docs(rapport): LaTeX skeleton of the report, the summary and the carousel, with placeholders for every result

Foreword, chapters 1, 2 and 8 and the appendix from equation to code are
written from the pre-registration, the review log and the map; the rest are
stubs. bygg.sh builds with a time limit per LaTeX run. Not yet read against
the sources by the session.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 09:29:57 +01:00
commit 339161df18
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
19 changed files with 1739 additions and 0 deletions

3
.gitignore vendored
View file

@ -31,3 +31,6 @@ __pycache__/
*.fdb_latexmk
*.synctex.gz
/rapport/*.pdf
# Generated by rapport/bygg.sh from modell/kart.md
/rapport/vedlegg_kart.tex

99
rapport/bygg.sh Executable file
View file

@ -0,0 +1,99 @@
#!/bin/bash
# Build the report PDFs: main.pdf (pdflatex x3), notat.pdf (pdflatex x3), karusell.pdf (xelatex x2).
#
# Usage: rapport/bygg.sh [main] [notat] [karusell] (no argument: all three)
#
# Every LaTeX run has a hard time limit (TIDSGRENSE seconds, default 120): one pdflatex run has
# been seen to hang. The limit is set with perl's alarm, since macOS has no timeout command.
# The script first writes vedlegg_kart.tex with lag_vedlegg.py. It exits non-zero when the
# generator fails, a LaTeX run fails or times out, or the last run reports undefined references.
# Bash 3.2 and ASCII only. Build output stays in rapport/ and is ignored by git.
set -u
TIDSGRENSE="${TIDSGRENSE:-120}"
MAPPE="$(cd "$(dirname "$0")" && pwd)"
PATH="/Library/TeX/texbin:$PATH"
export PATH
cd "$MAPPE" || exit 1
na() {
perl -MTime::HiRes=time -e 'printf "%.1f", time'
}
sider() {
if command -v pdfinfo >/dev/null 2>&1; then
pdfinfo "$1" 2>/dev/null | awk '/^Pages:/ {print $2}'
else
echo "?"
fi
}
# One LaTeX run with the time limit. $1 = engine, $2 = file without .tex, $3 = run number.
kjor() {
motor="$1"
navn="$2"
nr="$3"
perl -e 'alarm shift @ARGV; exec @ARGV or die "exec: $!\n"' "$TIDSGRENSE" \
"$motor" -interaction=nonstopmode -halt-on-error -file-line-error "$navn.tex" \
</dev/null >"$navn-kjoring$nr.log" 2>&1
status=$?
if [ "$status" -eq 142 ]; then
echo "FEIL: $motor $navn.tex, kjoring $nr, stanset etter $TIDSGRENSE s (tidsgrense)" >&2
return 1
fi
if [ "$status" -ne 0 ]; then
echo "FEIL: $motor $navn.tex, kjoring $nr, avsluttet med status $status" >&2
grep -n -m 5 -E '^[^:]+:[0-9]+:|^! ' "$navn.log" >&2 2>/dev/null
echo " (se $MAPPE/$navn.log)" >&2
return 1
fi
return 0
}
# Build one document. $1 = engine, $2 = file without .tex, $3 = number of runs.
bygg() {
motor="$1"
navn="$2"
antall="$3"
start="$(na)"
i=1
while [ "$i" -le "$antall" ]; do
kjor "$motor" "$navn" "$i" || return 1
i=$((i + 1))
done
slutt="$(na)"
rm -f "$navn"-kjoring*.log
if grep -q -E "There were undefined references|Reference .* undefined|Citation .* undefined" "$navn.log"; then
echo "FEIL: $navn.pdf har udefinerte referanser (se $MAPPE/$navn.log)" >&2
return 1
fi
if grep -q -E "Rerun to get|Label\(s\) may have changed" "$navn.log"; then
echo "ADVARSEL: $navn.log ber om en ny kjoring etter $antall kjoringer" >&2
fi
tid="$(perl -e 'printf "%.1f", $ARGV[1] - $ARGV[0]' "$start" "$slutt")"
echo "OK: $navn.pdf, $(sider "$navn.pdf") sider, $tid s ($antall x $motor)"
return 0
}
if [ "$#" -eq 0 ]; then
set -- main notat karusell
fi
python3 lag_vedlegg.py || { echo "FEIL: lag_vedlegg.py" >&2; exit 1; }
feil=0
for maal in "$@"; do
case "$maal" in
main) bygg pdflatex main 3 || feil=1 ;;
notat) bygg pdflatex notat 3 || feil=1 ;;
karusell) bygg xelatex karusell 2 || feil=1 ;;
*) echo "FEIL: ukjent maal '$maal' (main, notat, karusell)" >&2; feil=1 ;;
esac
done
if [ "$feil" -ne 0 ]; then
exit 1
fi
exit 0

19
rapport/forord.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,19 @@
% =================================================================
\section*{Forord}\addcontentsline{toc}{section}{Forord}\label{sec:forord}
% =================================================================
Denne rapporten beskriver en åpen matematisk modell som prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av
staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært, og under hvilke betingelser. Modellen er
laget som en ærlig test, ikke som et innlegg for ett bestemt svar. Svaret kan bli at hypotesen holder, at
den holder bare under betingelser som kan navngis, eller at den ikke holder. Hva som skal til for hvert av
de tre svarene, ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet (\cref{sec:proving}).
Modellen, kildebanken og verktøyene er åpne, slik at forskere, politiske rådgivere, beslutningstakere og
andre kan bruke dem og bygge videre på dem. Prosjektet er ikke kommersielt. Virksomheter som nevnes, er
brukt som kilder for tall og omtales nøytralt.
Ideen om et eget kjernekraftverk for hvert datasenter er inspirert av Sadhguru, som ikke er kilde for noe
tall eller noen påstand her.
Teksten er lisensiert under CC BY 4.0, koden og dataene under MIT-lisensen. Modellen, kildebanken og
dataene ligger på \kommer{lenke til repoet}.

118
rapport/kap1-sporsmalet.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,118 @@
% =================================================================
\section{Spørsmålet og hypotesen}\label{sec:sporsmalet}
% =================================================================
Rapporten prøver én hypotese mot kriterier som ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Kriteriene
står i forhåndsregistreringen (\fil{FORHANDSREGISTRERING.md} i repoet). Dette kapitlet gjengir retningen
for arbeidet og hypotesen ordrett derfra, og sier hvordan hypotesen ble endret før noe var regnet.
\Cref{sec:proving} gjengir målene og reglene som avgjør dommen.
Forhåndsregistreringen bruker ordet \emph{prosjekteier} om den som har godkjent retningen, kriteriene og
hver endring av dem. Rapporten gjør det samme.
\subsection{Retningen}\label{sec:retningen}
Retningen for arbeidet lyder slik i forhåndsregistreringen:
\begin{ordrett}
Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker
(AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen»,
med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter
får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen. Modellen
sammenligner den med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og
verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
\end{ordrett}
Setningene om hypotesen i retningen ble endret av prosjekteier 13.~november 2026 og ført inn
14.~november 2026, før noe var regnet (\cref{sec:endringen}).
\subsection{Tillegget til retningen}\label{sec:tillegget}
Prosjekteier godkjente 12.~november 2026, før noe var regnet, et tillegg til retningen:
\begin{ordrett}
Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
brukernes egne maskiner. De nye løsningene sammenlignes med de andre kraftløsningene på like vilkår.
\end{ordrett}
Grunnen som er ført, er at første kjernekraft i Norge tidligst kommer rundt 2045, og at prosjekteier ville
at modellen også skulle vise hva som kan gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det
betyr om mye av AI-bruken flytter til brukernes egne maskiner. Tillegget endret ikke hva målene M1--M7
måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det ga en ny kraftløsning, T, «trinnvis», i to
utgaver (T-F og T-K, \cref{sec:losninger}), som måles som de andre løsningene. Det ga også en terskel og to
merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, et regnestykke for utslipp «med fradrag», og
kjølevann og en tidslinje som rapporteres. De nye størrelsene tillegget krever, ble tatt inn i det ene
avviket fra parameterfrysen, før noe var regnet (\cref{sec:frys}).
Siste setning i tillegget ble endret sammen med hypotesen (\cref{sec:endringen}).
\subsection{Hypotesen}\label{sec:hypotesen}
\begin{ordrett}
Hypotesen har én del og én dom: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
Ved siden av dommen står en sammenligning av kraftløsningene. Den har ingen egen dom, og ingen løsning har
særstilling.
\end{ordrett}
Dommen kan bli «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Hva som avgjør den, står i
\cref{sec:samletdom}. Sammenligningen av kraftløsningene (M7) står i \cref{sec:m7}. Der presiseringene i
forhåndsregistreringen og lista over endringer sier «del I», menes hypotesen. «Del II», om dedikert
kjernekraft er den beste kraftløsningen, fantes til 13.~november 2026 og finnes ikke lenger.
\subsection{Hypotesen ble endret før noe var regnet}\label{sec:endringen}
Prosjekteier endret hypotesen 13.~november 2026, før noe var regnet. Prosjekteier skrev at hypotesen ikke
er kjernekraft, men «hvordan AI datasentre som i prinsipp eies av staten kan bli en pengemaskin som oljen
har vært», og godkjente samme dag denne ordlyden:
\begin{ordrett}
Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for
Norge slik oljen har vært. Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen
sammenligner, ikke hypotesen.
\end{ordrett}
To ord ble endret fra prosjekteiers formulering, og grunnen er ført. «Hvordan \dots{} kan bli» ble «at
\dots{} kan bli», fordi en hypotese må kunne holde eller falle, og «hvordan» besvares av betingelsene
modellen skriver ut. «Pengemaskin» ble «inntektskilde \dots{} slik oljen har vært», fordi et bilde ikke kan
testes; det måles som før i M6. Prosjekteier godkjente også at kraftløsningene skal behandles likt:
rapporten skal si hvor ofte hver av de fem løsningene (A, B, C, T-F og T-K) kommer best ut, uten egen dom
over dedikert kjernekraft. Den nye ordlyden i forhåndsregistreringen ble lagt fram punkt for punkt og
godkjent av prosjekteier 14.~november 2026, før noe var regnet.
\paragraph{Ordlyden før endringen}
Retningen sa: «Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette mulig.
Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og
fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.» Siste setning i tillegget sa:
«Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er alternativer den måles
mot.» Hypotesen var delt i to: «Del I, satsingen», med samme innhold som hypotesen har nå, og «Del II,
kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på.» Løsning A
var merket «(hypotesen)» i tabellen over alternativene. M7 var et mål med egen dom, bare for del II:
«A mot B, C, T-F og T-K på M1», med «holder» når A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av
trekningene, «holder under betingelser» når A er best i 20--50~\% av trekningene, og «holder ikke» når A
er best i under 20~\%. Samlet dom sa også: «Del II følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det
slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft.»
\paragraph{Hva som ikke er endret}
Målene M1 til M6, tersklene, dommen for hypotesen (før: del I), stigen av programstørrelser og trinnet
dommene leses av på, eierformene, reglene for ærlig regning, parameterfila og trekningene er de samme som
før endringen.
\paragraph{Hva endringen gjør med testen}
Forhåndsregistreringen sier: «Den flytter ingen terskel og gjør ingen dom lettere å oppnå. Den tar bort én
dom (om dedikert kjernekraft er best) og setter en sammenligning uten dom i stedet.» Om hvorfor endringen
er ren, sier den: «ingen resultater finnes, så endringen kan ikke være tilpasset et utfall. Den tar bort
særstillingen til én løsning og flytter ingen terskel.»
\paragraph{Ordbruken i modellspesifikasjonen}
Kapittel 0 til 17 i modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) ble skrevet før endringen og
kaller noen steder løsning A «hypotesen». Det gjelder ikke lenger; avklaring 135 og 137 i kapittel 16 i
spesifikasjonen sier hvordan modellen og koden følger den nye ordlyden.

344
rapport/kap2-proving.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,344 @@
% =================================================================
\section{Slik prøves hypotesen}\label{sec:proving}
% =================================================================
Forhåndsregistreringen ble godkjent 11.~november 2026, før noe var regnet, og presisert samme dag etter to
uavhengige fagfellevurderinger og på nytt 12.~november 2026 etter tre til. Den sier hva modellen skal
teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder
ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes uten at endringen og grunnen føres under
«Endringer» i forhåndsregistreringen, med dato (\cref{app:endringer}). Bare prosjekteier endrer dem.
Dette kapitlet gjengir målene, sammenligningen av kraftløsningene, reglene for dommene og reglene for
ærlig regning. Der forhåndsregistreringen siteres, er det ordrett. Der ordlyden kan leses på flere måter,
gjelder presiseringene, som prosjekteier har godkjent etter hvert, alle før noe var regnet
(\cref{sec:presiseringer}). Ligningsnumrene (S1--S54) viser til modellspesifikasjonen og til
\cref{sec:modellen}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Målene som avgjør}\label{sec:maalene}
Seks mål avgjør dommen (\cref{tab:maal}). Hvert mål får én av de tre dommene per prisscenario, og dommen
som teller, er dommen i scenarioet «normalisering» (\cref{sec:scenarioer}).
{\footnotesize
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}>{\hsize=1.45\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.85\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.9\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.8\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
\caption{Målene som avgjør, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:maal}\\
\toprule
\# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
\# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
M1 & Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk
& Positiv i minst 80~\% av trekningene, og medianen positiv
& Positiv i 20--80~\% av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks.\ tokenpris mot reaktorkostnad)
& Positiv i under 20~\% av trekningene \\
\addlinespace
M2 & Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per
megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes
ikke: den tilhører den som eier modellen
& Kostnaden under prisen i minst 80~\% av trekningene
& 20--80~\%
& Under 20~\% \\
\addlinespace
M3 & Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot
nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør
& Høyst 5~\% økning i alle prisområder
& 5--15~\%, eller under 5~\% bare med navngitte tiltak
& Over 15~\% i minst ett prisområde \\
\addlinespace
M4 & Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet
ute, for resten av landet mot nullalternativet
& Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år
& Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1
& Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak \\
\addlinespace
M5 & Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh;
(iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av
brikker og bygg er regnet med
& (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C,
(iii) og (iv) oppfylt
& Ett av (i)--(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene
& (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde \\
\addlinespace
M6 & Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen
(overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og
for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti
år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft).
Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift);
dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av
& Minst 25~\%
& 5--25~\%
& Under 5~\% \\
\end{xltabular}
}
«Tersklene i M3 (5 og 15~\%) og M6 (25 og 5~\%) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.»
\paragraph{Nevneren i M6}
Nevneren er snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016--2025, regnet om til
2025-kroner: 536,3~mrd.\ kr per år (482,4~mrd.\ i løpende kroner) \kilde{K18-018}. Da er 5~\%
26,8~mrd.\ og 25~\% 134,1~mrd.\ kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av
(presisering~6).
\paragraph{M5 avgjøres uten trekninger}
Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og
vannkraft, med kildens sentralverdier. «Holder» i (i) krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av
de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste
verdien kilden oppgir for vind på land; alt imellom er «holder under betingelser» (presisering~7). (ii)
«holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte arealet for vind på land, og
er «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind (presisering~9). C og R oppfyller (i)
og (ii) per definisjon, og T-F likeså; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). M5 samlet «holder»
når (i) og (ii) holder, og «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å
være klart brutt, er M5 «holder under betingelser»; er begge det, er M5 «holder ikke» (presisering~9).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Sammenligningen av kraftløsningene (M7)}\label{sec:m7}
\begin{ordrett}
For hver av A, B, C, T-F og T-K oppgis andelen av trekningene der løsningen alene har høyest netto
nåverdi (M1), og andelen der den deler plassen med en annen (de to trinnvise løsningene er like i
trekninger der ingen modul får kjernekraft). Det oppgis også i hvor stor andel ingen løsning lar seg
bygge. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes.
Sammenligningen har ingen terskler og gir ingen dom.
\end{ordrett}
En løsning er best i en trekning når den lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av de
andre som lar seg bygge (presisering~10). Da regelen ble kodet, viste det seg at de to trinnvise løsningene
har nøyaktig samme netto nåverdi i trekninger der ingen modul får kjernekraft. Med «strengt høyere» alene
ville slike trekninger blitt ført som at ingen er best. Derfor oppgis det for hver løsning både hvor ofte
den er best alene, og hvor ofte den deler plassen (avklaring 137 i spesifikasjonen). Funnet ble gjort på
oppdiktede tall, før noe var regnet. En netto nåverdi som ikke er et tall, avvises i sammenligningen:
kjøringen stanser og sier hvilken trekning det gjelder (avklaring 139).
At løsningene «dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt», betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til
at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker
manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det,
står det (presisering~4).
Presisering~1 sier fortsatt «dommene for M1--M5 og M7». For M7 betyr det at sammenligningen leses av på
samme trinn som dommene; M7 har ingen dom.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Prisscenarioer og utbyggingsbaner}\label{sec:scenarioer}
\begin{ordrett}
Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer», «normalisering»
(knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får ingen
sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller, er dommen i
«normalisering»; de to andre vises ved siden av.
\end{ordrett}
«Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg;
«overkapasitet» varer like lenge (presisering~8). To merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne
maskiner regnes i «normalisering» og vises ved siden av prisscenarioene, uten å endre dommen som teller
(presisering~14).
\paragraph{Stigen}
Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner, bestemt før noe ble regnet: en fast stige av
programstørrelser med 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1\,000~MW IT-last (presisering~1). Den trinnvise
løsningen bygges i moduler på 100~MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre
løsningene (presisering~13). Lar banene seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene viser, er det et
resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
\paragraph{Trinnet dommene leses av på}
\begin{enumerate}[leftmargin=*,label=(\alph*)]
\item \emph{25~\%-trinnet} er det laveste trinnet med mer enn ett anlegg der minst 80~\% av alle
trekningene når 25~\% i M6 i «normalisering» for minst én av A, B, C, T-F og T-K (presisering~11 og~19).
\item \emph{5~\%-trinnet} bestemmes på samme måte, også med ett anlegg.
\item Dommene for M1--M5 leses av på 25~\%-trinnet for alle løsningene, og «holder» for hypotesen krever
det. Finnes ikke 25~\%-trinnet, leses dommene av på 5~\%-trinnet, og hypotesen kan da høyst bli «holder
under betingelser». Når bare trinnet med ett anlegg når 25~\%, finnes ikke 25~\%-trinnet
(presisering~1 og~19).
\item Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med
stabil drift i minst 80~\% av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er hypotesen «holder ikke»
(presisering~11). Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke (presisering~1).
\end{enumerate}
«M6 under 5~\%» betyr at 5~\%-trinnet ikke finnes (presisering~12).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Fra trekninger til en dom per mål}\label{sec:dompermaal}
Modellen regnes over 10\,000 trekninger av de usikre størrelsene (\cref{sec:usikkerhet}). For M1 og M2 gir
\cref{tab:maal} andelen trekninger. For M3, M4 og M6 gjelder: «holder» når vilkåret for «holder» er
oppfylt i minst 80~\% av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst
80~\%. Alt annet er «holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver
trekning. M2 er oppfylt i en trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene
i banen (S42) (presisering~2). Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder» i M4 vurderes uten
tiltak, og «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak
(presisering~4 og~12).
\paragraph{Trekninger der banen ikke lar seg bygge}
En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som
en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5~\%. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som
inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. Ved siden
av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge, og andelen som oppfyller
vilkåret blant dem som gjør det (presisering~10).
\paragraph{Hva dommen gjelder}
Dommen gjelder løsningene A, B, C, T-F og T-K, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen med
samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}) og referansekjøringen R kan ikke gi
«holder». Eierformene sammenlignes for seg (presisering~3 og \cref{sec:eierformene}).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Samlet dom}\label{sec:samletdom}
\begin{ordrett}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \textbf{Hypotesen «holder»:} det finnes en kraftløsning der M1--M6 alle holder.
\item \textbf{Hypotesen «holder ikke»:} hver kraftløsning har enten minst ett av M1--M5 som «holder
ikke», eller negativ median i M1.
\item \textbf{Hypotesen «holder under betingelser»:} ellers, og bare når betingelsene kan navngis med
tall som ligger innenfor spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
\item \textbf{Skalaen.} M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5~\%, står det
at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre
satsing lønner seg.
\item \textbf{Kraftløsningen.} Ved siden av dommen står hvilke kraftløsninger hypotesen holder for, og
sammenligningen i M7. Holder hypotesen bare med noen av løsningene, står det hvilke.
\end{itemize}
\end{ordrett}
En kraftløsning er \emph{felt} når den har minst ett av M1--M5 som «holder ikke», eller negativ median i
M1. «Holder under betingelser» krever at betingelsene kan navngis for minst én løsning som ikke er felt;
kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av.
Rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke
kan navngis (presisering~12).
Betingelsene kan navngis for en kraftløsning når hvert av M1 til M5 der løsningen har «holder under
betingelser», har en betingelse som kan navngis (presisering~17 og~21). Når M5 er «holder under
betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn; den skrives
ut med hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det gjelder (presisering~17). En løsning trenger ingen
navngitt betingelse for M6, fordi M6 ikke alene kan felle en løsning; tersklene for M6 vises likevel. Har
en løsning som ikke er felt, ingen av M1 til M5 som «holder under betingelser», kan betingelsene navngis
uten noen terskel, og det står at det som mangler, er skalaen (presisering~21).
\paragraph{Hva som teller som betingelse}
Tre krav må alle være oppfylt:
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item Terskelen gjelder en parameter med kilde (status «kilde» i parameterfila) og ligger mellom 10- og
90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid
ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som
«avhenger av en forutsetning uten kilde» (presisering~5).
\item Størrelsen påvirker påviselig utfallet: størrelsen og vilkåret for «holder» i målet er ikke
uavhengige i trekningene, prøvd på 0,1~\%-nivå. Trekningene deles i 50 klasser etter størrelsens
verdi, og Pearsons kjikvadratobservator for uavhengighet mellom klasse og vilkår må være større enn
99,9-persentilen i kjikvadratfordelingen med én frihetsgrad færre enn antall klasser. En terskel som
ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller ikke (presisering~22).
\item En terskel i avkastningskravet for kraft teller bare når målet også holder under den samme
betingelsen i hver halvdel av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft, som er en åpen
forutsetning og korrelert med det (presisering~23).
\end{enumerate}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kalkulasjonsrenten i M1}\label{sec:kalkulasjonsrenten}
\begin{ordrett}
Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med
private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt.~6.2). En
tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker
derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen.
Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4~\% de første 40 årene, deretter 3~\% og 2~\%) vises som
følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026:~4, kap.~26) gjør samme
vurdering.
\end{ordrett}
Presiseringen ble gjort 11.~november 2026, før noe var regnet. Grunnen som er ført, er at kontrollen av
kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse.
Presiseringen gjør testen strengere.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Regler for ærlig regning}\label{sec:regler}
\begin{ordrett}
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der
troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge.
\item Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk.
Import av brikker og reaktorer trekkes fra.
\item Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer»,
«normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
\item Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å
skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis.
\item Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet
sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
\item Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
\item En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (\fil{kilder/}). Det
som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises.
\end{enumerate}
\end{ordrett}
Et kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret
tilfører. Det er samme tanke som regel~4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel~4,
og ikke M2; tallene uten regelen vises ved siden av (presisering~8).
\paragraph{Parameterfrysen}\label{sec:frys}
Parameterne ble frosset 12.~november 2026, før noe var regnet og før noen kode fantes (regel~1), i fila
\fil{modell/parametere.json}. Fila er endret én gang etter frysen: avviket 12.~november 2026
(versjon~1.1), også det før noe var regnet, tok inn størrelsene tillegget til retningen krever. Fila som
gjelder, er fra commit \texttt{5be06462} og har SHA-256-sjekksummen
\begin{center}\small\texttt{4b8809bc56abdd8b2872b89eecffd8453199eef627110276dd10aecea8307f16}\end{center}
Den har 137 parametere i reelle 2025-kroner, med én fordeling hver: 87 følger av
bekreftede poster i kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 40 er åpne forutsetninger med et oppgitt
spenn (regel~7), og 9 er valg av oppsett. 91 størrelser trekkes. De 124 parameterne fra den første frysen
har samme verdi, spenn og fordeling som før. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for
trekningene og lista over følsomheter. Hva avviket endret, står i \cref{app:endringer}; tabellen over
parameterne står i \cref{app:parametere}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Presiseringene}\label{sec:presiseringer}
Prosjekteier har godkjent 23 presiseringer av ordlyden, alle etter parameterfrysen og før noe var regnet
(\cref{tab:presiseringer}). De gjelder der ordlyden over kan leses på flere måter. Presisering~1 til~8
svarer til stedene kapittel 15 i modellspesifikasjonen listet, presisering~13 til~16 til kapittel 17, og
de andre til avklaringer i kapittel 16. Grunnen til hver står under «Endringer» i forhåndsregistreringen
(\cref{app:endringer}). To av dem gjør hypotesen lettere å oppfylle i ett
tilfelle hver, og det står i forhåndsregistreringen: presisering~19 (trinnet med ett anlegg kan ikke være
25~\%-trinnet) og presisering~21 (ingen navngitt betingelse kreves for M6). Begge ble gjort før tallene
fantes, fordi de ikke kan gjøres etter uten å være en tilpasning.
{\footnotesize
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.1}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}LP{24mm}@{}}
\caption{Presiseringene i forhåndsregistreringen, med overskriften ordrett.}\label{tab:presiseringer}\\
\toprule
Nr. & Overskrift & Godkjent \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Nr. & Overskrift & Godkjent \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
1 & Utbyggingsbanene. & 12.11.2026 \\
2 & Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. & 12.11.2026 \\
3 & Hva dommen for del I gjelder. & 12.11.2026 \\
4 & M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». & 12.11.2026 \\
5 & Betingelser. & 12.11.2026 \\
6 & Nevneren i M6. & 12.11.2026 \\
7 & M5 (i) og (ii). & 12.11.2026 \\
8 & Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene. & 12.11.2026 \\
9 & M5 (ii) og M5 samlet. & 12.11.2026 \\
10 & Trekninger der banen ikke lar seg bygge. & 12.11.2026 \\
11 & Trinnet dommene leses av på. & 12.11.2026 \\
12 & M3, M4 og samlet dom. & 12.11.2026 \\
13 & Løsning T, «trinnvis». & 12.11.2026 \\
14 & AI-bruk på brukernes egne maskiner. & 12.11.2026 \\
15 & Regnestykket «med fradrag» (regel 5). & 12.11.2026 \\
16 & Kjølevann og tidslinje. & 12.11.2026 \\
17 & Betingelsene når M5 er ett av målene. & 13.11.2026 \\
18 & Falt bort 2026-11-14. (Sa hva del~II var når ingen trinn lar seg bygge; del~II finnes ikke lenger.) & 13.11.2026, falt bort 14.11.2026 \\
19 & 25~\%-trinnet når ett anlegg alene når 25~\%. Endrer presisering 1 og 11. & 13.11.2026 \\
20 & Banene eierformene sammenlignes på. & 13.11.2026 \\
21 & Skalaen (M6) i betingelsene. Endrer presisering 17. & 13.11.2026 \\
22 & En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet. Skjerper presisering 5. & 13.11.2026 \\
23 & En betingelse i avkastningskravet for kraft. & 13.11.2026 \\
\end{xltabular}
}

127
rapport/kap3-losninger.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,127 @@
% =================================================================
\section{Kraftløsningene og eierformene}\label{sec:losninger}
% =================================================================
\subsection{Kraftløsningene}\label{sec:kraftlosningene}
Modellen sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, et nullalternativ og en referansekjøring
(\cref{tab:alternativer}). Tabellen er ordrett fra forhåndsregistreringen.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{9mm}L@{}}
\caption{Alternativene, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:alternativer}\\
\toprule
Kode & Kraftløsning \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Kode & Kraftløsning \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
A & Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter \\
B & Kjernekraft koblet til strømnettet \\
C & Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet \\
T-F & Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor
nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til
2026-11-12) \\
T-K & Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra
kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) \\
0 & Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i
myndighetenes egne framskrivinger \\
R & Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik
datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» \\
\end{xltabular}
}
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}). I spesifikasjonen heter
den sammenligningen $B'$. Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble lagt til slik 12.~november 2026.
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering
fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi)
\kilde{K23-020}.
\paragraph{Slik regnes hver løsning}
\begin{kommerblokk}
Én kort omtale per løsning: hva som bygges, når det tidligst kan være i drift, hvordan løsningen
dimensjoneres til M3--M5, og hvor i \cref{sec:modellen} den regnes (spesifikasjonen kapittel 1.3, 1.4, 4
og 17.1). Valgene i kapittel 17.7 for T (godkjent av prosjekteier 12.11.2026) skal stå her.
\end{kommerblokk}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene}
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av
kraftløsningene. Forhåndsregistreringen nevner som kandidater som minst skal sammenlignes: direkte statlig
eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig
selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre
former kildene viser er relevante. Modellen sammenligner de fire første (spesifikasjonen kapittel~8).
Dommen over hypotesen regnes med ett heleid statlig selskap (\cref{sec:dompermaal}). Eierformene
sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
«normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20).
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}L@{}}
\caption{Kriteriene for eierform, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:eierkriterier}\\
\toprule
Kriterium & Mål \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Kriterium & Mål \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
Verdi for fellesskapet & Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte
andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd \\
Kapitalkostnad & Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet
regnekraft \\
Risiko for staten & Sannsynlighet for tap, snittet av de 5~\% dårligste utfallene, og største kapital
staten har ute \\
Styring og effektivitet & Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også
inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit \\
EØS-regler & Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke \\
\end{xltabular}
}
\begin{ordrett}
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre
første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for
statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm)
skal være under 25~\%. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer
seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for
ett tall.
\end{ordrett}
\paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire}
Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i
EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
ikke er gjort. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen eierform og ikke skiller mellom dem;
rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som ikke ble
valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele vurderingen står i
avklaring 136 i spesifikasjonen.
\paragraph{Slik regnes eierformene}
\begin{kommerblokk}
Parameterne per eierform (statens andel, direkte andeler, særskatt, gjeldsandel, lånerente,
egenkapitalkrav og statens andel av overskridelser), kapitalkostnaden (S29) og statens netto kontantstrøm
(S30), med rettelsene i avklaring 62 til 66 (godkjent av prosjekteier 12.11.2026).
\end{kommerblokk}

89
rapport/kap4-modellen.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,89 @@
% =================================================================
\section{Modellen}\label{sec:modellen}
% =================================================================
Modellen er en års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime. Beslutningsåret
er $T_0 = 2027$, og analysen slutter i $T_s = 2100$. Alle beløp er reelle 2025-kroner. To regnemåter blandes
ikke: \emph{kontantstrøm}, der investeringer føres i året de betales og diskonteres, og som alle dommer som
bygger på netto nåverdi, bruker; og \emph{nivåisert kostnad}, der investeringen gjøres om til en årlig
kostnad, og som brukes til prisen på regnekraft, til M2 og til sammenligning med kildenes tall
(spesifikasjonen kapittel~0).
Kapitlet følger modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) kapittel for kapittel. Ligningene
har de samme numrene som der (S1--S54), og \cref{app:kart} viser hvilke funksjoner i koden som regner hver
av dem. Der kapittel 16 i spesifikasjonen (avklaringene etter frysen) avviker fra kapittel 0 til 13 og 17,
gjelder kapittel 16. Spesifikasjonen kaller noen steder løsning A «hypotesen»; det gjelder ikke lenger
(\cref{sec:endringen}).
\begin{kommerblokk}
Hvert avsnitt under skal gi ligningene i spesifikasjonens form, hva hver størrelse er, og hvilken post i
kildebanken parameterne kommer fra. Tallene hentes fra parameterfila, ikke skrives for hånd.
\end{kommerblokk}
\subsection{Kraftverket}\label{sec:kraftverket}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~1. Kjernekraft, investering (S2, S3, S46) og drift (S4--S6); det dedikerte
kraftverket i A og det nettet ellers gjør (S7--S10, S36, S44); løsningene på nettet, $B$, $B'$, C og R
(S11, S12, S39, S45). Kapitalgjenvinningsfaktoren (S1) og restverdien (S40) fra kapittel~0.
\end{kommerblokk}
\subsection{Datasenteret}\label{sec:datasenteret}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~2: kostnaden for IT-utstyr (S13), snittlasten (S14) og kostnaden for regnekraft
per MW IT (S15).
\end{kommerblokk}
\subsection{Inntekten}\label{sec:inntekten}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~3: regnekraft selges som kapasitet (S16); prisen på regnekraft (S17--S19, S43);
salg av tokens som kontroll som ikke inngår i dommene (S20, S21).
\end{kommerblokk}
\subsection{Utbyggingen}\label{sec:utbyggingen}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~4: tidligste tidspunkt (S33), grensene for utbyggingen fra reaktorer, fornybar
kraft og brikker (S22), og programkostnaden (S41).
\end{kommerblokk}
\subsection{Kraftsystemet}\label{sec:kraftsystemet}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~5: prisvirkningen (S23, S38), kraftbalanse og effektbalanse (S24, S47), og
velferden i kraftmarkedet (S25). Grunnlaget for M3 og M4.
\end{kommerblokk}
\subsection{Samfunnsøkonomi (M1)}\label{sec:samfunnsokonomi}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~6: netto nåverdi for Norge mot nullalternativet (S26), med kontantstrømmen for
datasenteret (S34) og for kraftverk, nett og effekt (S35).
\end{kommerblokk}
\subsection{Bedriftsøkonomi (M2)}\label{sec:bedriftsokonomi}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~7: marginen per MW IT og år (S27), den nåverdivektede marginen over årgangene
(S42), og nåverdien etter skatt (S28).
\end{kommerblokk}
\subsection{Eierskap}\label{sec:eierskap}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~8 med avklaring 62 til 66: kapitalkostnaden per eierform (S29) og statens netto
kontantstrøm (S30). Kriteriene står i \cref{sec:eierformene}.
\end{kommerblokk}
\subsection{Skala (M6)}\label{sec:skala}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~9: nettobidraget til Norges inntekt utover vanlig avkastning på kapitalen (S31).
\end{kommerblokk}
\subsection{Miljø (M5)}\label{sec:miljo}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~10 og avklaring 68: utslipp over livsløpet (S32), og kildenes sentralverdier
som M5 (i) avgjøres med.
\end{kommerblokk}
\subsection{Tillegget: trinnvis utbygging, egne maskiner, fradrag og kjølevann}\label{sec:tillegg-modell}
\begin{kommerblokk}
Spesifikasjonen kapittel~17: løsning T i to utgaver (S48, S49), tidslinjen (S50), AI-bruk på brukernes
egne maskiner (S51, S52), utslipp «med fradrag» (S53) og kjølevann (S54). Gasskraft (17.6) står i
\cref{sec:kraftlosningene}.
\end{kommerblokk}

View file

@ -0,0 +1,50 @@
% =================================================================
\section{Usikkerhet: trekningene, scenarioene, følsomhetslista og tersklene}\label{sec:usikkerhet}
% =================================================================
\subsection{Trekningene}\label{sec:trekningene}
Modellen regnes over 10\,000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for
alle løsninger, eierformer, scenarioer og baner. 91 størrelser trekkes. Hendelser som trekkes per år
(eksportregelen for brikker), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene og strømmen ligger som
datafiler sammen med koden (\fil{data/trekninger.npy}, \fil{data/aarshendelser.npy}) (spesifikasjonen
kapittel~11).
\begin{kommerblokk}
Regelen for fordelingstype (PERT, jevn, jevn i logaritmen, lognormal for overskridelser), de fire
rangkorrelasjonene, avkortingen med invers fordelingsfunksjon, og hvordan trekningene kan gjenskapes.
\end{kommerblokk}
\subsection{Scenarioene}\label{sec:scenarioene}
Hovedkjøringen regner seks scenarioer: de tre prisscenarioene «knapphet varer», «normalisering» og
«overkapasitet», og tre merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, regnet i
«normalisering»: «kildenes lave forløp» (bortfall 11,9~\% i 2030 og 21,0~\% fra 2035) \kilde{K25-033}, og
«80~\% på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde, regnet med trening som 53~\% og
som 20~\% av AI-lasten, som gir bortfall på 37,6 og 64,0~\% (presisering~14). Dommen som teller, er
dommen i «normalisering» uten bortfall.
\begin{kommerblokk}
Hvordan prispåslaget avtar (S43), varigheten på ti år (presisering~8), og at lavere etterspørsel slår ut i
inntekten etter en forutsetning uten kilde (S51).
\end{kommerblokk}
\subsection{Følsomhetslista}\label{sec:folsomhetslista}
Følsomhetslista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Ingen dom i
en følsomhet teller, og sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.
Lista har 37 linjer, som gir 42 rader i kjøringen (avklaring 116 til 125, godkjent av prosjekteier
13.~november 2026). Ett valg kan trekke i favør av løsning A og står ved raden: raden for inntekt etter
standardvilkår følger lista, så anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet.
\begin{kommerblokk}
Lista linje for linje: hva hver rad endrer, hvilke løsninger den gjelder, og hvor den leses av.
\end{kommerblokk}
\subsection{Tersklene, betingelsene og den globale følsomheten}\label{sec:tersklene}
\begin{kommerblokk}
Pristerskelen (hvilken pris på regnekraft satsingen tåler, regel~3), tersklene i de trukne størrelsene og
prøvene som avgjør om en terskel teller som betingelse (\cref{sec:samletdom}; avklaring 105 til 115),
terskelen for bortfall av etterspørsel (S52), terskelflatene, og Sobol-indeksene av første orden.
\end{kommerblokk}

View file

@ -0,0 +1,60 @@
% =================================================================
\section{Resultater}\label{sec:resultater}
% =================================================================
Resultatene leses fra datafilene hovedkjøringen skriver (\fil{data/resultater/}), og dommene leses mot
forhåndsregistreringen slik den står (avklaring 140 i spesifikasjonen). Figurene leser bare fra de samme
filene og fra \fil{fordelinger.json}. Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går
imot hypotesen (regel~6).
\begin{kommerblokk}
Hvilken commit kjøringen gikk fra, sjekksummene i \fil{innhold.json}, og resultatet av \fil{kontroll}
mot de lagrede filene.
\end{kommerblokk}
\subsection{Dommene}\label{sec:res-dommer}
\begin{kommerblokk}
Fra \fil{dommer.json}: trinnet dommene leses av på, dommen per mål (M1--M6) og løsning i
«normalisering», de to andre prisscenarioene og de tre merkede scenarioene ved siden av, andelen
trekninger som ikke lar seg bygge, og den samlede dommen over hypotesen med hvilke løsninger den gjelder.
\end{kommerblokk}
\subsection{Sammenligningen av kraftløsningene}\label{sec:res-m7}
\begin{kommerblokk}
Fra \fil{dommer.json}: for A, B, C, T-F og T-K andelen trekninger der løsningen alene er best, andelen
der den deler plassen, og andelen der ingen lar seg bygge. Ingen dom.
\end{kommerblokk}
\subsection{Tidslinjen}\label{sec:res-tidslinje}
\begin{kommerblokk}
Fra \fil{tidslinje.json}: megawatt i drift år for år for hver løsning og hvilken kraft de går på (S50),
med median og persentiler over trekningene. Inngår ikke i noen dom.
\end{kommerblokk}
\subsection{Eierformene}\label{sec:res-eierformer}
\begin{kommerblokk}
Fra \fil{eierformer.json}: kriteriene for de fire eierformene per løsning på trinnet dommene leses av på,
antallet trekninger tabellen bygger på, rangeringen og hvordan den endrer seg med vektingen og grensen.
EØS-spørsmålet står åpent for alle fire (\cref{sec:eierformene}).
\end{kommerblokk}
\subsection{Tersklene og betingelsene}\label{sec:res-terskler}
\begin{kommerblokk}
Fra \fil{terskler.json}: pristerskelen per løsning, tersklene som teller som betingelser og dem som ikke
gjør det (og hvorfor), sannsynligheten for at hver betingelse er oppfylt, terskelen for bortfall av
etterspørsel, terskelflatene og Sobol-indeksene.
\end{kommerblokk}
\subsection{Følsomhetene}\label{sec:res-folsomheter}
\begin{kommerblokk}
Fra \fil{folsomheter.json}: den faste tabellen, rad for rad, med hovedkjøringen ved siden av. Ingen dom i
en følsomhet teller.
\end{kommerblokk}
\subsection{Utslipp «med fradrag» og kjølevann}\label{sec:res-fradrag}
\begin{kommerblokk}
Regnestykket «med fradrag» (S53), alltid for seg og merket som det, med at standardene sier at unngåtte
utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra (presisering~15); kjølevann per løsning som uttak og
forbruk (S54), uten tall for vannkraft (presisering~16). Hvilken datafil tallene leses fra, er ikke
avklart.
\end{kommerblokk}

View file

@ -0,0 +1,16 @@
% =================================================================
\section{Hva fagmiljøene sier}\label{sec:fagmiljoene}
% =================================================================
Etter parameterfrysen og før noe var regnet ble det laget en egen runde i kildebanken om hva forskere og
fagmiljøer sier om seriebygging, reaktorstørrelse, tidslinjer, kraftavtaler og statens rolle (område 27,
\fil{kilder/27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md} og \fil{kilder/27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md}).
Funnene ble holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27.
To funn dekkes ikke av spennene i parameterfila; de står som kjente begrensninger i
\cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
\begin{kommerblokk}
Tema for tema (læring per dobling, byggetid per enhet, tid fra beslutning til første kjernekraft i Norge,
store mot små reaktorer, kostnadsoverskridelse, serie over landegrenser, kraftavtaler og statens rolle):
hva kildene sier, hva som er frosset, og om spennet dekker kildene. Med svakhetene ved runden.
\end{kommerblokk}

View file

@ -0,0 +1,119 @@
% =================================================================
\section{Kjente begrensninger}\label{sec:begrensninger}
% =================================================================
Dette kapitlet samler begrensningene som er kjent før resultatene finnes: to funn fra fagmiljøene som
prosjekteier har avgjort skal stå som kjente begrensninger, begrensninger i kildene, i modellen og koden,
og i gjennomgangene. Det modellen ikke regner i det hele tatt, står i \cref{sec:ikke-med}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{To funn fra fagmiljøene som spennene ikke dekker}\label{sec:begrensning-fagmiljo}
Prosjekteier avgjorde 14.~november 2026, før noe var regnet, at ingen av de to funnene under gir et avvik
fra parameterfrysen, og at begge står som kjente begrensninger i rapporten (avklaring 140~(a) i
spesifikasjonen). Parameterfila, trekningene og strømmen for årlige hendelser er de samme som før. Begge
funnene gjelder løsningene med kjernekraft, A, B og T-K, og ikke C og T-F. Begge trekker i samme retning:
kjernekraft kan bli dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene.
\paragraph{(i) Halen i kostnadsoverskridelsen for kjernekraft er tyngre i én kilde enn i den frosne fordelingen}
Det svenske Riksgälden (statens gjeldskontor) skrev i et høringssvar 3.~desember 2024 til promemorien om
finansiering og risikodeling ved investeringer i ny kjernekraft at en studie de har bestilt fra Oxford
Global Projects, med underlag fra om lag 200 kjernekraftbygg de siste 60 årene, gir en
kostnadsoverskridelse på 60~\% ved medianen og 300~\% ved 80-persentilen \kilde{K27-138}. I parameterfila er
overskridelsen $o_\xi$ lognormalfordelt med median 64,8~\%, avkortet ved 1\,280~\%, den største
observasjonen i datagrunnlaget, som er 180 reaktorer fra 1969 til 2005 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}.
Fordelingens 80-persentil er om lag 160~\%. Medianen stemmer altså med kilden, mens halen i kilden er
tyngre enn i den frosne fordelingen. Studien Riksgälden viser til, er ikke lest av prosjektet; tallene er
to punkter gjengitt i et høringssvar.
Overskridelsen trekkes én gang per trekning for hele programmet. Den gjelder bare i trekninger der
kostnadsspennet for kjernekraft leses som et budsjettall og ikke som sluttkostnader (S46); vekten på den
lesningen, $w_\xi$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt mellom 0 og 1, fordi kildene er uenige
\kilde{K16-004, K16-010, K16-014}.
\paragraph{(ii) Modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk}
OECD-NEA skriver at en serieeffekt krever at standarder, koder og normer for design, lisensiering og
bygging er stabile for alle enhetene i serien, og at gevinsten trolig går tapt når serien går over flere
land med ulike sikkerhetsmyndigheter og regelverk \kilde{K27-017}. NEA anslår, i et tenkt tilfelle der
importlandets sikkerhetskrav er strengere enn opphavslandets, at tilpasningen av et design til et annet
lands regelverk øker EPC-kostnaden med om lag 30~\%. Anslaget er en ekspertvurdering, ikke målt på
prosjekter, og NEA skriver at kostnaden kan variere med designet og med hvor ulike regelverkene er. To
andre kilder nyanserer bildet. En felles tidlig gjennomgang av én liten lettvannsreaktor hos seks
europeiske tilsyn, blant dem det finske og det svenske, fant at regelverkene på lov- og forskriftsnivå er
svært like, og at de fleste avvikene ligger i veiledning og tolkning \kilde{K27-018}. I en annen felles
tidlig gjennomgang, av en liten finsk reaktor i 2025--2026, var konklusjonene i landene stort sett
samstemte, men gjennomgangen gir ingen bindende beslutning, det finske tilsynet kaller det krevende og
tidkrevende å bygge på et annet lands vurdering, og det norske tilsynet var ikke med \kilde{K27-044}.
Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Antall enheter av designet
som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt fra 1 til 20, slik at
Norge får læring fra enheter bygd andre steder; læringsraten per dobling, $\ell$, er trukket jevnt fra
$-7$ til 15~\%. Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten
overført læring, men ikke et påslag.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kildene}\label{sec:begrensning-kilder}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{Mange parametere mangler kilde.} 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger: ingen
bekreftet post i kildebanken dekker dem, spennet er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises
(regel~7). En terskel i en åpen forutsetning teller aldri som betingelse (\cref{sec:samletdom}). Blant
dem som veier tyngst, nevner spesifikasjonen (kapittel~15) vekten mellom de to lesningene av
kostnadsspennet for kjernekraft; avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde;
tillegget i drift og bygg i Norge; Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens; tilgjengeligheten
uten nett; de konstruerte prisscenarioene; potensial og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og
nettap; fortrengning i nettkøen; timer med utkobling; eksportregler og tilgang på brikker; og
parameterne for eierformene.
\item \emph{Tall som kan endre seg etter frysen.} Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas
i desember 2026. Parameterne er frosset med tallene som gjaldt ved frysen; en senere endring er et
avvik fra frysen og føres med dato og grunn (spesifikasjonen kapittel~15).
\item \emph{Område 27 hviler mest på språkmodeller.} Av de 90 postene om hva fagmiljøene sier, hviler
85 på forsker og kontrollør, som begge er språkmodeller; prosjektet har selv funnet sitatene i fem
bærende poster (K27-001, K27-007, K27-017, K27-138 og K27-142). Flere økonometriske studier er
bare lest i sammendrag (K27-008 til K27-011), og ett tall står som «Ikke verifisert» (K27-038). Runden
var én dag (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27.
\end{itemize}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Modellen og koden}\label{sec:begrensning-modell}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{Den nåverdivektede marginen (S42) er ikke sammenlignbar i størrelse mellom T og de andre
løsningene.} Hver årgang i hver modul har ett ledd i summen, så et trinn i T har om lag ti ganger så
mange ledd som samme trinn i de andre løsningene. Fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke. Størrelsen
kan bare sammenlignes etter å ha delt på summen av vektene (avklaring 84).
\item \emph{Utfallet i hver trekning lagres ikke.} Datafilene holder andeler, medianer og, i
\fil{fordelinger.json}, persentiler over trekningene. Utfallene hver for seg er rundt to millioner
(trekning, løsning, trinn og scenario), og hvert kan regnes på nytt fra trekningene
(avklaring 140~(e)).
\item \emph{Vakten mot en netto nåverdi som ikke er et tall}, står bare i sammenligningen av
kraftløsningene (M7), ikke i M1--M6. Modellen gir ikke slike verdier; regelen er en vakt
(avklaring 139).
\item \emph{Gjenskapingen byte for byte er prøvd på én maskin.} Per 14.~november 2026 er gjenskapingen av
datafilene bare prøvd på maskinen de ble laget på, og toleransen for «innenfor toleranse» (relativt
$10^{-9}$) er satt før noe er målt på en annen. Gjenskaping på en annen maskin er prosjekteiers
(avklaring 140~(f)).
\item \emph{Avstemmingen mot uavhengig kode har grenser.} Ligningene, dommene og følsomhetene er kodet
på nytt av uavhengige lesere fra spesifikasjonen alene, og de to kodene er avstemt mot hverandre. De to
kodene er skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Radene i følsomhetslista
er avstemt på trinn 1, 3 og 5 og på få oppdiktede trekninger; trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom
begge kodene. Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 av følsomhetslista er ikke avstemt,
fordi leserens kode mangler en faktor (fagfelleloggen del~16).
\end{itemize}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Gjennomgangene}\label{sec:begrensning-gjennomgang}
Fagfellene som har lest modellspesifikasjonen, er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke
primærkildene. Prosjektet har kontrollert funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 118 poster
også slått opp primærkilden (\fil{kilder/README.md}). Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra
kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier tyngst. Overslagene er ikke
modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen. Rettelsene er
begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag: at
andelen solgt kapasitet gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to konstruerte prisscenarioene
har samme varighet. Fagfelleloggen sier at den første gjør testen mildere mot hypotesen og den andre
strengere; det ble skrevet før hypotesen ble endret 13.~november 2026 (\cref{sec:endringen}).
Forhåndsregistreringen fører et tilsvarende forbehold om overslagene (under «Endringer»,
12.~november 2026): forslagene til presiseringer ble skrevet etter at fagfellene hadde gjort dem.
\kommer{om forbeholdet gjengis ordrett her; se rapporten fra økta}

16
rapport/kap9-ikke-med.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,16 @@
% =================================================================
\section{Hva modellen ikke gjør}\label{sec:ikke-med}
% =================================================================
Modellspesifikasjonen lister det modellen ikke regner, i kapittel 13 (ni punkter) og, for tillegget til
retningen, i kapittel 17.9 (tretten punkter). Begge listene ble skrevet før hypotesen ble endret, og noen
punkter sier hva et forhold betyr for «hypotesen» i den gamle betydningen (løsning A) eller at A må slå
de andre løsningene i M7; de gjengis her med ordlyden etter endringen (\cref{sec:endringen}).
\begin{kommerblokk}
Kapittel 13: ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell; én stresstime; ingen generell likevekt;
tilgjengeligheten uten nett fra modellens egen beregning; teknologiskifter i prisscenarioene; sabotasje,
sikkerhetspolitikk og brenselsforsyning; verdien av norsk kontroll over regnekraft; skranker for
arbeidskraft og kapital; norsk fortrinn mot globalt knapphetspåslag. Kapittel 17.9: de tretten kjente
egenskapene ved løsning T og scenarioene for egne maskiner.
\end{kommerblokk}

167
rapport/karusell.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,167 @@
% LinkedIn-karusell (dokumentinnlegg), format 4:5
% Kompiler med: xelatex karusell.tex (to ganger)
% Skjelett: rammer og plassholdere, ingen tall eller dommer før hovedkjøringen er lest.
\documentclass[12pt]{article}
\usepackage[paperwidth=160mm,paperheight=200mm,margin=0mm]{geometry}
\usepackage{fontspec}
\setmainfont{Inter}[Extension=.otf,UprightFont=*-Regular,BoldFont=*-Bold,ItalicFont=*-Italic,BoldItalicFont=*-BoldItalic,
FontFace={sb}{n}{*-SemiBold}, FontFace={l}{n}{*-Light}, RawFeature={-calt}]
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{xcolor,tikz,pgfplots,enumitem,amsmath,booktabs,array}
\pgfplotsset{compat=1.18}
\usetikzlibrary{arrows.meta,positioning,calc}
\usepackage[hidelinks]{hyperref}
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker -- kan AI-datasentre bli Norges neste inntektskilde?},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
\definecolor{accent}{HTML}{135E57}
\definecolor{ink}{HTML}{1B2430}
\definecolor{muted}{HTML}{5B6573}
\definecolor{soft}{HTML}{F1F7F6}
\definecolor{kommerbg}{HTML}{ECECEC}
\definecolor{kommerfg}{HTML}{5A5A5A}
\definecolor{cA}{HTML}{0072B2}
\definecolor{cB}{HTML}{E69F00}
\definecolor{cC}{HTML}{D55E00}
\definecolor{cD}{HTML}{009E73}
\definecolor{cE}{HTML}{CC79A7}
\pagestyle{empty}
\setlength{\parindent}{0pt}
\raggedright
\hyphenpenalty=10000
\newcommand{\sbf}{\fontseries{sb}\selectfont}
\newcommand{\ntot}{11}
% Plassholder: grå boks over hele bredden, «[kommer: ...]»
\newcommand{\kommer}[1]{%
\begin{tikzpicture}
\node[fill=kommerbg,rounded corners=3pt,text width=128mm,inner sep=4mm,align=left,
font=\fontsize{12}{16}\selectfont,text=kommerfg] {[kommer: #1]};
\end{tikzpicture}\par}
% ramme for hver side: bakgrunn, toppstripe, bunntekst
\newcommand{\slide}[3]{% #1 = nr, #2 = etikett, #3 = innhold
\begin{tikzpicture}[remember picture,overlay]
\fill[white] (current page.south west) rectangle (current page.north east);
\fill[accent] (current page.north west) rectangle ([yshift=-4mm]current page.north east);
\node[anchor=south west,font=\footnotesize,text=muted] at ([xshift=12mm,yshift=8mm]current page.south west)
{Tokenfabrikker \;·\; Kjell Tore Guttormsen};
\node[anchor=south east,font=\footnotesize\sbf,text=accent] at ([xshift=-12mm,yshift=8mm]current page.south east)
{#1/\ntot};
\draw[black!12] ([xshift=12mm,yshift=15mm]current page.south west) -- ([xshift=-12mm,yshift=15mm]current page.south east);
\end{tikzpicture}\par\nointerlineskip
\vspace*{12mm}%
\hspace*{12mm}\begin{minipage}[t][163mm][t]{136mm}
\raggedright\hyphenpenalty=10000
{\small\sbf\color{accent}\MakeUppercase{#2}}\par\vspace{3mm}
#3
\end{minipage}
\newpage}
\newcommand{\tittel}[1]{{\raggedright\hyphenpenalty=10000\exhyphenpenalty=10000\fontsize{24}{29}\selectfont\bfseries\color{ink}#1\par}\vspace{5mm}}
\newcommand{\brod}[1]{{\raggedright\hyphenpenalty=10000\fontsize{13.5}{19}\selectfont\color{ink}#1\par}}
\newcommand{\liten}[1]{{\raggedright\hyphenpenalty=10000\fontsize{10.5}{14}\selectfont\color{muted}#1\par}}
\begin{document}
% ---------------------------------------------------------------- 1 FORSIDE
\begin{tikzpicture}[remember picture,overlay]
\fill[accent] (current page.south west) rectangle (current page.north east);
\fill[white,opacity=0.06] ([xshift=-20mm,yshift=-10mm]current page.north east) circle (55mm);
\fill[white,opacity=0.05] ([xshift=10mm,yshift=30mm]current page.south west) circle (40mm);
\node[anchor=north west,text width=136mm,align=left,text=white] at ([xshift=12mm,yshift=-28mm]current page.north west) {%
{\small\sbf RAPPORT \;·\; NOVEMBER 2026}\par\vspace{12mm}
{\fontsize{36}{40}\selectfont\bfseries Tokenfabrikker\par}\vspace{7mm}
{\fontsize{15}{20}\selectfont\color{white!85!accent} Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?\par}\vspace{12mm}
{\color{white!60!accent}\rule{22mm}{0.8pt}\par}\vspace{6mm}
{\fontsize{13}{18}\selectfont\color{white!85!accent} [kommer: én setning om svaret]\par}};
\node[anchor=south west,text=white,font=\normalsize\sbf] at ([xshift=12mm,yshift=14mm]current page.south west)
{Kjell Tore Guttormsen};
\node[anchor=south east,text=white!80!accent,font=\footnotesize] at ([xshift=-12mm,yshift=14mm]current page.south east)
{1/\ntot \;·\; Bla videre \textrightarrow};
\end{tikzpicture}
\newpage
% ---------------------------------------------------------------- 2 SPØRSMÅLET
\slide{2}{Spørsmålet}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{hypotesen ordrett}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 3 ENDRINGEN
\slide{3}{Hypotesen ble endret før noe var regnet}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{hva som ble endret 13.11.2026, og hva som ikke ble endret}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 4 KRAFTLØSNINGENE
\slide{4}{Fem kraftløsninger på like vilkår}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{A, B, C, T-F og T-K i én setning hver}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 5 SLIK PRØVES DET
\slide{5}{Slik prøves det}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{forhåndsregistreringen, målene M1--M6 og de tre dommene}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 6 DOMMEN
\slide{6}{Dommen}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{den samlede dommen og dommen per mål i «normalisering»}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 7 SAMMENLIGNINGEN
\slide{7}{Hvilken kraftløsning kommer best ut}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{figur: andelen trekninger der hver løsning er best alene og delt}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 8 TIDSLINJEN
\slide{8}{Hva kan være i drift når}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{figur: megawatt i drift år for år per løsning}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 9 BETINGELSENE
\slide{9}{Betingelsene}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{betingelsene som kan navngis, eller hvorfor de ikke kan det}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 10 BEGRENSNINGENE
\slide{10}{Det modellen ikke vet}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{de viktigste kjente begrensningene}
\vfill
\liten{[kommer: kilde for siden]}
}
% ---------------------------------------------------------------- 11 HUSK ÉN TING
\slide{11}{Husk én ting}{%
\tittel{[kommer: overskrift]}
\kommer{svaret i én setning, og lenke til rapport, modell og kode}
\vfill
{\normalsize\sbf\color{ink}Kjell Tore Guttormsen}\par
\liten{November 2026. Utarbeidet med omfattende bruk av KI (Claude, Anthropic). Ansvar for innholdet: forfatteren.}
\vspace{2mm}
}
\end{document}

189
rapport/lag_vedlegg.py Normal file
View file

@ -0,0 +1,189 @@
# ruff: noqa: INP001
"""Write appendix A of the report: from equation number to function.
Reads ``modell/kart.md`` (written by ``tokenfabrikker.kart``) and the equation
tags in ``modell/spesifikasjon.md``, and writes ``rapport/vedlegg_kart.tex``: one
row per equation S1..S54 with the chapter of the specification it stands in, the
functions that compute it, and the functions that put it together over the
years or the draws.
Standard library only. The output depends only on the two input files: same
input, same bytes. The script stops with an error, and writes nothing, when the
map does not hold exactly S1..S54 in order, when an equation has no chapter, when
a function name is not a plain dotted Python name, or when the counts do not
match the line the map states them in.
Run from anywhere: ``python3 rapport/lag_vedlegg.py``.
"""
from __future__ import annotations
import re
import sys
from pathlib import Path
ROT = Path(__file__).resolve().parent.parent
KART = ROT / "modell" / "kart.md"
SPEK = ROT / "modell" / "spesifikasjon.md"
UT = ROT / "rapport" / "vedlegg_kart.tex"
ANTALL = 54
KOLONNER = 3
SLAG_LIGNING = "ligning"
SLAG_SAMMENSATT = "setter sammen"
RAD = re.compile(r"^\|\s*(S\d+)\s*\|")
NAVN = re.compile(r"^[A-Za-z_][A-Za-z0-9_]*(\.[A-Za-z_][A-Za-z0-9_]*)+$")
OVERSKRIFT = re.compile(r"^#{2,3} (\d+(?:\.\d+)?)\.? ")
MERKE = re.compile(r"\\tag\{(S\d+)\}")
OPPSUMMERING = re.compile(
r"^(\d+) ligninger, (\d+) funksjoner med nummeret i navnet og (\d+) oppføringer"
)
Rad = tuple[str, list[str], list[str]]
HODE = r"Ligning & Kapittel & Regner ligningen & Setter den sammen \\"
TEKST = (
r"Fra ligning til funksjon. Kapittel er kapitlet i modellspesifikasjonen der ligningen står."
)
class KartError(Exception):
"""The input does not have the expected form."""
def les_rad(linje: str) -> Rad:
"""Return (S-number, functions that compute it, functions that put it together) for a row."""
deler = [d.strip() for d in linje.strip().strip("|").split("|")]
if len(deler) < KOLONNER:
msg = f"row with fewer than three columns: {linje!r}"
raise KartError(msg)
nummer, funksjoner, slag = deler[0], deler[1], deler[2]
navn = [f.strip().strip("`") for f in funksjoner.split("<br>")]
typer = [s.strip() for s in slag.split("<br>")]
if len(navn) != len(typer):
msg = f"{nummer}: {len(navn)} functions but {len(typer)} kinds"
raise KartError(msg)
regner: list[str] = []
setter: list[str] = []
for n, s in zip(navn, typer, strict=True):
if not NAVN.match(n):
msg = f"{nummer}: not a plain dotted name: {n!r}"
raise KartError(msg)
if s == SLAG_LIGNING:
regner.append(n)
elif s == SLAG_SAMMENSATT:
setter.append(n)
else:
msg = f"{nummer}: unknown kind {s!r}"
raise KartError(msg)
return nummer, regner, setter
def les_kart(tekst: str) -> tuple[list[Rad], tuple[int, int, int]]:
"""Return the rows of the map and the three counts its text states."""
rader = [les_rad(linje) for linje in tekst.splitlines() if RAD.match(linje)]
forventet = [f"S{i}" for i in range(1, ANTALL + 1)]
if [r[0] for r in rader] != forventet:
msg = "the map does not hold exactly S1..S54 in order"
raise KartError(msg)
for linje in tekst.splitlines():
m = OPPSUMMERING.match(linje)
if m:
return rader, (int(m.group(1)), int(m.group(2)), int(m.group(3)))
msg = "the map has no line with the counts"
raise KartError(msg)
def les_kapitler(tekst: str) -> dict[str, str]:
"""Return the chapter number of the specification each equation tag stands under."""
kapittel: str | None = None
funnet: dict[str, str] = {}
for linje in tekst.splitlines():
m = OVERSKRIFT.match(linje)
if m:
kapittel = m.group(1)
for nummer in MERKE.findall(linje):
if nummer in funnet:
continue
if kapittel is None:
msg = f"{nummer} stands before the first chapter"
raise KartError(msg)
funnet[nummer] = kapittel
return funnet
def tex_navn(navn: str) -> str:
r"""A function name in \texttt, with break points after dots and underscores."""
brutt = navn.replace("_", r"\_\allowbreak{}").replace(".", r".\allowbreak{}")
return r"\texttt{" + brutt + "}"
def tex_liste(navn: list[str]) -> str:
"""The names one per line in the cell, or a dash when there are none."""
if not navn:
return "--"
return r"\newline ".join(tex_navn(n) for n in navn)
def lag(kart: str, spek: str) -> str:
"""Return the LaTeX of the appendix table."""
rader, (n_lign, n_navn, n_sammensatt) = les_kart(kart)
kapitler = les_kapitler(spek)
mangler = [r[0] for r in rader if r[0] not in kapitler]
if mangler:
msg = f"no chapter in the specification for {', '.join(mangler)}"
raise KartError(msg)
unike_regner = {n for _, regner, _ in rader for n in regner}
sum_sammensatt = sum(len(setter) for _, _, setter in rader)
talt = (len(rader), len(unike_regner), sum_sammensatt)
if talt != (n_lign, n_navn, n_sammensatt):
msg = f"counts {talt} do not match the map's {(n_lign, n_navn, n_sammensatt)}"
raise KartError(msg)
innledning = (
rf"\noindent Kartet har {n_lign} ligninger, {n_navn} funksjoner som har nummeret i navnet,"
rf" og {n_sammensatt} oppføringer for funksjoner som setter sammen. En funksjon kan stå"
r" ved flere ligninger."
)
ut = [
"% Laget av rapport/lag_vedlegg.py fra modell/kart.md og modell/spesifikasjon.md.",
"% Rettes ikke for hånd: kjør skriptet på nytt.",
innledning,
"",
r"{\footnotesize",
r"\setlength{\tabcolsep}{4pt}",
r"\renewcommand{\arraystretch}{1.12}",
r"\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{11mm}P{13mm}LL@{}}",
r"\caption{" + TEKST + r"}\label{tab:kart}\\",
r"\toprule",
HODE,
r"\midrule",
r"\endfirsthead",
r"\toprule",
HODE,
r"\midrule",
r"\endhead",
r"\bottomrule",
r"\endfoot",
]
for nummer, regner, setter in rader:
celler = [nummer, kapitler[nummer], tex_liste(regner), tex_liste(setter)]
ut.append(" & ".join(celler) + r" \\")
ut += [r"\end{xltabular}", "}", ""]
return "\n".join(ut)
def main() -> int:
"""Write the appendix table; return 0, or 1 with a message on error."""
try:
tekst = lag(KART.read_text(encoding="utf-8"), SPEK.read_text(encoding="utf-8"))
except (KartError, OSError) as e:
sys.stderr.write(f"lag_vedlegg: {e}\n")
return 1
UT.write_text(tekst, encoding="utf-8", newline="\n")
sys.stdout.write(f"lag_vedlegg: skrev {UT.relative_to(ROT)}\n")
return 0
if __name__ == "__main__":
sys.exit(main())

72
rapport/main.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,72 @@
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
\input{preamble}
\usepackage{needspace}
\geometry{top=26mm,bottom=27mm,left=28mm,right=28mm}
\renewcommand{\topfraction}{0.9}
\renewcommand{\bottomfraction}{0.6}
\renewcommand{\floatpagefraction}{0.85}
\renewcommand{\textfraction}{0.08}
\hypersetup{
pdftitle={Tokenfabrikker: kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?},
pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},
pdflang={nb-NO},
pdfsubject={Forhåndsregistrert matematisk modell av kraftløsninger og eierformer for statlig eide AI-datasentre},
pdfkeywords={AI-datasentre, regnekraft, kjernekraft, fornybar kraft, samfunnsøkonomi, forhåndsregistrering, Monte Carlo, statlig eierskap}
}
\pagestyle{fancy}
\fancyhf{}
\fancyhead[L]{\small\itshape Tokenfabrikker}
\fancyhead[R]{\small\itshape Guttormsen (2026)}
\fancyfoot[C]{\small\thepage}
\renewcommand{\headrulewidth}{0.4pt}
\fancypagestyle{plain}{\fancyhf{}\fancyfoot[C]{\small\thepage}\renewcommand{\headrulewidth}{0pt}}
\begin{document}
% ======================= TITTELSIDE =======================
\thispagestyle{plain}
\begin{center}
\vspace*{0.6em}
{\LARGE\bfseries Tokenfabrikker}\\[0.7em]
{\large Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?}\\[1.0em]
{\small\itshape En forhåndsregistrert matematisk modell av kraftløsninger og eierformer}\\[1.6em]
{\normalsize Kjell Tore Guttormsen\textsuperscript{*}}\\[0.3em]
{\small November 2026 \textperiodcentered{} utkast \textperiodcentered{} rapport}\\[1.4em]
\end{center}
{\let\thefootnote\relax\footnotetext{\textsuperscript{*}\,Problemstillingen er forfatterens,
og forfatteren har styrt arbeidet og godkjent retningen, kriteriene og hver endring av dem. Teksten,
modellspesifikasjonen, kildebanken og koden er utarbeidet med omfattende bruk av kunstig intelligens
(Claude, Anthropic), også til fagfelle- og kvalitetsgjennomganger. Forfatteren har ansvaret for innholdet.}}
\input{forord}
\section*{Sammendrag}\addcontentsline{toc}{section}{Sammendrag}\label{sec:sammendrag}
\begin{kommerblokk}
Sammendraget skrives når hovedkjøringen er ferdig og dommene er lest mot forhåndsregistreringen. Det
skal inneholde bare hovedkjøringens dommer (scenarioet «normalisering» på trinnet dommene leses av på),
sammenligningen av kraftløsningene uten egen dom, og de viktigste kjente begrensningene.
\end{kommerblokk}
\medskip
\noindent\textbf{Nøkkelord:} AI-datasentre; regnekraft; kjernekraft; fornybar kraft; samfunnsøkonomisk
analyse; statlig eierskap; forhåndsregistrering; Monte Carlo.
\clearpage
\tableofcontents
\clearpage
\input{kap1-sporsmalet}
\input{kap2-proving}
\input{kap3-losninger}
\input{kap4-modellen}
\input{kap5-usikkerhet}
\input{kap6-resultater}
\input{kap7-fagmiljoene}
\input{kap8-begrensninger}
\input{kap9-ikke-med}
\input{refs}
\input{vedlegg}
\end{document}

76
rapport/notat.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,76 @@
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
\input{preamble}
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
\pagestyle{fancy}
\fancyhf{}
\fancyhead[L]{\small\itshape Tokenfabrikker -- sammendrag for beslutningstakere}
\fancyhead[R]{\small\itshape November 2026}
\fancyfoot[C]{\small\thepage}
\renewcommand{\headrulewidth}{0.4pt}
\fancypagestyle{plain}{\fancyhf{}\fancyfoot[C]{\small\thepage}\renewcommand{\headrulewidth}{0pt}}
\setlist{itemsep=0.6pt,topsep=1.5pt}
\titlespacing*{\section}{0pt}{1.1ex plus .2ex}{0.5ex}
% Skjelett: bare overskrifter og plassholdere. Må holde seg på to sider når det fylles ut.
\begin{document}
\thispagestyle{plain}
\begin{center}
{\small\scshape Sammendrag for beslutningstakere}\\[0.35em]
{\LARGE\bfseries Tokenfabrikker}\\[0.25em]
{\large Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?}\\[0.45em]
{\normalsize Kjell Tore Guttormsen \textperiodcentered{} November 2026}
\end{center}
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
\small
\textbf{Kjernebudskap.} \begin{kommerblokk}
hypotesen ordrett og den samlede dommen i én til to setninger
\end{kommerblokk}
\end{tcolorbox}
\section{Spørsmålet}
\begin{kommerblokk}
hypotesen ordrett, og at den ble endret av prosjekteier før noe var regnet
\end{kommerblokk}
\section{Slik er det prøvd}
\begin{kommerblokk}
forhåndsregistreringen, målene M1--M6, sammenligningen M7 uten dom, de fem kraftløsningene,
trekningene og prisscenarioene
\end{kommerblokk}
\section{Hva modellen finner}
\begin{kommerblokk}
dommen per mål i «normalisering» på trinnet dommene leses av på, og den samlede dommen
\end{kommerblokk}
\begin{kommerblokk}
Én figur fra datafilene: sammenligningen av kraftløsningene eller tidslinjen.
\end{kommerblokk}
\section{Betingelsene}
\begin{kommerblokk}
betingelsene som kan navngis, med sannsynligheten for hver, eller hvorfor de ikke kan det
\end{kommerblokk}
\section{Kraftløsningene og eierformene}
\begin{kommerblokk}
hvor ofte hver løsning kommer best ut, og hva sammenligningen av eierformene viser
\end{kommerblokk}
\section{Hva modellen er, og hva den ikke er}
\begin{kommerblokk}
de viktigste kjente begrensningene og hva modellen ikke gjør
\end{kommerblokk}
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
\small
\textbf{Rapport, modell og kode:} \kommer{lenke til repoet}
\end{tcolorbox}
\noindent{\small\textbf{Kilder:} \kommer{kildene}
\textit{Utarbeidet med omfattende bruk av KI (Claude, Anthropic). Ansvar for innholdet: forfatteren.}}
\end{document}

108
rapport/preamble.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,108 @@
% ---------------------------------------------------------------
% Felles preambel for rapporten og sammendraget (pdflatex).
% Bygget på preambelen i den-dynamiske-rettsstaten/paper.
% ---------------------------------------------------------------
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{lmodern}
\usepackage[babel=true]{microtype}
\usepackage[a4paper,top=28mm,bottom=30mm,left=30mm,right=30mm,headheight=14pt]{geometry}
\usepackage{csquotes}
\usepackage{amsmath,amssymb,mathtools,bm}
\usepackage{booktabs,tabularx,array,multirow}
\usepackage{xltabular} % sidebrytbar tabularx (vedlegg A og B)
\newcolumntype{L}{>{\raggedright\arraybackslash}X}
\newcolumntype{P}[1]{>{\raggedright\arraybackslash}p{#1}}
\usepackage{enumitem}
\usepackage{xcolor}
\usepackage{graphicx}
\usepackage{tikz}
\usetikzlibrary{arrows.meta,positioning,calc,fit,backgrounds}
\usepackage{pgfplots}
\pgfplotsset{compat=1.18}
\usepackage[most]{tcolorbox}
\usepackage[authoryear,round]{natbib}
\usepackage{fancyhdr}
\usepackage{titlesec}
\usepackage{caption}
\captionsetup{font=small,labelfont=bf,labelsep=period,format=hang}
\usepackage[colorlinks=true,linkcolor=accent,citecolor=accent,urlcolor=accent]{hyperref}
\usepackage{float}
\usepackage{cleveref}
\AtBeginDocument{%
\renewcommand{\crefpairconjunction}{ og }%
\renewcommand{\crefmiddleconjunction}{, }%
\renewcommand{\creflastconjunction}{ og }%
\renewcommand{\crefpairgroupconjunction}{ og }%
\renewcommand{\crefmiddlegroupconjunction}{, }%
\renewcommand{\creflastgroupconjunction}{ og }%
\renewcommand{\crefrangeconjunction}{--}}
% ---------- farger (fargeblind-vennlige; aksenten er egen for prosjektet) ----------
\definecolor{accent}{HTML}{135E57}
\definecolor{cA}{HTML}{0072B2}
\definecolor{cB}{HTML}{E69F00}
\definecolor{cC}{HTML}{D55E00}
\definecolor{cD}{HTML}{009E73}
\definecolor{cE}{HTML}{CC79A7}
\definecolor{boxbg}{HTML}{F1F7F6}
\definecolor{kommerbg}{HTML}{ECECEC}
\definecolor{kommerfg}{HTML}{5A5A5A}
% ---------- overskrifter ----------
\titleformat{\section}{\normalfont\large\bfseries}{\thesection}{0.8em}{}
\titleformat{\subsection}{\normalfont\normalsize\bfseries}{\thesubsection}{0.8em}{}
\titleformat{\paragraph}[runin]{\normalfont\normalsize\itshape}{}{}{}[.]
\titlespacing*{\section}{0pt}{2.2ex plus .5ex}{1.1ex}
\titlespacing*{\subsection}{0pt}{1.8ex plus .4ex}{0.8ex}
% ---------- cleveref på norsk ----------
\crefname{equation}{ligning}{ligningene}
\Crefname{equation}{Ligning}{Ligningene}
\creflabelformat{equation}{(#2#1#3)}
\crefname{section}{kapittel}{kapitlene}
\Crefname{section}{Kapittel}{Kapitlene}
\crefname{subsection}{avsnitt}{avsnittene}
\Crefname{subsection}{Avsnitt}{Avsnittene}
\crefname{appendix}{vedlegg}{vedleggene}
\Crefname{appendix}{Vedlegg}{Vedleggene}
\crefname{subappendix}{avsnitt}{avsnittene}
\Crefname{subappendix}{Avsnitt}{Avsnittene}
\crefname{figure}{figur}{figurene}
\Crefname{figure}{Figur}{Figurene}
\crefname{table}{tabell}{tabellene}
\Crefname{table}{Tabell}{Tabellene}
\crefname{enumi}{punkt}{punktene}
\Crefname{enumi}{Punkt}{Punktene}
% ---------- makroer for rapporten ----------
% Post i kildebanken (kilder/). En senere runde gjør id-ene om til fulle referanser.
% Bruk: \kilde{K27-138} eller \kilde{K03-044, K03-045}.
\newcommand{\kilde}[1]{{\color{accent}\textsf{\small[#1]}}}
% Fil eller kommando i repoet, skrevet som den står (understrek uten \_), med linjeskift etter / og .
\DeclareUrlCommand\fil{\urlstyle{tt}}
\setlength{\emergencystretch}{2.5em}
% Plassholder for noe som ikke er skrevet ennå, eller som venter på resultater.
% Kort og i linja: \kommer{dommene i M1--M6}. Skriver en grå boks «[kommer: ...]».
\newcommand{\kommer}[1]{\tcbox[on line,colback=kommerbg,colframe=kommerbg,boxrule=0pt,arc=1pt,
boxsep=0pt,left=2.5pt,right=2.5pt,top=1pt,bottom=1pt]{\color{kommerfg}\sffamily\small[kommer: #1]}}
% Lengre plassholder som egen blokk: \begin{kommerblokk} ... \end{kommerblokk}
\newtcolorbox{kommerblokk}{enhanced,breakable,colback=kommerbg,colframe=kommerbg,boxrule=0pt,arc=1.5pt,
left=7pt,right=7pt,top=5pt,bottom=5pt,fontupper=\color{kommerfg}\sffamily\small,
before upper={[kommer:~},after upper={]}}
% Sitat fra forhåndsregistreringen, ordrett
\newtcolorbox{ordrett}[1][]{enhanced,breakable,colback=boxbg,colframe=accent,
boxrule=0pt,leftrule=2pt,arc=0pt,left=8pt,right=8pt,top=5pt,bottom=5pt,#1}
\newtcolorbox{praksisboks}[1][]{enhanced,breakable,colback=boxbg,colframe=accent,
boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=8pt,right=8pt,top=6pt,bottom=6pt,
fonttitle=\bfseries\small,coltitle=white,colbacktitle=accent,title={#1}}
% ---------- orddelinger ----------
\hyphenation{forhånds-registreringen forhånds-registrering kraft-løsningene kraft-løsning
kraft-løsningen data-sentre data-senter token-fabrikker kjerne-kraft kjerne-kraftverk
parameter-fila parameter-frysen nåverdi netto-nåverdi utbyggings-banene kilde-banken
spesifikasjonen fagfelle-loggen kostnads-overskridelse kostnads-overskridelsen
eier-formene eier-form følsomhets-lista}

21
rapport/refs.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,21 @@
% =================================================================
% Kilder. Tom struktur: teksten viser foreløpig til poster i kildebanken med \kilde{K..-...}.
% En senere runde gjør id-ene om til fulle referanser (\bibitem) her, med kilde, side og lenke
% slik posten i kilder/ oppgir dem. Ingen referanse skrives inn uten at posten har en bekreftet
% Kontroll-linje.
% =================================================================
\section*{Kilder}\addcontentsline{toc}{section}{Kilder}\label{sec:kilder}
Henvisninger i hakeparentes, som \kilde{K27-138}, viser til poster i kildebanken (\fil{kilder/}), der
hver post har påstand, tall, spenn, kilde med side, ordrett sitat, kvalitet og kontroll mot
primærkilden.
\begin{kommerblokk}
Litteraturlisten, laget fra postene rapporten viser til.
\end{kommerblokk}
% \begin{thebibliography}{99}
% \small
% \setlength{\itemsep}{0pt}
% \bibitem[Forfatter(år)]{nøkkel} ...
% \end{thebibliography}

46
rapport/vedlegg.tex Normal file
View file

@ -0,0 +1,46 @@
% =================================================================
% Vedlegg
% =================================================================
\clearpage
\appendix
\titleformat{\section}{\normalfont\large\bfseries}{Vedlegg \thesection}{0.8em}{}
\addtocontents{toc}{\protect\setcounter{tocdepth}{1}}
% -----------------------------------------------------------------
\section{Fra ligning til kode}\label{app:kart}
Tabellen viser, for hvert ligningsnummer i modellspesifikasjonen, hvilket kapittel i spesifikasjonen
ligningen står i, funksjonene i koden som regner den (navnet har nummeret i seg, som
\fil{ligninger.s9_kraftkostnad_dedikert}), og funksjonene som setter den sammen over årene eller over
trekningene. Tabellen er laget av \fil{rapport/lag_vedlegg.py} fra kartet \fil{modell/kart.md}, som
koden selv skriver (\fil{tokenfabrikker.kart}); kommandoen \texttt{kontroll} i samme modul sier om
kartet er likt det koden lager. Tabellen rettes ikke for hånd.
Funksjonene ligger i \fil{src/tokenfabrikker/}.
\input{vedlegg_kart}
% -----------------------------------------------------------------
\section{Parameterne}\label{app:parametere}
Parameterne står i \fil{modell/parametere.json} (versjon~1.1, SHA-256
\texttt{\small 4b8809bc\dots f16}; \cref{sec:frys}): verdi, spenn, fordeling, status og poster i
kildebanken for hver av de 137 parameterne.
\begin{kommerblokk}
Tabellen lages fra \fil{modell/parametere.json} av et skript, som tabellen i kapittel 14 i
spesifikasjonen, og skrives ikke for hånd.
\end{kommerblokk}
% -----------------------------------------------------------------
\section{Avvik fra forhåndsregistreringen og endringer}\label{app:endringer}
Alle endringer i kriteriene og i parameterfila står med dato og grunn under «Endringer» i
\fil{FORHANDSREGISTRERING.md}. Det er gjort ett avvik fra parameterfrysen, 12.~november 2026 (versjon~1.1),
før noe var regnet. Hypotesen ble endret av prosjekteier 13.~november 2026, og den nye ordlyden ført inn
14.~november 2026, før noe var regnet (\cref{sec:endringen}).
\begin{kommerblokk}
Lista «Endringer» gjengitt i sin helhet, med dato, hva som ble endret, grunnen, og om endringen gjør
testen strengere eller mildere. Etter hovedkjøringen: eventuelle feil som stanset kjøringen og ble rettet
(avklaring 140~(d)).
\end{kommerblokk}