docs(rapport): LaTeX skeleton of the report, the summary and the carousel, with placeholders for every result
Foreword, chapters 1, 2 and 8 and the appendix from equation to code are written from the pre-registration, the review log and the map; the rest are stubs. bygg.sh builds with a time limit per LaTeX run. Not yet read against the sources by the session. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
8d7f348b2a
commit
339161df18
19 changed files with 1739 additions and 0 deletions
3
.gitignore
vendored
3
.gitignore
vendored
|
|
@ -31,3 +31,6 @@ __pycache__/
|
|||
*.fdb_latexmk
|
||||
*.synctex.gz
|
||||
/rapport/*.pdf
|
||||
|
||||
# Generated by rapport/bygg.sh from modell/kart.md
|
||||
/rapport/vedlegg_kart.tex
|
||||
|
|
|
|||
99
rapport/bygg.sh
Executable file
99
rapport/bygg.sh
Executable file
|
|
@ -0,0 +1,99 @@
|
|||
#!/bin/bash
|
||||
# Build the report PDFs: main.pdf (pdflatex x3), notat.pdf (pdflatex x3), karusell.pdf (xelatex x2).
|
||||
#
|
||||
# Usage: rapport/bygg.sh [main] [notat] [karusell] (no argument: all three)
|
||||
#
|
||||
# Every LaTeX run has a hard time limit (TIDSGRENSE seconds, default 120): one pdflatex run has
|
||||
# been seen to hang. The limit is set with perl's alarm, since macOS has no timeout command.
|
||||
# The script first writes vedlegg_kart.tex with lag_vedlegg.py. It exits non-zero when the
|
||||
# generator fails, a LaTeX run fails or times out, or the last run reports undefined references.
|
||||
# Bash 3.2 and ASCII only. Build output stays in rapport/ and is ignored by git.
|
||||
|
||||
set -u
|
||||
|
||||
TIDSGRENSE="${TIDSGRENSE:-120}"
|
||||
MAPPE="$(cd "$(dirname "$0")" && pwd)"
|
||||
PATH="/Library/TeX/texbin:$PATH"
|
||||
export PATH
|
||||
|
||||
cd "$MAPPE" || exit 1
|
||||
|
||||
na() {
|
||||
perl -MTime::HiRes=time -e 'printf "%.1f", time'
|
||||
}
|
||||
|
||||
sider() {
|
||||
if command -v pdfinfo >/dev/null 2>&1; then
|
||||
pdfinfo "$1" 2>/dev/null | awk '/^Pages:/ {print $2}'
|
||||
else
|
||||
echo "?"
|
||||
fi
|
||||
}
|
||||
|
||||
# One LaTeX run with the time limit. $1 = engine, $2 = file without .tex, $3 = run number.
|
||||
kjor() {
|
||||
motor="$1"
|
||||
navn="$2"
|
||||
nr="$3"
|
||||
perl -e 'alarm shift @ARGV; exec @ARGV or die "exec: $!\n"' "$TIDSGRENSE" \
|
||||
"$motor" -interaction=nonstopmode -halt-on-error -file-line-error "$navn.tex" \
|
||||
</dev/null >"$navn-kjoring$nr.log" 2>&1
|
||||
status=$?
|
||||
if [ "$status" -eq 142 ]; then
|
||||
echo "FEIL: $motor $navn.tex, kjoring $nr, stanset etter $TIDSGRENSE s (tidsgrense)" >&2
|
||||
return 1
|
||||
fi
|
||||
if [ "$status" -ne 0 ]; then
|
||||
echo "FEIL: $motor $navn.tex, kjoring $nr, avsluttet med status $status" >&2
|
||||
grep -n -m 5 -E '^[^:]+:[0-9]+:|^! ' "$navn.log" >&2 2>/dev/null
|
||||
echo " (se $MAPPE/$navn.log)" >&2
|
||||
return 1
|
||||
fi
|
||||
return 0
|
||||
}
|
||||
|
||||
# Build one document. $1 = engine, $2 = file without .tex, $3 = number of runs.
|
||||
bygg() {
|
||||
motor="$1"
|
||||
navn="$2"
|
||||
antall="$3"
|
||||
start="$(na)"
|
||||
i=1
|
||||
while [ "$i" -le "$antall" ]; do
|
||||
kjor "$motor" "$navn" "$i" || return 1
|
||||
i=$((i + 1))
|
||||
done
|
||||
slutt="$(na)"
|
||||
rm -f "$navn"-kjoring*.log
|
||||
if grep -q -E "There were undefined references|Reference .* undefined|Citation .* undefined" "$navn.log"; then
|
||||
echo "FEIL: $navn.pdf har udefinerte referanser (se $MAPPE/$navn.log)" >&2
|
||||
return 1
|
||||
fi
|
||||
if grep -q -E "Rerun to get|Label\(s\) may have changed" "$navn.log"; then
|
||||
echo "ADVARSEL: $navn.log ber om en ny kjoring etter $antall kjoringer" >&2
|
||||
fi
|
||||
tid="$(perl -e 'printf "%.1f", $ARGV[1] - $ARGV[0]' "$start" "$slutt")"
|
||||
echo "OK: $navn.pdf, $(sider "$navn.pdf") sider, $tid s ($antall x $motor)"
|
||||
return 0
|
||||
}
|
||||
|
||||
if [ "$#" -eq 0 ]; then
|
||||
set -- main notat karusell
|
||||
fi
|
||||
|
||||
python3 lag_vedlegg.py || { echo "FEIL: lag_vedlegg.py" >&2; exit 1; }
|
||||
|
||||
feil=0
|
||||
for maal in "$@"; do
|
||||
case "$maal" in
|
||||
main) bygg pdflatex main 3 || feil=1 ;;
|
||||
notat) bygg pdflatex notat 3 || feil=1 ;;
|
||||
karusell) bygg xelatex karusell 2 || feil=1 ;;
|
||||
*) echo "FEIL: ukjent maal '$maal' (main, notat, karusell)" >&2; feil=1 ;;
|
||||
esac
|
||||
done
|
||||
|
||||
if [ "$feil" -ne 0 ]; then
|
||||
exit 1
|
||||
fi
|
||||
exit 0
|
||||
19
rapport/forord.tex
Normal file
19
rapport/forord.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,19 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section*{Forord}\addcontentsline{toc}{section}{Forord}\label{sec:forord}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Denne rapporten beskriver en åpen matematisk modell som prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av
|
||||
staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært, og under hvilke betingelser. Modellen er
|
||||
laget som en ærlig test, ikke som et innlegg for ett bestemt svar. Svaret kan bli at hypotesen holder, at
|
||||
den holder bare under betingelser som kan navngis, eller at den ikke holder. Hva som skal til for hvert av
|
||||
de tre svarene, ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet (\cref{sec:proving}).
|
||||
|
||||
Modellen, kildebanken og verktøyene er åpne, slik at forskere, politiske rådgivere, beslutningstakere og
|
||||
andre kan bruke dem og bygge videre på dem. Prosjektet er ikke kommersielt. Virksomheter som nevnes, er
|
||||
brukt som kilder for tall og omtales nøytralt.
|
||||
|
||||
Ideen om et eget kjernekraftverk for hvert datasenter er inspirert av Sadhguru, som ikke er kilde for noe
|
||||
tall eller noen påstand her.
|
||||
|
||||
Teksten er lisensiert under CC BY 4.0, koden og dataene under MIT-lisensen. Modellen, kildebanken og
|
||||
dataene ligger på \kommer{lenke til repoet}.
|
||||
118
rapport/kap1-sporsmalet.tex
Normal file
118
rapport/kap1-sporsmalet.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,118 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Spørsmålet og hypotesen}\label{sec:sporsmalet}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Rapporten prøver én hypotese mot kriterier som ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Kriteriene
|
||||
står i forhåndsregistreringen (\fil{FORHANDSREGISTRERING.md} i repoet). Dette kapitlet gjengir retningen
|
||||
for arbeidet og hypotesen ordrett derfra, og sier hvordan hypotesen ble endret før noe var regnet.
|
||||
\Cref{sec:proving} gjengir målene og reglene som avgjør dommen.
|
||||
|
||||
Forhåndsregistreringen bruker ordet \emph{prosjekteier} om den som har godkjent retningen, kriteriene og
|
||||
hver endring av dem. Rapporten gjør det samme.
|
||||
|
||||
\subsection{Retningen}\label{sec:retningen}
|
||||
|
||||
Retningen for arbeidet lyder slik i forhåndsregistreringen:
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker
|
||||
(AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen»,
|
||||
med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter
|
||||
får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
|
||||
prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
|
||||
kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen. Modellen
|
||||
sammenligner den med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
|
||||
ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
|
||||
Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og
|
||||
verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
|
||||
beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
Setningene om hypotesen i retningen ble endret av prosjekteier 13.~november 2026 og ført inn
|
||||
14.~november 2026, før noe var regnet (\cref{sec:endringen}).
|
||||
|
||||
\subsection{Tillegget til retningen}\label{sec:tillegget}
|
||||
|
||||
Prosjekteier godkjente 12.~november 2026, før noe var regnet, et tillegg til retningen:
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
|
||||
tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
|
||||
kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
|
||||
brukernes egne maskiner. De nye løsningene sammenlignes med de andre kraftløsningene på like vilkår.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
Grunnen som er ført, er at første kjernekraft i Norge tidligst kommer rundt 2045, og at prosjekteier ville
|
||||
at modellen også skulle vise hva som kan gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det
|
||||
betyr om mye av AI-bruken flytter til brukernes egne maskiner. Tillegget endret ikke hva målene M1--M7
|
||||
måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det ga en ny kraftløsning, T, «trinnvis», i to
|
||||
utgaver (T-F og T-K, \cref{sec:losninger}), som måles som de andre løsningene. Det ga også en terskel og to
|
||||
merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, et regnestykke for utslipp «med fradrag», og
|
||||
kjølevann og en tidslinje som rapporteres. De nye størrelsene tillegget krever, ble tatt inn i det ene
|
||||
avviket fra parameterfrysen, før noe var regnet (\cref{sec:frys}).
|
||||
|
||||
Siste setning i tillegget ble endret sammen med hypotesen (\cref{sec:endringen}).
|
||||
|
||||
\subsection{Hypotesen}\label{sec:hypotesen}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Hypotesen har én del og én dom: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
|
||||
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
|
||||
|
||||
Ved siden av dommen står en sammenligning av kraftløsningene. Den har ingen egen dom, og ingen løsning har
|
||||
særstilling.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
Dommen kan bli «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Hva som avgjør den, står i
|
||||
\cref{sec:samletdom}. Sammenligningen av kraftløsningene (M7) står i \cref{sec:m7}. Der presiseringene i
|
||||
forhåndsregistreringen og lista over endringer sier «del I», menes hypotesen. «Del II», om dedikert
|
||||
kjernekraft er den beste kraftløsningen, fantes til 13.~november 2026 og finnes ikke lenger.
|
||||
|
||||
\subsection{Hypotesen ble endret før noe var regnet}\label{sec:endringen}
|
||||
|
||||
Prosjekteier endret hypotesen 13.~november 2026, før noe var regnet. Prosjekteier skrev at hypotesen ikke
|
||||
er kjernekraft, men «hvordan AI datasentre som i prinsipp eies av staten kan bli en pengemaskin som oljen
|
||||
har vært», og godkjente samme dag denne ordlyden:
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for
|
||||
Norge slik oljen har vært. Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen
|
||||
sammenligner, ikke hypotesen.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
To ord ble endret fra prosjekteiers formulering, og grunnen er ført. «Hvordan \dots{} kan bli» ble «at
|
||||
\dots{} kan bli», fordi en hypotese må kunne holde eller falle, og «hvordan» besvares av betingelsene
|
||||
modellen skriver ut. «Pengemaskin» ble «inntektskilde \dots{} slik oljen har vært», fordi et bilde ikke kan
|
||||
testes; det måles som før i M6. Prosjekteier godkjente også at kraftløsningene skal behandles likt:
|
||||
rapporten skal si hvor ofte hver av de fem løsningene (A, B, C, T-F og T-K) kommer best ut, uten egen dom
|
||||
over dedikert kjernekraft. Den nye ordlyden i forhåndsregistreringen ble lagt fram punkt for punkt og
|
||||
godkjent av prosjekteier 14.~november 2026, før noe var regnet.
|
||||
|
||||
\paragraph{Ordlyden før endringen}
|
||||
Retningen sa: «Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette mulig.
|
||||
Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og
|
||||
fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.» Siste setning i tillegget sa:
|
||||
«Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er alternativer den måles
|
||||
mot.» Hypotesen var delt i to: «Del I, satsingen», med samme innhold som hypotesen har nå, og «Del II,
|
||||
kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på.» Løsning A
|
||||
var merket «(hypotesen)» i tabellen over alternativene. M7 var et mål med egen dom, bare for del II:
|
||||
«A mot B, C, T-F og T-K på M1», med «holder» når A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av
|
||||
trekningene, «holder under betingelser» når A er best i 20--50~\% av trekningene, og «holder ikke» når A
|
||||
er best i under 20~\%. Samlet dom sa også: «Del II følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det
|
||||
slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft.»
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva som ikke er endret}
|
||||
Målene M1 til M6, tersklene, dommen for hypotesen (før: del I), stigen av programstørrelser og trinnet
|
||||
dommene leses av på, eierformene, reglene for ærlig regning, parameterfila og trekningene er de samme som
|
||||
før endringen.
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva endringen gjør med testen}
|
||||
Forhåndsregistreringen sier: «Den flytter ingen terskel og gjør ingen dom lettere å oppnå. Den tar bort én
|
||||
dom (om dedikert kjernekraft er best) og setter en sammenligning uten dom i stedet.» Om hvorfor endringen
|
||||
er ren, sier den: «ingen resultater finnes, så endringen kan ikke være tilpasset et utfall. Den tar bort
|
||||
særstillingen til én løsning og flytter ingen terskel.»
|
||||
|
||||
\paragraph{Ordbruken i modellspesifikasjonen}
|
||||
Kapittel 0 til 17 i modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) ble skrevet før endringen og
|
||||
kaller noen steder løsning A «hypotesen». Det gjelder ikke lenger; avklaring 135 og 137 i kapittel 16 i
|
||||
spesifikasjonen sier hvordan modellen og koden følger den nye ordlyden.
|
||||
344
rapport/kap2-proving.tex
Normal file
344
rapport/kap2-proving.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,344 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Slik prøves hypotesen}\label{sec:proving}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Forhåndsregistreringen ble godkjent 11.~november 2026, før noe var regnet, og presisert samme dag etter to
|
||||
uavhengige fagfellevurderinger og på nytt 12.~november 2026 etter tre til. Den sier hva modellen skal
|
||||
teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder
|
||||
ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes uten at endringen og grunnen føres under
|
||||
«Endringer» i forhåndsregistreringen, med dato (\cref{app:endringer}). Bare prosjekteier endrer dem.
|
||||
|
||||
Dette kapitlet gjengir målene, sammenligningen av kraftløsningene, reglene for dommene og reglene for
|
||||
ærlig regning. Der forhåndsregistreringen siteres, er det ordrett. Der ordlyden kan leses på flere måter,
|
||||
gjelder presiseringene, som prosjekteier har godkjent etter hvert, alle før noe var regnet
|
||||
(\cref{sec:presiseringer}). Ligningsnumrene (S1--S54) viser til modellspesifikasjonen og til
|
||||
\cref{sec:modellen}.
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Målene som avgjør}\label{sec:maalene}
|
||||
|
||||
Seks mål avgjør dommen (\cref{tab:maal}). Hvert mål får én av de tre dommene per prisscenario, og dommen
|
||||
som teller, er dommen i scenarioet «normalisering» (\cref{sec:scenarioer}).
|
||||
|
||||
{\footnotesize
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
|
||||
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}>{\hsize=1.45\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.85\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.9\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.8\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
|
||||
\caption{Målene som avgjør, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:maal}\\
|
||||
\toprule
|
||||
\# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endfirsthead
|
||||
\toprule
|
||||
\# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endhead
|
||||
\bottomrule
|
||||
\endfoot
|
||||
M1 & Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk
|
||||
& Positiv i minst 80~\% av trekningene, og medianen positiv
|
||||
& Positiv i 20--80~\% av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks.\ tokenpris mot reaktorkostnad)
|
||||
& Positiv i under 20~\% av trekningene \\
|
||||
\addlinespace
|
||||
M2 & Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per
|
||||
megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes
|
||||
ikke: den tilhører den som eier modellen
|
||||
& Kostnaden under prisen i minst 80~\% av trekningene
|
||||
& 20--80~\%
|
||||
& Under 20~\% \\
|
||||
\addlinespace
|
||||
M3 & Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot
|
||||
nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør
|
||||
& Høyst 5~\% økning i alle prisområder
|
||||
& 5--15~\%, eller under 5~\% bare med navngitte tiltak
|
||||
& Over 15~\% i minst ett prisområde \\
|
||||
\addlinespace
|
||||
M4 & Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet
|
||||
ute, for resten av landet mot nullalternativet
|
||||
& Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år
|
||||
& Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1
|
||||
& Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak \\
|
||||
\addlinespace
|
||||
M5 & Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh;
|
||||
(iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av
|
||||
brikker og bygg er regnet med
|
||||
& (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C,
|
||||
(iii) og (iv) oppfylt
|
||||
& Ett av (i)--(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene
|
||||
& (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde \\
|
||||
\addlinespace
|
||||
M6 & Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen
|
||||
(overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og
|
||||
for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti
|
||||
år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft).
|
||||
Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift);
|
||||
dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av
|
||||
& Minst 25~\%
|
||||
& 5--25~\%
|
||||
& Under 5~\% \\
|
||||
\end{xltabular}
|
||||
}
|
||||
|
||||
«Tersklene i M3 (5 og 15~\%) og M6 (25 og 5~\%) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.»
|
||||
|
||||
\paragraph{Nevneren i M6}
|
||||
Nevneren er snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016--2025, regnet om til
|
||||
2025-kroner: 536,3~mrd.\ kr per år (482,4~mrd.\ i løpende kroner) \kilde{K18-018}. Da er 5~\%
|
||||
26,8~mrd.\ og 25~\% 134,1~mrd.\ kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av
|
||||
(presisering~6).
|
||||
|
||||
\paragraph{M5 avgjøres uten trekninger}
|
||||
Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og
|
||||
vannkraft, med kildens sentralverdier. «Holder» i (i) krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av
|
||||
de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste
|
||||
verdien kilden oppgir for vind på land; alt imellom er «holder under betingelser» (presisering~7). (ii)
|
||||
«holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte arealet for vind på land, og
|
||||
er «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind (presisering~9). C og R oppfyller (i)
|
||||
og (ii) per definisjon, og T-F likeså; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). M5 samlet «holder»
|
||||
når (i) og (ii) holder, og «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å
|
||||
være klart brutt, er M5 «holder under betingelser»; er begge det, er M5 «holder ikke» (presisering~9).
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Sammenligningen av kraftløsningene (M7)}\label{sec:m7}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
For hver av A, B, C, T-F og T-K oppgis andelen av trekningene der løsningen alene har høyest netto
|
||||
nåverdi (M1), og andelen der den deler plassen med en annen (de to trinnvise løsningene er like i
|
||||
trekninger der ingen modul får kjernekraft). Det oppgis også i hvor stor andel ingen løsning lar seg
|
||||
bygge. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes.
|
||||
Sammenligningen har ingen terskler og gir ingen dom.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
En løsning er best i en trekning når den lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av de
|
||||
andre som lar seg bygge (presisering~10). Da regelen ble kodet, viste det seg at de to trinnvise løsningene
|
||||
har nøyaktig samme netto nåverdi i trekninger der ingen modul får kjernekraft. Med «strengt høyere» alene
|
||||
ville slike trekninger blitt ført som at ingen er best. Derfor oppgis det for hver løsning både hvor ofte
|
||||
den er best alene, og hvor ofte den deler plassen (avklaring 137 i spesifikasjonen). Funnet ble gjort på
|
||||
oppdiktede tall, før noe var regnet. En netto nåverdi som ikke er et tall, avvises i sammenligningen:
|
||||
kjøringen stanser og sier hvilken trekning det gjelder (avklaring 139).
|
||||
|
||||
At løsningene «dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt», betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til
|
||||
at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker
|
||||
manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det,
|
||||
står det (presisering~4).
|
||||
|
||||
Presisering~1 sier fortsatt «dommene for M1--M5 og M7». For M7 betyr det at sammenligningen leses av på
|
||||
samme trinn som dommene; M7 har ingen dom.
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Prisscenarioer og utbyggingsbaner}\label{sec:scenarioer}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer», «normalisering»
|
||||
(knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får ingen
|
||||
sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller, er dommen i
|
||||
«normalisering»; de to andre vises ved siden av.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
«Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg;
|
||||
«overkapasitet» varer like lenge (presisering~8). To merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne
|
||||
maskiner regnes i «normalisering» og vises ved siden av prisscenarioene, uten å endre dommen som teller
|
||||
(presisering~14).
|
||||
|
||||
\paragraph{Stigen}
|
||||
Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner, bestemt før noe ble regnet: en fast stige av
|
||||
programstørrelser med 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1\,000~MW IT-last (presisering~1). Den trinnvise
|
||||
løsningen bygges i moduler på 100~MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre
|
||||
løsningene (presisering~13). Lar banene seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene viser, er det et
|
||||
resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder».
|
||||
|
||||
\paragraph{Trinnet dommene leses av på}
|
||||
\begin{enumerate}[leftmargin=*,label=(\alph*)]
|
||||
\item \emph{25~\%-trinnet} er det laveste trinnet med mer enn ett anlegg der minst 80~\% av alle
|
||||
trekningene når 25~\% i M6 i «normalisering» for minst én av A, B, C, T-F og T-K (presisering~11 og~19).
|
||||
\item \emph{5~\%-trinnet} bestemmes på samme måte, også med ett anlegg.
|
||||
\item Dommene for M1--M5 leses av på 25~\%-trinnet for alle løsningene, og «holder» for hypotesen krever
|
||||
det. Finnes ikke 25~\%-trinnet, leses dommene av på 5~\%-trinnet, og hypotesen kan da høyst bli «holder
|
||||
under betingelser». Når bare trinnet med ett anlegg når 25~\%, finnes ikke 25~\%-trinnet
|
||||
(presisering~1 og~19).
|
||||
\item Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med
|
||||
stabil drift i minst 80~\% av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er hypotesen «holder ikke»
|
||||
(presisering~11). Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke (presisering~1).
|
||||
\end{enumerate}
|
||||
«M6 under 5~\%» betyr at 5~\%-trinnet ikke finnes (presisering~12).
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Fra trekninger til en dom per mål}\label{sec:dompermaal}
|
||||
|
||||
Modellen regnes over 10\,000 trekninger av de usikre størrelsene (\cref{sec:usikkerhet}). For M1 og M2 gir
|
||||
\cref{tab:maal} andelen trekninger. For M3, M4 og M6 gjelder: «holder» når vilkåret for «holder» er
|
||||
oppfylt i minst 80~\% av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst
|
||||
80~\%. Alt annet er «holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver
|
||||
trekning. M2 er oppfylt i en trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene
|
||||
i banen (S42) (presisering~2). Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder» i M4 vurderes uten
|
||||
tiltak, og «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak
|
||||
(presisering~4 og~12).
|
||||
|
||||
\paragraph{Trekninger der banen ikke lar seg bygge}
|
||||
En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som
|
||||
en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5~\%. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som
|
||||
inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. Ved siden
|
||||
av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge, og andelen som oppfyller
|
||||
vilkåret blant dem som gjør det (presisering~10).
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva dommen gjelder}
|
||||
Dommen gjelder løsningene A, B, C, T-F og T-K, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen med
|
||||
samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}) og referansekjøringen R kan ikke gi
|
||||
«holder». Eierformene sammenlignes for seg (presisering~3 og \cref{sec:eierformene}).
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Samlet dom}\label{sec:samletdom}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=*]
|
||||
\item \textbf{Hypotesen «holder»:} det finnes en kraftløsning der M1--M6 alle holder.
|
||||
\item \textbf{Hypotesen «holder ikke»:} hver kraftløsning har enten minst ett av M1--M5 som «holder
|
||||
ikke», eller negativ median i M1.
|
||||
\item \textbf{Hypotesen «holder under betingelser»:} ellers, og bare når betingelsene kan navngis med
|
||||
tall som ligger innenfor spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
|
||||
\item \textbf{Skalaen.} M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5~\%, står det
|
||||
at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre
|
||||
satsing lønner seg.
|
||||
\item \textbf{Kraftløsningen.} Ved siden av dommen står hvilke kraftløsninger hypotesen holder for, og
|
||||
sammenligningen i M7. Holder hypotesen bare med noen av løsningene, står det hvilke.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
En kraftløsning er \emph{felt} når den har minst ett av M1--M5 som «holder ikke», eller negativ median i
|
||||
M1. «Holder under betingelser» krever at betingelsene kan navngis for minst én løsning som ikke er felt;
|
||||
kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av.
|
||||
Rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke
|
||||
kan navngis (presisering~12).
|
||||
|
||||
Betingelsene kan navngis for en kraftløsning når hvert av M1 til M5 der løsningen har «holder under
|
||||
betingelser», har en betingelse som kan navngis (presisering~17 og~21). Når M5 er «holder under
|
||||
betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn; den skrives
|
||||
ut med hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det gjelder (presisering~17). En løsning trenger ingen
|
||||
navngitt betingelse for M6, fordi M6 ikke alene kan felle en løsning; tersklene for M6 vises likevel. Har
|
||||
en løsning som ikke er felt, ingen av M1 til M5 som «holder under betingelser», kan betingelsene navngis
|
||||
uten noen terskel, og det står at det som mangler, er skalaen (presisering~21).
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva som teller som betingelse}
|
||||
Tre krav må alle være oppfylt:
|
||||
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
|
||||
\item Terskelen gjelder en parameter med kilde (status «kilde» i parameterfila) og ligger mellom 10- og
|
||||
90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid
|
||||
ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som
|
||||
«avhenger av en forutsetning uten kilde» (presisering~5).
|
||||
\item Størrelsen påvirker påviselig utfallet: størrelsen og vilkåret for «holder» i målet er ikke
|
||||
uavhengige i trekningene, prøvd på 0,1~\%-nivå. Trekningene deles i 50 klasser etter størrelsens
|
||||
verdi, og Pearsons kjikvadratobservator for uavhengighet mellom klasse og vilkår må være større enn
|
||||
99,9-persentilen i kjikvadratfordelingen med én frihetsgrad færre enn antall klasser. En terskel som
|
||||
ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller ikke (presisering~22).
|
||||
\item En terskel i avkastningskravet for kraft teller bare når målet også holder under den samme
|
||||
betingelsen i hver halvdel av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft, som er en åpen
|
||||
forutsetning og korrelert med det (presisering~23).
|
||||
\end{enumerate}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Kalkulasjonsrenten i M1}\label{sec:kalkulasjonsrenten}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med
|
||||
private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt.~6.2). En
|
||||
tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker
|
||||
derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen.
|
||||
Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4~\% de første 40 årene, deretter 3~\% og 2~\%) vises som
|
||||
følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026:~4, kap.~26) gjør samme
|
||||
vurdering.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
Presiseringen ble gjort 11.~november 2026, før noe var regnet. Grunnen som er ført, er at kontrollen av
|
||||
kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse.
|
||||
Presiseringen gjør testen strengere.
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Regler for ærlig regning}\label{sec:regler}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
|
||||
\item Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der
|
||||
troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge.
|
||||
\item Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk.
|
||||
Import av brikker og reaktorer trekkes fra.
|
||||
\item Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer»,
|
||||
«normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler.
|
||||
\item Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å
|
||||
skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis.
|
||||
\item Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet
|
||||
sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
|
||||
\item Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
|
||||
\item En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (\fil{kilder/}). Det
|
||||
som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises.
|
||||
\end{enumerate}
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
Et kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret
|
||||
tilfører. Det er samme tanke som regel~4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel~4,
|
||||
og ikke M2; tallene uten regelen vises ved siden av (presisering~8).
|
||||
|
||||
\paragraph{Parameterfrysen}\label{sec:frys}
|
||||
Parameterne ble frosset 12.~november 2026, før noe var regnet og før noen kode fantes (regel~1), i fila
|
||||
\fil{modell/parametere.json}. Fila er endret én gang etter frysen: avviket 12.~november 2026
|
||||
(versjon~1.1), også det før noe var regnet, tok inn størrelsene tillegget til retningen krever. Fila som
|
||||
gjelder, er fra commit \texttt{5be06462} og har SHA-256-sjekksummen
|
||||
\begin{center}\small\texttt{4b8809bc56abdd8b2872b89eecffd8453199eef627110276dd10aecea8307f16}\end{center}
|
||||
Den har 137 parametere i reelle 2025-kroner, med én fordeling hver: 87 følger av
|
||||
bekreftede poster i kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 40 er åpne forutsetninger med et oppgitt
|
||||
spenn (regel~7), og 9 er valg av oppsett. 91 størrelser trekkes. De 124 parameterne fra den første frysen
|
||||
har samme verdi, spenn og fordeling som før. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for
|
||||
trekningene og lista over følsomheter. Hva avviket endret, står i \cref{app:endringer}; tabellen over
|
||||
parameterne står i \cref{app:parametere}.
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Presiseringene}\label{sec:presiseringer}
|
||||
|
||||
Prosjekteier har godkjent 23 presiseringer av ordlyden, alle etter parameterfrysen og før noe var regnet
|
||||
(\cref{tab:presiseringer}). De gjelder der ordlyden over kan leses på flere måter. Presisering~1 til~8
|
||||
svarer til stedene kapittel 15 i modellspesifikasjonen listet, presisering~13 til~16 til kapittel 17, og
|
||||
de andre til avklaringer i kapittel 16. Grunnen til hver står under «Endringer» i forhåndsregistreringen
|
||||
(\cref{app:endringer}). To av dem gjør hypotesen lettere å oppfylle i ett
|
||||
tilfelle hver, og det står i forhåndsregistreringen: presisering~19 (trinnet med ett anlegg kan ikke være
|
||||
25~\%-trinnet) og presisering~21 (ingen navngitt betingelse kreves for M6). Begge ble gjort før tallene
|
||||
fantes, fordi de ikke kan gjøres etter uten å være en tilpasning.
|
||||
|
||||
{\footnotesize
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.1}
|
||||
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}LP{24mm}@{}}
|
||||
\caption{Presiseringene i forhåndsregistreringen, med overskriften ordrett.}\label{tab:presiseringer}\\
|
||||
\toprule
|
||||
Nr. & Overskrift & Godkjent \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endfirsthead
|
||||
\toprule
|
||||
Nr. & Overskrift & Godkjent \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endhead
|
||||
\bottomrule
|
||||
\endfoot
|
||||
1 & Utbyggingsbanene. & 12.11.2026 \\
|
||||
2 & Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. & 12.11.2026 \\
|
||||
3 & Hva dommen for del I gjelder. & 12.11.2026 \\
|
||||
4 & M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». & 12.11.2026 \\
|
||||
5 & Betingelser. & 12.11.2026 \\
|
||||
6 & Nevneren i M6. & 12.11.2026 \\
|
||||
7 & M5 (i) og (ii). & 12.11.2026 \\
|
||||
8 & Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene. & 12.11.2026 \\
|
||||
9 & M5 (ii) og M5 samlet. & 12.11.2026 \\
|
||||
10 & Trekninger der banen ikke lar seg bygge. & 12.11.2026 \\
|
||||
11 & Trinnet dommene leses av på. & 12.11.2026 \\
|
||||
12 & M3, M4 og samlet dom. & 12.11.2026 \\
|
||||
13 & Løsning T, «trinnvis». & 12.11.2026 \\
|
||||
14 & AI-bruk på brukernes egne maskiner. & 12.11.2026 \\
|
||||
15 & Regnestykket «med fradrag» (regel 5). & 12.11.2026 \\
|
||||
16 & Kjølevann og tidslinje. & 12.11.2026 \\
|
||||
17 & Betingelsene når M5 er ett av målene. & 13.11.2026 \\
|
||||
18 & Falt bort 2026-11-14. (Sa hva del~II var når ingen trinn lar seg bygge; del~II finnes ikke lenger.) & 13.11.2026, falt bort 14.11.2026 \\
|
||||
19 & 25~\%-trinnet når ett anlegg alene når 25~\%. Endrer presisering 1 og 11. & 13.11.2026 \\
|
||||
20 & Banene eierformene sammenlignes på. & 13.11.2026 \\
|
||||
21 & Skalaen (M6) i betingelsene. Endrer presisering 17. & 13.11.2026 \\
|
||||
22 & En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet. Skjerper presisering 5. & 13.11.2026 \\
|
||||
23 & En betingelse i avkastningskravet for kraft. & 13.11.2026 \\
|
||||
\end{xltabular}
|
||||
}
|
||||
127
rapport/kap3-losninger.tex
Normal file
127
rapport/kap3-losninger.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,127 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Kraftløsningene og eierformene}\label{sec:losninger}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
\subsection{Kraftløsningene}\label{sec:kraftlosningene}
|
||||
|
||||
Modellen sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, et nullalternativ og en referansekjøring
|
||||
(\cref{tab:alternativer}). Tabellen er ordrett fra forhåndsregistreringen.
|
||||
|
||||
{\small
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
|
||||
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{9mm}L@{}}
|
||||
\caption{Alternativene, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:alternativer}\\
|
||||
\toprule
|
||||
Kode & Kraftløsning \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endfirsthead
|
||||
\toprule
|
||||
Kode & Kraftløsning \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endhead
|
||||
\bottomrule
|
||||
\endfoot
|
||||
A & Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter \\
|
||||
B & Kjernekraft koblet til strømnettet \\
|
||||
C & Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet \\
|
||||
T-F & Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor
|
||||
nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til
|
||||
2026-11-12) \\
|
||||
T-K & Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra
|
||||
kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) \\
|
||||
0 & Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i
|
||||
myndighetenes egne framskrivinger \\
|
||||
R & Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik
|
||||
datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
|
||||
feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» \\
|
||||
\end{xltabular}
|
||||
}
|
||||
|
||||
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}). I spesifikasjonen heter
|
||||
den sammenligningen $B'$. Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
|
||||
med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble lagt til slik 12.~november 2026.
|
||||
|
||||
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
|
||||
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
|
||||
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
|
||||
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
|
||||
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
|
||||
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
|
||||
regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering
|
||||
fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
|
||||
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi)
|
||||
\kilde{K23-020}.
|
||||
|
||||
\paragraph{Slik regnes hver løsning}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Én kort omtale per løsning: hva som bygges, når det tidligst kan være i drift, hvordan løsningen
|
||||
dimensjoneres til M3--M5, og hvor i \cref{sec:modellen} den regnes (spesifikasjonen kapittel 1.3, 1.4, 4
|
||||
og 17.1). Valgene i kapittel 17.7 for T (godkjent av prosjekteier 12.11.2026) skal stå her.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene}
|
||||
|
||||
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av
|
||||
kraftløsningene. Forhåndsregistreringen nevner som kandidater som minst skal sammenlignes: direkte statlig
|
||||
eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig
|
||||
selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre
|
||||
former kildene viser er relevante. Modellen sammenligner de fire første (spesifikasjonen kapittel~8).
|
||||
Dommen over hypotesen regnes med ett heleid statlig selskap (\cref{sec:dompermaal}). Eierformene
|
||||
sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
|
||||
«normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20).
|
||||
|
||||
{\small
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
|
||||
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}L@{}}
|
||||
\caption{Kriteriene for eierform, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:eierkriterier}\\
|
||||
\toprule
|
||||
Kriterium & Mål \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endfirsthead
|
||||
\toprule
|
||||
Kriterium & Mål \\
|
||||
\midrule
|
||||
\endhead
|
||||
\bottomrule
|
||||
\endfoot
|
||||
Verdi for fellesskapet & Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte
|
||||
andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd \\
|
||||
Kapitalkostnad & Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet
|
||||
regnekraft \\
|
||||
Risiko for staten & Sannsynlighet for tap, snittet av de 5~\% dårligste utfallene, og største kapital
|
||||
staten har ute \\
|
||||
Styring og effektivitet & Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også
|
||||
inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit \\
|
||||
EØS-regler & Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke \\
|
||||
\end{xltabular}
|
||||
}
|
||||
|
||||
\begin{ordrett}
|
||||
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre
|
||||
første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for
|
||||
statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm)
|
||||
skal være under 25~\%. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer
|
||||
seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for
|
||||
ett tall.
|
||||
\end{ordrett}
|
||||
|
||||
\paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire}
|
||||
Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i
|
||||
EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
|
||||
sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01
|
||||
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
|
||||
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
|
||||
ikke er gjort. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen eierform og ikke skiller mellom dem;
|
||||
rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som ikke ble
|
||||
valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele vurderingen står i
|
||||
avklaring 136 i spesifikasjonen.
|
||||
|
||||
\paragraph{Slik regnes eierformene}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Parameterne per eierform (statens andel, direkte andeler, særskatt, gjeldsandel, lånerente,
|
||||
egenkapitalkrav og statens andel av overskridelser), kapitalkostnaden (S29) og statens netto kontantstrøm
|
||||
(S30), med rettelsene i avklaring 62 til 66 (godkjent av prosjekteier 12.11.2026).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
89
rapport/kap4-modellen.tex
Normal file
89
rapport/kap4-modellen.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,89 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Modellen}\label{sec:modellen}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Modellen er en års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
|
||||
redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime. Beslutningsåret
|
||||
er $T_0 = 2027$, og analysen slutter i $T_s = 2100$. Alle beløp er reelle 2025-kroner. To regnemåter blandes
|
||||
ikke: \emph{kontantstrøm}, der investeringer føres i året de betales og diskonteres, og som alle dommer som
|
||||
bygger på netto nåverdi, bruker; og \emph{nivåisert kostnad}, der investeringen gjøres om til en årlig
|
||||
kostnad, og som brukes til prisen på regnekraft, til M2 og til sammenligning med kildenes tall
|
||||
(spesifikasjonen kapittel~0).
|
||||
|
||||
Kapitlet følger modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) kapittel for kapittel. Ligningene
|
||||
har de samme numrene som der (S1--S54), og \cref{app:kart} viser hvilke funksjoner i koden som regner hver
|
||||
av dem. Der kapittel 16 i spesifikasjonen (avklaringene etter frysen) avviker fra kapittel 0 til 13 og 17,
|
||||
gjelder kapittel 16. Spesifikasjonen kaller noen steder løsning A «hypotesen»; det gjelder ikke lenger
|
||||
(\cref{sec:endringen}).
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Hvert avsnitt under skal gi ligningene i spesifikasjonens form, hva hver størrelse er, og hvilken post i
|
||||
kildebanken parameterne kommer fra. Tallene hentes fra parameterfila, ikke skrives for hånd.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Kraftverket}\label{sec:kraftverket}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~1. Kjernekraft, investering (S2, S3, S46) og drift (S4--S6); det dedikerte
|
||||
kraftverket i A og det nettet ellers gjør (S7--S10, S36, S44); løsningene på nettet, $B$, $B'$, C og R
|
||||
(S11, S12, S39, S45). Kapitalgjenvinningsfaktoren (S1) og restverdien (S40) fra kapittel~0.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Datasenteret}\label{sec:datasenteret}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~2: kostnaden for IT-utstyr (S13), snittlasten (S14) og kostnaden for regnekraft
|
||||
per MW IT (S15).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Inntekten}\label{sec:inntekten}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~3: regnekraft selges som kapasitet (S16); prisen på regnekraft (S17--S19, S43);
|
||||
salg av tokens som kontroll som ikke inngår i dommene (S20, S21).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Utbyggingen}\label{sec:utbyggingen}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~4: tidligste tidspunkt (S33), grensene for utbyggingen fra reaktorer, fornybar
|
||||
kraft og brikker (S22), og programkostnaden (S41).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Kraftsystemet}\label{sec:kraftsystemet}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~5: prisvirkningen (S23, S38), kraftbalanse og effektbalanse (S24, S47), og
|
||||
velferden i kraftmarkedet (S25). Grunnlaget for M3 og M4.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Samfunnsøkonomi (M1)}\label{sec:samfunnsokonomi}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~6: netto nåverdi for Norge mot nullalternativet (S26), med kontantstrømmen for
|
||||
datasenteret (S34) og for kraftverk, nett og effekt (S35).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Bedriftsøkonomi (M2)}\label{sec:bedriftsokonomi}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~7: marginen per MW IT og år (S27), den nåverdivektede marginen over årgangene
|
||||
(S42), og nåverdien etter skatt (S28).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Eierskap}\label{sec:eierskap}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~8 med avklaring 62 til 66: kapitalkostnaden per eierform (S29) og statens netto
|
||||
kontantstrøm (S30). Kriteriene står i \cref{sec:eierformene}.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Skala (M6)}\label{sec:skala}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~9: nettobidraget til Norges inntekt utover vanlig avkastning på kapitalen (S31).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Miljø (M5)}\label{sec:miljo}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~10 og avklaring 68: utslipp over livsløpet (S32), og kildenes sentralverdier
|
||||
som M5 (i) avgjøres med.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Tillegget: trinnvis utbygging, egne maskiner, fradrag og kjølevann}\label{sec:tillegg-modell}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Spesifikasjonen kapittel~17: løsning T i to utgaver (S48, S49), tidslinjen (S50), AI-bruk på brukernes
|
||||
egne maskiner (S51, S52), utslipp «med fradrag» (S53) og kjølevann (S54). Gasskraft (17.6) står i
|
||||
\cref{sec:kraftlosningene}.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
50
rapport/kap5-usikkerhet.tex
Normal file
50
rapport/kap5-usikkerhet.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,50 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Usikkerhet: trekningene, scenarioene, følsomhetslista og tersklene}\label{sec:usikkerhet}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
\subsection{Trekningene}\label{sec:trekningene}
|
||||
|
||||
Modellen regnes over 10\,000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for
|
||||
alle løsninger, eierformer, scenarioer og baner. 91 størrelser trekkes. Hendelser som trekkes per år
|
||||
(eksportregelen for brikker), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene og strømmen ligger som
|
||||
datafiler sammen med koden (\fil{data/trekninger.npy}, \fil{data/aarshendelser.npy}) (spesifikasjonen
|
||||
kapittel~11).
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Regelen for fordelingstype (PERT, jevn, jevn i logaritmen, lognormal for overskridelser), de fire
|
||||
rangkorrelasjonene, avkortingen med invers fordelingsfunksjon, og hvordan trekningene kan gjenskapes.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Scenarioene}\label{sec:scenarioene}
|
||||
|
||||
Hovedkjøringen regner seks scenarioer: de tre prisscenarioene «knapphet varer», «normalisering» og
|
||||
«overkapasitet», og tre merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, regnet i
|
||||
«normalisering»: «kildenes lave forløp» (bortfall 11,9~\% i 2030 og 21,0~\% fra 2035) \kilde{K25-033}, og
|
||||
«80~\% på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde, regnet med trening som 53~\% og
|
||||
som 20~\% av AI-lasten, som gir bortfall på 37,6 og 64,0~\% (presisering~14). Dommen som teller, er
|
||||
dommen i «normalisering» uten bortfall.
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Hvordan prispåslaget avtar (S43), varigheten på ti år (presisering~8), og at lavere etterspørsel slår ut i
|
||||
inntekten etter en forutsetning uten kilde (S51).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Følsomhetslista}\label{sec:folsomhetslista}
|
||||
|
||||
Følsomhetslista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Ingen dom i
|
||||
en følsomhet teller, og sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.
|
||||
Lista har 37 linjer, som gir 42 rader i kjøringen (avklaring 116 til 125, godkjent av prosjekteier
|
||||
13.~november 2026). Ett valg kan trekke i favør av løsning A og står ved raden: raden for inntekt etter
|
||||
standardvilkår følger lista, så anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet.
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Lista linje for linje: hva hver rad endrer, hvilke løsninger den gjelder, og hvor den leses av.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Tersklene, betingelsene og den globale følsomheten}\label{sec:tersklene}
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Pristerskelen (hvilken pris på regnekraft satsingen tåler, regel~3), tersklene i de trukne størrelsene og
|
||||
prøvene som avgjør om en terskel teller som betingelse (\cref{sec:samletdom}; avklaring 105 til 115),
|
||||
terskelen for bortfall av etterspørsel (S52), terskelflatene, og Sobol-indeksene av første orden.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
60
rapport/kap6-resultater.tex
Normal file
60
rapport/kap6-resultater.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,60 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Resultater}\label{sec:resultater}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Resultatene leses fra datafilene hovedkjøringen skriver (\fil{data/resultater/}), og dommene leses mot
|
||||
forhåndsregistreringen slik den står (avklaring 140 i spesifikasjonen). Figurene leser bare fra de samme
|
||||
filene og fra \fil{fordelinger.json}. Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går
|
||||
imot hypotesen (regel~6).
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Hvilken commit kjøringen gikk fra, sjekksummene i \fil{innhold.json}, og resultatet av \fil{kontroll}
|
||||
mot de lagrede filene.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Dommene}\label{sec:res-dommer}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Fra \fil{dommer.json}: trinnet dommene leses av på, dommen per mål (M1--M6) og løsning i
|
||||
«normalisering», de to andre prisscenarioene og de tre merkede scenarioene ved siden av, andelen
|
||||
trekninger som ikke lar seg bygge, og den samlede dommen over hypotesen med hvilke løsninger den gjelder.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Sammenligningen av kraftløsningene}\label{sec:res-m7}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Fra \fil{dommer.json}: for A, B, C, T-F og T-K andelen trekninger der løsningen alene er best, andelen
|
||||
der den deler plassen, og andelen der ingen lar seg bygge. Ingen dom.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Tidslinjen}\label{sec:res-tidslinje}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Fra \fil{tidslinje.json}: megawatt i drift år for år for hver løsning og hvilken kraft de går på (S50),
|
||||
med median og persentiler over trekningene. Inngår ikke i noen dom.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Eierformene}\label{sec:res-eierformer}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Fra \fil{eierformer.json}: kriteriene for de fire eierformene per løsning på trinnet dommene leses av på,
|
||||
antallet trekninger tabellen bygger på, rangeringen og hvordan den endrer seg med vektingen og grensen.
|
||||
EØS-spørsmålet står åpent for alle fire (\cref{sec:eierformene}).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Tersklene og betingelsene}\label{sec:res-terskler}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Fra \fil{terskler.json}: pristerskelen per løsning, tersklene som teller som betingelser og dem som ikke
|
||||
gjør det (og hvorfor), sannsynligheten for at hver betingelse er oppfylt, terskelen for bortfall av
|
||||
etterspørsel, terskelflatene og Sobol-indeksene.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Følsomhetene}\label{sec:res-folsomheter}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Fra \fil{folsomheter.json}: den faste tabellen, rad for rad, med hovedkjøringen ved siden av. Ingen dom i
|
||||
en følsomhet teller.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\subsection{Utslipp «med fradrag» og kjølevann}\label{sec:res-fradrag}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Regnestykket «med fradrag» (S53), alltid for seg og merket som det, med at standardene sier at unngåtte
|
||||
utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra (presisering~15); kjølevann per løsning som uttak og
|
||||
forbruk (S54), uten tall for vannkraft (presisering~16). Hvilken datafil tallene leses fra, er ikke
|
||||
avklart.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
16
rapport/kap7-fagmiljoene.tex
Normal file
16
rapport/kap7-fagmiljoene.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,16 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Hva fagmiljøene sier}\label{sec:fagmiljoene}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Etter parameterfrysen og før noe var regnet ble det laget en egen runde i kildebanken om hva forskere og
|
||||
fagmiljøer sier om seriebygging, reaktorstørrelse, tidslinjer, kraftavtaler og statens rolle (område 27,
|
||||
\fil{kilder/27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md} og \fil{kilder/27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md}).
|
||||
Funnene ble holdt mot de frosne fordelingene (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27.
|
||||
To funn dekkes ikke av spennene i parameterfila; de står som kjente begrensninger i
|
||||
\cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Tema for tema (læring per dobling, byggetid per enhet, tid fra beslutning til første kjernekraft i Norge,
|
||||
store mot små reaktorer, kostnadsoverskridelse, serie over landegrenser, kraftavtaler og statens rolle):
|
||||
hva kildene sier, hva som er frosset, og om spennet dekker kildene. Med svakhetene ved runden.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
119
rapport/kap8-begrensninger.tex
Normal file
119
rapport/kap8-begrensninger.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,119 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Kjente begrensninger}\label{sec:begrensninger}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Dette kapitlet samler begrensningene som er kjent før resultatene finnes: to funn fra fagmiljøene som
|
||||
prosjekteier har avgjort skal stå som kjente begrensninger, begrensninger i kildene, i modellen og koden,
|
||||
og i gjennomgangene. Det modellen ikke regner i det hele tatt, står i \cref{sec:ikke-med}.
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{To funn fra fagmiljøene som spennene ikke dekker}\label{sec:begrensning-fagmiljo}
|
||||
|
||||
Prosjekteier avgjorde 14.~november 2026, før noe var regnet, at ingen av de to funnene under gir et avvik
|
||||
fra parameterfrysen, og at begge står som kjente begrensninger i rapporten (avklaring 140~(a) i
|
||||
spesifikasjonen). Parameterfila, trekningene og strømmen for årlige hendelser er de samme som før. Begge
|
||||
funnene gjelder løsningene med kjernekraft, A, B og T-K, og ikke C og T-F. Begge trekker i samme retning:
|
||||
kjernekraft kan bli dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene.
|
||||
|
||||
\paragraph{(i) Halen i kostnadsoverskridelsen for kjernekraft er tyngre i én kilde enn i den frosne fordelingen}
|
||||
Det svenske Riksgälden (statens gjeldskontor) skrev i et høringssvar 3.~desember 2024 til promemorien om
|
||||
finansiering og risikodeling ved investeringer i ny kjernekraft at en studie de har bestilt fra Oxford
|
||||
Global Projects, med underlag fra om lag 200 kjernekraftbygg de siste 60 årene, gir en
|
||||
kostnadsoverskridelse på 60~\% ved medianen og 300~\% ved 80-persentilen \kilde{K27-138}. I parameterfila er
|
||||
overskridelsen $o_\xi$ lognormalfordelt med median 64,8~\%, avkortet ved 1\,280~\%, den største
|
||||
observasjonen i datagrunnlaget, som er 180 reaktorer fra 1969 til 2005 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}.
|
||||
Fordelingens 80-persentil er om lag 160~\%. Medianen stemmer altså med kilden, mens halen i kilden er
|
||||
tyngre enn i den frosne fordelingen. Studien Riksgälden viser til, er ikke lest av prosjektet; tallene er
|
||||
to punkter gjengitt i et høringssvar.
|
||||
|
||||
Overskridelsen trekkes én gang per trekning for hele programmet. Den gjelder bare i trekninger der
|
||||
kostnadsspennet for kjernekraft leses som et budsjettall og ikke som sluttkostnader (S46); vekten på den
|
||||
lesningen, $w_\xi$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt mellom 0 og 1, fordi kildene er uenige
|
||||
\kilde{K16-004, K16-010, K16-014}.
|
||||
|
||||
\paragraph{(ii) Modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk}
|
||||
OECD-NEA skriver at en serieeffekt krever at standarder, koder og normer for design, lisensiering og
|
||||
bygging er stabile for alle enhetene i serien, og at gevinsten trolig går tapt når serien går over flere
|
||||
land med ulike sikkerhetsmyndigheter og regelverk \kilde{K27-017}. NEA anslår, i et tenkt tilfelle der
|
||||
importlandets sikkerhetskrav er strengere enn opphavslandets, at tilpasningen av et design til et annet
|
||||
lands regelverk øker EPC-kostnaden med om lag 30~\%. Anslaget er en ekspertvurdering, ikke målt på
|
||||
prosjekter, og NEA skriver at kostnaden kan variere med designet og med hvor ulike regelverkene er. To
|
||||
andre kilder nyanserer bildet. En felles tidlig gjennomgang av én liten lettvannsreaktor hos seks
|
||||
europeiske tilsyn, blant dem det finske og det svenske, fant at regelverkene på lov- og forskriftsnivå er
|
||||
svært like, og at de fleste avvikene ligger i veiledning og tolkning \kilde{K27-018}. I en annen felles
|
||||
tidlig gjennomgang, av en liten finsk reaktor i 2025--2026, var konklusjonene i landene stort sett
|
||||
samstemte, men gjennomgangen gir ingen bindende beslutning, det finske tilsynet kaller det krevende og
|
||||
tidkrevende å bygge på et annet lands vurdering, og det norske tilsynet var ikke med \kilde{K27-044}.
|
||||
|
||||
Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Antall enheter av designet
|
||||
som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt fra 1 til 20, slik at
|
||||
Norge får læring fra enheter bygd andre steder; læringsraten per dobling, $\ell$, er trukket jevnt fra
|
||||
$-7$ til 15~\%. Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten
|
||||
overført læring, men ikke et påslag.
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Kildene}\label{sec:begrensning-kilder}
|
||||
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=*]
|
||||
\item \emph{Mange parametere mangler kilde.} 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger: ingen
|
||||
bekreftet post i kildebanken dekker dem, spennet er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises
|
||||
(regel~7). En terskel i en åpen forutsetning teller aldri som betingelse (\cref{sec:samletdom}). Blant
|
||||
dem som veier tyngst, nevner spesifikasjonen (kapittel~15) vekten mellom de to lesningene av
|
||||
kostnadsspennet for kjernekraft; avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde;
|
||||
tillegget i drift og bygg i Norge; Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens; tilgjengeligheten
|
||||
uten nett; de konstruerte prisscenarioene; potensial og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og
|
||||
nettap; fortrengning i nettkøen; timer med utkobling; eksportregler og tilgang på brikker; og
|
||||
parameterne for eierformene.
|
||||
\item \emph{Tall som kan endre seg etter frysen.} Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas
|
||||
i desember 2026. Parameterne er frosset med tallene som gjaldt ved frysen; en senere endring er et
|
||||
avvik fra frysen og føres med dato og grunn (spesifikasjonen kapittel~15).
|
||||
\item \emph{Område 27 hviler mest på språkmodeller.} Av de 90 postene om hva fagmiljøene sier, hviler
|
||||
85 på forsker og kontrollør, som begge er språkmodeller; prosjektet har selv funnet sitatene i fem
|
||||
bærende poster (K27-001, K27-007, K27-017, K27-138 og K27-142). Flere økonometriske studier er
|
||||
bare lest i sammendrag (K27-008 til K27-011), og ett tall står som «Ikke verifisert» (K27-038). Runden
|
||||
var én dag (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Modellen og koden}\label{sec:begrensning-modell}
|
||||
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=*]
|
||||
\item \emph{Den nåverdivektede marginen (S42) er ikke sammenlignbar i størrelse mellom T og de andre
|
||||
løsningene.} Hver årgang i hver modul har ett ledd i summen, så et trinn i T har om lag ti ganger så
|
||||
mange ledd som samme trinn i de andre løsningene. Fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke. Størrelsen
|
||||
kan bare sammenlignes etter å ha delt på summen av vektene (avklaring 84).
|
||||
\item \emph{Utfallet i hver trekning lagres ikke.} Datafilene holder andeler, medianer og, i
|
||||
\fil{fordelinger.json}, persentiler over trekningene. Utfallene hver for seg er rundt to millioner
|
||||
(trekning, løsning, trinn og scenario), og hvert kan regnes på nytt fra trekningene
|
||||
(avklaring 140~(e)).
|
||||
\item \emph{Vakten mot en netto nåverdi som ikke er et tall}, står bare i sammenligningen av
|
||||
kraftløsningene (M7), ikke i M1--M6. Modellen gir ikke slike verdier; regelen er en vakt
|
||||
(avklaring 139).
|
||||
\item \emph{Gjenskapingen byte for byte er prøvd på én maskin.} Per 14.~november 2026 er gjenskapingen av
|
||||
datafilene bare prøvd på maskinen de ble laget på, og toleransen for «innenfor toleranse» (relativt
|
||||
$10^{-9}$) er satt før noe er målt på en annen. Gjenskaping på en annen maskin er prosjekteiers
|
||||
(avklaring 140~(f)).
|
||||
\item \emph{Avstemmingen mot uavhengig kode har grenser.} Ligningene, dommene og følsomhetene er kodet
|
||||
på nytt av uavhengige lesere fra spesifikasjonen alene, og de to kodene er avstemt mot hverandre. De to
|
||||
kodene er skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Radene i følsomhetslista
|
||||
er avstemt på trinn 1, 3 og 5 og på få oppdiktede trekninger; trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom
|
||||
begge kodene. Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 av følsomhetslista er ikke avstemt,
|
||||
fordi leserens kode mangler en faktor (fagfelleloggen del~16).
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\subsection{Gjennomgangene}\label{sec:begrensning-gjennomgang}
|
||||
|
||||
Fagfellene som har lest modellspesifikasjonen, er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke
|
||||
primærkildene. Prosjektet har kontrollert funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 118 poster
|
||||
også slått opp primærkilden (\fil{kilder/README.md}). Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra
|
||||
kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier tyngst. Overslagene er ikke
|
||||
modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen. Rettelsene er
|
||||
begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag: at
|
||||
andelen solgt kapasitet gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to konstruerte prisscenarioene
|
||||
har samme varighet. Fagfelleloggen sier at den første gjør testen mildere mot hypotesen og den andre
|
||||
strengere; det ble skrevet før hypotesen ble endret 13.~november 2026 (\cref{sec:endringen}).
|
||||
|
||||
Forhåndsregistreringen fører et tilsvarende forbehold om overslagene (under «Endringer»,
|
||||
12.~november 2026): forslagene til presiseringer ble skrevet etter at fagfellene hadde gjort dem.
|
||||
\kommer{om forbeholdet gjengis ordrett her; se rapporten fra økta}
|
||||
16
rapport/kap9-ikke-med.tex
Normal file
16
rapport/kap9-ikke-med.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,16 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
\section{Hva modellen ikke gjør}\label{sec:ikke-med}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Modellspesifikasjonen lister det modellen ikke regner, i kapittel 13 (ni punkter) og, for tillegget til
|
||||
retningen, i kapittel 17.9 (tretten punkter). Begge listene ble skrevet før hypotesen ble endret, og noen
|
||||
punkter sier hva et forhold betyr for «hypotesen» i den gamle betydningen (løsning A) eller at A må slå
|
||||
de andre løsningene i M7; de gjengis her med ordlyden etter endringen (\cref{sec:endringen}).
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Kapittel 13: ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell; én stresstime; ingen generell likevekt;
|
||||
tilgjengeligheten uten nett fra modellens egen beregning; teknologiskifter i prisscenarioene; sabotasje,
|
||||
sikkerhetspolitikk og brenselsforsyning; verdien av norsk kontroll over regnekraft; skranker for
|
||||
arbeidskraft og kapital; norsk fortrinn mot globalt knapphetspåslag. Kapittel 17.9: de tretten kjente
|
||||
egenskapene ved løsning T og scenarioene for egne maskiner.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
167
rapport/karusell.tex
Normal file
167
rapport/karusell.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,167 @@
|
|||
% LinkedIn-karusell (dokumentinnlegg), format 4:5
|
||||
% Kompiler med: xelatex karusell.tex (to ganger)
|
||||
% Skjelett: rammer og plassholdere, ingen tall eller dommer før hovedkjøringen er lest.
|
||||
\documentclass[12pt]{article}
|
||||
\usepackage[paperwidth=160mm,paperheight=200mm,margin=0mm]{geometry}
|
||||
\usepackage{fontspec}
|
||||
\setmainfont{Inter}[Extension=.otf,UprightFont=*-Regular,BoldFont=*-Bold,ItalicFont=*-Italic,BoldItalicFont=*-BoldItalic,
|
||||
FontFace={sb}{n}{*-SemiBold}, FontFace={l}{n}{*-Light}, RawFeature={-calt}]
|
||||
\usepackage[norsk]{babel}
|
||||
\usepackage{xcolor,tikz,pgfplots,enumitem,amsmath,booktabs,array}
|
||||
\pgfplotsset{compat=1.18}
|
||||
\usetikzlibrary{arrows.meta,positioning,calc}
|
||||
\usepackage[hidelinks]{hyperref}
|
||||
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker -- kan AI-datasentre bli Norges neste inntektskilde?},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
|
||||
|
||||
\definecolor{accent}{HTML}{135E57}
|
||||
\definecolor{ink}{HTML}{1B2430}
|
||||
\definecolor{muted}{HTML}{5B6573}
|
||||
\definecolor{soft}{HTML}{F1F7F6}
|
||||
\definecolor{kommerbg}{HTML}{ECECEC}
|
||||
\definecolor{kommerfg}{HTML}{5A5A5A}
|
||||
\definecolor{cA}{HTML}{0072B2}
|
||||
\definecolor{cB}{HTML}{E69F00}
|
||||
\definecolor{cC}{HTML}{D55E00}
|
||||
\definecolor{cD}{HTML}{009E73}
|
||||
\definecolor{cE}{HTML}{CC79A7}
|
||||
|
||||
\pagestyle{empty}
|
||||
\setlength{\parindent}{0pt}
|
||||
\raggedright
|
||||
\hyphenpenalty=10000
|
||||
\newcommand{\sbf}{\fontseries{sb}\selectfont}
|
||||
\newcommand{\ntot}{11}
|
||||
|
||||
% Plassholder: grå boks over hele bredden, «[kommer: ...]»
|
||||
\newcommand{\kommer}[1]{%
|
||||
\begin{tikzpicture}
|
||||
\node[fill=kommerbg,rounded corners=3pt,text width=128mm,inner sep=4mm,align=left,
|
||||
font=\fontsize{12}{16}\selectfont,text=kommerfg] {[kommer: #1]};
|
||||
\end{tikzpicture}\par}
|
||||
|
||||
% ramme for hver side: bakgrunn, toppstripe, bunntekst
|
||||
\newcommand{\slide}[3]{% #1 = nr, #2 = etikett, #3 = innhold
|
||||
\begin{tikzpicture}[remember picture,overlay]
|
||||
\fill[white] (current page.south west) rectangle (current page.north east);
|
||||
\fill[accent] (current page.north west) rectangle ([yshift=-4mm]current page.north east);
|
||||
\node[anchor=south west,font=\footnotesize,text=muted] at ([xshift=12mm,yshift=8mm]current page.south west)
|
||||
{Tokenfabrikker \;·\; Kjell Tore Guttormsen};
|
||||
\node[anchor=south east,font=\footnotesize\sbf,text=accent] at ([xshift=-12mm,yshift=8mm]current page.south east)
|
||||
{#1/\ntot};
|
||||
\draw[black!12] ([xshift=12mm,yshift=15mm]current page.south west) -- ([xshift=-12mm,yshift=15mm]current page.south east);
|
||||
\end{tikzpicture}\par\nointerlineskip
|
||||
\vspace*{12mm}%
|
||||
\hspace*{12mm}\begin{minipage}[t][163mm][t]{136mm}
|
||||
\raggedright\hyphenpenalty=10000
|
||||
{\small\sbf\color{accent}\MakeUppercase{#2}}\par\vspace{3mm}
|
||||
#3
|
||||
\end{minipage}
|
||||
\newpage}
|
||||
|
||||
\newcommand{\tittel}[1]{{\raggedright\hyphenpenalty=10000\exhyphenpenalty=10000\fontsize{24}{29}\selectfont\bfseries\color{ink}#1\par}\vspace{5mm}}
|
||||
\newcommand{\brod}[1]{{\raggedright\hyphenpenalty=10000\fontsize{13.5}{19}\selectfont\color{ink}#1\par}}
|
||||
\newcommand{\liten}[1]{{\raggedright\hyphenpenalty=10000\fontsize{10.5}{14}\selectfont\color{muted}#1\par}}
|
||||
|
||||
\begin{document}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 1 FORSIDE
|
||||
\begin{tikzpicture}[remember picture,overlay]
|
||||
\fill[accent] (current page.south west) rectangle (current page.north east);
|
||||
\fill[white,opacity=0.06] ([xshift=-20mm,yshift=-10mm]current page.north east) circle (55mm);
|
||||
\fill[white,opacity=0.05] ([xshift=10mm,yshift=30mm]current page.south west) circle (40mm);
|
||||
\node[anchor=north west,text width=136mm,align=left,text=white] at ([xshift=12mm,yshift=-28mm]current page.north west) {%
|
||||
{\small\sbf RAPPORT \;·\; NOVEMBER 2026}\par\vspace{12mm}
|
||||
{\fontsize{36}{40}\selectfont\bfseries Tokenfabrikker\par}\vspace{7mm}
|
||||
{\fontsize{15}{20}\selectfont\color{white!85!accent} Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?\par}\vspace{12mm}
|
||||
{\color{white!60!accent}\rule{22mm}{0.8pt}\par}\vspace{6mm}
|
||||
{\fontsize{13}{18}\selectfont\color{white!85!accent} [kommer: én setning om svaret]\par}};
|
||||
\node[anchor=south west,text=white,font=\normalsize\sbf] at ([xshift=12mm,yshift=14mm]current page.south west)
|
||||
{Kjell Tore Guttormsen};
|
||||
\node[anchor=south east,text=white!80!accent,font=\footnotesize] at ([xshift=-12mm,yshift=14mm]current page.south east)
|
||||
{1/\ntot \;·\; Bla videre \textrightarrow};
|
||||
\end{tikzpicture}
|
||||
\newpage
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 2 SPØRSMÅLET
|
||||
\slide{2}{Spørsmålet}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{hypotesen ordrett}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 3 ENDRINGEN
|
||||
\slide{3}{Hypotesen ble endret før noe var regnet}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{hva som ble endret 13.11.2026, og hva som ikke ble endret}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 4 KRAFTLØSNINGENE
|
||||
\slide{4}{Fem kraftløsninger på like vilkår}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{A, B, C, T-F og T-K i én setning hver}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 5 SLIK PRØVES DET
|
||||
\slide{5}{Slik prøves det}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{forhåndsregistreringen, målene M1--M6 og de tre dommene}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 6 DOMMEN
|
||||
\slide{6}{Dommen}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{den samlede dommen og dommen per mål i «normalisering»}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 7 SAMMENLIGNINGEN
|
||||
\slide{7}{Hvilken kraftløsning kommer best ut}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{figur: andelen trekninger der hver løsning er best alene og delt}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 8 TIDSLINJEN
|
||||
\slide{8}{Hva kan være i drift når}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{figur: megawatt i drift år for år per løsning}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 9 BETINGELSENE
|
||||
\slide{9}{Betingelsene}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{betingelsene som kan navngis, eller hvorfor de ikke kan det}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 10 BEGRENSNINGENE
|
||||
\slide{10}{Det modellen ikke vet}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{de viktigste kjente begrensningene}
|
||||
\vfill
|
||||
\liten{[kommer: kilde for siden]}
|
||||
}
|
||||
|
||||
% ---------------------------------------------------------------- 11 HUSK ÉN TING
|
||||
\slide{11}{Husk én ting}{%
|
||||
\tittel{[kommer: overskrift]}
|
||||
\kommer{svaret i én setning, og lenke til rapport, modell og kode}
|
||||
\vfill
|
||||
{\normalsize\sbf\color{ink}Kjell Tore Guttormsen}\par
|
||||
\liten{November 2026. Utarbeidet med omfattende bruk av KI (Claude, Anthropic). Ansvar for innholdet: forfatteren.}
|
||||
\vspace{2mm}
|
||||
}
|
||||
|
||||
\end{document}
|
||||
189
rapport/lag_vedlegg.py
Normal file
189
rapport/lag_vedlegg.py
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,189 @@
|
|||
# ruff: noqa: INP001
|
||||
"""Write appendix A of the report: from equation number to function.
|
||||
|
||||
Reads ``modell/kart.md`` (written by ``tokenfabrikker.kart``) and the equation
|
||||
tags in ``modell/spesifikasjon.md``, and writes ``rapport/vedlegg_kart.tex``: one
|
||||
row per equation S1..S54 with the chapter of the specification it stands in, the
|
||||
functions that compute it, and the functions that put it together over the
|
||||
years or the draws.
|
||||
|
||||
Standard library only. The output depends only on the two input files: same
|
||||
input, same bytes. The script stops with an error, and writes nothing, when the
|
||||
map does not hold exactly S1..S54 in order, when an equation has no chapter, when
|
||||
a function name is not a plain dotted Python name, or when the counts do not
|
||||
match the line the map states them in.
|
||||
|
||||
Run from anywhere: ``python3 rapport/lag_vedlegg.py``.
|
||||
"""
|
||||
|
||||
from __future__ import annotations
|
||||
|
||||
import re
|
||||
import sys
|
||||
from pathlib import Path
|
||||
|
||||
ROT = Path(__file__).resolve().parent.parent
|
||||
KART = ROT / "modell" / "kart.md"
|
||||
SPEK = ROT / "modell" / "spesifikasjon.md"
|
||||
UT = ROT / "rapport" / "vedlegg_kart.tex"
|
||||
|
||||
ANTALL = 54
|
||||
KOLONNER = 3
|
||||
SLAG_LIGNING = "ligning"
|
||||
SLAG_SAMMENSATT = "setter sammen"
|
||||
|
||||
RAD = re.compile(r"^\|\s*(S\d+)\s*\|")
|
||||
NAVN = re.compile(r"^[A-Za-z_][A-Za-z0-9_]*(\.[A-Za-z_][A-Za-z0-9_]*)+$")
|
||||
OVERSKRIFT = re.compile(r"^#{2,3} (\d+(?:\.\d+)?)\.? ")
|
||||
MERKE = re.compile(r"\\tag\{(S\d+)\}")
|
||||
OPPSUMMERING = re.compile(
|
||||
r"^(\d+) ligninger, (\d+) funksjoner med nummeret i navnet og (\d+) oppføringer"
|
||||
)
|
||||
|
||||
Rad = tuple[str, list[str], list[str]]
|
||||
|
||||
HODE = r"Ligning & Kapittel & Regner ligningen & Setter den sammen \\"
|
||||
TEKST = (
|
||||
r"Fra ligning til funksjon. Kapittel er kapitlet i modellspesifikasjonen der ligningen står."
|
||||
)
|
||||
|
||||
|
||||
class KartError(Exception):
|
||||
"""The input does not have the expected form."""
|
||||
|
||||
|
||||
def les_rad(linje: str) -> Rad:
|
||||
"""Return (S-number, functions that compute it, functions that put it together) for a row."""
|
||||
deler = [d.strip() for d in linje.strip().strip("|").split("|")]
|
||||
if len(deler) < KOLONNER:
|
||||
msg = f"row with fewer than three columns: {linje!r}"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
nummer, funksjoner, slag = deler[0], deler[1], deler[2]
|
||||
navn = [f.strip().strip("`") for f in funksjoner.split("<br>")]
|
||||
typer = [s.strip() for s in slag.split("<br>")]
|
||||
if len(navn) != len(typer):
|
||||
msg = f"{nummer}: {len(navn)} functions but {len(typer)} kinds"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
regner: list[str] = []
|
||||
setter: list[str] = []
|
||||
for n, s in zip(navn, typer, strict=True):
|
||||
if not NAVN.match(n):
|
||||
msg = f"{nummer}: not a plain dotted name: {n!r}"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
if s == SLAG_LIGNING:
|
||||
regner.append(n)
|
||||
elif s == SLAG_SAMMENSATT:
|
||||
setter.append(n)
|
||||
else:
|
||||
msg = f"{nummer}: unknown kind {s!r}"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
return nummer, regner, setter
|
||||
|
||||
|
||||
def les_kart(tekst: str) -> tuple[list[Rad], tuple[int, int, int]]:
|
||||
"""Return the rows of the map and the three counts its text states."""
|
||||
rader = [les_rad(linje) for linje in tekst.splitlines() if RAD.match(linje)]
|
||||
forventet = [f"S{i}" for i in range(1, ANTALL + 1)]
|
||||
if [r[0] for r in rader] != forventet:
|
||||
msg = "the map does not hold exactly S1..S54 in order"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
for linje in tekst.splitlines():
|
||||
m = OPPSUMMERING.match(linje)
|
||||
if m:
|
||||
return rader, (int(m.group(1)), int(m.group(2)), int(m.group(3)))
|
||||
msg = "the map has no line with the counts"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
|
||||
|
||||
def les_kapitler(tekst: str) -> dict[str, str]:
|
||||
"""Return the chapter number of the specification each equation tag stands under."""
|
||||
kapittel: str | None = None
|
||||
funnet: dict[str, str] = {}
|
||||
for linje in tekst.splitlines():
|
||||
m = OVERSKRIFT.match(linje)
|
||||
if m:
|
||||
kapittel = m.group(1)
|
||||
for nummer in MERKE.findall(linje):
|
||||
if nummer in funnet:
|
||||
continue
|
||||
if kapittel is None:
|
||||
msg = f"{nummer} stands before the first chapter"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
funnet[nummer] = kapittel
|
||||
return funnet
|
||||
|
||||
|
||||
def tex_navn(navn: str) -> str:
|
||||
r"""A function name in \texttt, with break points after dots and underscores."""
|
||||
brutt = navn.replace("_", r"\_\allowbreak{}").replace(".", r".\allowbreak{}")
|
||||
return r"\texttt{" + brutt + "}"
|
||||
|
||||
|
||||
def tex_liste(navn: list[str]) -> str:
|
||||
"""The names one per line in the cell, or a dash when there are none."""
|
||||
if not navn:
|
||||
return "--"
|
||||
return r"\newline ".join(tex_navn(n) for n in navn)
|
||||
|
||||
|
||||
def lag(kart: str, spek: str) -> str:
|
||||
"""Return the LaTeX of the appendix table."""
|
||||
rader, (n_lign, n_navn, n_sammensatt) = les_kart(kart)
|
||||
kapitler = les_kapitler(spek)
|
||||
mangler = [r[0] for r in rader if r[0] not in kapitler]
|
||||
if mangler:
|
||||
msg = f"no chapter in the specification for {', '.join(mangler)}"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
unike_regner = {n for _, regner, _ in rader for n in regner}
|
||||
sum_sammensatt = sum(len(setter) for _, _, setter in rader)
|
||||
talt = (len(rader), len(unike_regner), sum_sammensatt)
|
||||
if talt != (n_lign, n_navn, n_sammensatt):
|
||||
msg = f"counts {talt} do not match the map's {(n_lign, n_navn, n_sammensatt)}"
|
||||
raise KartError(msg)
|
||||
innledning = (
|
||||
rf"\noindent Kartet har {n_lign} ligninger, {n_navn} funksjoner som har nummeret i navnet,"
|
||||
rf" og {n_sammensatt} oppføringer for funksjoner som setter sammen. En funksjon kan stå"
|
||||
r" ved flere ligninger."
|
||||
)
|
||||
ut = [
|
||||
"% Laget av rapport/lag_vedlegg.py fra modell/kart.md og modell/spesifikasjon.md.",
|
||||
"% Rettes ikke for hånd: kjør skriptet på nytt.",
|
||||
innledning,
|
||||
"",
|
||||
r"{\footnotesize",
|
||||
r"\setlength{\tabcolsep}{4pt}",
|
||||
r"\renewcommand{\arraystretch}{1.12}",
|
||||
r"\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{11mm}P{13mm}LL@{}}",
|
||||
r"\caption{" + TEKST + r"}\label{tab:kart}\\",
|
||||
r"\toprule",
|
||||
HODE,
|
||||
r"\midrule",
|
||||
r"\endfirsthead",
|
||||
r"\toprule",
|
||||
HODE,
|
||||
r"\midrule",
|
||||
r"\endhead",
|
||||
r"\bottomrule",
|
||||
r"\endfoot",
|
||||
]
|
||||
for nummer, regner, setter in rader:
|
||||
celler = [nummer, kapitler[nummer], tex_liste(regner), tex_liste(setter)]
|
||||
ut.append(" & ".join(celler) + r" \\")
|
||||
ut += [r"\end{xltabular}", "}", ""]
|
||||
return "\n".join(ut)
|
||||
|
||||
|
||||
def main() -> int:
|
||||
"""Write the appendix table; return 0, or 1 with a message on error."""
|
||||
try:
|
||||
tekst = lag(KART.read_text(encoding="utf-8"), SPEK.read_text(encoding="utf-8"))
|
||||
except (KartError, OSError) as e:
|
||||
sys.stderr.write(f"lag_vedlegg: {e}\n")
|
||||
return 1
|
||||
UT.write_text(tekst, encoding="utf-8", newline="\n")
|
||||
sys.stdout.write(f"lag_vedlegg: skrev {UT.relative_to(ROT)}\n")
|
||||
return 0
|
||||
|
||||
|
||||
if __name__ == "__main__":
|
||||
sys.exit(main())
|
||||
72
rapport/main.tex
Normal file
72
rapport/main.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,72 @@
|
|||
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
|
||||
\input{preamble}
|
||||
\usepackage{needspace}
|
||||
\geometry{top=26mm,bottom=27mm,left=28mm,right=28mm}
|
||||
\renewcommand{\topfraction}{0.9}
|
||||
\renewcommand{\bottomfraction}{0.6}
|
||||
\renewcommand{\floatpagefraction}{0.85}
|
||||
\renewcommand{\textfraction}{0.08}
|
||||
|
||||
\hypersetup{
|
||||
pdftitle={Tokenfabrikker: kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?},
|
||||
pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},
|
||||
pdflang={nb-NO},
|
||||
pdfsubject={Forhåndsregistrert matematisk modell av kraftløsninger og eierformer for statlig eide AI-datasentre},
|
||||
pdfkeywords={AI-datasentre, regnekraft, kjernekraft, fornybar kraft, samfunnsøkonomi, forhåndsregistrering, Monte Carlo, statlig eierskap}
|
||||
}
|
||||
|
||||
\pagestyle{fancy}
|
||||
\fancyhf{}
|
||||
\fancyhead[L]{\small\itshape Tokenfabrikker}
|
||||
\fancyhead[R]{\small\itshape Guttormsen (2026)}
|
||||
\fancyfoot[C]{\small\thepage}
|
||||
\renewcommand{\headrulewidth}{0.4pt}
|
||||
\fancypagestyle{plain}{\fancyhf{}\fancyfoot[C]{\small\thepage}\renewcommand{\headrulewidth}{0pt}}
|
||||
|
||||
\begin{document}
|
||||
|
||||
% ======================= TITTELSIDE =======================
|
||||
\thispagestyle{plain}
|
||||
\begin{center}
|
||||
\vspace*{0.6em}
|
||||
{\LARGE\bfseries Tokenfabrikker}\\[0.7em]
|
||||
{\large Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?}\\[1.0em]
|
||||
{\small\itshape En forhåndsregistrert matematisk modell av kraftløsninger og eierformer}\\[1.6em]
|
||||
{\normalsize Kjell Tore Guttormsen\textsuperscript{*}}\\[0.3em]
|
||||
{\small November 2026 \textperiodcentered{} utkast \textperiodcentered{} rapport}\\[1.4em]
|
||||
\end{center}
|
||||
{\let\thefootnote\relax\footnotetext{\textsuperscript{*}\,Problemstillingen er forfatterens,
|
||||
og forfatteren har styrt arbeidet og godkjent retningen, kriteriene og hver endring av dem. Teksten,
|
||||
modellspesifikasjonen, kildebanken og koden er utarbeidet med omfattende bruk av kunstig intelligens
|
||||
(Claude, Anthropic), også til fagfelle- og kvalitetsgjennomganger. Forfatteren har ansvaret for innholdet.}}
|
||||
|
||||
\input{forord}
|
||||
|
||||
\section*{Sammendrag}\addcontentsline{toc}{section}{Sammendrag}\label{sec:sammendrag}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Sammendraget skrives når hovedkjøringen er ferdig og dommene er lest mot forhåndsregistreringen. Det
|
||||
skal inneholde bare hovedkjøringens dommer (scenarioet «normalisering» på trinnet dommene leses av på),
|
||||
sammenligningen av kraftløsningene uten egen dom, og de viktigste kjente begrensningene.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\medskip
|
||||
\noindent\textbf{Nøkkelord:} AI-datasentre; regnekraft; kjernekraft; fornybar kraft; samfunnsøkonomisk
|
||||
analyse; statlig eierskap; forhåndsregistrering; Monte Carlo.
|
||||
|
||||
\clearpage
|
||||
\tableofcontents
|
||||
\clearpage
|
||||
|
||||
\input{kap1-sporsmalet}
|
||||
\input{kap2-proving}
|
||||
\input{kap3-losninger}
|
||||
\input{kap4-modellen}
|
||||
\input{kap5-usikkerhet}
|
||||
\input{kap6-resultater}
|
||||
\input{kap7-fagmiljoene}
|
||||
\input{kap8-begrensninger}
|
||||
\input{kap9-ikke-med}
|
||||
\input{refs}
|
||||
\input{vedlegg}
|
||||
|
||||
\end{document}
|
||||
76
rapport/notat.tex
Normal file
76
rapport/notat.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,76 @@
|
|||
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
|
||||
\input{preamble}
|
||||
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
|
||||
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
|
||||
\pagestyle{fancy}
|
||||
\fancyhf{}
|
||||
\fancyhead[L]{\small\itshape Tokenfabrikker -- sammendrag for beslutningstakere}
|
||||
\fancyhead[R]{\small\itshape November 2026}
|
||||
\fancyfoot[C]{\small\thepage}
|
||||
\renewcommand{\headrulewidth}{0.4pt}
|
||||
\fancypagestyle{plain}{\fancyhf{}\fancyfoot[C]{\small\thepage}\renewcommand{\headrulewidth}{0pt}}
|
||||
\setlist{itemsep=0.6pt,topsep=1.5pt}
|
||||
\titlespacing*{\section}{0pt}{1.1ex plus .2ex}{0.5ex}
|
||||
|
||||
% Skjelett: bare overskrifter og plassholdere. Må holde seg på to sider når det fylles ut.
|
||||
|
||||
\begin{document}
|
||||
\thispagestyle{plain}
|
||||
\begin{center}
|
||||
{\small\scshape Sammendrag for beslutningstakere}\\[0.35em]
|
||||
{\LARGE\bfseries Tokenfabrikker}\\[0.25em]
|
||||
{\large Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?}\\[0.45em]
|
||||
{\normalsize Kjell Tore Guttormsen \textperiodcentered{} November 2026}
|
||||
\end{center}
|
||||
|
||||
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
|
||||
\small
|
||||
\textbf{Kjernebudskap.} \begin{kommerblokk}
|
||||
hypotesen ordrett og den samlede dommen i én til to setninger
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
\end{tcolorbox}
|
||||
|
||||
\section{Spørsmålet}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
hypotesen ordrett, og at den ble endret av prosjekteier før noe var regnet
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\section{Slik er det prøvd}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
forhåndsregistreringen, målene M1--M6, sammenligningen M7 uten dom, de fem kraftløsningene,
|
||||
trekningene og prisscenarioene
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\section{Hva modellen finner}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
dommen per mål i «normalisering» på trinnet dommene leses av på, og den samlede dommen
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Én figur fra datafilene: sammenligningen av kraftløsningene eller tidslinjen.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\section{Betingelsene}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
betingelsene som kan navngis, med sannsynligheten for hver, eller hvorfor de ikke kan det
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\section{Kraftløsningene og eierformene}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
hvor ofte hver løsning kommer best ut, og hva sammenligningen av eierformene viser
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\section{Hva modellen er, og hva den ikke er}
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
de viktigste kjente begrensningene og hva modellen ikke gjør
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
|
||||
\small
|
||||
\textbf{Rapport, modell og kode:} \kommer{lenke til repoet}
|
||||
\end{tcolorbox}
|
||||
|
||||
\noindent{\small\textbf{Kilder:} \kommer{kildene}
|
||||
\textit{Utarbeidet med omfattende bruk av KI (Claude, Anthropic). Ansvar for innholdet: forfatteren.}}
|
||||
|
||||
\end{document}
|
||||
108
rapport/preamble.tex
Normal file
108
rapport/preamble.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,108 @@
|
|||
% ---------------------------------------------------------------
|
||||
% Felles preambel for rapporten og sammendraget (pdflatex).
|
||||
% Bygget på preambelen i den-dynamiske-rettsstaten/paper.
|
||||
% ---------------------------------------------------------------
|
||||
\usepackage[T1]{fontenc}
|
||||
\usepackage[utf8]{inputenc}
|
||||
\usepackage[norsk]{babel}
|
||||
\usepackage{lmodern}
|
||||
\usepackage[babel=true]{microtype}
|
||||
\usepackage[a4paper,top=28mm,bottom=30mm,left=30mm,right=30mm,headheight=14pt]{geometry}
|
||||
\usepackage{csquotes}
|
||||
\usepackage{amsmath,amssymb,mathtools,bm}
|
||||
\usepackage{booktabs,tabularx,array,multirow}
|
||||
\usepackage{xltabular} % sidebrytbar tabularx (vedlegg A og B)
|
||||
\newcolumntype{L}{>{\raggedright\arraybackslash}X}
|
||||
\newcolumntype{P}[1]{>{\raggedright\arraybackslash}p{#1}}
|
||||
\usepackage{enumitem}
|
||||
\usepackage{xcolor}
|
||||
\usepackage{graphicx}
|
||||
\usepackage{tikz}
|
||||
\usetikzlibrary{arrows.meta,positioning,calc,fit,backgrounds}
|
||||
\usepackage{pgfplots}
|
||||
\pgfplotsset{compat=1.18}
|
||||
\usepackage[most]{tcolorbox}
|
||||
\usepackage[authoryear,round]{natbib}
|
||||
\usepackage{fancyhdr}
|
||||
\usepackage{titlesec}
|
||||
\usepackage{caption}
|
||||
\captionsetup{font=small,labelfont=bf,labelsep=period,format=hang}
|
||||
\usepackage[colorlinks=true,linkcolor=accent,citecolor=accent,urlcolor=accent]{hyperref}
|
||||
\usepackage{float}
|
||||
\usepackage{cleveref}
|
||||
\AtBeginDocument{%
|
||||
\renewcommand{\crefpairconjunction}{ og }%
|
||||
\renewcommand{\crefmiddleconjunction}{, }%
|
||||
\renewcommand{\creflastconjunction}{ og }%
|
||||
\renewcommand{\crefpairgroupconjunction}{ og }%
|
||||
\renewcommand{\crefmiddlegroupconjunction}{, }%
|
||||
\renewcommand{\creflastgroupconjunction}{ og }%
|
||||
\renewcommand{\crefrangeconjunction}{--}}
|
||||
|
||||
% ---------- farger (fargeblind-vennlige; aksenten er egen for prosjektet) ----------
|
||||
\definecolor{accent}{HTML}{135E57}
|
||||
\definecolor{cA}{HTML}{0072B2}
|
||||
\definecolor{cB}{HTML}{E69F00}
|
||||
\definecolor{cC}{HTML}{D55E00}
|
||||
\definecolor{cD}{HTML}{009E73}
|
||||
\definecolor{cE}{HTML}{CC79A7}
|
||||
\definecolor{boxbg}{HTML}{F1F7F6}
|
||||
\definecolor{kommerbg}{HTML}{ECECEC}
|
||||
\definecolor{kommerfg}{HTML}{5A5A5A}
|
||||
|
||||
% ---------- overskrifter ----------
|
||||
\titleformat{\section}{\normalfont\large\bfseries}{\thesection}{0.8em}{}
|
||||
\titleformat{\subsection}{\normalfont\normalsize\bfseries}{\thesubsection}{0.8em}{}
|
||||
\titleformat{\paragraph}[runin]{\normalfont\normalsize\itshape}{}{}{}[.]
|
||||
\titlespacing*{\section}{0pt}{2.2ex plus .5ex}{1.1ex}
|
||||
\titlespacing*{\subsection}{0pt}{1.8ex plus .4ex}{0.8ex}
|
||||
|
||||
% ---------- cleveref på norsk ----------
|
||||
\crefname{equation}{ligning}{ligningene}
|
||||
\Crefname{equation}{Ligning}{Ligningene}
|
||||
\creflabelformat{equation}{(#2#1#3)}
|
||||
\crefname{section}{kapittel}{kapitlene}
|
||||
\Crefname{section}{Kapittel}{Kapitlene}
|
||||
\crefname{subsection}{avsnitt}{avsnittene}
|
||||
\Crefname{subsection}{Avsnitt}{Avsnittene}
|
||||
\crefname{appendix}{vedlegg}{vedleggene}
|
||||
\Crefname{appendix}{Vedlegg}{Vedleggene}
|
||||
\crefname{subappendix}{avsnitt}{avsnittene}
|
||||
\Crefname{subappendix}{Avsnitt}{Avsnittene}
|
||||
\crefname{figure}{figur}{figurene}
|
||||
\Crefname{figure}{Figur}{Figurene}
|
||||
\crefname{table}{tabell}{tabellene}
|
||||
\Crefname{table}{Tabell}{Tabellene}
|
||||
\crefname{enumi}{punkt}{punktene}
|
||||
\Crefname{enumi}{Punkt}{Punktene}
|
||||
|
||||
% ---------- makroer for rapporten ----------
|
||||
% Post i kildebanken (kilder/). En senere runde gjør id-ene om til fulle referanser.
|
||||
% Bruk: \kilde{K27-138} eller \kilde{K03-044, K03-045}.
|
||||
\newcommand{\kilde}[1]{{\color{accent}\textsf{\small[#1]}}}
|
||||
% Fil eller kommando i repoet, skrevet som den står (understrek uten \_), med linjeskift etter / og .
|
||||
\DeclareUrlCommand\fil{\urlstyle{tt}}
|
||||
\setlength{\emergencystretch}{2.5em}
|
||||
% Plassholder for noe som ikke er skrevet ennå, eller som venter på resultater.
|
||||
% Kort og i linja: \kommer{dommene i M1--M6}. Skriver en grå boks «[kommer: ...]».
|
||||
\newcommand{\kommer}[1]{\tcbox[on line,colback=kommerbg,colframe=kommerbg,boxrule=0pt,arc=1pt,
|
||||
boxsep=0pt,left=2.5pt,right=2.5pt,top=1pt,bottom=1pt]{\color{kommerfg}\sffamily\small[kommer: #1]}}
|
||||
% Lengre plassholder som egen blokk: \begin{kommerblokk} ... \end{kommerblokk}
|
||||
\newtcolorbox{kommerblokk}{enhanced,breakable,colback=kommerbg,colframe=kommerbg,boxrule=0pt,arc=1.5pt,
|
||||
left=7pt,right=7pt,top=5pt,bottom=5pt,fontupper=\color{kommerfg}\sffamily\small,
|
||||
before upper={[kommer:~},after upper={]}}
|
||||
|
||||
% Sitat fra forhåndsregistreringen, ordrett
|
||||
\newtcolorbox{ordrett}[1][]{enhanced,breakable,colback=boxbg,colframe=accent,
|
||||
boxrule=0pt,leftrule=2pt,arc=0pt,left=8pt,right=8pt,top=5pt,bottom=5pt,#1}
|
||||
|
||||
\newtcolorbox{praksisboks}[1][]{enhanced,breakable,colback=boxbg,colframe=accent,
|
||||
boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=8pt,right=8pt,top=6pt,bottom=6pt,
|
||||
fonttitle=\bfseries\small,coltitle=white,colbacktitle=accent,title={#1}}
|
||||
|
||||
% ---------- orddelinger ----------
|
||||
\hyphenation{forhånds-registreringen forhånds-registrering kraft-løsningene kraft-løsning
|
||||
kraft-løsningen data-sentre data-senter token-fabrikker kjerne-kraft kjerne-kraftverk
|
||||
parameter-fila parameter-frysen nåverdi netto-nåverdi utbyggings-banene kilde-banken
|
||||
spesifikasjonen fagfelle-loggen kostnads-overskridelse kostnads-overskridelsen
|
||||
eier-formene eier-form følsomhets-lista}
|
||||
21
rapport/refs.tex
Normal file
21
rapport/refs.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,21 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
% Kilder. Tom struktur: teksten viser foreløpig til poster i kildebanken med \kilde{K..-...}.
|
||||
% En senere runde gjør id-ene om til fulle referanser (\bibitem) her, med kilde, side og lenke
|
||||
% slik posten i kilder/ oppgir dem. Ingen referanse skrives inn uten at posten har en bekreftet
|
||||
% Kontroll-linje.
|
||||
% =================================================================
|
||||
\section*{Kilder}\addcontentsline{toc}{section}{Kilder}\label{sec:kilder}
|
||||
|
||||
Henvisninger i hakeparentes, som \kilde{K27-138}, viser til poster i kildebanken (\fil{kilder/}), der
|
||||
hver post har påstand, tall, spenn, kilde med side, ordrett sitat, kvalitet og kontroll mot
|
||||
primærkilden.
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Litteraturlisten, laget fra postene rapporten viser til.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
% \begin{thebibliography}{99}
|
||||
% \small
|
||||
% \setlength{\itemsep}{0pt}
|
||||
% \bibitem[Forfatter(år)]{nøkkel} ...
|
||||
% \end{thebibliography}
|
||||
46
rapport/vedlegg.tex
Normal file
46
rapport/vedlegg.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,46 @@
|
|||
% =================================================================
|
||||
% Vedlegg
|
||||
% =================================================================
|
||||
\clearpage
|
||||
\appendix
|
||||
\titleformat{\section}{\normalfont\large\bfseries}{Vedlegg \thesection}{0.8em}{}
|
||||
\addtocontents{toc}{\protect\setcounter{tocdepth}{1}}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\section{Fra ligning til kode}\label{app:kart}
|
||||
|
||||
Tabellen viser, for hvert ligningsnummer i modellspesifikasjonen, hvilket kapittel i spesifikasjonen
|
||||
ligningen står i, funksjonene i koden som regner den (navnet har nummeret i seg, som
|
||||
\fil{ligninger.s9_kraftkostnad_dedikert}), og funksjonene som setter den sammen over årene eller over
|
||||
trekningene. Tabellen er laget av \fil{rapport/lag_vedlegg.py} fra kartet \fil{modell/kart.md}, som
|
||||
koden selv skriver (\fil{tokenfabrikker.kart}); kommandoen \texttt{kontroll} i samme modul sier om
|
||||
kartet er likt det koden lager. Tabellen rettes ikke for hånd.
|
||||
Funksjonene ligger i \fil{src/tokenfabrikker/}.
|
||||
|
||||
\input{vedlegg_kart}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\section{Parameterne}\label{app:parametere}
|
||||
|
||||
Parameterne står i \fil{modell/parametere.json} (versjon~1.1, SHA-256
|
||||
\texttt{\small 4b8809bc\dots f16}; \cref{sec:frys}): verdi, spenn, fordeling, status og poster i
|
||||
kildebanken for hver av de 137 parameterne.
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Tabellen lages fra \fil{modell/parametere.json} av et skript, som tabellen i kapittel 14 i
|
||||
spesifikasjonen, og skrives ikke for hånd.
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
|
||||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
\section{Avvik fra forhåndsregistreringen og endringer}\label{app:endringer}
|
||||
|
||||
Alle endringer i kriteriene og i parameterfila står med dato og grunn under «Endringer» i
|
||||
\fil{FORHANDSREGISTRERING.md}. Det er gjort ett avvik fra parameterfrysen, 12.~november 2026 (versjon~1.1),
|
||||
før noe var regnet. Hypotesen ble endret av prosjekteier 13.~november 2026, og den nye ordlyden ført inn
|
||||
14.~november 2026, før noe var regnet (\cref{sec:endringen}).
|
||||
|
||||
\begin{kommerblokk}
|
||||
Lista «Endringer» gjengitt i sin helhet, med dato, hva som ble endret, grunnen, og om endringen gjør
|
||||
testen strengere eller mildere. Etter hovedkjøringen: eventuelle feil som stanset kjøringen og ble rettet
|
||||
(avklaring 140~(d)).
|
||||
\end{kommerblokk}
|
||||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue