317 GWh; ikke påbegynt 197 / 1 133 MW / 2 263 GWh. Per teknologi (sum): småkraft 354 MW / 1 048 GWh; opprusting og utvidelse 958 MW / 1 160 GWh (437 MW / 500 GWh under bygging); vannkraft over 10 MW 283 MW / 646 GWh; vindkraft 171 MW / 581 GWh; sol 104 MW / 144 GWh.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, tertialrapport 2. tertial 2026 (som K23-001), PDF-s. 3 (oppsummering) og PDF-s. 10, tabell «Fått tillatelse fra NVE, kommunene eller ED – oversikt per andre tertial 2026».
|
||||
- **Sitat:** «Omtrent 270 kraftprosjekter har alle tillatelser på plass, men er ikke idriftsatt. Dette utgjør 1870 MW og 3,6 TWh.» og «I senere år har vi sett svekket lønnsomhet i noen prosjekter. Dette kan føre til at også prosjekter som har fått konsesjon ikke realiseres av søker.» (s. 3); «Vindkraft 0 0 0 2 171 581 2 171 581»; «Sum 71 737 1 317 197 1 133 2 263 268 1 870 3 580» (s. 10)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Tabellen tar ikke med saker til klagebehandling. For noen prosjekter er bare deler av den tillatte produksjonen under bygging (s. 10).
|
||||
- **Lest:** ja (tertialrapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Tertialrapporten (egen nedlasting) PDF-s. 3: begge sitatene ordrett. PDF-s. 10: tabellen «Fått tillatelse fra NVE, kommunene eller ED – oversikt per andre tertial 2026», oppdatert 23.09.2026, gir alle tall i Tall-feltet (sum 71 / 737 / 1 317, 197 / 1 133 / 2 263, 268 / 1 870 / 3 580; vind 2 / 171 / 581; sol 11 / 104 / 144; opprusting og utvidelse 958 / 1 160, herav 437 / 500 under bygging). Forbeholdene om klagesaker og delvis bygging står under tabellen.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i NVEs tertialrapport for 2. tertial 2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «Dette utgjør 1870 MW og 3,6 TWh» og sumraden «71 737 1 317 197 1 133 2 263 268 1 870 3 580» står slik.
|
||||
|
||||
### K23-003 NVE: ny produksjon under bygging gir 1,3 TWh fordelt på 2026–2030; 200 GWh satt i drift i 2026 til og med august
|
||||
- **Påstand:** Det NVE har fått melding om som er under bygging, gir 1 317 GWh ny produksjon fordelt på planlagt idriftsettelse 2026 (359 GWh), 2027 (373), 2028 (218), 2029 (260) og 2030 (107). Ingen vindkraft er under bygging. Opprusting og utvidelse gir 500 GWh, mest i 2029 og 2030. I 2026 til og med andre tertial er det satt i drift 89,8 MW og 200,4 GWh, av dette 41,9 MW småkraft, 4,9 MW opprusting og 43 MW nettilknyttet solkraft som ikke er konsesjonspliktig (ifølge NVE primært takmonterte anlegg), og ingen vindkraft, konsesjonspliktig sol eller ny stor vannkraft.
|
||||
- **Tall:** under bygging, GWh per planlagt idriftsettelsesår: 359 / 373 / 218 / 260 / 107 (2026–2030), sum 1 317; opprusting og utvidelse 5 / 107 / 21 / 260 / 107. Satt i drift 2026 (t.o.m. 2. tertial): 673 anlegg, 89,8 MW, 200,4 GWh; andre tertial alene 52 MW og 120 GWh.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, tertialrapport 2. tertial 2026 (som K23-001), PDF-s. 3, PDF-s. 11 (tabell «Ny kraftproduksjon satt i drift») og PDF-s. 12 (tabell «Prosjekter under bygging og planlagt idriftsettelsesår»).
|
||||
- **Sitat:** «I andre tertial er det satt i drift 52 MW og 120 GWh ny kraftproduksjon og 1,3 TWh ny kraftproduksjon er under bygging.» (s. 3); «Sum 328 51,6 120,3 673 89,8 200,4» (s. 11); «Opprusting og utvidelse 5 107 21 260 107 500» og «Sum 359 373 218 260 107 1 317» (s. 12)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Konsesjonsfrie prosjekter er med i tabellen på s. 12. Til sammenligning produseres om lag 156 TWh i et gjennomsnittsår (s. 3). Tallene viser hva som allerede er i gang, ikke hva som kan startes og bli ferdig før 2030.
|
||||
- **Lest:** ja (tertialrapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Tertialrapporten (egen nedlasting) PDF-s. 3, 11 og 12: alle sitater og tall stemmer (s. 12: 359 / 373 / 218 / 260 / 107, sum 1 317; opprusting og utvidelse 5 / 107 / 21 / 260 / 107 / 500; s. 11: 673 anlegg, 89,8 MW, 200,4 GWh). Påstanden sa «43 MW solkraft på tak». Tabellen på s. 11 kaller raden «Solkraft – nettilknyttede anlegg» og skriver at den «gjelder alle solkraftanlegg som ikke er konsesjonspliktig. Per nå gjelder det primært takmonterte anlegg.» Påstanden er rettet til det tabellen sier.
|
||||
|
||||
### K23-004 NVE: 62 fastsatte utredningsprogram uten søknad, nesten 7 GW og 16,8 TWh, mest vind og sol; ikke alle kan få konsesjon
|
||||
- **Påstand:** NVE har fastsatt 62 utredningsprogram for nye kraftprosjekter der søknad ennå ikke er mottatt, til sammen 6 867 MW og 16 790 GWh. Vindkraft er 12 prosjekter med 3 646 MW og 12 859 GWh, hvorav ni inngår i kraftløftet i Finnmark. Solkraft er 42 prosjekter med 2 362 MW og 2 951 GWh, og opprusting og utvidelse fem prosjekter med 797 MW. NVE skriver at ikke alle vil kunne få konsesjon, blant annet fordi nettkapasiteten begrenser realiseringen.
|
||||
- **Tall:** 62 prosjekter, 6 867 MW, 16 790 GWh (per 23.9.2026); vind 12 / 3 646 MW / 12 859 GWh; sol 42 / 2 362 MW / 2 951 GWh; opprusting og utvidelse 5 / 797 MW / 729 GWh; vannkraft over 10 MW 3 / 62 MW / 251 GWh.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, tertialrapport 2. tertial 2026 (som K23-001), PDF-s. 3 og PDF-s. 8, tabell «Fastsatt av NVE – Samlet oversikt».
|
||||
- **Sitat:** «Det er imidlertid fastsatt 62 utredningsprogrammer for nye kraftprosjekter, hvor søknad ennå ikke er mottatt. Dette er en sterk økning. I sum utgjør disse prosjektene nesten 7GW og 16,8 TWh. Alle disse vil ikke kunne få konsesjon, iblant annet fordi nettkapasitet gir begrensninger på realiseringen. Et eksempel på dette er vindkraftprosjekter i Finnmark som konkurrerer om tilgjengelig nettkapasitet.» (s. 3); «Vindkraft* 12 3 646 12 859» og «* Ni av prosjektene inngår i kraftløftet i Finnmark.» (s. 8)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Prosjektene inngår også i køtallet i K23-001 (saker mottatt uten endelig vedtak); de to tallene skal ikke summeres. Et utredningsprogram er tidlig fase; søknad, konsesjon, eventuell klage og bygging kommer i tillegg.
|
||||
- **Lest:** ja (tertialrapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Tertialrapporten (egen nedlasting) PDF-s. 3: sitatet ordrett (også skrivemåten «7GW» og «iblant»). PDF-s. 8: tabellen «Fastsatt av NVE – Samlet oversikt», oppdatert 23.09.2026, gir 62 / 6 867 / 16 790 og alle teknologiradene i Tall-feltet; fotnoten om ni prosjekter i kraftløftet i Finnmark står der. At prosjektene også inngår i K23-001, stemmer med kolonneoverskriften på s. 6 («kø, fastsatt utredningsprogram og aktive»).
|
||||
|
||||
### K23-005 NVE: ingen kø for vind og havvind; 18 vindsaker i 2026; Sørlige Nordsjø II-søknad ventes høsten 2027; sol under 10 MW behandles ikke lenger av NVE
|
||||
- **Påstand:** NVE har ingen kø for vindkraftsaker på land eller havvindsaker. NVE mottok 18 meldinger og søknader om vindkraft i 2026 til og med andre tertial, i andre tertial fem meldinger og to søknader om ny vindkraft på til sammen om lag 800 MW og 2 200 GWh. For havvind er det kommet to meldinger for Utsira Nord, og søknaden for Sørlige Nordsjø II ventes høsten 2027. For solkraft har NVE gitt konsesjon til tre nye anlegg med 53 MW, fastsatt utredningsprogram for 25 prosjekter (om lag 1 200 MW), og tiden før en søknad tas til behandling er vesentlig kortet ned. Solkraftanlegg under 10 MW behandles ikke lenger av NVE.
|
||||
- **Tall:** vind 2026 t.o.m. 2. tertial: 18 meldinger og søknader; 2. tertial ca. 800 MW og ca. 2 200 GWh. Sol 2026: 3 konsesjoner, 53 MW, 67 GWh; 25 utredningsprogram, ca. 1 200 MW og ca. 1 500 GWh. Havvind: SN II-søknad ventet høsten 2027.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, tertialrapport 2. tertial 2026 (som K23-001), PDF-s. 14 (oppsummering), PDF-s. 18 (solkraft), PDF-s. 19 (vindkraft på land) og PDF-s. 20 (havvind); oppdaterte tall per 3.9.2026 (s. 14) og 4.9.2026 (s. 18–20).
|
||||
- **Sitat:** «Det er ikke kø på vindkraftsaker»; «Samlet er det mottatt 18 meldinger og søknader i 2026 t.o.m. 2. tertial.»; «I andre tertial har vi mottatt 5 meldinger og 2 søknader om ny vindkraftproduksjon, til sammen ca. 800 MW og ca. 2200 GWh.» (s. 19); «To meldinger for Utsira Nord»; «NVE er bedt om å gi veiledning til søker frem mot søknad på Sørlig Nordsjø II som forventes høsten 2027.» (s. 20); «Vi har gitt konsesjon til tre nye solkraftverk, med samlet ytelse på 53 MW og produksjon på 67 GWh.» og «Tiden det tar før en søknad tas til behandling er vesentlig kortet ned siste år.» (s. 18); «anlegg under 10 MW blir ikke lenger behandlet av NVE» (s. 14)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** At det ikke er kø hos NVE, sier ikke at prosjektene kommer fram: etter regelen om områderegulering stopper mange vindprosjekter hos kommunen før NVE får dem (K11-023, K23-006). Tidspunktet for SN II-søknaden stemmer med fristen 15.10.2027 i K11-K05.
|
||||
- **Lest:** ja (tertialrapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (bare datoen). Tertialrapporten (egen nedlasting) PDF-s. 14, 18, 19 og 20: alle sitatene står ordrett, og tallene (18 meldinger og søknader; 5 meldinger og 2 søknader, ca. 800 MW og ca. 2 200 GWh; 3 solkonsesjoner, 53 MW, 67 GWh; 25 utredningsprogram, ca. 1 200 MW og ca. 1 500 GWh; SN II høsten 2027) stemmer. Kilde-feltet sa «oppdaterte tall per 4.9.2026»; oppsummeringen på s. 14 er oppdatert per 03.09.2026, de tematiske sidene 18–20 per 04.09.2026. Rettet. S. 19 nevner i tillegg en konsesjonssøknad i første tertial for Moifjellet (285 MW, 850 GWh), som ikke endrer påstanden.
|
||||
|
||||
### K23-006 NVE: om lag 5 TWh ny produksjon til 2030, mest vann og sol; effektutvidelser og ny vindkraft kommer i hovedsak etter 2030
|
||||
- **Påstand:** NVE venter at normalårsproduksjonen øker fra 158 TWh i 2025 til 161 TWh i 2030: om lag 5 TWh ny produksjon, mens nedleggelsen av gassturbinene på Melkøya trekker 1,4 TWh fra. Vannkraften øker med 3 TWh (nye kraftverk og utvidelser i underkant av 2 TWh, løpehjulsbytte 0,3 TWh og økt tilsig om lag 1 TWh). Mange søknader om effektutvidelse kan først settes i drift etter 2030, og enkelte er satt på vent på grunn av svak lønnsomhet. Solkraft øker med 1 TWh til 1,7 TWh i 2030, der bakkemontert sol gir om lag 0,3 TWh. Vindkraft på land som er til behandling, kommer trolig ikke i drift før etter 2030, og flere vindprosjekter stopper i tidlig fase, før NVE får dem.
|
||||
- **Tall:** 158 → 161 TWh (normalår, 2025–2030); brutto ny produksjon om lag 5 TWh; Melkøya −1,4 TWh; vannkraft +3 TWh (under 2 + 0,3 + om lag 1); sol 1,7 TWh i 2030 (+1 TWh), herav bakkemontert om lag 0,3 TWh; vind på land og havvind om lag 0 til 2030.
|
||||
- **Spenn:** ingen; NVE skriver at usikkerheten for bakkemontert sol er stor.
|
||||
- **Kilde:** NVE, *Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030*, rapport 17/2026 (PDF opprettet 19.5.2026), https://publikasjoner.nve.no/rapport/2026/rapport2026_17.pdf, PDF-s. 27–28.
|
||||
- **Sitat:** «Mot 2030 venter vi en svak økning i total kraftproduksjon i Norge, fra en normalårsproduksjon på 158 TWh i 2025 til 161 TWh i 2030. Vi venter at kraftproduksjonen øker med om lag 5 TWh i perioden, der vann- og solkraftproduksjon står for hoveddelen av veksten. Samtidig reduserer nedleggelsen av gassturbinene på Melkøya kraftproduksjonen med 1,4 TWh.»; «Nye kraftverk og utvidelser bidrar med i underkant av 2 TWh, mens bytte av løpehjul gir en økning på 0,3 TWh. I tillegg bidrar økt tilsig som følge av klimaendringer med om lag 1 TWh økt produksjon mot 2030.»; «NVE har fått flere søknader om effektutvidelser, men mange av disse kan først settes i drift etter 2030. Samtidig har enkelte prosjekter blitt satt på vent som følge av svak lønnsomhet.» (s. 27); «I 2030 anslår vi en samlet solkraftproduksjon på 1,7 TWh.»; «Vi anslår at bakkemonterte anlegg vil bidra med omtrent 0,3 TWh i 2030, men usikkerheten i dette estimatet er stor.»; «NVE har flere prosjekter for landbasert vindkraft til behandling, men en eventuell idriftsettelse av disse skjer trolig ikke før etter 2030. Endringer i konsesjonsprosessen og behandling av vindkraftprosjekter etter plan- og bygningsloven har gjort at flere prosjekter stopper i tidligfase, før NVE har fått dem til behandling.» (s. 28; sitatene er satt sammen fra tekstspalter som brytes av figurer i uttrekket)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten er fra mai 2026. Den svake veksten (5 TWh brutto, 3 TWh netto) er NVEs forventning, ikke et tak. K11-020 har fra samme rapport 0,6 TWh per år etter 2022 og effektbalansen 1,2 GW i 2030. For 2030–2035 er NVEs siste bane LA25: 7 TWh ny vind på land og 1 900 MW havvind (K11-016, K11-040), skrevet før utsettelsen av Sørlige Nordsjø II (K11-K05).
|
||||
- **Lest:** ja (rapport 17/2026, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned rapport 17/2026 på nytt (51 s., PDF opprettet 19.5.2026) og leste PDF-s. 27–28: alle sitatene står ordrett, men spredt over tekstspalter og mellomtitler som oppgitt. Tallene 158 → 161 TWh, om lag 5 TWh, Melkøya −1,4 TWh, vannkraft +3 TWh (under 2 + 0,3 + om lag 1), sol 1,7 TWh (+1 TWh), bakkemontert om lag 0,3 TWh stemmer. Mellomtittelen på s. 27 er «Effektoppgraderinger kommer hovedsakelig først etter 2030». S. 28 sier i tillegg om bakkemontert sol: «Av 16 anlegg med gyldig anleggskonsesjon er kun 5 bygget per mai 2026»; det er lagt til som K23-K06. Regnestykket 158 + 5 − 1,4 = 161,6 i «Uenighet» er riktig.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i NVE-rapport 17/2026 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «normalårsproduksjon på 158 TWh i 2025 til 161 TWh i 2030», «øker med om lag 5 TWh i perioden», «samlet solkraftproduksjon på 1,7 TWh» og «idriftsettelse av disse skjer trolig ikke før etter 2030» står slik. Setningen om Melkøya (1,4 TWh) er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K23-007 Effektutvidelse av vannkraft, eksempel: Mauranger fra 250 til 880 MW; søkt 2022, tidligst ferdig 2033 (selskapets plan)
|
||||
- **Påstand:** Statkraft søkte i 2022 om å øke den installerte effekten i Mauranger kraftverk fra 250 til 880 MW, som gir 70–80 GWh ny kraft; prosjektsiden oppgir netto ny effekt til 315–630 MW. NVE sendte 18.12.2025 en positiv innstilling til Energidepartementet (630 MW og 80 GWh). Statkrafts fremdriftsplan oppgir «planlagt oppstart» 2029 og «tidligst ferdigstilling» 2033, og byggetid 3–4 år. Det gir om lag elleve år fra søknad til tidligst mulig drift (beregnet her). Statkraft oppgir at selskapet planlegger å investere 70 mrd. kr i norsk vannkraft i 2026–2035, uten å fordele beløpet på prosjekter.
|
||||
- **Tall:** netto ny effekt 315–630 MW (Statkraft), 630 MW i NVEs innstilling; 70–80 GWh; byggetid 3–4 år; søknad 2022, innstilling 18.12.2025, planlagt oppstart 2029, tidligst ferdig 2033. Beregnet her: 2033 − 2022 = 11 år. Statkraft 70 mrd. kr (2026–2035, prisår ikke oppgitt).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Statkraft, «Effektoppgradering av Mauranger», prosjektside, lest 12.11.2026, https://www.statkraft.no/kraftproduksjon/prosjekter/mauranger-effektoppgradering (b) Statkraft, «Slik oppgraderer vi norsk vannkraft», lest 12.11.2026, https://www.statkraft.no/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftprosjekter (c) NVE, *Årsrapport konsesjonsbehandling 2025*, https://www.nve.no/media/19772/aarsrapport-2025-konsesjon-endelig.pdf, PDF-s. 23.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Den installerte effekten økes fra 250 til 880 MW, og vil gi 70-80 GWh ny kraft.»; nøkkeltall «Byggetid: 3-4 år», «Tidligst mulig ferdigstillelse: 2033», «Netto (ny) effekt: 315-630 MW»; fremdriftsplan «2022 Konsesjon søkt», «2029 Planlagt oppstart», «Tidligst ferdigstilling 2033» (b) «Planen er å investere 70 milliarder kroner i norsk vannkraft fra 2026 til 2035.» (c) «2 OU-saker med innstilling til ED (positive) Mauranger 2 (630 MW og 80 GWh)»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (a, b); myndighetsdokument (c)
|
||||
- **Usikkert:** Ett prosjekt, og saken behandles sammen med en vilkårsrevisjon, som kan forlenge tiden. Om «planlagt oppstart 2029» betyr byggestart, står ikke uttrykkelig, men byggetiden 3–4 år og tidligst ferdig 2033 passer med den tolkningen. Prosjektsiden er ikke oppdatert overalt: brødteksten sier «Planlagt oppstart er i 2026», mens fremdriftsplanen sier 2029; planen er lagt til grunn her. Prosjektet omfatter også to nye pumper (NVEs nyhetsliste 18.12.2025), så det er delvis pumpekraft. Investeringskostnaden for prosjektet er ikke oppgitt på sidene som er lest, så kr per kW for effektutvidelse finnes ikke her (se Søkt uten funn). Endelig vedtak fra departementet er ikke funnet; en lokalavis meldte i juli 2026 at departementet skulle ha befaring før avgjørelsen (ikke lest i primærkilde).
|
||||
- **Lest:** ja (begge Statkraft-sidene med Tavily-uttrekk; NVEs årsrapport, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet begge Statkraft-sidene på nytt (Tavily-uttrekk) og NVEs årsrapport for konsesjonsbehandling 2025 (egen nedlasting, PDF-s. 23). Alle tre sitatene står ordrett. Posten sa «+630 MW» som Statkrafts tall og nevnte ikke byggetiden. Prosjektsiden oppgir «Netto (ny) effekt: 315-630 MW» og «Byggetid: 3-4 år»; begge er lagt inn, og innstillingsdatoen 18.12.2025 er lagt til fra NVEs nyhetsliste for konsesjon (nve.no, lest i søkeutdrag). Regnestykket 2033 − 2022 = 11 år er riktig; forutsetningen er selskapets egen plan og et vedtak som ennå ikke er fattet, så elleve år er et nedre anslag for dette prosjektet.
|
||||
|
||||
### K23-008 Batterier i Norge: ingen frittstående kommersielle anlegg av betydning; største anlegg 8,8 MW/9,2 MWh; planer om opptil 400 MW
|
||||
- **Påstand:** NVE skriver at det i dag ikke finnes norske frittstående kommersielle batterianlegg av betydelig størrelse, fordi regulerbar vannkraft gir kortsiktig fleksibilitet og lavere prissvingninger. Høsten 2025 ble det annonsert planer om flere større anlegg, det største på 400 MW. Norges største batterianlegg er i Longyearbyen, 8,8 MW og 9,2 MWh. NVE oppgir typisk levetid for nyere anlegg til 10–25 år og 2 000–12 000 sykluser. Energidepartementet har bedt NVE vurdere behovet for konsesjonsbehandling av batterianlegg, med frist 1.10.2026.
|
||||
- **Tall:** 0 frittstående kommersielle anlegg av betydning (mars 2026); største planlagte 400 MW; største eksisterende 8,8 MW / 9,2 MWh (Longyearbyen, 2023); levetid 10–25 år, 2 000–12 000 sykluser.
|
||||
- **Spenn:** levetid 10–25 år.
|
||||
- **Kilde:** (a) NVE, *Batterier i kraftmarkedet*, NVE Fakta 3/2026 (PDF opprettet 20.3.2026), https://publikasjoner.nve.no/fakta/2026/fakta2026_03.pdf, PDF-s. 2. (b) NVE, *Batterier i kraftnettet*, NVE Fakta 4/2026, https://publikasjoner.nve.no/fakta/2026/fakta2026_04.pdf, PDF-s. 2. (c) NVE, *Batterier – utvikling i teknologi og kostnader*, NVE Fakta 2/2026, https://publikasjoner.nve.no/fakta/2026/fakta2026_02.pdf, PDF-s. 2. (d) NVE, pressemelding «NVE: batterier får en viktigere rolle i kraftsektoren», 23.3.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18842002/nve-batterier-far-en-viktigere-rolle-i-kraftsektoren?publisherId=89280&lang=no
|
||||
- **Sitat:** (a) «I dag er det ingen norske frittstående kommersielle batterianlegg av betydelig størrelse, og batteriers deltakelse i kraftmarkedet har til nå vært lavere enn i landene rundt oss.»; «I løpet av høsten 2025 har det blitt annonsert planer om flere større batterianlegg i Norge – det største på 400 MW.» (b) «Bilde 2. Et 8,8 MW/9,2 MWh batterianlegg» og «I Longyearbyen finner man Norges største batterianlegg (Bilde 2), med en installert kapasitet på 8,8 MW/9,2 MWh. Anlegget ble installert i 2023 i kombinasjon med dieselaggregater» (c) «Forventet levetid oppgis gjerne i år eller antall ladesykluser, og er for nyere anlegg typisk i området 10-25 år, og 2 000-12 000 sykluser.» (d) «Energidepartementet har gitt NVE i oppdrag å gjennomgå formålet med og behovet for konsesjonsbehandling av batterianlegg […] Frist for å besvare bestillingen er 1. oktober 2026.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE faktaark og pressemelding)
|
||||
- **Usikkert:** Faktaarkene gir ingen norsk kostnad; investeringskostnad står i K11-K03, K15-018 og K15-019. NVEs svar på oppdraget med frist 1.10.2026 er ikke funnet. Ledetid fra beslutning til drift for et stort batteri i Norge er ikke funnet. Et batteri lagrer, det produserer ikke energi; for en flat last flytter det bare kraft i timer (K11-025).
|
||||
- **Lest:** ja (de tre faktaarkene, PDF; pressemeldingen)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned de tre faktaarkene på nytt: Fakta 3/2026 (PDF opprettet 20.3.2026) PDF-s. 2 har begge sitatene i (a) ordrett; Fakta 4/2026 PDF-s. 2 har bildeteksten og Longyearbyen-sitatet i (b); Fakta 2/2026 PDF-s. 2 har levetidssitatet i (c). Pressemeldingen 23.3.2026 (Tavily-uttrekk) har sitatet i (d) og fristen 1. oktober 2026. NVEs svar på oppdraget er heller ikke funnet ved kontrollen (NVEs pressemeldinger fram til 12.11.2026 sett i samme uttrekk).
|
||||
|
||||
### K23-009 Import: om lag 9 000 MW importkapasitet, men NVE advarer mot økende importavhengighet
|
||||
- **Påstand:** NVE skriver at en importkapasitet på om lag 9 000 MW gjør import mulig i underskuddssituasjoner, men at økende importavhengighet som følge av svakere kraft- og effektbalanse gjør kraftsystemet mer sårbart for værvariasjoner og uforutsette hendelser. NVE mener det derfor er gode argumenter for å opprettholde en sterk kraft- og effektbalanse.
|
||||
- **Tall:** om lag 9 000 MW importkapasitet (2026).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, rapport 17/2026 (som K23-006), PDF-s. 3 og PDF-s. 18.
|
||||
- **Sitat:** «Økende avhengighet av import, som følge av svakere kraft- og effektbalanse, gjør det norske kraftsystemet mer sårbart for værvariasjoner og uforutsette hendelser, både i og utenfor Norge. For å gjøre det norske kraftsystemet robust overfor slike risikoer, er det derfor gode argumenter for å opprettholde en sterk kraft- og effektbalanse også i årene som kommer.» (s. 3); «En importkapasitet på om lag 9000 MW muliggjør import i underskuddssituasjoner, for eksempel ved lave magasinnivåer.» (s. 18)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Ingen kilde som er lest, tallfester hvor mye import som i praksis kan regnes med for en ny flat last i et bestemt budområde. Importkapasiteten er også i K17-025 og K17-010 (8 840 MW mot utland).
|
||||
- **Lest:** ja (rapport 17/2026, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Rapport 17/2026 (egen nedlasting) PDF-s. 3 og 18: begge sitatene står ordrett (s. 18 med orddeling «underskudds-situasjoner» i uttrekket).
|
||||
|
||||
### Gasskraft i Norge (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K23-010 Gasskraft på land er kvotepliktig og fritatt for CO2-avgift fra 1.1.2026; avgiften er også fritatt der CO2 fanges og lagres; ingen rettsregel krever fangst, men verk fra 300 MW skal være klargjort for den
|
||||
- **Påstand:** Stortingets CO2-avgiftsvedtak for 2026 gir fritak for CO2-avgift på mineralske produkter der CO2-utslippet fanges og lagres, og for bruk som gir kvotepliktig utslipp utenfor innsatsfordelingsforordningen; fritaket gjelder fra 1.1.2026. Den generelle satsen for naturgass er 3,26 kr/Sm³. Forbrenning av brensler i anlegg med samlet innfyrt termisk effekt over 20 MW er kvotepliktig, og det gis ikke vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon. Et kvotepliktig anlegg må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11. NVE regner i sitt kostnadsregneark for gasskraft med CO2-avgift 0 og CO2-kvotepris 111,5 €/tonn, og skriver at gasskraftverk uten rensing betaler NOx-avgift og CO2-kvoter. Ingen lov eller forskrift som er lest krever at et nytt gasskraftverk fanger CO2. Forurensningsforskriften krever derimot at søknaden for et forbrenningsanlegg fra 300 MW gjør rede for lagringssted, transport og fangst, og at tillatelsen setter av plass til senere fangstutstyr når fangst er teknisk og økonomisk mulig (K23-K01). Den politiske praksisen er omtalt i K23-K02 og K23-K04.
|
||||
- **Tall:** generell sats naturgass 3,26 kr/Sm³ (2026); fritak § 2 bokstav g (fanget og lagret) og h (kvotepliktig utslipp), i kraft fra 1.1.2026; kvoteplikt over 20 MW innfyrt termisk effekt; NVE: CO2-avgift 0, kvotepris 111,5 €/t, NOx-avgift 26,94 kr/kg (2026).
|
||||
- **Spenn:** NVEs kvotepriser 56 / 112 / 167 €/t (lav / basis / høy, snitt for perioden).
|
||||
- **Kilde:** (a) Stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2026, 18.12.2025 nr. 2763, Lovdata, https://lovdata.no/dokument/STV/forskrift/2025-12-18-2763, § 1 bokstav c og § 2 bokstav g og h; Finansdepartementets vedtak 27.2.2026 nr. 300 og 23.6.2026 nr. 1236 om ikrafttredelse, https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2026-06-23-1236. (b) NVE, «LCOE – regneark» 2026, https://www.nve.no/media/20466/lcoe_2026_regneark.xlsx, arket «Gasskraft», cellene A10/D10, A17/D17, D19. (c) NVE, «Metode og forutsetninger for beregning av kostnader for kraftproduksjon», september 2026, https://www.nve.no/media/20468/metode_dokument_nettside-2026_2.pdf, PDF-s. 14. (d) Klimakvoteforskriften, FOR-2004-12-23-1851 (sist endret FOR-2026-11-05-2304), § 1-3 tabellen nr. 1 og § 4-2, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-23-1851; klimakvoteloven § 4 a, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2004-12-17-99.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Naturgass (generell sats): kr 3,26 per Sm3.»; «Det gis fritak for CO2-avgift på mineralske produkter som […] g. leveres til bruk der utslippet av CO2 er fanget og lagret. h. bruk som gir kvotepliktig utslipp som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen.»; vedtak 23.6.2026: «Stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 2763 om CO 2 -avgift på mineralske produkter for 2026 romertall II og III trer i kraft 1. januar 2026.» (b) «Redusert CO2-avgift naturgass fastland | kr/Sm3 | 0»; «CO2-kvotepris | €/tonn CO2 | 111.5» (c) «Det påløper også NOX-avgift og CO2-kvoteavgift for gasskraftverk uten rensing. NOX-avgiften i 2026 var på 26,94 kr/kg.» (d) «1 forbrenning av brensler i anlegg der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO 2 )» (§ 1-3); «Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass.» (§ 4-2); «For anleggsoperatører og brenselsoperatører kreves tillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd for aktiviteter som nevnt i forskrift gitt i medhold av § 3» (klimakvoteloven § 4 a)
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift (a, d); myndighetsdokument (b, c)
|
||||
- **Usikkert:** Fritaket i § 2 bokstav h (vedtakets romertall II) trådte først i kraft 1.3.2026 (vedtak 27.2.2026 nr. 300) og ble 23.6.2026 gitt virkning fra 1.1.2026. Om en utslippstillatelse for et nytt gasskraftverk i dag vil bli gitt uten krav om fangst, avgjøres i enkeltsaken; ingen nyere skriftlig praksis er funnet (K23-K02). Et parti (FrP, landsmøte 2025) vil fjerne CO2-avgift og krav om fangst (bare lest i nyhetsomtale).
|
||||
- **Lest:** ja (Lovdata-sidene; regnearket og metodedokumentet)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet Lovdata-sidene på nytt med curl: stortingsvedtaket har § 1 bokstav c (3,26 kr/Sm³) og § 2 bokstav g og h ordrett. Regnearket lest celle for celle med eget skript: D10 = 0 (CO2-avgift), D17 = 0 (redusert CO2-avgift naturgass fastland), D19 = 111,5 €/t, D18 = 26,94 kr/kg. Metodedokumentet PDF-s. 14: sitatet (c) ordrett. Tre ting er rettet. (1) Usikkert-feltet sa at en advokatomtale oppga 1.3.2026 som virkningstidspunkt. Finansdepartementets to ikrafttredelsesvedtak på Lovdata viser at 1.3.2026 var den første datoen og at vedtaket 23.6.2026 flyttet den til 1.1.2026; tittel, påstand og tall sier nå 1.1.2026. (2) Påstanden sa at ingen lov som er lest, nevner krav om CO2-håndtering. Det er ikke riktig for regelverket som helhet: forurensningsforskriften §§ 36-4 og 36-12 krever klargjøring for fangst for forbrenningsanlegg fra 300 MW (K23-K01). Et krav om å fange CO2 er fortsatt ikke funnet i lov eller forskrift. Påstanden er omskrevet. (3) Kvoteplikten var bare lest av NVEs metode. Den er nå kontrollert i klimakvoteforskriften § 1-3 nr. 1, og § 4-2 (ingen vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon) og klimakvoteloven § 4 a (tillatelse etter forurensningsloven § 11) er lagt til som kilde (d).
|
||||
|
||||
### K23-011 NVE: kombikraftverk uten CO2-fangst, 450 MW, 14 060 kr/kW, 57 % virkningsgrad, 2 års byggetid, LCOE 133 øre/kWh
|
||||
- **Påstand:** NVE regner kostnaden for et gassfyrt kombikraftverk uten CO2-fangst på 450 MW med investering 14 060 kr/kW (15 351 kr/kW med byggetidsrenter), fast drift 291,6 kr/kW per år, variable kostnader 3,4 øre/kWh, virkningsgrad 57 % (nedre brennverdi), 5 081 fullasttimer, 25 års økonomisk levetid og 2 års byggetid. Med gasspris 24 €/MWh og kvotepris 111,5 €/t blir brensels- og utslippskostnaden 98,9 øre/kWh og LCOE 132,9 øre/kWh. Investeringstallene er gjennomsnitt av BloombergNEFs tall for fem europeiske land. Med gasspris 12, 24 og 36 €/MWh blir brenselskostnaden 27,6, 55,2 og 82,2 øre/kWh.
|
||||
- **Tall:** 14 060 kr/kW; 15 351 kr/kW med byggetidsrenter; 291,6 kr/kW/år; 3,4 øre/kWh; 57 %; 5 081 h; 25 år; byggetid 2 år; LCOE 132,9 øre/kWh; 2025-kroner; 6 % rente. Beregnet her: direkte CO2-utslipp 0,1899 kg/kWh brensel × 1,754 kWh brensel/kWh el = 0,333 kg CO2/kWh el (333 g/kWh).
|
||||
- **Spenn:** brenselskostnad 27,6–82,2 øre/kWh (gasspris 12–36 €/MWh); utslippskostnad 23–67 øre/kWh (kvotepris 56–167 €/t); drift og vedlikehold 8,5–10,1 øre/kWh (kapasitetsfaktor 53–61 %).
|
||||
- **Kilde:** NVE, LCOE-regnearket 2026 (som K23-010), arket «Gasskraft», cellene D3–D29 og H4–H24; NVE, metodedokument september 2026 (som K23-010), kap. 2.7, PDF-s. 13–14.
|
||||
- **Sitat:** regneark: «Ytelse | MWel | 450», «Virkningsgrad (nedre brennverdi) | % | 0.57», «Investeringskostnader | kr/kWel | 14060.07…», «Sum investeringskostnader | kr/kWel | 15350.79…», «Faste driftskostnader | kr/kWel /år | 291.58…», «Byggetid | år | 2», «LCOE | øre/kWhel | 132.94…», «Utslippsfaktor CO2 naturgass | kg CO2/kWhbrensel | 0.18989…» (cellverdiene har flere desimaler; avkortet her); metodedokument: «For gasskraft har vi beregnet kostnaden for et gassfyrt kombikraftverk uten CO2-fangst og lagring på 450 MW.» og «Med en virkningsgrad på 57 prosent, gir det en brenselskostnad på 27,6, 55,2 og 82,2 øre/kWh for lave, medium og høye gasspriser.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (investeringsdata fra BloombergNEF, bransjedata)
|
||||
- **Usikkert:** Gassprisen 24 €/MWh er om lag en fjerdedel av markedsnivået i oktober 2026 (K21-088), så LCOE er følsom for gassprisen. NVE har ikke beregnet gasskraft med CO2-fangst. Byggetiden på 2 år regnes fra finansiering og byggestart og tar ikke med leveringstid for turbiner (K23-017, K23-018) eller konsesjon (K11-047). Utslippsberegningen er gjort her og gjelder direkte utslipp, ikke livsløp (K23-020).
|
||||
- **Lest:** ja (regnearket lest celle for celle; metodedokumentet, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned regnearket på nytt og leste arket «Gasskraft» celle for celle med eget skript: H4 = 450, H6 = 0,57, H8 = 14 060,07, H14 = 15 350,79, H15 = 291,58, H23 = 3,408, H22 = 98,90, H24 = 132,94, D3 = 25, D4 = 2, D5 = 0,06, D14 = 24 €/MWh, D19 = 111,5, D29 = 5 080,8 h, D26 = 1,99 / 10,48 = 0,18989 kg CO2/kWh brensel. Metodedokumentet (egen nedlasting) PDF-s. 13–14 har begge sitatene ordrett og BloombergNEF-tall fra fem land (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Hellas, Polen) datert andre halvdel av 2025. Regnet på nytt: 0,18989 / 0,57 = 0,3331 kg/kWh el, altså 333 g/kWh. Forutsetningen er rimelig: utslippsfaktoren og virkningsgraden er begge på nedre brennverdi. 333 g/kWh ligger litt under IPCCs spenn for direkte utslipp fra kombikraft (350 / 370 / 490 g/kWh, K23-020); hvorfor, er ikke kontrollert (IPCC bygger på eldre anlegg og egne utslippsfaktorer). To små forskjeller mellom NVEs dokumenter, uten betydning for posten: brenselskostnaden i regnearket er 31,15 × 1,754 = 54,7 øre/kWh mot 55,2 i metodedokumentet, og utslippskostnaden i regnearket er (24,81 + 0,41) × 1,754 = 44,2 øre/kWh mot «45» i metodedokumentet.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. NVEs regneark 2026 (prosjektets egen kopi fra del 4), arket «Gasskraft», lest celle for celle: 450 MWel, virkningsgrad 0,57, 14 060,07 kr/kWel, 15 350,79 kr/kWel med byggetidsrenter, 291,58 kr/kWel per år, 5 080,8 timer, byggetid 2 år, levetid 25 år, 0,18989 kg CO2 per kWh brensel og 1,7544 kWh brensel per kWh el. Regnet på nytt: 0,18989 × 1,7544 = 0,333 kg CO2 per kWh el. LCOE-cella er ikke lest av økta.
|
||||
|
||||
### K23-012 Equinor: gasskraftverk med CO2-fangst i Finnmark, om lag 400 MW, anslått til 40–45 mrd. kr; lagt bort i 2024 som ikke kommersielt interessant
|
||||
- **Påstand:** Energiministeren skriver til Stortinget at gasskraftverk med CO2-håndtering ikke er lønnsomt å bygge i Norge. Equinor gjennomførte i 2024 mulighetsstudier av et gasskraftverk med CO2-håndtering i Finnmark på om lag 400 MW og anslo de samlede kostnadene til 40–45 mrd. kr; prosjektet ble avsluttet i november 2024 fordi det ikke var kommersielt interessant. En studie fra 2010 av CO2-håndtering på de fem gassturbinene ved Hammerfest LNG ga tiltakskostnader på 4 500–6 000 kr per tonn CO2.
|
||||
- **Tall:** ca. 400 MW; 40–45 mrd. kr (samlede kostnader, prisår ikke oppgitt); beregnet her: 40 000 / 400 til 45 000 / 400 = 100–112,5 mill. kr/MW, det vil si 100 000–112 500 kr/kW. Melkøya-studien 2010: 4 500–6 000 kr/t CO2.
|
||||
- **Spenn:** 40–45 mrd. kr; 4 500–6 000 kr/t.
|
||||
- **Kilde:** Energidepartementet (statsråd T. Aasland), brev til energi- og miljøkomiteen 27.2.2025 om representantforslag 88 S (2024–2025) og brev 18.2.2025 om representantforslag 60 S (2024–2025), vedlegg 1 og 2 til Innst. 228 S (2024–2025), https://stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2024-2025/inns-202425-228s-vedlegg.pdf, PDF-s. 8 og 11.
|
||||
- **Sitat:** «Gasskraftverk med CO2-håndtering er ikke lønnsomt å bygge i Norge. Equinor gjennomførte i 2024, på eget initiativ, mulighetsstudier av et gasskraftverk med CO2-håndtering i Finnmark. Equinor estimerte de samlede kostnadene for et anlegg med en kapasitet på om lag 400 MW til 40-45 mrd. kroner. Dette medfører en høy kostnad per kWh. Energidepartementet ble i november 2024 orientert om at arbeidet med prosjektet var avsluttet av selskapet fordi prosjektet ikke var kommersielt interessant.» (s. 11); «Operatøren Statoil gjennomførte i 2010 en studie av CO2-håndtering på de fem gassturbinene på anlegget. Tiltakskostnadene ved CO2-håndtering ble i studien beregnet til 4500-6000 kroner per tonn CO2.» (s. 7–8)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (statsrådens brev til Stortinget, som gjengir selskapets anslag)
|
||||
- **Usikkert:** Hva «samlede kostnader» omfatter (bare kraftverket, eller også gassrør, CO2-transport og lager, eller kostnader over levetiden), står ikke; kr per kW beregnet her er derfor ikke en ren investeringskostnad. Til sammenligning tilsvarer NEAs median på 3 070 USD/kW (K23-019) om lag en tredel av 100 000 kr/kW, ved en kurs på 10–11 kr/USD (grovt, ikke regnet om til samme prisår). Studien er ikke publisert. Brevet er skrevet før regjeringen 9.11.2026 åpnet for dialog om gasskraft med CO2-fangst for datasentre (K06-017). Statsråden skrev igjen 6.11.2025 at det ikke finnes dedikerte gasskraftverk med CO2-håndtering i Norge eller Europa fordi slike prosjekter ikke er lønnsomme (K23-K03).
|
||||
- **Lest:** ja (vedlegget, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned vedlegget til Innst. 228 S (2024–2025) på nytt. Brevet datert 27.2.2025 (PDF-s. 10–12) har sitatet om Finnmark-studien ordrett på PDF-s. 11. Brevet datert 18.2.2025 har Melkøya-sitatet over PDF-s. 7–8 ordrett. Regnet på nytt: 40 000 mill. kr / 400 MW = 100 mill. kr/MW = 100 000 kr/kW, og 45 000 / 400 = 112 500 kr/kW; regnestykket er riktig, men forutsetningen om at hele beløpet er investering i selve verket er ikke dekket av kilden, slik posten selv sier. Melkøya-studien fra 2010 gjaldt fangst på de fem eksisterende gassturbinene, ikke et nytt verk.
|
||||
|
||||
### K23-013 Norsk eksempel på egen kraft bak anlegget: Hammerfest LNG drives av fem gassturbiner med egen anleggskonsesjon til 2033; Melkøya er 88 % av gasskraften
|
||||
- **Påstand:** Hammerfest LNG drives i dag med fem gassturbindrevne generatorer, med varmegjenvinning, og tar i tillegg noe kraft fra nettet. Energianlegget har egen anleggskonsesjon etter energiloven til 1.7.2033, og avvikling krever godkjenning av NVE. Ved godkjenningen av Snøhvit Future ble det satt som vilkår at økt effektuttak fra nettet tidligst kan skje 1.1.2030, med mindre departementet bestemmer noe annet, og at departementet før 1.1.2030 skal gå i dialog med rettighetshaverne om avtalebaserte løsninger for periodevis drift av energianlegget fram til 2033 dersom kraftsituasjonen tilsier det. NVE regner med at nedleggelsen av gassturbinene på Melkøya reduserer kraftproduksjonen med 1,4 TWh i 2030; verket står for 55 % av den termiske kraftproduksjonen og 88 % av gasskraftproduksjonen i Norge.
|
||||
- **Tall:** 5 gassturbiner; konsesjon til 1.7.2033; økt uttak fra nettet tidligst 1.1.2030; 1,4 TWh per år; 55 % av termisk og 88 % av gassbasert produksjon; termisk produksjon i dag rundt 2,5 TWh per år.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Energidepartementet, brev 18.2.2025 (som K23-012), PDF-s. 7. (b) NVE, rapport 17/2026 (som K23-006), PDF-s. 28.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Hammerfest LNG drives i dag med fem gassturbindrevne generatorer som produserer strøm. I tillegg er det installert varmegjenvinning der restvarme fra eksosgass brukes til å dekke varmebehovet på Melkøya. Hammerfest LNG forsynes i tillegg med noe kraft fra nettet.»; «Energianlegget på Hammerfest LNG har egen anleggskonsesjon etter energiloven. Konsesjonen etter energiloven varer frem til 1. juli 2033.» (b) «Termiske kraftverk produserer i dag rundt 2,5 TWh/år. I 2030 vil den vedtatte nedleggelsen av gassturbinene på Melkøya redusere termisk kraftproduksjonen med 1,4 TWh. Kraftverket utgjør 55 prosent av Norges termiske kraftproduksjon og 88 prosent av produksjonen fra gass.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||||
- **Usikkert:** Anlegget er en industriell egenforsyning knyttet til petroleumsvirksomhet, ikke et datasenter. Installert effekt er ikke oppgitt i det som er lest. Det viser at egen gasskraft bak et stort anlegg har vært tillatt i Norge med anleggskonsesjon, ikke at det vil bli tillatt for et datasenter.
|
||||
- **Lest:** ja (begge, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Vedlegget til Innst. 228 S (egen nedlasting) PDF-s. 7 og rapport 17/2026 PDF-s. 28: alle sitatene står ordrett, og tallene (fem turbiner, 1.7.2033, 1.1.2030, 1,4 TWh, 55 og 88 prosent, rundt 2,5 TWh) stemmer. Påstanden sa at «staten kan inngå avtale om periodevis drift». Brevet sier at departementet «dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier det» skal gå i dialog «for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift», og at uttaket tidligst kan økes 1.1.2030 «med mindre departementet bestemmer noe annet». Påstanden er rettet til brevets ordlyd.
|
||||
|
||||
### K23-014 Historien: de gasskraftverkene som er bygd, er lagt ned; Statnetts to reservekraftverk fra 2008 er solgt og avviklet
|
||||
- **Påstand:** Energikommisjonen skrev i 2023 at det har vært stor motstand mot å bygge gasskraftverk i Norge på grunn av klimagassutslipp, og at de gasskraftverkene som er bygd, er nedlagt eller i ferd med å legges ned. Statnett etablerte to reservekraftverk, på Tjeldbergodden og Nyhamna, i 2008 som svar på et energiunderskudd i regionen; en ny kraftledning ferdig i 2016 fjernet behovet, og begge verkene er solgt og avviklet. Reservekraftverket på Nyhamna kunne gi 150 MW etter en oppstartsperiode på 4–12 timer.
|
||||
- **Tall:** 2008 (etablert); 2016 (ny ledning); 150 MW og oppstart 4–12 timer (Nyhamna).
|
||||
- **Spenn:** 4–12 timer.
|
||||
- **Kilde:** (a) NOU 2023: 3 *Mer av alt – raskere* (Energikommisjonen), https://www.regjeringen.no/contentassets/5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/nou202320230003000dddpdfs.pdf, PDF-s. 44 (trykt s. 43), kap. 4. (b) Statnett, «Nyhamna infrastructure for sale», https://www.statnett.no/en/about-statnett/assets-for-sale/nyhamna-infrastructure-for-sale (c) Statnett, *Konseptvalgutredning Nyhamna*, 2015 (PDF opprettet 30.9.2015), https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/konseptvalgutredning-nyhamna.pdf, PDF-s. 68 (tabell over tiltak) og PDF-s. 9.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Gasskraftverk, som kunne gitt noe fleksibilitet i systemet, har det vært stor motstand mot å bygge i Norge på grunn av klimagassutslipp. De gasskraftverkene som er bygd er nedlagt eller i ferd med å legges ned.» (b) «In response to an energy deficit in the region, Statnett established two reserve power plants at Tjeldbergodden and Nyhamna in Western Norway in 2008. A new transmission line finalized in 2016 solved the energy deficit, and there was no longer a need for the reserve power plants. Statnett has sold and decommissioned both plants» (c) «Reservekraftverk kan gi 150 MW etter en oppstartsperiode på cirka 4-12 timer, avhengig av beredskap.» (tabellcelle, satt sammen fra linjene i cellen, s. 68); «Oppstartstiden for reservekraftverket er i dag 4-12 timer og avhengig av at gass kan forsynes fra Nyhamna.» (s. 9)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (a); myndighetsdokument (b, c)
|
||||
- **Usikkert:** Kostnaden for de to reservekraftverkene (2,1 mrd. kr ifølge E24 og Wikipedia) er ikke funnet i en Statnett-kilde og står ikke som bekreftet. Konseptvalgutredningen (c) er fra 2015, før verkene ble avviklet. Statens utgifter til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad står i K09-052. Dato for siden (b) er ikke vist i uttrekket (søkeresultatet oppgir 15.5.2023).
|
||||
- **Lest:** ja (a og b); delvis (c, søkeutdrag); kontrolløren har lest (c) i PDF
|
||||
- **Kontroll:** rettet. NOU 2023: 3 (egen nedlasting) PDF-s. 44: sitatet (a) står ordrett i høyre spalte. Statnetts salgsside (b) (Tavily-uttrekk): sitatet ordrett. Konseptvalgutredningen (c) var bare lest i søkeutdrag; kontrolløren lastet ned hele PDF-en (134 s.). Sitatet står i tabellen over tiltak på PDF-s. 68, og PDF-s. 9 sier det samme om oppstartstid. Kilde-feltet manglet år og side; det er lagt til, og Usikkert-feltet er rettet.
|
||||
|
||||
### K23-015 Kjernekraftutvalget: gasskraft med CCS er ikke vurdert som aktuell for Norge i markedsscenarioene; klimamålene krever fangst og store investeringer
|
||||
- **Påstand:** Kjernekraftutvalget skriver at gasskraft kan være et alternativ, men at CO2-utslippene må fanges og lagres hvis klimamålene skal nås, og at det krever store infrastrukturinvesteringer og teknologiutvikling. Gasskraft med CCS, biokraft og geotermi kan være alternativer til kjernekraft på lang sikt, men er med utgangspunkt i dagens kunnskap ikke vurdert som aktuelle for Norge i markedsscenarioene utvalget har sett på.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4 *Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger*, https://www.regjeringen.no/contentassets/b0434b593e544902aad54f7a29a07b84/no/pdfs/nou202620260004000dddpdfs.pdf, PDF-s. 330 og 338.
|
||||
- **Sitat:** «Gasskraft kan også være et alternativ, men skal klimamålene nås, må CO2-utslippene fra forbrenningen av gassen fanges og lagres slik at den ikke slippes ut i atmosfæren. Til det trengs det også store infrastrukturinvesteringer og teknologiutvikling.» (s. 330); «Andre storskala alternativer som biokraftverk, geotermiske kraftverk eller gasskraft med CCS, kan også være alternativer til kjernekraft på lang sikt, men med utgangspunkt i dagens kunnskap er disse ikke vurdert som aktuelle for Norge i de markedsscenarioene vi har sett på.» (s. 338)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (NOU)
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget tallfester ikke kostnad eller ledetid for gasskraft med CCS. Regjeringens pressemelding 9.11.2026 (K06-017) åpner for at datasenternæringen på kommersielt grunnlag bygger gasskraft med CO2-fangst; det er et politisk varsel, ikke en utredning.
|
||||
- **Lest:** ja (NOU-en, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned NOU 2026: 4 på nytt: sitatet på PDF-s. 330 og sitatet på PDF-s. 338 står ordrett (s. 338 i avsnittet etter overskriften 23.1).
|
||||
|
||||
### K23-016 Første utredningsprogram for gasskraft med CO2-fangst: flytende verk på inntil 220 MW i Nærøysund (juni 2026); søknad innen to år
|
||||
- **Påstand:** NVE fastsatte 12.6.2026 utredningsprogram for et flytende gasskraftverk med karbonfangst på en lekter ved Kråkøya i Nærøysund, som kan levere inntil 220 MW elektrisk kraft og 180 MW varme, tilknyttet nettet med en inntil 3,2 km lang 132 kV-ledning. NVE skriver at det, utover gassaggregater på petroleumsinstallasjoner, ikke er etablert større gasskraftverk i Norge det siste tiåret. Søknaden må sendes innen to år. Energidepartementet skrev i februar 2025 at et slikt prosjekt også krever gasskjøpsavtale, gassrør, CO2-lager og -rørledning og kraftlinjer, og at departementet ikke kjente til at disse delene var konkretisert.
|
||||
- **Tall:** inntil 220 MW el og 180 MW varme; 132 kV, inntil 3,2 km; utredningsprogram 12.6.2026; søknadsfrist to år.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) NVE, pressemelding «NVE fastsetter utredningsprogram for flytende gasskraftverk i Trøndelag», 12.6.2026, https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18948512/nve-fastsetter-utredningsprogram-for-flytende-gasskraftverk-i-trondelag?publisherId=89280&lang=no (b) Energidepartementet, brev 27.2.2025 (som K23-012), PDF-s. 11. (c) NVE, tertialrapport 2. tertial 2026 (som K23-001), PDF-s. 21.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Kombinasjonen av flytende gasskraft og karbonfangst er nytt i Norge. Utover gassaggregater på petroleumsinstallasjoner, har det ikke blitt etablert større gasskraftverk i Norge det siste tiåret.»; «Konseptet består av et gasskraftverk med karbonfangst på en lekter, som kan levere inntil 220 MW elektrisk kraft og 180 MW varme.»; «Søknaden må sendes til NVE innen to år fra fastsettelse av utredningsprogram.» (b) «Et slik prosjekt vil også kreve avtale om gasskjøp, etablering av et gassrør til Kråkøya, etablering av et CO2-lager og -rørledning, samt kraftlinjer. Departementet er ikke kjent med at disse delene av prosjektet er konkretisert.» (c) «Videre er det fastsatt et utredningsprogram for et flytende gasskraftverk med karbonfangst.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||||
- **Usikkert:** Ingen kostnad, fangstgrad eller tidsplan for drift er oppgitt. Selskapet har ifølge departementet lansert tilsvarende konsepter flere steder langs kysten (Rypefjord i Hammerfest, Øygarden, Gismarvik). For Hammerfest har NVE mottatt melding datert 18.08.2025 om et flytende gasskraftverk med karbonfangst på inntil 440 MW (K23-K03); i februar 2025 var Kråkøya det eneste med melding. Prosjektene er nevnt her fordi de er de kjente i konsesjonssystemet, ikke som anbefaling.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen; brevet og tertialrapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. NVEs pressemelding 12.6.2026 (Tavily-uttrekk): alle tre sitatene i (a) ordrett, og 220 MW el, 180 MW varme, 132 kV og 3,2 km stemmer. Brevet 27.2.2025 (egen nedlasting) PDF-s. 11: sitatet (b) ordrett. Tertialrapporten PDF-s. 21: sitatet (c) ordrett; samme side sier at det i 2026 er mottatt «to nye saker og én oppdatert melding» for andre anlegg og kombikraftverk som ikke er tatt med i oversikten. Usikkert-feltet sa at selskapet ikke hadde sendt melding til NVE for de andre stedene, og at Kråkøya var det eneste kjente prosjektet i konsesjonssystemet. Det stemte i februar 2025, men ikke nå: NVEs saksside (konsesjonssak 25782) viser en melding datert 18.08.2025 for Polarbase i Hammerfest på inntil 440 MW, og statsrådens brev 6.11.2025 i vedlegget til Innst. 100 S (2025–2026), PDF-s. 17, sier det samme. Rettet, og lagt til som K23-K03.
|
||||
|
||||
### K23-017 IEA: ventetid på gassturbiner 5–7 år; bestillinger av gasskraft på 25-årstopp i 2025, drevet av datasentre i USA, begrenser tilgangen andre steder
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at stramme leverandørkjeder for gassturbiner, med leveringstider på 5–7 år, er blitt en flaskehals for datasentre i USA som vil ha egen gasskraft. Bestillinger av nye gasskraftverk økte til 130 GW i 2025, det høyeste på 25 år (målt som bestillinger av gass- og dampturbiner på 10 MW eller mer), og etterspørselen fra USA og Midtøsten begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden. Nesten alle de 28 mrd. USD i gassturbiner bestilt for egenproduksjon i USA hadde sammenheng med teknologisektoren.
|
||||
- **Tall:** leveringstid 5–7 år; 130 GW bestilt i 2025; 28 mrd. USD i turbiner for egenproduksjon (USA).
|
||||
- **Spenn:** 5–7 år.
|
||||
- **Kilde:** (a) IEA, *Global Hydrogen Review 2026*, https://www.iea.org/files/af4b6218-0311-4963-91ab-903cb18ca0ca/GlobalHydrogenReview2026.pdf, PDF-s. 80. (b) IEA, *World Energy Investment 2026*, https://www.iea.org/files/64594543-cf6e-4fd9-8238-d3cae35daf48/WorldEnergyInvestment2026.pdf, PDF-s. 10.
|
||||
- **Sitat:** (a) «In the United States, some data centres are starting to use electricity from onsite gas turbines, but tight supply chains for gas turbines, with lead times of 5 to 7 years, are also becoming a bottleneck.» (b) «Orders for new natural gas-fired power plants surged to 130 GW in 2025, a 25-year high, with US data centre demand a major factor.»; «Tech sector power demand has had a significant influence on the US rebound in gas-fired investment, including nearly all the USD 28 billion-worth of gas turbines ordered for onsite power generation. Strong US and Middle Eastern demand is limiting the availability of turbines for near-term deployment elsewhere in the world»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Tallet 5–7 år står i en hydrogenrapport og gjelder store turbiner i USA; det er ikke spesifisert for aeroderivater eller gassmotorer, som har kortere leveringstid ifølge Rabobank (K12-048). IEAs *Energy and AI* (2025) sier «several years» (lest i søkeutdrag). En fagpresseomtale fra september 2026 gjengir produsenten på at tunge turbiner bestilt nå skipes i 2030–2031 og går i drift 2032–2033, mens aeroderivater kan settes i drift raskere (K23-K05).
|
||||
- **Lest:** ja (begge, PDF; uttrekk av de oppgitte sidene)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned begge IEA-rapportene på nytt. *Global Hydrogen Review 2026* PDF-s. 80: sitatet (a) ordrett, og setningen begynner med «In the United States». *World Energy Investment 2026* PDF-s. 10: begge sitatene i (b) ordrett. Påstanden sa ikke at 5–7 år gjelder USA; det er lagt til. WEI PDF-s. 74 sier at 130 GW er investeringsbeslutninger målt ved turbinbestillinger («Gas orders cover both gas and steam turbines 10 MW or larger»); det er også lagt til. Begge rapportene er 2026-utgaver og de nyeste av sitt slag.
|
||||
|
||||
### K23-018 Produsentens tall: GE Vernova har 122 GW gassturbiner i ordre og reservasjoner mot en produksjon på 20 GW per år (2026)
|
||||
- **Påstand:** GE Vernova oppgir at selskapets ordrereserve og reservasjonsavtaler for gassturbiner økte fra 116 til 122 GW i tredje kvartal 2026, og venter minst 130 GW ved årsskiftet. Selskapet skulle nå en årlig produksjon på 20 GW i tredje kvartal 2026, 24 GW i 2028, og arbeider for 30 GW i 2030. Med dagens produksjonstakt tilsvarer reserven om lag seks års produksjon (beregnet her).
|
||||
- **Tall:** 122 GW i ordre og reservasjoner (Q3 2026), minst 130 GW (ventet ved utgangen av 2026); produksjon 20 GW/år (Q3 2026), 24 GW (2028), 30 GW (mål 2030). Beregnet her: 122 / 20 = 6,1 år.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) GE Vernova, «GE Vernova Releases Third Quarter 2026 Financial Results & Announces Agreement to Acquire Trench Group», 28.10.2026, https://www.gevernova.com/news/articles/ge-vernova-releases-third-quarter-2026-financial-results-announces-agreement-acquire (b) GE Vernova, «GE Vernova Releases Second Quarter 2026 Financial Results», 22.7.2026, https://www.gevernova.com/news/articles/ge-vernova-releases-second-quarter-2026-financial-results
|
||||
- **Sitat:** (a) «Gas Power equipment backlog and slot reservation agreements grew from 116 to 122 GW; now anticipate reaching at least 130 GW by year-end 2026» (b) «To meet this demand, we remain on track to deliver 20 GW of annual gas turbine output in the third quarter of 2026, with 24 GW in 2028, and we are implementing actions to produce 30 GW in 2030.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (børsnotert selskaps kvartalsmelding)
|
||||
- **Usikkert:** Én produsent av flere. Reservasjonsavtaler er ikke bindende ordre, og det er ikke opplyst om reserven ligger jevnt fordelt. Regnestykket forutsetter dagens produksjonstakt; økt kapasitet forkorter køen. Reserven er oppgitt som GW «gas power equipment», mens produksjonstakten er GW «gas turbine output»; om begge måles på samme måte (for eksempel med eller uten dampturbinen i et kombikraftverk), står ikke. Gjengitt nøytralt som datakilde.
|
||||
- **Lest:** ja (begge pressemeldingene med Tavily-uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet begge pressemeldingene på nytt (Tavily-uttrekk); sitatene står ordrett. Datoen 28.10.2026 for tredjekvartalsmeldingen er bekreftet i søkeresultatets publiseringsdato og i en fagpresseomtale som viser til den. Regnet på nytt: 122 / 20 = 6,1 år ved dagens takt. Med selskapets egen opptrapping (20 GW i 2026, 24 GW i 2028, 30 GW i 2030, rett linje mellom) er 122 GW produsert etter om lag 4,5–5 år fra oktober 2026 (beregnet her, grovt). Forutsetningen om dagens takt gir derfor en øvre verdi. En fagpresseomtale av samme kvartal (Utility Dive, 29.10.2026, lest i søkeutdrag) skriver at tilveksten i nye ordre og reservasjoner har avtatt.
|
||||
|
||||
### K23-019 NEA 2025: kombikraft med CO2-fangst koster i median 3 070 USD/kW mot 1 455 uten, og har 48 % virkningsgrad mot 55 %
|
||||
- **Påstand:** I NEAs og EPRIs kostnadsrapport for 2025 har kombikraftverk med CO2-fangst (95 % fangstgrad, uten transport og lagring) en investeringskostnad på 1 613–4 984 USD/kW (median 3 070) og LCOE på 51–137 USD/MWh (median 116), mot 776–2 565 USD/kW (median 1 455) og 53–113 USD/MWh (median 98) uten fangst. Virkningsgraden faller fra typisk 55 % til 48 % med fangst i de europeiske radene. Kapasitetsfaktoren er 85 % og renten 5 %.
|
||||
- **Tall:** med CCUS: 13 land, OCC 1 613 / 3 144 / 3 070 / 4 984 USD/kW (min / snitt / median / maks), LCOE 51 / 110 / 116 / 137 USD/MWh; uten: 15 land, 776 / 1 482 / 1 455 / 2 565 USD/kW, LCOE 53 / 96 / 98 / 113 USD/MWh. Eksempel Tyskland: 2 827 mot 1 455 USD/kW, 48 % mot 55 %. Beregnet her: 3 070 / 1 455 = 2,1.
|
||||
- **Spenn:** se tallene.
|
||||
- **Kilde:** OECD NEA og EPRI, *The Costs of Generating Electricity 2025*, NEA 2026, https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2026-09/the_costs_of_generating_electricity_2025_2026-09-14_15-04-32_119.pdf, tabell ES.2 (PDF-s. 13), tabell 3.21 (PDF-s. 53) og 3.22 (PDF-s. 54).
|
||||
- **Sitat:** «Gas (CCGT) 15 776 1 482 1 455 2 565 53 96 98 113» og «Gas (CCGT, CCUS) 13 1 613 3 144 3 070 4 984 51 110 116 137» (tabell ES.2); «Germany 1 136 48% 2 827 25.69 0.25 68.75 8.32 4.24 0.95 108.21» (tabell 3.22); «1. Calculations assume a 95% capture rate for carbon emissions. Cost figures do not include transport and storage of carbon emissions.» (tabell 3.22)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (internasjonal organisasjon; tallene er levert av landene)
|
||||
- **Usikkert:** Norge leverte ikke tall for gasskraft. Mange europeiske rader er like (felles kilde), så spennet er smalere enn antall land tilsier; medianen 3 070 USD/kW er samme tall som USA-raden. Kostnaden for transport og lagring av CO2 kommer i tillegg og er ikke funnet for Northern Lights (K23-021). Rapporten oppgir ikke et USD-prisår (landene leverte tallene i USD, og bare Australias tall er regnet om). LCOE-tallene bygger på en felles karbonpris på 50 USD/tonn og 5 % realrente, så de er ikke sammenlignbare med NVEs LCOE, som bruker 111,5 €/t og 6 % (K23-011).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned rapporten på nytt fra lenken. Tabell ES.2 (PDF-s. 13): begge radene står ordrett. Tabell 3.21 (PDF-s. 53, trykt s. 51) og 3.22 (PDF-s. 54, trykt s. 52): Tyskland 1 455 USD/kW og 55 % uten fangst, 2 827 USD/kW og 48 % med fangst, og fotnoten om 95 % fangst og utelatt transport og lagring står ordrett. Kapasitetsfaktoren 85 % står i tabelloverskriftene, og «A real discount rate of 5% is used for all technologies in all countries» i metodekapitlet. Regnet på nytt: 3 070 / 1 455 = 2,11. Rapporten (2025-utgaven, publisert september 2026) er den nyeste i serien. Prisåret og karbonprisen er lagt til i Usikkert-feltet.
|
||||
|
||||
### K23-020 IPCC AR5: livsløpsutslipp for kombikraft med CO2-fangst 94/170/340 g/kWh mot 410/490/650 uten; investering 2 000 mot 1 100 USD2010/kW
|
||||
- **Påstand:** IPCCs tabell over livsløpsutslipp gir 94 / 170 / 340 g CO2-ekv/kWh (min / median / maks) for kombikraft med CO2-fangst og lagring, mot 410 / 490 / 650 uten. De direkte utslippene med fangst er 30 / 57 / 98 g/kWh, og utslipp fra metan er typisk 110 g/kWh. Kostnadstabellen gir investering 1 100 / 2 000 / 3 800 USD2010/kW med fangst mot 550 / 1 100 / 2 100 uten, og virkningsgrad 37 / 47 / 54 % mot 41 / 55 / 60 %.
|
||||
- **Tall:** livsløp med CCS 94 / 170 / 340; uten 410 / 490 / 650 g CO2-ekv/kWh; direkte med CCS 30 / 57 / 98; metan 110 (typisk, med CCS) og 91 (uten); investering med CCS 1 100 / 2 000 / 3 800 og uten 550 / 1 100 / 2 100 USD2010/kW; byggetid 4 år for begge.
|
||||
- **Spenn:** se tallene.
|
||||
- **Kilde:** IPCC AR5 WGIII, Annex III «Technology-specific Cost and Performance Parameters», 2014, https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf, tabell A.III.1 (PDF-s. 4 for kombikraft uten fangst, PDF-s. 5 for kombikraft med fangst og for virkningsgrad) og A.III.2 (PDF-s. 7).
|
||||
- **Sitat:** «Gas — Combined Cycle 350 / 370 / 490 1.6 0 91 410 / 490 / 650» og «CCS — Gas — Combined Cycle 30 / 57 / 98 8.9 0 110 94 / 170 / 340» (tabell A.III.2: direkte, infrastruktur og forsyningskjede, biogene, metan, livsløp); «CCS — Gas — Combined 1100 / 2000 / 3800 4» (tabell A.III.1: investering og byggetid); «CCS — Gas — Combined Cycle 37 / 47 / 54» (virkningsgrad)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IPCC, basert på fagfellevurdert litteratur)
|
||||
- **Usikkert:** Fra 2014. Gass uten fangst står alt i K11-045, og UNECE (2022) gir 403–513 uten og 92–220 g/kWh med CCS (K21-001); NREL gir 486 g/kWh for gass og 33 g/kWh for litiumionbatteri (K21-007). Sol står i K11-045 og K21-001. Metanutslippet avhenger av gassens opprinnelse; norsk gass er ikke skilt ut. Kildene banken bruker for kjernekraft, vind og vann gir dermed tall også for gass med og uten fangst, sol og batteri, men batteriets utslipp er bare fra NREL.
|
||||
- **Lest:** ja (vedlegget, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (bare sidetall). Lastet ned Annex III på nytt. Tabell A.III.2 (PDF-s. 7): begge radene ordrett. Tabell A.III.1: investering med fangst 1 100 / 2 000 / 3 800 og byggetid 4 år står på PDF-s. 5, virkningsgrad 41 / 55 / 60 og 37 / 47 / 54 også på PDF-s. 5, men investering uten fangst (550 / 1 100 / 2 100, byggetid 4 år) står på PDF-s. 4. Kilde-feltet oppga bare s. 5 for A.III.1; rettet. Annex III er fra 2014; AR6 (2022) har ikke en tilsvarende tabell som er kontrollert her.
|
||||
|
||||
### K23-021 Northern Lights: 1,5 Mt CO2 per år i dag, minst 5 Mt fra andre halvår 2028; et kraftverk på 1 000 MW ville fange om lag 3,3 Mt per år
|
||||
- **Påstand:** Eierne av Northern Lights besluttet i mars 2025 å investere 7,5 mrd. kr i fase 2, som øker injeksjonskapasiteten fra 1,5 til minst 5 mill. tonn CO2 per år, ventet i drift i andre halvår 2028. Beslutningen fulgte en avtale med en svensk kunde om inntil 900 000 tonn per år i 15 år. Et kombikraftverk med CO2-fangst på 1 000 MW i drift hele året ville fange om lag 3,3 mill. tonn per år (beregnet her), altså om lag to tredeler av fase 2-kapasiteten.
|
||||
- **Tall:** 1,5 Mt/år (fase 1); minst 5 Mt/år (fase 2, andre halvår 2028); 7,5 mrd. kr. Beregnet her: 0,1899 kg CO2/kWh brensel (NVE, K23-011) / 0,48 (virkningsgrad med fangst, NEA, K23-019) = 0,396 t/MWh el; × 8 760 GWh = 3,47 Mt; × 95 % fangst = 3,3 Mt per år.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Equinor, «Investing NOK 7.5 billion in expansion of the groundbreaking Northern Lights CCS-project», 27.3.2025, https://www.equinor.com/news/20250327-northern-lights-phase-2
|
||||
- **Sitat:** «Phase two of the development will increase the total injection capacity from 1.5 million tonnes of CO2 per year (Mtpa) to at least 5 Mtpa.»; «This development phase is expected to be completed and ready for operation in the second half of 2028.»; «The decision was made after signing a commercial agreement with Stockholm Exergi to transport and store up to 900.000 tonnes of biogenic CO2 annually for 15 years.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (pressemelding)
|
||||
- **Usikkert:** Prisen for transport og lagring er ikke offentlig i det som er lest. Hvor mye av fase 2 som alt er solgt, er ikke opplyst; fase 1 er ifølge pressemeldingen fullbooket. Investeringen på 7,5 mrd. kr omfatter 131 mill. € (ca. 1,5 mrd. kr) i EU-støtte. Regnestykket blander NVEs utslippsfaktor og NEAs virkningsgrad og forutsetter full drift hele året; med NEAs kapasitetsfaktor på 85 % blir det om lag 2,8 Mt (beregnet her). Det viser størrelsesorden, ikke et anslag fra en kilde.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen, søkeutdrag og Equinors prosjektside)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet Equinors pressemelding på nytt (Tavily-uttrekk): alle tre sitatene står ordrett, og 7,5 mrd. kr, 1,5 og 5 Mtpa og andre halvår 2028 stemmer. Regnet på nytt: 0,18989 / 0,48 = 0,3956 t/MWh; × 8 760 GWh = 3,466 Mt; × 0,95 = 3,29 Mt per år. Riktig. Fullbooket fase 1 og EU-støtten er lagt til i Usikkert-feltet. Ingen nyere melding om endret tidsplan for fase 2 er funnet i det som er lest.
|
||||
|
||||
### Fleksibelt forbruk som erstatning for fast kraft (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K23-022 Duke-forfatteren om egne forbehold: venter noe lavere anslag med nett og ramping, men en detaljert simulering ga nesten dobbelt så mye rom
|
||||
- **Påstand:** I skriftlige svar til Representantenes hus skriver Norris at Duke-analysen (K06-046) bevisst var et førsteordens anslag uten driftsbegrensninger for kraftverk og uten nettbegrensninger. Han venter noe reduksjon i anslått rom når slike begrensninger tas med, men peker på faktorer som trekker motsatt vei. En mer detaljert simulering for Duke Energys to systemer i Carolinas, med tidskoblede begrensninger for termiske verk og pumpekraft, fant nesten dobbelt så mye rom, men tok ikke fullt hensyn til planlagte og uplanlagte utfall. Lokale nettbegrensninger er trolig den mest bindende skranken noen steder, særlig når ny last er konsentrert.
|
||||
- **Tall:** «nearly twice as much headroom» i den detaljerte simuleringen (ikke tallfestet i GW i svaret).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** T. H. Norris (Duke University), svar på oppfølgingsspørsmål til Committee on Energy and Commerce, U.S. House of Representatives, datert 7.5.2025 (høring 5.3.2025), https://docs.house.gov/meetings/IF/IF03/20250305/117979/HHRG-119-IF03-Wstate-NorrisT-20250305-SD151.pdf, PDF-s. 3.
|
||||
- **Sitat:** «While we expect some reduction in estimated headroom when adding intertemporal and transmission constraints, other factors may push in the opposite direction.»; «This analysis incorporated intertemporal constraints of thermal generators and pumped hydro storage and identified nearly twice as much headroom as our first-order estimate. However, that same simulation did not fully account for the average rate of planned and unplanned generator outages»; «Localized transmission constraints are likely to be the most binding limitations in some areas, particularly if large new loads are highly concentrated rather than dispersed.»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (forfatterens skriftlige svar til en lovgivende forsamling; ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Forfatteren forsvarer egen analyse. Hele Duke-rapporten kunne fortsatt ikke lastes ned (nettstedet blokkerer automatiske klienter). Norsk overføringsverdi er ikke vurdert; i Norge er nettet, ikke produksjonskapasitet i topplast, den skranken Statnett peker på (K17-005).
|
||||
- **Lest:** ja (svaret, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned svaret på nytt fra docs.house.gov (datert «May 7, 2025»). PDF-s. 3: alle tre sitatene står ordrett, og «first-order assessment» og den detaljerte simuleringen for «Duke Energy Carolinas and Duke Energy Progress» står der. Gjengivelsen er balansert: svaret nevner faktorer i begge retninger, og posten tar med begge.
|
||||
|
||||
### K23-023 Fortrykk (2026): urealistiske antakelser om hendelser overvurderer verdien av å koble ut last; verdien av fleksibilitet avhenger av nettet
|
||||
- **Påstand:** En modellstudie av PJM og Sør-Korea deler datasenterlast i fast, flyttbar og avbrytbar, og finner at verdien av fleksibilitet avhenger av nettet: i PJM gir flytting av arbeidslast mellom soner 6 % lavere systemkostnad i 2028 og 19 % i 2038. Med realistiske grenser for antall timer, dybde, ramping og gjenoppretting minker verdien av utkobling, og å se bort fra disse grensene overvurderer hvor mye fleksibilitet som faktisk er tilgjengelig. Studien beskriver Duke-anslaget som en vurdering av hvor mye fleksibel last som får plass under dagens topper, uten nettbegrensninger og uten oppstart- og rampebegrensninger for kraftverk.
|
||||
- **Tall:** PJM: −6 % (2028) og −19 % (2038) systemkostnad ved flytting mellom soner; 4,4 og 8,9 GW gass og kjernekraft unngått. Timegrensen alene øker kostnaden i PJM med 1,14 % (2028) og 4,16 % (2038) mot tilfellet uten grenser.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** S. Khanal, G. Roh, B. Yao, A. Silverman, D. Gayme, C. Konstantinou, J. Kim og Y. Dvorkin, «Shift or curtail? How much data-center flexibility is worth depends on the host power grid», arXiv:2608.19622v1, 20.8.2026, https://arxiv.org/abs/2608.19622 (sammendrag; HTML-versjonen lest i utdrag).
|
||||
- **Sitat:** «In PJM, the flexibility value is spatial: shifting workloads between zones reduces system cost by 6% in 2028 and 19% in 2038, avoiding 4.4 GW and 8.9 GW of gas and nuclear generation.»; «In both, realistic event-shape limits diminish the value of curtailment.» (sammendraget); «Ignoring these limits entirely, as the all-interruptible case does, overstates how much flexibility is actually available.» og «leaves out transmission limits, power plant start-up and ramping constraints, and any changes in generation or transmission» (HTML-versjonen)
|
||||
- **Kvalitet:** preprint
|
||||
- **Usikkert:** Ikke fagfellevurdert. Forfatterne skriver selv at kreditten for fleksibel last er satt optimistisk, slik at verdien er en øvre grense. Ingen nordisk lokasjon.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendrag og utdrag); kontrolløren har lest hele PDF-en
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lastet ned hele fortrykket som PDF (arXiv:2608.19622v1, datert 20 Aug 2026). Sammendraget (PDF-s. 2): de to første sitatene ordrett. PDF-s. 5: beskrivelsen av Norris mfl. («leaves out transmission limits, power plant start-up and ramping constraints, and any changes in generation or transmission») ordrett. PDF-s. 15: «the hour cap alone raises cost by 1.14% in 2028 and 4.16% in 2038» og «overstates how much flexibility is actually available» ordrett. PDF-s. 19: forbeholdet om at verdien er «an upper bound». Alle tall i posten stemmer. Usikkert-feltet sa at hele artikkelen ikke var lest; det er fjernet fordi kontrolløren har lest den.
|
||||
|
||||
### K23-024 EPRI: AI-klynge på 130 kW i London fulgte over 200 effektmål og reduserte lasten med inntil 40 % på under ett minutt, og 10 % i over 10 timer; test på nær 100 MW ventes sent i 2026
|
||||
- **Påstand:** EPRI, National Grid, Nebius og Emerald AI testet i desember 2025 en AI-klynge på 130 kW (96 GPU-er) i London mot simulerte nettsituasjoner over fem døgn, også uvarslede hendelser rett etter hverandre. Klyngen, som var tatt ut av ordinær produksjon for testen, fulgte over 200 effektmål og rampekrav fullt ut, med lastreduksjon på inntil 40 % og respons på under ett minutt, uten brudd på tjenestenivået for høyt prioriterte arbeidslaster. Hendelsene varte fra 2 til 10 timer; i den lengste ble lasten redusert med 10 % i over 10 timer. EPRI kaller det en liten demonstrasjon og planlegger en test med nær 100 MW fleksibel AI-last i USA sent i 2026.
|
||||
- **Tall:** 130 kW, 96 GPU-er, fem døgn; over 200 effektmål; inntil 40 % reduksjon; respons under ett minutt; hendelser 2–10 timer; 10 % reduksjon i over 10 timer; over 10 % lavere utslipp ved styring etter karbonintensitet; neste demonstrasjon nær 100 MW (sent 2026).
|
||||
- **Spenn:** reduksjon 10 % (over 10 timer) til 40 % (korte hendelser).
|
||||
- **Kilde:** (a) EPRI, *Data Center Flexible Load Initiative (DCFlex): Flex MOSAIC and Demonstration Summary* (PDF opprettet 28.4.2026), https://restservice.epri.com/publicattachment/98143, PDF-s. 3–5. (b) Emerald AI, EPRI, National Grid og Nebius, *Power-Flexible AI Factories: A UK-First Demonstration of Grid-Responsive AI Infrastructure*, mars 2026, https://restservice.epri.com/publicattachment/96969, PDF-s. 1, 5, 7 og 9.
|
||||
- **Sitat:** «The controlled AI cluster, which was a high-compute production cluster that was taken out of active production operation for this testing, achieved 100% compliance with more than 200 requested power targets and ramp‑rate constraints. Load reductions of up to 40% were delivered with sub‑minute response times, while service level agreements for high‑priority workloads were preserved throughout all tests.» (s. 4); «Findings from this small-scale demonstration showed that AI data centers can be treated as flexible, dispatchable resources rather than inflexible loads.» (s. 4); «In late 2026, this U.S.-based demonstration will target nearly 100 MW of power-flexible AI load» (s. 5). (b) «Scale: A 130 kW AI cluster, consuming roughly the equivalent energy of 400 UK households.»; «Duration: Five days of continuous operation.»; «live trial at Nebius’s new London AI Factory» (s. 5); «cluster of 96 NVIDIA Blackwell Ultra GPUs» (s. 1); «sustained over periods ranging from 2 to 10 hours» og «AI cluster reduces power demand by 10% for over 10 hours to help ease grid strain during the “doldrums”.» (s. 9)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt finansiert av bransjen; demonstrasjonen er gjort sammen med selskapet som selger styringsprogramvaren, og rapporten (b) er skrevet sammen med det selskapet)
|
||||
- **Usikkert:** Klyngen var tatt ut av produksjon, så testen sier ikke hva det koster i tapt regnekraft. 130 kW er fire til fem størrelsesordener mindre enn et stort datasenter. Dybde og varighet må leses sammen: 40 % gjelder korte hendelser, de lange hendelsene var på 10 %. Feltforsøket i Phoenix (25 % i tre timer) står i K15-025; selskapet oppgir at det senere er publisert i Nature Energy (ikke verifisert). Resultatet for den planlagte 100 MW-testen er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (EPRI-dokumentet, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned EPRI-dokumentet (a) på nytt (5 s., opprettet 28.4.2026): sitatene på PDF-s. 4 og 5 står ordrett. Ordet «London» står ikke i (a), som bare sier «UK test». Usikkert-feltet sa at klyngens størrelse ikke står i EPRI-dokumentet, og at varigheten på opptil 10 timer bare står i en bransjeomtale. Begge står i den underliggende demonstrasjonsrapporten som (a) viser til og som ligger på EPRIs server (b), lastet ned og lest i PDF: 130 kW, 96 GPU-er, London, fem døgn, hendelser på 2–10 timer og 10 % i over 10 timer. Tittel, påstand, tall, kilde og sitat er utvidet med (b), og Usikkert-feltet er rettet.
|
||||
|
||||
### K23-025 Statnett: over 2 500 MW tilknytning med vilkår avtalt, 26 000 MW forespurt i 2026; nye avtaler blir begrenset fordi vilkårene håndteres manuelt
|
||||
- **Påstand:** Statnett har de siste årene inngått vilkårsavtaler for til sammen over 2 500 MW, med et femtitalls prosjekter, og en femdel av kundene med slik avtale er tilknyttet. I 2026 har Statnett fått ønsker om å knytte til 26 000 MW nytt forbruk, og de fleste har oppgitt at de kan tilknyttes med vilkår. Statnett vil i årene framover bare kunne inngå et begrenset antall nye vilkårsavtaler, fordi de fleste vilkårene må håndteres manuelt, og nye kriterier innføres fra andre kvartal 2027. Statnett skriver at det ikke er mulig å si ja til store volumer forbruk med vilkår uten at det også bygges ny produksjon. Statnett har seks standard vilkårstyper, blant dem gjentakende periodevis utkobling i topplast, automatisk utkobling ved driftsforstyrrelse og forebyggende utkobling ved anstrengt kraftsituasjon (bare i NO3).
|
||||
- **Tall:** over 2 500 MW vilkårsavtaler; om lag 50 prosjekter; 1/5 tilknyttet; 26 000 MW forespurt i 2026; høyeste målte forbruk i en time 25 309 MWh; seks vilkårstyper.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Statnett, «Rekordinteresse for tilknytning med vilkår. Nye kriterier innføres», publisert 15.10.2026, https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/rekordinteresse-for-tilknytning-med-vilkar.-nye-kriterier-innfores (b) Statnett, «Standardisering av rammeverk for tilknytning med vilkår», https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/standardisering-av-rammeverk-for-tilknytning-med-vilkar
|
||||
- **Sitat:** (a) «Så langt i år er det i 2026 kommet ønsker om å knytte til 26 000 MW nytt forbruk. De aller fleste har oppgitt at de også kan tilknyttes med vilkår. De siste årene har Statnett inngått vilkårsavtaler som til sammen utgjør mer enn 2500 MW.»; «1/5 del av kundene som har inngått avtale om tilknytning på vilkår, er tilknyttet nettet.»; «Det vil derfor de kommende årene være begrenset hvor mange nye avtaler om tilknytning med vilkår Statnett vil kunne inngå. En viktig årsak til det er at de fleste vilkårene de nærmeste årene vil måtte håndteres manuelt»; «Det er derfor ikke mulig å si ja til store volumer forbruk med vilkår, uten at det også utvikles ny produksjon.» (b) «B – Gjentakende periodevis utkobling»; «E – Automatisk utkobling ved driftsforstyrrelse»; «G – Preventiv utkobling ved anstrengt kraftsituasjon […] Brukes foreløpig kun i NO3.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Statnett SF, nyhetsmeldinger)
|
||||
- **Usikkert:** Ingen av sidene oppgir hvor mange timer per år kunder med vilkår faktisk kobles ut, eller hvor mye ny last nettet rommer ved en gitt andel utkoblede timer. Det finnes dermed ingen norsk motpart til Duke-anslaget i det som er lest. Datoen for (b) vises ikke i uttrekket. Lovgrunnlaget står i K17-014; Statnetts stans i nye reservasjoner for datasentre i K06-016.
|
||||
- **Lest:** ja (begge sidene; dato for (a) fra sidens kildekode)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet begge Statnett-sidene på nytt (Tavily-uttrekk, «advanced»). (a): alle fire sitatene står ordrett, og 26 000 MW, mer enn 2 500 MW, «et 50-talls prosjekt», 1/5 tilknyttet og 25 309 MWh stemmer. Tidspunktet for nye kriterier står som «Fra andre kvartal» rett etter «frem mot første kvartal i 2027», og planen presenteres «i løpet av andre kvartal i 2027»; «andre kvartal 2027» i påstanden er derfor en rimelig lesning. Siden sier også at Statnett «vil prioritere produksjon» når nye vilkår tildeles. (b): de tre vilkårstypene står ordrett i tabellen med seks typer (A, B, C, D, E, G). Publiseringsdatoen ble ikke vist i uttrekket.
|
||||
|
||||
### Samlokalisering og direkte linje i Norge (spørsmål 4)
|
||||
|
||||
### K23-026 Energilovforskriften: alle elektriske anlegg over 1 kV krever konsesjon; unntaket for kundespesifikke anlegg gjelder bare under 1 kV; sol under 10 MW er unntatt
|
||||
- **Påstand:** Etter energilovforskriften § 3-1 er elektriske anlegg med spenning over 1 000 V vekselstrøm konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1. Kundespesifikke anlegg og lokale fordelingsnett for egen produksjon er unntatt bare når spenningen er under 1 000 V. Solkraftanlegg på land er ikke konsesjonspliktige når installert effekt er inntil 10 MW, og vindkraft inntil 1 MW (og høyst fem turbiner). En egen linje mellom et kraftverk og et stort datasenter vil dermed etter ordlyden kreve anleggskonsesjon (tolkning). Bestemmelsen nevner ikke direkte linjer eller samlokalisering.
|
||||
- **Tall:** 1 000 V vekselstrøm / 1 500 V likestrøm; sol inntil 10 MW; vind inntil 1 MW og høyst fem turbiner.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** Forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1, sist endret FOR-2025-12-11-2496, Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1990-12-07-959/KAPITTEL_3
|
||||
- **Sitat:** «Konsesjonspliktige elektriske anlegg etter loven § 3-1 er anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm.»; «Solkraftanlegg på land er ikke konsesjonspliktig når den installerte effekten i anlegget er inntil 10 MW.»; «Unntatt fra konsesjonsplikten for fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er: a. kundespesifikke anlegg b. fordelingsnett som er bygget for å levere kraft fra lokal produksjon til uttakskunder hvor samlet hovedsikringskapasitet ikke overstiger 200 A ved 3 faser og 230 V.»
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift
|
||||
- **Usikkert:** Om omsetningskonsesjon (energiloven § 4-1) og tariff kreves når kraften ikke går via nettet, er ikke avklart i noe dokument som er lest (K15-031, K15-K03). Ingen uttalelse fra RME eller NVE om direkte linje til et datasenter er funnet. Grensen på 10 MW for sol gjelder fra 1.7.2025 (endringsforskrift 6.2.2025 nr. 160, ifølge Lovdata-noten). Det eneste norske eksemplet på egen kraft bak et stort anlegg som er funnet, er Hammerfest LNG (K23-013).
|
||||
- **Lest:** ja (Lovdata, kapittel 3, hentet med curl)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet kapittel 3 på Lovdata på nytt med curl. § 3-1 har alle tre sitatene ordrett, i tillegg vindgrensen («inntil 1 MW» og «mer enn fem vindturbiner»). Forskriften er «Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026», og noten under § 3-1 viser endringsforskrift 6.2.2025 nr. 160 i kraft 1.7.2025. At en egen linje over 1 kV krever anleggskonsesjon, er en rimelig lesning av ordlyden og er merket som tolkning.
|
||||
|
||||
### Lagt til ved kontrollen
|
||||
|
||||
### K23-K01 Forurensningsforskriften: forbrenningsanlegg fra 300 MW skal være klargjort for CO2-fangst, men ikke fange
|
||||
- **Påstand:** En søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet med forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW skal gjøre rede for at det finnes et passende lagringssted for CO2, om det er teknisk og økonomisk mulig å anlegge transportnett, og at det er teknisk og økonomisk mulig å montere fangstutstyr. For forbrenningsanlegg med installert elektrisk effekt fra og med 300 MW avgjør forurensningsmyndigheten om fangst og komprimering er teknisk og økonomisk mulig; i så fall skal tillatelsen kreve at det settes av plass på anlegget til senere ettermontering. Forskriften krever ikke at CO2 faktisk fanges.
|
||||
- **Tall:** 300 MW (tilført termisk effekt i § 36-4; installert elektrisk effekt i § 36-12); i kraft fra 1.8.2016 i nåværende form.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) §§ 36-4 og 36-12, endret ved forskrift 26.7.2016 nr. 950, Lovdata, https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-931/§36-4 og https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-931/§36-12
|
||||
- **Sitat:** § 36-4: «Søknad om tillatelse til virksomhet som omfatter forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde a. en redegjørelse for at det eksisterer passende lagringslokalitet for geologisk lagring av CO 2 , b. en redegjørelse for om det er teknisk og økonomisk mulig å anlegge transportnett i forbindelse med CO 2 -lagring, c. en redegjørelse for at det er teknisk og økonomisk mulig å montere utstyr til CO 2 -oppsamling.»; § 36-12: «Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette.»
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift
|
||||
- **Usikkert:** Et kombikraftverk på 450 MW el (NVEs referanseverk, K23-011) er over begge tersklene; et verk på 220 MW el med om lag 57 % virkningsgrad har om lag 390 MW tilført termisk effekt (beregnet her: 220 / 0,57) og er dermed over terskelen i § 36-4, men under den i § 36-12. Hvor mye plassen og redegjørelsen koster, er ikke funnet. Bestemmelsene gjennomfører trolig artikkel 33 i EUs CCS-direktiv (tolkning; ikke kontrollert i EØS-notatet).
|
||||
- **Lest:** ja (Lovdata, begge paragrafene hentet med curl; endringsforskriften 2016 nr. 950)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen. Funnet ved søket etter lovkrav om CO2-håndtering, som forskeren hadde ført opp som «fant ingenting» (se K23-010 og Søkt uten funn).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Lovdata-sidene for § 36-4 og § 36-12 (kontrollørens nedlastede filer): «tilført termisk effekt fra og med 300 MW» og «avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering» står slik.
|
||||
|
||||
### K23-K02 Den politiske praksisen: ikke noe formelt krav, men regjeringen la i 2011–2012 til grunn at nye gasskraftverk skal ha CO2-håndtering ved oppstart
|
||||
- **Påstand:** I 2011 skrev komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at det ikke fantes noe formelt krav i energiloven eller forurensningsloven om at gasskraftverk skulle bygges med CO2-rensing, men at regjeringspartiene i Soria Moria II var enige om at alle nye gasskraftverk skulle basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart, og at Miljøverndepartementet derfor bare ville gi utslippstillatelse til gasskraftverk med CO2-håndtering. I klimameldingen 2012 skrev regjeringen at den ville videreføre at alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på fangst og lagring av CO2 ved oppstart. Om senere regjeringer har videreført eller opphevet denne linjen skriftlig, er ikke funnet.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** (a) Innst. 221 S (2010–2011), innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om konsesjonskrav for gasskraftverk, 17.2.2011, https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2010-2011/inns-201011-221.pdf, PDF-s. 1–2. (b) Innst. 390 S (2011–2012) om Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimaforliket 2012), sammendraget av meldingen, https://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-390.pdf, PDF-s. 3.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i dag ikke er noen formelle krav verken i konsesjonsregelverket etter energiloven eller når det gjelder utslippstillatelse etter forurensningsloven, om at gasskraftverk skal bygges med CO2-rensing. Derimot er det i den politiske plattformen for dagens regjering (Soria Moria II-erklæringen) politisk enighet mellom regjeringspartiene om at alle nye gasskraftverk skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart. Som følge av dette krever Miljøverndepartementet at utslippstillatelse etter forurensningsloven kun skal gis til gasskraftverk som baserer seg på CO2-håndtering.» (orddelinger i PDF-en fjernet) (b) «Videreføre at alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på fangst og lagring av CO2 ved oppstart» (under «Regjeringen vil»; orddeling «opp-start» i PDF-en)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (stortingsinnstillinger; (a) er en mindretallsmerknad, (b) gjengir regjeringens melding)
|
||||
- **Usikkert:** Kildene er fra 2011 og 2012. Det er ikke funnet en regjeringsplattform eller et vedtak etter 2013 som verken bekrefter eller opphever linjen (søk: Sundvolden, Jeløya, Hurdal og Stortingets sider; se Søkt uten funn). Nyere offisielle uttalelser (K23-012, K23-K03, K06-017) drøfter bare gasskraft med CO2-fangst, noe som passer med at linjen fortsatt legges til grunn, men det er en tolkning. En utslippstillatelse avgjøres i enkeltsaken etter forurensningsloven § 11.
|
||||
- **Lest:** ja ((a) PDF hentet med curl; (b) PDF hentet med curl)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, som motpost til forskerens «fant ingenting» om krav om CO2-håndtering: det finnes ingen rettsregel om fangst, men en dokumentert politisk praksis som kan stoppe et gasskraftverk uten fangst i tillatelsesbehandlingen.
|
||||
|
||||
### K23-K03 Gasskraft med CO2-fangst i konsesjonssystemet: melding om inntil 440 MW i Hammerfest (2025); statsråden: ingen dedikerte gasskraftverk med fangst i Norge eller Europa
|
||||
- **Påstand:** NVE mottok en melding datert 18.08.2025 om et flytende gasskraftverk med karbonfangst ved Polarbase i Hammerfest kommune, på inntil 440 MW installert effekt. Energiministeren viste til denne meldingen i et brev til Stortinget 6.11.2025, og skrev i et annet brev samme dag at det ikke finnes dedikerte gasskraftverk med CO2-håndtering i Norge eller Europa, fordi slik kraft blir svært kostbar og prosjektene ikke er lønnsomme. Sammen med utredningsprogrammet for Kråkøya (K23-016) er dette de to kjente prosjektene for gasskraft med fangst i konsesjonssystemet; ingen av dem har søkt konsesjon.
|
||||
- **Tall:** inntil 440 MW; melding datert 18.08.2025.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** (a) NVE, konsesjonssak «Polarbase Hammerfest - Blå Strøm - flytende gasskraft med CCS», https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=25782&type=A-1%2CA-5, lest 12.11.2026. (b) Energidepartementet (statsråd T. Aasland), brev til energi- og miljøkomiteen 6.11.2025 om representantforslag 6 S og 15 S (2025–2026), vedlegg til Innst. 100 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2025-2026/inns-202526-100s.pdf, PDF-s. 17 og 27.
|
||||
- **Sitat:** (a) «NVE mottok melding datert 18.08.2025 om "Produksjon av Blå Strøm - Polarbase Hammerfest" fra Ocean-Power AS. Det meldes et flytende gasskraftverk med karbonfangst i Hammerfest kommune, Finnmark fylke.»; «Det flytende gasskraftverket med karbonfangst er planlagt med installert effekt på inntil 440 MW.» (b) «NVE har mottatt melding om et flytende gasskraftverk med karbonfangst i Hammerfest kommune. Det flytende gasskraftverket med karbonfangst er planlagt med installert effekt på inntil 440 MW.» (s. 17); «Det finnes ingen dedikerte gasskraftverk med CO2-håndtering i Norge eller Europa i dag. Det skyldes at en slik løsning vil gi svært kostbar kraft og derfor at slike prosjekter ikke er lønnsomme.» (s. 27)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument
|
||||
- **Usikkert:** En melding er første steg; utredningsprogram, søknad, konsesjon, utslippstillatelse, gassforsyning og CO2-lager kommer i tillegg. Selskapet er gjengitt fordi det står i kildene, ikke som anbefaling. Om NVE har fastsatt utredningsprogram for Hammerfest-prosjektet, er ikke funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (NVEs saksside med Tavily-uttrekk; innstillingen med vedlegg, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen. Retter Usikkert-feltet i K23-016.
|
||||
|
||||
### K23-K04 Stortinget 5.2.2026: nei til å åpne for gasskraft uten fangst på Melkøya, og nei til ny vurdering av gasskraft med fangst
|
||||
- **Påstand:** Stortinget forkastet 5.2.2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om at Melkøya-prosjektet ikke skulle kobles til nettet i NO4, og om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle kunne dekke hele kraftbehovet. Samme dag ble et forslag om å be regjeringen vurdere på nytt om gasskraftverk med karbonfangst og -lagring kan være et alternativ til elektrifisering fra nettet, forkastet med 76 mot 26 stemmer. Flertallet i Stortinget støtter dermed per februar 2026 verken gasskraft uten fangst eller en ny utredning av gasskraft med fangst for Melkøya.
|
||||
- **Tall:** 61 mot 41; 76 mot 26.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** Stortinget, referat fra møte torsdag 5. februar 2026, voteringer i sak nr. 2 (Innst. 100 S (2025–2026)), https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/referater/stortinget/2025-2026/refs-202526-02-05.pdf, PDF-s. 41.
|
||||
- **Sitat:** «Stortinget ber regjeringen sørge for at det ferdigstilte Melkøya-prosjektet ikke kobler seg på det ordinære strømnettet i NO4, slik at den i dag reserverte kraften frigis, og åpner for at bruk av gasskraftverk uten karbonfangst skal kunne dekke hele kraftbehovet for det ferdigstilte Melkøya-prosjektet.» og «Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt ble med 61 mot 41 stemmer ikke vedtatt.»; «Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere om gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) kan være et alternativ til planlagt elektrifisering med kraft fra strømnettet.» og «Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 76 mot 26 stemmer ikke vedtatt.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Stortingets referat)
|
||||
- **Usikkert:** Vedtakene gjelder Melkøya og elektrifisering av petroleumsanlegg, ikke datasentre. Regjeringens uttalelse 9.11.2026 (K06-017) kom senere og gjelder gasskraft med fangst bygd av næringen selv.
|
||||
- **Lest:** ja (referatet, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, som motstemme til at gasskraft er et kortsiktig alternativ for store nye laster i Norge.
|
||||
|
||||
### K23-K05 Fagpresse (september 2026): tunge gassturbiner bestilt nå skipes 2030–2031 og går i drift 2032–2033; aeroderivater kan settes i drift på om lag seks måneder
|
||||
- **Påstand:** Ifølge en fagpresseomtale av produsentenes rapporter fra juli og august 2026 er tunge gassturbiner fra den største produsenten som bestilles nå, planlagt skipet i 2030 eller 2031 og ventet i drift i 2032 eller 2033, fordi en tung turbin trenger om lag 18 måneder anleggsarbeid etter levering. Et aeroderivat kan settes i drift på om lag seks måneder og brukes for å få en første blokk i drift mens den tunge turbinen venter. De fire største produsentene hadde minst 157,6 GW i faste ordre, og om lag 246,6 GW medregnet reservasjoner.
|
||||
- **Tall:** skiping 2030–2031, drift 2032–2033 (tunge turbiner); om lag 18 måneder anleggsarbeid etter levering; om lag seks måneder til drift for et aeroderivat; 157,6 GW faste ordre, om lag 246,6 GW med reservasjoner. Beregnet her: bestilling høsten 2026 til drift 2032–2033 gir om lag 6–7 år.
|
||||
- **Spenn:** 6–7 år (beregnet).
|
||||
- **Kilde:** POWER Magazine, «Gas Turbine Boom Tests Supply Chains as OEMs Race to Expand», 1.9.2026, https://www.powermag.com/ansaldo-us-gas-turbine-market-equipment-crunch
|
||||
- **Sitat:** «GE Vernova noted an aeroderivative could be commissioned in about six months, while a heavy-duty turbine might require another 18 months of site work after shipment. That could allow customers to bring an initial block of generation online while securing EPC resources for heavy-duty machines scheduled for shipment in 2030 or 2031 and expected to enter service in 2032 or 2033.»; «these four original equipment manufacturers alone report at least 157.6 GW in firm gas turbine orders or contract backlog worldwide. Including slot reservation agreements disclosed by GE Vernova and Siemens Energy, the combined volume rises to about 246.6GW»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (fagpresse som gjengir produsentenes egne opplysninger)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder én produsents køplass for tunge turbiner, hovedsakelig i USA. Seks måneder gjelder idriftsettelse av et aeroderivat, ikke leveringstid fra bestilling; leveringstiden for aeroderivater er ikke oppgitt i det som er lest. Rabobank oppgir 12–36 måneder for gassmotorer (K12-048). Datoen er fra søkeresultatets publiseringsdato.
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen med Tavily-uttrekk, relevante avsnitt)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen. Nyanserer K23-017 i begge retninger: 5–7 år stemmer for tunge turbiner, men mindre turbiner kan gå raskere.
|
||||
|
||||
### K23-K06 NVE: av 16 bakkemonterte solkraftverk med gyldig konsesjon var bare 5 bygget i mai 2026
|
||||
- **Påstand:** NVE skriver at av 16 anlegg med gyldig anleggskonsesjon for bakkemontert solkraft var bare 5 bygget per mai 2026, og at marginal lønnsomhet og manglende nettkapasitet er sentrale forklaringer på at utbygginger utsettes eller skrinlegges. NVE venter at bakkemontert sol gir om lag 0,3 TWh i 2030.
|
||||
- **Tall:** 16 anlegg med gyldig anleggskonsesjon; 5 bygget (mai 2026), det vil si 31 % (beregnet her).
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** NVE, *Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030*, rapport 17/2026 (som K23-006), PDF-s. 28.
|
||||
- **Sitat:** «Av 16 anlegg med gyldig anleggskonsesjon er kun 5 bygget per mai 2026. Marginal lønnsomhet og manglende nettkapasitet er sentrale forklaringer til at utbygginger utsettes eller skrinlegges.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Tallet sier hvor stor andel som er realisert, ikke hvor lang tid det tok fra søknad til drift. Anlegg under 10 MW har ikke lenger konsesjonsplikt (K23-026) og er ikke med. Ingen offisiell norsk statistikk over tid fra søknad til drift for bakkemontert sol eller vind på land er funnet (se Søkt uten funn).
|
||||
- **Lest:** ja (rapport 17/2026, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, som det nærmeste offisielle norske tallet for realisering av bakkemontert sol.
|
||||
|
||||
## Uenighet i kildene
|
||||
|
||||
- **Om gasskraft med CO2-fangst er aktuelt (K23-012, K23-015, K23-016, K06-017):** Energiministeren skrev i februar 2025 at gasskraft med CO2-håndtering ikke er lønnsomt å bygge i Norge, og Equinor la bort et prosjekt på om lag 400 MW i 2024. Kjernekraftutvalget (2026) vurderte det ikke som aktuelt for Norge i sine scenarioer. Regjeringen åpnet 9.11.2026 for dialog med datasenternæringen om å bygge gasskraft med CO2-fangst på kommersielt grunnlag, og NVE fastsatte i juni 2026 det første utredningsprogrammet for et slikt verk; en melding om inntil 440 MW i Hammerfest kom i august 2025 (K23-K03). Stortinget sa i februar 2026 nei både til gasskraft uten fangst og til en ny vurdering av gasskraft med fangst for Melkøya (K23-K04). Kildene er ikke nødvendigvis i strid: de første vurderer lønnsomhet, den siste et politisk spor der næringen selv bærer kostnaden. Gasskraft uten fangst har ingen kilde som støtter den som et politisk mulig spor (K23-K02, K23-K04).
|
||||
- **Kostnaden for gasskraft med fangst (K23-012, K23-019, K23-020):** NEA gir median 3 070 USD/kW uten transport og lagring, IPCC 2 000 USD2010/kW, mens Equinors anslag for Finnmark tilsvarer 100 000–112 500 kr/kW (beregnet her), med uklart innhold. Tallene er ikke regnet om til felles valuta og prisår her, og Equinors tall kan omfatte gassrør og CO2-infrastruktur.
|
||||
- **Leveringstid for gassturbiner (K23-017, K23-018, K12-048):** IEA sier 5–7 år for gassturbiner til egenproduksjon i USA. Rabobank skiller mellom brenselceller (om lag 90 dager), gassmotorer (12–36 måneder) og kombikraft (over tre år). GE Vernovas reserve tilsvarer om lag seks års produksjon ved dagens takt og 4,5–5 år med selskapets planlagte opptrapping (beregnet her). Fagpressen gjengir produsenten på drift 2032–2033 for tunge turbiner bestilt nå, mens et aeroderivat kan settes i drift på om lag seks måneder (K23-K05). Forskjellen henger med andre ord sammen med turbinstørrelse; for kombikraft med tunge turbiner peker kildene på 5–7 år i leveringstid (IEA) og 6–7 år fra bestilling til drift (K23-K05, beregnet).
|
||||
- **Hvor mye ny last nettet rommer med fleksibel last (K06-046, K23-022, K23-023, K23-024, K23-025, K06-047):** Duke finner 76–126 GW i USA ved 0,25–1 % utkobling, og forfatteren mener en detaljert simulering ga mer, ikke mindre. Et fortrykk fra 2026 finner at realistiske grenser for hendelser reduserer verdien av utkobling og at det motsatte overvurderer den. EPRI viser 40 % reduksjon i korte hendelser og 10 % i over 10 timer på en klynge på 130 kW tatt ut av produksjon. Menon skriver at colocation, den vanligste typen i Norge, i praksis ikke kan flytte last. Statnett har avtalt over 2 500 MW med vilkår, men sier at nye avtaler blir begrenset og at store volumer krever ny produksjon. Ingen norsk kilde tallfester rommet.
|
||||
- **Produksjonsvekst til 2030 (K23-006, K11-020):** NVE skriver både «om lag 5 TWh» ny produksjon og 158 → 161 TWh. Forskjellen er Melkøya (−1,4 TWh) og avrunding: 5 TWh er brutto, 3 TWh netto (tolkning, regnet her: 158 + 5 − 1,4 = 161,6).
|
||||
|
||||
## Parameterkandidater
|
||||
|
||||
| størrelse | sentral verdi | spenn | enhet | år og prisår | konvensjon | poster | hva som taler for sentralverdien |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Ny produksjon i drift innen 2030, alle teknologier | 5 (brutto), 3 (netto) | 1,3 TWh alt under bygging – 5 | TWh/år | 2025–2030 | normalår; netto etter Melkøya −1,4 TWh | K23-006, K23-003 | NVEs nyeste framskriving; 1,3 TWh er det som alt er under bygging |
|
||||
| Herav vannkraft (ny, utvidelse, løpehjul, tilsig) | 3 | under 2 (bare nye og utvidelser) – 3 | TWh/år | 2030 | normalår | K23-006 | NVE; om lag 1 TWh er økt tilsig, ikke ny kapasitet |
|
||||
| Herav sol | 1 (til 1,7 totalt) | 0,3 (bakkemontert) – 1 | TWh/år | 2030 | | K23-006 | NVE; bakkemontert usikker |
|
||||
| Vind på land og havvind i drift innen 2030 | 0 | 0 – 0,58 (to konsesjoner ikke bygd, 171 MW) | TWh/år | 2030 | | K23-006, K23-002 | NVE: idriftsettelse trolig ikke før etter 2030; ingen vind under bygging |
|
||||
| Vind på land 2030–2035 | 7 | ingen | TWh/år | 2035 | NVE LA25 | K11-016 | (allerede i banken) |
|
||||
| Havvind innen 2035 | 1 900 | 0 – 1 900 | MW | 2035 | NVE LA25, før utsettelsen av SN II | K11-040, K11-K05, K23-005 | LA25-banen; SN II-søknad først høsten 2027 taler for lavere verdi |
|
||||
| Opprusting og utvidelse av vannkraft i drift innen 2030 | 437 (under bygging) | 437 – 958 (alle med tillatelse) | MW | 2026–2030 | NVE-kategorien «opprusting og utvidelse», ikke bare effektutvidelse | K23-002, K23-003 | NVE: mange effektutvidelser kommer først etter 2030 |
|
||||
| Prosjekter med tillatelse, ikke i drift | 1 870 MW / 3,6 TWh | 737 MW / 1,3 TWh under bygging | MW, TWh/år | per 23.9.2026 | | K23-002 | NVE-statistikk |
|
||||
| Prosjekter i kø uten endelig vedtak | 14 422 MW / 30,7 TWh | 6 120 MW / 9,5 TWh med saksbehandler | MW, TWh/år | per 23.9.2026 | inkluderer meldinger og påklagede vedtak | K23-001 | NVE-statistikk; sier ikke hva som realiseres |
|
||||
| Ledetid vind på land, søknad til drift | over 5 | 3,2 (Moldalsknuten: 14 mnd. til konsesjon + 2 års bygging, beregnet) – ingen øvre | år | 2025–2026 | fra søknad; kommunal områderegulering kommer før | K11-016, K11-021, K11-047 | NVEs «mer enn fem år» med klage og bygging |
|
||||
| Ledetid effektutvidelse vannkraft, søknad til drift | 11 | ingen (ett eksempel); herav byggetid 3–4 år | år | 2022–2033 | søknad til tidligst ferdig; vedtak ikke fattet | K23-007 | Eneste dokumenterte eksempel; selskapets plan, så et nedre anslag |
|
||||
| Ledetid gasskraft, turbinlevering | 5–7 | over 3 (kombikraft, Rabobank) – 7; 6–7 år fra bestilling til drift for tunge turbiner bestilt høsten 2026 (beregnet) | år | 2025–2026 | fra bestilling; tunge turbiner, USA | K23-017, K12-048, K23-K05 | IEA; konsesjon og bygging kommer i tillegg, ingen norsk kilde; mindre turbiner og gassmotorer går raskere |
|
||||
| Ledetid gasskraft med CO2-fangst i Norge | ingen kilde | – | år | – | – | K23-016, K23-K03 | Melding Hammerfest 2025; første utredningsprogram juni 2026, søknad innen juni 2028; ingen gjennomført, ingen i Europa |
|
||||
| Ledetid sol bakkemontert, søknad til drift | ingen kilde | byggetid 1 år (NVE) | år | – | – | K11-047, K23-005, K23-K06 | Bare byggetid; sol under 10 MW trenger ikke konsesjon; bare 5 av 16 med gyldig konsesjon var bygget i mai 2026 |
|
||||
| Ledetid stort batteri i Norge | ingen kilde | – | år | – | – | K23-008 | – |
|
||||
| Investering gasskraft uten fangst | 14 060 | 776–2 565 USD/kW (NEA, 15 land) | kr/kW | 2025-kroner | NVE; 15 351 med byggetidsrenter | K23-011, K23-019 | NVEs norske kostnadstall |
|
||||
| Fast og variabel drift gasskraft | 291,6 kr/kW/år + 3,4 øre/kWh | 8,5–10,1 øre/kWh samlet D&V | | 2025-kroner | NVE | K23-011 | NVE |
|
||||
| Virkningsgrad gasskraft uten / med fangst | 57 % / 48 % | 51–60 % / 44–52 % (NEA); 41–60 % / 37–54 % (IPCC) | % (nedre brennverdi) | 2025–2026 (NEA), 2014 (IPCC) | | K23-011, K23-019, K23-020 | NVE og NEA |
|
||||
| Investering gasskraft med fangst | 3 070 | 1 613–4 984 | USD/kW | NEA 2025, prisår ikke oppgitt i rapporten | 95 % fangst, uten transport og lagring | K23-019, K23-012, K23-020 | NEAs median; Equinors norske anslag (100 000–112 500 kr/kW, beregnet) har uklart innhold |
|
||||
| Direkte utslipp gasskraft uten fangst | 333 | ingen | g CO2/kWh | 2025 | beregnet her fra NVE | K23-011 | NVEs utslippsfaktor og virkningsgrad |
|
||||
| Livsløpsutslipp gasskraft uten fangst | 490 | 410–650 (IPCC); 403–513 (UNECE) | g CO2-ekv/kWh | 2014 / 2022 | | K11-045, K21-001 | (allerede i banken) |
|
||||
| Livsløpsutslipp gasskraft med fangst | 170 | 94–340 (IPCC); 92–220 (UNECE) | g CO2-ekv/kWh | 2014 / 2022 | | K23-020, K21-001 | IPCC-median; UNECE er nyere og lavere |
|
||||
| Livsløpsutslipp sol og batteri | se K11-045, K21-001, K21-007 | – | g CO2-ekv/kWh | | | K11-045, K21-001, K21-007 | (allerede i banken) |
|
||||
| Kapasitet for CO2-lagring i Norge | 5 | 1,5 (i dag) – 5 | Mt CO2/år | fra andre halvår 2028 | | K23-021 | Selskapets plan; 1 000 MW gass med fangst trenger om lag 3,3 Mt (beregnet) |
|
||||
| Andel av timene et fleksibelt datasenter må kobles ned | ingen norsk kilde | 0,25–1 % (USA, Duke) | % av mulig årsforbruk | 2025 | Duke: avkortet energi / mulig energi | K06-046, K23-022, K23-023 | Bare amerikansk anslag uten nettbegrensninger; fortrykket viser at det overvurderer |
|
||||
| Dybde på lastreduksjon i AI-datasenter | 25 % i 3 t; inntil 40 % i korte hendelser; 10 % i over 10 t | 10–40 % | % av klyngens effekt | 2025 | små klynger; London-klyngen var 130 kW og tatt ut av produksjon | K15-025, K23-024 | Bare demonstrasjoner; dybden faller med varigheten |
|
||||
| Tilknytning med vilkår i Norge | over 2 500 | ingen | MW | 2026 | alle kundetyper | K23-025 | Statnett; nye avtaler begrenset de kommende årene, nye kriterier fra andre kvartal 2027 |
|
||||
|
||||
## Søkt uten funn
|
||||
|
||||
- **Lovkrav om CO2-håndtering for gasskraftverk:** søkt i energiloven, forurensningsloven og klimakvoteloven på Lovdata (grep på «gasskraft», «CO2-håndtering», «karbonfangst», «fangst og lagring»). Nevner: 3 lover, 0 treff. Søkt i NOU 2023: 3 (11 linjer med «gasskraft») og NOU 2026: 4 (10 linjer) etter «krav om CO2», «krav om fangst» og «krav om rensing»: 0 treff. Kravet om fangst er dermed ikke funnet som rettsregel; kildene omtaler det som klimapolitisk nødvendighet (K23-015) eller lønnsomhet (K23-012). *Rettet ved kontrollen:* søket dekket ikke forskriftene. Forurensningsforskriften §§ 36-4 og 36-12 krever klargjøring for fangst for forbrenningsanlegg fra 300 MW (K23-K01), og klimakvoteforskriften § 1-3 gjør verk over 20 MW innfyrt effekt kvotepliktige (K23-010). Et krav om faktisk fangst er heller ikke funnet ved kontrollen. Kontrolløren fant i stedet en dokumentert politisk praksis fra 2011–2012 om at nye gasskraftverk skal ha CO2-håndtering ved oppstart (K23-K02), og Stortingets avvisning i februar 2026 av gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04).
|
||||
- **Kontrollørens søk etter gjeldende politikk for CO2-krav til nye gasskraftverk (etter 2012):** Lovdata (forurensningsforskriften kap. 36, klimakvoteloven, klimakvoteforskriften, CO2-avgiftsvedtaket og to ikrafttredelsesvedtak); NVEs side «Konsesjonsbehandling av gass- og kullkraft» (sist oppdatert 10.03.2026, ingen omtale av krav); fem Tavily-søk (klimaforlik, forurensningsforskriften 300 MW, representantforslag 2025–2026, regjeringens politikk og utslippstillatelse, Sundvolden/Hurdal). Nevner: 5 søk, om lag 45 treff. Funnet: Innst. 221 S (2010–2011), Innst. 390 S (2011–2012), Innst. 100 S (2025–2026) med statsrådens brev og Stortingets referat 5.2.2026. Ikke funnet: en regjeringsplattform, stortingsmelding eller et vedtak etter 2013 som uttrykkelig bekrefter eller opphever linjen fra 2012 (Sundvolden- og Jeløya-plattformene er bare sett i sitater om CCS-teknologi; Hurdalsplattformen er ikke lest).
|
||||
- **Kontrollørens søk etter offisiell norsk statistikk over ledetid for vind på land og bakkemontert sol (søknad til drift):** NVE rapport 17/2026, tertialrapport 2/2026 og årsrapport for konsesjon 2025 (grep, se over), Meld. St. 28 (2019–2020) *Vindkraft på land* (grep på «tidsbruk», «behandlingstid», «år fra melding»: bare kvalitativ omtale, s. 33), og tre Tavily-søk (NVE ledetid vindkraft, bakkemontert sol ledetid, Grimsrud mfl. 2020). Nevner: 3 søk, om lag 26 treff. Funnet: NVEs tall for realisering av bakkemontert sol (5 av 16, K23-K06). En fagartikkel (Grimsrud, Hagem og Jelsness, *Samfunnsøkonomen* 2020) skal ha funnet 5 år i snitt for konsesjonsbehandling av vind, og en bransjeorganisasjon oppgir «i snitt over fem år»; begge bare sett i søkeutdrag eller sitat, ikke lest i primærkilde og ikke ført inn. Ingen offisiell statistikk per teknologi funnet.
|
||||
- **Stortingsvedtak om gasskraft 2025–2026:** ett Tavily-søk avgrenset til stortinget.no og regjeringen.no fra oktober 2025 («Stortinget vedtak 2026 gasskraftverk med CO2-håndtering utrede regjeringen ber»), 7 treff, 0 relevante. *Rettet ved kontrollen:* et nytt søk fant voteringene 5.2.2026 om Innst. 100 S (2025–2026), lagt til som K23-K04.
|
||||
- **Statistikk over tid fra søknad (eller beslutning) til drift per teknologi i Norge:** søkt i NVEs tertialrapport 2/2026 (28 sider) og årsrapport for konsesjonsbehandling 2025 (29 sider) med grep på «måneder», «ledetid», «behandlingstid» og «tidsbruk». Nevner: 2 rapporter, 4 treff, bare ett om ledetid (en nettsak: NVE har framdriften i om lag 2 av 7 år). Ingen tall per produksjonsteknologi.
|
||||
- **Investeringskostnad i kr per kW for opprusting og effektutvidelse av vannkraft:** Statkrafts prosjektside for Mauranger og oversiktssiden (2 sider, ingen kostnad per prosjekt); Tavily «effektutvidelse vannkraft investering milliarder kroner MW konsesjon Mauranger II Statkraft kostnad per kW» (10 treff, 0 med kr/kW for et norsk effektprosjekt). NVE har ikke anslått LCOE for opprusting og utvidelse (K11-004). Kontrollørens søk i område 17 fant heller ingenting.
|
||||
- **Norsk eksempel på datasenter med direkte linje fra eget kraftverk:** to Tavily-søk («RME interne nett områdekonsesjon unntak … samlokalisert datasenter», 10 treff; «datasenter bygget ved vannkraftverk direkte forsyning fra kraftstasjonen Norge …», 10 treff). Nevner: 20 treff, 0 norske datasentre med direkte linje. En NTNU-forsker sier i et intervju at et vindkraftverk i Nord-Norge ikke fikk tillatelse til direkte forsyning av ammoniakkproduksjon; primærkilden er ikke funnet. Det eneste eksemplet på egen kraft bak et stort anlegg er Hammerfest LNG (K23-013).
|
||||
- **Norske regler eller veiledning om «direkte linjer» (elmarkedsdirektivet art. 7):** ett Tavily-søk, 8 treff, 0 med norsk regel eller RME-veiledning.
|
||||
- **Nordisk studie av kostnaden for fast leveranse fra vind, vann og batteri:** ett Tavily-søk (10 treff: terminpriser, et bransjenotat om batterier i Sverige og en Energiforsk-rapport om profilkostnader fra 2021), 0 med kostnad for fast leveranse i et nordisk prisområde. IRENA (K11-027) og Riepin og Brown (K11-028) er fortsatt de eneste kildene.
|
||||
- **Nordisk analyse av hvor mye ny last nettet rommer hvis lasten kan kobles ut noen timer:** Tavily-søk på Statnett og tilknytning med vilkår (10 treff). Statnett oppgir avtalt volum (K23-025), men ingen analyse av rom ved en gitt andel timer. 0 nordiske studier funnet.
|
||||
- **Hele Duke-rapporten (februar 2025) og oppfølgingsrapporten (februar 2026):** nicholasinstitute.duke.edu krever JavaScript-sjekk mot automatiske klienter; ett Tavily-søk avgrenset til nettstedet (6 treff) ga ingen nedlastbar rapport. Oppfølgingsrapporten er bare lest i nyhetsomtaler og er ikke brukt.
|
||||
- **Statnetts kostnad for reservekraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna:** ett Tavily-søk (8 treff); beløpet (2,1 mrd. kr) står bare i E24 (2015) og Wikipedia, ikke i en Statnett-kilde.
|
||||
- **Pris for transport og lagring av CO2 i Northern Lights:** Equinors pressemelding og prosjektside og Northern Lights' nyhetsside (3 sider), 0 prisopplysninger.
|
||||
|
||||
## Hull
|
||||
|
||||
- **Ledetid fra beslutning til drift per teknologi i Norge:** ingen statistikk. Banken har enkelteksempler (Moldalsknuten, K11-021; Mauranger, K23-007) og NVEs byggetider (K11-047). For gasskraft med og uten fangst, store batterier og bakkemontert sol finnes ingen norsk gjennomført prosjektserie.
|
||||
- **Kostnad for effektutvidelse og pumpekraft i kr per kW:** ikke funnet (se Søkt uten funn). Potensialet står i K11-015.
|
||||
- **Kostnad for transport og lagring av CO2:** ikke funnet; NEA-tallene for gass med fangst (K23-019) utelater den.
|
||||
- **Hvor ofte og hvor lenge en norsk kunde med vilkår kobles ut, og hva det koster:** ikke funnet (også i K17-014). Uten dette kan andelen timer et fleksibelt datasenter må kobles ned i Norge ikke settes fra en kilde.
|
||||
- **Regler for direkte linje og samlokalisering i Norge:** bare den generelle konsesjonsplikten er funnet (K23-026, K15-031); hvordan RME behandler omsetningskonsesjon, tariff og reserveforsyning for et datasenter bak et kraftverk, er ikke avklart.
|
||||
- **Arbeidskraft og leverandørkjeder i Norge:** ingen norsk kilde med tall for montører, transformatorer eller turbiner er lest i dette området. Gassturbiner er dekket internasjonalt (K23-017, K23-018).
|
||||
- **Kårstø og Mongstad (kraftverkenes ytelse, driftstid og nedleggelse):** bare statens CCS-utgifter er i banken (K09-052); primærkilder for selve kraftverkene er ikke lest.
|
||||
- **Gjeldende politikk for CO2-krav i utslippstillatelser for nye gasskraftverk (lagt til ved kontrollen):** den skriftlige linjen er fra 2012 (K23-K02); om den gjelder i dag, er ikke bekreftet i en nyere kilde. Spørsmålet avgjør om gasskraft uten fangst i det hele tatt er et alternativ i modellen.
|
||||
|
||||
## Kontrollrapport
|
||||
|
||||
**Kontrollert 12.11.2026 av uavhengig kontrollør.**
|
||||
|
||||
- **Antall:** 26 poster kontrollert. 16 bekreftet (K23-001, 002, 004, 006, 008, 009, 011, 012, 015, 018, 019, 021, 022, 023, 025, 026). 10 rettet (K23-003, 005, 007, 010, 013, 014, 016, 017, 020, 024). 0 ikke bekreftet. 6 lagt til (K23-K01 til K23-K06). Tabellen «Parameterkandidater» er rettet i ni rader, og «Søkt uten funn» har fått rettelser og to nye punkter.
|
||||
- **Viktigste rettelser:**
|
||||
- K23-010: forskerens «fant ingenting» om lovkrav om CO2-håndtering holdt ikke for regelverket som helhet. Det finnes ikke noe krav om å fange CO2, men forurensningsforskriften §§ 36-4 og 36-12 krever at verk fra 300 MW er klargjort for fangst (K23-K01). Kvoteplikten er nå lest i klimakvoteforskriften, og det gis ingen gratiskvoter til kraftproduksjon. Avgiftsfritaket gjelder fra 1.1.2026, ikke 1.3.2026 som en advokatomtale sa.
|
||||
- K23-016: Kråkøya er ikke lenger det eneste prosjektet for gasskraft med fangst hos NVE; en melding om inntil 440 MW i Hammerfest kom i august 2025 (K23-K03).
|
||||
- K23-024: London-klyngen var 130 kW og 96 GPU-er; 40 % gjelder korte hendelser, mens de lange hendelsene (over 10 timer) var på 10 %. Det står i EPRIs underliggende rapport, som forskeren ikke hadde lest.
|
||||
- K23-007: Statkraft oppgir netto ny effekt 315–630 MW og byggetid 3–4 år, og prosjektsiden er internt motstridende om oppstartsåret (2026 i teksten, 2029 i planen).
|
||||
- K23-017: tallet 5–7 år gjelder USA, og 130 GW er turbinbestillinger.
|
||||
- Mindre: sidetall og datoer (K23-005, 014, 020), nettilknyttet sol mot «sol på tak» (K23-003), ordlyden om Melkøya-vilkårene (K23-013).
|
||||
- **Regnestykkene «beregnet her»:** alle regnet på nytt og riktige. K23-011: 0,18989 / 0,57 = 333 g/kWh (rimelig; samme brennverdi i begge). K23-012: 100 000–112 500 kr/kW (riktig regnet, men beløpet er neppe en ren investering). K23-018: 6,1 år ved dagens takt, 4,5–5 år med selskapets planlagte opptrapping. K23-007: 11 år (selskapets plan; vedtak ikke fattet, så et nedre anslag). K23-021: 3,29 Mt (2,8 Mt ved 85 % drift).
|
||||
- **Ikke kontrollert, og hvorfor:** Utility Dive-omtalen og samtaleutskriften fra GE Vernovas resultatpresentasjon (bare søkeutdrag, brukt bare som merknad); NVEs nyhetsliste for datoen 18.12.2025 for Mauranger-innstillingen (søkeutdrag); Hurdalsplattformen og senere regjeringsplattformer om CO2-krav for gasskraft (ikke lest). Duke-rapporten er fortsatt ikke lastet ned. Om CO2-kravet fra 2012 gjelder i dag, er ikke avklart.
|
||||
- **Hvor fila er svakest:** (1) Gasskraft. Rettsgrunnlaget er nå riktig beskrevet, men om en utslippstillatelse til et gasskraftverk uten fangst i det hele tatt vil bli gitt, hviler på en politisk linje fra 2012 og et stortingsvedtak om Melkøya, ikke på en nyere generell avklaring. Kostnaden for gasskraft med fangst i Norge har bare ett tall (Equinor), med uklart innhold, og transport og lagring av CO2 mangler pris. (2) Ledetid for sol og vind fra søknad til drift har fortsatt ingen offisiell norsk statistikk; parameteren bygger på enkelteksempler. (3) Fleksibel last har bare amerikanske og britiske demonstrasjoner i liten skala; ingen norsk kilde tallfester hvor mye last nettet rommer med utkobling.
|
||||
|
||||
494
kilder/24-trinnvis-oppbygging.md
Normal file
494
kilder/24-trinnvis-oppbygging.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,494 @@
|
|||
# 24 — Trinnvis oppbygging, bytte av kraftløsning over tid, opsjonsverdi og innlåsing
|
||||
|
||||
Området gir kildegrunnlag for spørsmålet om en stor satsing på datasentre kan bygges opp trinnvis, og om et anlegg kan starte på én kraftløsning (nett, gass eller annen kraft med kort ledetid) og gå over til en annen senere (for eksempel kjernekraft). Det dekker forskning på trinnvis og modulær investering og realopsjoner, faktiske forløp der datasentre har varslet eller gjennomført et bytte, innlåsing og hva som skjer med en nettilknytning, norske regler for trinnvise beslutninger i store statlige investeringer, kjernekraft i Norge som en rekke beslutningstrinn, teknisk og kontraktsmessig hybrid forsyning, sammensatte porteføljer i andre land og motforestillinger.
|
||||
|
||||
Området bygger videre på kildebanken og gjentar ikke det som alt er bekreftet der: DFØs metode for realopsjoner (K09-012), statens prosjektmodell med terskler og P85 (K09-049), kostnadskontroll i KS2-prosjekter (K09-050), Monte Carlo og realopsjoner i SMR-økonomi (K12-045), avtalene mellom teknologiselskaper og kjernekraftprodusenter (K12-015, K12-019 til K12-024), Talen–Amazon-saken (K12-016 og K12-017), FERCs regler for samlokalisering (K12-018, K06-033, K15-026), IEAs tall for overdimensjonering ved drift uten nett (K12-014), gass bak måleren (K12-047, K12-048), «stranded asset»-risiko sett fra långivere (K14-K03), konsesjonsløpet og tidslinjene for kjernekraft i Norge (K05-014, K05-015, K05-030, K05-032, K05-033), myndighetskapasitet (K05-023, K05-042), negativ og positiv læring i kjernekraft (K03-037 til K03-041) og levetidene for bygg og IT-utstyr (K07-003, K07-005, K07-006).
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og lest med `pdftotext -layout`; nettsider og SEC-dokumenter ble hentet med curl og gjort om til tekst eller lest med tavily_extract. NOU 2026: 4 er lest fra prosjektets egen kopi. Sidetall er PDF-side der ikke annet står; for NOU 2026: 4 er trykt side lik PDF-side minus 2, og begge oppgis. Ingen valuta eller prisår er regnet om. Selskapenes egne dokumenter er brukt som datakilder om hva de selv har varslet, ikke som bevis for at noe vil skje.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### Trinnvis og modulær investering, realopsjoner (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K24-001 Fire SMR-er bygd forskjøvet mot én stor reaktor: lønnsomhetsindeks 1,23 mot 1,31 med faste forutsetninger, men 1,12 mot 1,06 i Monte Carlo
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie sammenligner fire SMR-er bygd forskjøvet på samme tomt med én stor reaktor med samme samlede effekt. Med faste forutsetninger og 7 % lånerente og 10 % egenkapitalkrav har den store reaktoren lavest kraftkostnad og høyest lønnsomhetsindeks, fordi stordriftsfordelene ikke tas fullt igjen av læring og felles tomtekostnader. I Monte Carlo-simuleringen med tilfeldige ytre forsinkelser snur rangeringen: de forskjøvne SMR-ene kan utsette senere enheter til forsinkelsen er over, og byggerentene for SMR-ene er halvparten av den store reaktorens. Forfatterne konkluderer likevel med at de to prosjektene gir samme lønnsomhetsnivå, fordi forskjellen er liten mot usikkerheten. Ved 15 % egenkapitalkrav er kraftkostnaden omtrent lik.
|
||||
- **Tall:** lønnsomhetsindeks (PI) med faste forutsetninger: stor reaktor 1,31, SMR 1,23; i Monte Carlo: stor reaktor 1,06 (min 0,23, maks 2,36, standardavvik 0,29), SMR 1,12 (min 0,17, maks 2,90, standardavvik 0,37). Forutsetninger: overnattkostnad 4 000 €/kWe for stor reaktor, byggetid 5 år (stor) og 3 år (SMR), levetid 60 år, kraftpris 80 €/MWh, tilgjengelighet 93 % (stor) og 95 % (SMR), drift og vedlikehold 9 og 10,8 €/MWh, ytre forsinkelse inntil 3 år. Prisåret for euro er ikke oppgitt i kilden.
|
||||
- **Spenn:** PI 0,17–2,90 over Monte Carlo-trekkene (tabell 3).
|
||||
- **Kilde:** Sara Boarin og Marco E. Ricotti, «An Evaluation of SMR Economic Attractiveness», *Science and Technology of Nuclear Installations*, vol. 2014, artikkel 803698, publisert 5.8.2014, doi:10.1155/2014/803698, https://pdfs.semanticscholar.org/c7d0/27b48b28942bd882f55f0f60874713ef7022.pdf, s. 4 (tabell 1), s. 4–6 (resultater, tabell 3 på s. 6), s. 6–7 (konklusjon).
|
||||
- **Sitat:** «In the reference case, with 7% cost of debt and 10% cost of equity, cost effectiveness of LR is sensibly higher than SMR in terms of LCOE (i.e., lower LCOE).»; «if the target remuneration for the equity capital (i.e., cost of capital) is increased to 15%, the cost effectiveness of the two alternative investment options is brought in line with each other.» (s. 4); «PI [%] 1.31 1.23 1.06 1.12» (tabell 3, s. 6); «it may be concluded that the two projects grant the same level of investment profitability»; «staggered deployment grants the possibility to defer the construction of later units after the end of the “external” delay event, without incurring in cost overruns.»; «Financial interest (Interest during Construction, IDC) of SMR are half than LR’s IDC.» (s. 6)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (åpen tilgang, Hindawi)
|
||||
- **Usikkert:** Kostnadsforutsetningene er fra 2014 og antar 10 % designbesparelse per SMR; SMR-kostnader er ikke bekreftet av bygde anlegg. Studien gjelder kraftverk som selger til et marked, ikke et datasenter. Kilden skriver «PI [%]», men verdiene er forholdstall. Forfatterne (Politecnico di Milano) har laget beregningsmodellen INCAS som brukes i studien. Tabell 3 viser til forfatternes eget tidligere arbeid ([19]). En fagfellevurdert motstemme om læring og stordrift for SMR står i K24-K03.
|
||||
- **Lest:** ja (hele artikkelen)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet PDF-en fra lenken på nytt (egen kopi, pdftotext): alle sitatene står ordrett; tabell 1 (s. 4) bekrefter 4 000 €/kWe, 5 og 3 års byggetid, 60 år, 80 €/MWh, 93 og 95 %, 9 og 10,8 €/MWh; s. 5 sier «The maximum duration considered for the “external” delay event is three years.» Rettet: tabell 3 og de to siste sitatene står på s. 6, ikke s. 5 (PDF-side = trykt side); påstanden manglet forfatternes egen konklusjon om at lønnsomheten er på samme nivå (lagt til med sitat), og «utviklingsmiljøet for SMR-modellen INCAS» var upresist (INCAS er en økonomisk beregningsmodell, ikke en reaktormodell). Metadata kontrollert mot Crossref (publisert 5.8.2014).
|
||||
|
||||
### K24-002 Realopsjoner med beslutningsporter (studie om SMR): i et eksempel med en stor reaktor kan en positiv forventet nåverdi (1 758 mill. USD) skjule over 50 % sannsynlighet for tap
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie bruker realopsjoner med terskler for når en kjernekraftinvestering skal utløses, og tar med tiden fram til drift og porteføljeeffekten. Lang tid fram til drift trekker verdien av kjernekraft ned, men gir samtidig mulighet til å avbryte underveis hvis markedet blir dårlig. Anvendt på britiske forhold finner forfatterne at SMR-er kommer bedre ut enn andre kraftverk for grunnlast. I et illustrerende eksempel i metodevedlegget, som gjelder en investering i en stor reaktor (ikke en SMR), med kraftpris 90 $/MWh og 20 % volatilitet, har investeringen positiv forventet nåverdi, men 51 % sannsynlighet for negativ nåverdi. Å vente på en høyere pris enn dagens gir over 50 % sannsynlighet for ikke å investere neste gang og over 17,75 % sannsynlighet for aldri å investere i perioden.
|
||||
- **Tall:** forventet nåverdi 1 758 mill. USD, standardavvik 7 901 mill. USD, median −88 mill. USD, P(NPV < 0) = 51 %, lønnsomhetsindeks 1,33 (figur 6); startpris 90 $/MWh, volatilitet 20 %; > 17,75 % sannsynlighet for aldri å investere når terskelen settes over startprisen.
|
||||
- **Spenn:** 25-persentil −3 322 og 75-persentil 4 478 mill. USD (figur 6).
|
||||
- **Kilde:** Giorgio Locatelli, Marco Pecoraro, Giovanni Meroni og Mauro Mancini, «Appraisal of small modular nuclear reactors with ‘real options’ valuation», *Proceedings of the Institution of Civil Engineers – Energy* 170 (EN2), mai 2017, s. 51–66, doi:10.1680/jener.16.00004, https://eprints.whiterose.ac.uk/id/eprint/110236/7/jener.16.00004.pdf, s. 51 (sammendrag), s. 58 (konklusjon), s. 59–61 (metodevedlegget med figur 6 og 7).
|
||||
- **Sitat:** «once applied to the UK scenario, it shows the superior performance of small modular reactors.» (s. 51); «For instance, it is possible to evaluate the profitability of an investment in an LR, considering only one state variable, the electricity price» (s. 60); «Considering the TTM has two opposite effects: on the one hand, it reduces the value of investments in nuclear plants because their TTM is much longer than for coal-fired plants and combined cycle plants. On the other hand, it is possible to have a better assessment of the project risk since the model evaluates the opinions to abandon the plan if, during the TTM, the market conditions are not favourable to the investment.» (s. 59); «The mean of the distribution is positive ($1758 million); therefore, the classical DCF approach would suggest to invest.» (s. 60); «Prob. (NPV < 0) 51%» (figur 6); «waiting for a value greater than P0 means not investing at time zero and leads to a probability greater than 50% of not investing the next time and to a probability greater than 17·75% of never investing in the interval considered.» (s. 61)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (tidsskrift fra Institution of Civil Engineers; arkivkopi fra University of Leeds)
|
||||
- **Usikkert:** Tallene er et illustrerende eksempel, ikke et anslag for et bestemt prosjekt, og anvendelsen i artikkelen gjelder Storbritannia. Eksemplet i figur 6 gjelder en stor reaktor («an investment in a nuclear PP», «an investment in an LR»), ikke en SMR. Opsjonsverdien som andel av investeringen er ikke oppgitt. Samme forfattermiljø som K12-045 og K24-001 (Politecnico di Milano).
|
||||
- **Lest:** ja (hele artikkelen)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet arkivkopien fra lenken på nytt (pdftotext; PDF-s. 1 = trykt s. 51): sitatene og tallene i figur 6 (1 758, 7 901, −3 322, −88, 4 478, 51 %, 1,33) står ordrett. Rettet: tittelen og påstanden sa at eksemplet gjaldt SMR; kilden sier at eksemplet er en investering i en stor reaktor (sitat lagt til). TTM-sitatet står i metodevedlegget (s. 59), ikke i konklusjonen (som begynner s. 58). Hovedfunnet fra sammendraget, at SMR-er kommer best ut i det britiske scenariet, er lagt til fordi det trekker i motsatt retning av eksemplets tapsrisiko. Metadata kontrollert mot Crossref.
|
||||
|
||||
### K24-003 «Granulære» teknologier sprer seg raskere og har lavere investeringsrisiko; kjernekraft har den laveste (negative) læringsraten i datasettet
|
||||
- **Påstand:** En studie i Science finner, over et bredt utvalg energiteknologier, at mindre og mer delbare teknologier sprer seg raskere, har lavere investeringsrisiko, lærer raskere og har kortere levetid, som gjør det lettere å komme ut av innlåsing. Forfatterne skriver at fordelene ikke er gitt i alle sammenhenger, og at større enheter kan gi stordriftsfordeler per enhet, påvist blant annet for kjernekraft og gasskraft. Kjernekraft er ett av to punkter med svært lav, negativ læringsrate i datasettet.
|
||||
- **Tall:** ingen sammenfattende tall i teksten; sammenhengene vises som bivariate regresjoner i figur 1 (for eksempel R² = 0,33 for konvensjonell og for «descaled» læringsrate mot enhetsstørrelse).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** C. Wilson, A. Grubler, N. Bento, S. Healey, S. De Stercke og C. Zimm, «Granular technologies to accelerate decarbonization», *Science* 368 (6486), 2020, s. 36–39, doi:10.1126/science.aaz8060; forfatternes manus (preprint) hos IIASA, https://pure.iiasa.ac.at/id/eprint/16400/1/Granularity_Manuscript_preprint.pdf, s. 1 (sammendrag), figur 1 og avsnittene «Substitutability and risks of granularity» og «Unit and manufacturing economies of scale».
|
||||
- **Sitat:** «we show that granularity is associated with faster diffusion, lower investment risk, faster learning, shorter lifetimes, lower complexity, larger efficiency potentials, more equitable access, more job creation, and higher returns on innovation investment. Although broadly robust to variations in context, these advantages are contingent on access to infrastructure, substitutability, and standardisation.» (sammendrag); «In Figure 1f & 1g, the data points with very low negative learning rates are nuclear power and flue gas desulphurisation, which nevertheless upscaled and diffused under conditions of strong policy and institutional support.»; «Controlling for learning effects, unit scale economies have been demonstrated for energy technologies including coal, gas, nuclear, wind power and bioethanol distillation (SM-3).»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (lest i forfatternes manus, ikke den trykte utgaven)
|
||||
- **Usikkert:** Studien sammenligner teknologier på tvers (solcellepanel mot kjernekraftverk), ikke trinnvis bygging av samme teknologi. Den sier ikke noe om datasentre. Manuset kan avvike i ordlyd fra den publiserte artikkelen. At kjernekraft har negativ læring, er omstridt: Lovering m.fl. (2016) finner ingen iboende kostnadsøkning på tvers av sju land (K03-040, K24-K05).
|
||||
- **Lest:** ja (manuset, 13 PDF-sider; tilleggsmaterialet er ikke lest)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet manuset fra IIASA-lenken på nytt (pdftotext): sitatene står ordrett (sammendraget s. 1, læringssitatet s. 8, stordriftssitatet s. 10); R² = 0,33 står to ganger i figur 1. Rettet: manuset har 13 PDF-sider, ikke åtte; henvisning til motstemmen om læring i kjernekraft lagt til. Publiseringsdata (Science 368(6486), 3.4.2020, s. 36–39) kontrollert mot Crossref; den trykte utgaven er ikke lest.
|
||||
|
||||
### K24-004 Kjernekraftutvalget: læring krever flere standardiserte reaktorer, og flere reaktorer på samme anlegg er ofte billigere per reaktor
|
||||
- **Påstand:** For å få ned kostnadene må det bygges flere standardiserte reaktorer, og læringen fra hver utbygging høstes bare når flere bygges. Et kjernekraftverk med flere reaktorer er ofte billigere per reaktor fordi konsesjon, grunnarbeid og prosjektering deles. Utvalget viser til at det amerikanske energidepartementet anslår at over 50 % av byggingen må skje i fabrikk for at SMR-er skal gi besparelser; ellers risikerer de å bli tradisjonelle anleggsprosjekter.
|
||||
- **Tall:** over 50 % fabrikkandel (det amerikanske energidepartementet, gjengitt); for øvrig ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4 *Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger*, kap. 7.3 (trykt s. 101, PDF-s. 103) og kap. 8, fotnote 1 (trykt s. 107, PDF-s. 109), lokal kopi `private/kilder-nedlastet/nou-2026-4.pdf` (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-4/id3155361).
|
||||
- **Sitat:** «For å realisere kostnadsreduksjoner må det bygges flere standardiserte reaktorer.»; «I tillegg må det bygges flere reaktorer for høste læring fra hver utbygging» (s. 101); «Uten dette risikerer SMR-er å bli tradisjonelle anleggsprosjekt.» (s. 101); «Et kjernekraftverk som består av en eller flere reaktorer, vil ofte være billigere per reaktor enn å bygge et kjernekraftverk med en enkelt reaktor fordi arbeid knyttet til konsesjon, grunnarbeid og prosjektering kan fordeles på flere reaktorer.» (s. 107, fotnote 1)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget tallfester ikke hvor mye billigere flere reaktorer blir. Det betyr at trinnvis bygging med én reaktor av gangen og opphold mellom trinnene kan miste noe av fordelen (tolkning). Hva læringen faktisk har vært, står i K03-037 til K03-041.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi (pdftotext): de tre første sitatene står i kap. 7.3 på PDF-s. 103 (trykt 101), fotnotesitatet på PDF-s. 109 (trykt 107, kap. 8). Tallet «mer enn 50 prosent» av byggingen under fabrikkforhold står på PDF-s. 103 med henvisning til Kozeracki m.fl. 2024.
|
||||
|
||||
### K24-005 Kjernekraftutvalget: når usikkerheten er stor, kan det ha verdi å vente, men verdien må veies mot kostnaden ved å vente
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skriver at det kan være hensiktsmessig å vente med utbygging til man får bedre informasjon, fordi tidlige investeringer kan binde teknologivalget lenge og senere investeringer kan bruke mer modne løsninger. Opsjonsverdien av å utsette investeringer med lang levetid må veies mot kostnaden ved å vente: utsatt produksjon og måloppnåelse, eller utbygging av andre alternativer. Både å bygge for mye og å vente og risikere knapphet er risikoer som må veies mot hverandre.
|
||||
- **Tall:** kraftverk som bygges nå, produserer i minst 20 år, vannkraft og kjernekraft vesentlig lenger.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 20 (trykt s. 299, PDF-s. 301), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «Når usikkerheten er stor, kan det være hensiktsmessig å vente med utbygging til man får bedre informasjon. Tidlige investeringer kan binde valg av teknologi i lang tid. Når teknologier er under utvikling, kan det derfor ha en verdi å vente fordi senere investeringer kan ta i bruk mer modne, kostnadseffektive og mindre risikofylte løsninger. En slik opsjonsverdi ved å utsette investeringer med lang levetid, må veies opp mot kostnaden ved å vente, i form av utsatt produksjon og måloppnåelse, eller utbygging av andre alternativer.» (s. 299)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget tallfester ikke opsjonsverdien. Metoden står i DFØ-veilederen (K09-012).
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: sitatet står ordrett i kap. 20 på PDF-s. 301 (trykt 299), sammen med «Kraftverk som bygges nå, kommer til å produsere i minst 20 år framover, vannkraft og kjernekraft vesentlig lenger enn det.»
|
||||
|
||||
### Faktiske forløp: datasentre som har byttet eller varslet bytte av kraftløsning (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K24-006 xAI Colossus 1 (Memphis): startet på gassturbiner på stedet og fikk 150 MW fra nettet; 150 MW til planlagt innen desember 2025
|
||||
- **Påstand:** Datasenteret i den tidligere Electrolux-fabrikken i Memphis fikk ifølge det kommunale energiverket 150 MW fra nettet, 8 MW fra en eksisterende og 142 MW fra en nybygd transformatorstasjon, etter systemstudier og nettforsterkninger betalt av kunden. Ytterligere 150 MW, til sammen 300 MW, var planlagt fra nettet senest i desember 2025, avhengig av godkjenning fra TVA. Kunden har avtale om å redusere uttaket fra nettet når etterspørselen er høy. Energiverket skriver at det ikke har noen rolle i kundens bruk av turbiner bak måleren.
|
||||
- **Tall:** 150 MW fra nettet (8 + 142 MW) per 5.5.2025; +150 MW til 300 MW planlagt «no later than December 2025»; systemstudie kreves fra 5 MW.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Memphis Light, Gas and Water (MLGW), «MLGW is providing this update to the public regarding utility support for xAI», 5.5.2025, https://www.mlgw.com/images/content/files/pdf/new/5-5-25%20xAI%20Update.pdf, s. 1–2.
|
||||
- **Sitat:** «The facility is receiving 150MW of power, connected to 2 electric substations (1 existing, 1 newly constructed) providing a total of 150MW of power to the facility from the TVA/MLGW Grid.»; «MLGW projects providing an additional 150MW of electricity to the facility (for 300MW total) from the MLGW/TVA grid by no later than December 2025.»; «TVA/xAI/MLGW have a signed agreement requiring xAI to curtail their consumption of electricity from the grid when demand is high.»; «MLGW has no role in xAI’s use of turbines.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (kommunalt energiverk)
|
||||
- **Usikkert:** At anlegget startet på mobile gassturbiner, at opptil 35 turbiner ble brukt, og at 15 turbiner i juli 2025 fikk tillatelse, står bare i sekundærkilder (fagpresse og en miljøorganisasjon) og i varselet om søksmål; helsemyndighetens tillatelse er ikke lest. Sekundærkilder oppgir at tillatelsen for de 15 turbinene løper til 2.1.2027 (ikke kontrollert). Samme oppdatering fra MLGW sier også at de neste 150 MW ventes «in Fall of 2025». De siste 150 MW ble ifølge lokalpressen godkjent av TVAs styre først 11.2.2026, altså etter målet om desember 2025: «TVA will supply an additional 150 MW of power to xAI’s southwest Memphis data center, following an approval vote by TVA’s board Wednesday.» (WREG, 12.2.2026, sekundærkilde; TVAs vedtak er ikke lest). Overgangen gikk fra gass til nett med gass og batterier igjen på stedet, ikke fra nett eller gass til kjernekraft.
|
||||
- **Lest:** ja (MLGWs oppdatering, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet MLGWs PDF fra lenken på nytt (pdftotext): alle fire sitatene står ordrett på s. 1–2, sammen med 8 + 142 MW og terskelen på 5 MW for systemstudie. Rettet: «Usikkert» sa at det ikke var kontrollert hva som skjedde med de siste 150 MW; søk ga TVAs godkjenning 11.2.2026 (sekundærkilde, lagt til), og dokumentet selv har to tidspunkter (høsten 2025 og senest desember 2025). «Permanent tillatelse som reservekraft» er endret til «tillatelse», fordi ingen kilde som er lest bruker den formuleringen.
|
||||
|
||||
### K24-007 Fermi America (Texas): 200 MW fra nettet og gass først, kjernekraft (AP1000) i fase 3 med fem års byggetid etter lisens; gassen beholdes som reserve
|
||||
- **Påstand:** Selskapet bak et planlagt kraft- og datasenterområde i Texas beskriver i årsrapporten for 2025 fem faser over mer enn et tiår. Fase 1 er inntil 200 MW fra nettet og mobile gassturbiner, fase 2 er utbygging av gass i kombikraft, og fase 3 er bygging av den første reaktoren på om lag 1 GW, som ventes å ta fem år etter at lisensen er gitt og hovedkomponentene bestilt. Fase 4 omfatter tre reaktorer til. Selskapet vil beholde muligheten til å erstatte kjernekraften med gass ved revisjon, brenselsbytte og utfall, og har søkt om gasstillatelser som skal gjøre det mulig å bygge ut hele området med gass alene, uavhengig av når kjernekraften kommer. Per 12.11.2026 har selskapet ingen inntekter og ingen endelig leieavtale, og det opplyste i august 2026 at det er betydelig tvil om videre drift.
|
||||
- **Tall:** 86 MW fra nettet i andre halvår 2026 og 114 MW til innen utgangen av 2026 (kontraktsfestet senest 1.10.2027); sju mobile gassturbiner på om lag 132 MW; tillatelse til om lag 6 GW gasskraft, søknad om om lag 5 GW til (27.3.2026); første reaktor om lag 1 GW, fem års bygging; reaktor 2–4 om lag 4,0 GW.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Fermi Inc., Form 10-K for regnskapsåret 2025, SEC, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2071778/000207177826000010/frmi-20251231.htm, avsnittene om utviklingsfaser (Phase 0–4) og gasskraft. (b) Fermi Inc., Form 10-Q for andre kvartal 2026, 14.8.2026, https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2071778/000207177826000051/frmi-20260630.htm, risikoavsnittet. (c) Fermi Inc., Form 8-K 12.11.2026, vedlegg 99.1 (resultat for tredje kvartal 2026), https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/2071778/000121390026118351/ea031197701ex99-1.htm
|
||||
- **Sitat:** (a) «providing the flexibility to achieve the full buildout entirely through natural gas-fired generation independent of the nuclear development timeline»; «our current development plan is organized into five major phases intended to stage capital deployment and capacity additions over more than a decade.»; «Initial energization of up to 200 MW of grid-supplied capacity under our ESA with SPS, including 86 MW expected to be energized in the second half of 2026 and an incremental 114 MW targeted for accelerated energization by year-end 2026.»; «Fermi estimates a five-year construction cycle once those milestones have been achieved»; «To promote uninterrupted power delivery, we plan to retain the flexibility to supplement or temporarily replace planned nuclear output with gas-fired peaking generation, which can serve as an initial or backup power source during planned, refueling, and forced outage conditions.»; «Project Matador is permitted for up to approximately 6 GW of natural gas-fired generation capacity.» (b) «Substantial doubt about our ability to continue as a going concern was raised as a result of our pre-revenue status, recurring losses, and unrestricted cash that is insufficient to fund our known and reasonably knowable contractual obligations over the next twelve months» (c) «Fermi and TensorWave have terminated the Data Center Lease and Services Agreement signed in August 2026.»; «Fermi remains pre-revenue and in its development phase»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (lovpålagt rapportering til SEC; beskrivende del, ikke revidert regnskap)
|
||||
- **Usikkert:** Alt utover fase 1 er planer som avhenger av leietakere, finansiering og lisens fra NRC. Lisensbehandlingen var ikke avsluttet: NRC publiserte utkast til miljøkonsekvensutredning 9.10.2026 (Federal Register 2026-20742, kontrollert i Federal Registers API: «Draft Environmental Impact Statement» for fire AP1000-enheter). Den første leietakeren sa opp forskuddsavtalen 11.12.2025 (10-K), og leieavtalen fra august 2026 ble sagt opp (c). 12.11.2026 meldte selskapet avtaler med en ikke navngitt kunde om å utvikle 600 MW fra 2027 med 200 mill. USD i forskudd, men ingen endelig leieavtale (c). Om 86 MW fra nettet faktisk ble satt i drift i andre halvår 2026, står ikke i (c). Planen gjør gassen til en varig del av forsyningen, og selskapet holder åpent at kjernekraften ikke kommer (tolkning av «independent of the nuclear development timeline»).
|
||||
- **Lest:** ja (10-K, avsnittene om faser, gass, kjernekraft og leietakere; 10-Q for andre kvartal, søk i risikoavsnittet; 8-K 12.11.2026, vedlegg 99.1)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet 10-K fra SEC på nytt: alle fem sitatene står ordrett, og tallene (86 + 114 MW, 114 MW kontraktsfestet senest 1.10.2027, sju TM2500 på om lag 132 MW, om lag 6 GW tillatt, søknad om 5 GW til 27.3.2026, reaktor 2–4 om lag 4,0 GW) stemmer. Rettet: påstanden manglet at selskapet sier det kan bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og at det per 12.11.2026 ikke har inntekter, ikke har bindende leietaker og har fått forbehold om fortsatt drift (nyere SEC-dokumenter, lagt til som (b) og (c)). NRC-utkastet er nå kontrollert mot primærkilden.
|
||||
|
||||
### K24-008 Blue Energy og Crusoe (Texas): varslet «gass-til-kjernekraft-konvertering», strøm fra 2028 og kjernekraft ventet fra 2031, inntil 1,5 GW
|
||||
- **Påstand:** To selskaper varslet i oktober 2025 et datasenterområde i Port of Victoria, Texas, der et kjernekraftverk på inntil 1,5 GW skal forsyne datasentre på en nabotomt. Dampturbinene skal først drives med naturgass som bro, slik at strøm kan leveres fra 2028, og overgangen til kjernekraft ventes innen 2031. Selskapene kaller dette verdens første gass-til-kjernekraft-konvertering.
|
||||
- **Tall:** inntil 1,5 GW; strøm «as early as 2028»; kjernekraft ventet «by 2031»; «36 months or less» til strøm med gassbro; tomt på 1 600 acres.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Crusoe, pressemelding «Blue Energy and Crusoe partner to develop advanced nuclear-powered AI data center project in Port of Victoria Texas», 30.10.2025, https://www.crusoe.ai/resources/newsroom/blue-energy-and-crusoe-partner-to-develop-nuclear-powered-ai-data-center
|
||||
- **Sitat:** «Blue Energy secured a site to design, develop, and operate an advanced nuclear power plant of up to 1.5 gigawatts (GW)»; «Blue Energy will deliver the world's first gas-to-nuclear conversion – supplying power to a Crusoe-developed AI factory campus as early as 2028, transitioning to expected nuclear generation by 2031.»; «Blue Energy’s ability to energize the steam turbines early with a bridge fuel will demonstrate the world’s first gas-to-nuclear conversion»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapene selv)
|
||||
- **Usikkert:** Ingen reaktorleverandør, lisenssøknad eller kostnad er oppgitt i meldingen. Hva som skjer med gassanlegget etter overgangen, står ikke. Varslet, ikke gjennomført. Planen er senere endret: i mai og august 2026 oppgir Blue Energy for prosjektet i Victoria, Texas, gass fra 2030 og kjernekraft fra 2032, med investeringsbeslutning i 2027, og gassen skal bli stående ved siden av kjernekraften (K24-K01). Det er to års utsettelse på begge trinn; Crusoe er ikke nevnt i de nye meldingene.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet pressemeldingen fra lenken på nytt (curl, datert «October 30, 2025»): de tre sitatene og «36 months or less», «1,600-acre» og «a clear, rapid transition» (sitert i «Uenighet i kildene») står ordrett. Rettet: «Usikkert» manglet at selskapets senere meldinger (5.5.2026 og 13.8.2026) flytter strøm fra 2028 til 2030 og kjernekraft fra 2031 til 2032, og gjør bytte til tillegg (lagt inn som K24-K01).
|
||||
|
||||
### K24-009 Oklo og Liberty Energy: tilbud om gass først og kjernekraft senere, der gassen fortsatt skal «utfylle» kjernekraften
|
||||
- **Påstand:** En reaktorutvikler og et energiserviceselskap lanserte i juli 2025 et samarbeid om å levere gasskraft til store forbrukere, blant annet datasentre, med en plan om å integrere reaktorene etter hvert som de blir klare. Gasskraften skal gi den første forsyningen og senere nettjenester, og kjernekraften skal komme i tillegg, ikke erstatte gassen helt.
|
||||
- **Tall:** ingen tall i meldingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Oklo Inc. og Liberty Energy Inc., pressemelding «Oklo and Liberty Energy Launch Next-Generation Integrated Power Solution», 23.7.2025, https://oklo.com/newsroom/oklo-and-liberty-energy-launch-next-generation-integrated-power-solution
|
||||
- **Sitat:** «Liberty’s Forte℠ natural gas power generation and load management solution will provide initial reliable primary power and flexible energy services, along with future grid management services focused on optimization and resiliency. As Oklo’s Aurora powerhouses come online, they will be integrated to provide clean, continuous baseload energy, complementing Liberty’s natural gas power.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapene selv)
|
||||
- **Usikkert:** Et produkttilbud uten navngitt anlegg, kunde eller tidsplan; telles derfor ikke som et forløp. Oklos reaktor hadde ikke driftstillatelse per kildene som er lest.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen, uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet siden fra lenken på nytt (curl): sitatet står ordrett; publiseringsdato i sidens metadata er 2025-07-23.
|
||||
|
||||
### K24-010 IEA 2026: tre ordninger for egen kraft på stedet, blant dem en «bromodell»; 210 GW gasskraft planlagt for datasentre, 17 GW under bygging, men få ferdige anlegg
|
||||
- **Påstand:** IEA beskriver tre ordninger for kraft på stedet: helt uten nett («øydrift», svært sjelden), en blandet modell der nettet supplerer egen produksjon, og en bromodell der datasenteret starter uten nett og senere får nettilknytning. Gass er i økende grad teknologien som velges. IEA anslår at om lag 210 GW gasskraft er planlagt for bruk på stedet ved datasentre, om lag 190 GW av det på forslagsstadiet og 17 GW under bygging, over 95 % i USA. Det finnes likevel relativt få ferdige datasentre med betydelig egen produksjon.
|
||||
- **Tall:** om lag 210 GW i portefølje, om lag 190 GW foreslått, 17 GW under bygging; > 95 % i USA (data fra Global Energy Monitor, august 2026); eksempel: 20-årig kraftkjøpsavtale for et gassprosjekt på 2,67 GW (juni 2026).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Powering Artificial Intelligence: Strategies for integrating data centres into electricity systems*, oktober 2026, https://iea.blob.core.windows.net/assets/cd360a30-aaef-43cd-84e6-a125c3a0bc67/PoweringArtificialIntelligence.pdf, kap. 5, s. 59–60.
|
||||
- **Sitat:** «One arrangement is purely off-grid or “islanded”, with on-site generation and storage meeting all of a data centre’s demand and no connection to the wider electrical grid. Such projects tend to be exceptionally rare.» (s. 59); «A third arrangement is a “bridge” model, in which the data centre begins operating off-grid and later secures a grid connection.»; «The global pipeline of natural gas generation intended for on-site use by data centres is around 210 GW. Of this, around 190 GW is at the proposal stage, while 17 GW is under construction. Projects in the United States represent over 95% of this capacity.»; «However, there are still relatively few examples of completed data centres with significant on-site generation.» (s. 60)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (internasjonal energiorganisasjon; CC BY 4.0)
|
||||
- **Usikkert:** IEA definerer bromodellen som overgang fra egen kraft til nett, ikke fra gass til kjernekraft. Tallene er porteføljer, ikke bygde anlegg.
|
||||
- **Lest:** ja (kap. 5, s. 59–61, kap. 4, s. 51–52, og deler av vedlegget med politikk per land)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEA-rapporten fra lenken på nytt (PDF opprettet 14.10.2026; PDF-side = trykt side): sitatene står ordrett på s. 59 og 60; 2,67 GW (Chevron og Microsoft, juni 2026) og «IEA analysis of Global Energy Monitor data, August 2026» står på s. 60.
|
||||
|
||||
### Innlåsing og hva som skjer med nettilknytningen (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K24-011 Eksisterende fossil infrastruktur «binder» om lag 658 Gt CO₂ hvis den drives som før; 54 % fra kraftsektoren, foreslåtte kraftverk +188 Gt
|
||||
- **Påstand:** En studie i Nature anslår at eksisterende fossil energiinfrastruktur vil slippe ut om lag 658 Gt CO₂ over gjenværende levetid hvis den drives som historisk, med et spenn på 226–1 479 Gt etter antatt levetid og utnyttelse. Over halvparten kommer fra kraftsektoren. Foreslåtte kraftverk (planlagt, tillatt eller under bygging) vil gi om lag 188 Gt til.
|
||||
- **Tall:** 658 Gt CO₂ (226–1 479); kraftsektoren 358 Gt (54 %); foreslåtte kraftverk +188 Gt (37–427); antatt levetid 40 år for alle kraftverk i sentralalternativet (historisk snitt for nedlagte gasskraftverk 37,1 år); infrastruktur per 2018.
|
||||
- **Spenn:** 226–1 479 Gt CO₂; 37–427 Gt for foreslåtte kraftverk.
|
||||
- **Kilde:** Dan Tong m.fl., «Committed emissions from existing energy infrastructure jeopardize 1.5 °C climate target», *Nature* 572, 2019, s. 373–377, doi:10.1038/s41586-019-1364-3, forfattermanus i Europe PMC (PMC6697221), https://europepmc.org/article/PMC/PMC6697221, sammendrag og resultatdelen.
|
||||
- **Sitat:** «We estimate that, if operated as historically, existing infrastructure will emit ~658 Gt CO 2 (ranging from 226 to 1479 Gt CO 2 depending on assumed lifetimes and utilization rates). More than half of these emissions are projected to come from the electricity sector»; «If built, proposed power plants (planned, permitted, or under construction) would emit an additional ~188 (37–427) Gt CO 2 .»; «Of this total commitment, 54% or 358 Gt CO 2 is anticipated to come from existing electricity infrastructure (mainly power plants)»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (lest i forfattermanus)
|
||||
- **Usikkert:** Globale tall; gjelder all fossil infrastruktur, ikke gass som bro for datasentre. Studien sier at levetid og utnyttelse avgjør utslippet, altså at innlåsingen kan brytes ved tidlig nedleggelse, men da med tapt kapital (tolkning av spennet). Norge har nesten ikke fossil kraftproduksjon (NOU 2026: 4, K24-030).
|
||||
- **Lest:** ja (sammendrag, resultater og metode)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet forfattermanuset på nytt som fulltekst-XML fra Europe PMC (PMC6697221): alle tre sitatene står ordrett. Rettet: «antatt levetid for kullkraft 40 år» var for snevert; metoden sier «a single reference lifetime of 40 years for all electricity-generating units for our “as historically” case» (gasskraft historisk 37,1 år). Publiseringsdata (Nature 572, 373–377, august 2019) kontrollert mot Crossref.
|
||||
|
||||
### K24-012 IEA 2026: bro-ordninger kan falle utenfor ordinær planlegging og gi dårlige løsninger når de senere kobles til nettet; verktøy mot strandede nettinvesteringer
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at ordninger uten nett eller med bro kan falle utenfor den planleggingen og reguleringen andre ressurser i nettet gjennomgår, noe som kan gi dårlige løsninger hvis anleggene på stedet senere kobles til nettet. For nettinvesteringer til store laster lister IEA virkemidler mot strandede eiendeler: kontraktslengde tilpasset avskrivningstiden, utgangsgebyr eller gebyr for strandede kostnader, minstebetaling for avtalt kapasitet og «bruk den eller mist den»-regler. Virginia kombinerer fra 2027 minstebetaling for 85 % av avtalt nettkapasitet og 60 % av avtalt produksjonskapasitet med 14 års kontrakt, utgangsgebyr og sikkerhet på om lag 1,5 mill. USD per MW. Irland kombinerer betinget tilgang med mulig tap av fast tilknytning når tilhørende produksjon svikter.
|
||||
- **Tall:** Virginia: 85 % (nett) og 60 % (produksjon) minstebetaling, 14 år, om lag 1,5 mill. USD/MW i sikkerhet, vedtatt november 2025, virkning fra 2027.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Powering Artificial Intelligence* (som K24-010), kap. 4, s. 51–52 (tabellen «Risks associated with connecting large loads and instruments to mitigate them»), og kap. 5, s. 61.
|
||||
- **Sitat:** «Stranded-asset risk arises when a project shrinks or leaves before the assets built for it have been paid off.» (s. 51); «Contract terms matched to the depreciation life of the relevant assets; exit or stranded-cost charges; depreciation policy» og «queue management and use-it-or-lose-it provisions» (tabell, s. 52); «the Virginia rate class for large loads, approved in November 2025 and taking effect in 2027, combines minimum charges based on 85% of contracted transmission and distribution capacity and 60% of contracted generation capacity with a 14-year contract term, exit fees and collateral of around USD 1.5 million per MW»; «Ireland combines conditional access with the possible loss of firm status where associated generation underperforms» (s. 52); «Additionally, off-grid or bridge arrangements may not be covered by comprehensive planning or regulation that other grid resources often go through. This could lead to suboptimal outcomes if on-site resources later connect to the wider electrical grid.» (s. 61)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (internasjonal energiorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** IEA tallfester ikke hvor dårlige løsningene blir. Virkemidlene sier hva det koster å beholde en nettilknytning en ikke bruker fullt; for et norsk anlegg avhenger det av Statnetts kapasitetsledd og anleggsbidrag (K17-009, K06-041). Virginia-tallene er IEAs gjengivelse; vedtaket er ikke lest.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEA-rapporten på nytt: sitatene står ordrett på s. 51 (definisjonen av «stranded-asset risk»), s. 52 (tabellen, Virginia og Irland) og s. 61 (bro-ordninger). IEAs vedlegg for Norge (s. 74) gjengir også at Statnetts reservasjon «can be cancelled or reduced if the project is delayed, not realised or needs less capacity than reserved», i tråd med K24-013.
|
||||
|
||||
### K24-013 Norge (NEM § 3-4 og § 3-5): reservert nettkapasitet beholdes bare med tilstrekkelig fremdrift; ellers skal den trekkes tilbake
|
||||
- **Påstand:** Fra 1. januar 2025 skal nettselskapet gjøre en modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning eller økt kapasitet på 1 MW eller mer (Statnett for 100 MW eller mer). Kriteriene omfatter blant annet reelt kapasitetsbehov, tidspunkt for bruk, forpliktende fremdriftsplan og finansieringsplan. Reservasjon eller køplass krever at aktøren holder tilstrekkelig fremdrift, og ved vesentlige avvik som aktøren er ansvarlig for, skal kapasiteten trekkes helt eller delvis tilbake. Eldre reservasjoner fikk seks måneder på å dokumentere modenhet.
|
||||
- **Tall:** terskler 1 MW, 10 MW i distribusjonsnettet (overliggende regionalnettselskap vurderer) og 100 MW (Statnett vurderer); seks måneders frist i overgangsregelen; dokumentasjon oppbevares i minst ti år.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, §§ 3-4 og 3-5 (tilføyd ved forskrift 18.12.2024 nr. 3274, i kraft 1.1.2025), Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413 (sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 1.1.2026).
|
||||
- **Sitat:** «Opprettholdelse av reservasjon eller tildelt plass i køen krever at aktøren som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass holder tilstrekkelig fremdrift i prosjektet.»; «Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake. Beslutningen kan gjelde hele eller deler av kapasiteten» (§ 3-4); «Dersom aktøren ikke sender inn denne informasjonen innen seks måneder etter at nettselskapet ba om det, eller dersom nettselskapet på bakgrunn av innsendt informasjon vurderer at aktøren ikke er moden, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake.» (§ 3-5)
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift
|
||||
- **Usikkert:** Forskriften sier ikke hvor lenge en reservasjon kan stå ubrukt hvis fremdriften holdes; det bestemmes av den enkelte fremdriftsplanen. For en statlig satsing betyr det at reservert kapasitet for et senere trinn ikke kan holdes av uten et prosjekt med fremdrift (tolkning). Statnett har stanset nye reservasjoner for datasentre til senest 1.8.2027 (K06-016).
|
||||
- **Lest:** ja (Lovdata, §§ 3-2a til 3-8)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet forskriften fra Lovdata på nytt (curl; «Sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 01.01.2026»): sitatene i § 3-4 og § 3-5 står ordrett, begge paragrafer «Tilføyd ved forskrift 18 des 2024 nr. 3274 (i kraft 1 jan 2025)». Rettet: forskriften sier at dokumentasjonen skal oppbevares «i minst ti år», ikke «i ti år», og 10 MW-terskelen gjelder forespørsler i distribusjonsnettet. Modenhetskriteriene a–g stemmer.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Lovdata-siden for forskriften (kontrollørens nedlastede fil): setningen «skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake» står to steder (§ 3-4 og § 3-5).
|
||||
|
||||
### K24-014 Norge (NEM § 3-8): nettselskapet kan fra 2026 nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering
|
||||
- **Påstand:** Fra 1. januar 2026 kan nettselskapet i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering. Kriteriene skal være skriftlige, kunden skal varsles i rimelig tid og kan uttale seg, og uenighet kan bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NEM (som K24-013), § 3-8 «Rett til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak», tilføyd ved forskrift 12.9.2025 nr. 1827, i kraft 1.1.2026.
|
||||
- **Sitat:** «Nettselskap kan i særlige tilfeller nedjustere en kundes maksimalt tillatte effektuttak etter en konkret vurdering. Nettselskapets kriterier for nedjustering skal være skriftlige og tilgjengelige for kundene.» (§ 3-8)
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift
|
||||
- **Usikkert:** Forskriften sier ikke hva «særlige tilfeller» er; det er ikke funnet praksis. Om en nettilknytning som bare brukes som reserve etter at et eget kraftverk er kommet, kan nedjusteres etter denne regelen, er ikke avklart i kildene (tolkning). Ingen norsk regel om at en tilknytning faller bort når den ikke brukes, ble funnet utover §§ 3-4, 3-5 og 3-8. Forskriften åpner derimot for avtaler om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning, uten kompensasjon (§ 3-1 og § 3-2, K24-K04), som kan være en måte å holde en reservetilknytning på.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet § 3-8 fra Lovdata på nytt: sitatet står ordrett, og hjemmelen («Tilføyd ved forskrift 12 sep 2025 nr. 1827 (i kraft 1 jan 2026)») stemmer, likeså varsel, begrunnelse, uttalerett og at uenighet kan bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi. Rettet: «Usikkert» sa at ingen annen relevant regel var funnet; §§ 3-1 og 3-2 om tilknytning med vilkår er relevante for et anlegg som vil ha nettet som reserve (lagt til som K24-K04).
|
||||
|
||||
### Norsk rammeverk for trinnvise beslutninger (spørsmål 4)
|
||||
|
||||
### K24-015 Statens prosjektmodell (R-108/2025): konseptvalgutredningen skal vurdere trinnvis gjennomføring og om realopsjoner tilsier utsettelse; KS1 kan deles i to trinn
|
||||
- **Påstand:** Rundskrivet krever at anbefalingen i konseptvalgutredningen bør vurdere om man skal gå videre med ett eller flere alternativer, om det er grunnlag for trinnvis gjennomføring eller delprosjekter, og om avhengighet til andre prosjekter eller realopsjoner knyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier utsettelse. Konseptvalgutredningen og KS1 kan deles i to trinn med flere beslutningspunkter når konseptvalget er overordnet. Gjennomføringsstrategien som konseptvalgutredningen skal lage for forprosjektfasen, skal så langt som mulig også omfatte en anbefaling om styringsmessig fleksibilitet. Kravene gjelder også selskaper utenfor staten når staten finansierer eller garanterer prosjektet, men ikke finansiering fra staten som besluttes på forretningsmessig grunnlag.
|
||||
- **Tall:** terskel 1 mrd. kr (300 mill. kr for digitalisering), se K09-049.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Finansdepartementet, rundskriv R-108/2025 «Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten», 21.11.2025, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r-108_2025.pdf, PDF-s. 2 (punkt 2 Virkeområde), PDF-s. 5 (punkt 4) og PDF-s. 8–9 (punkt 5.6 og 5.7).
|
||||
- **Sitat:** «Kravene i dette rundskrivet gjelder også investeringsprosjekter i selskaper, stiftelser og andre selvstendige rettssubjekter som ikke er en del av staten, samt i ikke-statlige virksomheter (eksempelvis kommunale) dersom staten bidrar med hel eller delvis finansiering eller garanti av prosjektet. Finansiering fra staten som besluttes på forretningsmessig grunnlag, omfattes ikke av kravene i rundskrivet.» (s. 2); «Anbefalingen bør inneholde en vurdering av om man bør gå videre med ett eller flere alternativer, om det er grunnlag for trinnvis gjennomføring eller inndeling i delprosjekter, og om avhengighet mot andre prosjekter eller realopsjoner knyttet til teknologisk utvikling og mer informasjon tilsier utsettelse.» (s. 8); «En inndeling i to trinn kan være hensiktsmessig dersom konseptvalget er på et mer overordnet nivå eller av hensyn til fremdrift og modenhet i prosjektet. En slik inndeling innebærer at også beslutningspunktene blir flere» (s. 5); «anbefaling om styringsmessig fleksibilitet, herunder potensielle forenklinger og reduksjoner det kan jobbes videre med for å redusere kostnadsnivået» (s. 9)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (rundskriv)
|
||||
- **Usikkert:** Om et statlig eid selskap som bygger datasentre omfattes, avhenger av om statens kapital besluttes på forretningsmessig grunnlag (sitatet fra s. 2). Statnett SF er ikke omfattet (K09-049). Rundskrivet gir ingen metode for å tallfeste realopsjoner.
|
||||
- **Lest:** ja (hele rundskrivet)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet rundskrivet fra lenken på nytt (pdftotext; datert 21. november 2025, «trer i kraft umiddelbart»; PDF-side = «Side»-tallet): de tre sitatene står ordrett på s. 8, 5 og 9; terskelen «300 mill. kroner for digitaliseringsprosjekter og 1 mrd. kroner for øvrige» står på s. 2. Rettet: anbefalingen om styringsmessig fleksibilitet er en del av KVU-ens gjennomføringsstrategi for forprosjektfasen (punkt 5.7), ikke noe forprosjektet selv skal levere; og virkeområdet for selskaper utenfor staten er lagt til med sitat, fordi det avgjør om en statlig datasentersatsing omfattes.
|
||||
|
||||
### K24-016 R-109/2021: irreversible virkninger skal vurderes særskilt i alle samfunnsøkonomiske analyser
|
||||
- **Påstand:** Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser krever at det gis en særskilt vurdering av hvilke virkninger som er irreversible, og om de påvirker vurderingen av lønnsomhet. Når tiltak har irreversible virkninger, kan usikkerheten gjelde både virkningene og framtidige vurderinger av dem. Analysen skal bygge på forventningsrette anslag.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Finansdepartementet, rundskriv R-109/2021 «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser», 25.6.2021, https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf, punkt 8, PDF-s. 7.
|
||||
- **Sitat:** «Tiltak kan ha virkninger som er forbigående, reversible og irreversible. Når tiltak har irreversible virkninger, vil usikkerheten kunne gjelde virkningene i seg selv og framtidige vurderinger av disse. Det skal gis en særskilt vurdering av hvilke virkninger som er irreversible, og om eventuelle irreversible virkninger påvirker vurderingene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.» (s. 7)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (rundskriv)
|
||||
- **Usikkert:** Rundskrivet nevner ikke realopsjoner med det ordet; metoden står i DFØ-veilederen (K09-012). Ordet «irreversible» brukes her om virkninger (for eksempel natur), ikke bare om investeringer.
|
||||
- **Lest:** ja (hele rundskrivet)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet rundskrivet fra lenken på nytt (pdftotext; «R-109 … 25.06.2021»): sitatet står ordrett i punkt 8 «Usikkerhet, særlig alvorlige utfall og irreversible virkninger» på s. 7, og samme punkt sier at analysen bygger på «forventningsrette estimater».
|
||||
|
||||
### K24-017 Concept-programmet (2005): store realopsjonsverdier i offentlige prosjekter, men liten grunn til å tro at de realiseres
|
||||
- **Påstand:** En rapport fra Finansdepartementets følgeforskningsprogram drøfter hvordan realopsjoner kan tallfeste verdien av fleksibilitet i valg av oppstartstidspunkt, dimensjonering, koblede prosjekter og fleksibel drift. Rapporten konkluderer med at det er potensielt store realopsjonsverdier i offentlige investeringsprosjekter, men at det i de aller fleste tilfeller er liten grunn til å tro at de kan realiseres, fordi studier tyder på at ny informasjon om nytte og kostnader har liten innvirkning på prioriteringene. Et talleksempel viser at det kan lønne seg å vente selv når et prosjekt er lønnsomt i dag.
|
||||
- **Tall:** talleksempel: prosjekt med nåverdi 100 mill. kr ved start nå, mot 123 mill. kr ved å vente fem år (150 mill. kr forventet, diskontert med 4 % årlig); kraftverk som kan bruke både olje og gass som eksempel på fleksibel drift.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Kjell Arne Brekke, *Realopsjoner og fleksibilitet i store offentlige investeringsprosjekter*, Concept rapport nr. 8, Concept-programmet, NTNU, datert 1.9.2005, https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262010703/Realopsjoner+og+fleksibilitet+i+store+offentlige+investeringsprosjekter.pdf/377e9dad-c616-4823-8d07-b6c1c7c12a47, PDF-s. 2 (sammendrag), PDF-s. 20 (talleksempel) og PDF-s. 23 (fleksibel drift).
|
||||
- **Sitat:** «Det konkluderes med at det er potensielt store realopsjonsverdier i offentlige investeringsprosjekter, men at det i de aller fleste tilfeller er liten grunn til å tro at disse verdiene kan realiseres. Verdien av realopsjoner er i alle tilfeller avhengig av at ny informasjon benyttes i beslutningene.»; «Flere studier indikerer at informasjon om nytte og kostnader har liten påvirkning på prioriteringene av ulike prosjekter.» (s. 2); «Med en rente på 4 % i året over 5 år, vil nåverdien være 150 millioner/1,276 = 123 millioner. Da dette er større enn verdien på 100 millioner vi realiserer ved å starte prosjektet umiddelbart, konkluderer vi med at det er lønnsomt å vente.» (s. 20)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (forskningsrapport fra Finansdepartementets følgeforskningsprogram; ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Fra 2005; eksemplene er konstruerte og gjelder hovedsakelig samferdsel. Rapporten er den DFØ-veilederen viser til (K09-012). Nyere Concept-evalueringer av trinnvis utbygging i norske storprosjekter ble ikke funnet (se «Søkt uten funn»). Regnestykket i kilden har en indre feil: 1,04⁵ = 1,217, ikke 1,276 (1,276 er 1,05⁵). Med 4 % er nåverdien 150/1,217 = 123 mill. kr, slik kilden sier; med divisoren 1,276 ville den vært 118 mill. kr (beregnet her). Konklusjonen om å vente holder i begge tilfeller. Kapittel 4 (PDF-s. 23) har et eksempel på fleksibel drift som ligner et bytte av kraftløsning: et varmekraftverk bygd for både olje og gass (Brekke og Schieldrop 2000, gjengitt).
|
||||
- **Lest:** ja (sammendrag, kap. 3 og konklusjon)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet rapporten fra lenken på nytt (pdftotext): sammendragssitatene står ordrett både på PDF-s. 2 og PDF-s. 9 (trykt s. 7), talleksemplet på PDF-s. 20 (trykt s. 18), dato «1.9.2005». Rettet: «Usikkert» manglet at divisoren 1,276 i kildens eksempel ikke svarer til 4 % over fem år (regnet her); tallet 123 mill. kr er likevel riktig for 4 %.
|
||||
|
||||
### Kjernekraft i Norge som rekke av beslutningstrinn (spørsmål 5)
|
||||
|
||||
### K24-018 Kjernekraftutvalget anbefaler en «opsjon for kjernekraft» gjennom et nasjonalt kompetanseprosjekt i minst ti år; kjernekraft tidligst i drift midt på 2040-tallet
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skisserer tre strategier: konkludere med at kjernekraft ikke er aktuelt, starte et omfattende arbeid nå med sikte på en positiv beslutning, eller gjøre forberedelser som kan gjøre veien kortere hvis kjernekraft blir aktuelt senere. Utvalget anbefaler det siste og vil at Norge utvikler en opsjon for kjernekraft gjennom et nasjonalt kompetanseprosjekt med eget mandat i minst ti år. Utvalget konstaterer at kjernekraft tidligst kan være i drift i Norge midt på 2040-tallet, og at kostnadene ventes å være høye de neste 10–15 årene.
|
||||
- **Tall:** kompetanseprosjekt i minst ti år; tidligst drift midt på 2040-tallet; høye kostnader de neste 10–15 årene; tre strategier.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 33 innledning og 33.1 (trykt s. 443, PDF-s. 445), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «Utvalget anbefaler det siste alternativet.»; «Utvalget konstaterer at kjernekraft i Norge tidligst kan være i drift på midten av 2040-tallet.»; «I de neste 10–15 årene er det utsikter til at kostnadene ved kjernekraftproduksjon vil være høye.»; «Utvalget anbefaler at Norge bør utvikle en opsjon for kjernekraft i framtida gjennom etablering av et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft. Utvalget mener at et nasjonalt kompetanseprosjekt, med eget mandat, bør etableres for minst en tiårsperiode.» (s. 443)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget oppgir ingen kostnad for kompetanseprosjektet. Regjeringens oppfølging kommer i en stortingsmelding tidlig i 2028 (K24-024); ingen beslutning om å opprette prosjektet er funnet per 12.11.2026.
|
||||
- **Lest:** ja (kap. 32.2–33)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: alle fire sitatene står ordrett i kap. 33 og 33.1 på PDF-s. 445 (trykt 443), der også de tre strategiene er listet. Høringsfristen 8.10.2026 er nå kontrollert på regjeringen.no (se K24-024).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (PDF-s. 443–448, orddeling fjernet): «Utvalget anbefaler det siste alternativet», «tidligst kan være i drift på midten av 2040-tallet», «I de neste 10–15 årene» og «bør etableres for minst en tiårsperiode» står slik.
|
||||
|
||||
### K24-019 Hva kan forberedes nå uten å binde seg: regelverk, ansvar, vertskommuner, lokaliseringsrammeverk og kompetanse som er nyttig uansett
|
||||
- **Påstand:** Utvalget foreslår at kompetanseprosjektet vurderer hvordan IAEAs milepælstilnærming kan tilpasses norske forhold, og sorterer ut spørsmål som kan avklares eller forberedes de neste årene: hvilke deler av regelverket som må endres for å behandle søknader, ansvarsfordelingen mellom myndigheter, vertskommuners og nabokommuners rolle, og et nasjonalt rammeverk for lokalisering av kjernekraftverk og deponi. Dette kan ifølge utvalget forkorte en senere milepælsprosess betydelig. Kompetanseløftet vil ifølge utvalget komme Norge til gode uavhengig av om kjernekraft realiseres, fordi det overlapper med behov innen avfall, strålevern, materialteknologi, beredskap og radiofarmasi.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 33.1 (trykt s. 444, PDF-s. 446), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «Formålet med en slik gjennomgang skal være å sortere ut aktuelle problemstillinger som allerede de neste årene kan avklares eller forberedes.»; «Et slikt arbeid kan forkorte gjennomføringen av en framtidig formell milepælstilnærming betydelig, dersom Stortinget på et senere tidspunkt ønsker å vurdere om Norge skal bli et kjernekraftland.»; «Kompetansen vil komme Norge til gode uavhengig av om kjernekraft realiseres eller ikke, siden teknologiene overlapper med behovene vi uansett har innen avfallshåndtering, strålevern, materialteknologi, beredskap, industriell sikkerhet og radiofarmasøytisk utvikling.» (s. 444)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget bruker ikke ordet «ingen-anger-tiltak»; at disse tiltakene har lav kostnad ved et senere nei, er utvalgets vurdering, ikke tallfestet. Hvor mye tid de sparer, er ikke anslått («betydelig»).
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: de tre sitatene står ordrett i kap. 33.1 på PDF-s. 446 (trykt 444).
|
||||
|
||||
### K24-020 Kjernekraftutvalget: fullskala forberedelser nå kan bare forsvares hvis kjernekraft skal komme før 2050; Norge tjener på at erfarne land går først
|
||||
- **Påstand:** Utvalget anbefaler at regjeringen og Stortinget ikke starter en prosess mot at Norge skal bli et kjernekraftland nå. En milepælsprosess er tid- og kostnadskrevende, vil beslaglegge store ressurser og kan bare forsvares hvis det er aktuelt å bli kjernekraftland før 2050. Utvalget mener Norge er tjent med å la erfarne land bygge og prøve ut nye konsepter først, og advarer om at omfattende offentlige forberedelser ikke nødvendigvis fører til realiserte prosjekter, fordi det til sist er investorene som avgjør.
|
||||
- **Tall:** 2050 som grense.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 33.2 (trykt s. 445, PDF-s. 447), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «Å sette i gang en slik prosess nå, vil beslaglegge store ressurser.»; «En så betydelig innsats vil gå på bekostning av andre oppgaver og kan bare forsvares dersom det er aktuelt for Norge å bli et kjernekraftland før 2050.»; «Resultatet kan bli at omfattende offentlige forberedelser ikke fører til realiserte kjernekraftprosjekter.»; «Kort oppsummert mener utvalget at det er dyrt og unødvendig at Norge starter fullskala forberedelser til å bli et kjernekraftland nå.» (s. 445)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget vurderer kjernekraft for kraftmarkedet, ikke for datasentre med egen forsyning; det mener norske kjernekraftverk bør være koblet til nettet (NOU s. 441). Utvalget tallfester ikke kostnaden ved fullskala forberedelser i kroner; årsverkene står i K24-022 og K05-023.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: de fire sitatene står ordrett i kap. 33.2 på PDF-s. 447 (trykt 445). Henvisningen til at kjernekraftverk bør levere til nettet står på PDF-s. 443 (trykt 441): «Kjernekraftverk i Norge bør levere kraft inn på strømnettet.»
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (PDF-s. 443–448): «kan bare forsvares dersom det er aktuelt for Norge å bli et kjernekraftland før 2050», «dyrt og unødvendig at Norge starter fullskala forberedelser» og «Kjernekraftverk i Norge bør levere kraft inn på strømnettet» står slik.
|
||||
|
||||
### K24-021 Rekkefølgen av politiske beslutninger: fase 0 til 3 med tre milepæler, der Stortinget vedtar ved hver milepæl
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skisserer en norsk milepælsprosess i fire faser. Fase 0 er høring av NOU-en, stortingsmelding og Stortingets vedtak om å starte en milepælsprosess. I fase 1 oppretter regjeringen en NEPIO som utreder alle forhold, og Stortinget vedtar ved milepæl 1 om et kjernekraftprogram skal startes. I fase 2 utvikles regelverk, myndigheter, lokalisering og avfallsplan, IAEA gjennomfører en INIR-gjennomgang, og Stortinget vedtar ved milepæl 2 grunnlaget for konsesjonsbehandling. Fase 3 er konsesjonsbehandling, investeringsbeslutninger, bygging og godkjenning av det første kraftverket (milepæl 3).
|
||||
- **Tall:** fire faser (0–3), tre milepæler; 15–25 år fra NEPIO til første reaktor (K05-032).
|
||||
- **Spenn:** 15–25 år (K05-032).
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 32.2 og tabell 32.1 «Myndighetsprosess for realisering av kjernekraft i Norge hvis Stortinget vedtar en milepælstilnærming jf. anbefaling fra IAEA» (trykt s. 436–438, PDF-s. 438–440), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «Stortinget vedtar å sette i gang en norsk milepælsprosess»; «Milepæl 1 Stortinget vedtar at det skal startes et kjernekraftprogram»; «Milepæl 2 Stortinget vedtar grunnlaget for konkret konsesjonsbehandling av søknader om kjernekraftverk»; «Milepæl 3 Godkjenning og oppstart av det første kjernekraftverket» (tabell 32.1, s. 437–438); «Tabellen skisserer både de ulike fasene og de politiske beslutningene som må tas underveis, med en ikke uttømmende oversikt over temainnhold i de ulike fasene.» (s. 436)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Tabellen er utvalgets skisse, ikke vedtatt politikk. Den gir ikke tid eller kostnad per fase. Konsesjonstrinnene i fase 3 står i K05-015.
|
||||
- **Lest:** ja (tabell 32.1 og tekst)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: innledningssitatet står på PDF-s. 438 (trykt 436), fase 0 og milepæl 1 på PDF-s. 439, milepæl 2 og 3 på PDF-s. 440 (trykt 437–438), alle ordrett.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** delvis. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (PDF-s. 438–440): «Stortinget vedtar at det skal startes et kjernekraftprogram» står i tabell 32.1. De øvrige sitatene fra tabellen er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K24-022 Ressurser per fase: IAEAs erfaringstall gir fasene 1–3 år, 3–7 år og 7–10 år, og 7 700 årsverk fordelt på ni aktiviteter
|
||||
- **Påstand:** Utvalget gjengir IAEAs erfaringsbaserte figur over bemanningsbehovet hos NEPIO, reguleringsmyndigheten og operatørselskapet gjennom fase 1–3, med tidsangivelsene 1–3 år, 3–7 år og 7–10 år under milepæl 1, 2 og 3. Infrastrukturen for et program med to reaktorer krever om lag 7 700 årsverk (K05-023), fordelt på forstudier og strategi (250), rettslig rammeverk (510), forberedende arbeid på tomten (310), organisasjoner (1 250), valg av leverandør og kontrakt (300), søknader (690), behandling av søknader (610), prosjektstyring av bygg (1 350) og opplæring av driftspersonell (2 450). Bemanningen for selve byggingen av reaktorene er ikke med i anslaget; om lag 75 % av årsverkene ligger hos eier og operatør og om lag 20 % hos reguleringsmyndighetene.
|
||||
- **Tall:** fasevarighet 1–3, 3–7 og 7–10 år (figur 13.3); årsverk per aktivitet som over (figur 13.2; sum 7 720, beregnet her: 250 + 510 + 310 + 1 250 + 300 + 690 + 610 + 1 350 + 2 450); y-aksene i figur 13.3 går til 50 årsverk (NEPIO), 150 (reguleringsmyndighet) og 1 000 (operatør).
|
||||
- **Spenn:** 1–10 år per fase etter figuren; sum 11–20 år hvis fasene leses som etterfølgende perioder (beregnet her, tolkning).
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 13.2, figur 13.2 (trykt s. 188, PDF-s. 190, «Oversatt fra IAEA (2022b)») og figur 13.3 (trykt s. 189, PDF-s. 191, «Tilpasset fra IAEA (2011)»), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «Utarbeide forstudier, politikk og strategier: 250 årsverk […] Gjennomføre forberedende arbeider på tomten: 310 årsverk / Utvikle og opprettholde organisasjoner: 1 250 årsverk / Velge leverandør og forhandle kontrakt: 300 årsverk […] Utarbeide søknader om tillatelse: 690 årsverk […] Prosjektstyring bygg- og anleggsarbeid: 1 350 årsverk» (figur 13.2, s. 188); «Bemanningsbehovet for bygging av en eller flere reaktorer er ikke inkludert i dette anslaget.»; «Rundt 75 prosent av ressursbehovet ligger hos eier og operatørselskap, mens om lag 20 prosent ligger hos reguleringsmyndighetene.» (s. 188); «Milepæl 1 Milepæl 2 Milepæl 3 / 1–3 år 3–7 år 7–10 år» (figur 13.3, s. 189); «Figur 13.3 viser hvordan bemanningsbehovet utvikler seg for henholdsvis NEPIO, reguleringsmyndigheten og for operatørselskap gjennom fase 1-3 i henhold til IAEAs milepælstilnærming.» (s. 189)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (gjengir IAEA)
|
||||
- **Usikkert:** Figur 13.3 er lest som tekst fra PDF-en; om 1–3, 3–7 og 7–10 år er varigheten av hver fase eller tidspunkter på en felles tidsakse, går ikke klart fram (tolkning). Leses tallene som tidspunkter, er milepæl 3 nådd etter 7–10 år, kortere enn IAEAs «at least 10 to 15 years from the beginning of Phase 1 to Milestone 3» (K24-023, K05-030); leses de som varighet per fase, blir summen 11–20 år, som passer med IAEA. K05-032 gjengir en tredje deling fra IAEA 2012 (5–6 + 5–6 år). IAEAs grunnlag er fra 2011 og store reaktorer; utvalget skriver at det ikke finnes erfaring med kommersielle SMR-er. Ressursbehovet gjelder et land med noe erfaring med store infrastrukturprosjekter. Ingen kroner per fase er oppgitt.
|
||||
- **Lest:** ja (kap. 13.1–13.3)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lest i prosjektets kopi (pdftotext med og uten layout): årsverkene i figur 13.2 står ordrett på PDF-s. 190 (trykt 188), inkludert de tre som er utelatt i sitatet (rettslig og regulatorisk rammeverk 510, behandle søknader 610, opplæring av driftspersonell 2 450); summen 7 720 er regnet riktig. Tidsangivelsene og aksene (50, 150 og 1 000) står på PDF-s. 191. Rettet: påstanden manglet at anslaget ikke tar med bemanningen for bygging av reaktorene, og fordelingen 75/20 % (begge sitater lagt til); «Usikkert» har fått en vurdering av hvilken lesing av figuren som passer med IAEAs samlede tid.
|
||||
|
||||
### K24-023 IAEAs milepælstilnærming: tre faser og 19 infrastrukturområder; varigheten av hver fase avhenger av innsatsen
|
||||
- **Påstand:** IAEA deler oppbyggingen av infrastruktur for kjernekraft i tre faser: vurderinger før beslutning om et program, forberedelser til kontrakt og bygging etter beslutning, og gjennomføring av det første kraftverket. Varigheten av hver fase avhenger av hvor sterk forpliktelsen er og hvor mye ressurser landet setter inn, og milepælene sier ingenting om hvor fort de nås. 19 infrastrukturområder skal vurderes ved hver milepæl. I fase 1 skal landet planlegge og anslå kostnaden for å oppfylle forpliktelsene før det tar en beslutning.
|
||||
- **Tall:** 3 faser, 3 milepæler, 19 infrastrukturområder (nasjonal posisjon, kjernesikkerhet, ledelse, finansiering, rettslig rammeverk, sikkerhetskontroll, regulatorisk rammeverk, strålevern, kraftnett, kompetanse, interessenter, tomt, miljøvern, beredskap, sikring, brenselssyklus, radioaktivt avfall, industriell deltakelse, anskaffelser); minst 10–15 år samlet (K05-030).
|
||||
- **Spenn:** ingen spenn per fase.
|
||||
- **Kilde:** IAEA, *Milestones in the Development of a National Infrastructure for Nuclear Power*, IAEA Nuclear Energy Series No. NG-G-3.1 (Rev. 2), 2024, https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/PUB2073_web.pdf, avsnitt 2.1 (trykt s. 5, PDF-s. 17), tabell 1 (trykt s. 8, PDF-s. 20) og avsnitt 2.2.
|
||||
- **Sitat:** «The activities needed to prepare the infrastructure for nuclear power can be split into three phases, with the duration of each phase dependent on the degree of commitment and the resources applied in the country.»; «Each infrastructure milestone therefore corresponds to the completion of a set of activities with no implications about the speed with which it is reached.» (s. 5); «In Phase 1, it is essential that the country acquire a comprehensive understanding of the obligations and commitments involved and requirements to fulfil them, and plan and estimate the cost for their implementation before taking any decision.» (s. 8)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (internasjonal veileder)
|
||||
- **Usikkert:** IAEA oppgir ikke tid per fase i denne utgaven; den samlede tiden står i K05-030 og på s. 6: «at least 10 to 15 years from the beginning of Phase 1 to Milestone 3», med tillegget «It is expected that this time will be shorter if an embarking or expanding country decides to build an SMR.» (s. 7). Hvor mye kortere, står ikke. Kraftnett er ett av de 19 områdene, noe som peker mot at IAEA forutsetter nettilknytning (tolkning).
|
||||
- **Lest:** ja (avsnitt 1–2.2 og tabell 1; SMR-vedlegget bare søkt i)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet PDF-en fra lenken på nytt (NG-G-3.1 (Rev. 2), 136 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 12): de tre sitatene står ordrett på s. 5 og 8, og listen over de 19 områdene stemmer. Rettet: «Usikkert» manglet IAEAs egen merknad om at tiden ventes å bli kortere med SMR (lagt til med sitat), som trekker mot kortere faser enn figuren i K24-022.
|
||||
|
||||
### K24-024 Neste norske trinn: Stortinget ba 26. mai 2026 om en stortingsmelding om kjernekraft; regjeringen planlegger den tidlig i 2028
|
||||
- **Påstand:** Stortinget vedtok 26. mai 2026 å be regjeringen legge fram en stortingsmelding om kjernekraft. Regjeringen skriver at den arbeider med en melding som følger opp NOU 2026: 4, og at den etter planen legges fram tidlig i 2028. Komitéflertallet ville at prosessen skal være forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret. Mindretallsforslag om blant annet å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt nå (Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre), å avvikle konsesjons- og tilknytningsplikten for kjernekraft slik at kjernekraftverk kan forsyne datasentre direkte (Fremskrittspartiet), og å utrede løsninger for kjernekraft uten nett ved industri- og næringsområder (Høyre og Venstre), falt ved voteringen. Forslaget om kompetanseprosjekt falt med 49 mot 51 stemmer.
|
||||
- **Tall:** vedtak 783, 26.5.2026, vedtatt med 67 mot 33 stemmer; forslag 1–2 falt 49–51, forslag 6–15 (blant dem nr. 10) 33–67, forslag 17–26 (blant dem nr. 19) 20–80; melding planlagt tidlig i 2028; NOU-en var på høring med frist 8.10.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Stortinget, vedtak 783, sak «Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge», Dokument 8:191 S og Innst. 278 S (2025–2026), https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak?p=200121 (b) Innst. 278 S (2025–2026), energi- og miljøkomiteen, 12.5.2026, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s?all=true, mindretallsforslag 2, 10 og 19 og komiteens tilråding. (c) Meld. St. 4 (2026–2027) *Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2025–2026*, kap. 5 Energidepartementet, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-4-20262027/id3176102/?ch=5 (d) Stortingets åpne data, voteringer i sak 200121, https://data.stortinget.no/eksport/voteringer?sakid=200121&format=json (e) Energidepartementet, «Offentlig høring av NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge?», https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294
|
||||
- **Sitat:** (a) «Vedtak 783 Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.» (b) «Stortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.» (forslag 2); «Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.» (forslag 10); «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for off-grid-løsninger for kjernekraft, for eksempel tilknyttet industri- og næringsområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag 19, Høyre og Venstre) (c) «Vedtak 783, 26. mai 2026»; «Regjeringa arbeider med ei stortingsmelding som følger opp NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger. Meldinga skal etter planen leggast fram for Stortinget tidleg i 2028.» (d) «Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og V.» 49 for, 51 mot; «Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP.» 33 for, 67 mot; «Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V.» 20 for, 80 mot; «Innstillingens tilråding» 67 for, 33 mot, vedtatt. (e) «Frist for å kunne sende inn høringsuttalelse er torsdag 8. oktober 2026.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (stortingsvedtak, innstilling, voteringsdata og stortingsmelding)
|
||||
- **Usikkert:** Hva meldingen vil foreslå, er ukjent. At regjeringen planlegger meldingen tidlig i 2028, er en plan, ikke en frist.
|
||||
- **Lest:** ja (vedtakssiden, innstillingen, voteringsdataene, høringssiden og kapitlet i Meld. St. 4)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet vedtakssiden, innstillingen og Meld. St. 4 kap. 5 på nytt (curl): sitatene står ordrett; forslag 2 er fra FrP, H og V og forslag 10 fra FrP, slik posten sier; innstillingen er datert 12. mai 2026, og flertallets merknad om en «forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret prosess» står der. Rettet: «Usikkert» sa at voteringen og høringsfristen ikke var kontrollert; begge er nå lest i primærkilden (lagt til som (d) og (e), med stemmetallene). Forslag 19 om kjernekraft uten nett (H og V) var ikke med og er lagt til fordi det gjelder samme spørsmål som forslag 10.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Stortingets åpne data (kontrollørens nedlastede JSON for sak 200121) lest med eget skript: forslag 1 og 2 49 mot 51, forslag 6–15 33 mot 67, forslag 17–26 20 mot 80, innstillingens tilråding 67 mot 33 (vedtatt), tidsstempel 26.5.2026. Vedtakssiden: «Vedtak 783 Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.» Meld. St. 4 (2026–2027): «Meldinga skal etter planen leggast fram for Stortinget tidleg i 2028.» Innstillingens forslagstekster er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### Teknisk og kontraktsmessig: hybrid forsyning og bytte (spørsmål 6)
|
||||
|
||||
### K24-025 Argonne m.fl. 2025: fem måter å koble reaktor og datasenter på; nettet kan beholdes som reserve, og overgangen til kjernekraft må gå via nett og gass
|
||||
- **Påstand:** Rapporten fra tre amerikanske nasjonallaboratorier beskriver fem koblingsalternativer, fra ingen samlokalisering (begge koblet til nettet) til øydrift uten nett og en mikronettløsning med reservetilknytning. Ved direkte tilknytning bak måleren beholdes en nettilknytning for at verket kan selge overskudd og datasenteret kan få reservekraft; uten nett må systemet selv ha reservekapasitet. Rapporten skriver at en overgang til kjernekraft er nødvendig på grunn av byggetiden, og at den vil bygge på dagens nettkapasitet, dagens kjernekraftverk og gasskraft. Den anbefaler å analysere overgangen fra gass til kjernekraft, blant annet om infrastruktur og arbeidskraft fra gassverkene kan brukes videre.
|
||||
- **Tall:** fem koblingsalternativer (tabell 5-1); samlokalisering typisk innen 5 miles fra reaktoren (EPRI, gjengitt).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** N.E. Stauff m.fl. (Argonne National Laboratory, Idaho National Laboratory og Oak Ridge National Laboratory), *Preliminary Analysis of Nuclear-Powered Data Center Scenarios*, 31.8.2025, https://www.osti.gov/servlets/purl/3001074 (prosjektets kopi `private/kilder-nedlastet/anl-2025-nuclear-powered-data-centers.pdf`), PDF-s. 19, 43 (tabell 5-1, trykt s. 28) og 104 (anbefalinger).
|
||||
- **Sitat:** «The BTM connection still maintains a grid connection (for the NPP to sell excess power or for the DC to access backup power).»; «If disconnected from the grid, the energy system will need to accommodate variations in load demand and provide sufficient backup capacity.» (s. 28); «There would need to be a transition toward nuclear because of the timeline associated with new nuclear construction. This transition would imply leveraging the current grid capacity, nuclear fleet, and technology for transition (natural gas generation)» (PDF-s. 19); «Analyze natural gas to nuclear transition: rapid deployment of DCs is requiring deployment of natural gas powered units. Transition to nuclear energy may be strategized to leverage potential infrastructures and workforce from the natural gas plants.» (PDF-s. 104)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (teknisk rapport fra nasjonallaboratorier; ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten tallfester ikke kostnaden ved å bytte kraftløsning for et anlegg i drift. Kostnadene per koblingsalternativ står i K12-001. Hvilken tilknytning en samlokalisert last må betale for i USA, står i K06-033, K12-018 og K15-026; Talen–Amazon-avtalen gikk motsatt vei, fra bak måleren til levering over nettet (K12-017). Byggets levetid (7–40 år) mot IT-utstyrets (om lag 5–6 år) står i K07-003 og K07-006.
|
||||
- **Lest:** ja (kap. 2, 5 og 9)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet rapporten fra OSTI-lenken på nytt (identisk med prosjektets kopi, sjekket med cmp; datert «August 31, 2025»): sitatene står ordrett på PDF-s. 19, 43 og 104, og «5 miles» står på PDF-s. 43.
|
||||
|
||||
### Sammensatte porteføljer over tid i andre land (spørsmål 7)
|
||||
|
||||
### K24-026 Irland (CRU, desember 2025): nye datasentre må ha regulerbar produksjon eller lagring som dekker avtalt effekt, og 80 % fornybart innen seks år etter oppstart
|
||||
- **Påstand:** Den irske regulatoren vedtok at datasentre med avtalt effekt (MIC) på 10 MVA eller mer må ha regulerbar produksjon eller lagring på eller nær stedet som etter nedjustering minst dekker avtalt effekt, og at tilknytningen ikke kan settes i drift eller økes til full effekt før produksjonen er levert. Datasentre fra 1 MVA må dekke minst 80 % av årlig forbruk med ny fornybar kraft produsert i Irland, med en overgangsperiode på seks år fra oppstart. Svikter produksjonen, kan systemoperatørene redusere datasenterets avtalte effekt.
|
||||
- **Tall:** 1 MVA (nedre grense), 10 MVA (krav om regulerbar produksjon eller lagring); 80 % ny fornybar kraft; seks års overgangsperiode; for 1–10 MVA kreves en «autoproducer» som dekker 100 % av avtalt effekt.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Commission for Regulation of Utilities (CRU), *Large Energy Users Connection Policy – Decision Paper*, CRU/2025236, publisert 12.12.2025, https://cruie-live-96ca64acab2247eca8a850a7e54b-5b34f62.divio-media.com/documents/CRU2025236_Large_Energy_User_connection_policy_decision_paper.pdf, PDF-s. 3–5 (sammendragstabell) og PDF-s. 59.
|
||||
- **Sitat:** «The connection cannot be operational or ramp up to its full MIC without achieving delivery of associated onsite or proximate generation. The de-rated capacity of the onsite or proximate generation and/or storage must at a minimum meet the ramped or enduring MIC of the site for the duration of the connection and be operational.» (PDF-s. 4); «Data centre should have a 6-year glide path from the date of demand site’s energisation in order to meet the requirement of at least an 80% renewable electricity generated in the Republic of Ireland on annual basis.» (PDF-s. 5); «If the delivery, performance and availability of the onsite or proximate generation falls below this minimum expected reliability, the SOs will have the ability to reduce the MIC of the related» (PDF-s. 59)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (regulatorvedtak)
|
||||
- **Usikkert:** Den regulerbare produksjonen vil i praksis ofte være gass (tolkning; kilden sier ikke hvilken teknologi). Ordningen er et krav om blanding fra start med opptrapping av fornybarandelen, ikke en plan for å bytte kilde. Irland har ikke kjernekraft.
|
||||
- **Lest:** ja (sammendraget og kap. 3.3–3.5)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet vedtaket fra lenken på nytt (pdftotext; «CRU/2025236», «Date Published: 12/12/2025»): sitatene står ordrett på PDF-s. 4, 5 og 59; nedre grense 1 MVA, kravet om «autoproducer unit that meets 100% of the demand site’s MIC» for 1–10 MVA og 80 % fornybart med seks års overgang står i sammendragstabellen s. 4–5.
|
||||
|
||||
### K24-027 Tyskland (EnEfG § 11): datasentre skal dekke 50 % av strømmen med fornybart fra 2024 og 100 % fra 1. januar 2027, regnet over året; regjeringen har foreslått å utsette 100 % til 2030
|
||||
- **Påstand:** Den tyske energieffektivitetsloven pålegger driftere av datasentre å dekke strømforbruket regnskapsmessig med 50 % fornybar kraft fra 1. januar 2024 og 100 % fra 1. januar 2027. Loven setter også krav til energieffektivitet (PUE) og gjenbruk av varme som strammes inn trinnvis etter når datasenteret ble satt i drift. Forbundsregjeringen vedtok 24. juni 2026 et lovforslag som utsetter kravet om 100 % til 2030; forslaget var ikke vedtatt av Forbundsdagen da gjeldende lovtekst ble lest 12.11.2026.
|
||||
- **Tall:** 50 % fra 1.1.2024; 100 % fra 1.1.2027 («bilanziell»); PUE ≤ 1,5 fra 1.7.2027 og ≤ 1,3 fra 1.7.2030 for anlegg i drift før 1.7.2026; PUE ≤ 1,2 og minst 10 % gjenbrukt energi for anlegg fra 1.7.2026, 15 % fra 1.7.2027 og 20 % fra 1.7.2028.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Gesetz zur Steigerung der Energieeffizienz in Deutschland (Energieeffizienzgesetz – EnEfG) § 11 «Klimaneutrale Rechenzentren», gesetze-im-internet.de, https://www.gesetze-im-internet.de/enefg/__11.html, nr. 1, 2 og 5 (lest 12.11.2026). (b) Bundesregierung, «Weniger Bürokratie, mehr Energieeffizienz», 24.6.2026, https://www.bundesregierung.de/breg-de/aktuelles/energieeffizienz-weniger-buerokratie-2444838 (c) IEA, *Powering Artificial Intelligence* (som K24-010), vedlegget, s. 72.
|
||||
- **Sitat:** (a) «(5) Betreiber von Rechenzentren decken den Stromverbrauch in ihren Rechenzentren bilanziell 1. ab dem 1. Januar 2024 zu 50 Prozent durch Strom aus erneuerbaren Energien und 2. ab dem 1. Januar 2027 zu 100 Prozent durch Strom aus erneuerbaren Energien.» (b) «Nunmehr müssen Rechenzentren ab 2030 bilanziell vollständig auf Erneuerbare Energien setzen statt wie bisher ab 2027.» (c) «EnEfG amendment (cabinet-approved draft): Postpones the 100% renewable electricity requirement from 2027 to 2030.»
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift (a); myndighetsdokument (b, c)
|
||||
- **Usikkert:** IEA (oktober 2026) skriver «100% renewable electricity from 2030» i tabellen på s. 61, men forklarer i vedlegget (s. 72) at dette er et lovforslag godkjent av regjeringen. Ifølge sekundærkilder var førstebehandlingen i Forbundsdagen 24.9.2026 og høringen i komiteen 5.10.2026, uten vedtak per 11.10.2026 (ikke kontrollert i Forbundsdagens dokumenter). Lovteksten på nettstedet er ikke den offisielle kunngjøringen. Ifølge sekundærkilder letter forslaget også PUE-kravene for eksisterende anlegg til 1,6 og 1,4 (ikke kontrollert). Kravet gjelder fornybart, ikke kjernekraft, og kan oppfylles med sertifikater (tolkning av «bilanziell»).
|
||||
- **Lest:** ja (§ 11; regjeringens nyhetssak; IEAs vedlegg for Tyskland)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet § 11 på nytt fra gesetze-im-internet.de (curl): sitatet står ordrett, og PUE-kravene (1,5 fra 1.7.2027 og 1,3 fra 1.7.2030 for anlegg før 1.7.2026; 1,2 og 10, 15 og 20 % gjenbruk for nyere) stemmer med lovteksten. Rettet: posten og «Uenighet i kildene» behandlet IEAs «2030» som en uenighet med loven; IEA gjengir et lovforslag regjeringen vedtok 24.6.2026 (bekreftet på bundesregierung.de og i IEAs vedlegg s. 72). Gjeldende rett er fortsatt 2027, men kravet kan bli utsatt.
|
||||
|
||||
### K24-028 Storbritannia (november 2025): AI-vekstsone i Nord-Wales ved det første SMR-prosjektet på Wylfa, med SMR-kraft til nettet fra midten av 2030-tallet
|
||||
- **Påstand:** Den britiske regjeringen kunngjorde en AI-vekstsone i Nord-Wales samme dag som det første SMR-prosjektet ble lagt til Wylfa. Det første prosjektet er tre SMR-er, med mulighet for opptil åtte, og ambisjonen er at de leverer til nettet fra midten av 2030-tallet. Regjeringen skriver at vekstsonen har potensial til å dra nytte av SMR-ene; datasentrene vil altså komme før kjernekraften.
|
||||
- **Tall:** tre SMR-er først (forbehold om kontrakt), opptil åtte; kraft til nettet fra midten av 2030-tallet; 3 000 arbeidsplasser på det meste i byggingen av SMR-ene; reformene anslås å kunne gi opptil 4 GW ekstra datasenterkapasitet.
|
||||
- **Spenn:** tre til åtte SMR-er.
|
||||
- **Kilde:** GOV.UK (Department for Science, Innovation and Technology m.fl.), «AI Growth Zones to create thousands of jobs and unlock up to £100 billion in investment, as new site confirmed for North Wales», 13.11.2025, https://www.gov.uk/government/news/ai-growth-zones-to-create-thousands-of-jobs-and-unlock-up-to-100-billion-in-investment-as-new-site-confirmed-for-north-wales
|
||||
- **Sitat:** «AI Growth Zone uniquely positioned with the potential to leverage the UK’s first small modular reactor in Wylfa»; «Subject to contract, the initial project will be for 3 small modular reactors, but Great British Energy-Nuclear assesses the site could potentially host up to 8 mini reactors. The ambition is for Wylfa’s small modular reactors to be supplying power to the grid from the mid-2030s.»; «We estimate this could enable the delivery of up to an additional 4GW of capacity»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (regjering)
|
||||
- **Usikkert:** Kunngjøringen sier ikke hvordan datasentrene forsynes før SMR-ene er i drift. At sonen har et batterilager på 349 MW, står bare i en sekundærkilde og er ikke kontrollert. SMR-ene skal levere til nettet, ikke direkte til datasentrene.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen, uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet siden fra GOV.UK på nytt (curl, datert «13 November 2025»): de tre sitatene står ordrett; «The SMR project will deliver 3,000 jobs at peak construction» står også der.
|
||||
|
||||
### K24-029 IEAs oversikt over politikk: Alberta prioriterer datasentre med egen kraft og gir begrenset «bro»-tilgang til nettet; Portugal tillater midlertidig tilknytning før den endelige
|
||||
- **Påstand:** IEAs oversikt over politikk per land viser at Alberta prioriterer datasentre som tar med egen produksjon, med begrenset brotilgang til nettet, og gir lavere avgift for kraft som ikke tas fra nettet. Portugal lar datasentre søke om en midlertidig tilknytning på mellomspenning, med den endelige nettløsningen integrert senere. Japan støtter investeringer i datasentre som bruker 100 % karbonfri kraft og bidrar i vertsregionen.
|
||||
- **Tall:** Alberta: rammeverk for datasentre ≥ 75 MW tilknyttet transmisjonsnettet; avgiftssats 0 % for forsyning utenom nettet; Portugal: Decree-Law 21/2026, omgjort ved Law 49/2026, art. 8.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Powering Artificial Intelligence* (som K24-010), vedlegget med politikk per land, s. 71 (Alberta) og s. 73 (Japan og Portugal).
|
||||
- **Sitat:** «Alberta Electric System Operator (AESO) Large Load Integration: framework for transmission-connected DCs ≥75 MW; tethered/bring your own generation projects prioritised, with limited bridged grid access.»; «DC levy linked to electricity drawn from the public grid; non-grid/tethered supply can receive 0% levy rate.» (s. 71); «DC applications may indicate a temporary medium-voltage connection solution, with the definitive grid-connection solution integrated later under the competent authority’s procedure.»; «Supports DC capital expenditure where projects use 100% decarbonised electricity and contribute to the power source host region» (s. 73)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (IEAs sammenstilling; de nasjonale primærkildene er ikke lest)
|
||||
- **Usikkert:** Bare IEAs korte gjengivelse er lest. Ingen av ordningene planlegger et bytte til kjernekraft. Ingen offisiell plan der datasentre forsynes av fornybart nå og kjernekraft senere med tall og tidsplan for samme anlegg ble funnet, utover den britiske (K24-028).
|
||||
- **Lest:** delvis (oppføringene for Alberta, Japan og Portugal i vedlegget, s. 71 og 73)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEA-rapporten på nytt: de fire sitatene står ordrett i vedleggstabellen på s. 71 (Alberta, der PDF-teksten brytes av kolonneoverskriften «Cost allocation and tariffs») og s. 73 (Japan og Portugal); «Decree-Law 21/2026, converted by Law 49/2026, Art. 8» står på s. 73.
|
||||
|
||||
### Motforestillinger (spørsmål 8)
|
||||
|
||||
### K24-030 Kjernekraftutvalget: en varslet satsing på kjernekraft kan utsette andre kraftinvesteringer og stramme kraftbalansen i ventetiden; havvind kan lettere skaleres opp eller ned
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skriver at en politisk varslet satsing på kjernekraft kan øke usikkerheten om det framtidige kraftmarkedet og redusere eller utsette investeringer i andre kraftkilder, slik at kraftbalansen blir strammere både før beslutningen og fram til kjernekraften er i drift. Byggefasen tar ofte lengre tid enn planlagt. Vindkraft kan i større grad tilpasses etterspørselen, og havvind kan lettere skaleres opp eller ned enn kjernekraft. På lang sikt er det hensiktsmessig å holde flere opsjoner åpne.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 31.2 (trykt s. 431, PDF-s. 433), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «På lang sikt er det hensiktsmessig å holde flere opsjoner åpne.»; «En politisk varslet satsing på kjernekraft kan bidra til økt usikkerhet om det framtidige kraftmarkedet og dermed redusere eller utsette investeringer i andre kraftkilder. Vi må derfor regne med at kraftbalansen blir strammere både i perioden før en beslutning tas og, dersom beslutningen er positiv, før kjernekraften kommer i produksjon.»; «utbygging av vindkraft kan i større grad tilpasses etterspørselsutviklingen»; «Havvindutbygging kan lettere skaleres opp eller ned enn kjernekraftutbygging.» (s. 431)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Effekten er ikke tallfestet. Den gjelder kjernekraft for kraftmarkedet; for kjernekraft som bare forsyner datasentre er virkningen på andre investeringer ikke vurdert av utvalget.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: alle fire sitatene står ordrett på PDF-s. 433 (trykt 431), foran overskriften 31.3, altså i kap. 31.2.
|
||||
|
||||
### K24-031 Kjernekraftutvalget: kjernekraft gir irreversible bindinger i minst 100 år og begrenser rommet for andre teknologier som kan bli aktuelle
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skriver at en beslutning om kjernekraft er spesielt kompleks fordi den er langsiktig og gir irreversible bindinger for framtidige generasjoner. Med levetidsforlengelser, bygging og dekommisjonering er perspektivet minst 100 år, og deponi av brukt brensel i 100 000 år. En utbygging kan redusere behovet for annen kraftutbygging og presset på natur, men begrenser samtidig rommet for andre teknologier og løsninger som kan bli aktuelle på lang sikt.
|
||||
- **Tall:** minst 100 år; 100 000 år for deponi.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 32.3 og 32.4 (trykt s. 441, PDF-s. 443), lokal kopi som K24-004.
|
||||
- **Sitat:** «På den annen side vil det også begrense rommet for å ta i bruk andre teknologier og løsninger som kan bli aktuelle på lang sikt. Tar vi høyde for levetidsforlengelser og lange prosesser for bygging og dekommisjonering, snakker vi om minst et 100-årsperspektiv, på linje med vannkraftverk med store magasiner.»; «En beslutning om kjernekraft er spesielt kompleks fordi den er langsiktig og innebærer irreversible bindinger for framtidige generasjoner.» (s. 441)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Bindingen gjelder staten uansett eierform, fordi avfall og sikkerhetsansvar ligger hos staten (samme side). Utvalget anbefaler også at kjernekraftverk i Norge kobles til nettet, ikke bare forsyner én kunde (s. 441).
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi: begge sitatene og «100 000 år» står på PDF-s. 443 (trykt 441), det første i kap. 32.3 og det andre som første setning i kap. 32.4.
|
||||
|
||||
### Lagt til ved kontrollen
|
||||
|
||||
### K24-K01 Blue Energy i Victoria, Texas (2026): gass fra 2030 og kjernekraft fra 2032 med investeringsbeslutning i 2027, to år senere enn i K24-008, og gassen blir stående
|
||||
- **Påstand:** Utvikleren i K24-008 kunngjorde i mai 2026 et samarbeid med en turbin- og reaktorleverandør om et anlegg på 2,5 GW med gass og kjernekraft på sitt første planlagte sted i Texas. Gassturbiner skal gi om lag 1 GW tidligst i 2030, og deretter skal kjernekraft på om lag 1,5 GW fra SMR-er komme tidligst i 2032. Investeringsbeslutning er planlagt i 2027 og søknad om byggetillatelse til NRC i 2027. I august 2026 ble stedet oppgitt som Victoria, Texas, og planen beskrevet som at datasenteret først får 1 GW fra gass og deretter «another 1.5 gigawatts» fra inntil fem SMR-er, altså at gassen blir stående. I K24-008 (oktober 2025) var strøm lovet fra 2028 og kjernekraft innen 2031.
|
||||
- **Tall:** 2,5 GW samlet; om lag 1 GW gass «as early as 2030» (to gassturbiner, levering 2029); om lag 1,5 GW kjernekraft «as early as 2032» (inntil fem SMR-er); investeringsbeslutning 2027; «48 months or less» til strøm (mot «36 months or less» i K24-008).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Blue Energy, «Blue Energy and GE Vernova Accelerate Gas-Plus-Nuclear Approach for Powering American Communities and Fueling Global AI Leadership», PR Newswire, 5.5.2026, https://www.prnewswire.com/news-releases/blue-energy-and-ge-vernova-accelerate-gas-plus-nuclear-approach-for-powering-american-communities-and-fueling-global-ai-leadership-302761986.html (b) GE Vernova, «Blue Energy, GE Vernova Hitachi Sign Agreement to Launch Next Phase of Texas Gas-Plus-Nuclear Project», 13.8.2026, https://www.gevernova.com/news/press-releases/blue-energy-ge-vernova-hitachi-launch-next-phase-gas-plus-nuclear-project
|
||||
- **Sitat:** (a) «GE Vernova gas turbines are expected to provide approximately 1 gigawatt (GW) of power to the site as early as 2030 before the steam supply is switched and ramped up to approximately 1.5 GW of nuclear power as GE Vernova's BWRX-300s come online as early as 2032.»; «subject to a final investment decision in 2027»; «slashing time to power to 48 months or less by energizing turbines with a natural gas bridge that converts to nuclear power» (b) «This agreement advances engineering design, licensing, and safety analysis of the Victoria, Texas, project that will deploy both GE Vernova 7HA.02 gas turbines and GVH BWRX-300 SMRs, subject to a final investment decision in 2027.»; «Blue Energy will initially power a nearby data center with approximately 1 gigawatt of power using two GE Vernova gas turbines in 2030 and then add another 1.5 gigawatts of power from up to five GE Vernova Hitachi SMRs beginning in 2032.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (selskapene selv)
|
||||
- **Usikkert:** Meldingene nevner ikke Crusoe; at det er samme forløp som K24-008, bygger på at begge gjelder Blue Energys datasenterprosjekt ved Victoria/Calhoun County i Texas (tolkning). Meldingene er ikke helt samstemte: (a) beskriver et bytte av dampkilde fra gass til kjernekraft, (b) beskriver kjernekraften som et tillegg til gassen. Ingen kunde, kostnad eller lisens er på plass; «as early as» er tidligste dato. Et senere søketreff sier at første del av søknaden om byggetillatelse er sendt NRC (melding ikke lest, dato ikke kontrollert).
|
||||
- **Lest:** ja (begge meldingene, (a) i sin helhet og (b) i uttrekk med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (funnet ved søk etter nyere status for K24-008; begge meldingene lest med tavily_extract, sitatene ordrett der).
|
||||
|
||||
### K24-K02 USA (DOE/NNSA, juli 2026): datasenter på 1 GW på Savannah River Site med om lag 2 GW egen produksjon, «natural gas bridging to nuclear energy»; bare valgt til forhandlinger
|
||||
- **Påstand:** Det amerikanske energidepartementets kjernevåpenetat valgte i juli 2026 en entreprenør til å forhandle om en trinnvis leieavtale for et AI-datasenter på 1 GW med om lag 2 GW egen kraftproduksjon på et statlig atomanlegg i South Carolina. Produksjonen skal først være naturgass og senere kjernekraft. Prosjektet skal ikke velte kostnader over på eksisterende nettkunder. Utvelgelsen er ikke en tildeling, og alt er underlagt forhandlinger, tillatelser og føderale godkjenninger. Det er et statlig initiativ der staten stiller tomten.
|
||||
- **Tall:** 1 GW datasenter; om lag 2 GW produksjon på stedet; 16 føderale tomter identifisert i april 2025, fire gått videre.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** U.S. Department of Energy / NNSA, «NNSA Selects Amentum for AI Data Center and Energy Project at Savannah River Site», https://www.energy.gov/nnsa/articles/nnsa-selects-amentum-ai-data-center-and-energy-project-savannah-river-site (datert 20.7.2026 ifølge entreprenørens pressemelding, https://www.amentum.com/news/amentum-selected-for-the-department-of-energy-ai-data-center-and-energy-generation-project)
|
||||
- **Sitat:** «The project includes a 1-gigawatt data center and approximately 2-gigawatts of on-site energy generation consisting of natural gas bridging to nuclear energy.»; «Selection for negotiations does not constitute a final lease award. Any agreement will be subject to successful negotiations and all applicable permitting requirements, safety and security evaluations, and other federal approvals.»; «In April 2025, DOE identified 16 federal sites that could support the construction of AI data centers and associated energy infrastructure.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (departementets kunngjøring)
|
||||
- **Usikkert:** Ingen reaktortype, tidsplan eller kostnad er oppgitt. Datoen er ikke synlig i uttrekket fra energy.gov og er hentet fra entreprenørens melding. Dette er det nærmeste eksemplet funnet på en statlig eier som planlegger gass først og kjernekraft senere for samme datasenter.
|
||||
- **Lest:** ja (DOEs kunngjøring med tavily_extract; entreprenørens melding som søketreff)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (funnet ved søk etter gass som bro til kjernekraft for datasentre i 2026; sitatene ordrett i DOEs kunngjøring).
|
||||
|
||||
### K24-K03 Ramana (IEEE Access 2021): læring og modulbygging veier ikke opp tapet av stordrift for SMR-er; samme design må bygges i tusenvis
|
||||
- **Påstand:** En artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift (invitert perspektivartikkel) argumenterer for at høyere bygge- og driftskostnader per kapasitetsenhet gjør strøm fra SMR-er dyrere enn fra store reaktorer, og at historiske læringsrater for kjernekraft (3–10 % ifølge en studie fra University of Chicago) er for lave til å veie opp tapet av stordrift. Med slike læringsrater måtte samme SMR-design bygges i tusenvis for å nå kostnaden til store reaktorer. Dette trekker mot K24-001s funn om at forskjøvne SMR-er kan konkurrere med én stor reaktor.
|
||||
- **Tall:** læringsrate 3–10 % for kjernekraft i USA (gjengitt fra University of Chicago); «by the thousands».
|
||||
- **Spenn:** 3–10 % (gjengitt).
|
||||
- **Kilde:** M. V. Ramana, «Small Modular and Advanced Nuclear Reactors: A Reality Check», *IEEE Access* 9, 2021, s. 42090–42099, doi:10.1109/ACCESS.2021.3064948, https://ieeexplore.ieee.org/document/9374057/, s. 42090 (sammendrag) og s. 42092–42093 (avsnitt V).
|
||||
- **Sitat:** «The article explains why the higher construction and operational costs per unit of electricity generation capacity will make electricity from small modular reactors more expensive than electricity from large nuclear power plants»; «explains why the historical record suggests that these savings will be inadequate to compensate for the economic challenges resulting from the lower generation capacity» (s. 42090); «a reasonable range for future learning rates in the United States nuclear industry is 3 to 10 percent»; «the same SMR design will have to be manufactured by the thousands, for the cost of electricity from SMRs to break even with the corresponding cost of […] electricity from large reactors» (s. 42092–42093)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (åpen tilgang, CC BY 4.0; merket «Invited paper» og «perspective article», altså en argumenterende oversikt, ikke en ny modellstudie)
|
||||
- **Usikkert:** Forfatteren er en kjent kritiker av kjernekraft; artikkelen er en vurdering, ikke en ny beregning. Fra 2021, før de første vestlige SMR-ene ble påbegynt. Gjelder kraftmarkedet, ikke datasentre. Kostnadene ved kansellerte SMR-prosjekter står i K03-031.
|
||||
- **Lest:** ja (sammendrag og avsnitt V, PDF fra IEEE)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (søkt etter fagfellevurderte motstemmer til K24-001; PDF lastet ned fra IEEE og lest med pdftotext; metadata fra Crossref).
|
||||
|
||||
### K24-K04 Norge (NEM §§ 3-1 og 3-2): nettselskap og uttakskunde kan avtale tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning, uten kompensasjon
|
||||
- **Påstand:** Forskriften om nettregulering og energimarkedet lar nettselskapet og en uttakskunde avtale tilknytning med vilkår om at forbruket kan kobles ut eller begrenses, og kunden får ikke kompensasjon for avtalen eller for utkoblingen. For et datasenter med egen produksjon kan dette være en måte å beholde nettet som reserve på uten fast kapasitet (tolkning). IEA gjengir den samme norske ordningen som tilknytning med vilkår der ordinær kapasitet mangler.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), FOR-2019-10-24-1413, § 3-1 «Områdekonsesjonærens leveringsplikt» og § 3-2 «Anleggskonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder», Lovdata, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413 (sist endret FOR-2025-12-11-2496 fra 1.1.2026); IEA, *Powering Artificial Intelligence* (som K24-010), vedlegget, s. 74.
|
||||
- **Sitat:** «Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen.» (§ 3-2, samme ordlyd i § 3-1); «Statnett connections with terms framework: Where ordinary capacity is unavailable, grid connection can include conditions such as disconnection or load limitation to enable faster or cheaper access.» (IEA, s. 74)
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift (IEA: myndighetsdokument)
|
||||
- **Usikkert:** Forskriften sier ikke hvordan tariff og anleggsbidrag beregnes for en slik tilknytning, eller om et datasenter som har eget kraftverk, får en slik avtale. Praksis er ikke lest.
|
||||
- **Lest:** ja (§§ 3-1 og 3-2 på Lovdata; IEAs oppføring for Norge)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (funnet ved gjennomlesing av kapittel 3 i forskriften for K24-014; sitatet ordrett på Lovdata).
|
||||
|
||||
### K24-K05 Lovering, Yip og Nordhaus (Energy Policy 2016): ingen iboende kostnadsøkning i kjernekraft; kostnadene falt i noen land og perioder
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie av byggekostnadene for 349 reaktorer i sju land (58 % av alle bygde reaktorer) finner at kostnadsutviklingen varierer mye mellom land og perioder, med mye mildere kostnadsøkning enn i USA i mange land og fallende kostnader i noen. Forfatterne mener at det ikke finnes en iboende kostnadsøkning i kjernekraft. Dette trekker mot lesingen av negativ læring i K24-003.
|
||||
- **Tall:** 349 reaktorer i USA, Frankrike, Canada, Vest-Tyskland, Japan, India og Sør-Korea; 58 % av reaktorene bygd globalt.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** J. R. Lovering, A. Yip og T. Nordhaus, «Historical construction costs of global nuclear power reactors», *Energy Policy* 91, 2016, s. 371–382, doi:10.1016/j.enpol.2016.01.011, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301421516300106, sammendraget.
|
||||
- **Sitat:** «covering the full cost history for 349 reactors in the US, France, Canada, West Germany, Japan, India, and South Korea, encompassing 58% of all reactors built globally»; «In contrast to the rapid cost escalation that characterized nuclear construction in the United States, we find evidence of much milder cost escalation in many countries, including absolute cost declines in some countries and specific eras. Our new findings suggest that there is no inherent cost escalation trend associated with nuclear technology.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (åpen tilgang, CC BY-NC-ND 4.0)
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget er lest (ScienceDirect gir ikke fulltekst til curl). Tolkningen av de koreanske tallene er bestridt (K03-040). Gjelder store reaktorer, ikke SMR-er.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendraget med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (søkt etter motstemmer til K24-003; sitatene ordrett i sammendraget; metadata og lisens fra Crossref).
|
||||
|
||||
## Uenighet i kildene
|
||||
|
||||
- **Stordrift mot trinn.** Wilson m.fl. (K24-003) finner at små, delbare teknologier gir raskere spredning, lavere risiko og raskere læring, men at kjernekraft har stordriftsfordeler per enhet og den laveste læringsraten i datasettet. Boarin og Ricotti (K24-001) finner at én stor reaktor gir lavest kraftkostnad med faste forutsetninger, mens forskjøvne SMR-er kommer best ut når forsinkelser og usikkerhet tas med. Kjernekraftutvalget (K24-004) skriver at læring krever mange like reaktorer og at flere reaktorer på samme anlegg er billigere per reaktor. Det trekker i motsatt retning av en trinnvis plan med én reaktor av gangen og pauser mellom trinnene. Ramana (K24-K03) mener at læring og modulbygging ikke kan veie opp tapet av stordrift for SMR-er, mens Lovering m.fl. (K24-K05, K03-040) finner at kostnadsøkning ikke er iboende i kjernekraft, i strid med Wilson m.fl.s lesing av negativ læring.
|
||||
- **Verdien av fleksibilitet i teori og praksis.** Locatelli m.fl. (K24-002), Boarin og Ricotti (K24-001), DFØ (K09-012) og R-108/2025 (K24-015) behandler fleksibilitet og muligheten til å avbryte som verdifull. Concept rapport nr. 8 (K24-017) mener verdiene er potensielt store, men sjelden realiseres, fordi ny informasjon i liten grad endrer offentlige prioriteringer.
|
||||
- **Bro eller varig løsning.** Selskapene beskriver gass som en bro til kjernekraft med «a clear, rapid transition» (K24-008), men samme utvikler beskriver i 2026 prosjektet som «gas-plus-nuclear», der gassen blir stående og begge trinn er utsatt to år (K24-K01). Fermi (K24-007) og Oklo–Liberty (K24-009) planlegger at gassen skal bli værende som reserve eller utfylling også etter at kjernekraften er i drift, og Fermi holder åpent å bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og IEA (K24-012) advarer om at bro-ordninger kan gi dårlige løsninger fordi de faller utenfor ordinær planlegging. Tong m.fl. (K24-011) viser hvor mye utslipp som bindes når fossile anlegg drives ut levetiden.
|
||||
- **Egen kraft eller nettet.** Kjernekraftutvalget mener kjernekraftverk i Norge bør levere til nettet (K24-020, K24-031), mens et mindretallsforslag i Stortinget ville avvikle tilknytningsplikten slik at kjernekraft kan forsyne datasentre direkte (K24-024). Den irske regulatoren krever egen regulerbar produksjon ved siden av nettilknytningen (K24-026).
|
||||
- **Vente eller forberede nå.** Kjernekraftutvalget mener fullskala forberedelser nå er dyre og unødvendige og anbefaler bare et kompetanseprosjekt (K24-018, K24-020). Et mindretall i Stortinget ville etablere kompetanseprosjektet straks, og flertallet ba om en stortingsmelding først (K24-024).
|
||||
- **Tysk krav til fornybart.** Lovteksten (K24-027) sier 100 % fra 1. januar 2027; IEAs tabell (oktober 2026) sier 2030. Det er ikke en uenighet i kildene: IEA gjengir et lovforslag regjeringen vedtok 24.6.2026, som ikke var vedtatt av Forbundsdagen per lovteksten 12.11.2026. Gjeldende lovtekst (2027) er lagt til grunn, med forbehold om at kravet kan bli utsatt til 2030.
|
||||
- **Egen kraft eller nettet i Stortinget.** Forslaget om å etablere kompetanseprosjektet straks falt med to stemmers margin (49–51), mens forslagene om kjernekraft utenom nettet fikk 33 og 20 stemmer (K24-024).
|
||||
|
||||
## Parameterkandidater
|
||||
|
||||
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Opsjonsverdi av å vente eller dele opp (andel av investering eller nåverdi) | ingen kilde | — | — | — | — | K24-001, K24-002, K24-005, K24-017 | Ingen kilde tallfester en opsjonsverdi for datasentre eller for bytte av kraftløsning. K24-001 gir lønnsomhetsindeks 1,12 (SMR) mot 1,06 (stor reaktor) med usikkerhet, men det er ikke en opsjonsverdi. K24-017 har et konstruert eksempel (123 mot 100 mill. kr) som ikke kan overføres. K24-001s forfattere konkluderer selv med samme lønnsomhetsnivå. |
|
||||
| Kostnad ved å bytte kraftløsning for et anlegg i drift | ingen kilde | — | — | — | — | K24-012, K24-025 | Ingen kilde oppgir en kostnad. Det nærmeste er hva det koster å holde en nettilknytning en ikke bruker fullt (minstebetaling og utgangsgebyr, K24-012) og norske tariffer (K17-009). |
|
||||
| Varighet av fase 1, 2 og 3 i en norsk milepælsprosess | 1–3, 3–7 og 7–10 | 1–10 per fase; sum 11–20 | år | IAEA 2011, gjengitt 2026 | varighet per fase (tolkning av figur; figuren kan også leses som tidspunkter fra starten av fase 1, som gir 7–10 år til milepæl 3) | K24-022, K24-023 | Eneste kilde som deler tiden på faser. Bare lesingen som varighet per fase (sum 11–20 år) samsvarer med IAEAs «at least 10 to 15 years» (K24-023, K05-030) og 15–25 år (K05-032). IAEA venter kortere tid med SMR (K24-023). |
|
||||
| Neste politiske trinn om kjernekraft i Norge | stortingsmelding tidlig 2028 | — | år | 2026 | melding etter vedtak 783; første vedtak om milepælsprosess tidligst ved Stortingets behandling av den | K24-024, K24-021 | Regjeringens egen plan, ikke en beslutning; Stortinget må deretter vedta en milepælsprosess (K24-021). |
|
||||
| Tidligste drift av kjernekraft i Norge | midt på 2040-tallet | — | år | 2026 | første kraftverk | K24-018 | Kjernekraftutvalgets vurdering; i tråd med 15–25 år fra NEPIO (K05-032). |
|
||||
| Antall gjennomførte overganger fra nett eller gass til kjernekraft for datasentre i verden | 0 | — | antall | per 12.11.2026 | av 3 varslede for navngitte steder (K24-007; K24-008 og K24-K01, samme sted; K24-K02, bare valgt til forhandlinger) og ett produkttilbud uten anlegg (K24-009) | K24-006 til K24-010, K24-K01, K24-K02, K12-017 | Ingen gjennomført overgang til kjernekraft er funnet. Av de varslede er ett utsatt to år (K24-008/K24-K01), og ett har ingen endelig leietaker og forbehold om fortsatt drift (K24-007). To overganger av annen type er gjennomført (gass til nett med gass og batterier igjen som reserve, K24-006, der andre trinn kom senere enn planlagt; bak måleren til nett, K12-017). IEA bekrefter at få anlegg med egen produksjon er ferdige (K24-010). |
|
||||
| Reservert nettkapasitet som holdes av for et senere trinn | holdes bare med fremdrift | — | regel | fra 1.1.2025 | NEM §§ 3-4, 3-5 og 3-8; tilknytning med vilkår etter §§ 3-1 og 3-2 | K24-013, K24-014, K24-K04 | Forskriftstekst. |
|
||||
|
||||
## Søkt uten funn
|
||||
|
||||
- **Fagfellevurderte realopsjonsanalyser av datasentre (spørsmål 1a).** OpenAlex med tre søk («real options data center», «real option datacenter capacity», «real options data centre investment»): de 15 øverste treffene i hvert søk ble gått gjennom, 45 i alt. Ett var relevant (konferansebidrag fra IEEE 2025 om datasenterprosjekter og realopsjoner), og det er ikke lest. Tavily med ett søk: 10 treff, ingen fagfellevurderte, bare bransjetekster om modulære datasentre.
|
||||
- **Realopsjoner for kraftforsyning til store forbrukere (spørsmål 1c).** OpenAlex med ett søk (egen produksjon hos industriforbrukere mot nett): 15 treff gått gjennom, ingen relevante.
|
||||
- **Kostnad ved å bytte kraftløsning for et datasenter i drift (spørsmål 6).** OpenAlex med ett søk (bak måleren, datasenter, nettilknytning, byttekostnad): 15 treff gått gjennom, ingen med tall. Heller ikke ANL-rapporten (K24-025) eller IEA (K24-010, K24-012) oppgir et tall.
|
||||
- **Gjennomført overgang fra gass til kjernekraft for et datasenter (spørsmål 2).** Tavily med ett søk etter «bridge power» til kjernekraft: 10 treff, tre varslede forløp eller tilbud (K24-007, K24-008, K24-009), ingen gjennomførte. IEA (K24-010) bekrefter at det finnes få ferdige anlegg med betydelig egen produksjon.
|
||||
- **Kemfert m.fl. 2022 (Nature Energy) om gassinfrastruktur som bro.** Europe PMC: 0 treff på tittelen; Tavily: 5 treff, ingen til primærkilden. Ikke lest og ikke brukt. Ved kontrollen: Crossref bekrefter artikkelen (Nature Energy 7, 582–587, 4.7.2022); ingen åpen kopi ble funnet. Ikke lest.
|
||||
- **Ved kontrollen: flere forløp med bytte av kraftløsning (spørsmål 2).** Tavily med fem søk (gass som bro til kjernekraft for datasentre 2026; avlyste eller forsinkede kjernekraftavtaler for datasentre; Savannah River; Blue Energy og GE Vernova; datasentre med gass først og SMR senere i Utah, Wyoming, Pennsylvania og Ohio), 10, 10, 8, 8 og 10 treff gått gjennom. Nye varslede forløp: K24-K01 (samme sted som K24-008, utsatt) og K24-K02. Ingen gjennomført overgang til kjernekraft ble funnet. Kunngjøringer av datasentre med egen kjernekraft fra start (for eksempel avtaler om nye reaktorer for eksisterende datasentre) ble ikke tatt med, fordi de ikke er bytte av kraftløsning.
|
||||
- **Norske evalueringer av trinnvis utbygging i storprosjekter (Concept, Riksrevisjonen; spørsmål 4).** Tavily med ett søk: 8 treff, ingen relevante. Concepts rapportliste ble søkt etter ord som realopsjon, fleksibilitet og trinn; bare nr. 8 (K24-017) handler direkte om fleksibilitet og trinn. Materiale fra norske veimyndigheter ble ikke brukt, og samferdselsevalueringer ble ikke lest.
|
||||
- **Regjeringens oppfølging av NOU 2026: 4 utover vedtaket.** Søk etter oppfølging ga høringen (frist 8.10.2026) og Meld. St. 4 (K24-024). Ingen beslutning om kompetanseprosjektet er funnet.
|
||||
- **Offisielle planer der datasentre går fra fornybart til kjernekraft med tall og tidsplan for samme anlegg (spørsmål 7).** Funnet én plan der datasentre og et SMR-prosjekt legges til samme region (K24-028). I IEAs vedlegg med politikk per land er ingen slik plan beskrevet.
|
||||
|
||||
## Hull
|
||||
|
||||
- Ingen kilde tallfester opsjonsverdien av å dele opp en datasentersatsing eller av å kunne bytte kraftløsning. Modellen må enten regne den ut selv eller la den stå som åpen forutsetning.
|
||||
- Ingen kilde oppgir kostnaden ved å bytte kraftløsning for et datasenter i drift, verken teknisk ombygging eller kontraktsbrudd.
|
||||
- Det finnes ingen gjennomført overgang fra nett eller gass til kjernekraft for et datasenter å lære av; de varslede (K24-007, K24-008/K24-K01, K24-K02) er selskapenes egne planer eller forhandlinger, og K24-009 er et produkttilbud. Det ene forløpet som er fulgt over tid, er utsatt to år (K24-K01).
|
||||
- Hva som skjer med en norsk nettilknytning når et eget kraftverk kommer, er ikke avklart i forskriften utover NEM §§ 3-4, 3-5 og 3-8 og muligheten for tilknytning med vilkår (§§ 3-1 og 3-2, K24-K04); det finnes ikke praksis for § 3-8 i kildene.
|
||||
- Kostnaden i kroner for hvert trinn i en norsk milepælsprosess er ikke oppgitt av Kjernekraftutvalget; bare årsverk (K24-022, K05-023).
|
||||
- Fasevarighetene i K24-022 bygger på én figur fra IAEA 2011, gjengitt av utvalget, og kan leses på to måter.
|
||||
- Primærkildene for xAI-turbinene (helsemyndighetens tillatelse), TVAs vedtak om de siste 150 MW, Virginias tariff, Albertas og Portugals regler er ikke lest; postene bygger på energiverkets, lokalpressens og IEAs gjengivelse.
|
||||
|
||||
## Kontrollrapport
|
||||
|
||||
- **Dato:** 12. november 2026.
|
||||
- **Slik ble kildene hentet:** Kontrolløren hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger: 12 PDF-er med curl (Boarin og Ricotti, Locatelli m.fl., Wilsons manus, MLGW, IEA, R-108, R-109, Concept nr. 8, IAEA, CRU, ANL og Ramana), lest med `pdftotext` med og uten layout; nettsider og SEC-dokumenter med curl (Lovdata, Stortingets vedtak og innstilling, Meld. St. 4, høringssiden, GOV.UK, gesetze-im-internet.de, Crusoe, Oklo, Fermis 10-K, 10-Q og 8-K) og gjort om til tekst; Tong m.fl. som fulltekst-XML fra Europe PMC; voteringene fra Stortingets åpne data; Federal Register og Crossref via API. NOU 2026: 4 ble lest i prosjektets kopi. Pressemeldinger fra Blue Energy, GE Vernova og DOE, Lovering m.fl. og WREG ble lest med tavily_extract. Alle sitater ble søkt opp maskinelt med normalisert mellomrom og deretter lest i sammenheng.
|
||||
- **Antall:** 31 poster kontrollert; 16 bekreftet; 15 rettet; 0 ikke bekreftet; 5 lagt til (K24-K01 til K24-K05).
|
||||
- **Hva som ble rettet:**
|
||||
- K24-002 (vesentlig): tittelen og påstanden sa at eksemplet med 51 % sannsynlighet for tap gjaldt SMR; kilden sier at det gjelder en investering i en stor reaktor. Hovedfunnet om at SMR-er kommer best ut i det britiske scenariet er lagt til. Sidetall for konklusjon og vedlegg rettet.
|
||||
- K24-007 (vesentlig): påstanden manglet at selskapet vil kunne bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og at det per 12.11.2026 ikke har inntekter eller endelig leietaker og har opplyst om betydelig tvil om videre drift (10-Q og 8-K lagt til). NRC-utkastet 9.10.2026 er kontrollert i Federal Register.
|
||||
- K24-008 (vesentlig): samme utvikler har flyttet planen til gass 2030 og kjernekraft 2032, og gassen skal bli stående (ny post K24-K01).
|
||||
- K24-027 (vesentlig): IEAs «2030» er ikke en uenighet med loven, men et lovforslag regjeringen vedtok 24.6.2026; kravet om 100 % fra 2027 kan bli utsatt.
|
||||
- K24-024: voteringen og høringsfristen var ikke kontrollert; nå lest i primærkilden (kompetanseprosjektet falt 49–51; forslaget om kjernekraft utenom nettet 33–67). Forslag 19 om kjernekraft uten nett lagt til.
|
||||
- K24-015: anbefalingen om styringsmessig fleksibilitet er en del av KVU-ens strategi for forprosjektet, ikke forprosjektets egen leveranse; virkeområdet for statlig finansierte selskaper lagt til med sitat.
|
||||
- K24-022: anslaget på 7 700 årsverk tar ikke med bemanningen for selve byggingen; vurdering av hvilken lesing av fasetidene som passer med IAEA lagt til. Summen 7 720 er regnet riktig.
|
||||
- K24-017: kildens divisor 1,276 svarer til 5 %, ikke 4 %; tallet 123 mill. kr er likevel riktig for 4 % (regnet her).
|
||||
- K24-001: tabell 3 og to sitater står på s. 6, ikke s. 5; forfatternes konklusjon om samme lønnsomhetsnivå lagt til.
|
||||
- K24-006: andre trinn (150 MW) ble godkjent av TVA 11.2.2026, etter målet om desember 2025 (sekundærkilde).
|
||||
- K24-003, K24-011, K24-013, K24-014, K24-023: presiseringer av sidetall, levetidsforutsetning, «minst ti år», tilknytning med vilkår og IAEAs merknad om kortere tid med SMR (se kontrollinja i hver post).
|
||||
- Parameterkandidatene: K24-009 var talt som et varslet forløp, selv om posten sier at det ikke skal telles; tellingen er rettet til tre varslede for navngitte steder og ett produkttilbud. Konvensjonen for fasetidene og raden «tidligste første beslutning» (en stortingsmelding er ikke en beslutning) er rettet.
|
||||
- **Tellingen av forløp:** gjennomført overgang til kjernekraft: 0. Varslet for navngitte steder: 3 (Fermi, K24-007; Blue Energy i Victoria, K24-008 og K24-K01, utsatt to år; Savannah River, K24-K02, bare valgt til forhandlinger). Produkttilbud uten anlegg: 1 (K24-009). Gjennomførte overganger av annen type: 2 (gass til nett med gass igjen som reserve, K24-006, med forsinket andre trinn; bak måleren til nett, K12-017). Ingen avlyste overganger til kjernekraft ble funnet, men Fermis første leietaker og en senere leietaker trakk seg.
|
||||
- **Hva som ikke ble kontrollert:** TVAs vedtak om de siste 150 MW til xAI og helsemyndighetens turbintillatelse (bare sekundærkilder); den trykte utgaven av Wilson m.fl. og tilleggsmaterialet; fulltekst av Lovering m.fl. 2016 og Kemfert m.fl. 2022 (ingen åpen fulltekst funnet); Forbundsdagens behandling av den tyske lovendringen etter 11.10.2026; Virginias tariff og Albertas og Portugals regler i original.
|
||||
- **Hvor fila er svakest:** (1) Forløpene er selskapenes egne planer, og de endrer seg raskt: av tre varslede er ett utsatt og ett finansielt usikkert, og ingen har nådd kjernekraft. (2) Forskningen på trinnvis SMR-utbygging og realopsjoner kommer i stor grad fra ett forfattermiljø (Politecnico di Milano, K24-001, K24-002, K12-045) med optimistiske forutsetninger fra 2014–2017; motstemmen K24-K03 og Concept nr. 8 (K24-017) trekker andre veien. (3) Fasetidene i K24-022 bygger på én figur som kan leses på to måter. (4) Ingen kilde gir en kostnad for å bytte kraftløsning eller en opsjonsverdi.
|
||||
539
kilder/25-regnekraft-paa-egne-maskiner.md
Normal file
539
kilder/25-regnekraft-paa-egne-maskiner.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,539 @@
|
|||
# 25 — AI-regnekraft på brukernes egne maskiner mot datasentre
|
||||
|
||||
Området skal gi kildegrunnlag for spørsmålet om hvor stor del av AI-bruken som kjøres på brukernes egne maskiner (bærbare og stasjonære PC-er, telefoner), hvor stor del som kan flytte dit og når, og hva det betyr for etterspørselen etter regnekraft i datasentre. Et scenario der opptil 80 % av bruken flytter til egne maskiner skal kunne prøves. Fila samler det kildene faktisk måler eller framskriver, i begge retninger: andelen i dag, avstanden i ytelse mellom de beste modellene og modeller som går lokalt, maskinparken og hva som begrenser den, energi per token lokalt og i datasenter, faktisk bruk i tjenester som kombinerer lokal og sky-basert kjøring, framskrivinger, hva som ikke kan flytte, motkrefter (flere tokens per oppgave, agenter, tilbakevirkning) og hvor mye lavere etterspørselen er i kildenes lave scenarioer.
|
||||
|
||||
**Finnes fra før (gjentas ikke):** K01-001 til K01-005 (IEAs forløp, TWh og GW, AI-dedikerte datasentre), K01-006 og K01-K04 (LBNL, USA), K01-025 til K01-027 (prisfall per token og stigende kostnad for frontmodellen), K01-032 og K08-045 (lite prisfølsom etterspørsel på OpenRouter), K01-033 (inntektene konsentreres om de nyeste modellene), K01-034 og K08-046 (vekst i tokenvolum hos Alphabet), K08-007 til K08-013 og K08-K02 (energi per forespørsel i datasenter), K08-044 (ingen Jevons-effekt på kort sikt i API-markedet), K08-047 (Deloitte: slutning om lag to tredeler av AI-regnekraften i 2026), K08-048 (OpenAIs regnekraft 2024: mest forskning og trening) og K08-049 (trening og mye slutning tåler forsinkelse). Søk i `01-ettersporsel-og-verdi.md`, `08-regnekraftens-okonomi.md` og `13-inntekt-per-mw.md` etter «lokal», «egne», «edge», «on-device», «åpne», «slutning», «inferens» og «trening» ga ingen post om AI på brukernes egne maskiner; treffene på «lokal» gjelder lokal motstand mot datasentre og lokale nett.
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er (IEA, LBNL, arXiv) ble lastet ned og lest med `pdftotext -layout`; sidetall er PDF-side. Nettsider ble lest med `tavily_extract`, noen også lastet ned med curl og gjort om til tekst. Én side (McKinsey) kunne ikke lastes ned direkte og er lest bare gjennom `tavily_extract`; publiseringsdatoen der er søkeverktøyets, ikke sett på siden. Ingen valuta eller prisår er regnet om. Der det står «beregnet her», er regnestykket vist.
|
||||
|
||||
Begrepsbruk: «slutning» (inferens) er bruk av en ferdig trent modell. «Lokalt», «på enheten» og «sluttbrukerutstyr» betyr her telefon, PC eller nettbrett. Mange kilder bruker «edge» om både sluttbrukerutstyr og små datasentre nær brukeren; der kilden ikke skiller, står det i posten.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### Hvor kjøres AI i dag (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K25-001 IEA 2025: det meste av AI-energien brukes i store, sentrale datasentre; flytting til sluttbrukerutstyr nevnes, men tallfestes ikke
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at det meste av AI-relatert energibruk i dag skjer i store sky- og hyperskala-datasentre, både til trening og slutning, mens noe slutning alt skjer på brukerutstyr eller i hybride løsninger. IEA skriver at en del slutning kan flytte fra datasentre til telefoner og bærbare, og at dette øker usikkerheten om AI-relatert strømetterspørsel. IEA vurderer at en slik flytting trolig reduserer energibruken i datasentre med bare en begrenset økning i energibruken i utstyret, men gir ingen andel eller TWh.
|
||||
- **Tall:** ingen andel oppgitt. Bærbare bruker typisk 20–60 W i aktiv bruk; nevrale prosessorer (NPU) i bærbare 1–5 W for de fleste AI-oppgaver.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/de9dea13-b07d-42c5-a398-d1b3ae17d866/EnergyandAI.pdf, avsnitt 2.4.1, PDF-s. 72–74; kap. 2, PDF-s. 57.
|
||||
- **Sitat:** «Most AI-related energy demand currently comes from large, centralised cloud and hyperscale data centres – both for training and inference (Kaack, et al., 2022). Some inference tasks are already conducted on user devices, as well as hybrid approaches where initial processing is done on the device and the final request is sent to a data centre.» (s. 72); «Looking ahead, some AI inferencing workloads could move from data centres to end-user devices such as mobile phones and laptops (see section 2.4), further increasing uncertainty about AI-related electricity demand.» (s. 57); «With smaller and more optimised models at the edge, the shift towards AI inference at the edge is likely to reduce energy use in data centres with only a limited increase in energy use by devices.» (s. 73–74); «Beyond the likely net energy savings from edge AI, there are potential negative indirect energy and environmental impacts from manufacturing AI-enabled devices.» (s. 74)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** «At the edge» omfatter hos IEA både små datasentre nær brukeren og sluttbrukerutstyr (s. 72). Vurderingen av energivirkningen bygger på effekttall for NPU-er, ikke på målt energi per oppgave mot et datasenter (se K25-018 og K25-019, som trekker i hver sin retning). IEA skriver også at gevinsten kan motvirkes av at AI-funksjoner gir raskere utskifting av telefoner og PC-er (produksjonsutslipp, s. 74). 2026-rapporten erstatter ikke dette avsnittet (K25-002).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, avsnitt 2.4 og 2.1)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (utvidet), 2026-11-12. Åpnet *Energy and AI* (PDF, 304 s., hentet på nytt fra lenken, opprettet 9.4.2025). De tre sitatene står ordrett: s. 72 (avsnitt 2.4.1), s. 57 og s. 73 (det siste sitatet brytes av sidestempelet og slutter med «devices» øverst på s. 74). 20–60 W og 1–5 W står på s. 73. Lagt til: sitatet fra s. 74 om utskifting og produksjon av utstyr, og en setning om det i Usikkert; før nevnte posten ikke denne motvirkningen, som står i samme avsnitt hos IEA.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i IEAs *Energy and AI* (kontrollørens nedlastede PDF, s. 72–74): «Most AI-related energy demand currently comes from large, centralised cloud and hyperscale data centres» og «is likely to reduce energy use in data centres with only a limited increase in energy use by» står slik. Sitatet fra s. 57 er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K25-002 IEA 2026: flytting til «edge» inngår i High Efficiency-forløpet, men uten tall; fysisk AI og utstyr flytter etterspørsel ut av datasentrene
|
||||
- **Påstand:** I 2026-rapporten er «possible shifts towards more edge computing» nevnt som ett av tiltakene i High Efficiency-forløpet, sammen med modeller i riktig størrelse og mer effektive modeller. IEA skriver også at AI i fysiske systemer (roboter, kjøretøy, industristyring og «edge devices») vil flytte strømetterspørsel ut av datasentrene, men at omfanget er usikkert. Ingen andel, TWh eller GW knyttes til flyttingen.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Key Questions on Energy and AI*, april 2026, https://iea.blob.core.windows.net/assets/3179f7f8-01f6-4dd6-bffa-c9f7b73f1dc9/KeyQuestionsonEnergyandAI.pdf, PDF-s. 24 og 32.
|
||||
- **Sitat:** «In the High Efficiency Case we assume that AI and digital services demand follow the same trajectory as in the Base Case. However, several efficiency strategies are implemented to counterbalance the increased energy demand resulting from the higher adoption of digital technologies, particularly AI. These include rightsizing models, continued improvements in model efficiency, and possible shifts towards more edge computing.» (s. 24); «Finally, the integration of AI into physical systems, including robotics, autonomous vehicles, industrial control and edge devices, will shift electricity demand beyond data centres. […] While individual edge models may be optimised for efficiency, the sheer scale of deployment across vehicles, factories, logistics networks and consumer devices can drive substantial aggregate electricity demand, although the potential magnitude remains uncertain.» (s. 32)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Hvor mye av forskjellen mellom High Efficiency og Base som skyldes flytting til «edge», står ikke. Tabellen viser at reduksjonen i High Efficiency i hovedsak kommer fra virksomhetenes egne datasentre, ikke fra hyperskala (se K25-033). 2025-rapportens beskrivelse av High Efficiency (PDF-s. 67–68) nevner ikke «edge» blant forutsetningene.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kap. 1–2 og Annex A)
|
||||
- **Kontroll:** rettet, 2026-11-12. Åpnet *Key Questions on Energy and AI* (PDF, 138 s., hentet på nytt fra lenken, opprettet 16.4.2026). Begge sitatene står ordrett på s. 24 og s. 32. Usikkert viste til «K25-037», som ikke finnes i fila; rettet til K25-033 (Table A.1). Kontrollert at 2025-rapporten (s. 67) ikke nevner «edge» i High Efficiency; der står at forløpet «primarily» drives av flytting fra virksomhetenes egne datasentre til kolokasjon og hyperskala, som forklarer fordelingen i K25-033.
|
||||
|
||||
### K25-003 Deloitte 2026: nesten all AI-regning i 2026 skjer i store datasentre eller på bedriftsservere, ikke på PC-er og telefoner
|
||||
- **Påstand:** Deloitte spår at nesten all AI-regning i 2026 gjøres i store AI-datasentre eller på dyre AI-servere eid av virksomheter, ikke på PC-er og telefoner, fordi nevrale prosessorer bare har kraft nok til enkle enkeltforespørsler («summarize this email»). Deloitte skriver at PC-er og telefoner kan få en større rolle en dag, men trolig ikke i 2026.
|
||||
- **Tall:** ingen andel. Markedet for slutningsoptimerte brikker over 50 mrd. USD (2026); brikker for 200 mrd. USD eller mer i datasentre verdt 400 mrd. USD eller mer, og bedriftsløsninger for 50 mrd. USD.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Deloitte, «More compute for AI, not less», *TMT Predictions 2026*, november 2025, https://www.deloitte.com/us/en/insights/industry/technology/technology-media-and-telecom-predictions/2026/compute-power-ai.html
|
||||
- **Sitat:** «However, NPUs are only powerful enough for the kind of one-shot inference discussed earlier (“summarize this email,” etc.). Therefore, Deloitte predicts that almost all AI computing performed in 2026 will be done mainly in the kind of giant AI data centers being planned, or on relatively expensive high-end AI servers owned by enterprises, not on PCs and smartphones.» / «One day, computers and smartphones may have a much bigger role to play, but it won’t likely be in 2026.»
|
||||
- **Kvalitet:** bransjetall (konsulentselskapets egen spådom)
|
||||
- **Usikkert:** En spådom, ikke en måling. «Almost all» er ikke tallfestet. Samme side bærer K08-047 (slutning om lag to tredeler av AI-regnekraften).
|
||||
- **Lest:** ja (nettsiden via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet Deloitte-siden på nytt med tavily_extract. Begge sitatene står ordrett; tallene 50, 200, 400 og 50 mrd. USD og «roughly two-thirds of all compute» står i samme uttrekk. Merk at Deloitte skriver «almost all … will be done mainly in», altså med et forbehold. Datoen står ikke i uttrekket, men Computerworld 8.1.2026 (K25-026) omtaler tallene som «a November report» fra Deloitte, som stemmer med november 2025.
|
||||
|
||||
### K25-004 IEA 2026: tyngdepunktet i AI-energibruken har alt flyttet seg fra trening til slutning (uten tall)
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at balansen i AI-relatert energibruk alt har flyttet seg avgjørende fra trening til slutning, og at rask vekst i bruken kan fortsette å spise opp effektivitetsgevinstene. IEA gir ingen fordeling i prosent mellom trening og slutning.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Key Questions on Energy and AI*, april 2026 (URL som K25-002), avsnitt 2.3 «Key takeaways», PDF-s. 31.
|
||||
- **Sitat:** «The balance of AI-related energy consumption has already shifted decisively from training to inference. Yet even as per-unit efficiency continues to improve at a very rapid pace, several concurrent trends in AI development are likely to drive growing energy consumption across the sector. Rapid growth in overall AI usage could continue to offset efficiency gains.»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Kvalitativt. Søk i de tre IEA-rapportene (2025, april 2026, oktober 2026) etter en andel for trening eller slutning ga ingen tall (se «Søkt uten funn»).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Sitatet står ordrett i *Key Questions on Energy and AI*, avsnitt 2.3 «Key takeaways», s. 31 (PDF hentet på nytt).
|
||||
|
||||
### K25-005 LBNL 2025: trening om lag 35 % av AI-serverenes effektuttak i USA i 2024, fallende til om lag 20 % i 2030
|
||||
- **Påstand:** LBNLs oppdatering for USA fordeler AI-serverenes effektuttak mellom trening og slutning etter tall fra Omdia: om lag 35 % til trening i 2024, fallende til om lag 20 % i 2030. AI-servere uten akselerator regnes i sin helhet som slutning. Fordelingen brukes bare til å beregne snittutnyttelsen (trening 80 %, slutning 20 % i 2030 i referanseforløpet).
|
||||
- **Tall:** trening ca. 35 % av AI-serverenes effekt (2024) og ca. 20 % (2030); utnyttelse trening 80 %, slutning 20 % (2030, referanse; 30 % i forløpet «High Inference Energy»).
|
||||
- **Spenn:** ingen spenn for fordelingen; utnyttelse ved trening 75–85 % i de sammensatte usikkerhetsforløpene.
|
||||
- **Kilde:** Smith, S. J. mfl., *United States Data Center Energy Usage Report: 2025 Update*, LBNL-2001758, juni 2026, https://www.energy.gov/documents/united-states-data-center-energy-usage-report-2025-update, avsnitt 3.4.3, PDF-s. 24 (trykt s. 22); Table 1, PDF-s. 9.
|
||||
- **Sitat:** «Based on information provided by Omdia, we assume that approximately 35% of the AI server power draw in 2024 was for training, declining to roughly 20% in 2030. This trend is in line with industry feedback indicating that inference is accounting for an increasing share of overall AI activity and spending.» (s. 24); «This workload distribution assumption only affects utilization calculations and does not affect other aspects of the model.» (s. 24)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (nasjonalt laboratorium; fordelingen bygger på bransjetall fra Omdia)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder USA og AI-servernes effekt, ikke hele datasenterets forbruk. Omdias grunnlag er ikke publisert. Banken har LBNL-rapportens totaltall i K01-K04.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, sammendrag, avsnitt 1–3)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet PDF-en på nytt fra energy.gov-lenken (36 s., opprettet 17.6.2026; side 1 er eScholarship-forsiden, som merker rapporten «Peer reviewed»). Begge sitatene står ordrett i avsnitt 3.4.3 på PDF-s. 24 (trykt s. 22). Table 1 på PDF-s. 9 gir utnyttelse 80 % for trening og 20 % for slutning (2030), 30 % for slutning i «High Inference Energy» og 75–85 % for trening i de sammensatte forløpene. Merk: LBNLs 2024-rapport fordelte etter antall servere og fikk motsatt retning, med trening forbi slutning i 2028 (lagt til som K25-K01). Fordelingen er altså en forutsetning som snur med metoden.
|
||||
|
||||
### K25-006 McKinsey 2026: trening og slutning like store i 2026 (29 % hver av 120 GW); slutning om lag 60 % av AI-etterspørselen i 2030
|
||||
- **Påstand:** McKinsey anslår i forløpet «continued momentum» at samlet datasenteretterspørsel var 120 GW i 2026, med 29 % trening, 29 % slutning og 42 % annen last, og at den blir 278 GW i 2030 med 28 % trening, 42 % slutning og 30 % annen last. Slutning blir dermed om lag 60 % av AI-etterspørselen i 2030, mot om lag 40 % for trening. McKinsey skriver også at slutning i økende grad vil fordeles mellom sky, virksomheter, «edge» og enheter, men at kjøring på enheten er «emerging or use-case dependent».
|
||||
- **Tall:** 2026: 120 GW (trening 29 %, slutning 29 %, annet 42 %); 2030: 278 GW (trening 28 %, slutning 42 %, annet 30 %); slutning 60 % av AI-etterspørselen i 2030, vekst 36 % per år. Beregnet her: trening som andel av AI-etterspørselen 29 / (29 + 29) = 50 % (2026) og 28 / (28 + 42) = 40 % (2030); i GW 0,28 × 278 = 78 GW trening og 0,42 × 278 = 117 GW slutning i 2030.
|
||||
- **Spenn:** ingen; bare ett forløp vist.
|
||||
- **Kilde:** McKinsey & Company, «The cost of intelligence: How to scale AI inference», https://www.mckinsey.com/industries/semiconductors/our-insights/scaling-ai-inference, Exhibit 1 og 3 (bildebeskrivelser) og avsnitt 3. Publiseringsdato 5.10.2026 ifølge søkeverktøyets metadata, ikke sett på siden.
|
||||
- **Sitat:** «By 2030, the AI workload mix is expected to shift toward inference, which will account for about 60 percent of AI demand, compared with about 40 percent for training (Exhibit 1).»; «The total demand in 2026 was 120 gigawatts, of which AI training accounted for 29% of the total, AI inference 29%, and non-AI 42%. In 2030, the total demand is expected to be 278 gigawatts, with AI training making up 28% of the total, AI inference 42%, and non-AI 30%.»; «For the device location (for example, on-phone message summarization), its technical readiness is emerging or use-case dependent and its clarity is partial.»
|
||||
- **Kvalitet:** bransjetall (konsulentselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Metoden for GW-tallene er ikke gjengitt i det som er lest. Siden kunne ikke lastes ned direkte; den er lest i utdrag via tavily_extract (to uttrekk). McKinsey tallfester ikke hvor stor del av slutningen som skal gå på enheter.
|
||||
- **Lest:** delvis (utdrag av artikkelen via tavily_extract; hele teksten ikke sett)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Kontrollen fikk hele artikkelteksten med tavily_extract (advanced), ikke bare utdrag. Alle tre sitatene står ordrett (Exhibit 1 og 3, bildebeskrivelser); «per annum growth of 36%» og «Total AI growth is expected to be 30% per annum» står i beskrivelsen til Exhibit 1. Forfattere: Bill Wiseman, Pranjali Kumar og Yvonne Ferrier, i samarbeid med Global Semiconductor Alliance (intervjuer med arkitekter hos brikkeprodusenter og hyperskala-aktører). Datoen er ikke synlig i uttrekket, men artikkelen viser til kilder datert 21.9.2026, så den er publisert etter det; forenlig med 5.10.2026. Regnet på nytt: 29/58 = 50 %, 28/70 = 40 %, 0,28 × 278 = 77,8 GW, 0,42 × 278 = 116,8 GW. Metoden for GW-tallene står ikke i artikkelen. McKinsey skriver også at «Technical feasibility is rarely a barrier; it’s largely possible to run inference in each location» om alle fire stedene; hva som avgjør, beskrives som økonomi, forsinkelse og kontroll over data.
|
||||
|
||||
### Avstanden i ytelse (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K25-007 Epoch AI 2025: den beste modellen som går på ett forbruker-grafikkort, ligger 6–12 måneder etter fronten
|
||||
- **Påstand:** Epoch finner at de beste åpne modellene som kan kjøres på ett forbruker-grafikkort (RTX 4090 eller 5090), når fronten med et snitt på 6–12 måneders forsinkelse, avhengig av målet. Grensen for modellstørrelse er satt til om lag 28 mrd. parametere for RTX 4090 (24 GB) og 40 mrd. for RTX 5090 (32 GB), med 4-bits vekter og 8 000 tokens kontekst. Epoch skriver at små åpne modeller oftere er tilpasset de offentlige testene, så den reelle avstanden kan være noe lengre, og at lange kontekster for resonnerende modeller gjør minnebehovet større enn forutsatt.
|
||||
- **Tall:** snittforsinkelse: GPQA-Diamond 7,4 måneder; MMLU-Pro 7,3; LM Arena Elo 12,4; Artificial Analysis Intelligence Index 6,3. Eksempel i Epochs data: gpt-oss-20B (august 2025) 62 % på GPQA-Diamond mot GPT-5 (august 2025) 85 %. LM Arena: +125 Elo per år for modeller som går på forbruker-GPU mot +80 for fronten.
|
||||
- **Spenn:** 6,3–12,4 måneder etter mål.
|
||||
- **Kilde:** Somala, V. og Emberson, L., Epoch AI, «Frontier AI performance becomes accessible on consumer hardware within a year», 15.8.2025 (data oppdatert 18.11.2025), https://epoch.ai/data-insights/consumer-gpu-model-gap, tabellene og avsnittene «Analysis» og «Assumptions».
|
||||
- **Sitat:** «Using a single top-of-the-line gaming GPU like NVIDIA’s RTX 5090 (under $2500), anyone can locally run models matching the absolute frontier of LLM performance from just 6 to 12 months ago.»; «However, it should be noted that small open models are more likely to be optimized for specific benchmarks, so the “real-world” lag may be somewhat longer.»; «| GPQA-Diamond | 7.4 months | | MMLU-Pro | 7.3 months | | LM Arena Elo | 12.4 months | | Artificial Analysis Intelligence Index | 6.3 months |»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder et stasjonært spill-grafikkort til opptil 2 500 USD, ikke en vanlig bærbar eller telefon; for telefoner er ingen tilsvarende måling funnet. Data til midten av 2025; ingen oppdatering for 2026 er funnet på Epochs temaside for åpne modeller (lest 12.11.2026).
|
||||
- **Lest:** ja (siden lastet ned og lest i sin helhet)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet siden på nytt (tavily_extract, advanced): dato 15.8.2025, forfattere og CSV-dato 18.11.2025 som oppgitt. Alle tre sitatene og tabellen over forsinkelser står ordrett. Grensene er «≤ 28B» (RTX 4090) og «≤ 40B» (RTX 5090) i steg 1; analysen gir et teoretisk tak på om lag 27 mrd. for RTX 4090. gpt-oss-20B 62,0 og GPT-5 85,0 på GPQA-Diamond, og +125 mot +80 Elo per år, står på siden.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i forskerens tekstuttrekk av Epoch-siden: «from just 6 to 12 months ago» og tabellverdiene 7.4, 12.4 og 6.3 måneder står der. Siden er ikke hentet på nytt av økta.
|
||||
|
||||
### K25-008 Epoch AI 2026: de beste åpne modellene (uansett størrelse) ligger om lag 4 måneder bak lukkede modeller
|
||||
- **Påstand:** Fra januar til mai 2026 lå de beste modellene med åpne vekter i snitt fire måneder bak de beste lukkede modellene målt med Epochs samleindeks (ECI), et gap på 8 ECI-poeng. Med et strengere krav blir forsinkelsen seks måneder. I oktober 2025 målte Epoch om lag tre måneder (7 ECI-poeng). Epoch skriver at tallene kan undervurdere gapet, fordi åpne modeller gjør det dårligere på private tester og fordi lukkede laboratorier ikke alltid slipper sine beste modeller.
|
||||
- **Tall:** 4 måneder (snitt 1.1.–28.5.2026), 8 ECI-poeng (90 % KI 7–11); 6 måneder med strengere kriterium; om lag 3 måneder og om lag 7 ECI-poeng (oktober 2025).
|
||||
- **Spenn:** 3–6 måneder.
|
||||
- **Kilde:** (a) Edwards, J. og Emberson, L., Epoch AI, «Open models lag state-of-the-art closed models by 4 months», 29.5.2026, https://epoch.ai/data-insights/open-closed-eci-gap, tekst og «Learn more about this graph». (b) Emberson, L., Epoch AI, «Open-weight models lag state-of-the-art by around 3 months on average», 30.10.2025, https://epoch.ai/data-insights/open-weights-vs-closed-weights-models.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Since January 2026, the most capable open-weight models have lagged frontier closed models by an average of four months in the Epoch Capabilities Index (ECI), our aggregate measure of model capability. The average ECI gap was 8 points»; «This estimate would grow to six months if we required that the open-weight model’s point estimate for ECI be strictly higher than the closed-weight model it is catching up to»; «Two factors mean that our estimate may tend to understate the true gap between open and closed models.» (b) «Frontier open-weight models lag behind the most capable models by an average of 3 months in the Epoch Capabilities Index (ECI)»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder åpne modeller av alle størrelser. De beste åpne modellene i Epochs tabell er store modeller som i praksis kjøres i datasentre (for eksempel «Qwen 3.5 Plus (hosted 397B-A17B)»); avstanden for modeller som går på en vanlig PC eller telefon er derfor større (K25-007). Åpne vekter betyr ikke at modellen kjøres lokalt.
|
||||
- **Lest:** ja (begge sidene lastet ned og lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Lastet ned begge sidene på nytt (curl, gjort om til tekst). (a) Dato 29.5.2026, forfatterne og alle tre sitatene står ordrett; analysevinduet er «January 1, 2026, through May 28, 2026»; 8 ECI-poeng med 90 % KI 7–11; «Qwen 3.5 Plus (hosted 397B-A17B)» står i datatabellen. (b) Dato 30.10.2025 og sitatet står ordrett. Merk at analysen i (b) gir 3,5 måneder (90 % KI 1,1–5,3) og 7 ECI-poeng (KI 0–14); «om lag 3 måneder» er sidens egen overskrift.
|
||||
|
||||
### K25-009 Epoch AI oktober 2026: åpne modeller ligger 6–7 måneder bak på cyberevner
|
||||
- **Påstand:** På Epochs indeks for cyberevner ligger den beste modellen med åpne vekter (GLM-5.3) der den beste lukkede modellen lå 6–7 måneder tidligere.
|
||||
- **Tall:** 6–7 måneder (data til oktober 2026).
|
||||
- **Spenn:** 6–7 måneder.
|
||||
- **Kilde:** Lee, J. og Barry, A., Epoch AI, «Open-weight models trail closed models in cyber capabilities by 6–7 months», 16.10.2026, https://epoch.ai/data-insights/open-closed-cyber-eci-gap
|
||||
- **Sitat:** «This places the open cyber frontier roughly where the closed frontier stood 6–7 months ago»; «As of our data cutoff, these releases were 7 and 6 months earlier, respectively»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Ett fagområde. Gjelder åpne modeller av alle størrelser, ikke modeller som går lokalt.
|
||||
- **Lest:** ja (siden lastet ned og lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Lastet ned siden på nytt: dato 16.10.2026, forfatterne og begge sitatene står ordrett; GLM-5.3 ligger mellom GPT-5.4 (5.3.2026) og Mythos Preview (7.4.2026). Merk at Epoch selv skriver at GLM-5.3-tallet bygger på bare tre testresultater («Few results per model»).
|
||||
|
||||
### K25-010 Epoch AI 2024: åpne modeller lå 5–22 måneder bak på tester og om lag 15 måneder bak i treningsregnekraft
|
||||
- **Påstand:** I 2024-rapporten fant Epoch at de beste åpne språkmodellene lå 5–22 måneder etter de beste lukkede på sentrale tester, og om lag 15 måneder etter i treningsregnekraft; samlet om lag ett år. Sammenholdt med K25-008 har avstanden for åpne modeller av alle størrelser krympet fra om lag ett år (2024) til 3–4 måneder (2025–2026).
|
||||
- **Tall:** 5–22 måneder (tester); ca. 15 måneder (treningsregnekraft, per juli 2024); Llama 3.1 405B mot GPT-4: 16 måneder.
|
||||
- **Spenn:** 5–22 måneder.
|
||||
- **Kilde:** Epoch AI, «Open vs. closed AI: How behind are open models?», 4.11.2024, https://epoch.ai/blog/open-models-report
|
||||
- **Sitat:** «In terms of benchmark performance, the best open large language models (LLMs) have lagged the best closed LLMs by 5 to 22 months»; «In terms of training compute, the largest open models have lagged behind the largest closed models by about 15 months.»; «Our overall finding is that in recent years, once-frontier AI capabilities are reached by open models with a lag of about one year»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Ulike metoder i 2024 (tester enkeltvis) og 2025–2026 (samleindeks ECI); sammenligningen over tid er derfor grov (tolkning her).
|
||||
- **Lest:** ja (siden lastet ned og lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Lastet ned rapporten på nytt (4.11.2024; forfattere Ben Cottier, Josh You, Natalia Martemianova og David Owen). Alle tre sitatene står ordrett i «Summary of findings»; 16 måneder for Llama 3.1 405B mot GPT-4 gjelder treningsregnekraft og står i samme avsnitt.
|
||||
|
||||
### Maskinparken og hva som begrenser den (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K25-011 Gartner 2025: AI-PC-er 31 % av PC-leveransene i 2025 (77,8 mill.), anslått 55 % i 2026
|
||||
- **Påstand:** Gartner anslo i august 2025 at AI-PC-er ville utgjøre 31 % av PC-leveransene i 2025 (77,8 mill. enheter) og 54,7 % i 2026 (143 mill.), og at AI-PC-er blir normen innen 2029. Gartner skrev også at flere små språkmodeller vil kjøre lokalt på PC-er i 2026.
|
||||
- **Tall:** AI-PC-andel: 15,6 % (2024), 31,0 % (2025), 54,7 % (2026); enheter: 38,1 mill. (2024), 77,8 mill. (2025), 143,1 mill. (2026). Bærbare 19,4 / 35,7 / 58,7 %; stasjonære 3,8 / 16,4 / 42,1 %. Alle PC-er 2025: over 270 mill. (270,2 mill., Gartner januar 2026). Beregnet her: AI-PC-er levert 2024–2025 = 38,1 + 77,8 = 116 mill.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Gartner, «Gartner Says AI PCs Will Represent 31% of Worldwide PC Market by the End of 2025», pressemelding 28.8.2025, https://www.gartner.com/en/newsroom/press-releases/2025-08-28-gartner-says-artificial-intelligence-pcs-will-represent-31-percent-of-worldwide-pc-market-by-the-end-of-2025, Table 1. (b) Gartner, «Gartner Says Worldwide PC Shipments Increased 9.3% in Fourth Quarter of 2025 and 9.1% for the Full Year», 20.1.2026, https://www.gartner.com/en/newsroom/press-releases/2026-1-20-gartner-says-worldwide-pc-shipments-increased-9-point-3-percent-in-fourth-quarter-of-2025-and-9-point-1-percent-for-the-full-year, Table 2.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Gartner analysts forecast AI PC shipments will total 143 million units and are projected to represent 55% of total PC market in 2026 (see Table 1). By 2029, AI PCs will become the norm.»; «| AI PC Share of Total PC Market (%) | 15.6 | 31.0 | 54.7 |»; «In the same year, multiple small language models (SLMs) will run locally on PCs, up from zero in 2023.» (b) «For the full year, worldwide PC shipments totaled more than 270 million units, a 9.1% increase from 2024.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (analyseselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Anslaget for 2026 er gjort før minnekrisen; Gartner har siden utsatt 50 % andel til 2028 (K25-012). Gartners definisjon av AI-PC står ikke i pressemeldingen. Summen 116 mill. er leveranser, ikke installert base; ingen kilde for installert base er funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (begge pressemeldingene via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet begge pressemeldingene på nytt (tavily_extract, advanced). (a) 28.8.2025; sitatene og Table 1 står ordrett (38 145, 77 792 og 143 113 tusen enheter; andelene som oppgitt). (b) 20.1.2026; sitatet og Table 2 (270 218 tusen) står ordrett. Regnet på nytt: 38,1 + 77,8 = 115,9 mill. Ikke tatt inn i posten, men trekker mot lokal kjøring: (a) skriver også at «by end of 2026, 40% of software vendors will prioritize investments in AI capabilities directly on PCs, up from 2% in 2024».
|
||||
|
||||
### K25-012 Gartner 2026: minnekrisen utsetter AI-PC-ene; PC-leveransene falt 22,4 % i 3. kvartal 2026, og lokal slutning har ennå ikke gitt merkbar produktivitet
|
||||
- **Påstand:** Gartner anslo i februar 2026 at prisene på DRAM og SSD stiger 130 % innen utgangen av 2026, at PC- og telefonleveransene faller 10,4 % og 8,4 %, og at AI-PC-er først når 50 % markedsandel i 2028. I 3. kvartal 2026 falt PC-leveransene 22,4 % til 55,4 mill., etter at DRAM-kostnaden femdoblet seg på ett år i 2. kvartal. I januar 2026 skrev Gartner at de fleste AI-PC-funksjoner, som lokal slutning, ennå ikke har gitt vesentlige produktivitetsgevinster sammenlignet med sky-basert AI.
|
||||
- **Tall:** DRAM+SSD +130 % (ved utgangen av 2026); PC −10,4 %, telefoner −8,4 % (2026 mot 2025, anslag februar 2026); minne 23 % av PC-ens materialkostnad (mot 16 % i 2025); PC-levetid +15 % (bedrifter) og +20 % (forbrukere); 50 % AI-PC-andel utsatt til 2028. 3. kv. 2026: 55,4 mill. PC-er (−22,4 %).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Gartner, «Gartner Says Surging Memory Costs Will Reduce Global PC and Smartphone Shipments in 2026», 26.2.2026, https://www.gartner.com/en/newsroom/press-releases/2026-02-26-gartner-says-surging-memory-costs-will-reduce-global-pc-and-smartphone-shipments-in-2026 (b) Gartner, «Gartner Says Worldwide PC Shipments Declined 22.4% in Third Quarter of 2026 As Component Cost Inflation Raised ASPs», 12.10.2026, https://www.gartner.com/en/newsroom/press-releases/2026-10-12-gartner-says-worldwide-pc-shipments-declined-22-point-4-percent-in-third-quarter-of-2026-as-component-cost-inflation-raised-asps (c) Gartner, pressemelding 20.1.2026 (URL som K25-011 b).
|
||||
- **Sitat:** (a) «Gartner estimates a 130% surge in combined DRAM and solid-state drive (SSD) prices by the end of 2026, which will increase PC prices by 17% and smartphone prices by 13%, compared to 2025 levels.»; «In addition, rising AI PC prices will delay the projected 50% market penetration of AI PCs until 2028.» (b) «Worldwide PC shipments totaled 55.4 million units in the third quarter of 2026, down 22.4% from the third quarter of 2025»; «DRAM costs surged five times year-over-year in the second quarter» (c) «However, most AI PC features, such as local inference, have yet to deliver significant productivity gains compared to cloud-based AI solutions. As a result, many organizations are upgrading primarily to future-proof their fleets, rather than to realize immediate business value from AI capabilities.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (analyseselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Gartner forklarer minnekrisen med etterspørsel fra AI-servere bare indirekte i disse meldingene; IDC og TrendForce sier det direkte (K25-014, K25-015). Helårstall for 2026 er ikke publisert per 12.11.2026.
|
||||
- **Lest:** ja (de tre pressemeldingene via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. (a) Hentet på nytt med tavily_extract: 130 %, 17 % og 13 %, −10,4 % og −8,4 %, 23 % mot 16 %, levetid +15 % og +20 % og «until 2028» står ordrett. (c) Sitatet står ordrett i meldingen 20.1.2026. (b) Gartners side ga 403 for curl og WebFetch, og tavily_extract ga bare Table 1 (55 351 tusen PC-er, −22,4 %), som bekrefter tallene. De to siterte setningene er sett ordrett bare i to gjengivelser av pressemeldingen (Digital Terminal 13.10.2026 og NCN Magazine), ikke på Gartners egen side.
|
||||
|
||||
### K25-013 IDC: telefoner som kan kjøre generativ AI på enheten, om lag 30 % av leveransene i 2025 og over 70 % i 2029 (anslag fra før minnekrisen)
|
||||
- **Påstand:** IDC anslo i august 2025 at over 370 mill. telefoner med evne til generativ AI på enheten ville bli levert i 2025, 30 % av markedet, og over 70 % i 2029. IEA gjengir IDCs definisjon: en nevral prosessor på minst 30 billioner operasjoner per sekund, og IDCs anslag fra 2024 om om lag 900 mill. slike telefoner (70 %) i 2028.
|
||||
- **Tall:** >370 mill. (2025, 30 %); >70 % (2029); ca. 900 mill. (2028, 70 %, IDC 2024 via IEA); terskel 30 TOPS.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) IDC, «Worldwide Smartphone Market Forecast to Grow 1% in 2025, Driven by Accelerated 3.9% iOS Growth, according to IDC», prUS53767725, august 2025 (27.8.2025 ifølge søkeverktøyet), https://my.idc.com/getdoc.jsp?containerId=prUS53767725 (b) IEA, *Energy and AI*, 2025 (URL som K25-001), PDF-s. 74.
|
||||
- **Sitat:** (a) «IDC forecasts over 370 million GenAI smartphones to be shipped globally in 2025, contributing to 30% share. As the number of use cases expands and consumer education increases, we expect on-device GenAI capabilities to be incorporated into more mid-range devices, making them a standard must-have feature sooner rather than later—boosting GenAI share to over 70% by 2029.» (b) «International Data Corporation projects sales of generative AI smartphones (with NPUs capable of 30 trillion operations per second) to grow by 80% annually to 2028, reaching around 900 million units (70% market share) (IDC, 2024b).»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (analyseselskap); gjengitt i offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Anslagene er fra før minnekrisen (K25-014). At en telefon kan kjøre generativ AI, sier ikke hvor mye den faktisk gjør det, eller hvor store modeller den kan kjøre. IDCs opprinnelige pressemelding fra 2024 (prUS52478124) ga «404» ved lesing; definisjonen er derfor hentet fra IEA.
|
||||
- **Lest:** ja (IDC-meldingen via tavily_extract; IEA-PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet IDC-meldingen på nytt (tavily_extract, advanced): «Publication date: 27 Aug 2025» og datolinja «NEEDHAM, Mass., August 27, 2025» står på siden, så datoen er sett på siden, ikke bare i søkeverktøyet. Sitat (a) står ordrett. Sitat (b) står ordrett i IEA 2025, s. 74.
|
||||
|
||||
### K25-014 IDC 3. kvartal 2026: telefonleveransene falt rekordhøye 22 % da minnekostnadene steg om lag 350 %
|
||||
- **Påstand:** Telefonleveransene falt 22,0 % til 255,3 mill. i 3. kvartal 2026, det største fallet IDC har målt i et kvartal, drevet av den AI-utløste minnekrisen. Minnekostnadene har steget om lag 350 % på ett år, og IDC venter at bunnen ikke er nådd, at veksten holdes nede gjennom 2027 og at en bedring tidligst kommer i 2028; kjøperne beholder telefonene lenger. I august 2026 nedjusterte IDC helåret 2026 til −16,7 % (litt over 1 mrd. telefoner), fra −13,9 % ett kvartal før, og skrev at minneprisene ventes å stige til minst 2028.
|
||||
- **Tall:** 255,3 mill. telefoner (3. kv. 2026, −22,0 %); minnekostnad om lag +350 % på ett år. Helår 2026: −16,7 %, litt over 1 mrd. (IDC 26.8.2026; anslaget før var −13,9 %, IDC 26.5.2026). Bedring tidligst i 2028.
|
||||
- **Spenn:** −13,9 til −16,7 % for 2026 (to anslag med ett kvartals mellomrom).
|
||||
- **Kilde:** (a) IDC, «Global Smartphone Shipments Drop Record High of 22% in Q3 2026 as the Memory Crisis Hits Hard», 14.10.2026, https://www.idc.com/resource-center/press-releases/smartphone-shipments-decline-3q26 (b) Popal, N. (IDC), «Smartphone Shipments Set for Record 16.7% Drop in 2026, as the Memory Crisis Hits Full Force», IDC-blogg, 26.8.2026, https://www.idc.com/resource-center/blog/smartphone-shipments-set-for-record-16-7-drop-in-2026-as-the-memory-crisis-hits-full-force
|
||||
- **Sitat:** (a) «The global smartphone market shrank 22.0% year-on-year to 255.3 million units in the third quarter of 2026 (3Q26) […] as the AI-led memory crisis continue to disrupt the smartphone market with rapidly escalating component costs to unprecedented levels and strained supply.»; «Memory costs have surged approximately 350% since last year and are still rising»; «IDC expects market growth to be constrained through 2027 with any possible recovery pushed to 2028 at the least.»; «As higher prices reach the shelf, many buyers are keeping their current devices longer.» (b) «That is a sharp downgrade from the 13.9% decline we forecast only one quarter ago, and it is the steepest annual contraction the industry has ever recorded.»; «As memory prices are expected to continue increasing until at least 2028, vendors are adapting their portfolios to a permanently higher cost structure.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding og blogg (analyseselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Fallet gjelder leveranser; installert base endres langsommere. Setningen med −16,7 % og «just over 1 billion units» er sett i IDCs eget søkeresultat og bekreftet via WebFetch; de to sitatene fra (b) er lest ordrett med tavily_extract.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen i sin helhet via tavily_extract; bloggen i utdrag)
|
||||
- **Kontroll:** rettet, 2026-11-12. Før sto det at IDC «i juni 2026» ventet −13,9 % for hele 2026 (1,09 mrd.) og at «ingen bedring før 2028» bare var sett i søkeresultater. Rettet fordi: (1) −13,9 %-anslaget er fra IDC-bloggen 26.5.2026, ikke juni; (2) det er erstattet av −16,7 % i IDC-bloggen 26.8.2026 (dato sett på siden via WebFetch), og den nyeste utgaven skal brukes; (3) «recovery pushed to 2028 at the least» står i selve Q3-meldingen, som kontrollen leste i sin helhet. Tallet 1,09 mrd. er ikke funnet og er tatt ut. De øvrige sitatene fra Q3-meldingen står ordrett.
|
||||
|
||||
### K25-015 TrendForce: minneprisene presser minnet i telefoner og PC-er mot minstestandarden; billige telefoner tilbake til 4 GB i 2026
|
||||
- **Påstand:** TrendForce skrev i desember 2025 at produsentene av telefoner og bærbare kutter spesifikasjoner eller utsetter oppgraderinger, især på DRAM. I dyre og mellomklasse-modeller ventes DRAM-mengden å ligge nær minstestandarden, og billige telefoner ventes å gå tilbake til 4 GB i 2026. For billige bærbare kan minnet ikke kuttes raskt.
|
||||
- **Tall:** 4 GB DRAM i billige telefoner (2026, anslag).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** TrendForce, «Memory Price Surge to Persist in 1Q26; Smartphone and Notebook Brands Begin Raising Prices and Downgrading Specs, Says TrendForce», pressemelding 11.12.2025, https://www.trendforce.com/presscenter/news/20251211-12831.html
|
||||
- **Sitat:** «In high-end and mid-range models, DRAM capacities are expected to hover near the minimum standards, slowing upgrade cycles. The most affected will be the low-end smartphone market, where base models are likely to return to 4GB in 2026. Conversely, for budget notebooks, DRAM cannot be reduced quickly due to processor pairing needs and operating system limitations.»; «TrendForce highlights that cutting down on specifications or postponing upgrades has become an essential cost-saving measure for smartphone and laptop manufacturers.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (analyseselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Anslag fra desember 2025. Hvor mye minne en språkmodell trenger, avhenger av modellstørrelse og kontekst (K25-007, K25-017). At minnet i nye enheter står stille eller faller, er en begrensning for lokal kjøring; ingen kilde tallfester virkningen på andelen lokal AI.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet pressemeldingen på nytt (tavily_extract, advanced); begge sitatene står ordrett. Datoen 11.12.2025 står i lenken (20251211).
|
||||
|
||||
### K25-016 IEA 2025: hva som går på telefoner og bærbare: modeller på noen milliarder parametere, 15–45 tokens per sekund ifølge produsentene
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at modeller som kan kjøres på brukerutstyr, er komprimerte versjoner av skymodellene med avveininger mellom effektivitet og nøyaktighet. De beste telefonene kan kjøre modeller på godt over én milliard parametere: Googles Tensor G4 30–45 tokens per sekund med en modell på over 3 mrd. parametere, Qualcomms Snapdragon 8 Gen 3 15 tokens per sekund med en modell på 10 mrd. IEA skriver at telefoner og bærbare har viktige begrensninger på regnekraft, lagring og effekt sammenlignet med store datasentre.
|
||||
- **Tall:** Tensor G4: 30–45 tokens/s (>3 mrd. parametere); Snapdragon 8 Gen 3: 15 tokens/s (10 mrd. parametere); Apple A18: 35 billioner operasjoner/s; NPU i bærbare 1–5 W; NPU i telefon ca. 0,5 W.
|
||||
- **Spenn:** 15–45 tokens/s.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, 2025 (URL som K25-001), Box 2.3 «Which AI models can run on smartphones and laptops?», PDF-s. 72–73.
|
||||
- **Sitat:** «The latest flagship smartphones have processors that can handle models with well over a billion parameters, such as Google’s Tensor G4 (30 to 45 tokens per second for a model with over 3 billion parameters) and Qualcomm’s Snapdragon 8 Gen 3 (15 tokens per second for a 10 billion parameter model).» (s. 73); «However, compared to large data centres, edge devices face important resource constraints on computation, storage and power, limiting the type and size of the AI models they can run (Box 2.3).» (s. 72)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA); tokens per sekund er produsentenes egne tall gjengitt av IEA
|
||||
- **Usikkert:** Produsenttall, ikke uavhengige målinger (se K25-017 for en uavhengig måling). 2024–2025-maskinvare.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Begge sitatene står ordrett i IEA 2025: s. 73 (Box 2.3) og s. 72. Apple A18 35 billioner operasjoner/s, NPU i bærbare 1–5 W og NPU i telefon om lag 0,5 W står på s. 73.
|
||||
|
||||
### K25-017 Uavhengig måling på telefoner: om lag 4 GB ledig minne, 7 mrd. parametere som øvre grense, 13 tokens per sekund som faller 30 % når telefonen blir varm
|
||||
- **Påstand:** Xiao mfl. målte Llama-2 7B (4-bits) på seks telefoner og nettbrett. De fant at operativsystemet tar så mye minne at om lag 4 GB er tilgjengelig selv på enheter med 8–16 GB, slik at 7 mrd. parametere er øvre grense for de fleste. På Snapdragon 8 Gen 3 falt hastigheten fra 12,7 til 8,9 tokens per sekund (opptil 30 %) over gjentatte runder, og temperaturen steg fra 42,6 til 66,8 °C under én slutning på et annet nettbrett.
|
||||
- **Tall:** ca. 4 GB effektivt tilgjengelig minne; 7 mrd. parametere øvre grense; 12,7 → 8,9 tokens/s (Snapdragon 8 Gen 3); 42,6 → 66,8 °C; ca. 9 mAh per slutningsrunde, over 500 runder på et batteri på 5 000–6 000 mAh (forfatternes regnestykke).
|
||||
- **Spenn:** hastighetstap 10–30 % etter brikke.
|
||||
- **Kilde:** Xiao, J., Huang, Q., Chen, X. og Tian, C., «Large Language Model Performance Benchmarking on Mobile Platforms: A Thorough Evaluation», arXiv:2410.03613v1, 4.10.2024, https://arxiv.org/abs/2410.03613, avsnitt 3–4 (PDF-s. 4, 7 og 9).
|
||||
- **Sitat:** «Although most mobile devices have RAM capacities ranging from 8GB to 16GB, the minimum effective available memory is around 4GB due to the substantial portion occupied by the operating system. Consequently, we determine that the 7B model size is the upper limit that most mobile hardware can support.»; «Specifically, on the Snapdragon 8 Gen 3 (on Xiaomi14 Pro), latency increases by up to 30%, dropping from 12.7 tokens/s to 8.9 tokens/s.»; «We recorded an increase from 42.6°C to 66.8°C during a single inference on Huawei Matepad12.6 Pro.»
|
||||
- **Kvalitet:** preprint
|
||||
- **Usikkert:** Maskinvare fra 2020–2023 og en modell fra 2023. Nyere telefoner har mer minne, men minnekrisen trekker i motsatt retning (K25-015). Ingen nyere uavhengig måling på telefoner av samme type er funnet i søket.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, 14 sider)
|
||||
- **Kontroll:** rettet, 2026-11-12. Hentet arXiv-PDF-en v1 på nytt (14 s.). Sitatene står ordrett: 4 GB og 7B på PDF-s. 4, 42,6 → 66,8 °C og 9 mAh / over 500 runder på s. 7, og 12,7 → 8,9 tokens/s («up to 30%») på s. 9; 10 % for Dimensity 9300 og Kirin 9000E står i samme avsnitt. Før sto «PDF-s. 4–7»; rettet fordi sitatet om hastighetstapet står på s. 9.
|
||||
|
||||
### Energi og kostnad (spørsmål 4)
|
||||
|
||||
### K25-018 Saad-Falcon mfl. 2025–2026: små lokale modeller klarer 88,7 % av enkle chat- og resonnementsforespørsler, men datasenterbrikker er 1,4–7,4 ganger mer energieffektive på samme modell
|
||||
- **Påstand:** Studien måler over 20 lokale modeller (høyst 20 mrd. aktive parametere) på 8 typer maskinvare og 1 mill. reelle enkeltforespørsler (chat og resonnement). Lokale modeller ga et svar som var like godt som eller bedre enn en frontmodell for 88,7 % av forespørslene når beste lokale modell velges per forespørsel; for den beste lokale modellen hvert år steg andelen fra 23,2 % (2023) til 71,3 % (2025). Nøyaktighet per watt ble 5,3 ganger bedre fra 2023 til 2025. Datasenterbrikker (NVIDIA B200, SambaNova SN40L) var 1,4–7,4 ganger mer effektive enn en Apple M4 Max på samme modell. En simulert ruting mellom lokale modeller og en stor skymodell ga 60–80 % lavere energi, regnekraft og kostnad enn å sende alt til den store modellen; forfatterne skriver at gevinsten skyldes mindre modeller, ikke at lokal maskinvare er mer effektiv.
|
||||
- **Tall:** 88,7 % (dekning med beste lokale modell per forespørsel); 23,2 % → 48,7 % → 71,3 % (2023 → 2024 → 2025); 5,3× bedre nøyaktighet per watt (modell 3,1×, maskinvare 1,7×); datasenterbrikker 1,40× høyere nøyaktighet per watt og 1,6–2,3× høyere per joule (B200 mot M4 Max), 6,5–7,4× per joule (SN40L); ruting: −80,4 % energi, −77,3 % regnekraft, −73,8 % kostnad (perfekt ruting), −64,3 % energi med 80 % treffsikker ruting; dekning 60 % for arkitektur og ingeniørfag, over 93 % for kreative fag.
|
||||
- **Spenn:** 1,4–7,4× (effektivitetsfordel for datasenterbrikker); 60–80 % (besparelse ved ruting).
|
||||
- **Kilde:** Saad-Falcon, J., Narayan, A. mfl. (Stanford m.fl.), «Intelligence per Watt: Measuring Intelligence Efficiency of Local AI», arXiv:2511.07885v7, 1.10.2026, https://arxiv.org/abs/2511.07885, sammendrag (PDF-s. 1), s. 3, 7–9, 25–27 og App. E.8 (s. 32–34).
|
||||
- **Sitat:** «First, local LMs can successfully answer 88.7% of single-turn chat and reasoning queries»; «Third, local accelerators achieve at least 1.4× lower IPW than cloud accelerators running identical models» (s. 1); «Assuming perfect query-to-model assignment, oracle routing reduces energy by 80.4%, compute by 77.3%, and cost by 73.8% versus cloud-only deployment to the largest model»; «The dominant effect is the reduction in model size, not a hardware efficiency advantage.» (s. 9); «Cloud accelerators with HBM3e and dedicated tensor units achieve 1.4–7.4× higher efficiency than M4 Max’s unified memory (Tables 13–14); the dominant local bottleneck is memory bandwidth and specialized compute, not raw FLOPs.» (s. 27); «Smartphone-class NPUs occupy a distinct regime: the iPhone 16 Pro achieves ∼7× higher IPW than workstation GPUs at ∼12 W (App. E.11), motivating NPU-optimized mobile deployment for the lightest queries.»; «Cloud bs=64 on B200 yields 11-20× higher IPJ than bs=1 (App. E.9); local single-user deployment cannot batch but can aggregate concurrent on-device applications.» (s. 27)
|
||||
- **Kvalitet:** preprint
|
||||
- **Usikkert:** Bare enkeltforespørsler med inntil 32 000 tegn; flertrinns agentarbeid og lange kontekster er bare prøvd i et tillegg, og forfatterne skriver at det kan flytte grensen mellom lokal og sky (s. 25). «Lokal» maskinvare i hovedresultatene er en Apple M4 Max med stort minne, ikke en vanlig bærbar eller telefon. En iPhone 16 Pro (8 GB, om lag 12 W) er prøvd i tillegg E.11 og gir om lag 7 ganger høyere nøyaktighet per watt enn arbeidsstasjons-GPU-er (ikke datasenterbrikker), men minnet begrenser modellene til høyst 14 mrd. aktive parametere med FP8 eller FP4 (s. 35). Satsvis kjøring betyr mye: på B200 gir 64 forespørsler samtidig 11–20 ganger høyere nøyaktighet per joule enn én om gangen (App. E.9), og sky-grunnlinjen i rutingen kjører 16 samtidig (s. 9). «Dekning» er at en dommermodell vurderer svaret som minst like godt som frontmodellens, ikke at brukeren faktisk får det lokalt. Grunnlinjen er en stor åpen modell (Qwen3-235B) på H200, ikke dagens frontmodeller.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF v7, hovedtekst og tillegg D og E.8)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (utvidet), 2026-11-12. Hentet arXiv:2511.07885v7 på nytt (37 s., datert 1.10.2026; Stanford og Together AI). Alle fem sitatene står ordrett: sammendraget s. 1, rutingen s. 9, «1.4-7.4×» s. 27. 23,2 / 48,7 / 71,3 % (Table 2, s. 7–8), 1,40× IPW og 1,6–2,3× IPJ for B200, 6,5–7,4× for SN40L (s. 8), −64,3 % med 80 % treffsikker ruting (s. 9) og dekning 60 % / over 93 % (s. 27) står i kilden. Lagt til to sitater og to setninger i Usikkert om tillegg E.11 (telefon) og E.9 (satsvis kjøring), som trekker i hver sin retning og manglet før.
|
||||
|
||||
### K25-019 GreenBench 2026: en Apple M4 Pro anslås til 0,09–0,25 J per token, 16–44 ganger mindre enn et grovt overslag for en H100 som betjener én bruker om gangen
|
||||
- **Påstand:** Kannan mfl. kjørte fem åpne modeller på 3–9 mrd. parametere på en Apple M4 Pro (48 GB). De målte effekten i prosessorpakken (CPU+GPU, 0,47 W, uten minne) og regnet energi per token på systemnivå med en anslått systemeffekt på 10 W, som gir 0,09–0,25 joule per token. Mot et overslag for en H100 som kjører en 7B-modell for én bruker (om lag 4 J per token) gir det 16–44 ganger lavere energi per token. Forfatterne skriver selv at datasenterbrikker forsvarer effekten sin ved å betjene mange forespørsler samtidig, og at de bare har vurdert én forespørsel om gangen.
|
||||
- **Tall:** 0,09–0,25 J/token (M4 Pro, systemnivå, regnet med anslått 10 W); 4,4–11,6 mJ/token (prosessorpakken, målt 0,47 W, uten DRAM); H100 ca. 4,0 J/token (anslått som 400 W / 100 tokens/s); forhold 16–44× («30–40×» i sammendraget); Llama 3.2 (3B) 115,2 tokens/s i Table IV (teksten sier «91–175 tok/s» for 3–3,8B-modellene), Qwen 2.5 (7B) 59,0 tokens/s.
|
||||
- **Spenn:** 16–44×.
|
||||
- **Kilde:** Kannan, R., Firke, R., Bengle, S. og Deshmukh, S., «GreenBench: Benchmarking Energy Efficiency and Carbon Footprint of Open-Source LLM Inference on Apple Silicon», arXiv:2608.28667v1, 24.8.2026, https://arxiv.org/abs/2608.28667, sammendrag (PDF-s. 1), Table IV og Table VI (PDF-s. 5), begrensninger (PDF-s. 6).
|
||||
- **Sitat:** «we find that the M4 Pro draws only 0.47 W of CPU+GPU package power during sustained inference, with total system power of 8–12 W, achieving 30–40× better energy efficiency per token than datacenter GPUs in single-user deployment.» (s. 1); «pkg = CPU+GPU package power (0.47 W measured via powermetrics; excludes DRAM); sys = estimated system power (10 W)» (Table IV, s. 5); «H100, 7B [10] ∼400 ∼4.0† ∼44× […] † Estimated as 400 W / 100 tok/s.»; «Datacenter GPUs justify their power draw through batching many requests at once; that option is simply not there for low-volume, local workloads.» (s. 5); «We evaluate single-request inference only. Batched inference, which is common in production serving, may exhibit different power and throughput characteristics» (s. 6)
|
||||
- **Kvalitet:** preprint
|
||||
- **Usikkert:** Systemtallene er ikke målt, men regnet fra en anslått effekt på 10 W (sammendraget oppgir «total system power of 8–12 W»). Grunnlinjen for H100 er én forespørsel om gangen og et grovt overslag (400 W / 100 tokens/s), ikke målt i studien. Saad-Falcon mfl. finner 11–20 ganger høyere effektivitet per joule med 64 samtidige forespørsler enn med én på B200 (K25-018, App. E.9), og Oviedo mfl. finner at anslag med forutsetninger som ikke gjelder drift, overvurderer energien 4–20 ganger (K25-K03). Resultatet står derfor i motsetning til K25-018, som sammenligner like modeller med satsvis kjøring i skyen. Forfatterne er to selvstendige forskere, én fra et IT-selskap og én fra en ingeniørhøgskole; ikke fagfellevurdert. Banken har energi per forespørsel i datasentre i drift i K08-007 til K08-013.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet, 2026-11-12. Hentet arXiv:2608.28667v1 på nytt (7 s.). De fire opprinnelige sitatene står ordrett (s. 1, 5 og 6). Rettet fordi tabellnoten til Table IV (s. 5) viser at systemtallene er regnet fra en anslått effekt på 10 W, ikke målt (0,09 = 10 W / 115,2 tokens/s): før sto at forfatterne «målte» og «fant» 0,09–0,25 J per token «med 8–12 W samlet effekt», og at mJ-kolonnen «trolig» var prosessorpakken (ikke kontrollert). Nå: pakkeeffekten er målt, systemeffekten anslått. Før sto også «3B-modell 175 tokens/s»; Table IV gir 115,2 tokens/s for Llama 3.2 (3B), mens teksten sier «91–175 tok/s», så kilden er ikke konsistent. Tittelen er endret fra «bruker» til «anslås til». Usikkert er utvidet med motbevisene om satsvis kjøring.
|
||||
|
||||
### Faktisk bruk i dag (spørsmål 5)
|
||||
|
||||
### K25-020 Apple Intelligence (uavhengig analyse, WiSec 2026): 7 av 14 testede funksjoner sendes til Apples sky; brukeren kan ikke velge bare lokale modeller
|
||||
- **Påstand:** Dittmar mfl. reverserte Apple Intelligence på macOS og iOS og testet hvilke funksjoner som bruker Apples sky (Private Cloud Compute) og hvilke som bruker den lokale modellen. Også enkle oppgaver som å oppsummere en tekst eller en e-post går til skyen. Beslutningen tas i bakgrunnen uten at brukeren får vite det, og det finnes ingen innstilling for bare lokale modeller.
|
||||
- **Tall:** 7 av 14 funksjoner i tabellen bruker skyen (beregnet her ved opptelling av Table 1: Oppsummer, Nøkkelpunkter, Lag liste, Lag tabell, Egen instruks, Oppsummer e-post, Smart svar); lokalt: Korrektur, Omskriving, Endre tone, Automatisk forhåndsvisning i Mail, Bildegenerering, Genmoji, Fotorens.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Dittmar, Y., Stephan, M. J., Völkl, T., Hollick, M. og Classen, J., «Unlocking Apple’s Private Cloud Compute: An Analysis of Privacy-Preserving Artificial Intelligence», *WiSec ’26*, Saarbrücken, 30.6.–3.7.2026; arXiv:2605.24239v1, https://arxiv.org/abs/2605.24239, Table 1 (PDF-s. 3) og avsnitt 3.2 (PDF-s. 4).
|
||||
- **Sitat:** «Table 1: Apple Intelligence use cases on macOS 15.4, showing if they use a local model or rely on PCC.» (s. 3); «This decision happens in the background and is not communicated to the user. There is also no configuration option only to use local models. We test multiple Apple AI features and analyze whether PCC is used, with the results listed in Table 1. We find that even some relatively simple tasks, such as summarizing a text or an email, require PCC.» (s. 4)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (konferanseartikkel, ACM WiSec 2026)
|
||||
- **Usikkert:** Antall funksjoner, ikke andel forespørsler, tokens eller regnekraft. Apple oppgir ikke hvor stor del av trafikken som går lokalt; ingen slik leverandørtall er funnet (se «Søkt uten funn»). Gjelder macOS 15.4/15.5 og iOS 26.2.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, avsnitt 1–3)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet arXiv:2605.24239v1 på nytt (11 s.; sidehodet «WiSec ’26, June 30-July 03, 2026, Saarbrücken, Germany»). Tabelltittelen står ordrett på s. 3 og sitatet fra avsnitt 3.2 på s. 4. Talt opp Table 1 på nytt: 14 rader, 7 «yes» og 7 «no», med de funksjonene posten lister (Make Friendly/Professional/Concise er én rad). macOS 15.5 og iOS 26.2 står i figur 2.
|
||||
|
||||
### K25-021 Apple juni 2026: de mest krevende Apple Intelligence-oppgavene (agenter og kompleks resonnering) flyttes til Google Cloud med NVIDIA-GPU-er
|
||||
- **Påstand:** Apple kunngjorde ved neste generasjon Apple Intelligence at selskapets private sky utvides utenfor egne datasentre: de mest krevende oppgavene, blant annet agentisk verktøybruk og kompleks resonnering, kjøres på Google Cloud-systemer med NVIDIA-GPU-er. Modellene spenner fra enheten til skyen og bygger på teknologien bak Googles Gemini-modeller.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Apple Security Engineering and Architecture mfl., «Expanding Private Cloud Compute», Apple Security Research, 8.6.2026, https://security.apple.com/blog/expanding-pcc
|
||||
- **Sitat:** «These models span from on-device to the cloud. For the most demanding tasks, including agentic tool-use and complex reasoning, we worked with Google and NVIDIA to extend our PCC infrastructure to Google Cloud systems using NVIDIA GPUs, while maintaining Apple's powerful security and privacy protections.»; «Now, we are collaborating with Google and NVIDIA to run new Apple Intelligence workloads on Google Cloud, extending our industry-leading PCC privacy commitments to third-party data centers for the first time.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (produsentens egen kunngjøring)
|
||||
- **Usikkert:** Ingen tall for volum. Posten viser retningen hos den største leverandøren som profilerer lokal AI: de tunge oppgavene går til datasentre.
|
||||
- **Lest:** ja (siden lastet ned; dato fra siden; tekst via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet siden på nytt (tavily_extract og curl). Begge sitatene står ordrett; datoen «June 8, 2026» står på siden. Siden sier også at PCC fra 2024 var for «those AI workloads more complex than on-device models can handle».
|
||||
|
||||
### K25-022 Menlo Ventures 2026: i virksomheter flytter tokenbruken mot de største modellene; små lukkede modeller falt fra 29 % til 13 % av tokens
|
||||
- **Påstand:** Menlo Ventures’ undersøkelse blant om lag 400 amerikanske beslutningstakere finner at frontmodellenes andel av virksomhetenes tokens økte fra 18 % til 42 % fra 3. kv. 2025 til 3. kv. 2026, og andelen av utgiftene fra 35 % til 63 %. Åpne modeller økte fra 11 % til 19 % av tokens, men falt fra 6 % til 4 % av utgiftene. Små lukkede modeller falt fra 29 % til 13 % av tokens, selv om prisene på dem ble kuttet med 80 % eller mer.
|
||||
- **Tall:** frontmodeller 18 % → 42 % av tokens, 35 % → 63 % av utgiftene; åpne modeller 11 % → 19 % av tokens, 6 % → 4 % av utgiftene; små lukkede modeller 29 % → 13 % av tokens (3. kv. 2025 → 3. kv. 2026).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Menlo Ventures, «2026: The State of Enterprise AI», 3.11.2026, https://menlovc.com/perspective/2026-the-state-of-enterprise-ai, del II «Model Usage»; metode (spørreundersøkelse ved Morning Consult 8.–26.9.2026).
|
||||
- **Sitat:** «From Q3 2025 to Q3 2026, frontier models’ share of enterprise AI spending rose from 35% to 63%, while token share climbed from 18% to 42%. Open-source models also gained token share (11% to 19%), while smaller closed models fell from 29% to 13%.»; «Frontier labs have cut small-model prices by 80% or more, yet small closed models like Haiku and Luna still saw their share of tokens fall from 29% to 13% as open-source competes for those workloads.»
|
||||
- **Kvalitet:** bransjetall (investeringsselskap; spørreundersøkelse og egen modell)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder API-bruk i amerikanske virksomheter. Siden sier ikke hvor stor del av de åpne modellene som kjøres på egen maskinvare eller lokalt; den nevner at mye åpent volum går gjennom skytjenester. Investoren har eierinteresser i bransjen.
|
||||
- **Lest:** ja (siden via tavily_extract; metode og dato via WebFetch)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet siden på nytt (tavily_extract, advanced): begge sitatene står ordrett. Via WebFetch: dato «November 03, 2026», «nearly 400 U.S. enterprise decision-makers», Morning Consult 8.–26.9.2026, og åpne modellers utgiftsandel «fell from 6% to 4%». Siden nevner ikke lokal kjøring; den nærmeste opplysningen er at mye åpent volum går gjennom «inference clouds like Fireworks and Modal».
|
||||
|
||||
### K25-023 OpenRouter 2026: åpne modeller om lag en tredel av tokenvolumet; små modellers andel faller, men lokal bruk er usynlig for plattformen
|
||||
- **Påstand:** På OpenRouter nådde modeller med åpne vekter om lag en tredel av tokenvolumet sent i 2025. Små åpne modeller (under 15 mrd. parametere) taper andel av det åpne volumet til mellomstore (15–70 mrd.). Forfatterne skriver at små modeller er de som oftest kjøres på egen maskinvare, så nedgangen gjelder plattformen og kan skjule vekst i lokal bruk.
|
||||
- **Tall:** åpne modeller om lag 1/3 av tokens (sent 2025); kinesiske åpne modeller i snitt 13,0 % av ukentlig volum over året; grenser: små < 15 mrd., mellomstore 15–70 mrd., store ≥ 70 mrd. parametere.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** OpenRouter og a16z, «State of AI: An Empirical 100 Trillion Token Study with OpenRouter», arXiv:2601.10088v1, 2026, https://arxiv.org/abs/2601.10088, avsnitt 3 (PDF-s. 5, 8–10) og 10 (PDF-s. 34).
|
||||
- **Sitat:** «While proprietary models, especially those from major North American providers, still serve the majority of tokens, OSS models have grown steadily, reaching approximately one-third of usage by late 2025.» (s. 5); «Despite a steady supply of new models, the small model category as a whole is seeing its share of usage decline» (s. 9); «Small models are precisely the ones most commonly self-hosted, which means a meaningful portion of their real usage is invisible to any centralized API provider. It is entirely possible that total small model usage has grown overall even as their share within OpenRouter declines.» (s. 10); «Certain dimensions, such as enterprise usage, locally hosted deployments, or closed internal systems, remain outside the scope of our data.» (s. 34)
|
||||
- **Kvalitet:** preprint (plattformselskap og investor; bransjetall)
|
||||
- **Usikkert:** Én plattform; brukerne er utviklere og oppstartsselskaper mer enn store virksomheter. Sier ingenting om lokal bruk i tall. Banken har priselastisiteten fra samme kilde i K08-045.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet arXiv:2601.10088v1 på nytt (36 s.). De fire sitatene står ordrett på s. 5, 9, 10 og 34; grensene for små, mellomstore og store modeller på s. 9; 13,0 % for kinesiske åpne modeller på s. 5.
|
||||
|
||||
### Framskrivinger og opphavet til «80 %» (spørsmål 6)
|
||||
|
||||
### K25-024 IDC (oktober 2025): halvparten av virksomhetenes AI-slutning skal kjøres lokalt på endepunkter eller edge-noder innen 2030
|
||||
- **Påstand:** IDCs spådom nr. 10 for 2026 er at 50 % av virksomhetenes slutningsarbeidsmengder innen 2030 behandles lokalt på endepunkter eller edge-noder, noe som reduserer trafikk til skyen og forsinkelse og gir mer kontroll over sensitive data. Dette er det nærmeste en navngitt analysekilde kommer et anslag for andelen lokal slutning i 2030.
|
||||
- **Tall:** 50 % av virksomhetenes slutningsarbeidsmengder (2030).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Villars, R. (IDC), «Three forces shaping the future of IT leadership», IDC-blogg, 22.10.2025 (dato og forfatter via WebFetch), https://www.idc.com/resource-center/blog/three-forces-shaping-the-future-of-it-leaderships, prediksjon 10 «Edge intelligence accelerates local decision-making».
|
||||
- **Sitat:** «By 2030, 50% of enterprise AI inference workloads will be processed locally on endpoints or edge nodes, reducing cloud traffic and latency while supporting greater control over sensitive data.»
|
||||
- **Kvalitet:** bransjetall (analyseselskapets spådom i blogg; grunnlaget er ikke publisert)
|
||||
- **Usikkert:** «Endpoints or edge nodes» skiller ikke mellom sluttbrukerutstyr og små lokale servere eller datasentre. «Workloads» er antall arbeidsmengder, ikke regnearbeid eller energi. Gjelder bare virksomheter, ikke forbrukere. Ingen metode eller underlag er oppgitt.
|
||||
- **Lest:** ja (blogginnlegget via tavily_extract og WebFetch)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet innlegget på nytt (tavily_extract og curl). Sitatet står ordrett under «10. Edge intelligence accelerates local decision-making». Dato og forfatter er nå sett i sidens egne metadata («datePublished»: 2025-10-22, forfatter Rick Villars) og i teksten («October 22, 2025»). Innlegget oppsummerer IDC FutureScape 2026 IT Industry Predictions; selve rapporten er betalt og ikke lest.
|
||||
|
||||
### K25-025 Ben Lee (UPenn) i podkast: «80 % lokalt» i 2035 er en tommelfingerregel, og det meste av det er edge-datasentre; om lag 1 % på forbrukerelektronikk
|
||||
- **Påstand:** Den eneste kilden funnet som knytter 80 % til lokal slutning, er et intervju der Ben Lee, professor ved University of Pennsylvania og gjesteforsker hos Google, ble bedt om å gjette fordelingen i 2035. Han svarte at 80 % av regnearbeidet kunne gjøres «lokalt» og 20 % i store datasentre, men at det meste av de 80 % vil ligge i edge-datasentre, og at kanskje om lag 1 % havner på forbrukerelektronikk. Trening er holdt utenfor. Han kaller det en 80/20-regel fra datasystemer og sier at krystallkula hans er like uklar som alle andres; programlederen lovet ikke å holde ham til tallene. Programlederen sa også at andelen i sky i dag er «effectively 100%».
|
||||
- **Tall:** 80 % «lokalt» (mest edge-datasentre), 20 % i store datasentre, om lag 1 % på forbrukerelektronikk (gjetning for 2035; slutning, ikke trening).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Latitude Media, *Catalyst with Shayle Kann*, «Will inference move to the edge?», 18.12.2025, https://www.latitudemedia.com/news/catalyst-will-inference-move-to-the-edge (utskrift).
|
||||
- **Sitat:** «We could be getting 80% of our compute done locally and leaving 20% of the heavy lifting for the data center cloud. Of the 80% I would say most of that will be on the edge. I think maybe under the order of 1% ends up being put on your consumer electronics.»; «That is of course, excluding the training. The training will continue to all reside in the massive facilities.»; «my crystal ball is as cloudy as anyone else’s crystal ball»; programlederen: «What proportion of the world’s AI compute in 2035 will be cloud, i.e. in large centralized data centers, versus edge, versus on-device? It’s an energy question because the answer today is effectively 100% in that first category, cloud.»; «we promise not to hold you to these numbers»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (podkastintervju med universitetsforsker; ikke en analyse)
|
||||
- **Usikkert:** En muntlig gjetning uten underlag. «Lokalt» betyr her i hovedsak små datasentre nær brukerne (5–50 MW ifølge programlederens oppsummering), ikke brukernes egne maskiner. Som kilde for at 80 % av bruken flytter til egne maskiner sier den det motsatte: om lag 1 %.
|
||||
- **Lest:** ja (siden lastet ned og utskriften lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Lastet ned siden på nytt (curl; «datePublished» 2025-12-18). Alle sitatene står ordrett. Det første sitatet er fra klippet i starten av episoden («under the order of 1%»); i selve samtalen sier Lee «on the order of 1%», og 80 %-tallet begrunnes med «an 80/20 rule» fra datasystemer. Lee presenteres som professor ved University of Pennsylvania og gjesteforsker hos Google. Programlederen leder tidligfaseinvesteringer i et venturefond for energi, og han, ikke Lee, nevner «five megawatt data centers or 15 or 50» som edge.
|
||||
|
||||
### K25-026 Det andre «80 %»: Lenovos toppsjef spår at 80 % av AI-utgiftene går til slutning og 20 % til trening
|
||||
- **Påstand:** Det tallet som oftest sirkulerer som «80 %» i samme sammenheng, gjelder fordelingen mellom slutning og trening, ikke mellom egne maskiner og datasentre. Lenovos toppsjef sa på CES i januar 2026 at om lag 80 % av AI-utgiftene til nå har gått til trening og 20 % til slutning, og at forholdet vil snu. Lenovo lanserte samtidig tre servere for slutning.
|
||||
- **Tall:** 80/20 trening/slutning (historisk, AI-utgifter) → 80/20 slutning/trening (spådom, uten årstall).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Korolov, M., «CES 2026: AI compute sees a shift from training to inference», *Computerworld*, 8.1.2026, https://www.computerworld.com/article/4114579/ces-2026-ai-compute-sees-a-shift-from-training-to-inference.html
|
||||
- **Sitat:** «Until recently, according to Lenovo CEO Yuanqing Yang, most AI spending was related to training. Approximately 80% went to creating the large language models (LLMs) that underpin generative AI, he said, with the remaining 20% to the inference side.»; «“In the future, those numbers are reversed,” he told reporters Wednesday at CES. “Eighty percent will be on the inference and 20% will be on training. That is our forecast.”»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (nyhetssak med direkte sitat fra selskapsleder; selskapet selger servere)
|
||||
- **Usikkert:** Muntlig, uten metode. Tatt med fordi det viser at «80 %» i omløp ofte gjelder slutning mot trening (tolkning her, basert på søkene i «Søkt uten funn»). Slutning i seg selv kan skje både i datasentre og lokalt.
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet artikkelen på nytt (tavily_extract og curl): begge sitatene står ordrett; forfatter Maria Korolov og «datePublished» 2026-01-08 i sidens metadata.
|
||||
|
||||
### Det som ikke kan flytte (spørsmål 7)
|
||||
|
||||
### K25-027 IEA 2026: tekstbasert chat i stor skala er en tynn skive av etterspørselen; mesteparten av planlagt kapasitet må gå til annet
|
||||
- **Påstand:** IEA regner at selv 10 mrd. tekstforespørsler per dag med et raust snitt på 1 Wh gir om lag 3,6 TWh per år, under 1 % av de 485 TWh datasentrene bruker i dag. IEA trekker slutningen at hoveddelen av planlagt kapasitet må være beregnet på annet arbeid, som trening av store modeller, video og bilder, autonome agenter og bedriftsbruk, men at selskapene ikke har oppgitt hvordan kapasiteten fordeles.
|
||||
- **Tall:** 0,24 Wh (Gemini, median), 0,34 Wh (ChatGPT, snitt) per forespørsel (2025); 1 Wh × 10 mrd. per dag ≈ 3,6 TWh per år, under 1 % av 485 TWh.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Key Questions on Energy and AI*, april 2026 (URL som K25-002), Box 2.1 «How much compute does AI actually need?», PDF-s. 33.
|
||||
- **Sitat:** «Even taking the 2025 figures at face value and allowing for a generous blended average of 1 Wh to account for heavier workloads such as reasoning and multimodal generation, scaling to 10 billion queries per day would imply annual electricity consumption of roughly 3.6 TWh.»; «If text-based inference at massive scale would account for such a thin slice of projected electricity demand, the bulk of planned capacity must be destined for other workloads, such as large-scale model training, video and image generation, autonomous agents running multi-step pipelines, or enterprise deployments not yet reflected in public usage figures.»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Et overslag, ikke en måling. Følgen for dette området (tolkning her): den typen bruk som lettest flytter til egne maskiner, korte tekstforespørsler, er ifølge IEA en liten del av datasentrenes forbruk, så selv en stor andel flyttede forespørsler gir en liten andel av energien. Energi per forespørsel i datasenter står i K08-007 til K08-013.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Begge sitatene står ordrett i Box 2.1, s. 33 i *Key Questions on Energy and AI*; 0,24 Wh (Gemini, median), 0,34 Wh (ChatGPT, snitt) og «less than 1% of the 485 TWh» står samme sted. Regnet på nytt: 10 mrd. × 1 Wh × 365 = 3,65 TWh. IEA oppgir at 0,34 Wh også er medianen i et nedenfra-og-opp-anslag fra Microsoft Research (se K25-K03 for den publiserte utgaven).
|
||||
|
||||
### K25-028 McKinsey 2026: agenter, kode og chat/søk er de tunge slutningsoppgavene i 2030 og trenger modeller på 10–100 mrd. parametere
|
||||
- **Påstand:** McKinsey anslår at tekst- og kodemodeller står for 82 % av tokenetterspørselen til slutning i 2030, medier og fysisk AI 13 % og tale resten. Agenter, kode og chat/søk krever modeller på 10–100 mrd. parametere og opptil 128 000 tokens kontekst; skriving, maskin-til-maskin, medier, fysisk AI og tale klarer seg med under 10 mrd.
|
||||
- **Tall:** 82 % tekst og kode (agenter, kode, chat og søk, skriving, maskin-til-maskin); 13 % medier og fysisk AI; tale resten (andel av tokenetterspørsel til slutning, 2030). Modellstørrelse 10–100 mrd. parametere (agenter, kode, chat/søk), under 10 mrd. (de øvrige).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** McKinsey & Company, «The cost of intelligence: How to scale AI inference» (URL og dato som K25-006), bildebeskrivelsen til tabellen over arbeidslaster.
|
||||
- **Sitat:** «Under AI training on the table, agentic, code, chat and search, writing, and machine to machine fall under the large language model (LLM) text and code category (82%); media generation and physical AI fall under the non-LLM category (13%); and voice makes up the remainder.»; «Model scale is 10 to 100 billion parameters, up to 128,000-token context window, for agentic, code, and chat and search and is under 10 billion for writing, machine to machine, media generation, physical AI, and voice.»
|
||||
- **Kvalitet:** bransjetall (konsulentselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Bare andelen for hovedkategoriene er lest; fordelingen innen tekst og kode er ikke sett. Tabellen er lest gjennom en bildebeskrivelse. 10–100 mrd. parametere er over grensen på om lag 7 mrd. for telefoner (K25-017) og nær eller over grensen på 28–40 mrd. for ett forbruker-grafikkort (K25-007), men innenfor det en Apple M4 Max med stort minne kan kjøre (K25-018).
|
||||
- **Lest:** delvis (utdrag via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Kontrollen fikk hele artikkelen med tavily_extract (se K25-006). Begge sitatene står ordrett i bildebeskrivelsen til Exhibit 2, som oppgir «estimated share of 2030 AI inference token demand»; ordene «Under AI training on the table» er McKinseys egne. Fordelingen innen tekst og kode står heller ikke i hele teksten. Kilder for tabellen ifølge beskrivelsen: AMD, DeepSeek, Google, JEDEC, LBNL, NVIDIA, OpenAI, UALink, Uptime Institute og McKinseys egen analyse.
|
||||
|
||||
### Motkrefter: flere tokens per oppgave og tilbakevirkning (spørsmål 8)
|
||||
|
||||
### K25-029 IEA 2026: agenter bruker størrelsesordener flere tokens per oppgave; GPU-energien går fra 0,05 Wh (enkel tekst) til 50 Wh (agent med resonnering); effektivisering gir mer bruk (Jevons)
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at resonnerende modeller, multimodale systemer og agenter øker regnearbeidet per oppgave, at agenter kan bruke størrelsesordener flere tokens per samhandling enn en enkel forespørsel, og at lavere kostnader gir bredere bruk (Jevons-paradokset). Derfor øker AI-forbruket på kort sikt selv med rask effektivisering. IEAs figur 2.1 viser GPU-energi per oppgave fra 0,05 Wh (mellomstor modell, tekst) til 50 Wh (agent med resonnering), over energien til å lade en mobiltelefon.
|
||||
- **Tall:** GPU-energi per oppgave (Wh, figur 2.1): mellomstor språkmodell (DeepSeek-R1-Distill-Llama-70B) 0,05; stor MoE (Qwen3-235B-A22B) 0,31; agent 1,14; resonnering 7,6; agent med resonnering 50. Agent = 4–6 modellkall i rekkefølge. Beregnet her: 50 / 0,05 = 1 000 ganger mellom laveste og høyeste søyle.
|
||||
- **Spenn:** 0,05–50 Wh (figur 2.1).
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Key Questions on Energy and AI*, april 2026 (URL som K25-002), kap. 2, PDF-s. 28–30, figur 2.1 (s. 29).
|
||||
- **Sitat:** «Several concurrent trends in AI development are raising the compute intensity of individual tasks: advanced reasoning models generate longer chains of inference; multimodal systems integrating text, images and video demand greater compute and memory bandwidth; and agentic AI systems that plan and execute multi-step tasks autonomously can consume orders of magnitude more tokens per interaction than a simple query. By lowering costs and making AI tools more capable and accessible, efficiency gains are also fuelling broader adoption of AI services, a dynamic known as the Jevons paradox. As a result, even with continued rapid improvement in energy efficiency, total electricity consumption from AI is set to increase in the near term.» (s. 28); «Agentic AI applications can also decouple compute demand from direct human attention, meaning that systems may run continuously without a user actively waiting for a response.» (s. 30)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA); figur 2.1 bygger på Hugging Face AI Energy Score
|
||||
- **Usikkert:** Bare GPU-energi, målt på åpne modeller under standardiserte forhold (AI Energy Score), ikke optimert drift; agenttallene er avledet ved å skalere med antall tokens. IEA kaller verdiene veiledende størrelsesordener. Banken har motsatt funn for API-markedet på kort sikt i K08-044.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF; figur 2.1 lest som gjengitt sidebilde)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Begge sitatene står ordrett (s. 28 og s. 30). Figur 2.1 (s. 29) er gjengitt som bilde og lest på nytt: verdiene 0,05, 0,31, 1,14, 7,6 og 50 Wh er tall trykt på søylene i figuren (også i tekstlaget i PDF-en), ikke avlest mot aksen; rekkefølgen Medium LM, Large MoE, Agentic, Reasoning, Agentic with reasoning stemmer. Linja for lading av en mobiltelefon har ingen verdi i figuren; avlest ligger den mellom 10 og 20 Wh, og 50 Wh ligger over den. Noten (modellnavn, 4–6 kall, «indicative of the order of magnitude», Hugging Face 2025) står under figuren. Regnet på nytt: 50 / 0,05 = 1 000.
|
||||
|
||||
### K25-030 Epoch AI 2025: svarene blir lengre: 5 ganger per år for resonnerende modeller og 2,2 ganger per år for andre
|
||||
- **Påstand:** Epoch måler at antall tokens modellene skriver per testspørsmål, vokser om lag 5 ganger per år for resonnerende modeller og 2,2 ganger per år for andre, og at resonnerende modeller i snitt skriver om lag 8 ganger flere tokens. For OpenAIs resonnerende modeller ga «high» i stedet for «medium» innsats 1,6 ganger flere tokens.
|
||||
- **Tall:** 5× per år (resonnerende, 90 % KI 2–13); 2,2× per år (andre, 90 % KI 2,0–2,6); om lag 8× flere tokens for resonnerende modeller; 1,6× fra «medium» til «high». 77 modeller, 235 evalueringer.
|
||||
- **Spenn:** se KI.
|
||||
- **Kilde:** Emberson, L., Cottier, B., You, J., Adamczewski, T. og Denain, J.-S., Epoch AI, «LLM responses to benchmark questions are getting longer over time», 17.4.2025, https://epoch.ai/data-insights/output-length
|
||||
- **Sitat:** «According to our internal benchmarks, reasoning models’ responses are growing considerably faster (5x per year) than those from non-reasoning models (2.2x per year). Reasoning models also exhibit longer response lengths overall – currently, around 8x more tokens on average, compared to non-reasoning models.»; «Across OpenAI’s reasoning models, moving from “medium” to “high” effort resulted in a 1.6x increase in output tokens.»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig forskningsinstitutt, ikke fagfellevurdert)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder testspørsmål (GPQA Diamond, MATH, AIME), ikke faktisk bruk. Data til april 2025.
|
||||
- **Lest:** ja (siden lastet ned og lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Lastet ned siden på nytt (17.4.2025, forfatterne som oppgitt). Begge sitatene står ordrett; 77 modeller og 235 evalueringer står i «Data». Konfidensintervallene står i resultattabellen: samlet 2,2× (2,0–2,6) og 5× (2–13). Merk: bare 11 av de 77 modellene er resonnerende, og for dem spriker testene fra 3× (MATH, KI 1–9) til 10× per år (GPQA, KI 4–24).
|
||||
|
||||
### K25-031 OpenRouter 2026: inndata per forespørsel firedoblet (1 500 → over 6 000 tokens) og utdata nær tredoblet (150 → 400) på ett år
|
||||
- **Påstand:** På OpenRouter økte snittet av inndata per forespørsel fra om lag 1 500 til over 6 000 tokens og utdata fra om lag 150 til 400 tokens i løpet av perioden studien dekker (om lag ett år til sent 2025). Forfatterne tolker det som en dreining mot oppgaver som resonnerer over store mengder brukerlevert materiale (kodebaser, dokumenter), og at økningen i utdata i hovedsak skyldes resonneringstokens.
|
||||
- **Tall:** inndata ca. 1,5k → >6k tokens per forespørsel (ca. 4×); utdata ca. 150 → 400 tokens (ca. 2,7×).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** OpenRouter og a16z, arXiv:2601.10088v1 (URL som K25-023), avsnitt om «workload shapes», PDF-s. 15–16, figur 14–15.
|
||||
- **Sitat:** «Average prompt tokens per request have increased roughly fourfold from around 1.5K to over 6K while completions have nearly tripled from about 150 to 400 tokens.» (s. 15); «Output lengths have also increased, though from a smaller baseline, suggesting richer, more detailed responses mostly due to reasoning tokens.» (s. 16)
|
||||
- **Kvalitet:** preprint (plattformselskap og investor; bransjetall)
|
||||
- **Usikkert:** Én plattform. Lange inndata øker minnebehovet (kontekst) og trekker mot datasentre (K25-007, K25-018 om kontekstgrenser lokalt; tolkning her).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Begge sitatene står ordrett i arXiv:2601.10088v1, s. 15 og s. 16 (hentet på nytt). Regnet på nytt: 6 000 / 1 500 = 4,0 og 400 / 150 = 2,7.
|
||||
|
||||
### K25-032 Gartner august 2026: kostnaden per agentisk arbeidsflyt øker over fem ganger fram til 2028 selv om hver token blir billigere
|
||||
- **Påstand:** Gartner spår at slutningskostnaden per agentisk arbeidsflyt øker mer enn fem ganger fram til 2028. Tokens blir billigere, men ikke så raskt som kompleksiteten og kostnaden ved nye evner øker. Å sende en oppgave til en resonnerende agentmodell i stedet for en enkel chatbot øker leverandørens slutningskostnad minst fem ganger.
|
||||
- **Tall:** >5× kostnad per agentisk arbeidsflyt (til 2028); ≥5× per oppgave for resonnerende agent mot chatbot.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Gartner, «Gartner Predicts AI Inference Costs Per Agentic Workflow Will Increase More Than Fivefold Through 2028», 17.8.2026, https://www.gartner.com/en/newsroom/press-releases/2026-08-17-gartner-predicts-ai-inference-costs-per-agentic-workflow-will-increase-more-than-fivefold-through-2028
|
||||
- **Sitat:** «These dynamics mean that tokens are becoming more cost-efficient, but not as quickly as AI capabilities and the costs associated with those capabilities are increasing (see Figure 1).»; «Compared to a basic chatbot interaction, routing a task to an agentic reasoning model increases provider inference costs by at least five times, and often much more as task complexity grows.»
|
||||
- **Kvalitet:** pressemelding (analyseselskap)
|
||||
- **Usikkert:** Kostnad, ikke energi eller regnekraft. Grunnlaget står i en betalt rapport som ikke er lest. Samme retning som K01-027 (kostnaden for frontmodellen stiger 3–18× per år).
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet pressemeldingen på nytt (tavily_extract); begge sitatene står ordrett. Analytiker: Will Sommer. Gartner kaller fenomenet «the Inference Paradox».
|
||||
|
||||
### Følsomhetene i etterspørselsanslagene (spørsmål 9)
|
||||
|
||||
### K25-033 IEA 2026: de lave forløpene ligger 8–12 % under basis i 2030 og 15–21 % i 2035; reduksjonen i High Efficiency kommer fra virksomhetenes egne datasentre, ikke hyperskala
|
||||
- **Påstand:** IEAs to lave forløp (High Efficiency og Headwinds) gir 868 og 833 TWh i 2030 mot 945 TWh i basis, og 1 013 og 942 TWh i 2035 mot 1 193 TWh. Installert kapasitet er 205 og 200 GW i 2030 mot 226 GW, og 231 og 218 GW i 2035 mot 277 GW. I High Efficiency er forbruket i hyperskala og kolokasjon høyere enn i basis; hele reduksjonen og mer kommer fra virksomhetenes egne datasentre. Ingen av forløpene tallfester flytting til sluttbrukerutstyr (K25-002).
|
||||
- **Tall:** TWh 2030: Base 945, High Efficiency 868, Headwinds 833; 2035: 1 193, 1 013, 942. GW (installert, totalt) 2030: 226, 205, 200; 2035: 277, 231, 218. IT-GW 2030: 174, 164, 148; 2035: 228, 204, 174. Hyperskala TWh 2030: Base 378, High Efficiency 390; kolokasjon 355 og 371; virksomhetenes egne 213 og 107. Beregnet her: TWh-reduksjon mot basis 2030 −77 (−8,1 %) og −112 (−11,9 %); 2035 −180 (−15,1 %) og −251 (−21,0 %). GW 2030 −21 (−9,3 %) og −26 (−11,5 %); 2035 −46 (−16,6 %) og −59 (−21,3 %). Hyperskala + kolokasjon i High Efficiency 2030: 390 + 371 = 761 TWh mot 378 + 355 = 733 TWh i basis (+28 TWh).
|
||||
- **Spenn:** reduksjon 8–12 % (2030) og 15–21 % (2035) i TWh.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Key Questions on Energy and AI*, april 2026 (URL som K25-002), Annex A, Table A.1 «World data centres by case», PDF-s. 108.
|
||||
- **Sitat:** «Installed capacity (GW) Total 83 97 114 226 277 241 383 205 231 200 218»; «Electricity consumption (TWh) Total 360 416 485 945 1 193 1 008 1 637 868 1 013 833 942»; «Hyperscale 148 166 200 378 466 404 652 390 480 275 292»; «Enterprise 100 106 115 213 234 225 306 107 37 255 272»; «*2035 numbers serve as exploratory scenarios given the high level of uncertainty around data centre demand growth.»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Totalene står alt i K01-002 og K01-005; posten legger til reduksjonene og fordelingen på typer datasentre. I 2025-utgaven var de lave forløpene lavere (K01-003): beregnet her 2030 −154 TWh (−16,3 %, High Efficiency 792 mot 946) og −277 TWh (−29,3 %, Headwinds 669); 2035 −221 TWh (−18,5 %) og −486 TWh (−40,7 %). Ingen IEA-rapport har et forløp der en stor del av slutningen flytter til sluttbrukerutstyr.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, Table A.1)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Table A.1 står på s. 108 i *Key Questions on Energy and AI* (PDF hentet på nytt); alle tallene i Tall og de fire siterte radene står der. Regnet alt på nytt: TWh 2030 −77 (−8,1 %) og −112 (−11,9 %), 2035 −180 (−15,1 %) og −251 (−21,0 %); GW 2030 −21 (−9,3 %) og −26 (−11,5 %), 2035 −46 (−16,6 %) og −59 (−21,3 %); 390 + 371 = 761 mot 378 + 355 = 733 (+28 TWh). 2025-utgaven (Annex-tabellen i *Energy and AI*): 792, 669 og 946 TWh i 2030, 972, 707 og 1 193 i 2035; regnet −154 (−16,3 %), −277 (−29,3 %), −221 (−18,5 %) og −486 (−40,7 %), som i posten.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Tabell A.1 på PDF-s. 108 i *Key Questions on Energy and AI* (kontrollørens nedlastede PDF) lest i sin helhet: alle tallene i posten står der. Regnet på nytt: (945 − 868)/945 = 8,1 %, (945 − 833)/945 = 11,9 %, (1 193 − 1 013)/1 193 = 15,1 %, (1 193 − 942)/1 193 = 21,0 %. Tallene fra 2025-utgaven er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K25-034 LBNL 2025: USAs laveste forløp ligger 19,6 % under referansen i 2030 (521 mot 649 TWh); ingen følsomhet for flytting til sluttbrukerutstyr
|
||||
- **Påstand:** LBNLs følsomhetsforløp for USA i 2030 spenner fra 521 TWh (sammensatt lavt, −19,6 %) til 843 TWh (sammensatt høyt, +29,9 %) rundt referansen på 649 TWh. Enkeltforløpene er færre akseleratorer (−10,8 %), flere ASIC-er (+2,4 %), kortere levetid for akseleratorer (−9,1 %) og høyere energibruk til slutning (+20,6 %). Referansen tilsvarer 148 GW nettilknytning ved 50 % utnyttelse. Ingen av forløpene gjelder flytting av slutning til brukernes maskiner.
|
||||
- **Tall:** 2030: referanse 649 TWh (11,8 %); færre akseleratorer 578 (−10,8 %); flere ASIC 664 (+2,4 %); kortere levetid 590 (−9,1 %); høy slutningsenergi 782 (+20,6 %); sammensatt lavt 521 (−19,6 %, 9,5 %); sammensatt høyt 843 (+29,9 %, 15,3 %). 148 GW (referanse, 50 % utnyttelse).
|
||||
- **Spenn:** 521–843 TWh (2030).
|
||||
- **Kilde:** Smith, S. J. mfl., LBNL 2025 Update (URL som K25-005), Executive Summary PDF-s. 7, Table 1 PDF-s. 9, Table 2 PDF-s. 11, PDF-s. 12.
|
||||
- **Sitat:** «Additionally, the above sensitivities and additional uncertainty are combined into high and low Compounded Uncertainty scenarios, producing the ultimate estimate bounds of 521-843 TWh of U.S. data center electricity consumption in 2030.» (s. 7); «Compounded Uncertainty—Low 521 - 19.6% 9.5%» (s. 11); «Assuming a 50% average utilization rate, the Reference Case electricity use projections translate to 148 gigawatts (GW) of interconnection capacity needed to serve data centers in 2030.» (s. 12)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (nasjonalt laboratorium)
|
||||
- **Usikkert:** USA, ikke verden. Totaltallene står i K01-K04; posten legger til de enkelte følsomhetene. Søk i rapporten etter «edge», «on-device» og «end-user device» ga 0 treff. GW for det sammensatte lave forløpet er ikke oppgitt.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet LBNL-PDF-en på nytt (36 s.). Sitatene står ordrett på PDF-s. 7, 11 (Table 2) og 12; alle tallene i Tall står i Table 2 og sammendraget. Søk i hele teksten: «edge» 3 treff, alle i ordet «acknowledge»; «on-device», «end-user», «laptop» og «smartphone» 0 treff. Også LBNLs 2024-rapport er søkt (79 s., lenken i K01-006): «edge» gjelder bare små datasentre («Telco Edge», «Commercial Edge»), ikke sluttbrukerutstyr; 0 treff på «on-device», «end-user», «smartphone» og «laptop». Ingen av de to rapportene har en følsomhet for flytting til brukernes maskiner.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Tabell 2 på PDF-s. 11 i LBNL-rapporten (kontrollørens nedlastede PDF): «Reference Case 649», «Compounded Uncertainty—Low 521 - 19.6% 9.5%» og «Compounded Uncertainty—High 843 + 29.9% 15.3%» står slik.
|
||||
|
||||
### Historiske paralleller (spørsmål 10)
|
||||
|
||||
### K25-035 IEA 2025: forrige forskyvning gikk mot sentralisering: virksomhetenes egne datasentre falt fra 85 % (2005) til 28 % av kapasiteten
|
||||
- **Påstand:** IEA viser at virksomhetenes egne datasentre har gått fra 85 % av datasenterkapasiteten i 2005 til om lag 28 % i dag, mens kolokasjon og hyperskala har tatt resten. IEA skriver at energieffektivisering har holdt datasentrenes andel av verdens strømbruk nede, slik at den bare økte fra 1 % i 2005 til 1,5 % i 2024, og at flyttingen bort fra virksomhetenes egne datasentre, én av kildene til effektivisering, nå i stor grad er brukt opp.
|
||||
- **Tall:** virksomhetenes egne datasentre 85 % (2005) → ca. 28 % (2024) av kapasiteten; datasentrenes andel av global strømetterspørsel 1 % (2005) → 1,5 % (2024).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, 2025 (URL som K25-001), avsnitt 2.1.2, PDF-s. 51; Spotlight «The future of computing», PDF-s. 68.
|
||||
- **Sitat:** «Enterprise data centres are run by businesses or institutions for their own use. They are typically smaller and less efficient than other types of data centres and represent around 28% of data centre capacity today. Their share has been steadily decreasing over time, from 85% in 2005.» (s. 51); «Energy efficiency has played a fundamental role in curbing energy demand growth from data centres over the past 20 years. Despite the massive growth in Internet users, data traffic and the digital intensity of the economy (Figure 2.3), data centre consumption as a share of global electricity demand has only increased from 1% in 2005 to 1.5% in 2024. However, with the shift away from enterprise data centres mostly tapped, AI servers already being highly optimised and utilised» (s. 68)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder flytting mellom typer datasentre, ikke mellom datasenter og sluttbrukerutstyr. Ingen kilde funnet som tallfester en forskyvning stormaskin → PC → sky (se «Søkt uten funn»).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet, 2026-11-12. Begge sitatene står ordrett i *Energy and AI* (s. 51 og Spotlight s. 68). Før sto at andelen bare økte fordi «flyttingen til store, effektive anlegg holdt forbruket nede». Det sier mer enn kilden: IEA tilskriver det energieffektivisering generelt («Energy efficiency has played a fundamental role») og nevner flyttingen bort fra virksomhetenes egne datasentre som én av flere kilder som nå er brukt opp, sammen med at AI-servere alt er godt utnyttet og at miniatyriseringen nærmer seg grensen. Påstanden er omskrevet, og innledningssetningen er lagt til i sitatet.
|
||||
|
||||
### Lagt til ved kontrollen
|
||||
|
||||
### K25-K01 LBNL 2024: slutning nesten 60 % av AI-serverenes energi i USA i 2023, men trening forbi slutning i 2028 (50–53 %), motsatt retning av 2025-oppdateringen
|
||||
- **Påstand:** LBNLs 2024-rapport fordelte AI-serverne på trening og slutning etter antall GPU-er (IDC-tall) og fant at servere til slutning sto for nesten 60 % av AI-serverenes energibruk i 2023, men at trening går forbi i 2028 med 50–53 %, fordi de kraftigste GPU-ene fordeles til trening. 2025-oppdateringen (K25-005) bytter til andel av effekt etter Omdia og får motsatt retning: trening om lag 35 % i 2024 og 20 % i 2030. Fordelingen mellom trening og slutning er altså en modellforutsetning som snur med metoden, ikke en måling.
|
||||
- **Tall:** slutning nesten 60 % av AI-serverenes energi (2023); trening 50–53 % (2028); driftstid 80 % for trening og 40 % for slutning (2024-rapportens forutsetning).
|
||||
- **Spenn:** trening 50–53 % (2028).
|
||||
- **Kilde:** Shehabi, A. mfl., *2024 United States Data Center Energy Usage Report*, LBNL-2001637, desember 2024, https://eta-publications.lbl.gov/sites/default/files/2024-12/lbnl-2024-united-states-data-center-energy-usage-report_1.pdf, avsnitt 5, PDF-s. 50; fordelingen PDF-s. 29; driftstid PDF-s. 27. Metodeskiftet: LBNL 2025 Update (URL som K25-005), PDF-s. 24.
|
||||
- **Sitat:** «Most AI servers are allocated to inferencing throughout the entire period, and these servers make up nearly 60% of the AI server energy usage in 2023. By 2028, training server energy consumption surpasses inferencing, as more of the higher TDP GPUs are allocated towards training, consuming between 50% and 53% of the total AI server energy.» (2024, s. 50); «AI accelerated and non-accelerated servers doing training are assumed to have a constant 80% operational time throughout the whole period, while the same servers doing inferencing have a constant 40% operational time» (2024, s. 27); «In this update, we revise the approach used in the 2024 Report by allocating workloads based on the share of total AI server power devoted to training versus inference, rather than on the number of server units.» (2025, s. 24)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (nasjonalt laboratorium)
|
||||
- **Usikkert:** USA. Erstattet av 2025-oppdateringen, som er nyere og skal brukes for selve tallet; posten er tatt med fordi den viser at retningen avhenger av metoden. K01-006 bruker samme rapport til totaltallene.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, 79 s., avsnitt 3 og 5)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, 2026-11-12. PDF hentet fra lenken i K01-006; sitatene søkt opp og lest i sammenheng.
|
||||
|
||||
### K25-K02 Google (CACM 2024): maskinlæring under 3 % av smartphonenes energibruk i 2021, mot 10–15 % av energien i Googles datasentre
|
||||
- **Påstand:** Patterson mfl. (Google) anslår at maskinlæring sto for under 3 % av den årlige driftsenergien på smartphoner i 2021, med 1/100 av det til trening, og for 10–15 % av den årlige driftsenergien i Googles sky 2019–2021, med 2/5 til trening. Det er det eneste tallet funnet for hvor stor del av energien i sluttbrukerutstyr som går til maskinlæring, og det bygger på telemetri fra en leverandør. Det gjelder før språkmodeller kom på telefonene.
|
||||
- **Tall:** under 3 % (ML av smartphonenes driftsenergi, 2021); 10–15 % (ML av driftsenergien i Googles sky, 2019–2021); ladere 70 % av smartphonenes energibruk.
|
||||
- **Spenn:** 10–15 % (datasentre).
|
||||
- **Kilde:** Patterson, D., Gilbert, J. M., Gruteser, M., Robles, E., Sekar, K., Wei, Y. og Zhu, T., «Energy and Emissions of Machine Learning on Smartphones vs. the Cloud», *Communications of the ACM*, «Research and Advances», publisert på nett 26.1.2024, https://cacm.acm.org/research/energy-and-emissions-of-machine-learning-on-smartphones-vs-the-cloud, «Key Insights», punkt 4 i innledningen og «Conclusion».
|
||||
- **Sitat:** «From 2019 to 2021, ML represented between 10% and 15% of the total annual operational energy use in the Google cloud (with ⅖ of that for training) and less than 3% of the total annual operational energy use on smartphones (with 1/100 of that for training) in 2021.»; «Keep in mind this article is not a comparison of all computation done on phones and the cloud, but solely on the impact of ML on energy use and operational CO2e.»; «Smartphone charger inefficiency is a much larger energy consumption issue than ML on smartphones. Chargers were responsible for 70% of energy use while ML was <3%.»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (tidsskriftartikkel i CACM skrevet av Google-ansatte på Googles egne data; om den er fagfellevurdert, er ikke kontrollert)
|
||||
- **Usikkert:** 2021, før generativ AI på telefoner; «ML» omfatter all maskinlæring (kamera, tale, tastatur). Tallet er andel av telefonenes energi, ikke andel av AI-arbeidet, og kan ikke regnes om til en andel av slutningen uten flere forutsetninger. Hvordan under 3 % er beregnet, er ikke lest i detalj: nettsiden ga 403 ved direkte henting, og tekstuttrekket ga bare deler av avsnittene.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendrag, nøkkelpunkter, konklusjon og deler av avsnittene via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, 2026-11-12. Funnet ved søk etter energibruk til AI på telefoner mot datasentre; sitatene lest ordrett i tavily_extract (advanced), forfattere og dato fra samme uttrekk.
|
||||
|
||||
### K25-K03 Microsoft Research (Joule 2026): slutning med frontmodeller anslås til om lag 0,3 Wh per forespørsel med driftsforutsetninger; anslag uten driftsforutsetninger overvurderer 4–20 ganger, mens lange resonneringsforespørsler øker energien over ti ganger
|
||||
- **Påstand:** Oviedo mfl. finner med realistiske forutsetninger for stor drift at optimert slutning med frontmodeller bruker under 1 Wh per forespørsel (median 0,31 Wh), at kjente offentlige anslag og målinger med forutsetninger som ikke gjelder drift, overvurderer energien 4–20 ganger, at lange resonnerings- og agentforespørsler øker energien med mer enn en størrelsesorden, og at 10 % slike forespørsler kan mer enn doble samlet forbruk. Effektivisering i modeller, kjøring og maskinvare kan redusere energien 8–20 ganger.
|
||||
- **Tall:** 0,31 Wh per forespørsel (median; IQR 0,16–0,60); overvurdering 4–20×; lange resonnerings- og agentforespørsler over 10×; 10 % slike forespørsler → mer enn dobling; mulig effektivisering 8–20×.
|
||||
- **Spenn:** 0,16–0,60 Wh (IQR).
|
||||
- **Kilde:** Oviedo, F., Kazhamiaka, F., Choukse, E., Kim, A., Luers, A., Nakagawa, M., Bianchini, R. og Lavista Ferres, J. M., «Energy use of AI inference, efficiency pathways, and test-time scaling», *Joule* 10(8), 102430, 19.8.2026, doi:10.1016/j.joule.2026.102430; sammendraget lest på https://www.microsoft.com/en-us/research/publication/energy-use-of-ai-inference-efficiency-pathways-and-test-time-scaling (preprint arXiv:2509.20241v2, 9.6.2026).
|
||||
- **Sitat:** «Under realistic assumptions for large-scale deployments, this study finds that optimized frontier-scale inference consumes sub-watt-hour energy per query (median 0.31 Wh, interquartile range [IQR] 0.16–0.60), aligning with multiple independent measurements and estimates under production conditions. It also shows that high-profile public estimates and measurements based on non-production assumptions overstate energy use by 4–20×.»; «Long reasoning and agentic queries, however, are estimated to increase energy consumption by more than an order of magnitude due to increased token generation and reduced serving concurrency.»; «even a modest share of long reasoning queries, for example, 10% of daily requests, can more than double total energy consumption.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (Joule); forfatterne arbeider for Microsoft, som driver datasentre
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget er lest. Tallene er modellerte anslag med forutsetninger om drift, ikke målinger fra Microsofts egen drift. Relevant for K25-019, der H100-grunnlinjen (én bruker, 400 W / 100 tokens/s) er en forutsetning som ikke gjelder drift. IEA 2026 viser til en 2025-utgave med median 0,34 Wh (K25-027). Banken har energi per forespørsel i K08-007 til K08-013.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendraget på Microsoft Researchs side; tidsskriftdata fra ScienceDirect og arXiv i søkeresultat)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, 2026-11-12. Sammendraget lest ordrett med tavily_extract (advanced); volum, nummer, dato og DOI fra ScienceDirects side i søkeresultatet, arXiv-versjonen fra arXiv-siden.
|
||||
|
||||
### K25-K04 Qualcomm 2025 om Li, Islam og Ren: slutning på en Galaxy S24 brukte opptil 95 % mindre energi enn på Google Colab, men mot ikke-optimert skykjøring
|
||||
- **Påstand:** Qualcomm gjengir en studie der de samme modellene og forespørslene ble kjørt på en Samsung Galaxy S24 (Snapdragon 8 Gen 3) og på Google Colab-servere med NVIDIA A100 eller L4: på telefonen var energien til slutning opptil 95 % lavere og karbonavtrykket opptil 88 % lavere. Qualcomm skriver selv at studien er liten og bruker skykjøring som ikke er optimert.
|
||||
- **Tall:** opptil −95 % energi og −88 % CO2 per slutning; vannforbruk i snitt opptil −96 % (telefon mot Colab).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Sukumar, V. (Qualcomm), «Shifting AI inference from the cloud to your phone can reduce AI costs», OnQ-blogg, 16.9.2025, https://www.qualcomm.com/news/onq/2025/09/shifting-ai-inference-from-the-cloud-to-your-phone-can-reduce-ai-costs; viser til Li, P., Islam, M. J. og Ren, S., «A Case Study of Environmental Footprints for Generative AI Inference: Cloud versus Edge», *SIGMETRICS Performance Evaluation Review* 53(2), september 2025, s. 21–26, doi:10.1145/3764944.3764950.
|
||||
- **Sitat:** «They found that running AI inference on a Samsung Galaxy S24 can reduce inference energy consumption by up to 95% and carbon footprint by up to 88% compared to running these workloads on Google Colab cloud servers.»; «While the study is restricted to a small scope that can target a limited number of experiments and uses non-optimized cloud inference — which warrant further research for more robust conclusions — it suggests a promising path forward»; «For the cloud, the models run on servers equipped with either Nvidia A100 or L4 GPUs, hosted on Google Colab.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (brikkeprodusentens blogg om en kort artikkel; primærkilden ikke lest)
|
||||
- **Usikkert:** Primærartikkelen ga 403 hos ACM og er ikke lest; tallene er Qualcomms gjengivelse. Colab er en notatbok for én bruker, ikke satsvis drift, så sammenligningen har samme svakhet som K25-019 (jf. K25-018, App. E.9, og K25-K03). Qualcomm selger brikker til telefoner og har interesse av resultatet. Tatt med som den sterkeste funne stemmen for at lokal kjøring sparer energi.
|
||||
- **Lest:** ja (bloggen i sin helhet via tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, 2026-11-12. Funnet ved søk etter produsentenes tall for hybrid AI; sitatene lest ordrett i tavily_extract (advanced), dato og forfatter fra siden.
|
||||
|
||||
## Uenighet i kildene
|
||||
|
||||
1. **Energi per token lokalt mot i datasenter.** Saad-Falcon mfl. (K25-018) måler samme modeller og finner at datasenterbrikker er 1,4–7,4 ganger mer energieffektive enn en kraftig lokal maskin; gevinsten ved lokal kjøring kommer av at mindre modeller brukes. GreenBench (K25-019) anslår det motsatte, 16–44 ganger lavere energi per token lokalt, men med en anslått (ikke målt) systemeffekt og mot en datasenterbrikke som betjener én forespørsel om gangen, noe forfatterne selv sier ikke er hvordan datasentre drives. Qualcomms gjengivelse av Li mfl. (K25-K04) gir opptil 95 % lavere energi på en telefon, også mot skykjøring uten satsvis drift. Satsvis kjøring gir 11–20 ganger høyere effektivitet per joule enn én om gangen (K25-018, App. E.9), og anslag uten driftsforutsetninger overvurderer energien i datasentre 4–20 ganger (K25-K03). På telefonklassen finner Saad-Falcon mfl. om lag 7 ganger høyere nøyaktighet per watt enn arbeidsstasjons-GPU-er (K25-018, App. E.11). IEA 2025 (K25-001) skriver at flytting trolig sparer energi i datasentre med bare en begrenset økning i utstyret, uten egen måling, men at raskere utskifting av utstyr kan trekke andre veien. Ingen fagfellevurdert måling av energi per oppgave lokalt mot et datasenter i drift med satsvis kjøring er funnet.
|
||||
2. **Hvor langt bak lokale modeller ligger.** Åpne modeller av alle størrelser ligger 3–4 måneder bak (K25-008), 6 måneder med strengere krav og 6–7 måneder på cyber (K25-009). Modeller som går på ett forbruker-grafikkort, ligger 6–12 måneder bak (K25-007). For telefoner og vanlige bærbare finnes ingen måling; den målte grensen på om lag 7 mrd. parametere på telefoner (K25-017) og minnekrisen (K25-015) tilsier lengre avstand (tolkning her). Epoch skriver selv at testene kan undervurdere avstanden.
|
||||
3. **Treningens andel av AI-lasten.** LBNL: om lag 35 % av AI-serverenes effekt i USA i 2024, om lag 20 % i 2030 (K25-005); LBNLs forrige rapport, med en annen fordelingsmetode, fikk motsatt retning: trening litt over 40 % av AI-serverenes energi i 2023 (beregnet her som rest etter «nearly 60%» til slutning) og 50–53 % i 2028 (K25-K01). McKinsey: om lag 50 % av AI-etterspørselen i GW i 2026, om lag 40 % i 2030 (K25-006). Deloitte: slutning to tredeler av AI-regnekraften i 2026, altså trening om lag en tredel (K08-047). Epoch: hos OpenAI i 2024 gikk om lag 71–74 % av regnekraftutgiften til forskning og trening (K08-048). Kildene måler ulike ting (effekt, kapasitet, regneoperasjoner, utgift) og ulike områder.
|
||||
4. **Retningen på forskyvningen.** IDC spår at halvparten av virksomhetenes slutning kjøres lokalt eller på edge-noder innen 2030 (K25-024). Deloitte spår at nesten all AI-regning i 2026 skjer i datasentre (K25-003), Gartner skriver at lokal slutning ennå ikke har gitt merkbar produktivitet og at AI-PC-ene forsinkes (K25-012), virksomhetene flytter tokenbruken mot de største modellene (K25-022), og Apple flytter de tyngste oppgavene til Google Cloud (K25-021). IEA nevner flytting til «edge» i begge retninger: som effektivisering (K25-002) og som ny etterspørsel utenfor datasentrene.
|
||||
5. **Hva «80 %» betyr.** Den eneste kilden som knytter 80 % til lokal kjøring (K25-025), legger det meste i små datasentre nær brukerne og bare om lag 1 % på forbrukerelektronikk. Det oftere siterte «80 %» gjelder slutning mot trening (K25-026). Ingen kilde bærer at 80 % av bruken eller regnearbeidet flytter til brukernes egne maskiner.
|
||||
|
||||
## Parameterkandidater
|
||||
|
||||
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År og prisår | Konvensjon | Poster | Hva som taler for sentralverdien |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Andel av slutningsarbeidet på sluttbrukerutstyr i dag | ingen kilde | «nesten all» AI-regning i datasentre (kvalitativt) | % av regnearbeid eller energi | 2025–2026 | — | K25-001, K25-003, K25-025, K25-K02 | Ingen kilde tallfester andelen. IEA, Deloitte og en programleder sier samstemt at det aller meste skjer i datasentre. Det eneste målte tallet i nærheten er at maskinlæring var under 3 % av smartphonenes energibruk i 2021 (K25-K02); det er en andel av telefonens energi, før språkmodeller, ikke en andel av slutningen. |
|
||||
| Andel av slutningsarbeidet på sluttbrukerutstyr 2030 | ingen kilde | IDC: 50 % av virksomhetenes slutningsarbeidsmengder «på endepunkter eller edge-noder» | % av arbeidsmengder (antall) | 2030 | blander sluttbrukerutstyr og lokale servere; bare virksomheter | K25-024 | Ingen kilde for sluttbrukerutstyr alene. IDC-tallet kan ikke brukes som andel regnearbeid eller energi. |
|
||||
| Andel av slutningsarbeidet på sluttbrukerutstyr 2035 | ingen kilde | ca. 1 % på forbrukerelektronikk (gjetning; 80 % «lokalt», mest edge-datasentre) | % av regnearbeid | 2035 | slutning, uten trening | K25-025 | Eneste tall er en muntlig gjetning uten underlag. |
|
||||
| Andel av datasentrenes AI-last som er trening | ingen felles verdi | 20–53 % | % av effekt (LBNL 2025), % av energi (LBNL 2024), GW (McKinsey) | LBNL 2025: 35 % (2024), 20 % (2030), USA; LBNL 2024: litt over 40 % (2023, beregnet her som rest etter «nearly 60%» til slutning), 50–53 % (2028), USA; McKinsey: 50 % (2026), 40 % (2030), globalt | ulik nevner | K25-005, K25-K01, K25-006, K08-047, K08-048 | LBNL er den eneste offentlige kilden med tall og en dokumentert bruk i en modell, men de to utgavene gir motsatt retning med ulik metode (K25-K01); 2025-utgaven er nyest. McKinsey er nærmere en global kapasitetsbetraktning. |
|
||||
| Avstand fra beste modell til beste modell på ett forbruker-grafikkort | 7 måneder | 6,3–12,4 | måneder | 2025 | snitt over tid, per mål (GPQA 7,4; MMLU-Pro 7,3) | K25-007 | Epochs eneste måling for lokal maskinvare; tallene for kunnskap og resonnering ligger samlet rundt 7 måneder. |
|
||||
| Avstand fra beste modell til beste åpne modell (alle størrelser) | 4 måneder | 3–7 | måneder | 2025–2026 | ECI-samleindeks; 6 med strengere krav; 6–7 på cyber | K25-008, K25-009, K25-010 | Nyeste og bredeste måling. Gjelder ikke modeller som går på vanlige maskiner. |
|
||||
| Avstand til beste modell som går på telefon eller vanlig bærbar | ingen kilde | — | måneder | — | — | K25-016, K25-017 | Ingen måling funnet. |
|
||||
| Reduksjon i etterspørsel etter datasenterkraft i lave scenarioer mot hovedscenario | −8 % (2030) og −15 % (2035), High Efficiency | 2030: −8 til −12 % (IEA 2026), −19,6 % (LBNL, USA); 2035: −15 til −21 % (IEA 2026); 2025-utgaven av IEA −16 til −41 % | % av TWh (og GW) | 2030 og 2035 | globalt (IEA), USA (LBNL) | K25-033, K25-034, K01-002, K01-003 | High Efficiency er IEAs eneste forløp som nevner flytting til «edge», men reduksjonen kommer fra virksomhetenes egne datasentre, ikke fra flytting til sluttbrukere. Ingen kilde har et eget forløp for flytting til sluttbrukerutstyr. |
|
||||
| Vekst i tokens per oppgave | 5× per år (resonnerende), 2,2× (andre) | 2–13× (KI) | utdatatokens per testspørsmål | 2023–2025 | testspørsmål, ikke faktisk bruk | K25-030, K25-031 | Eneste systematiske måling over tid; OpenRouter viser 4× inndata og 2,7× utdata per forespørsel på ett år i faktisk bruk. |
|
||||
|
||||
## Søkt uten funn
|
||||
|
||||
- **Målt eller anslått andel av AI-slutning, regnearbeid eller energi på sluttbrukerutstyr i dag:** søkt i IEA *Energy and AI* (2025), *Key Questions on Energy and AI* (april 2026) og *Powering Artificial Intelligence* (oktober 2026) etter «edge», «on-device», «end-user device», «laptop», «smartphone», «personal computer» og «consumer device»: om lag 30 treff i 2025-rapporten, 6 relevante (K25-001, K25-016, K25-035); 4 relevante i april 2026 (K25-002); 0 relevante i oktober 2026. Ingen av dem tallfester andelen. Tavily-søk «estimate share of global AI inference compute performed on smartphones and PCs versus data centers percent»: 10 treff, 1 relevant (Deloitte, K25-003), 0 med tall. Epoch AI (søk avgrenset til epoch.ai etter samlet regnekraft i forbrukerutstyr): 8 treff, 0 relevante.
|
||||
- **Fordeling trening/slutning hos IEA:** søk etter andel eller prosent knyttet til «inference» og «training» i de tre IEA-rapportene: 0 treff med tall.
|
||||
- **Kilde for «80 %» av bruken på egne maskiner:** to Tavily-søk («80% of AI inference will happen on device edge by 2030» og en variant med «80 percent» og «run locally»): 20 treff, 4 relevante (Latitude Media/Ben Lee, K25-025; IDC, K25-024; Lenovo via Computerworld, K26; en LinkedIn-post som gjengir McKinsey om 60–70 % slutning mot trening). Ingen bærer 80 % på sluttbrukerutstyr. Et betalt markedsrapport-sammendrag (market.us) oppgir «Edge Inference dominated with a 71% share», men det gjelder markedsinntekter i et bredt «edge»-begrep (kjøretøy, industri) og rapporten er ikke lest; ikke tatt inn.
|
||||
- **Gartner-, Counterpoint- og ABI-anslag for andel slutning på enheter i 2030/2035:** to Tavily-søk: 18 treff, 0 med en andel av slutningsarbeidet; treffene gjelder leveranser, markedsverdi eller kostnad (Gartner om 90 % lavere kostnad for en modell på 1 billion parametere i 2030, ikke lest).
|
||||
- **Andel forespørsler som håndteres lokalt i hybride tjenester:** Apple-søk (8 treff): ingen leverandørtall; WiSec-artikkelen (K25-020) teller funksjoner. Google (Gemini Nano), Samsung og Microsoft (Copilot+ PC) er ikke søkt særskilt (se «Hull»).
|
||||
- **Installert base av PC-er og telefoner som kan kjøre språkmodeller:** bare leveranser funnet (K25-011, K25-013); ingen installert base.
|
||||
- **Nyere uavhengig måling av hastighet og energi for språkmodeller på telefoner (2026):** ett søk avgrenset til arxiv.org og dl.acm.org: 8 treff, 3 relevante (K25-017, K25-019, og en måling på Jetson Orin som ikke er tatt inn fordi den gjelder innebygd utstyr).
|
||||
- **LBNL 2024-rapporten:** lenken fra K01-006 ga en HTML-side ved nedlasting, ikke PDF; ikke lest. 2025-oppdateringen er lest (K25-005, K25-034): 0 treff på «edge», «on-device», «end-user device» og «local inference». *Kontrollen (2026-11-12):* PDF-en lot seg hente fra lenken i K01-006 (`…report_1.pdf`, 79 s.). «Edge» gjelder bare små datasentre; 0 treff på «on-device», «end-user», «smartphone» og «laptop». Fordelingen trening/slutning er tatt inn som K25-K01.
|
||||
- **Historisk tallfestet forskyvning stormaskin → PC → sky i forskningen:** ikke søkt utover IEA (K25-035); ingen kilde funnet i det som er lest.
|
||||
|
||||
## Hull
|
||||
|
||||
- **Ingen kilde måler eller framskriver andelen av slutningsarbeidet (i regnearbeid eller energi) på brukernes egne maskiner.** Scenarioet på opptil 80 % har ingen kilde; den eneste som nevner 80 % lokalt, legger om lag 1 % på forbrukerelektronikk (K25-025).
|
||||
- **Leverandørtall for lokal andel i hybride tjenester** (Apple, Google, Samsung, Microsoft) er ikke funnet; Google, Samsung og Microsoft er ikke søkt særskilt.
|
||||
- **Avstand i ytelse for telefoner og vanlige bærbare** er ikke målt av noen funnet kilde; bare for ett kraftig forbruker-grafikkort (K25-007).
|
||||
- **Energi per fullført oppgave lokalt mot datasenter i drift**, med satsvis kjøring, tomgang, produksjon av utstyret (K19-området) og nett, er ikke målt i noen fagfellevurdert kilde funnet her.
|
||||
- **Installert base** av AI-kapable PC-er og telefoner og hvor ofte modellene faktisk brukes.
|
||||
- **Virkningen av minnekrisen på lokal AI-kapasitet** er bare beskrevet kvalitativt (K25-012, K25-014, K25-015).
|
||||
- **McKinsey-artikkelen** (K25-006, K25-028) er bare lest i utdrag, og publiseringsdatoen er ikke sett på siden.
|
||||
|
||||
## Kontrollrapport
|
||||
|
||||
Kontrollert 12. november 2026 av en uavhengig kontrollør. Hver primærkilde er hentet på nytt til en egen mappe (PDF-er med curl og `pdftotext`, nettsider med curl eller `tavily_extract`); forskerens nedlastinger er ikke brukt.
|
||||
|
||||
**Tellinger.** 35 poster kontrollert: 28 bekreftet, 7 rettet (K25-001, K25-002, K25-014, K25-017, K25-018, K25-019, K25-035), 0 ikke bekreftet. 4 poster lagt til (K25-K01 til K25-K04).
|
||||
|
||||
**De viktigste rettelsene.**
|
||||
- **K25-019 (GreenBench):** systemtallene 0,09–0,25 J per token er regnet fra en *anslått* systemeffekt på 10 W (tabellnoten til Table IV), ikke målt; bare pakkeeffekten (0,47 W, uten minne) er målt. Posten sa «målte» og «fant». «3B-modell 175 tokens/s» stemmer ikke med Table IV (115,2); kilden er selv inkonsistent. Usikkert er utvidet med motbevisene om satsvis kjøring.
|
||||
- **K25-014 (IDC):** helårsanslaget −13,9 % var fra mai, ikke juni, og er erstattet av −16,7 % (IDC 26.8.2026). «Bedring tidligst i 2028» står i selve Q3-meldingen. 1,09 mrd. er tatt ut.
|
||||
- **K25-035 (IEA):** posten tilskrev den lave strømandelen én årsak (flytting til store anlegg); IEA sier energieffektivisering generelt.
|
||||
- **K25-018 (Intelligence per Watt):** utvidet med tilleggene E.11 (en iPhone 16 Pro gir om lag 7 ganger høyere nøyaktighet per watt enn arbeidsstasjons-GPU-er) og E.9 (satsvis kjøring gir 11–20 ganger høyere effektivitet per joule), som trekker i hver sin retning og manglet.
|
||||
- **K25-001:** lagt til IEAs eget forbehold om raskere utskifting av utstyr. **K25-002:** henvisning til ikke-eksisterende K25-037 rettet til K25-033. **K25-017:** sidetall.
|
||||
- **Uenighet og tabell:** punkt 1 og 3 i «Uenighet i kildene» er oppdatert (GreenBench «anslår», K25-K01, K25-K03, K25-K04). I «Parameterkandidater» er spennet for treningens andel endret fra 20–50 % til 20–53 % med LBNL 2024, og første rad viser til K25-K02. Øvrige rader stemmer med postene (tall, enhet og år kontrollert). Notatet om LBNL 2024 under «Søkt uten funn» er supplert.
|
||||
|
||||
**Beregnet på nytt.** IEAs lave forløp mot basis (K25-033, alle åtte prosenttall og +28 TWh, også 2025-utgaven), McKinseys andeler og GW (K25-006), 38,1 + 77,8 (K25-011), 3,6 TWh (K25-027), 1 000× (K25-029), 4× og 2,7× (K25-031): alle stemmer. Figur 2.1 i IEA 2026 (K25-029) er sett som bilde: verdiene er tall trykt i figuren, ikke avlest; bare plasseringen av mobilladingslinja (10–20 Wh) er avlest, og den brukes ikke i posten.
|
||||
|
||||
**Hovedfunnet («ingen kilde måler andelen») er prøvd og holder.** Kontrollens egne søk: 14 Tavily-søk på engelsk med andre ord enn forskerens (andel slutning på enhet mot sky 2030; Qualcomm hybrid AI og investordag; Gemini Nano på Android; Copilot+ PC og NPU-bruk; Samsung Galaxy AI; installert regnekraft i telefoner og PC-er mot datasentre; IEA *Powering Artificial Intelligence*; lokal bruk via Ollama; fagfellevurderte studier av avlastning til enheter; Counterpoint, ABI og Omdia; energibruk til AI på enheter i TWh; IDCs telefonanslag; to søk etter Li mfl.), til sammen 99 treff (søk for å bekrefte enkeltposter er ikke regnet med). I tillegg er IEA *Powering Artificial Intelligence* (okt. 2026, 80 s.) og LBNL 2024 (79 s.) lastet ned og søkt: 0 relevante treff på «edge», «on-device», «smartphone» og «laptop» i begge. Resultat: **0 kilder** som måler eller framskriver andelen av slutningsarbeidet i regnearbeid eller energi på brukernes egne maskiner, og **0 kilder** med et tall i størrelsesordenen 80 % på slike maskiner. Det nærmeste: (1) Google-telemetri via Patterson mfl.: maskinlæring under 3 % av telefonenes energi i 2021 (K25-K02), en andel av telefonens energi og fra før språkmodellene; (2) markedsrapporter som oppgir «edge inference» som 71 % av *markedsinntektene* (market.us) eller skyen som 58–62 % (Data Bridge, SNS Insider), i et bredt «edge»-begrep (kjøretøy, industri), betalte og ikke lest, ikke tatt inn; (3) IDCs 50 % av virksomhetenes arbeidsmengder på endepunkter eller edge-noder (K25-024); (4) ABI: 90 % av telefonene med generativ AI på enheten i 2030 og 1,2 mrd. AI-brikkesett i 2030, som er evne, ikke bruk. Fra Microsoft (Copilot+), Samsung og Google (Gemini Nano) er det ikke funnet noe tall for andelen forespørsler som kjøres lokalt; Samsung oppgir at brukeren selv kan velge bare lokal behandling. Et Reddit-innlegg om at 40,7 % av en nettleser-apps brukere kunne bruke Gemini Nano, og Ollamas egne tall (over 9 mill. installasjoner i måneden, over 200 billioner tokens, også fra sky), er ikke tatt inn fordi de ikke kan kontrolleres eller blander lokal og sky.
|
||||
|
||||
**Motstemmer lagt til.** For at lokal kjøring sparer energi: K25-K04 (Qualcomm om Li mfl., opptil −95 % på en telefon). For at datasenterets energi per forespørsel er lavere enn mange anslag, og at resonnering driver etterspørselen opp: K25-K03 (Joule 2026). For at fordelingen trening/slutning er usikker: K25-K01 (LBNL 2024). For den målte andelen ML på telefoner: K25-K02. Tegn på at lokal kjøring vokser er ellers godt dekket i fila (K25-007, K25-011, K25-013, K25-018, K25-023); Gartners anslag om at 40 % av programvareleverandørene prioriterer AI på PC-en innen utgangen av 2026 (fra 2 % i 2024) er notert i kontrollinja til K25-011. Tegn på at etterspørselen i datasentre vokser uansett er godt dekket (K25-003, K25-021, K25-022, K25-027, K25-029, K25-032).
|
||||
|
||||
**Ikke kontrollert eller bare delvis.**
|
||||
- Gartners pressemelding 12.10.2026 (K25-012 b): bare tabellen er lest på Gartners side (403 ellers); de to siterte setningene er sett ordrett i to gjengivelser.
|
||||
- McKinsey-artikkelens publiseringsdato (K25-006, K25-028): ikke synlig; artikkelen er etter 21.9.2026.
|
||||
- Primærartikkelen bak K25-K04 (ACM, 403) og hele teksten bak K25-K02 (CACM, 403) og K25-K03 (bare sammendraget).
|
||||
- Seks enheter i K25-017 er ikke talt opp; Xiaomi 14 Pro, Huawei MatePad og Vivo Pad er sett i teksten.
|
||||
|
||||
**Hvor fila er svakest.** (1) Energi per oppgave lokalt mot datasenter: begge sider bygger på sammenligninger der skysiden ikke kjøres som i drift (K25-019, K25-K04) eller på en kraftig arbeidsstasjon som lokal maskin (K25-018); ingen måling på vanlige telefoner og PC-er mot et datasenter i drift finnes. (2) Treningens andel av AI-lasten: kildene bruker ulike nevnere, og LBNL har snudd retning mellom to utgaver. (3) Spørsmålet om 80 % har ingen kilde i noen retning; et scenario med 80 % på egne maskiner må stå som en åpen forutsetning, ikke som en kildebasert parameter.
|
||||
|
||||
601
kilder/26-fradrag-og-kjolevann.md
Normal file
601
kilder/26-fradrag-og-kjolevann.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,601 @@
|
|||
# 26 — Fradrag for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og kjølevann
|
||||
|
||||
Området gir kildegrunnlag for to størrelser modellen i dag mangler parametere for. Del A gjelder regnestykket «med fradrag» (forhåndsregistreringen, regel 5): utslipp per kWh i krafta datasentre bruker andre steder, i gjennomsnitt og på marginen, i dag og framover, og hva metodestandardene, forskningen og norske myndigheter sier om å trekke fra slike fortrengte utslipp, også når krafta ligger under EUs kvotetak. Del B gjelder kjølevann: uttak og forbruk av vann i datasenteret og i kraftverket for hver kraftløsning (kjernekraft, vind, vannkraft, kraft fra nettet), og norske og nordiske regler for utslipp av oppvarmet kjølevann.
|
||||
|
||||
Området bygger videre på det som alt er bekreftet i banken og gjentar det ikke: livsløpsutslipp per teknologi fra IPCC og NREL (K04-046, K04-047) og UNECE (K21-001 til K21-003), Macknick m.fl. for kjernekraftens vannforbruk og vannuttak (K04-049), NOU 2026: 4 om lokalisering og kjølevann (K05-039), PUE og WUE fra EUs rapportering og selskapene (K07-022, K07-024), at det ikke finnes noen norsk oversikt over vannbruk i datasentre (K07-027), utslipp fra brikker og bygg (område 19) og NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm, 9,4 g CO2-ekv/kWh i 2025 (K21-011).
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedlasting med curl. PDF-er ble lest med `pdftotext -layout`; én figur (EUs WUE per land, K26-027) ble lest av gjengitt side fordi tekstuttrekket mistet landkodene, og ett regneark (NVEs faktorer for strømdeklarasjoner, K26-020) ble lest med et eget skript. Nettsider og lover ble lest med Tavily-uttrekk eller hentet med curl og gjort om til tekst. Sidetall er PDF-side der ikke annet står; for IEA-rapportene er PDF-side og trykt side like. Tall er gjengitt i kildens enhet. Der noe er regnet om (pund til gram, gallon til liter, m³/s til m³/MWh), står «beregnet her» med regnestykket; 1 lb = 0,4536 kg og 1 gal = 3,785 l. Ingen valuta eller prisår er regnet om. Selskaper er datakilder og gjengis nøytralt.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### Utslipp per kWh i krafta datasentre ellers bruker (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K26-001 IEA: datasentrene brukte krafta fra 460 TWh produksjon og ga om lag 180 Mt CO2 i 2024; om lag 300 Mt i 2035 (beregnet om lag 390 og 230 g CO2 per kWh produsert, om lag 430 og 250 per kWh forbrukt)
|
||||
- **Påstand:** IEA anslår at produksjonen av elektrisitet til datasentre var 460 TWh i 2024 og øker til over 1 000 TWh i 2030 og 1 300 TWh i 2035 i grunnscenarioet. De indirekte CO2-utslippene fra krafta var om lag 180 Mt i 2024 og topper seg på om lag 320 Mt i 2030 før de faller til om lag 300 Mt i 2035. Kull er i dag største kilde (om lag 30 %), fulgt av fornybart (27 %), gass (26 %) og kjernekraft (15 %). IEA regner på krafta datasentrene fysisk bruker (lokal miks, egen produksjon på stedet), ikke den kontraktsfestede miksen.
|
||||
- **Tall:** 460 TWh og ca. 180 Mt CO2 (2024); over 1 000 TWh og ca. 320 Mt (2030); 1 300 TWh og ca. 300 Mt (2035), grunnscenarioet. Andre scenarioer: toppen ligger på 215–320 Mt, unntatt «Lift-Off» med om lag 475 Mt på 2030-tallet; i 2030 ca. 265 Mt i «High Efficiency» og ca. 215 Mt i «Headwinds». Beregnet her, per kWh produsert: 180 / 460 = 0,39 kg = om lag 390 g CO2/kWh (2024); 320 / 1 000 = om lag 320 g (2030, øvre grense fordi produksjonen er «over 1 000 TWh»); 300 / 1 300 = om lag 230 g (2035). Beregnet her, per kWh datasentrene forbruker (IEAs forbrukstall om lag 415, 945 og 1 200 TWh): 180 / 415 = om lag 430 g (2024); 320 / 945 = om lag 340 g (2030); 300 / 1 200 = 250 g (2035). Bare CO2 fra forbrenning (ikke livsløp, ikke reservekraft).
|
||||
- **Spenn:** scenarioene over (215–475 Mt).
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/de9dea13-b07d-42c5-a398-d1b3ae17d866/EnergyandAI.pdf, s. 86–87 (avsnitt 2.5.3 og figur 2.20), s. 93 (figur 2.24) og s. 246 (avsnitt 5.8.1); forbrukstallene s. 14 og 63.
|
||||
- **Sitat:** «Global electricity generation to supply data centres is projected to grow from 460 TWh in 2024 to over 1 000 TWh in 2030 and 1 300 TWh in 2035 in the Base Case.» (s. 86); «Coal, with a share of about 30%, is the largest source of electricity […] Renewables – primarily wind, solar PV and hydro – currently supply about 27% of the electricity consumed by data centres globally. Natural gas is the third-largest source today, meeting 26% of the demand, followed by nuclear with 15%. It should be noted that this analysis considers the fuel mix of the electricity physically consumed by data centres […] rather than the contractual mix» (s. 86); «CO2 emissions from electricity generation for data centres peak at around 320 Mt CO2 by 2030, before entering a shallow decline to around 300 Mt CO2 by 2035.» (s. 87); «Data centre electricity supply-related CO2 emissions peak at 215 Mt CO2 to 320 Mt CO2 in all cases except the Lift-Off Case, which sees a plateau at around 475 Mt CO2 in the 2030s» (s. 93); «Data centres account for around 180 Mt of indirect CO2 emissions today from the consumption of electricity, not including any emissions from backup power generation.» (s. 246)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Intensitetene i g/kWh står ikke i rapporten; de er regnet her av to tall som begge er avrundet. 460 TWh er produksjon til datasentre, som kan inkludere nettap; IEA oppgir om lag 415 TWh som datasentrenes forbruk i 2024 (s. 63), og forholdet 460/415 = 1,11 er ikke forklart. Et fradrag per kWh forbrukt i et norsk datasenter bør bruke tallene per kWh forbrukt. IEA oppdaterte framskrivingen i april 2026 (K26-K01): om lag 350 Mt i 2035, om lag 290 g per kWh forbrukt. Gjennomsnittet dekker en miks av regioner; et datasenter som ikke bygges i Norge, havner ikke nødvendigvis i samme miks (se K26-011 og «Uenighet»).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF, kapittel 2.5 og 5.8)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet IEA, *Energy and AI* (PDF, hentet på nytt 12.11.2026). Sitatene står ordrett, men på andre sider enn oppgitt: avsnitt 2.5.3 og «460 TWh»-setningen står på s. 86 (ikke 85), «peak at around 320 Mt» på s. 87 (ikke 86); s. 93 og s. 246 stemmer. Regnestykkene 180/460 = 0,39, 320/1 000 og 300/1 300 stemmer, men teller og nevner har ulik avgrensning enn det modellen trenger: 460 og 1 300 TWh er produksjon til datasentre, mens IEA oppgir forbruket som om lag 415 TWh (2024, s. 63), om lag 945 TWh (2030, s. 14 og 63) og om lag 1 200 TWh (2035, s. 14). Per kWh datasentrene bruker blir det 180/415 = om lag 430 g (2024), 320/945 = om lag 340 g (2030) og 300/1 200 = 250 g (2035) (beregnet her). Forskjellen 460/415 = 1,11 kan være nettap, men IEA sier det ikke. Tittel, «Tall» og «Usikkert» er utvidet med disse tallene; før sto bare tallene per kWh produsert. IEA har oppdatert framskrivingen i april 2026 (se K26-K01): om lag 350 Mt i 2035 og 1 193 TWh forbruk, altså om lag 290 g per kWh forbrukt.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i IEAs *Energy and AI* (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «grows from 180 million tonnes (Mt) today», «approximately 415 TWh for 2024», «grow from 460 TWh», «peak at around 320 Mt CO2 by 2030, before entering a shallow decline to around 300 Mt CO2 by 2035». Regnet på nytt per kWh forbrukt: 180/415 = 434 g, 320/945 = 339 g, 300/1 200 = 250 g. Forbrukstallene for 2030 og 2035 i denne utgaven er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-002 IEA: gjennomsnittlig CO2-intensitet i nettkraft er 350 g/kWh i USA, 240 i Europa, 600 i Kina og 460 i verden (direkte utslipp, snitt 2021–2023)
|
||||
- **Påstand:** I en tabell over kraftkilder for datasentre oppgir IEA gjennomsnittlig CO2-intensitet for kraft fra nettet per region, regnet som direkte utslipp fra gjennomsnittsmiksen 2021–2023. Til sammenligning har gass kombikraft 390 og kull 960 g CO2/kWh, mens fornybart og kjernekraft står med 0 (direkte utslipp).
|
||||
- **Tall:** Nettkraft: USA 350, Kina 600, Sørøst-Asia 610, Europa 240, verden 460 g CO2/kWh. Gass kombikraft 390, gassturbin 620, kull 960 g CO2/kWh (globalt gjennomsnitt). Gjennomsnitt 2021–2023, direkte utslipp.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025 (som K26-001), tabell 2.3 «Sources of electricity to match the needs of data centres», s. 79.
|
||||
- **Sitat:** «Grid connection 3-7+ years Dispatchable United States: 350 / China: 600 / Southeast Asia: 610 / Europe: 240 / World: 460»; «Average emissions intensity is assessed on direct emissions from the average mix between 2021 and 2023.» (s. 79)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** «Europe» er ikke definert i tabellen (EU eller hele Europa). Tallene er gjennomsnitt, ikke marginale utslipp, og bare direkte utslipp; livsløpsutslipp fra kraftverkene kommer i tillegg (K04-046, K21-001).
|
||||
- **Lest:** ja (tabellen og noten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet IEA, *Energy and AI* (PDF), tabell 2.3 og noten på s. 79: tallene 350/600/610/240/460 og 390/620/960 og noten om direkte utslipp fra snittmiksen 2021–2023 står ordrett. Noten sier også at øvrige forutsetninger er fra WEO-2024.
|
||||
|
||||
### K26-003 IEA: kraftmiksen datasentrene bruker, per region — USA over 40 % gass, Kina om lag 70 % kull, Europa 85 % fornybart og kjernekraft i 2030
|
||||
- **Påstand:** I USA er gass den største kilden til datasentrenes kraft (over 40 %), fulgt av fornybart (24 %), kjernekraft (om lag 20 %) og kull (om lag 15 %); gass står for den største økningen til 2030 (over 130 TWh). I 2035 står lavutslippskilder for over 55 % av datasentrenes kraft i USA. I Kina, der datasentrene i hovedsak ligger i øst, dominerer kull med om lag 70 %, fulgt av fornybart (nesten 20 %) og kjernekraft (nær 10 %). I Europa ventes fornybart og kjernekraft å stå for 85 % av datasentrenes kraft i 2030.
|
||||
- **Tall:** USA (i dag): gass >40 %, fornybart 24 %, kjernekraft ca. 20 %, kull ca. 15 %; +130 TWh gass og +110 TWh fornybart 2024–2030; lavutslipp >55 % i 2035. Kina (i dag): kull ca. 70 %, fornybart nesten 20 %, kjernekraft nær 10 %; fornybart og kjernekraft til sammen 60 % i 2035. Europa: fornybart og kjernekraft 85 % i 2030. Japan og Korea: fra 35 % til nesten 60 % i 2030.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025 (som K26-001), avsnittet «Regional outlook», s. 86–88.
|
||||
- **Sitat:** «With a share of over 40%, natural gas is currently the biggest source of electricity for data centres in the United States, followed by renewables – mostly solar PV and wind – at 24%, as well as nuclear and coal power with shares of around 20% and 15%, respectively.» (s. 86–87); «by 2035, low-emissions sources account for over 55% of the US data centre electricity supply mix» (s. 87); «In China, as data centres are located mostly in the east of the country, their electricity supply is dominated by coal with a share of about 70%» (s. 87); «In Europe, renewables and nuclear are set to supply most of the additional electricity required, with their combined share rising to 85% by 2030.» (s. 87)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Andelene er fysisk miks i grunnscenarioet; utslipp per kWh per region står ikke. Andelen kjernekraft etter 2030 hviler på at små modulreaktorer bygges som forutsatt.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, s. 85–88)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet IEA, *Energy and AI* (PDF), s. 87–88: alle fire sitatene står ordrett (USA-sitatet og 55 %-sitatet på s. 87–88, Kina og Europa på s. 88). «Fra 35 % til nesten 60 %» for Japan og Korea står på s. 88–89.
|
||||
|
||||
### K26-004 Ember: utslippsintensiteten i kraftproduksjonen i 2025 var 458 g CO2-ekv/kWh i verden, 210 i EU, 384 i USA og 525 i Kina
|
||||
- **Påstand:** Ember oppgir at utslippsintensiteten i verdens kraftproduksjon falt fra 533 g CO2-ekv/kWh i 2015 til 458 i 2025, med 2,7 % nedgang i 2025 alene. EU lå på 210 g i 2025 (211 i 2024), USA på 384 g og Kina på 525 g (5 % lavere enn i 2024). Tallene er CO2-ekvivalenter, og bioenergi er regnet med IPCCs livsløpsfaktor.
|
||||
- **Tall:** Verden 458 (2025), 533 (2015); EU 210 (2025), 211 (2024); USA 384 (2025); Kina 525 (2025). g CO2-ekv/kWh produsert.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Ember, *Global Electricity Review 2026*, april 2026, https://ember-energy.org/app/uploads/2026/04/Global-Electricity-Review-2026.pdf, PDF-s. 57 (verden), 82 (Kina), 87 (USA), 91 (EU) og metodedelen (PDF-s. 113–114).
|
||||
- **Sitat:** «The emissions intensity of electricity has dropped 14% over the last decade, from 533 grams of CO2 equivalent per kWh (gCO2e/kWh) in 2015 to 458 gCO2e/kWh in 2025.» (s. 57); «The carbon intensity of China’s electricity generation fell to 525 gCO2e/kWh in 2025, down 5% from 2024.» (s. 82); «US carbon intensity in 2025 (384 gCO2e/kWh) was below the global average» (s. 87); «The carbon intensity of electricity generation in the EU was 210 gCO2e/kWh in 2025, broadly unchanged from 2024 (211 gCO2e/kWh)» (s. 91); «we recognise the IPCC reported lifecycle carbon intensity of bioenergy is significantly higher than other renewables and nuclear, and this is incorporated into our power sector emissions estimate.» (metodedelen)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (uavhengig analyseorganisasjon; bygger på offisiell statistikk)
|
||||
- **Usikkert:** Ember bruker livsløpsfaktorer for alle kilder, med oppstrøms metan, leverandørkjede og produksjon av anlegg (Embers metodedokument, s. 15–16; se kontrollinja), så tallene er ikke direkte sammenlignbare med IEAs direkte CO2. Tallene er produksjonsbaserte gjennomsnitt, ikke forbruks- eller marginaltall. IEA oppgir lavere tall for EU (K26-005, «Uenighet»).
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet Ember, *Global Electricity Review 2026* (PDF, hentet på nytt): 458/533 (PDF-s. 57), 525 (s. 82), 384 (s. 87), 210/211 (s. 91) og bioenergisitatet (s. 114) står ordrett. Spørsmålet i «Usikkert» er avklart: Embers metodedokument (*Electricity Data Methodology*, https://ember-energy.org/app/uploads/2024/05/Ember-Electricity-Data-Methodology.pdf, s. 15–16) sier at utslippstallene «aim to include full lifecycle emissions including upstream methane, supply chain and manufacturing emissions, and include all gases, converted into CO2 equivalent over a 100-year timescale», med livsløpsfaktorer for alle kilder (UNECE for kull, kjernekraft og vind, Jordaan m.fl. for gass, IPCC AR5 for bioenergi 230, vann 24 og sol 48 g/kWh). «Usikkert» er rettet; før sto det at dette ikke var avklart. Dette forklarer det meste av avstanden til IEA for EU (se «Uenighet»).
|
||||
|
||||
### K26-005 IEA: CO2-intensiteten faller fra 2025 til 2030 — verden 435 til 360, EU 170 til 90, Kina 530 til 415 g/kWh; USA 3,2 % per år
|
||||
- **Påstand:** I prognosen for 2026–2030 venter IEA at global CO2-intensitet i kraftproduksjonen faller med 3,7 % per år, fra 435 g CO2/kWh i 2025 til 360 i 2030. EU får det raskeste fallet, om lag 13 % per år, fra 170 til 90 g. Kina faller med 4,8 % per år, fra 530 til 415 g. USA ventes å falle med 3,2 % per år.
|
||||
- **Tall:** Verden 435 (2025) → 360 (2030); EU 170 → 90; Kina 530 → 415; India 695 → 585; Sørøst-Asia 640 → 615; USA −3,2 % per år (nivå ikke oppgitt i uttrekket). g CO2/kWh.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Electricity 2026*, kapittelet «Emissions», https://www.iea.org/reports/electricity-2026/emissions
|
||||
- **Sitat:** «The European Union is forecast to post the sharpest fall in emissions intensity from electricity generation, with an annual reduction of around 13%, dropping from 170 g CO₂/kWh to 90 g CO₂/kWh over the period. Similarly, China is forecast to record an average decline rate of 4.8% per year, though from significantly higher levels of 530 g CO₂/kWh in 2025 to 415 g CO₂/kWh in 2030 […] The United States is projected to see a 3.2% average annual reduction.»; «We forecast CO2 intensity to fall even faster over our forecast period, at an annual average rate of 3.7%, down from 435 g CO2/kWh in 2025 to 360 g CO2/kWh in 2030.»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Nettkapittelet er lest med Tavily-uttrekk; PDF-utgaven og utgivelsesdatoen er ikke kontrollert. USAs nivå i 2025 og 2030 står ikke i det som er lest. IEA bruker CO2, Ember CO2-ekvivalenter; for EU i 2025 gir de 170 mot 210 g (K26-004).
|
||||
- **Lest:** delvis (nettkapittelet; ikke rapporten som PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEA, *Electricity 2026*, kapittelet «Emissions» (nettsiden, på nytt): begge sitatene står ordrett. Siden sier også «CO2 intensity is calculated as total CO2 emissions divided by total generation», altså direkte CO2 per kWh produsert. Utgivelsesdatoen er ikke kontrollert.
|
||||
|
||||
### K26-006 IEA WEO 2025: verdens CO2-intensitet i kraft 446 g/kWh i 2024; 251 i 2035 og 122 i 2050 med vedtatt politikk (STEPS), 291 og 192 med dagens politikk (CPS)
|
||||
- **Påstand:** Tabellene i World Energy Outlook 2025 gir CO2-intensiteten i verdens kraftproduksjon i tre scenarioer. Fra 446 g/kWh i 2024 faller den til 291 (2035), 246 (2040) og 192 (2050) i Current Policies, til 251, 187 og 122 i Stated Policies, og til 72, 4 og −4 i Net Zero. Intensiteten regnes for rene kraftverk og elektrisitetsdelen av kraftvarmeverk.
|
||||
- **Tall:** 529 (2010), 457 (2023), 446 (2024). CPS: 291 / 246 / 192 (2035 / 2040 / 2050). STEPS: 251 / 187 / 122. NZE: 72 / 4 / −4. g CO2/kWh.
|
||||
- **Spenn:** mellom scenarioene, som over.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *World Energy Outlook 2025*, november 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/9753df19-0a71-422a-b725-012c555763b3/WorldEnergyOutlook2025.pdf, vedlegg A, tabell A.5a, A.5b og A.5c «World economic and activity indicators», s. 419, 425 og 431; definisjon i vedlegg A.
|
||||
- **Sitat:** «CO₂ intensity of electricity generation (g CO₂ per kWh) 529 457 446 291 246 192» (tabell A.5a); «… 529 457 446 251 187 122» (A.5b); «… 529 457 446 72 4 -4» (A.5c); «Each dataset is given for the following scenarios: (a) Current Policies Scenario (CPS) […]; (b) Stated Policies Scenario (STEPS) […]; and (c) Net Zero Emissions by 2050 (NZE) Scenario»; «The emissions intensity expressed in grammes of carbon dioxide per kilowatt‐hour (g CO2 per kWh) is calculated based on electricity‐only plants and the electricity component of combined heat and power (CHP) plants.»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** PDF-en har bare verdenstall for intensiteten; regionale framskrivinger for USA, EU og Kina ligger i datasettet («Free Dataset»/«Extended Dataset»), som ikke er lest. Tallene er gjennomsnitt, ikke marginale. 2024-tallet (446) avviker fra IEAs 435 for 2025 i K26-005 og Embers 458 (K26-004), som venter (ulikt år og ulik avgrensning).
|
||||
- **Lest:** ja (vedlegg A, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet WEO 2025 (PDF, hentet på nytt): tabell A.5a (Current Policies), A.5b (Stated Policies) og A.5c (Net Zero) på PDF-s. 419, 425 og 431 har 529/457/446 og 291/246/192, 251/187/122 og 72/4/−4; definisjonen av intensiteten står ordrett i definisjonsnoten. «CO₂ intensity of electricity» forekommer bare i disse tre tabellene, så PDF-en har bare verdenstall. WEO 2026 kommer ifølge IEA-direktørens kunngjøring 19.11.2026 (ikke kontrollert på iea.org); tallene kan da endre seg.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Radene «CO₂ intensity of electricity generation (g CO₂ per kWh)» i WEO 2025 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): 529 457 446 291 246 192; 529 457 446 251 187 122; 529 457 446 72 4 −4. Hvilken tabell som er hvilket scenario, er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-007 EPA eGRID 2023: USA 771 lb CO2e/MWh (beregnet 350 g/kWh) i snitt; Virginia/Carolina (SRVC) 596 lb (270 g); ikke-grunnlastkraft 1 379 lb (626 g), som EPA sier brukes som anslag på unngåtte utslipp
|
||||
- **Påstand:** EPAs eGRID for 2023 gir gjennomsnittlig utslippsrate for all produksjon og en egen rate for ikke-grunnlastkraft (fossile verk med lav brukstid). EPA skriver at ikke-grunnlastraten noen ganger brukes som anslag på utslippene som kan unngås når tiltak fortrenger fossil kraft på marginen, og at den gir et mer presist anslag enn snittet for fossil kraft. I regionen Virginia/Carolina (SRVC), der mange datasentre ligger, er snittet lavere enn landssnittet, men ikke-grunnlastraten er nesten like høy.
|
||||
- **Tall:** Totalrate CO2e (lb/MWh): USA 770,9; SRVC 596,3; ERCOT (ERCT) 736,6; RFC East 599,2; RFC West 916,1; California (CAMX) 430,0. Ikke-grunnlast CO2e (lb/MWh): USA 1 379,2; SRVC 1 293,3; ERCT 1 247,5. Nettap 4,2 % (USA). Beregnet her (× 0,4536): 350 / 270 / 334 / 272 / 416 / 195 g/kWh (totalrate) og 626 / 587 / 566 g/kWh (ikke-grunnlast). Produksjonsår 2023.
|
||||
- **Spenn:** mellom regioner, som over.
|
||||
- **Kilde:** (a) EPA, *eGRID Summary Tables 2023*, revisjon 2 (12.6.2025), https://www.epa.gov/system/files/documents/2025-06/summary_tables_rev2.pdf, tabell 1 «Subregion Output Emission Rates (eGRID2023)». (b) EPA, *Technical Guide for eGRID2023*, januar 2025, https://www.epa.gov/system/files/documents/2025-01/egrid2023_technical_guide.pdf, s. 3 og avsnittet «Nonbaseload Emission Rates». (c) EPA, «Summary Data», https://www.epa.gov/egrid/summary-data (siste utgave er eGRID2023, lest 12.11.2026).
|
||||
- **Sitat:** (a) «SRVC SERC Virginia/Carolina 593.4 0.045 0.006 596.3 […] 1,286.8 0.100 0.014 1,293.3 […] 4.2%»; «U.S. 767.2 0.057 0.008 770.9 […] 1,372.5 0.102 0.014 1,379.2 […] 4.2%» (b) «The nonbaseload emission rates are sometimes used as an estimate to determine the emissions that could be avoided through projects that displace marginal fossil fuel generation, such as energy efficiency and/or renewable energy.»; «These fields are intended to provide a more refined estimate of avoided emissions than the fossil-fuel average output emission rate.»
|
||||
- **Kvalitet:** statistikk (EPA)
|
||||
- **Usikkert:** Ikke-grunnlastraten er et grovt anslag for kortsiktig marginal kraft (brukstid som stedfortreder for kjørerekkefølge), ikke en modellert marginalrate; langsiktig marginalrate er noe annet (K26-010, K26-011). Ratene er direkte utslipp ved verket (CO2, CH4, N2O), ikke livsløp. eGRID2024 var ikke publisert 12.11.2026.
|
||||
- **Lest:** ja (sammendragstabellene og den tekniske veiledningen, PDF; nettsiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet eGRID-sammendragstabellene (rev2) og den tekniske veiledningen på nytt: radene for SRVC, U.S., ERCT, RFCE, RFCW og CAMX stemmer; omregningene (× 0,4536) gir 350/270/334/272/416/195 og 626/587/566 g/kWh. Begge sitatene fra veiledningen står ordrett. EPAs nedlastingsside (sist oppdatert 22.9.2026) viser bare eGRID2023 (rev. 2 publisert 12.6.2025), så det er fortsatt siste utgave.
|
||||
|
||||
### K26-008 LBNL: krafta amerikanske datasentre brukte i 2023 ga 0,34 kg CO2-ekv/kWh, om lag som landssnittet på 0,35
|
||||
- **Påstand:** LBNLs rapport om datasentrenes energibruk i USA kobler forbruket (176 TWh i 2023) til krafta i hvert balanseområde. Det gir 61 milliarder kg CO2-ekv, eller 0,34 kg per kWh, mot 0,35 kg/kWh for landet som helhet. Metoden tar ikke med kraftkjøpsavtaler eller egen produksjon bak måleren.
|
||||
- **Tall:** 176 TWh (2023); 61 mrd. kg CO2-ekv; 0,34 kg/kWh (datasentre) mot 0,35 kg/kWh (USA). Indirekte vannforbruk 4,52 l/kWh mot 4,35 l/kWh (se K26-040).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** A. Shehabi m.fl., *2024 United States Data Center Energy Usage Report*, Lawrence Berkeley National Laboratory, LBNL-2001637, desember 2024, https://escholarship.org/uc/item/32d6m0d1 (PDF: https://escholarship.org/content/qt32d6m0d1/qt32d6m0d1.pdf), s. 56–58, avsnittet «Indirect Water Consumption and Emissions from Electricity Use».
|
||||
- **Sitat:** «Concurrently, total GHG emissions for that same electricity grid mix would be 61 billion kilograms of CO2 equivalent. In 2023, energy consumption by a data center translates to national average of 4.52 L/kWh of indirect water consumption, along with 0.34 kg/kWh emissions. In comparison, the average water intensity factor for electricity use in the U.S. overall is 4.35 L/kWh, while the emission factor is 0.35 kg/kWh of CO₂ equivalent.» (s. 57); «the methodology used here to calculate indirect water and emission impacts does not incorporate any power purchase agreements between individual data center facilities and their electricity providers or on-site “behind the meter” generation» (s. 57–58)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nasjonalt laboratorium, på oppdrag fra DOE)
|
||||
- **Usikkert:** Gjennomsnittsmetode (stedbasert), ikke marginal. Guidi m.fl. finner 548 g for omtrent samme periode (K26-009, «Uenighet»). Rapporten sier ikke om utslippsfaktoren er livsløp eller direkte utover at den bygger på EPA-data.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kapittel 5)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet LBNL-rapporten (PDF, hentet på nytt): sitatene står ordrett på PDF-s. 58 (trykt s. 57). 61 mrd. kg / 176 TWh = 0,35 kg/kWh (beregnet her), avrundet til 0,34 i kilden. Rapporten sier at utslippene «are primarily attributed to combustion from fossil-fuel-based […] generators, which account for more than 99% of emissions» (PDF-s. 57), altså i praksis forbrenningsutslipp, ikke livsløp.
|
||||
|
||||
### K26-009 Guidi m.fl. (forhåndstrykk): amerikanske datasentre bruker kraft med 548 g CO2-ekv/kWh, 48 % over landssnittet på 369 g
|
||||
- **Påstand:** En studie av amerikanske datasentre i drift mellom september 2023 og august 2024 finner at karbonintensiteten i krafta de bruker (vektet med forbruket) var 548 g CO2-ekv/kWh, om lag 48 % høyere enn landssnittet på 369 g. Om lag 95 % av datasentrene ligger i områder med høyere intensitet enn snittet. PJM (der Virginia ligger) hadde 576 g, ERCOT (Texas) 509 g, MISO 686 g og California (CISO) 373 g. Studien bruker en gjennomsnittsmetode («attributional») og har en marginalanalyse i vedlegget.
|
||||
- **Tall:** 548 g CO2-ekv/kWh (datasentre, vektet) mot 369 (USA); PJM 576, ERCO 509, MISO 686, CISO 373; topper rundt 1 000 g i sentrale balanseområder. Forbruk i utvalget 192,64 TWh, regnet med 0,75 utnyttelse av kapasiteten.
|
||||
- **Spenn:** om lag 373–1 000 g mellom balanseområder.
|
||||
- **Kilde:** G. Guidi, F. Dominici, J. Gilmour, K. Butler, E. Bell, S. Delaney, F. J. Bargagli-Stoffi, «Environmental Burden of United States Data Centers in the Artificial Intelligence Era», arXiv:2411.09786v1, 14.11.2024, https://arxiv.org/pdf/2411.09786, PDF-s. 6, 8, 10 og 14 og vedlegg S.2.
|
||||
- **Sitat:** «The average carbon intensity of the US data centers in our study (weighted by the energy they consumed) was 548 grams of CO2 e per kilowatt hour (kWh), approximately 48% higher than the US national average of 369 gCO2 e / kWh»; «Virginia’s balancing authority (PJM), despite having the largest number of data centers, reported a lower carbon intensity (576 gCO2 e/kWh).»; «we found that about 95% of data centers are located in areas with a higher carbon intensity of electricity than the national average»
|
||||
- **Kvalitet:** preprint
|
||||
- **Usikkert:** Ikke fagfellevurdert i den versjonen som er lest; om den er publisert senere, er ikke undersøkt. Forbruket er anslått ut fra kapasitet og en fast utnyttelse på 0,75, ikke målt. Landssnittet 369 g avviker fra eGRID (350 g, K26-007) og LBNL (0,35 kg, K26-008). Resultatet står i motsetning til LBNLs 0,34 kg (se «Uenighet»).
|
||||
- **Lest:** ja (forhåndstrykket, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (sidetall). Åpnet arXiv:2411.09786v1 (PDF, hentet på nytt): sitatene står ordrett, men på PDF-s. 10 (548 g og PJM 576 g), PDF-s. 14 (95 %) og PDF-s. 6 (192,64 TWh og 0,75), ikke s. 8–9. Tabell 1 (PDF-s. 8) har ERCO 509, MISO 686 og CISO 374 (teksten sier 373). arXiv-siden viser fortsatt bare v1 per 12.11.2026, og et søk fant ingen tidsskriftutgave.
|
||||
|
||||
### K26-010 NREL Cambium: kortsiktig marginalrate (SRMER) tar bare med driftsresponsen og er «typisk uegnet» alene; langsiktig marginalrate (LRMER) tar med at nett og kraftverk bygges om
|
||||
- **Påstand:** NRELs Cambium-datasett gir både gjennomsnittsrater og marginale utslippsrater for amerikansk kraft fram til 2050. Kortsiktig marginalrate er utslippsraten til verket som dekker en liten økning i forbruket med dagens kraftverk. Langsiktig marginalrate er utslippsraten til miksen som bygges eller unngås når et tiltak påvirker utbyggingen. NREL skriver at kortsiktig rate alene typisk er uegnet til å beskrive virkningen av et tiltak, og at et tiltak kraftplanleggerne ikke har forutsett, kan regnes med kortsiktig rate de første årene og langsiktig rate deretter.
|
||||
- **Tall:** ingen tallverdier i dokumentasjonen som er lest. Enhet: kg per MWh sluttbruk.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** P. Gagnon m.fl., *Cambium 2024 Scenario Descriptions and Documentation*, NREL/TP-6A40-93005, april 2025, https://www.osti.gov/servlets/purl/2558937, s. 27–29 (metrikkene «srmer» og «lrmer»).
|
||||
- **Sitat:** «SRMER only describes the immediate operational response of the electric grid to a perturbation. […] Therefore, a SRMER alone is typically unsuitable if an analyst wishes to comprehensively describe the impact of an intervention. Instead, it is often more suitable to use a long-run marginal emission rate (LRMER) or a blend of a SRMER and LRMER.» (s. 28); «The long-run marginal emission rate (LRMER) is the emission rate of the mixture of generation that would be either induced or avoided by an electric sector intervention, taking into account how the intervention may influence the structure of the grid» (s. 29); «For unanticipated interventions, it may be appropriate to blend a SRMER (for the first several years, prior to a structural response to the intervention occurring) and LRMER (for later years)» (s. 29)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nasjonalt laboratorium)
|
||||
- **Usikkert:** Tallene ligger i NRELs datasett og regneark («Workbooks for Cambium 2024 Data»), som ikke kunne hentes (se «Søkt uten funn»). Bare USA er dekket. Laboratoriet heter nå National Laboratory of the Rockies (NLR); dokumentet bærer det gamle navnet.
|
||||
- **Lest:** delvis (definisjonene; ikke tallene)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet Cambium 2024-dokumentasjonen (OSTI, hentet på nytt): de tre sitatene står ordrett på PDF-s. 36–37 (trykt s. 28–29).
|
||||
|
||||
### K26-011 Johnson m.fl. (ERL 2026): ny datasenterlast i USA i 2030 gir 0,41 t CO2 per MWh (0,18–0,47 etter scenario); gass dekker 70 % av økningen uten skattefradrag for ren kraft
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert modellstudie av kraftsystemet i 26 amerikanske regioner finner at forbruket fra datasentre og kryptovaluta kan øke kraftsektorens CO2-utslipp i 2030 med 9–28 % sammenlignet med en framtid uten den veksten. Utslippene per MWh av datasenterlasten (forskjellen mellom scenarioene delt på lasten) er 0,41 t CO2 i hovedscenarioet og 0,18–0,47 t etter gasspris og politikk. Uten de føderale skattefradragene for ren kraft dekker gass 70 % av den nye produksjonen; med dem 41 %, med vind 29 % og sol 15 %. Studien finner karbonlekkasje: Virginia er med i RGGI (et regionalt kvotetak), og økt forbruk der dekkes med mer kullkraft i naboregioner utenfor RGGI. Forfatterne skriver at en annen studie (Xiao m.fl. 2025) gir om lag 0,12 t CO2/MWh.
|
||||
- **Tall:** Utslipp per MWh datasenterlast (t CO2/MWh, 2030): lav etterspørsel 0,37; middels 0,41; høy 0,41; med føderale insentiver 0,32; lav gasspris 0,47; høy gasspris 0,18; høy kostnad for nye gassverk 0,39; spredt lokalisering 0,45. Økning i utslipp 140–420 Mt (8,9–28 %). Xiao m.fl.: om lag 0,12 t CO2/MWh.
|
||||
- **Spenn:** 0,18–0,47 t CO2/MWh.
|
||||
- **Kilde:** J. X. Johnson, C. Wade, M. Blackhurst, J. F. DeCarolis, A. R. de Queiroz, I. D. Posen, P. Jaramillo, «Power system costs and emissions from data center and cryptocurrency mining expansion in the United States», *Environmental Research Letters* 21 (2026) 114007, publisert 4.6.2026, https://doi.org/10.1088/1748-9326/ae6c3d (PDF: https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/ae6c3d/pdf), tabell 3 (s. 8), s. 7, 10–11.
|
||||
- **Sitat:** tabell 3: «3. Mid demand 30.1 4.2 16 1860 330 21 0.41»; «9. No data center demand 38.2 […] 1590 / 10. Mid demand 41.9 3.7 9.8 1740 140 8.9 0.18»; «PJMD is dominated by Virginia, which participates in the regional greenhouse gas initiative (RGGI), whereas PJMW (Ohio and West Virginia) and SRCA (the Carolinas) lie outside the program […] We observe increased coal utilization in adjacent non-participating regions (PJMW and SRCA) and shifts in interregional power flows, consistent with carbon leakage»; «The resulting emissions intensity (0.41 t CO₂/MWh, Scenario 3) is more than three times that implied by Xiao et al (≈0.12 t CO₂/MWh), driven by different power system responses.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Dette er et konsekvensregnestykke (endring i systemets utslipp), ikke et gjennomsnitt, og gjelder USA i 2030 med studiens forutsetninger. Bare CO2 fra forbrenning. Tallene gjelder hele veksten i datasenterlast, ikke ett anlegg. Xiao m.fl. 2025 er ikke lest. Om et datasenter som ikke bygges i Norge, ville ført til samme last i USA, sier studien ikke noe om (spørsmål 3).
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet artikkelen (PDF, ERL 21 (2026) 114007, mottatt 14.10.2025, publisert 4.6.2026): tabell 3 har 0,37/0,41/0,41/0,32/0,47/0,18/0,39/0,45 t CO2/MWh og økninger på 140–420 Mt (8,9–28 %); RGGI-sitatet og Xiao-sitatet står ordrett. Studien er produksjonsbasert og regner datasenter- og kryptolast sammen. Tallene er i 2023-dollar.
|
||||
|
||||
### Metodestandardene og kritikken (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K26-012 GHG-protokollen (scope 2): to metoder, stedbasert og markedsbasert; veiledningen støtter ikke «unngåtte utslipp» i scope 2, men slike kan rapporteres separat
|
||||
- **Påstand:** GHG-protokollens veiledning for scope 2 krever to tall for innkjøpt kraft: et stedbasert tall (gjennomsnittlig utslippsintensitet i nettet der forbruket skjer) og et markedsbasert tall (krafta selskapet har valgt gjennom kontrakter og sertifikater). Veiledningen støtter ikke en tilnærming med unngåtte utslipp i scope 2 fordi selskapsregnskap og prosjektregnskap er ulike, men unngåtte utslipp fra kraftproduksjonsprosjekter kan rapporteres atskilt fra scopene med prosjektmetodikk. Veiledningen nevner også at valget av hvor datasentre legges, har klimavirkning, som vises i den stedbaserte metoden.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** World Resources Institute og WBCSD, *GHG Protocol Scope 2 Guidance*, 2015, https://ghgprotocol.org/sites/default/files/2023-03/Scope%202%20Guidance.pdf, kap. 4.1 (trykt s. 25–27) og s. 28.
|
||||
- **Sitat:** «In short, the market-based method reflects emissions from electricity that companies have purposefully chosen (or their lack of choice), while the location-based method reflects the average emissions intensity of grids on which energy consumption occurs.» (s. 25); «This guidance does not support an “avoided emissions” approach for scope 2 accounting due to several important distinctions between corporate accounting and project-level accounting. However, companies can report avoided grid emissions from energy generation projects separately from the scopes using a project-level accounting methodology.» (s. 28); «A company’s decisions about where to locate its office buildings, industrial facilities, distribution centers, or data centers carries GHG implications.» (s. 28)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (internasjonal regnskapsstandard utgitt av WRI og WBCSD)
|
||||
- **Usikkert:** Veiledningen er under revisjon. GHG-protokollen har hatt en offentlig høring (2025–2026) om krav til time-for-time-matching og leveringsområde i den markedsbaserte metoden, og arbeider med to markedsbaserte metoder side om side; utfallet er ikke vedtatt (GHG-protokollens blogg «Scope 2 Market-based Method Update: From 2025-2026 Public Consultation to Current Status», lest 12.11.2026, udatert i uttrekket). NVE peker på klimadeklarasjonen for stedbasert og varedeklarasjonen for markedsbasert scope 2 i Norge (K26-020).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kap. 4 og 6; bloggen med Tavily-uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet *Scope 2 Guidance* (PDF, hentet på nytt): «In short …» står på PDF-s. 27, de to andre sitatene på PDF-s. 30 (trykt s. 25 og 28). Status for revisjonen er oppdatert fra GHG-protokollens egen side (se K26-K03): den andre høringsrunden om scope 2 kommer, og ny standard ventes tidligst i 2027.
|
||||
|
||||
### K26-013 GHG-protokollen: unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra; under et kvotetak i kraftsektoren blir de unngåtte utslippene null
|
||||
- **Påstand:** GHG-protokollen lar selskaper anslå utslipp som unngås i nettet ved lavutslippsproduksjon, men atskilt fra scopene, fordi slike anslag ikke nødvendigvis tilsvarer globale reduksjoner og ikke skal brukes til å redusere fotavtrykket. Opererer prosjektet i en jurisdiksjon med kvotetak i kraftsektoren, bør selskapet ikke hevde unngåtte utslipp offentlig: de blir null, fordi de kvotepliktige kan slippe ut opp til taket. Unntaket står i en fotnote: der kvoter faktisk slettes for tiltaket (en ordning med avsatte kvoter), kan unngåtte utslipp hevdes. Verdikjedestandarden (scope 3) sier det samme: unngåtte utslipp utenfor scope 1–3 krever prosjektmetodikk og skal rapporteres atskilt, ikke trekkes fra.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** (a) *GHG Protocol Scope 2 Guidance*, 2015 (som K26-012), avsnitt 6.9 «Optional: Calculate any avoided emissions and report separately», s. 52. (b) WRI og WBCSD, *Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard*, 2011, https://ghgprotocol.org/sites/default/files/standards/Corporate-Value-Chain-Accounting-Reporing-Standard_041613_2.pdf, kap. 9, s. 107.
|
||||
- **Sitat:** (a) «Avoided emissions estimations are not necessarily equivalent to global emissions reductions from additional projects and should therefore not be used to reduce a company’s footprint.»; «However, if the project operates in a jurisdiction with an emissions cap on the power sector, or comes from an energy generation facility also producing verified emission reductions (also termed a GHG offset), the company should not make public claims about avoided emissions. The avoided grid emissions will either be zero, in the case of a cap as regulated entities may emit up to the level of the cap, or already represented in claims by the offset purchaser.» (s. 52); fotnote 3 til samme setning: «Allowance set-aside programs also allocate and retire allowances to restore an avoided emissions claim. In this case, where a set-aside for voluntary renewable energy is in place and where allowances have been retired, purchasers can make claims about avoided emissions.» (sluttnoter, s. 57) (b) «Any estimates of avoided emissions must be reported separately from a company’s scope 1, scope 2, and scope 3 emissions, rather than included or deducted from the scope 3 inventory.» (s. 107)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (internasjonal regnskapsstandard)
|
||||
- **Usikkert:** Standarden ble skrevet før markedsstabilitetsreserven begynte å slette kvoter (2023); at et kvotetak gir null, forutsetter at taket er fast (se K26-022, K26-023). Prosjektet her er et datasenter som forbruker kraft, ikke et kraftverk, så avsnittet gjelder ved analogi (tolkning).
|
||||
- **Lest:** ja (begge PDF-ene, de aktuelle kapitlene)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet *Scope 2 Guidance* og *Scope 3 Standard* (PDF, hentet på nytt): (a) står ordrett i avsnitt 6.9 på PDF-s. 54 (trykt s. 52), (b) på PDF-s. 109 (trykt s. 107). Påstanden gjenga ikke fotnote 3 til «the cap»-setningen, som modifiserer den: «Allowance set-aside programs also allocate and retire allowances to restore an avoided emissions claim. In this case, where a set-aside for voluntary renewable energy is in place and where allowances have been retired, purchasers can make claims about avoided emissions.» (sluttnoter, PDF-s. 59, trykt s. 57). «Null» gjelder altså når ingen kvoter slettes som følge av tiltaket. Avsnitt 6.9 gjelder selskapers påstander om unngåtte utslipp fra lavutslippsproduksjon, ikke forbruk. Påstand og sitat er utvidet med fotnoten.
|
||||
|
||||
### K26-014 WBCSD (2023, versjon 2.0 i 2025): unngåtte utslipp er sammenligningen med et referansescenario uten løsningen; tre «porter» må passeres før et krav kan fremmes
|
||||
- **Påstand:** WBCSDs veiledning om unngåtte utslipp definerer dem som den positive virkningen når klimagassvirkningen av en lavutslippsløsning sammenlignes med et alternativt scenario der løsningen ikke finnes. Versjon 2.0 (24.7.2025) har mer om data, definisjon av referansescenario og validering av bidraget, og «porter» for hvem som kan fremme slike krav. Veiledningen skal ifølge WBCSD virke sammen med GHG-protokollen, IPCC, PCAF og ISO.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** WBCSD, «Guidance on Avoided Emissions v2.0: Drive Innovations and Scale Solutions Toward Net Zero», publisert 24.7.2025, https://www.wbcsd.org/resources/guidance-on-avoided-emissions-helping-business-drive-innovations-and-scale-solutions-toward-net-zero; WBCSD, «Avoided Emissions», https://www.wbcsd.org/actions/avoided-emissions
|
||||
- **Sitat:** «Avoided emissions (AE) are the positive impact created when comparing the GHG impact of a low-carbon solution to an alternative scenario without that solution in place.»; «Expanded methodology: A more comprehensive approach to assessing AE, including guidance on data, reference scenario definition, contribution validation and optional steps for allocation and consolidation.»; «Eligibility gates: Clearer, more inclusive criteria to ensure claims are credible and aligned with science.»; «We released the first version of the Guidance on Avoided Emissions in 2023. […] A refined version of the Guidance was released in 2025»
|
||||
- **Kvalitet:** annet (næringslivsorganisasjon; en av de to utgiverne av GHG-protokollen)
|
||||
- **Usikkert:** Selve veiledningen ligger bak et registreringsskjema og er ikke lest. At den krever at unngåtte utslipp rapporteres atskilt fra scope 1–3 og ikke brukes i krav om netto null, står i sekundærkilder (Global ELR 2023, ENGIE 2026), ikke i det som er lest fra WBCSD selv, og er derfor Ikke verifisert. Innholdet i portene (troverdig klimastrategi, i tråd med klimaforskningen, legitimt bidrag) er heller ikke lest i primærkilden.
|
||||
- **Lest:** delvis (WBCSDs nettsider; ikke veiledningen)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet WBCSDs to sider på nytt (Tavily, avansert): alle fire sitatene står ordrett, og publiseringsdatoen 24.7.2025 stemmer. Veiledningen selv lot seg heller ikke nå hente (tre gjettede PDF-adresser ga 404). WBCSDs egen side for implementering (https://www.wbcsd.org/avoided-emissions-implementation-hub) beskriver portene i primærkilden: «WBCSD Guidance requires companies to comply with three eligibility gates for AE claims. These relate to the corporate level (e.g. demonstrate climate action credibility) and the solution level (science alignment, direct/significant impact).» At veiledningen forbyr netting mot scope 1–3, står fortsatt bare i sekundærkilder. WBCSD har en egen veiledning for energisektoren (oktober 2026) som ikke er lest.
|
||||
|
||||
### K26-015 ISO: produktets karbonfotavtrykk (ISO 14067) holder kompensasjon utenfor; ISO 14064-1 gjelder organisasjonens regnskap og ISO 14064-2 prosjekter med referansescenario
|
||||
- **Påstand:** ISO 14067:2018 gjelder kvantifisering og rapportering av et produkts karbonfotavtrykk i tråd med livsløpsstandardene ISO 14040 og 14044, og karbonkompensasjon ligger utenfor standarden. ISO 14064-1:2018 gjelder organisasjonens klimagassregnskap, mens ISO 14064-2:2019 gjelder prosjekter som skal gi utslippsreduksjoner, med krav om å identifisere kilder og sluk for prosjektet og referansescenarioet. Alle tre ble sist gjennomgått og bekreftet gjeldende i 2024, og alle tre står nå på trinnet «to be revised» med nye utkast under arbeid.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** ISO, standardsidene for ISO 14067:2018 (https://www.iso.org/standard/71206.html), ISO 14064-1:2018 (https://www.iso.org/standard/66453.html) og ISO 14064-2:2019 (https://www.iso.org/standard/66454.html), sammendragene.
|
||||
- **Sitat:** «This document addresses only a single impact category: climate change. Carbon offsetting and communication of CFP or partial CFP information are outside the scope of this document.» (14067); «This document specifies principles and requirements at the organization level for the quantification and reporting of greenhouse gas (GHG) emissions and removals.» (14064-1); «This document specifies principles and requirements and provides guidance at the project level for the quantification, monitoring and reporting of activities intended to cause greenhouse gas (GHG) emission reductions or removal enhancements. It includes requirements for planning a GHG project, identifying and selecting GHG sources, sinks and reservoirs (SSRs) relevant to the project and baseline scenario» (14064-2)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (internasjonal standard; bare sammendraget lest)
|
||||
- **Usikkert:** Standardene er betalingsbelagt, og bare ISOs sammendrag er lest. Hva 14067 sier om unngåtte utslipp spesielt, er ikke lest i primærkilden. En kopi av standarden som dukket opp i søk, er ikke brukt fordi den ikke er lagt ut av ISO.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendragene på iso.org)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet de tre ISO-sidene på nytt (Tavily): sammendragene står ordrett. Alle tre er «last reviewed and confirmed in 2024», men alle tre, også ISO 14067, står nå på trinn 90.92 «to be revised», med nye utkast under arbeid (ISO/WD 14067.2, 14064-1.2 og 14064-2.2). Før sto det at bare 14064-1 og 14064-2 er under revisjon. GHG-protokollen og ISO kunngjorde 29.7.2026 at de slår sammen standardene for selskapers klimaregnskap (se K26-K03).
|
||||
|
||||
### K26-016 EU (direktiv 2024/825): forbud mot å påstå at et produkt har nøytral eller redusert klimavirkning på grunnlag av kompensasjon
|
||||
- **Påstand:** EUs direktiv om å styrke forbrukerne i det grønne skiftet føyer til forbrukervernreglene et forbud mot å påstå, på grunnlag av kompensasjon for klimagassutslipp, at et produkt har nøytral, redusert eller positiv virkning på miljøet. Slike påstander skal bare være lov når de bygger på produktets faktiske livsløpsvirkning, ikke på kompensasjon utenfor verdikjeden. Selskaper kan fortsatt opplyse om investeringer i klimatiltak hvis det ikke er villedende.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/825 av 28. februar 2024 om endring av direktiv 2005/29/EF og 2011/83/EU, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32024L0825, artikkel 3 (nytt punkt 4c i vedlegg I til direktiv 2005/29/EF) og fortalen punkt 12.
|
||||
- **Sitat:** «4c. Claiming, based on the offsetting of greenhouse gas emissions, that a product has a neutral, reduced or positive impact on the environment in terms of greenhouse gas emissions.»; «Such claims should only be allowed when they are based on the actual lifecycle impact of the product in question, and not based on the offsetting of greenhouse gas emissions outside the product’s value chain, as the former and the latter are not equivalent.» (fortalen, 12)
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift (EU-direktiv)
|
||||
- **Usikkert:** Direktivet gjelder markedsføring overfor forbrukere, ikke en samfunnsøkonomisk analyse. Om og når det er tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett, er ikke undersøkt. Et fradrag for fortrengt regnekraft er ikke kompensasjon i direktivets forstand, men ligner (tolkning).
|
||||
- **Lest:** ja (direktivteksten, Tavily-uttrekk av EUR-Lex)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet direktivet fra EUR-Lex på nytt (Tavily, avansert): punkt 4c og fortalen (12) står ordrett. Artikkel 4: medlemslandene skal ha reglene på plass innen 27.3.2026 og anvende dem fra 27.9.2026. EØS-status er ikke undersøkt.
|
||||
|
||||
### K26-017 WRI (Russell 2019): sammenlignende virkninger skal ikke justere scope 1–3; troverdigheten avhenger av referansen, og utvalg av gunstige produkter er et problem
|
||||
- **Påstand:** En arbeidsrapport fra World Resources Institute om å anslå et produkts klimavirkning sammenlignet med situasjonen uten produktet sier at slike virkninger ikke skal brukes til å justere scope 1–3, ikke skal sammenlignes med selskapets klimaregnskap uten strenge vilkår, og at et selskap som rapporterer positive virkninger, også skal rapportere hele scope 1–3. Rapporten peker på metodeproblemer: hvilke kilder som tas med, troverdig referansescenario, fordeling mellom aktører i verdikjeden og at selskaper plukker gunstige produkter eller bruksområder.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** S. Russell, *Estimating and Reporting the Comparative Emissions Impacts of Products*, Working Paper, World Resources Institute, januar 2019, https://files.wri.org/d8/s3fs-public/estimating-and-reporting-comparative-emissions-impacts-products_0.pdf, sammendraget s. 1–2.
|
||||
- **Sitat:** «To be consistent with the requirements of the GHG Protocol corporate accounting and reporting standards, comparative impacts should not be used to adjust scope 1, 2, and 3 emissions.»; «If a company reports positive impacts, it should also report a complete inventory of scope 1, 2, and 3 emissions.»; «These issues include how to identify which emissions sources should be assessed and how to identify credible base cases against which a company’s products can be compared. Claiming positive impacts can introduce additional complexities, such as how to apportion total impact to different value-chain actors […]; cherry-picking products or product applications; and aggregating results for claims at the level of product portfolios.» (s. 1)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (forskningsinstitutt, arbeidsrapport; ikke fagfellevurdert som tidsskriftartikkel)
|
||||
- **Usikkert:** Skrevet for selskapers produktpåstander, ikke for statlige analyser; prinsippet om atskilt rapportering samsvarer med forhåndsregistreringens regel 5 (tolkning).
|
||||
- **Lest:** ja (sammendraget og kap. 1–3, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet arbeidsrapporten (PDF, hentet på nytt): de tre sitatene står ordrett i sammendraget, PDF-s. 2–3.
|
||||
|
||||
### K26-018 Bjørn m.fl. (Nature Climate Change 2022): opprinnelsessertifikater blåser opp rapporterte kutt; 42 % av lovte kutt i scope 2 gir ikke reelle reduksjoner
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie av selskaper med vitenskapsbaserte mål finner at bruk av opprinnelsessertifikater (RECs) i markedsbasert scope 2 har gitt et oppblåst bilde av hvor effektive tiltakene er, fordi sertifikatkjøp neppe gir ny fornybar produksjon. Uten kuttene som er hevdet gjennom sertifikater, er selskapenes samlede scope 2-bane 2015–2019 ikke lenger i tråd med 1,5-gradersmålet. Fortsetter trenden, vil 42 % av de lovte kuttene i scope 2 ikke gi reelle reduksjoner.
|
||||
- **Tall:** 42 % (andel av lovte scope 2-kutt uten reell virkning, om trenden fortsetter); periode 2015–2019.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** A. Bjørn, S. M. Lloyd, M. Brander, H. D. Matthews, «Renewable energy certificates threaten the integrity of corporate science-based targets», *Nature Climate Change* 12, 539–546 (2022), publisert 9.6.2022, https://www.nature.com/articles/s41558-022-01379-5, sammendraget.
|
||||
- **Sitat:** «Here we show that the widespread use of RECs by companies with science-based targets has led to an inflated estimate of the effectiveness of mitigation efforts. When removing the emission reductions claimed through RECs, companies’ combined 2015–2019 scope 2 emission trajectories are no longer aligned with the 1.5 °C goal […] If this trend continues, 42% of committed scope 2 emission reductions will not result in real-world mitigation.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget er lest. Kritikken gjelder den markedsbaserte metoden, ikke stedbasert regnskap. Relevant for modellen fordi et fradrag som bygger på markedsbaserte tall for alternativet (for eksempel norsk varedeklarasjon, K26-020), arver samme problem (tolkning).
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendraget)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet artikkelsiden på nytt: sammendraget, 42 %-setningen og publiseringsdatoen 9.6.2022 står ordrett.
|
||||
|
||||
### Fortrenger eller legger til (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K26-019 IEA: tilbakevirkning («rebound») og Jevons-paradokset kan oppheve gevinstene av billigere regnekraft; IEA tallfester det ikke
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at billigere og mer effektiv bruk av AI kan føre til mer aktivitet og bruk, som helt eller delvis spiser opp energi- og utslippsgevinstene. Billigere slutning («inference») i generative modeller kan gi mye høyere bruk i dagliglivet. IEA beskriver mekanismene, men anslår ikke hvor store de er.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025 (som K26-001), avsnitt 5.8.3 «The uncertain impacts of rebound effects from AI», s. 251, og innledningen til 5.8.
|
||||
- **Sitat:** «Such outcomes – when efficiency gains lead to an increase in consumption, reducing but not completely negating the expected savings – are known as “rebound effects”. A more direct form of the rebound effect is known as the Jevons paradox. This is when increased consumption fully offsets, or even surpasses, the expected savings from improvements in efficiency.»; «cheaper inference of generative AI models could lead to significantly higher use in daily life» (s. 251)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder AI-bruk generelt, ikke om et nytt datasenter i et lavutslippsområde erstatter eller kommer i tillegg til kapasitet andre steder. Ingen empirisk studie av det spørsmålet er funnet (se «Søkt uten funn»). Johnson m.fl. (K26-011) viser at et regionalt kvotetak kan lekke utslipp til naboregioner, som er den nærmeste analogien som er funnet.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, avsnitt 5.8)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet IEA, *Energy and AI* (PDF): begge sitatene står ordrett på s. 251. I sammenhengen gjelder tilbakevirkningen effektiviseringen AI kan gi i andre sektorer (for eksempel billigere olje og gass) og billigere slutning, ikke spørsmålet om et datasenter i ett land erstatter kapasitet i et annet.
|
||||
|
||||
### Norske strømdeklarasjoner, kvotesystemet og vannsengeffekten (spørsmål 4 og 5)
|
||||
|
||||
### K26-020 NVE: varedeklarasjonen (markedsbasert) var 430,93 g CO2/kWh i 2025, klimadeklarasjonen (stedbasert) 9,4 g; NVE peker på hver av dem for scope 2
|
||||
- **Påstand:** NVE publiserer to faktorer for strøm brukt i Norge. Klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm (K21-011) skal ifølge NVE brukes for stedbasert scope 2. Varedeklarasjonen for strømleverandører bygger på handelen med opprinnelsesgarantier og forklarer miksen i strøm som ikke er kjøpt med garantier; den skal brukes for markedsbasert scope 2. For 2025 var varedeklarasjonen 430,93 g CO2/kWh og klimadeklarasjonen 9,4 g CO2-ekv/kWh. Varedeklarasjonen gir ifølge NVE ikke informasjon om hvilken strøm forbrukerne faktisk får.
|
||||
- **Tall:** Varedeklarasjon (g CO2/kWh): 396,27 (2019), 401,94 (2020), 404,91 (2021), 502,31 (2022), 598,61 (2023), 534,84 (2024), 430,93 (2025). Klimadeklarasjon (g CO2-ekv/kWh): 17 (2019), 7,83 (2020), 11 (2021), 19,1 (2022), 15 (2023), 11,85 (2024), 9,4 (2025). Strøm kjøpt med opprinnelsesgarantier: 36,6 TWh (2025), 34,6 TWh (2024).
|
||||
- **Spenn:** varedeklarasjonen 396–599 g (2019–2025).
|
||||
- **Kilde:** (a) NVE, «Strømdeklarasjoner», publisert 28.4.2025, sist oppdatert 4.9.2026, https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/stroemdeklarasjoner/ (b) NVE, regnearket «Faktorer for strømdeklarasjoner», https://www.nve.no/media/20307/stromdeklarasjoner-faktorer.xlsx, arkene «Varedeklarasjon» og «Klimadeklarasjon». (c) NVE, «Laveste klimagassutslipp knyttet til norsk strømforbruk siden 2020», 3.7.2026, https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/laveste-klimagassutslipp-knyttet-til-norsk-stroemforbruk-siden-2020
|
||||
- **Sitat:** (a) «I sammenheng med bærekraftrapportering kan klimadeklarasjonen brukes for å rapportere på lokasjonsbaserte scope 2 utslipp. For markedsbaserte scope 2 utslipp skal varedeklarasjonen brukes for strømkjøp som ikke er dekket av opprinnelsesgarantier eller andre tilsvarende sertifikater.» (b) «2025 | Beregnet CO2-faktor for varedeklarasjonen | 430.93 | g/kWh»; «2025 | Beregnet CO2-faktor for strømforbruk: | 9.4 | g CO2e/kWh» (c) «Varedeklarasjonen gir ikke informasjon om hvilken strøm norske forbrukere har i stikkontakten»; «strøm kjøpt med opprinnelsesgarantier har økt med 2 TWh fra 34,6 i 2024 til 36,6 TWh i 2025.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE)
|
||||
- **Usikkert:** Ingen av de to er et marginaltall for endret forbruk, og ingen er livsløpstall. Varedeklarasjonen sier CO2, klimadeklarasjonen CO2-ekvivalenter. Avviket mellom 9,4 og 431 g viser hvor mye valget mellom sted- og markedsbasert regnskap betyr for et datasenter i Norge (se K26-018).
|
||||
- **Lest:** ja (nettsiden, regnearket og nyheten)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet NVEs side om strømdeklarasjoner (publisert 28.4.2025, sist oppdatert 4.9.2026), regnearket og nyheten (3.7.2026) på nytt; regnearket ble lest med eget skript. Alle tallene 2019–2025 og alle tre sitatene stemmer; «stikkontakten»-setningen står både på (a) og (c). NVEs side med spørsmål og svar om klimadeklarasjonen bekrefter at den bygger på direkte utslipp («CO2-faktorene som benyttes i klimadeklarasjonen er for direkte utslipp fra produksjonen»), altså ikke livsløp. Det stemmer med «Usikkert».
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. NVEs regneark «Faktorer for strømdeklarasjoner» (kontrollørens nedlastede fil) lest med eget skript: arket «Varedeklarasjon», 2025: 430,93 g/kWh; arket «Klimadeklarasjon», 2025: 9,4 g CO2e/kWh.
|
||||
|
||||
### K26-021 NVE: ny vindkraft fortrenger «i størrelsesorden 750 gram CO2/kWh» fossil kraft i Europa; kvotesystemet gir ikke kutt av seg selv
|
||||
- **Påstand:** I kunnskapsgrunnlaget om vindkraft skriver NVE at kvotesystemet setter et tak og en pris, men ikke i seg selv sørger for kutt: at det bygges fornybar kraft som erstatter kull- og gasskraft, er en forutsetning for at systemet skal levere reduksjoner. Det er tiltaket (vindkraften) som kutter, mens kvotesystemet er virkemiddelet. NVE regner at ny vindkraft fortrenger fossil kraft over hele driftsperioden, og at utfasingen av om lag 200 TWh kull og 200 TWh gass fram til 2040 i NVEs kraftmarkedsanalyse tilsier om lag 750 g CO2/kWh fortrengt.
|
||||
- **Tall:** gass ca. 500 g CO2/kWh, kull ca. 1 000 g CO2/kWh; utfasing ca. 200 TWh kull og ca. 200 TWh gass til 2040 (LA 2021–2040); fortrengt ca. 750 g CO2/kWh. Livsløpsutslipp vindkraft 9–14 g CO2/kWh (NVEs anslag).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NVE, «Klima», kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land, publisert 1.3.2022, sist oppdatert 9.1.2026, https://www.nve.no/energi/energisystem/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/klima, avsnittene «Kvotesystemet bidrar til omstillingen, men forutsetter ny fornybar kraft» og «CO2-reduksjoner ved mer vindkraft».
|
||||
- **Sitat:** «Kvotesystemet sørger ikke i seg selv for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak, men det introduserer en pris knyttet til utslippet. At det bygges ut betydelige mengder ny fornybar kraft, som kan erstatte kull- og gasskraftverk, er en forutsetning for at kvotesystemet skal kunne levere utslippsreduksjoner. Det er viktig å skille mellom tiltaket […] og virkemiddelet (kvotesystemet som priser CO2).»; «I NVEs Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021–2040 forutsettes utfasing av ca. 200 TWh kullkraft og ca. 200 TWh gasskraft fram til 2040. Dette tilsier i så fall at ny vindkraft faser ut like mye kullkraft som gasskraft i denne perioden, som igjen innebærer at ny vindkraft faser ut i størrelsesorden 750 gram CO2/kWh.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (NVE, kunnskapsgrunnlag)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder ny produksjon som fortrenger fossil kraft, ikke økt forbruk; speilbildet (at nytt forbruk i Norge øker fossil produksjon i Europa med samme rate) er en tolkning. Regnestykket bygger på en analyse fra 2021, før kvoteprisen og kraftmiksen endret seg, og NVE sier selv at det trengs mer kunnskap om «Fremgangsmåter for vurdering av klimanytten i enkeltprosjekter». Står i motsetning til GHG-protokollens lesning av kvotetaket (K26-013, «Uenighet»).
|
||||
- **Lest:** ja (nettsiden, Tavily-uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet NVE-siden på nytt (publisert 1.3.2022, sist oppdatert 9.1.2026): begge sitatene, 500/1 000 g, 9–14 g og punktet om at det trengs mer kunnskap om klimanytten i enkeltprosjekter står ordrett. 750 g er snittet av kull (1 000) og gass (500) med lik vekt. Det er altså NVEs regnestykke for ny vindkraft fram til 2040, ikke en modellert marginalrate.
|
||||
|
||||
### K26-022 Bruninx og Ovaere (Nature Communications 2022): tiltak under kvotetaket kutter samlede utslipp bare så lenge «vannsenga» er punktert; når den er tettet, påvirker de bare kvoteprisen
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie av EUs kvotesystem i fase 4 viser at virkningen av overlappende tiltak (for eksempel at forbruk flyttes eller kuttes) på de samlede utslippene avhenger av når «vannsenga» tettes igjen, altså når markedsstabilitetsreserven slutter å slette kvoter. Et tiltak som gjennomføres lenge før det, kan redusere de samlede utslippene med nesten like mye som tiltaket selv. Når vannsenga er tettet og det ikke lenger er spart opp kvoter, påvirker tiltakene bare kvoteprisen, ikke de samlede utslippene. Når vannsenga tettes, er et markedsutfall som avhenger av regelverket, sjokk og andre tiltak. I artikkelens referanseforutsetning tettes den i 2030, og lekkasjen kan i noen scenarioer overstige 1 (1,11 og 1,22).
|
||||
- **Tall:** Ved tiltak i 2020 og tetting i 2050 er «direct waterbed leakage nearly equals 1»; slettet volum 2,4 Gt CO2 (tetting 2022) til 12,5 Gt CO2 (tetting 2050) i figuren over følsomhet.
|
||||
- **Spenn:** mellom 0 (etter tetting) og nær 1 (lenge før tetting); opptil 1,22 i enkelte scenarioer.
|
||||
- **Kilde:** K. Bruninx, M. Ovaere, «COVID-19, Green Deal and recovery plan permanently change emissions and prices in EU ETS Phase IV», *Nature Communications* 13, 1165 (2022), publisert 4.3.2022, https://www.nature.com/articles/s41467-022-28398-2, avsnittet om vannsengeffekten (figur 1) og sammendraget.
|
||||
- **Sitat:** «Under the 2018 EU ETS and MSR design, the most extreme case occurs if one executes an overlapping policy in 2020 and the waterbed seals in 2050 […]: direct waterbed leakage nearly equals 1. In other words, a decrease in allowance demand now decreases cumulative emissions by nearly the same amount.»; «In these years banking is zero, overlapping policies only affect emission allowance prices, but not cumulative emissions […] Overlapping policies will not have any effect on cumulative emissions but will affect the emission allowance price.»; «Our results crucially depend on when the waterbed will be sealed again, which is an endogenous market outcome, driven by the EU ETS design, shocks and overlapping climate policies» (sammendraget, gjengitt på IDEAS/RePEc)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Analysen bygger på regelverket før 2023-reformen (fast slettegrense på 400 mill. kvoter fra 2024) og før Kommisjonens forslag i 2026 om å stanse slettingen (K26-023). Modellen gir også en «ny grønn paradoks»-effekt der annonserte tiltak etter tetting kan øke de samlede utslippene. Bare deler av artikkelen er lest (Tavily-uttrekk).
|
||||
- **Lest:** delvis (artikkelens avsnitt om vannsengeffekten og sammendraget)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet artikkelen på nytt fra nature.com (åpen tilgang): sitatene står ordrett. Det tredje sitatet står i sammendraget på nature.com, ikke bare på IDEAS. To ting manglet og er lagt til: (1) Referanseforutsetningen i artikkelen er at vannsenga tettes i 2030 («our reference assumptions, i.e., where the waterbed seals in 2030»). Det betyr null utslippsvirkning for tiltak etter 2030 i artikkelens eget hovedtilfelle, som er relevant for datasentre som starter etter 2030. (2) Lekkasjen kan overstige 1 («may be as high as 1.11 […] or 1.22»). Artikkelen bygger på regelverket fra 2018; at slettingen nå fortsetter med en høyere terskel, står i K26-023 og K26-K02.
|
||||
|
||||
### K26-023 Europakommisjonen: kvoter i stabilitetsreserven over 400 mill. slettes fra 2024; Kommisjonen foreslo 1. april 2026 å stanse slettingen, men Parlamentet og Rådet ble i oktober 2026 enige om å beholde den med terskel 700 mill.
|
||||
- **Påstand:** Fra 2023 slettes kvoter i markedsstabilitetsreserven over en terskel hvert år, og fra 2024 er terskelen 400 millioner kvoter. Slettede kvoter kan ikke slippes ut igjen. Inntaksraten er 24 %. Den 1. april 2026 foreslo Kommisjonen å endre beslutningen om reserven slik at slettingen stanses og kvotene over 400 millioner i stedet beholdes som buffer.
|
||||
- **Tall:** slettegrense 400 mill. kvoter (fra 2024); inntaksrate 24 %; forslag 1.4.2026 om å stanse slettingen; foreløpig enighet 20.10.2026 om terskel 700 mill. (K26-K02). Slettet: 2,5 mrd. (1.1.2023), 381 mill. (1.1.2024), 271 mill. (1.1.2025). TNAC 2025: 1 023 494 202 kvoter; 190 494 202 kvoter til reserven 1.9.2026–31.8.2027.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Europakommisjonen (DG CLIMA), «Market Stability Reserve», https://climate.ec.europa.eu/areas-action/carbon-markets/eu-emissions-trading-system-eu-ets/market-stability-reserve_en (lest 12.11.2026).
|
||||
- **Sitat:** «Starting in 2023, allowances held in the MSR above a certain threshold are invalidated annually. The invalidated allowances are permanently removed and can no longer be released from the MSR. In 2023, the applicable invalidation threshold equalled the volume of allowances auctioned in 2022. From 2024 onward, the applicable threshold is fixed at 400 million allowances.»; «On 1 April 2026, the Commission proposed an amendment to the Market Stability Reserve Decision […] Under the current system, all allowances in the reserve above 400 million are invalidated. The proposed amendment will stop the invalidation mechanism, allowing these allowances to be kept as a buffer»; «The intake rate of 24% has been maintained.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (Europakommisjonen)
|
||||
- **Usikkert:** Kommisjonens forslag om å stanse slettingen ble avvist av Parlamentet og Rådet, som 20.10.2026 ble foreløpig enige om å beholde slettingen med terskel 700 mill. kvoter (K26-K02). Avtalen var ikke formelt vedtatt i det som er funnet per 12.11.2026. Vannsenga er dermed fortsatt punktert så lenge reserven har mer enn terskelen, men høyere terskel betyr at færre kvoter slettes (tolkning). Kommisjonen la 17.7.2026 fram en bredere revisjon av kvotesystemet, som kan endre dette igjen; innholdet er ikke lest i primærkilde. Kvotesystemet omfatter Norge gjennom EØS.
|
||||
- **Lest:** ja (Kommisjonens side, Tavily-uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet Kommisjonens side på nytt (sist oppdatert 8.6.2026): sitatene står ordrett. Status er endret siden forslaget: Europaparlamentet og Rådet ble 20.10.2026 foreløpig enige om å beholde slettingen, men heve terskelen fra 400 til 700 millioner kvoter, og avviste forslaget om å stanse den (Europaparlamentets pressemelding, se K26-K02). Avtalen må vedtas formelt; at det har skjedd per 12.11.2026, er ikke funnet. Kommisjonen la 17.7.2026 i tillegg fram en bredere revisjon av kvotesystemet (står på samme side). Kommisjonens nyhet 29.5.2026 gir TNAC for 2025 på 1 023 494 202 kvoter, og 190 494 202 kvoter går inn i reserven fra 1.9.2026 til 31.8.2027. Siden oppgir at det ble slettet 2,5 mrd. kvoter 1.1.2023, 381 mill. 1.1.2024 og 271 mill. 1.1.2025. Påstand, «Tall» og «Usikkert» er rettet; før sto det at forslaget om å stanse slettingen var ubehandlet, og at Parlamentet ville ha 650 mill. (det var Parlamentets posisjon før forhandlingene).
|
||||
|
||||
### Norsk praksis for utslipp ved endret kraftforbruk (spørsmål 5)
|
||||
|
||||
### K26-024 Kraft fra land (2020): norske analyser legger det norske klimaregnskapet til grunn og skiller ikke mellom virkninger innenfor og utenfor kvotesystemet
|
||||
- **Påstand:** I den felles rapporten fra Oljedirektoratet, NVE, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet om kraft fra land står det at elektrifisering øker kraftforbruket i Norge og reduserer nettoeksporten av kraft, slik at tiltaket har markeds- og utslippsvirkninger utenfor Norge, i stor grad innenfor kvotesystemet. I alle vurderinger i rapporten legges likevel det norske klimaregnskapet til grunn, uten å skille mellom virkninger innenfor og utenfor kvotepliktig sektor. Rapporten nevner at fase 4 i kvotesystemet strammer inn med raskere nedtrapping og markedsstabiliseringsmekanismen fra 2019.
|
||||
- **Tall:** årlig nedtrapping av kvotemengden fra 1,74 % til 2,2 % fra 2021; kvotepris om lag 25 euro per tonn i 2019.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Oljedirektoratet (med NVE, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet), *Kraft fra land til norsk sokkel. Rapport 2020*, ISBN 978-82-7257-313-2, https://www.havtil.no/contentassets/4668edb4910340199bdef66724f90bc7/kraft-fra-land-til-norsk-sokkel-rapport-2020.pdf, forord og kap. 2.3–2.5, s. 16–17.
|
||||
- **Sitat:** «Kraft fra land medfører økt gasseksport fordi brenngass fra turbinene frigjøres for salg. Det vil også føre til økt forbruk av elektrisk kraft i Norge, og dermed redusert netto eksport av kraft fra Norge til utlandet. Tiltaket har derfor markedseffekter og utslippseffekter utover Norges grenser. En stor del av disse virkningene er omfattet av kvotesystemet. I alle vurderinger av virkningene av kraft fra land legges det norske klimaregnskapet til grunn. Det skilles ikke mellom virkninger innenfor og utenfor kvotepliktig sektor.» (s. 16); «De nye reglene for fjerde periode innebærer en innstramning av kvotemarkedet, blant annet som følge av en økt årlig nedtrapping i kvotemengden fra 1,74 prosent til 2,2 prosent fra 2021 og ved at det ble innført en markedsstabiliserende mekanisme i 2019.» (s. 17)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (fire etater, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder petroleumssektoren, ikke datasentre. Rapporten bruker ingen utslippsfaktor for økt kraftforbruk i Norge; den regner bare norske utslipp. Det er ikke funnet noen norsk offentlig analyse som fastsetter en marginal utslippsfaktor (nordisk eller europeisk) for endret kraftforbruk (se «Søkt uten funn»).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, forord og kap. 2)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet rapporten (PDF, hentet på nytt): sitatene står ordrett på PDF-s. 16 og 17; ISBN stemmer (PDF-s. 3).
|
||||
|
||||
### K26-025 DFØ: kvotepliktige utslipp verdsettes med en egen karbonprisbane i samfunnsøkonomiske analyser; veilederen sier ikke at de er null
|
||||
- **Påstand:** DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser sier at et tiltak som påvirker klimagassutslipp, skal verdsette virkningen med Finansdepartementets karbonprisbaner, med egne baner for kvotepliktige utslipp, ikke-kvotepliktige utslipp, luftfart, petroleum og skog og arealbruk. Kvotepliktige utslipp i Norge er utslipp som omfattes av EUs kvotesystem. Er kvoteprisen alt med i markedsprisene i analysen, skal den trekkes fra for å unngå dobbelttelling. Veilederen sier ikke noe om vannsengeffekten eller om endrede kvotepliktige utslipp skal settes til null.
|
||||
- **Tall:** fem kategorier karbonprisbaner; banene oppdateres årlig i desember.
|
||||
- **Spenn:** høy og lav bane brukes i følsomhetsanalyser.
|
||||
- **Kilde:** DFØ, *Veileder i samfunnsøkonomiske analyser*, utskrift 30.10.2023, https://www.dfo.no/sites/default/files/2023-10/Veileder_samfunnsokonomiske_analyser_nov23.pdf, kap. 3.4.4, avsnittene «Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser» og «Pass på dobbeltelling», utskriftsside 138–139 av 286.
|
||||
- **Sitat:** «Det er laget egne prisbaner for følgende kategorier av utslipp: kvotepliktige utslipp / ikke-kvotepliktige utslipp / luftfart / petroleum / opptak og utslipp i skog- og arealbruk»; «Kvotepliktige utslipp i Norge vil si utslipp som omfattes av EUs kvotesystem (EU ETS).»; «Dersom markedsprisen som brukes i analysen, inkluderer CO2-avgift eller kvotepris, vil det si at den eksterne virkningen av klimagassutslipp allerede er helt eller delvis internalisert i markedsprisen. I slike tilfeller må derfor CO2-avgiften eller kvoteprisen trekkes fra for å unngå dobbeltelling.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (DFØ, veileder til rundskriv R-109/2021)
|
||||
- **Usikkert:** Ordene «kvotetak», «vannseng» og «stabilitetsreserve» forekommer ikke i veilederen (tekstsøk i hele PDF-en). At kvotepliktige utslipp har egen prisbane, betyr i praksis at de ikke regnes som null, men veilederen sier ikke hvordan utslipp utenfor Norge skal behandles (tolkning). Om DFØ har en nyere utgave enn oktober 2023, er ikke kontrollert.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kap. 3.4.4; tekstsøk i hele dokumentet)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet veilederen (PDF, hentet på nytt): sitatene står på PDF-s. 138–139; tekstsøk på «vannseng», «stabilitetsreserv» og «kvotetak» ga 0 treff (av 286 sider). Veilederen er en nettveileder som oppdateres. En rapport fra 2026 viser til «DFØ (2026)»; om nettutgaven nå sier noe annet om kvotepliktige utslipp, er ikke kontrollert.
|
||||
|
||||
### Vannbruk i datasentre (spørsmål 6)
|
||||
|
||||
### K26-026 EUs rapportering: WUE 0,07 l/kWh i Finland, 0,10 i Sverige og 0,57 i Danmark, mot 0,58 i EU (driftsåret 2023); bare 7 av anslagsvis 103 svenske datasentre rapporterte
|
||||
- **Påstand:** Første tekniske rapport om EUs rapporteringsordning for datasentre viser vektet WUE per medlemsland. Finland lå på 0,07 m³/MWh, Sverige på 0,10 og Danmark på 0,57, mot 0,58 for EU. WUE er her totalt vanninntak delt på IT-energi, og bare direkte vannbruk (kategori 1 og 2 i EN 50600-4-9, drikkevann og annet vann til drift) er med; indirekte vannbruk i kraftproduksjonen er holdt utenfor. Rapporteringsgraden var lav i Sverige (7 av anslagsvis 103 datasentre) og noe bedre i Finland (25 av 72) og Danmark (17 av 58).
|
||||
- **Tall:** WUE (m³/MWh IT = l/kWh IT, vektet med energiforbruk, n = 458): FI 0,07; SE 0,10; DK 0,57; EU 0,58; høyest BE 1,28 og PT 0,98. Rapporterende datasentre: FI 25 av 72 (35 %), SE 7 av 103 (7 %), DK 17 av 58 (29 %), EU 770 av 2 161 (36 %). Driftsåret 2023.
|
||||
- **Spenn:** 0,07–1,28 m³/MWh mellom landene.
|
||||
- **Kilde:** EY, AIT og Borderstep for Europakommisjonen (DG ENER), *Assessment of the energy performance and sustainability of data centres in EU – First Technical Report*, 2025, DOI 10.2833/3168794, https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/83be4c3e-5c79-11f0-a9d0-01aa75ed71a1, figur 11 (trykt s. 39, PDF-s. 41; tallene lest av gjengitt side) og tabell 13 (PDF-s. 25–26).
|
||||
- **Sitat:** «Water Usage Effectiveness (WUE): ratio of total water input to total energy consumption of IT equipment.»; figur 11: «0.07» (FI), «0.10» (SE), «0.57» (DK), «0.58» (EU Average), «weighted by total energy consumption, n=458»; «Indirect water consumption (e.g. by power plants for electricity generation) is not considered, as only water usage categories 1 and 2 according to EN 50600-4-9 are reported.» (s. 39); tabell 13: «Finland 72 25 35%», «Sweden 103 7 7%», «Denmark 58 17 29%»
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (konsulentrapport for Europakommisjonen)
|
||||
- **Usikkert:** WUE er vanninntak (nærmest uttak), ikke forbruk (fordampning). Bare anlegg som oppga vannforbruk over null, er med, så anlegg uten vannbruk trekker ikke snittet ned; landstallene er trolig høyere enn snittet for alle anlegg (tolkning av rapportens metodesetning). Om sjøvann regnes med, står ikke. Få anlegg i Sverige og Finland gjør landstallene usikre. Norge er ikke med (EUs energieffektiviseringsdirektiv er ikke tatt inn i EØS, K21-082). EU-snittet 0,58 står alt i K07-022; landstallene er nye her.
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF; figur 11 lest som bilde)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (Usikkert). Hentet rapporten på nytt fra Publikasjonskontoret (PDF) og leste figur 11 (PDF-s. 41, trykt s. 39) som bilde: FI 0,07, SE 0,10, DK 0,57 og EU 0,58 (n = 458) stemmer, og det samme gjør sitatene og tabell 13 (PDF-s. 25–26). Rapporten sier at WUE bare er regnet for anlegg som oppga et vannforbruk over null («only those who reported numbers other than 0 for their total water consumption or IT energy consumption are considered»). Anlegg uten vannbruk er dermed holdt utenfor, og landstallene er trolig høyere enn snittet for alle anlegg. Hvor mange svenske og finske anlegg som inngår i WUE-tallet, står ikke; av de 7 svenske som rapporterte, var 4 over 500 kW (tabell 14). Det anslåtte antallet datasentre bygger på en kommersiell oversikt over kolokasjonsanlegg (Data Center Map, fotnote 16). «Usikkert» er utvidet med dette.
|
||||
|
||||
### K26-027 LBNL: gjennomsnittlig WUE på stedet i amerikanske datasentre 0,36 l/kWh til 2023, stigende til 0,45–0,48 i 2028 fordi væskekjølte AI-servere og store anlegg bruker mer vann; hyperskala-anlegg rapporterer 0,1–0,3
|
||||
- **Påstand:** LBNL modellerer PUE og WUE på stedet for over én million kombinasjoner av kjølesystem, anleggstype og klima. Vannkjølte kjølemaskiner uten frikjøling har høyest WUE. Frikjøling med uteluft og sporadisk fordampning (vanlig i hyperskala-anlegg) gir lav WUE, og tørrkjølere uten fordampning bruker nesten ikke vann. Lav WUE er ikke nødvendigvis bra: vannkjølte systemer bruker mindre energi enn luftkjølte. Gjennomsnittlig WUE ligger like over 0,36 l/kWh til 2023 og stiger til 0,45–0,48 l/kWh, blant annet fordi væskekjølte systemer bruker mer vann. Direkte vannforbruk var 66 milliarder liter i 2023.
|
||||
- **Tall:** WUE på stedet: ca. 0,36 l/kWh (snitt, til 2023); 0,45–0,48 l/kWh (2028); hyperskala median 0,32 i modellen (0,40 hvis ett system har 0,2 l/kWh); rapportert 0,1–0,3 l/kWh for lignende hyperskala-systemer. Direkte forbruk: 21,2 mrd. liter (2014), 66 mrd. liter (2023), hyperskala 60–124 mrd. liter (2028). Beregnet her: 66 mrd. l / 176 TWh = 0,375 l per kWh totalt forbruk (2023), eller om lag 0,53 l per kWh IT-energi med LBNLs PUE på 1,4. Det er om lag 45 % over snittet på 0,36, som er per kWh IT-energi; avviket er ikke forklart i rapporten.
|
||||
- **Spenn:** 0,45–0,48 l/kWh (2028); variasjon ±10 % i følsomhetsanalysen.
|
||||
- **Kilde:** Shehabi m.fl., LBNL 2024 (som K26-008), kap. 4 (figur 4.4–4.7, s. 44–48) og kap. 5 «Direct Water Consumption» (s. 55–56).
|
||||
- **Sitat:** «Data centers employing water-cooled chiller systems without economizers exhibit the highest WUE, largely attributed to substantial cooling tower water usage.» (s. 44); «The above discussion does not imply low site WUEs are necessarily good. In many cases, there are tradeoffs between low PUEs and low site WUEs.» (s. 45); «Some hyperscale facilities report WUE values for similar systems of 0.1-0.3 L/kWh, which is much higher than the values simulated here» (s. 47); «average WUE, which stays just over 0.36 L/kWh through 2023 […] After 2023, the average WUE rises slightly, reaching between 0.45 and 0.48 L/kWh, reflecting increasing WUEs in the hyperscale and colocation data centers, along with the increased water consumption of liquid-cooled systems.» (s. 48); «By 2023, hyperscale and colocation account for 84% of the 66-billion-liter total» (s. 55)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nasjonalt laboratorium)
|
||||
- **Usikkert:** Amerikansk klima og kjølemiks; nordisk klima gir flere timer med frikjøling (tolkning; ikke tallfestet i kilden). WUE-ene per kjølesystem står bare i figurer som ikke er lest som tall. Rapporten skiller forbruk fra uttak for indirekte vann, men WUE på stedet er forbruk.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kap. 4–5)
|
||||
- **Kontroll:** rettet («beregnet her»). Åpnet LBNL-rapporten (PDF): sitatene står ordrett på PDF-s. 45–49 og 56 (trykt s. 44–48 og 55). LBNL definerer WUE som vannforbruk delt på IT-energi (PDF-s. 40). Regnestykket 66 mrd. l / 176 TWh = 0,375 l per kWh er regnet riktig, men gjelder per kWh totalt forbruk. Per kWh IT-energi blir det med LBNLs PUE på 1,4 for 2023 (PDF-s. 48) om lag 0,375 × 1,4 ≈ 0,53 l/kWh (beregnet her), altså om lag 45 % over snittet på «just over 0.36». Rapporten forklarer ikke avviket; det kan være at snittet ikke er vektet med energi (tolkning). «Tall» er utvidet med dette.
|
||||
|
||||
### K26-028 IEA: et hyperskala-datasenter på 100 MW i USA bruker om lag 2 millioner liter vann per døgn, over 60 % indirekte; to tredeler av datasentrenes vannforbruk globalt ligger i energiforsyningen
|
||||
- **Påstand:** IEA anslår at et hyperskala-datasenter på 100 MW i USA i snitt bruker om lag 2 millioner liter vann per døgn, og at over 60 % er indirekte. Globalt brukte datasentrene om lag 560 milliarder liter i 2023, med om lag 1 200 milliarder liter i 2030 i grunnscenarioet. Om lag to tredeler av forbruket i 2023 hørte til energiforsyning og kraftproduksjon, en firedel til kjøling på stedet og resten til brikkeproduksjon. Direkte ekspansjonskjøling (om lag fire femdeler av kjølingen i bedriftenes egne datasentre) bruker mange ganger mindre vann enn frikjøling med fordampning og vannkjølte kjølemaskiner (brukt i om lag halvparten av hyperskala-anleggene). Sol og vind bruker en hundredel av vannet fossile kilder bruker, eller mindre.
|
||||
- **Tall:** 100 MW hyperskala (USA): ca. 2 mill. liter per døgn, >60 % indirekte. Globalt: 560 mrd. liter (2023), 1 200 mrd. liter (2030); fordeling 2023: ca. 2/3 energi, ca. 1/4 kjøling, resten brikker; brikker ca. 70 mrd. liter (2030). Beregnet her: 2 000 000 l / (100 000 kW × 24 h) = 0,83 l/kWh, hvorav under 0,33 l/kWh direkte, hvis 100 MW er gjennomsnittslast (ikke oppgitt).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025 (som K26-001), boks 5.4 «Water use by data centres: How thirsty is AI?» og figur 5.27, s. 241–242.
|
||||
- **Sitat:** «we estimate that on average a 100 MW hyperscale data centre in the United States consumes around 2 million litres per day in total – equivalent to about 6500 households – with over 60% of this being indirect water use.»; «We estimate that global water consumption for data centres is currently around 560 billion litres per year, and this could rise to around 1200 billion litres per year in 2030 in the Base Case […] About two-thirds of the consumption in 2023 was associated with primary energy supply and electricity generation, a further one-quarter with direct cooling and the remainder for water used in semiconductor and microchip manufacturing.»; «solar PV and wind using one-hundredth of the water that fossil sources use, or less» (s. 241–242)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Om 100 MW er IT-effekt eller total effekt, og om den er gjennomsnitt eller kapasitet, står ikke. De globale tallene (560 og 1 200 mrd. liter) står alt i K07-027 via Teknologirådet; her er primærkilden lest og fordelingen lagt til.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, boks 5.4)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet IEA, *Energy and AI* (PDF): alle tre sitatene står i boks 5.4 på s. 242 (ikke 241). Regnestykket 2 000 000 / 2 400 000 kWh = 0,83 l/kWh stemmer, med forbeholdet som står. Fotnote 3 på samme side definerer uttak og forbruk; IEA-tallene er forbruk.
|
||||
|
||||
### K26-029 Norsk eksempel: Statsforvalteren ga i juni 2026 et datasenter i Sauda lov til å slippe ut inntil 1 800 m³ kjølevann per time, høyst 5 °C varmere enn inntaket
|
||||
- **Påstand:** Statsforvalteren ga 19.6.2026 Yfoss AS tillatelse etter forurensningsloven til drift av et datasenter i Sauda. Kjølevannet skal føres ut i Storlivatnet; utslippet skal ikke overstige 1 800 m³ per time, og temperaturforskjellen mellom inntak og utslipp skal være høyst 5 °C. Begroingshindrende midler er ikke tillatt. Virksomheten skal undersøke tilstanden i vannforekomsten etter vannforskriften og sende et program for undersøkelsen innen 1.9.2026. Tillatelsen omfatter også dieselaggregater for nødstrøm.
|
||||
- **Tall:** ≤ 1 800 m³/h; ΔT ≤ 5 °C; tillatelsesnr. 2026.0399.T. Beregnet her (ferskvann, ρ ≈ 1 000 kg/m³, cp ≈ 4,19 kJ/kg·K): 1 800 / 3 600 m³/s × 1 000 × 4,19 × 5 ≈ 10,5 MW varme ved fullt uttak og full ΔT, eller om lag 172 m³ per MWh varme (1 800 / 10,5).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statsforvalteren (i Rogaland), *Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, Yfoss AS*, tillatelse første gang gitt 19.6.2026, arkivkode 2026/1510, https://www.statsforvalteren.no/contentassets/fb44ce418fab489e82f0094afafd565a/tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven---yfoss-as.pdf, s. 1, punkt 1 og 3.2 og punkt 14.1.
|
||||
- **Sitat:** «Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. § 16.» (s. 1); «Tillatelsen gjelder forurensning fra drift av datasenter.» (punkt 1); «Kjølevannet skal føres ut i Storlivatnet som oppgitt i søknaden. Utslippet av kjølevann skal ikke overstige 1800 m3 per time. Temperaturdifferansen mellom kjølevannsinntaket og kjølevannsutslippet skal være maksimalt 5 ºC.» (punkt 3.2)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (enkeltvedtak)
|
||||
- **Usikkert:** Datasenterets effekt står ikke i tillatelsen; varmeeffekten er regnet her fra grensene og er et tak, ikke drift. Om vannet tas fra samme innsjø, står ikke i det som er lest. Ett eksempel; grensen settes skjønnsmessig i hver sak (se K26-035).
|
||||
- **Lest:** ja (tillatelsen, PDF, alle 11 sider)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet tillatelsen (PDF, hentet på nytt, 11 sider): hjemmel (s. 1), dato 19.06.2026, arkivkode 2026/1510 og tillatelsesnummer 2026.0399.T, punkt 1, punkt 3.2 (1 800 m³/h, ΔT ≤ 5 °C, ingen begroingshindrende midler) og punkt 14.1 (program innen 01.09.2026) stemmer ordrett. Regnestykket stemmer: 0,5 m³/s × 1 000 × 4,19 × 5 = 10,5 MW og 1 800/10,5 = 172 m³/MWh varme. Grensen gjelder utslipp, ikke uttak. Dokumentet er selve vedtaket; et eget vedtaksbrev med bakgrunn (effekt, vannkilde) ble ikke funnet (ett søk, 8 treff, 1 relevant). Kjølevannet går til en innsjø, ikke sjø, så vannressursloven kan også gjelde uttaket (tolkning, se K26-035).
|
||||
|
||||
### K26-030 Norsk eksempel: kjølevannsvurdering for et datasenter på 95 MW i Skipavika — 88 m³ sjøvann per time per MW varme ved 10 °C oppvarming, akseptkriterium høyst 1 °C ved 100 m
|
||||
- **Påstand:** En teknisk vurdering vedlagt en søknad om mindre endring av reguleringsplanen for Skipavika næringspark (Gulen) regner kjølevannsbehovet for to datasentercampuser på til sammen 95 MW elektrisk effekt (72 MW IT, PUE 1,32) og 80 MW varme til sjø. Ved 10 °C oppvarming, som vurderingen sier er i tråd med Miljødirektoratets anbefaling, trengs om lag 88 m³ per time per MW varme, til sammen om lag 7 050 m³ per time. Utslippet skal skje på 45 m dyp, og akseptkriteriet er høyst 1 °C temperaturøkning 100 m fra utslippet. Vurderingen bygger på modellering for et ammoniakkanlegg i samme resipient (92 MW varme, 8 000 m³/t, 0,3–0,75 °C overtemperatur ved innlagring).
|
||||
- **Tall:** 95 MW elektrisk, 72 MW IT, 80 MW varme; ΔT 10 °C; 88 m³/t per MW varme; ca. 7 048 m³/t (≈ 1,96 m³/s); utslippsdyp 45 m; akseptkriterium ≤ 1 °C ved 100 m; ρ 1 025 kg/m³, cp 3 990 J/kg·K. Beregnet her: 7 048 m³/t / 72 MW IT ≈ 98 m³ per MWh IT (uttak som føres tilbake til sjø).
|
||||
- **Spenn:** 7 000–8 360 m³/t (hvis hele den elektriske effekten avgis til sjø).
|
||||
- **Kilde:** BW Velora Skipavika Digital Sikkerhet AS, *Vurdering av kjølevannsutslipp. Datasenter Skipavika — to campuser på 45 MW og 50 MW*, revisjon 05, 9.6.2026, vedlegg til søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan, https://aimblob.blob.core.windows.net/aimfiles/360e64f7-66d8-46ed-ae89-2502eac02a24.pdf, kap. 2–3 og 6, s. 2–9.
|
||||
- **Sitat:** «Kjølevannsbehovet beregnes fra termodynamiske prinsipper med ΔT = 10 °C, i tråd med Miljødirektoratets anbefaling. Ved en ΔT på 10 °C er spesifikt vannbehov ca. 88 m³/t per MW varme.» (s. 4); «Totalt* 95 MW 1,32 72 MW 80 MW» (tabell 2.1); «akseptkriteriet på ≤ 1 °C temperaturøkning ved 100 m avstand fra hvert utslippspunkt overholdes med god margin» (s. 2); «Notatet er en foreløpig vurdering i tidlig fase og erstatter ikke senere søknad om tillatelse etter forurensingsloven.» (s. 2)
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (tiltakshavers vurdering i en plansak)
|
||||
- **Usikkert:** Ikke en tillatelse; utslippet er ikke behandlet etter forurensningsloven. At ΔT 10 °C og ≤ 1 °C ved 100 m er Miljødirektoratets anbefaling eller krav, er ikke funnet i noe dokument fra Miljødirektoratet (Ikke verifisert). Forfatteren av vurderingen står ikke på dokumentet; modelleringen det bygger på, er gjort av Norconsult for et annet anlegg.
|
||||
- **Lest:** ja (hele dokumentet, 9 sider)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet notatet (PDF, hentet på nytt, 9 sider): «88 m³/t per MW varme» (PDF-s. 4), tabellen med 95 MW / 1,32 / 72 MW / 80 MW (PDF-s. 5), akseptkriteriet og forbeholdet (PDF-s. 2) står ordrett. 1 MW / (1 025 × 3 990 × 10) = 0,0245 m³/s = 88 m³/t, og 7 048/72 = 98 m³ per MWh IT (beregnet her). Kilden har to småfeil: «1.956 l/s» skal være m³/s, og øvre anslag står både som 8 360 og 8 340 m³/t. Per MWh elektrisk forbruk blir det 7 048/95 = 74 m³ (beregnet her); notatet forutsetter at 15 MW av 95 MW ikke går til sjø. At ΔT 10 °C er Miljødirektoratets anbefaling, er fortsatt Ikke verifisert (ett nytt søk, 8 treff, 0 fra Miljødirektoratet).
|
||||
|
||||
### Kjølevann i kraftverk (spørsmål 7)
|
||||
|
||||
### K26-031 Macknick m.fl.: gass kombikraft med kjøletårn forbruker 205 gal/MWh (beregnet 0,78 m³) og tar ut 255 (0,97 m³); med gjennomstrømning tar den ut 11 380 gal (43 m³); vind 0; vannkraft 4 491 gal (17 m³) i fordampning
|
||||
- **Påstand:** Samme gjennomgang som K04-049 bygger på, gir vannforbruk og vannuttak per MWh for alle teknologiene i én kilde, slik at de kan sammenlignes. Gass kombikraft forbruker mindre enn kjernekraft og kull fordi mindre av varmen går til kjølevannet. Vind og sol bruker nesten ikke vann, og uttaket er satt lik forbruket. Vannkraftens forbruk er fordampning fra magasinene, med all fordampning tilskrevet kraftproduksjonen, og spriker fra 0 til 18 000 gal/MWh. Gjennomstrømning tar ut 10–100 ganger mer vann enn kjøletårn, mens kjøletårn kan forbruke dobbelt så mye.
|
||||
- **Tall:** Forbruk (gal/MWh; median, min, maks): gass kombikraft tårn 205 (130–300), gjennomstrømning 100 (20–100), dam 240, tørrkjøling 2 (0–4); vind 0; vannkraft 4 491 (1 425–18 000). Uttak: gass kombikraft tårn 255 (150–283), gjennomstrømning 11 380 (7 500–20 000), dam 5 950, tørr 2 (0–4). Beregnet her (× 3,785 l): forbruk 776 l (492–1 136) tårn, 379 l (76–379) gjennomstrømning, 7,6 l (0–15) tørr; uttak 965 l (568–1 071) tårn og 43 m³ (28–76 m³) gjennomstrømning; vannkraft 17,0 m³ (5,4–68 m³). Kjernekraft står i K04-049.
|
||||
- **Spenn:** som over.
|
||||
- **Kilde:** J. Macknick, R. Newmark, G. Heath, K. C. Hallett, «Operational water consumption and withdrawal factors for electricity generating technologies: a review of existing literature», *Environmental Research Letters* 7 (2012) 045802, https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/7/4/045802, tabell 1 (s. 5), tabell 2 (s. 6) og tabell 3 (s. 7).
|
||||
- **Sitat:** «Wind N/A Wind turbine 0 0 0 2» (tabell 1); «Hydropower N/A In-stream and reservoir 4491 1425 18 000 3» (tabell 1); «Natural Gas Tower Combined cycle 205 130 300 6» og «Dry Combined cycle 2 0 4 2» (tabell 2); «Once-through Combined cycle 11 380 7500 20 000 2» (tabell 3); «Once-through cooling technologies withdraw 10–100 times more water per unit of electric generation than cooling tower technologies, yet cooling tower technologies can consume twice as much water as once-through cooling technologies.»; «withdrawal factors for CSP, wind, geothermal, and PV systems are assumed to be equivalent to consumption factors.» (s. 6–7)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Amerikanske kilder fra før 2012, få observasjoner per celle (n = 1–7). Vannkraftens tall tilskriver all fordampning fra magasinet til kraften; Bakken m.fl. kritiserer metoden (K26-032). Uttak for vannkraft er ikke oppgitt. Driftsfasen bare, ikke livsløp. Ved sjøvann er forbruket ikke ferskvann.
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet artikkelen på nytt fra iopscience (Tavily, avansert; PDF-en var blokkert): tabell 1–3 har alle tallene i posten (205/130/300, 100/20/100, 240, 2/0/4; 255/150/283, 11 380/7 500/20 000, 5 950, 2/0/4; vind 0; vannkraft 4 491/1 425/18 000), og begge tekstsitatene står ordrett. Omregningene stemmer. Kjernekraftradene stemmer med K04-049 (672/581/845 og 44 350/25 000/60 000 gal/MWh).
|
||||
|
||||
### K26-032 Bakken m.fl. (HESS 2013): vannkraftens «vannforbruk» regnet som brutto fordampning er en for enkel metode; norske tall 3,8–4,4 m³/MWh brutto og negative med vannbalanse
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert gjennomgang fra NTNU og SINTEF finner at den vanligste metoden, brutto fordampning fra magasinet delt på årlig kraftproduksjon, er for enkel og trolig gir et skjevt bilde. Metoden skiller ikke mellom naturlige innsjøer og nye magasiner, fordeler ikke tapene mellom flere brukere av magasinet og sier ikke noe om virkningen på lokale vannressurser. For norske kraftverk gir brutto fordampning 3,8–4,4 m³/MWh, mens en vannbalansemetode (fordampning minus nedbør på magasinet) gir negative tall, fordi nedbøren er større enn fordampningen over hele Norge.
|
||||
- **Tall:** Norge (Arnøy 2012): 3,8–4,4 m³/MWh (brutto), −87,7 til −3,1 m³/MWh (vannbalanse). Litteraturen spriker fra 0,04 til 209 m³/MWh (IPCC 2012) og helt til 6 250 m³/MWh; gjennomsnitt brutto 498 (samme avsnitt oppgir også 518) m³/MWh i tropisk og 152 i temperert klima, netto 23,5 og 9,5, regnet fra de tre studiene som har begge.
|
||||
- **Spenn:** som over.
|
||||
- **Kilde:** T. H. Bakken, Å. Killingtveit, K. Engeland, K. Alfredsen, A. Harby, «Water consumption from hydropower plants – review of published estimates and an assessment of the concept», *Hydrology and Earth System Sciences* 17, 3983–4000 (2013), https://hess.copernicus.org/articles/17/3983/2013/hess-17-3983-2013.pdf, sammendraget, tabell 1 og s. 3988–3989.
|
||||
- **Sitat:** «The dominant calculation method is the gross evaporation from the reservoirs divided by the annual power production, which appears to be an over-simplistic calculation method that possibly produces a biased picture of the water consumption of hydropower plants.» (sammendraget); «Arnøy (2012) 3.8–4.4 (range Gross E) −87.7 to −3.1 (range WB) Norway» (tabell 1); «it can easily be seen that the rainfall is basically much greater than the evaporation all over Norway, giving a negative water footprint if calculated» (s. 3989)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** De norske tallene kommer fra en masteroppgave (Arnøy 2012) som er gjengitt, ikke lest. Artikkelen er fra 2013. Står i motsetning til Macknicks median på om lag 17 m³/MWh (K26-031).
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet artikkelen (PDF, hentet på nytt): sammendraget, tabell 1 (Arnøy 3,8–4,4 og −87,7 til −3,1) og s. 3989 står ordrett. Kilden oppgir brutto for tropisk klima (A) som både 518 og 498 m³/MWh i samme avsnitt (PDF-s. 5); posten hadde bare 498. Snittene bygger på de tre studiene som har både brutto og netto. «Tall» er rettet.
|
||||
|
||||
### K26-033 NOU 2026: 4: kjølevannet ved Ringhals og Olkiluoto varmes 10–13 °C; Olkiluoto 3 (1 600 MW) bruker 53 m³ sjøvann per sekund (beregnet 119 m³/MWh); Gösgen med kjøletårn tar ut 2,2 m³/s og slipper ut 1,5
|
||||
- **Påstand:** NOU 2026: 4 beskriver åpne kjølesystemer, der kjølevann pumpes fra sjø eller innsjø gjennom kondensatoren og tilbake noen grader varmere, og lukkede systemer med kjøletårn der vann fordamper. Ved Ringhals og Olkiluoto økes temperaturen i kjølevannet med 10–13 °C, og den største reaktoren ved Olkiluoto bruker 53 m³ sjøvann per sekund. Alle kjernekraftverk i Sverige, Finland, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Kina kjøles med sjøvann. Gösgen i Sveits (1 010 MW) har kjøletårn og tar 2,2 m³ elvevann per sekund, der noe fordamper og 1,5 m³ slippes tilbake 6,5 °C varmere. Kraftverk med lukkede systemer har 3,5 % lavere virkningsgrad enn med åpne.
|
||||
- **Tall:** ΔT 10–13 °C (Ringhals, Olkiluoto); Olkiluoto 3: 1 600 MW, 53 m³/s; Gösgen: 1 010 MW, 2,2 m³/s inn, 1,5 m³/s ut, +6,5 °C; virkningsgrad 3,5 % lavere med lukket system. Beregnet her: Olkiluoto 3: 53 × 3 600 / 1 600 = 119 m³ per MWh (uttak, ved full last); Gösgen: 2,2 × 3 600 / 1 010 = 7,8 m³/MWh uttak og (2,2 − 1,5) × 3 600 / 1 010 = 2,5 m³/MWh som ikke kommer tilbake (forbruk, hvis differansen er fordampning).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4 *Kjernekraft i Norge?*, kap. 4, s. 61–62 (PDF-s. 63–64), lokal kopi `private/kilder-nedlastet/del4/a11-kontroll/nou2026-4.pdf`.
|
||||
- **Sitat:** «Ved kjernekraftverkene i Ringhals i Sverige og Olkiluoto i Finland øker temperaturen i kjølevannet med mellom 10 og 13 grader (Vattenfall, 2012; TVO, 2008; TVO, 2010). Den største reaktoren i Olkiluoto, på 1 600 MW, bruker kontinuerlig 53 m3 sjøvann per sekund til kjøling (TVO, 2010).» (s. 61); «Gösgen kjernekraftverk i Sveits, på 1 010 MW, bruker 2,2 m3 elvevann per sekund til kjøling. Noe av vannet fordamper og 1,5 m3 slippes tilbake 6,5 grader varmere (Gösgen-Däniken AG, 2025). Sammenlignet med kjernekraftverk med åpne systemer, har kraftverk med lukkede systemer 3,5 prosent lavere virkningsgrad.» (s. 62)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** Om 1 600 MW er elektrisk effekt, står ikke uttrykkelig (Olkiluoto 3 er oppgitt som 1 600 MW elektrisk i andre kilder; ikke kontrollert her). At differansen 0,7 m³/s er fordampning alene, er en tolkning; noe kan være avblåsning. Beregningene forutsetter full last. Tallene stemmer i størrelse med Macknick (K04-049: 168 m³/MWh uttak ved gjennomstrømning, 2,5 m³/MWh forbruk med tårn).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF-s. 63–64)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NOU 2026: 4 (lokal kopi `private/kilder-nedlastet/nou-2026-4.pdf`, samme fil som i del4): sitatene står på PDF-s. 63–64, og listen over land med sjøvannskjøling (Sverige, Storbritannia, Finland, Japan, Sør-Korea, Kina) står på PDF-s. 63–64. Regnestykkene stemmer: 53 × 3 600 / 1 600 = 119; 2,2 × 3 600 / 1 010 = 7,8; 0,7 × 3 600 / 1 010 = 2,5 m³/MWh. Fysisk sjekk: 53 m³/s ved ΔT 10–13 °C fører bort om lag 2,2–2,8 GW varme, som passer med en reaktor på 1 600 MWe ved en virkningsgrad rundt 37 % (beregnet her; virkningsgraden er en antakelse). Tallene ligger innenfor spennet i K04-049 (95–227 m³/MWh uttak ved gjennomstrømning, 2,2–3,2 forbruk med tårn).
|
||||
|
||||
### K26-034 BWRX-300 (leverandørens tall): 870 MW termisk og om lag 316 MW brutto elektrisk; kan kjøles med tårn, hybride eller tørre tårn eller gjennomstrømning
|
||||
- **Påstand:** Leverandørens generelle beskrivelse av den lille modulreaktoren BWRX-300 oppgir 870 MW termisk effekt, om lag 316 MW brutto og om lag 300 MW netto elektrisk effekt. Referanseanlegget har mekaniske kjøletårn, men reaktoren kan også kjøles med hybride eller tørre kjøletårn eller med gjennomstrømning fra innsjø, elv eller hav. Beskrivelsen oppgir ikke vannforbruk eller vannuttak per MWh.
|
||||
- **Tall:** 870 MWth; ca. 316 MWe brutto; ca. 300 MWe netto; eget forbruk 10–30 MWe. Beregnet her: varme til kjøling ca. 870 − 316 = 554 MW. Gjennomstrømning med sjøvann ved ΔT 10 °C: 554 MW / (1 025 kg/m³ × 3 990 J/kg·K × 10 K) ≈ 13,5 m³/s, eller om lag 163 m³ per MWh netto. Øvre grense for fordampning hvis all varmen går bort som fordampning (2,45 MJ/kg): 554 / 2,45 ≈ 226 kg/s, om lag 2,7 m³ per MWh netto.
|
||||
- **Spenn:** ingen i kilden.
|
||||
- **Kilde:** GE Vernova Hitachi Nuclear Energy, *BWRX-300 General Description*, dokument 005N9751, revisjon J, juni 2026, https://www.gevernova.com/content/dam/gevernova-nuclear/global/en_us/documents/carbon-free-power/005N9751-BWRX-300-General-Description.pdf, tabellen som sammenligner reaktortypene (PDF-s. 28), avsnittet om anlegget (PDF-s. 78) og nøkkeltabellen (PDF-s. 123).
|
||||
- **Sitat:** «Plant Gross Electrical Output ~1,350 MWe ~1,600 MWe ~316 MWe»; «Reactor Thermal Output 3,926 MWth 4,500 MWth 870 MWth» (PDF-s. 28); «The reference site uses mechanical draft cooling towers, but other options are available including hybrid or dry cooling towers or once-through cooling to a lake, river, or ocean.» (PDF-s. 78)
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (leverandørens beskrivelse)
|
||||
- **Usikkert:** Vannmengdene er regnet her med antatt ΔT og sjøvannets egenskaper som i K26-030, ikke oppgitt av leverandøren. Lavere virkningsgrad i små reaktorer gir mer varme per MWh enn i store (163 mot 119 m³/MWh for Olkiluoto 3, K26-033), men tallene er ikke direkte sammenlignbare fordi ΔT kan avvike. Ingen uavhengig kilde for vannbruk i små modulreaktorer er funnet (se «Søkt uten funn»).
|
||||
- **Lest:** delvis (de to sidene og nøkkeltabellen; ikke hele dokumentet på 129 sider)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet *BWRX-300 General Description*, rev. J, juni 2026 (PDF, hentet på nytt): 870 MWth og ~316 MWe står på PDF-s. 28, kjølesitatet på PDF-s. 78, og ~300 MWe netto og 10–30 MWe eget forbruk på PDF-s. 123 (siden manglet i «Kilde»). Regnestykkene stemmer: 554 / (1 025 × 3 990 × 10) = 13,5 m³/s, × 3 600 / 300 = 163 m³/MWh; 554/2,45 = 226 kg/s = 2,7 m³/MWh.
|
||||
|
||||
### Norske og nordiske regler (spørsmål 8)
|
||||
|
||||
### K26-035 Forurensningsloven regner temperaturpåvirkning som forurensning og krever tillatelse; vannressursloven gjelder vassdrag og grunnvann, ikke sjøvann
|
||||
- **Påstand:** Forurensningsloven § 6 definerer forurensning også som påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Ingen må sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9 eller tillatt etter § 11, der forurensningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse med vilkår. Vannressursloven gjelder vassdrag, definert som stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, og grunnvann; vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser, krever konsesjon (§ 8), og ved uttak fra elver skal minst alminnelig lavvannføring være igjen (§ 10).
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 6, 7 og 11, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6; lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) §§ 2, 3, 8 og 10, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-82 (begge lest 12.11.2026).
|
||||
- **Sitat:** forurensningsloven § 6: «Med forurensning forstås i denne lov: […] 4. påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.»; § 7: «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.»; vannressursloven § 2: «Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand.»; § 3 a: «vassdragstiltak: vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden […] eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning»; § 8: «Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i § 12 eller § 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.»
|
||||
- **Kvalitet:** lov og forskrift
|
||||
- **Usikkert:** At uttak av sjøvann ikke krever konsesjon etter vannressursloven, er en tolkning av § 2; sjøen nevnes i § 8 bare som sted for skade. Ingen generell tallgrense for temperaturøkning i resipient er funnet i norsk regelverk; grensen settes i tillatelsen (K26-029). Vannforskriften er ikke lest i denne runden; NOU 2026: 4 viser til den (K26-036).
|
||||
- **Lest:** ja (lovtekstene på Lovdata)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet begge lovene fra Lovdata på nytt: forurensningsloven § 6 nr. 4 og § 7 og vannressursloven §§ 2, 3 a, 8 og 10 (minst alminnelig lavvannføring i elver og bekker) står ordrett.
|
||||
|
||||
### K26-036 NOU 2026: 4: utslipp av oppvarmet kjølevann er termisk forurensning; vilkår settes etter blant annet vannforskriften; tørke, flom, hetebølger og storm har kostet høyst litt over 0,5 % av produksjonen
|
||||
- **Påstand:** NOU 2026: 4 skriver at kjernekraftverk med lukket kjølesystem har betydelig vannforbruk, og at åpne systemer gir termisk forurensning som påvirker økosystemet der vannet slippes ut, mest i små eller sårbare vannforekomster og minst til åpent hav. Myndighetene skal fastsette krav og vilkår for utslipp etter blant annet vannforskriften. Ved tørke kan restriksjoner på utslipp av oppvarmet vann føre til lavere produksjon; tørke, flom, hetebølger og storm har på det meste gitt produksjonstap i overkant av 0,5 %. Utredningsprogrammet for et kjernekraftverk i Taftøy næringspark (fastsatt 11.2.2026) krever at mengde, temperatur og mulig forurensning i kjølevannet utredes, med modellering av spredning og fortynning.
|
||||
- **Tall:** produksjonstap i overkant av 0,5 % på det meste (IAEA 2023); utredningsprogram fastsatt 11.2.2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4 *Kjernekraft i Norge?*, kap. 12.1.2 og 12.1.3 og boks 12.1, s. 176–177 (PDF-s. 178–179), lokal kopi som K26-033.
|
||||
- **Sitat:** «Kjernekraftverk med lukkede kjølesystem har et betydelig vannforbruk i forbindelse med kjøling, og anlegg med åpen kjølesyklus returnerer store mengder oppvarmet vann til miljøet. Et åpent kjølesystem fører til termisk forurensning i form av temperaturøkning som påvirker det akvatiske økosystemet hvor det oppvarmede vannet slippes ut.» (s. 176); «Relevante myndigheter skal, basert på tiltakshavers beskrivelser, fastsette krav og vilkår for utslipp i henhold til blant annet vannforskriften (2006), slik at miljøpåvirkningen holdes innen akseptable rammer. Ved tørke kan restriksjoner på utslipp av oppvarmet vann til elver og innsjøer føre reduksjon i produksjon fra kjernekraftverk. Til sammen har tørke, flom, varmebølger og storm ført til produksjonstap i overkant av 0,5 prosent på det meste (IAEA, 2023).» (s. 177); «Utslipp av kjølevann, inkludert mengde, temperatur og mulig forurensning, samt risiko for påvirkning av vannmiljø og naturmangfold i kyst- og ferskvann, skal vurderes.» (boks 12.1)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning
|
||||
- **Usikkert:** NOU-en oppgir ingen norsk tallgrense for temperaturøkning. K05-039 dekker kjølevannsbehovet og grensen 26–28 °C i Frankrike; her er det nye om regelverk og driftstap lagt til.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF-s. 178–179)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NOU 2026: 4 (lokal kopi): alle tre sitatene står på PDF-s. 178–179 (trykt s. 176–177); boks 12.1 sier at utredningsprogrammet er fastsatt av Energidepartementet 11. februar 2026.
|
||||
|
||||
### K26-037 Finland (Loviisa): tillatelsen setter høyst 34 °C på utslippet (timesnitt), høyst 1 800 mill. m³ kjølevann per år (56 m³/s) og høyst 60 000 TJ varme til sjø per år
|
||||
- **Påstand:** Miljøtillatelsen for Loviisa kjernekraftverk begrenser kjølevannet til 1 800 millioner m³ per år eller 56 m³/s og varmebelastningen på sjøen til 60 000 TJ per år, og timesnittet av temperaturen i kjølevannet som slippes ut, kan ikke overstige 34 °C. Kjølevannet varmes om lag 10 °C, og i praksis havner to tredeler av reaktorens varme i sjøen. Utslippet hever sjøtemperaturen i vekstsesongen med om lag 1–2,5 °C innenfor 1–2 km fra utslippet. I 2025 brukte verket om lag 1 368 millioner m³ sjøvann, med 55 582 TJ varme til sjøen.
|
||||
- **Tall:** tillatelse: ≤ 1 800 mill. m³/år eller 56 m³/s; ≤ 60 000 TJ/år; ≤ 34 °C (timesnitt). Drift 2025: ca. 1 368 mill. m³ (teksten) / 1 356 mill. m³ (tabellen); 55 582 TJ. ΔT ca. 10 °C; +1–2,5 °C innen 1–2 km. Verket er på om lag 1 014 MW netto (ikke kontrollert her).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Fortum, «Loviisa power plant environmental report: Our environment 2025», https://www.fortum.com/energy-production/nuclear-power/plants/loviisa/loviisa-power-plant-environmental-report-our-environment-2024 (b) Fortum, *Loviisa Nuclear Power Plant, Environmental Impact Assessment Report*, publisert på nettstedet til Estlands klimadepartement, https://kliimaministeerium.ee/sites/default/files/documents/2021-09/Loviisa%20EIA%20Report%202_0.pdf, kap. 9.16.
|
||||
- **Sitat:** (a) «In accordance with the environmental permit, the amount of cooling water released into the sea should not exceed 1,800 million m3 per year or 56 m3 /s. The cooling water’s thermal load on the sea may not exceed 60,000 terajoules annually.»; «the thermal load on the sea caused by the cooling water, which heats up by about 10 degrees as it passes through the plant. In practice, two-thirds of the thermal energy produced by the reactor ends up in the sea with the cooling water.» (b) «According to Loviisa power plant’s environmental permit, the hourly average temperature of the cooling water conducted to the sea may not exceed 34 °C.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskapets egne tall (miljørapport og konsekvensutredning fra operatøren; tillatelsen fra den regionale statsforvaltningen i Sør-Finland er ikke lest)
|
||||
- **Usikkert:** Selve tillatelsen er ikke lest. Fortums rapport har to ulike tall for kjølevannet i 2025 (1 368 og 1 356 mill. m³). Utredningen er fra 2021 og kan beskrive en eldre tillatelse. Øvrige finske verk (Olkiluoto) er ikke undersøkt.
|
||||
- **Lest:** ja (miljørapporten); delvis (utredningen, bare avsnittet om temperatur)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet Fortums miljørapport for 2025 på nytt: (a)-sitatene, 1 368 mill. m³ i teksten og 1 356 mill. m³ i tabellen, 55 582 TJ og 1–2,5 °C innen 1–2 km står ordrett. (b) ble hentet med Tavily (nedlasting blokkert): 34 °C-sitatet står ordrett. Fysisk sjekk: 55 582 TJ/år = 1,76 GW; med 1 368 mill. m³/år (43,4 m³/s) gir det ΔT ≈ 9,7 °C, som stemmer med «about 10 degrees» (beregnet her).
|
||||
|
||||
### K26-038 Sverige: høyeste utslippstemperatur fra kjernekraftverkene om lag 33–35 °C; Ringhals har vannrettslig tillatelse til inntil 200 m³/s sjøvann
|
||||
- **Påstand:** En gjennomgang av svenske erfaringer med store kjølevannsutslipp oppgir at høyeste temperatur i kjølevannet som slippes ut, er om lag 33 °C ved Forsmark, 34 °C ved Oskarshamn 1 og 2, 35 °C ved Barsebäck og 34 °C ved Ringhals, alle med inntak fra overflaten. Oskarshamn 3, med dypt inntak, ligger på om lag 27 °C. Vanndomstolen ga Ringhals tillatelse til å ta inntil 200 m³/s sjøvann til kjøling for hele anlegget. Vannet fra Forsmark er om lag 11 °C varmere enn havet når det forlater utslippsbassenget.
|
||||
- **Tall:** maks utslippstemperatur: Forsmark ca. 33 °C, Oskarshamn 1–2 ca. 34 °C, Barsebäck ca. 35 °C, Ringhals ca. 34 °C, Oskarshamn 3 ca. 27 °C. Ringhals: ≤ 200 m³/s (hele anlegget), tidligere 40 m³/s per aggregat og ≤ 150 / 175 m³/s samlet. Største utslupne kjølevannsmengde 115, 165, 50 og 135 m³/s ved de fire verkene som er studert (rapporten sier ikke hvilket tall som hører til hvilket verk).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** U. Ehlin, S. Lindahl, E. Neuman, O. Sandström, J. Svensson, *Miljöeffekter av stora kylvattenutsläpp. Erfarenheter från de svenska kärnkraftverken*, Elforsk rapport 09:79, juli 2009, https://energiforsk.se/media/19898/miljoeffekter-av-stora-kylvattenutslapp-elforskrapport-2009-79.pdf, s. 26 (tabell 1.2, PDF-s. 30) og s. 89 (PDF-s. 93).
|
||||
- **Sitat:** «Den maximala temperaturen i det utsläppta kylvattnet från svenska kärnkraftverk är: Forsmark c:a 33 °C, Oskarshamn 1 och 2 c:a 34 °C, Barsebäck c:a 35 °C och Ringhals c:a 34 °C. Samtliga dessa har (hade) ytintag av kylvatten. Från Oskarshamn 3 med djupintag […] är den maximala utsläppstemperaturen c:a 27 °C.» (s. 89); «Tillstånd att ur havet bortleda vatten för kyländamål till en mängd av högst 200 m3/s för hela Ringhals AB.» (tabell 1.2, note 3)
|
||||
- **Kvalitet:** bransjetall (forskningsrapport finansiert av kraftselskapene gjennom Elforsk)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2009; tillatelsene kan være endret. Temperaturene er observerte maksimum, ikke nødvendigvis grenser i tillatelsen. Ingen generell svensk tallgrense for temperaturøkning i resipient er funnet.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendraget, tabell 1.2 og kap. 5)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet rapporten (PDF, hentet på nytt): 33–35/27 °C-sitatet (PDF-s. 93), Ringhals-noten (PDF-s. 30) og 11 °C (PDF-s. 94) står ordrett. 115, 165, 50 og 135 m³/s er «Den maximalt utsläppta kylvattenmängden» ved de fire verkene (PDF-s. 8), ikke mengden «ved full drift». Rapporten oppgir ikke hvilket tall som hører til hvilket verk. «Tall» er rettet.
|
||||
|
||||
### Indirekte vannbruk (spørsmål 9)
|
||||
|
||||
### K26-039 Li m.fl.: vannbruk deles i scope 1 (kjøling på stedet), scope 2 (kraftproduksjonen) og scope 3 (brikker); USA-snittet for kraft er om lag 43,8 l/kWh uttak og 3,1 l/kWh forbruk
|
||||
- **Påstand:** Li m.fl. foreslår å regne vannbruk som klimagasser, i scope 1 (vann til kjøling på stedet), scope 2 (vann i kraftproduksjonen, stedbasert) og scope 3 (vann i brikke- og serverproduksjonen), og å skille uttak fra forbruk. Kjøletårn fordamper om lag 80 % av vannet som tas ut, og datasentre fordamper om lag 1–9 l per kWh serverenergi. Vann tatt ut til vannkraft holdes vanligvis utenfor, men økt fordampning fra magasinene regnes med. For amerikansk kraft er snittet om lag 43,8 l/kWh uttak og 3,1 l/kWh forbruk.
|
||||
- **Tall:** kraft i USA: ca. 43,8 l/kWh uttak og 3,1 l/kWh forbruk; kjøletårn: ca. 80 % av uttaket fordamper; frikjøling med fordampning: ca. 70 % forbrukes (Meta); på stedet 1–9 l/kWh (Google 1 l/kWh globalt, et anlegg i Arizona 9 l/kWh om sommeren); Meta scope 2 3,7 l/kWh (2023).
|
||||
- **Spenn:** 1–9 l/kWh på stedet.
|
||||
- **Kilde:** P. Li, J. Yang, M. A. Islam, S. Ren, «Making AI Less “Thirsty”: Uncovering and Addressing the Secret Water Footprint of AI Models», arXiv:2304.03271v5, 26.3.2025, https://arxiv.org/pdf/2304.03271, kap. 2.1–2.2, s. 2–4.
|
||||
- **Sitat:** «AI’s water usage spans three scopes: on-site water for data center cooling (scope 1), off-site water for electricity generation (scope 2)»; «With good water quality, roughly 80% of water withdrawal is evaporated and considered “consumption” [4]. On average, depending on the weather conditions and operational settings, data centers can evaporate approximately 1 – 9 liters per kWh of server energy»; «Typically, water withdrawal due to hydropower generation is excluded, but water consumption due to increased water evaporation rates from hydropower generation is included [1]. For electricity generation, the U.S. national average water withdrawal and consumption are estimated at about 43.8 L/kWh [20] and 3.1 L/kWh [8], respectively.»
|
||||
- **Kvalitet:** preprint (arXiv; en kortere versjon er ifølge forfatterne publisert i Communications of the ACM 2025, ikke kontrollert)
|
||||
- **Usikkert:** Forbrukstallet for kraft (3,1 l/kWh) er lavere enn LBNLs 4,35 l/kWh for USA (K26-008, «Uenighet»), trolig fordi kildene behandler fordampning fra vannkraft ulikt (tolkning). Tallene gjelder USA; for Norge er indirekte forbruk først og fremst fordampning fra magasiner, som Bakken m.fl. viser kan være negativt etter vannbalanse (K26-032).
|
||||
- **Lest:** ja (forhåndstrykket, kap. 1–2)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet arXiv:2304.03271v5 (PDF, hentet på nytt; v5 er fortsatt siste utgave): sitatene står ordrett på PDF-s. 3 (scopene, 80 %, 1–9 l/kWh, 70 % for Meta) og PDF-s. 4 (vannkraft, 43,8 og 3,1 l/kWh, Meta 3,7 l/kWh). Intervallet 1–9 l/kWh gjelder anlegg med kjøletårn.
|
||||
|
||||
### K26-040 LBNL: indirekte vannforbruk for amerikanske datasentre var 4,52 l/kWh i 2023 (om lag 800 milliarder liter), mot 66 milliarder liter direkte
|
||||
- **Påstand:** LBNL regner indirekte vannforbruk ved å koble datasentrenes forbruk til kraftproduksjonen i hvert balanseområde, med verksdata for vannforbruk fra EIA. Det gir om lag 800 milliarder liter i 2023, eller 4,52 l/kWh, mot 4,35 l/kWh for strøm i USA generelt. Det direkte vannforbruket på stedet var 66 milliarder liter, altså om lag en tolvdel av det indirekte. LBNL skriver at både vann på stedet («site WUE») og vann i kraftproduksjonen («source WUE») trengs for å vise den sanne vannkostnaden, men at det siste er komplisert og avhenger sterkt av kraftkilden.
|
||||
- **Tall:** indirekte: ca. 800 mrd. liter, 4,52 l/kWh (datasentre) og 4,35 l/kWh (USA), 2023; direkte: 66 mrd. liter (2023). Beregnet her: 66 / 800 ≈ 0,08 (direkte som andel av indirekte).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Shehabi m.fl., LBNL 2024 (som K26-008), s. 45 og 55–57.
|
||||
- **Sitat:** «There are two WUE metrics: site and source. Site WUE only measures water at the facility level, while source WUE accounts for the water required to generate the electricity that is used by the facility. Including both site and source WUE reflects the true water cost of data centers, but its calculation is complex and highly dependent on the source of electricity.» (s. 45); «The total indirect water footprint of U.S. data centers is nearly 800 billion liters, attributed to water consumed indirectly through electricity use, based on the regional electricity grid mix for U.S. data center locations.» (s. 57)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (nasjonalt laboratorium)
|
||||
- **Usikkert:** Forbruk, ikke uttak. Metodikken og faktorene er dokumentert i Siddik m.fl. (2024), som ikke er lest. Tar ikke med kraftkjøpsavtaler. IEA (K26-028) finner også at det meste av vannet er indirekte (over 60 % for et hyperskala-anlegg).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kap. 4–5)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet LBNL-rapporten (PDF): sitatene står ordrett på PDF-s. 46 og 58 (trykt s. 45 og 57). 66/800 = 0,08 stemmer. 800 mrd. l / 176 TWh = 4,5 l/kWh, som stemmer med 4,52.
|
||||
|
||||
### Lagt til ved kontrollen
|
||||
|
||||
### K26-K01 IEA (april 2026): datasentrenes forbruk 485 TWh i 2025, 945 TWh i 2030 og 1 193 TWh i 2035; utslippene dobles til om lag 350 Mt i 2035 (beregnet om lag 290 g per kWh forbrukt)
|
||||
- **Påstand:** I spesialrapporten *Key Questions on Energy and AI*, som oppdaterer *Energy and AI* (K26-001), holder IEA grunnscenarioet for 2030 omtrent uendret: forbruket i datasentre om lag dobles fra 485 TWh i 2025 til om lag 950 TWh i 2030. Utslippene knyttet til datasentrene dobles og når om lag 350 millioner tonn i 2035, om lag 2 % av utslippene i verdens kraftsektor. IEA kaller tallene for 2035 utforskende. Det er høyere enn rapporten fra 2025, som hadde om lag 300 Mt i 2035.
|
||||
- **Tall:** forbruk (TWh, grunnscenario): 360 (2023), 416 (2024), 485 (2025), 945 (2030), 1 193 (2035); Lift-Off 1 008 / 1 637, High Efficiency 868 / 1 013, Headwinds 833 / 942 (2030 / 2035). Utslipp om lag 350 Mt (2035). PUE totalt 1,38 (2025), 1,29 (2030), 1,21 (2035). Beregnet her: 350 / 1 193 = om lag 290 g per kWh forbrukt (2035), mot om lag 250 g med tallene fra 2025 (K26-001).
|
||||
- **Spenn:** forbruk i 2035 942–1 637 TWh mellom scenarioene; utslipp per scenario er ikke oppgitt i det som er lest.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Key Questions on Energy and AI*, World Energy Outlook Special Report, april 2026 (pressemelding 16.4.2026 ifølge søkeutdrag fra iea.org), https://iea.blob.core.windows.net/assets/3179f7f8-01f6-4dd6-bffa-c9f7b73f1dc9/KeyQuestionsonEnergyandAI.pdf, PDF-s. 10, 13 og 108 (vedlegg A, tabell A.1).
|
||||
- **Sitat:** «Our updated projections see electricity consumption from data centres roughly doubling from 485 TWh in 2025 to 950 TWh in 2030, accounting for around 3% of global electricity demand by that date.» (PDF-s. 10); «The emissions associated with data centres double in IEA projections, reaching around 350 million tonnes in 2035, but still make up about 2% of global electricity sector emissions by that date.» (PDF-s. 13); tabell A.1: «Electricity consumption (TWh) Total 360 416 485 945 1 193 1 008 1 637 868 1 013 833 942»; «*2035 numbers serve as exploratory scenarios given the high level of uncertainty around data centre demand growth.» (PDF-s. 108)
|
||||
- **Kvalitet:** offentlig utredning (IEA)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten oppgir ikke utslippene for 2030 eller per scenario i det som er lest. At «350 million tonnes» er CO2 og regnet som i 2025-rapporten (fysisk miks, direkte), står ikke på siden (tolkning). Teksten sier 950 TWh i 2030, tabellen 945. Tabellens forbruk 2024 (416) avviker litt fra 2025-rapportens 415.
|
||||
- **Lest:** delvis (sammendraget, kapittel 1 om etterspørsel og tabell A.1, PDF; tekstsøk på «emission» i hele dokumentet)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 12.11.2026; PDF hentet fra IEA og lest med `pdftotext -layout`.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Slått opp i *Key Questions on Energy and AI* (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): «reaching around 350 million tonnes in 2035» og tabell A.1 (1 193 TWh i 2035, lest av økta under K25-033). Regnet på nytt: 350/1 193 = 293 g per kWh forbrukt.
|
||||
|
||||
### K26-K02 Europaparlamentet og Rådet (20.10.2026): slettingen i markedsstabilitetsreserven beholdes, med terskel 700 millioner kvoter i stedet for 400
|
||||
- **Påstand:** Forhandlerne fra Europaparlamentet og Rådet ble 20.10.2026 foreløpig enige om å endre reglene for markedsstabilitetsreserven. De avviste Kommisjonens forslag fra 1.4.2026 om å stanse slettingen av kvoter (K26-023). Slettingen beholdes, men terskelen heves fra 400 til 700 millioner kvoter. Avtalen må vedtas formelt av begge institusjonene og trer da i kraft straks. I forhandlingene ville Parlamentet ha 650 millioner fra 1.2.2027. En bredere revisjon av reserven skal behandles i den pågående revisjonen av kvotesystemet.
|
||||
- **Tall:** terskel 400 → 700 mill. kvoter; Parlamentets posisjon 650 mill. fra 1.2.2027 (vedtatt i plenum 15.9.2026, ifølge Parlamentets lovgivningsoversikt; søkeutdrag).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** (a) Europaparlamentet, pressemelding «Deal to boost market stability reserve for EU carbon market», https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20261019IPR48280/deal-to-boost-market-stability-reserve-for-eu-carbon-market (lest 12.11.2026, Tavily-uttrekk). (b) Rådet, pressemelding 21.10.2026, «ETS market stability reserve: Council and Parliament reach provisional agreement on targeted amendment», https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2026/10/21/ets-market-stability-reserve-council-and-parliament-reach-provisional-agreement-on-targeted-amendment (bare søkeutdrag; siden ga «Failed to fetch»).
|
||||
- **Sitat:** (a) «Parliament and Council have agreed to boost the EU ETS market stability reserve, raising the invalidation threshold from 400 to 700 million allowances to support price stability.»; «The Commission had proposed stopping the invalidation mechanism immediately, allowing an unlimited amount of additional allowances to be kept as a buffer in the reserve to support market stability.»; «co-legislators decided to keep the invalidation mechanism but to raise its threshold from 400 to 700 million allowances.» (b) «the invalidation mechanism will still be in place, with a higher invalidation threshold of 700 million allowances (compared to the current 400 million threshold) entering into immediate effect, after the proposal is formally adopted.» (søkeutdrag)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighetsdokument (pressemeldinger fra EUs lovgivere)
|
||||
- **Usikkert:** Foreløpig avtale, ikke formelt vedtatt i det som er funnet per 12.11.2026; selve avtaleteksten er ikke lest. En tankesmie (Think Tank Europa) skriver at sletting over 700 mill. først gjelder fra 1.1.2031; det står ikke i Parlamentets pressemelding og avviker fra Rådets «immediate effect» (Ikke verifisert). Kommisjonens revisjon av kvotesystemet fra 17.7.2026 kan endre reserven igjen. Trekker mot at endret kraftforbruk under taket fortsatt kan endre de samlede utslippene så lenge reserven har mer enn terskelen (K26-022; tolkning).
|
||||
- **Lest:** delvis (Parlamentets pressemelding; Rådets bare som søkeutdrag)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 12.11.2026.
|
||||
|
||||
### K26-K03 GHG-protokollen (29.7.2026): fysisk regnskap, markedsbasert regnskap og virkningen av tiltak skal rapporteres hver for seg, uten netting; metoder for konsekvensregnskap i kraftsektoren er under arbeid
|
||||
- **Påstand:** GHG-protokollen kunngjorde 29.7.2026 at den og ISO slår sammen standardene for selskapers klimaregnskap, at resultatene fra høringen om scope 2 publiseres, og at arbeidet med tiltak og markedsinstrumenter skal gi et rapporteringsformat med flere oppstillinger. Høringen om konsekvensmetoder for tiltak i kraftsektoren (oktober 2025 til januar 2026) skal brukes i det arbeidet. Fram til kravene er ferdige, sier GHG-protokollen at fysisk regnskap, markedsbasert regnskap og virkningen av klimatiltak skal rapporteres hver for seg, uten netting mellom kategoriene. Det støtter forhåndsregistreringens regel 5 om at et fradrag vises atskilt (tolkning).
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** —
|
||||
- **Kilde:** GHG Protocol, «GHG Protocol Announces Key Standard Development Updates: FAQ Resource», https://ghgprotocol.org/blog/ghg-protocol-announces-key-standard-development-updates-faq-resource (lest 12.11.2026, Tavily-uttrekk og søkeutdrag).
|
||||
- **Sitat:** «Organizations that wish to begin adopting a multi-statement approach should report physical inventory emissions, market-based emissions, and the impacts of climate actions separately and transparently, without netting between categories, while the detailed reporting requirements continue to be developed through the standard-setting process.»; «Alongside the scope 2 consultation, GHG Protocol sought feedback on approaches for estimating the broader emissions impacts of actions taken in the electricity sector. […] It will help inform future work under the Actions and Market Instruments workstream’s proposed multi-statement reporting framework, including consideration of how organizations may report the greenhouse gas impacts of actions using consequential accounting methods.»; «GHG Protocol and the International Organization for Standardization (ISO) will combine their corporate carbon accounting standards into a single, harmonized global corporate standard» (søkeutdrag fra samme side)
|
||||
- **Kvalitet:** annet (utgiveren av den internasjonale regnskapsstandarden)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder selskapers rapportering, ikke samfunnsøkonomisk analyse. Ingen krav er vedtatt; en formell høring om tiltak og markedsinstrumenter er ifølge sekundærkilder planlagt til 2027 (Ikke verifisert). Sier ikke hvordan et kvotetak skal behandles i konsekvensregnskapet.
|
||||
- **Lest:** delvis (FAQ-siden)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 12.11.2026.
|
||||
|
||||
## Uenighet i kildene
|
||||
|
||||
**Hvor skitten er krafta amerikanske datasentre bruker?** LBNL (K26-008) finner 0,34 kg CO2-ekv/kWh for 2023, litt under landssnittet på 0,35. Guidi m.fl. (K26-009) finner 548 g for september 2023 til august 2024, 48 % over et landssnitt på 369 g, og at 95 % av datasentrene ligger i områder over snittet. Begge er gjennomsnittsmetoder på balanseområdenivå. Forskjellen kan komme av at Guidi m.fl. anslår forbruket fra kapasitet med fast utnyttelse 0,75 og bruker en annen kilde for landssnittet, men det er ikke avklart. eGRID gir 350 g for USA og 270 g for Virginia/Carolina (K26-007), Ember 384 g for USA i 2025 (K26-004) og IEA 350 g (direkte, 2021–2023, K26-002).
|
||||
|
||||
**EU i 2025: 210 eller 170 g?** Ember oppgir 210 g CO2-ekv/kWh (K26-004), IEA 170 g CO2/kWh (K26-005). Forskjellen er avgrensningen: Ember regner livsløpsutslipp for alle kilder, med oppstrøms metan og produksjon av anlegg (Embers metodedokument), mens IEA regner direkte CO2 ved verket delt på all produksjon. Med Embers egne faktorer og EUs miks i 2025 (vind 17,1 %, sol 13,1 %, vann 11,7 %, kjernekraft 23 %, og om lag 6 % bioenergi og annet som rest av 71 % ren kraft) gir bare de ikke-fossile kildene om lag 28 g (bioenergi 14, sol 6, vann og kjernekraft om lag 3 hver, vind 2; beregnet her, med IPCC-faktoren 12 g for kjernekraft og 11 g for vind som tilnærming for UNECE-tallene). Oppstrøms metan for gass og kull kommer i tillegg. Avstanden på 40 g er dermed forklart i størrelsesorden, men ikke tall for tall; ingen av kildene regner den ut.
|
||||
|
||||
**Hva gir en ny datasenterlast i USA på marginen?** Johnson m.fl. (K26-011) finner 0,41 t CO2/MWh i 2030 (0,18–0,47), mens Xiao m.fl. ifølge dem gir om lag 0,12 t. eGRIDs ikke-grunnlastrate, som EPA sier brukes som anslag for unngåtte utslipp, er 626 g for USA (K26-007). NREL advarer mot å bruke kortsiktig marginalrate alene (K26-010).
|
||||
|
||||
**Gir endret kraftforbruk under EUs kvotetak noen utslippsendring?** GHG-protokollen sier at unngåtte utslipp i nettet blir null under et kvotetak (K26-013). NVE skriver at kvotesystemet ikke kutter av seg selv, og at ny vindkraft fortrenger om lag 750 g CO2/kWh fossil kraft (K26-021). Bruninx og Ovaere (K26-022) viser at svaret avhenger av når markedsstabilitetsreserven slutter å slette kvoter: nær full virkning lenge før, null etter. Kommisjonens forslag av 1.4.2026 om å stanse slettingen (K26-023) ville trukket mot GHG-protokollens svar, men Parlamentet og Rådet ble 20.10.2026 enige om å beholde slettingen med terskel 700 mill. kvoter (K26-K02), som trekker den andre veien. Bruninx og Ovaere antar i sin referanse at vannsenga tettes i 2030 (K26-022), og GHG-protokollen åpner selv for unngåtte utslipp der kvoter faktisk slettes (fotnoten i K26-013). DFØ gir kvotepliktige utslipp en egen karbonpris og sier ikke at de er null (K26-025), og Kraft fra land-rapporten regner bare norske utslipp (K26-024).
|
||||
|
||||
**Sted- eller markedsbasert tall for Norge.** For samme forbruk i Norge i 2025 gir NVEs klimadeklarasjon 9,4 g og varedeklarasjonen 430,93 g (K26-020). Bjørn m.fl. (K26-018) finner at markedsbaserte kutt gjennom sertifikater i stor grad ikke er reelle.
|
||||
|
||||
**Vannforbruk i amerikansk kraft.** LBNL oppgir 4,35 l/kWh (K26-040), Li m.fl. 3,1 l/kWh (K26-039). Forskjellen kan ligge i hvordan fordampning fra vannkraftmagasiner regnes med (tolkning).
|
||||
|
||||
**Vannkraftens vannforbruk.** Macknick m.fl. gir en median på 4 491 gal/MWh (om lag 17 m³/MWh) med all magasinfordampning tilskrevet kraften (K26-031). Bakken m.fl. kaller metoden for enkel og viser norske tall på 3,8–4,4 m³/MWh brutto og negative tall med vannbalanse (K26-032).
|
||||
|
||||
**Én kilde, to tall.** Fortums miljørapport for Loviisa oppgir 1 368 millioner m³ kjølevann i 2025 i teksten og 1 356 i tabellen (K26-037).
|
||||
|
||||
## Parameterkandidater
|
||||
|
||||
| Størrelse | Sentral verdi | Spenn | Enhet | År | Konvensjon | Poster | Hva taler for sentralverdien |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Utslipp i krafta datasentre fysisk bruker, verden (gjennomsnitt) | ca. 430 per kWh forbrukt (ca. 390 per kWh produsert) | 390–430 | g CO2/kWh | 2024 | direkte CO2, fysisk miks; beregnet av 180 Mt / 415 TWh forbruk (/ 460 TWh produksjon) | K26-001 | IEAs eget regnestykke for datasentre; avrundede tall |
|
||||
| Samme, framskrevet | per kWh forbrukt: ca. 340 (2030), ca. 250 (2035; ca. 290 i IEAs oppdatering 2026) | toppen 215–475 Mt i scenarioene | g CO2/kWh | 2030, 2035 | som over; per kWh produsert ≤ 320 (2030) og 230 (2035) | K26-001, K26-K01 | IEAs grunnscenario; 2035 er utforskende ifølge IEA (2026) |
|
||||
| Nettgjennomsnitt verden | 458 (Ember) / 435 (IEA) | 435–458 | g/kWh | 2025 | Ember CO2-ekv livsløp, IEA direkte CO2; produksjon | K26-004, K26-005 | to uavhengige kilder samme år, ulik avgrensning |
|
||||
| Nettgjennomsnitt verden, framskrevet | 360 (2030); 251 (2035); 187 (2040); 122 (2050) | 2035: 72–291; 2050: −4–192 | g CO2/kWh | 2030–2050 | IEA, STEPS (CPS og NZE som spenn) | K26-005, K26-006 | STEPS er IEAs scenario med vedtatt politikk |
|
||||
| Nettgjennomsnitt USA | ca. 350 | 340–548 | g/kWh | 2023 | eGRID og LBNL (stedbasert); Guidi m.fl. som øvre ende | K26-007, K26-008, K26-009 | offisiell statistikk og LBNL samstemmer; Guidi er preprint |
|
||||
| USA, framskrevet | −3,2 % per år til 2030 | — | % per år | 2025–2030 | IEA, nivå ikke lest | K26-005 | eneste kilde; nivå mangler |
|
||||
| USA, kortsiktig marginal | ca. 626 | 566–626 (regionene som er lest) | g CO2e/kWh | 2023 | eGRID ikke-grunnlast (stedfortreder) | K26-007 | EPA sier raten brukes til unngåtte utslipp |
|
||||
| USA, langsiktig konsekvens av datasenterlast | 410 | 180–470 (120 i Xiao m.fl.) | g CO2/kWh | 2030 | systemendring delt på last | K26-011 | fagfellevurdert, kapasitetsutvidelse og drift modellert |
|
||||
| Nettgjennomsnitt EU | 210 (Ember, livsløp) / 170 (IEA, direkte) | 170–240 | g/kWh | 2025 (IEA 240 = snitt 2021–2023, «Europe») | stedbasert; avgrensningen forklarer det meste av avstanden | K26-002, K26-004, K26-005 | to kilder med ulik avgrensning (se over) |
|
||||
| EU, framskrevet | 90 | — | g CO2/kWh | 2030 | IEA | K26-005 | eneste kilde |
|
||||
| EU, marginal under kvotetaket | ingen kilde for tall | 0 (GHG-protokollen; Bruninx og Ovaere etter tetting) til ca. 750 (NVE, fortrengt fossil) | g CO2/kWh | — | konsekvens | K26-013, K26-021, K26-022, K26-023, K26-K02 | kildene er uenige om prinsippet; slettingen fortsetter med terskel 700 mill. (foreløpig enighet 10.2026); ingen kilde for et tall |
|
||||
| Nettgjennomsnitt Kina | 525–530 | 525–600 | g/kWh | 2025 (600 = 2021–2023) | stedbasert | K26-002, K26-004, K26-005 | Ember og IEA samstemmer for 2025 |
|
||||
| Kina, framskrevet | 415 | — | g CO2/kWh | 2030 | IEA | K26-005 | eneste kilde |
|
||||
| Norge, sted- og markedsbasert | 9,4 / 430,93 | 7,8–19,1 / 396–599 (2019–2025) | g/kWh | 2025 | klimadeklarasjon / varedeklarasjon | K26-020, K21-011 | NVEs offisielle tall; ingen av dem er marginale |
|
||||
| Vannuttak (WUE), datasenter i nordisk klima | 0,07–0,10 | 0,03–0,57 | l/kWh IT | 2023 (Microsoft FY25) | EN 50600-4-9, vanninntak, uten indirekte; bare anlegg med vannbruk over null | K26-026, K07-024 | EUs rapportering for FI og SE; få anlegg; trolig høyt anslag |
|
||||
| Vannforbruk på stedet, datasenter i nordisk klima | ingen kilde | USA 0,36–0,48 | l/kWh | — | fordampning | K26-027 | bare amerikanske tall funnet |
|
||||
| Sjøvann gjennom datasenteret (ført tilbake) | ca. 88 per MWh varme (≈ 98 per MWh IT, ≈ 74 per MWh elektrisk i Skipavika) | ca. 88–172 per MWh varme | m³ | 2026 | ΔT 10 °C (5 °C gir det dobbelte) | K26-029, K26-030 | tiltakshavers tall og én tillatelse; fysisk sammenheng |
|
||||
| Kjernekraft, sjøvann gjennomstrømning, uttak | ca. 120–170 | 95–227 | m³/MWh | — | ført tilbake, ΔT 10–13 °C | K26-033, K26-034, K04-049 | Olkiluoto 3 (119, beregnet), Macknick median 168, BWRX-300 beregnet 163 |
|
||||
| Kjernekraft, kjøletårn, forbruk / uttak | 2,5 / 4,2–7,8 | forbruk 2,2–3,2; uttak 3,0–9,8 | m³/MWh | — | ferskvann | K04-049, K26-033 | Macknick og Gösgen samstemmer for forbruket |
|
||||
| Gass kombikraft, tårn, forbruk / uttak | 0,78 / 0,97 | 0,49–1,14 / 0,57–1,07 | m³/MWh | — | ferskvann | K26-031 | Macknick, én kilde for alle teknologier |
|
||||
| Gass kombikraft, gjennomstrømning, uttak | 43 | 28–76 | m³/MWh | — | ført tilbake | K26-031 | som over |
|
||||
| Vindkraft, forbruk og uttak | 0 | 0 | m³/MWh | — | drift | K26-031 | Macknick |
|
||||
| Vannkraft, forbruk (fordampning) | ingen sikker sentralverdi; Norge 3,8–4,4 brutto | −88 til 68 | m³/MWh | — | metoden avgjør | K26-031, K26-032 | se «Uenighet»; brutto-metoden er kritisert |
|
||||
| Indirekte vann i strøm, USA (forbruk) | 4,35 | 3,1–4,52 | l/kWh | 2023 | scope 2-vann, stedbasert | K26-039, K26-040 | LBNL; Li m.fl. lavere |
|
||||
|
||||
## Søkt uten funn
|
||||
|
||||
- **Tall for langsiktig marginalrate (Cambium):** NRELs dokumentasjon for Cambium 2024 (78 sider) er gjennomsøkt for tallverdier: ingen tabell med LRMER-tall. Regnearket «Workbooks for Cambium 2024 Data» (OSTI 2560791) oppgir bare at det ligger hos datacatalog@nlr.gov; ni forsøk på å hente sider i NLRs datakatalog (submissions 230 og 260–280) ga tomme svar (siden krever JavaScript). Ett Tavily-søk etter Gagnon og Cole (2022) ga 5 treff og 0 med tall. 0 relevante tall funnet.
|
||||
- **WBCSDs veiledning som PDF:** nettsiden krever registrering; fire gjettede PDF-adresser ga 404 eller HTML. To Tavily-søk (13 treff) ga bare omtaler (Global ELR, CECODES, Telefónica, ENGIE, Flix, OIES). Veiledningen selv er ikke lest (K26-014).
|
||||
- **ISO 14064 og 14067 i fulltekst:** betalingsbelagt; bare ISOs sammendrag lest. En kopi som ikke er lagt ut av ISO, dukket opp i ett søk og er ikke brukt.
|
||||
- **Fortrenger nye datasentre i lavutslippsområder kapasitet andre steder?** Ett avansert Tavily-søk (10 treff) og ett målrettet søk (6 treff): 0 empiriske studier av om ny datasenterkapasitet i et lavutslippsområde erstatter kapasitet et annet sted eller kommer i tillegg. Tre modellstudier eller analyser om konsekvensutslipp ved lokalisering ble funnet (Johnson m.fl. 2026, K26-011; et forhåndstrykk om lokale marginalutslipp, arXiv 2512.18819; en analyse fra WattTime), men ingen måler fortrengning. IEA beskriver tilbakevirkning uten å tallfeste den (K26-019).
|
||||
- **Norske myndigheters omtale av vannsengeffekten og markedsstabilitetsreserven:** ett Tavily-søk (8 treff, 0 relevante dokumenter fra regjeringen, SSB eller Miljødirektoratet). Tekstsøk i DFØs veileder (286 sider): 0 treff på «vannseng», «stabilitetsreserv», «kvotetak».
|
||||
- **En norsk offentlig marginal utslippsfaktor for endret kraftforbruk (nordisk eller europeisk):** Kraft fra land-rapporten (K26-024), DFØs veileder (K26-025) og NVEs sider om strømdeklarasjoner og vindkraft (K26-020, K26-021) er lest. Ingen av dem fastsetter en faktor for endret forbruk; NVEs 750 g gjelder fortrengning ved ny vindkraft.
|
||||
- **Vannbruk i små modulreaktorer:** ett avansert Tavily-søk (8 treff): 0 primærkilder med vannforbruk eller -uttak per MWh for et SMR-design; ett søk om Darlington (6 treff) ga bare leverandørens beskrivelse (K26-034). NRCs miljøkonsekvensutredninger for SMR-søknader er ikke søkt i.
|
||||
- **Norske datasentres vannbruk og fjordkjølte anlegg med offisielle tall:** ett Tavily-søk (10 treff) ga én tillatelse for et datasenter (K26-029), én tiltakshavervurdering (K26-030), én tillatelse for en annen virksomhet ved Romsdalsfjorden (ikke datasenter) og selskapssider for Green Mountain. Ingen tillatelse eller offentlige tall for uttak og temperaturøkning ved Green Mountain Rennesøy eller Lefdal ble funnet. Norge er ikke med i EUs database.
|
||||
- **EEAs indikator for utslippsintensitet i EUs kraftproduksjon:** ikke søkt i denne runden; Ember og IEA er brukt.
|
||||
- **Kontrollen: empiri for om flyttet regnekraft fortrenger eller kommer i tillegg.** Tre søk (21 treff). Det nærmeste var en kommentar om at bitcoin-utvinning ble flyttet etter Kinas forbud i 2021 og fikk høyere karbonintensitet (de Vries m.fl., *Joule* 6 (2022) 498–502), men verken ScienceDirect eller Cell ga teksten (blokkert), så tallene er ikke lest og ikke brukt. En modellstudie om å flytte last mellom datasentre i tid og sted (Riepin, Brown og Zavala, *Advances in Applied Energy* 17 (2025) 100202) gjelder kostnaden ved timesmatching, ikke fortrengning. Ingen ny post. Rapporter laget på oppdrag fra næringen om kraft fra land og utslipp i Europa (THEMA for Offshore Norge 2023, gjengitt hos KonKraft) er ikke brukt fordi de gjelder petroleum og er oppdragsforskning.
|
||||
- **Kontrollen: et eget vedtaksbrev for Yfoss AS (K26-029):** ett søk (8 treff), bare selve tillatelsen funnet.
|
||||
- **Miljødirektoratets anbefaling om ΔT 10 °C og ≤ 1 °C ved 100 m:** ett Tavily-søk (8 treff): bare tiltakshavervurderingen (K26-030) og Miljødirektoratets generelle søknadsveileder (ikke lest i detalj). 0 dokumenter fra Miljødirektoratet med disse tallene.
|
||||
|
||||
## Hull
|
||||
|
||||
- Ingen tall for langsiktig marginal utslippsrate i USA (Cambium) eller noen marginalrate for EU eller Norden etter 2030. Regionale framskrivinger av gjennomsnittsintensitet etter 2030 for USA, EU og Kina ligger i IEAs datasett (WEO 2025), som ikke er lest.
|
||||
- Om en tokenfabrikk i Norge fortrenger regnekraft andre steder eller kommer i tillegg, er ikke undersøkt empirisk i noe som er funnet. Fradraget hviler derfor på en antakelse som må stå åpen i modellen.
|
||||
- Hvordan EUs markedsstabilitetsreserve ender, er ikke endelig avgjort: Parlamentet og Rådet er foreløpig enige om å beholde slettingen med terskel 700 mill. (K26-K02), men avtalen er ikke formelt vedtatt, og revisjonen av kvotesystemet fra 17.7.2026 kan endre reserven igjen (kontrollen).
|
||||
- Vannforbruk (fordampning) i nordiske datasentre og i væskekjølte AI-anlegg er ikke tallfestet i noen kilde som er funnet; bare vanninntak (WUE) for Finland og Sverige.
|
||||
- Ingen uavhengig kilde for vannbruk i små modulreaktorer; mengdene i K26-034 er regnet her fra leverandørens termiske data.
|
||||
- Faktiske uttak og temperaturøkning ved norske fjordkjølte datasentre er ikke funnet. Norge har ingen generell tallgrense for temperaturøkning i resipient; den settes i hver tillatelse.
|
||||
- Selve tillatelsene for Loviisa og de svenske verkene er ikke lest, bare operatørens og bransjens gjengivelse.
|
||||
|
||||
## Kontrollrapport
|
||||
|
||||
Kontrollert 12.11.2026 av en uavhengig kontrollør. Hver primærkilde ble hentet på nytt til en egen mappe (curl, `pdftotext -layout`, Tavily-uttrekk der nedlasting var blokkert). Unntakene er NOU 2026: 4, som ble lest fra prosjektets lokale kopi, og EUs datasenterrapport, der figur 11 ble lest av gjengitt side.
|
||||
|
||||
**Tellinger.** 40 poster kontrollert: 29 bekreftet, 11 rettet (K26-001, -004, -009, -013, -015, -022, -023, -026, -027, -032, -038), 0 ikke bekreftet. 3 poster lagt til (K26-K01 til K26-K03). Tabellen «Parameterkandidater» er rettet i sju rader, og «Uenighet», «Søkt uten funn» og «Hull» er oppdatert.
|
||||
|
||||
**De viktigste rettelsene.**
|
||||
- K26-001: Intensitetene var regnet per kWh *produsert* (460 TWh). Et fradrag for et datasenters forbruk må regnes per kWh *forbrukt*. Med IEAs egne forbrukstall blir det om lag 430 g (2024), 340 g (2030) og 250 g (2035), ikke 390, 320 og 230. IEAs oppdatering fra april 2026 (K26-K01) gir om lag 350 Mt i 2035, altså om lag 290 g per kWh forbrukt. Sidetallene er også rettet.
|
||||
- K26-023 og K26-K02: Kvotesystemet. Kommisjonens forslag om å stanse slettingen ble avvist. Parlamentet og Rådet ble 20.10.2026 foreløpig enige om å beholde slettingen med terskel 700 mill. kvoter. Posten beskrev forslaget som det gjeldende utfallet.
|
||||
- K26-013: GHG-protokollens «null under et kvotetak» har en fotnote som posten utelot: der kvoter faktisk slettes for tiltaket, kan unngåtte utslipp hevdes. Avsnittet gjelder selskapers påstander om lavutslippsproduksjon, ikke forbruk.
|
||||
- K26-022: Bruninx og Ovaere antar i referansen at vannsenga tettes i 2030. Det gir null virkning for tiltak etter 2030 i deres hovedtilfelle, som er relevant for datasentre som starter senere.
|
||||
- K26-004 og «Uenighet»: Avstanden mellom Ember (210) og IEA (170) for EU er forklart. Ember regner livsløp for alle kilder, IEA direkte CO2. De ikke-fossile kildene alene gir om lag 28 g med Embers faktorer (beregnet her), og oppstrøms metan kommer i tillegg.
|
||||
- K26-026: EUs WUE-tall er bare regnet for anlegg som oppga vannforbruk over null, så FI 0,07 og SE 0,10 er trolig høye anslag. SE bygger på svært få anlegg.
|
||||
- K26-027: «Beregnet her» (0,375 l/kWh) var per kWh totalt forbruk og ble sammenlignet med en WUE per kWh IT-energi. Per kWh IT-energi blir det om lag 0,53 l/kWh, 45 % over LBNLs eget snitt. Avviket er ikke forklart i kilden.
|
||||
- K26-015: ISO 14067 er også under revisjon, ikke bare 14064-1 og 14064-2.
|
||||
|
||||
**Ikke kontrollert.** WBCSDs veiledning i fulltekst (registrering kreves; tre adresser ga 404). Selve tillatelsene for Loviisa og de svenske verkene. Den formelle avtaleteksten for reserven og innholdet i Kommisjonens revisjon av kvotesystemet fra 17.7.2026. Rådets pressemelding ble bare lest som søkeutdrag. NRELs Cambium-tall. Om DFØs nettveileder er endret etter oktober 2023. Om Olkiluoto 3 er 1 600 MW elektrisk. Miljødirektoratets påståtte anbefaling om ΔT 10 °C (ett nytt søk, 0 treff fra direktoratet).
|
||||
|
||||
**Hvor fila er svakest.**
|
||||
(1) Det modellen faktisk trenger, en marginal eller konsekvensbasert utslippsrate for regnekraft som *ikke* bygges andre steder fordi den bygges i Norge, finnes ikke. Bare USA har konsekvenstall (K26-011). Verken kontrollen eller forskeren fant empiri om fortrengning; snittene i K26-001 til K26-009 er stedbaserte gjennomsnitt, ikke svar på spørsmålet.
|
||||
(2) Kvotetaket. Svaret avhenger av politikk som endret seg i oktober 2026 og kan endre seg igjen i revisjonen. GHG-protokollens null er betinget (fotnoten), og Bruninx og Ovaere antar tetting i 2030.
|
||||
(3) Vann. Det finnes ingen nordiske tall for vannforbruk (fordampning). WUE-tallene for Finland og Sverige bygger på få anlegg med et utvalg som trekker opp. Sjøvannsmengdene for datasentre og små reaktorer er regnet fra termodynamikk med antatt ΔT, ikke målt.
|
||||
|
|
@ -1,6 +1,6 @@
|
|||
# Kildebanken
|
||||
|
||||
Her står det modellen bygger på: 948 poster i 21 områder, hver med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og en
|
||||
Her står det modellen bygger på: 1 136 poster i 26 områder, hver med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og en
|
||||
kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bekreftet post her
|
||||
(`modell/parametere.json` viser til postene).
|
||||
|
||||
|
|
@ -29,6 +29,11 @@ kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bek
|
|||
| `21a-omraade-11-ubekreftede.md` | De tre ubekreftede postene i område 11, og nyere livsløpstall |
|
||||
| `21b-foreldet-internt.md` | Foreldede poster og indre motsigelser i banken |
|
||||
| `21c-status-per-2026-11-11.md` | Det som kan ha endret seg: status per 11. november 2026 |
|
||||
| `22-rask-start-paa-nettet.md` | Hva som kan være i drift innen få år: nettkapasitet, kø, kraftoverskudd, tid til drift |
|
||||
| `23-kraft-med-kort-ledetid.md` | Kraftkilder og fleksibilitet med kort ledetid: vann, sol, vind, gasskraft, fleksibelt forbruk |
|
||||
| `24-trinnvis-oppbygging.md` | Trinnvis oppbygging, bytte av kraftløsning over tid, opsjonsverdi og innlåsing |
|
||||
| `25-regnekraft-paa-egne-maskiner.md` | AI-regnekraft på brukernes egne maskiner mot datasentre |
|
||||
| `26-fradrag-og-kjolevann.md` | Utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og kjølevann |
|
||||
| `00-gjennomgang.md` | Hull, motsigelser og skjevheter på tvers av områdene 01–12 |
|
||||
|
||||
## Slik er banken laget
|
||||
|
|
@ -47,20 +52,28 @@ Samme opplegg: én forsker og én uavhengig kontrollør per spor. Rettelsene i o
|
|||
postene; hver endret post har «Oppdatert 2026-11-11 (del 4)» i kontrollinja, med det som sto før. Seksjonen
|
||||
«RETTELSER» i filene 21a–21c dokumenterer hva som ble endret.
|
||||
|
||||
**Tredje runde (2026-11-12), områdene 22–26.** Kildearbeid for tillegget til retningen (hva som kan settes i
|
||||
gang raskt, trinnvis oppbygging og kombinasjoner over tid, regnekraft på brukernes egne maskiner) og for to
|
||||
størrelser modellen manglet (utslipp «med fradrag» og kjølevann). Samme opplegg: én forsker og én uavhengig
|
||||
kontrollør per område. Kontrollørene ble bedt særskilt om å prøve forskernes «fant ingenting»-funn og om å
|
||||
lete etter kilder som trekker i en annen retning. Tallene fra Statnetts register over tilknytningssaker
|
||||
(område 22) finnes bare som et dashbord uten nedlastbar fil; de er lest av skjermen av forskeren og på nytt av
|
||||
kontrolløren, hver for seg.
|
||||
|
||||
Prosjektets egen kontroll av bærende tall står i posten som «Egenkontroll».
|
||||
|
||||
| | Første runde | Andre runde | I alt |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| Poster | 662 | 286 | 948 |
|
||||
| Bekreftet uendret ved kontrollen | 418 | 157 | 575 |
|
||||
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 290 |
|
||||
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 80 |
|
||||
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 2 nå |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 | 54 | 63 |
|
||||
| | Første runde | Andre runde | Tredje runde | I alt |
|
||||
|---|---|---|---|---|
|
||||
| Poster | 662 | 286 | 188 | 1 136 |
|
||||
| Bekreftet uendret ved kontrollen | 418 | 157 | 114 | 689 |
|
||||
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 52 | 342 |
|
||||
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 22 | 102 |
|
||||
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 0 | 2 nå |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 | 54 | 22 | 85 |
|
||||
|
||||
To av de tre ubekreftede postene fra første runde er bekreftet i andre runde (K11-022 og K11-046). K11-044 og
|
||||
K20-K05 er fortsatt ikke bekreftet og bærer ingen parameter. Tallene for andre runde er kontrollørenes egne
|
||||
tellinger; de summerer til 283 poster, mens filene har 286.
|
||||
tellinger; de summerer til 283 poster, mens filene har 286. Tallene for tredje runde er talt i filene.
|
||||
|
||||
Mange rettelser gjelder sidetall, utgave og lenker. Andre gjelder innhold: et tall tillagt feil størrelse, en
|
||||
nyere utgave med andre tall, eller en påstand som sa mer enn sitatet dekket. Hva som ble rettet, står i hver
|
||||
|
|
@ -73,9 +86,9 @@ med `K` i løpenummeret (for eksempel `K03-K01`) er lagt til av kontrolløren.
|
|||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 63 av 948 poster er kontrollert
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 85 av 1 136 poster er kontrollert
|
||||
en tredje gang av prosjektet selv. Les sitatet og følg lenken før du bygger på et tall.
|
||||
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
|
||||
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. og 12. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
|
||||
politikk endrer seg raskt. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
|
||||
- Tallene i postene har ulike prisår og valutaer. Omregningen til 2025-kroner er gjort i
|
||||
`modell/parametere.json`, med seriene i område 18.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue