docs(forhandsregistrering): enter the eight approved clarifications

The project owner approved the eight proposed clarifications of the
pre-registered criteria on 2026-11-12, as recommended, after the
parameter freeze and before any code or result exists. They are entered
under «Presiseringer» with a dated entry and the reason for each under
«Endringer». Three wordings in the criteria text are aligned with them.

The specification now refers to them as clarifications instead of
proposals, and the rule for conditions uses the 10th to 90th percentile.
Equations and parameters are unchanged; modell/parametere.json keeps its
checksum.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 09:07:33 +01:00
commit 28eaa80f09
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
5 changed files with 117 additions and 39 deletions

View file

@ -12,3 +12,5 @@ All notable changes to this project will be documented in this file.
- Parameters frozen before anything is computed: 124 parameters in 2025 kroner, one distribution each, with the
source entries they rest on (`modell/parametere.json`). The checksum is recorded in the pre-registration.
No code and no results yet.
- Eight clarifications of the pre-registered criteria, approved by the project owner after the parameter freeze
and before anything is computed (`FORHANDSREGISTRERING.md`, «Presiseringer»). The parameter file is unchanged.

View file

@ -16,7 +16,7 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
- `kilder/`: the source bank, one Markdown file per area (01–12 first round, 13–21 targeted second round).
Every model parameter must trace to an entry here.
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: the approved direction and pre-registered criteria (M1–M7). Committed.
- `modell/spesifikasjon.md`: the model specification (equations S1–S44). `modell/parametere.json`: the frozen
- `modell/spesifikasjon.md`: the model specification (equations S1–S47). `modell/parametere.json`: the frozen
parameters (value, range, distribution, source entries); its checksum is recorded in the pre-registration.
The table in chapter 14 of the specification is generated from that file.
`modell/fagfellevurdering-*.md`: review findings per draft and what was done.

View file

@ -1,7 +1,7 @@
# Forhåndsregistrering
Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger (se
«Endringer»). Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at
Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger og på nytt
2026-11-12 etter tre til (se «Endringer»). Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at
hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at
resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» nederst, med dato.
@ -57,8 +57,9 @@ Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.
«normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får
ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller for del I og del II,
er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner,
bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6. Lar de seg ikke bygge innenfor
begrensningene kildene viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
bestemt før noe regnes: en fast stige av programstørrelser, der dommen leses av på trinnet som gir 25 % i M6,
og ellers på trinnet som gir 5 % (presisering 1 under). Lar de seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene
viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
**Kalkulasjonsrenten i M1 (presisert 2026-11-11, før noe er regnet).** Finansdepartementets rundskriv R-109/2021
sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende
@ -71,7 +72,8 @@ gjør samme vurdering.
## Samlet dom
- **Del I «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder.
- **Del I «holder ikke»:** hver kraftløsning har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1.
- **Del I «holder ikke»:** hver kraftløsning har enten minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median
i M1.
- **Del I «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor
spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
- **Skalaen.** M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5 %, står det at hypotesen
@ -79,6 +81,51 @@ gjør samme vurdering.
- **Del II** følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med
dedikert kjernekraft.
## Presiseringer
Godkjent av prosjekteier 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noen kode finnes og før noe er regnet. Der
ordlyden over kan leses på flere måter, gjelder dette. Ligningsnumrene viser til `modell/spesifikasjon.md`.
1. **Utbyggingsbanene.** Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1 000 MW IT-last.
25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av
løsningene A, B og C som når dit på lavest trinn. 5 %-trinnet bestemmes på samme måte. Dommene for M1–M5 og M7
leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet,
leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det,
leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100,
finnes ikke.
2. **Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene.** «Holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i
minst 80 % av trekningene. «Holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. Alt annet er
«holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 er oppfylt i en
trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene i banen (S42).
3. **Hva dommen for del I gjelder.** Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen
i regel 4 (samme kraftverk koblet til nettet) og referansekjøringen R kan ikke gi «holder». Eierformene
sammenlignes for seg.
4. **M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet».** «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter
både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten.
«Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen
for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker manglende effekt med et
navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det, står det. «Lagring og
fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og magasinene som finnes. Pumpekraft er
ikke regnet for seg.
5. **Betingelser.** En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde (status «kilde»
i parameterfila) og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at
betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som
betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
6. **Nevneren i M6.** Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, regnet om til
2025-kroner: 536,3 mrd. kr per år (K18-018; 482,4 mrd. i løpende kroner). Da er 5 % 26,8 mrd. og 25 %
134,1 mrd. kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av.
7. **M5 (i) og (ii).** Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på
land og vannkraft, med kildens sentralverdier. For vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget
(K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når
kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land.
Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii) sammenlignes
med vind på land, fordi kildebanken ikke har areal for vannkraft og havvind.
8. **Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene.** Et kraftverk på nettet
krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. Det er samme tanke som
regel 4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel 4, og ikke M2. Tallene uten regelen
vises ved siden av. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første
anlegg; «overkapasitet» varer like lenge.
## Eierformen: kriterier for «best»
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene.
@ -107,8 +154,8 @@ hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall.
kilder er uenige, dekker spennet begge.
2. Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk. Import av
brikker og reaktorer trekkes fra.
3. Tokenprisen kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer (raskt fall, moderat fall, utflating), og
dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
3. Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer»,
«normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
4. Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å skjerme
husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis.
5. Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted.
@ -131,9 +178,9 @@ kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 35 er åpne forutsetninger med et
valg av oppsett. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for trekningene og lista over
følsomheter. Den endres ikke. En endring er et avvik, og føres under «Endringer» med dato, grunn og ny sjekksum.
Kriteriene over er ikke endret ved frysen. Modellspesifikasjonen (`modell/spesifikasjon.md`, kapittel 15) lister
åtte steder der ordlyden må presiseres før dommene kan settes. De er lagt fram for prosjekteier og er ikke ført
inn her.
Kriteriene ble ikke endret ved frysen. Modellspesifikasjonen (`modell/spesifikasjon.md`, kapittel 15) listet
åtte steder der ordlyden måtte presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, etter
frysen, og de står under «Presiseringer». Parameterfila og sjekksummen er de samme.
## Endringer
@ -159,3 +206,30 @@ inn her.
krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere.
Gjort før noe er regnet.
- 2026-11-12: Parameterfrys ført inn (se «Parameterfrys»). Kriteriene er ikke endret.
- 2026-11-12: Åtte presiseringer (se «Presiseringer»), godkjent av prosjekteier samme dag slik de var anbefalt.
Gjort etter parameterfrysen, før noen kode finnes og før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. Grunn:
tre fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`) fant at ordlyden
ikke var entydig nok til at dommene kunne settes uten valg i etterkant.
1. Fast stige av programstørrelser, og regel for hvilket trinn dommen leses av på. Grunn: «banen som gir 5 % og
banen som gir 25 %» kan ikke bestemmes før noe er regnet.
2. Andel trekninger for M3, M4 og M6. Grunn: statistikken var ikke valgt. Alternativet som ikke ble valgt
(«holder ikke» i M3 allerede når medianen ligger over 15 %), ville gjort det lettere å felle på strømpris.
3. Dommen gjelder A, B og C med ett heleid statlig selskap. Grunn: ellers kan «det finnes en kraftløsning»
prøves over mange kombinasjoner av løsning og eierform til én treffer.
4. M4 uten tiltak, og hva «dimensjoneres» betyr i M7. Grunn: ordlyden hadde ingen entydig mening.
5. Betingelser bare for parametere med kilde, og bare mellom 10- og 90-persentilen. Grunn: ellers kan en
forutsetning vi selv har satt, eller en terskel som nesten aldri inntreffer, gi «holder under betingelser».
Gjør testen strengere.
6. Nevneren i M6 i 2025-kroner. Grunn: prisgrunnlaget var ikke oppgitt. 2025-kroner gir et høyere krav enn
løpende kroner (536 mot 482 mrd. kr). Medianen av de ti årene (om lag 272 mrd. kr) ville halvert kravet og
vises ved siden av.
7. M5 (i) mot den laveste av vind og vann, kilde for kilde. Grunn: ordlyden sa ikke hvilken som gjelder, og i
IPCCs tall ligger kjernekraft mellom de to. Den laveste er det strengeste valget.
8. Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd, og prisscenarioene varer ti år fra første anlegg. Grunn:
ellers kan fornybarløsningen få «holder» fordi ny vannkraft er lønnsom, ikke fordi tokenfabrikkene er det.
Ordlyden er rettet tre steder i teksten over: avsnittet om utbyggingsbaner viser til presisering 1; regel 3
bruker samme navn på prisscenarioene som resten av dokumentet (før: «raskt fall, moderat fall, utflating»); og
«Samlet dom» sier at negativ median i M1 gjelder hver kraftløsning.
Forbehold: fagfellene gjorde grove overslag før frysen for å vise hvilke ledd som veier tyngst, og forslagene
ble skrevet etter det. Overslagene er ikke modellresultater. De pekte mot at dedikert kjernekraft taper, og at
satsingen som helhet avhenger av noen få prosent av kostnaden.

View file

@ -2,8 +2,9 @@
Gjort 2026-11-11, før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
forhåndsregistreringen, er ikke ført inn der; de er lagt fram for prosjekteier som forslag (kapittel 15 i
spesifikasjonen).
forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag
(kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen
under «Presiseringer». Tabellene under er loggen slik den ble skrevet, og sier derfor «forslag».
## Del 1. Forhåndslesing av utkast 2

View file

@ -12,10 +12,11 @@ skrevet ut fra den fila.
«Åpen forutsetning» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser har
et spenn som er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises.
Åtte steder må forhåndsregistreringen presiseres før dommene kan settes. De står som forslag til prosjekteier i
kapittel 15. Der spesifikasjonen bruker et forslag, står det «(forslag n)». Forslagene gjelder ikke før
prosjekteier har godkjent dem og de er ført inn i forhåndsregistreringen. Koden kan skrives og testes uten dem;
dommene kan ikke settes.
Åtte steder måtte forhåndsregistreringen presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente de åtte
presiseringene 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe er regnet, og de står i forhåndsregistreringen under
«Presiseringer». Der spesifikasjonen bygger på en av dem, står det «(presisering n)». Ligningene og parameterne
er ikke endret ved godkjenningen. Parameterfila er frosset og sier derfor fortsatt «forslag 1» i én merknad; det
er presisering 1.
Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S33–S47.
@ -247,7 +248,7 @@ Regelen gjelder B, B′ og C, og ikke M2. Det er samme tanke som regel 4 i forh
på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg: kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og
effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er
tilleggspotensialet null, og det er nedre grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av
(forslag 8).
(presisering 8).
**Dimensjonering.** Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:
@ -268,7 +269,7 @@ reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027 (K06-016, K17-001), så t
en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
Forhåndsregistreringen beskriver C som fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste
effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (forslag 4). Pumpekraft og lager over uker er
effekten og utkoblingen i (S47), og magasinene som allerede finnes (presisering 4). Pumpekraft og lager over uker er
ikke modellert for seg (kapittel 13).
## 2. Datasenteret
@ -344,7 +345,7 @@ femårskontrakter fra 2025 og 2026 (9,7–22 mill. USD per MW IT og år; K08-033
trekning, settes den til null. Et varig påslag har
ingen kilde: den eneste tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år
(K13-016). «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens første anlegg er
i drift (forslag 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises.
i drift (presisering 8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik overalt der de vises.
Følsomheten «avtakende knapphet» bruker $\pi(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}$. Scenarioene får
ingen sannsynligheter. Korte kontrakter i 2026 ligger på om lag 40 mill. USD per MW (K13-003); de brukes ikke.
@ -397,7 +398,7 @@ og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med; behovet rapporteres.
**Utbyggingsbaner.** Hvert anlegg er $P_{IT} = 1\,000$ MW. En bane er et antall anlegg $N^{*}$, bygd så fort
(S22) tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg. Forhåndsregistreringen krever
«banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6». Den kan ikke bestemmes før noe er regnet, fordi bidraget i M6 er
et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, er forslag 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».
et modellresultat. Hvilke trinn som gir dommen, står i presisering 1. Et enkelt anlegg kan ikke alene gi «holder».
**Trinnvis utbygging** regnes for seg og inngår aldri i dommen: anlegg $k + 1$ bygges bare hvis marginen (S19)
for siste årgang som er i drift, er positiv. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat.
@ -469,7 +470,7 @@ kjernekraft; i C og R er leddet $\max_i \kappa_i P_{u,i}$ null. En følsomhet re
større enn dagens dimensjonerende feil i Norden (1 450 MW, K17-016).
M4 vurderes først uten tiltak: «holder» krever $\Delta Q \le 0$ og $\Delta R^{-1} \ge 0$ i alle driftsår
(forslag 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under
(presisering 4). Tiltakene over er kostnadsført i M1 og har ingen øvre grense; M4 kan derfor bli «holder under
betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene. Stresstimen er én time. En kald uke uten vind fanges ikke
(kapittel 13).
@ -524,7 +525,7 @@ Tillegget $\delta_{\text{bygg}}$ ligger i $I_{\text{bygg}}$. Prisen $p_z(t)$ er
$\varphi = 0$.
- $\mathit{RV}$: restverdi etter (S40).
**Eierform i dommen.** Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (forslag 3). Da går
**Eierform i dommen.** Dommene for del I og del II regnes med ett heleid statlig selskap (presisering 3). Da går
ingenting til eiere utenfor Norge. Eierformene sammenlignes for seg i kapittel 8.
**Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004).
@ -552,7 +553,7 @@ kraftpris og skatter slik de betales.
$$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) \tag{S27}$$
Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik: M2 er oppfylt i en trekning når
ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (forslag 2):
ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering 2):
$$\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0 \tag{S42}$$
@ -619,11 +620,11 @@ nettet inngår etter (S45). Lønn utover alternativ bruk er null (full sysselset
ved at satsingen er stor.
Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er i drift. Tillater ikke (S22) alle
anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (forslag 1). M6 er $\mathcal{B}_6$ i det året, delt på statens netto kontantstrøm
anleggene innen sluttåret, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat (presisering 1). M6 er $\mathcal{B}_6$ i det året, delt på statens netto kontantstrøm
fra petroleum; forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet over $L_H$ år fra samme år rapporteres
ved siden av, fordi bidraget hopper når en årgang byttes. Nevneren er snittet for 2016–2025: 482,4 mrd. kr i
løpende kroner og 536,3 mrd. kr i 2025-kroner (K18-018). Forhåndsregistreringen sier ikke prisgrunnlag
(forslag 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto
(presisering 6). Måltallet for 2050 og for toppåret (per trekning) rapporteres ved siden av, sammen med statens netto
kontantstrøm etter investeringer og M6 mot medianen av de ti årene.
## 10. Miljø (M5)
@ -640,10 +641,10 @@ utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for regne
med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
- M5 (i) avgjøres kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med kildens egne sentralverdier: kjernekraftens tall mot
tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (forslag 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til
tallene for vind på land og vannkraft i samme kilde (presisering 7). Fordelingene i parameterfila brukes bare til
tonn per år.
- M5 (ii): areal $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Forhåndsregistreringen sier «ikke høyere enn alternativ C»; modellen
sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (forslag 7).
sammenligner kjernekraft med vind på land, fordi vannkraft og havvind ikke har noen post for areal (presisering 7).
Brukt brensel $\eta_N E_N$ og kjølevann rapporteres.
- M5 (iii): brukt brensel og sluttlagring ligger i $d_N$, avvikling i $D_{\text{avv}}$, ulykkesrisiko i $q_N$ og
myndighetsapparat i $K_{\text{prog}}$; alle står i (S26).
@ -661,8 +662,8 @@ med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av.
Avkortede fordelinger trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen, ikke ved å trekke på nytt.
Hendelser som trekkes per år (eksportregelen), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene lagres som
datafil sammen med koden.
- **Dom per mål.** Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 foreslås
samme regel (forslag 2):
- **Dom per mål.** Forhåndsregistreringen gir andelen trekninger for M1, M2 og M7. For M3, M4 og M6 gjelder
tilsvarende regel (presisering 2):
$$\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x \text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big] \tag{S37}$$
@ -681,11 +682,11 @@ $$\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbb{1}\big[\text{vil
- **Dom per prisscenario**, uten vekter. Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
- **Dimensjonering til M3–M5** (M7): løsningene på nettet er dimensjonert slik at kraftbalansen ikke svekkes i
normalår og tørt år (S39), og dekker effekten som mangler (S47), med kostnadene i netto nåverdi. Det er
modellens lesning av «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» (forslag 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
- **Betingelser** (forslag 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor
spennet kildene viser. Modellen leser det slik: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den
ligger mellom laveste og høyeste verdi i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er
oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den
det «dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr (presisering 4). Ingen løsning utelukkes fra M7.
- **Betingelser** (presisering 5). «Holder under betingelser» krever ifølge forhåndsregistreringen tall innenfor
spennet kildene viser. Det betyr: en terskel i en parameter med status «kilde» teller når den ligger mellom
10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen, og sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives
alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den
rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde».
- **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål, også for $w_\xi$.
- **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk
@ -861,14 +862,15 @@ verdien er en tabell i fila. Kildeverdien i kildens egen enhet og merknader stå
| `eps_e` | $\epsilon_e$ | Forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformer (bare følsomhet) | jevn -0,05 – 0,1 | – | åpen forutsetning | K10-049, K10-050 |
<!-- PARAMETERTABELL SLUTT -->
## 15. Status, forslag og åpne forutsetninger
## 15. Status, presiseringer og åpne forutsetninger
**Lukket siden utkast 2.** De åtte punktene som krevde kildearbeid (10–17), er behandlet i `kilder/13` til
`kilder/21`. Konsulentrapporten bak Kjernekraftutvalgets kostnadstall er funnet og lest (digitalt vedlegg 2 til
NOU 2026: 4), og utvalgets regneark (vedlegg 4) er fasiten for testen av 132 og 219 øre/kWh. Felles prisår og
valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutsetning i parameterfila.
**Forslag til prosjekteier.** Disse gjelder ordlyden i forhåndsregistreringen og er ikke ført inn der.
**Presiseringer av forhåndsregistreringen.** Disse åtte ble lagt fram som forslag, godkjent av prosjekteier
2026-11-12 og ført inn i forhåndsregistreringen under «Presiseringer». Ved avvik gjelder ordlyden der.
1. *Utbyggingsbanene.* Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1 000 MW IT. 25 %-trinnet er
det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B
og C som når dit på lavest trinn; 5 %-trinnet tilsvarende. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet
@ -888,8 +890,7 @@ valuta er gjennomført. Det som fortsatt mangler kilde, står som åpen forutset
M5 kan ikke dimensjoneres. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og
magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg.
5. *Betingelser.* En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde, og ligger mellom
laveste og høyeste verdi i den frosne fordelingen. Det foreslås i tillegg at terskelen må ligge mellom 10- og
90-persentilen.
10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen.
6. *Nevneren i M6.* Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, i 2025-kroner:
536,3 mrd. kr. Da er 5 % 26,8 og 25 % 134,1 mrd. kr per år.
7. *M5 (i) og (ii).* Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på