docs(kilder): record the project's own check of 30 entries behind chapter 17
The 30 entries chapter 17 of the specification cites that the project had not looked up itself are now checked against the primary source: 23 in the files the researchers and controllers downloaded, 2 in pages fetched now, 1 through a search tool, and 4 in Statnett's register of grid connection cases, read in the browser filter by filter. Each entry says what was looked up and what was not. K26-006 also records which scenario its rows belong to. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
12709cbf30
commit
3419748b5b
10 changed files with 33 additions and 2 deletions
|
|
@ -565,6 +565,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
|
|||
- **Usikkert:** Amerikanske data; ved sjøvannskjøling (vanlig i Norden) er ferskvannsforbruket lite, men varmeutslippet til sjø stort. Varmeutslipp er ikke tallfestet her.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (ERL-artikkelen lest; tabellene for forbruk og uttak stemmer (672/581/845, 269/100/400, 610; 1 101/800/2 600, 44 350/25 000/60 000). Omregningene stemmer.)
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i ERL-artikkelen (forskerens nedlastede PDF i `del5T/26`, tekstuttrekk): radene «Nuclear Tower Generic 672 581 845», «Once-through Generic 269 100 400» og «Pond Generic 610» (forbruk) og «Nuclear Tower Generic 1101 800 2600» og «Once-through Generic 44 350 25 000 60 000» (uttak) står slik; enheten er gal per MWh. Regnet på nytt med 1 gal = 3,785 l: 2,5 (2,2–3,2) m³/MWh forbruk og 4,2 (3,0–9,8) m³/MWh uttak med tårn, 168 (95–227) m³/MWh uttak og 1,0 (0,4–1,5) m³/MWh forbruk ved gjennomstrømning.
|
||||
|
||||
### I. Sikring og ikke-spredning
|
||||
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -400,6 +400,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), direkte nedlas
|
|||
- **Usikkert:** Bare intensjoner; hovedprinsippene for konsesjon skal komme senere. Statnetts egen pressemelding om stansen er ikke lest. Direkte relevant for prosjektets eierskapsdimensjon og nullalternativ.
|
||||
- **Lest:** ja
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (regjeringen.no-siden lastet ned: datert 09.11.2026; Statnett-sitatet ordrett med 800/4200/9100/18 000 MW og «litt over 25 000 MW»; stans oppheves senest 1. aug. 2027; eierskaps- og gasskraftsitatene ordrett; «tar sikte på» konsesjonsordning for eksisterende og nye datasentre)
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i pressemeldingen 9.11.2026 (kontrollørens nedlastede tekst i `del5T/22`): Statnett-sitatet med 800 / 4 200 / 9 100 / 18 000 MW og «litt over 25 000 MW», «tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre» og «utrede ulike modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige datasenterprosjekter» står slik. Gasskraftsitatet er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K12-036 Stortinget: forslag om konsesjonssystem for datasentre; 88 registrerte datasentre per jan. 2026
|
||||
- **Påstand:** Energi- og miljøkomiteen behandlet et representantforslag om nasjonal konsesjonsordning for datasentre (krav om samfunnsnytte, åpent eierskap, spillvarme) og forbud mot kryptoutvinning. Komiteens tilråding (24. feb. 2026) ber regjeringen vurdere samfunnsnytten av ulike datasenteretableringer og komme tilbake med et forbud mot datasentre for kryptovaluta. Per 5. jan. 2026 hadde 88 datasentre registrert seg hos Nkom.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -324,6 +324,7 @@ Søk og lesing ble gjort 11. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og les
|
|||
- **Usikkert:** «Anslagsvis» og «erfaringsvis», ikke en tabell over gjennomførte prosjekter. Tallene ligger innenfor NOU 2022:6 (7–14 år, K06-039) og Statnetts nettside (5–12 år etter KVU, K17-012).
|
||||
- **Lest:** ja (områdeplanen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet områdeplanen (juni 2025) på nytt: sitatet ordrett på PDF-s. 19.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i områdeplanen (kontrollørens tekstuttrekk fra del 4, `hs-2025`): sitatet står ordrett. Sidetallet er ikke kontrollert av økta.
|
||||
|
||||
### Lagt til ved kontrollen
|
||||
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -255,6 +255,7 @@ Kort svar per spørsmål (detaljer i postene):
|
|||
- **Usikkert:** Sannsynlighetene er NVEs skjønn, og NVE skriver at satsene kan endres. Brukstiden bygger på en bransjebestilt konsulentrapport (THEMA for NDI). NVE regner ikke med at datasentrene blir mer energieffektive (s. 7). Notatet har ikke tall for perioden etter Statnetts stans 9.11.2026.
|
||||
- **Lest:** ja (hele notatet)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (lastet ned notatet på nytt, opprettet 11.8.2026, 9 s.; alle sitatene står på oppgitte sider; henvisningen i Prop. 1 S finnes i boks 4.2. Forsiden har tittelen «… i datasentre», som er brukt her. Presisert at 21,5 TWh ikke er et 2030-anslag.)
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** delvis. Slått opp i metodenotatet (forskerens tekstuttrekk i `del5T/22`): «Antar i snitt fem år fra reservert kapasitet i nettet til første byggetrinn er ferdig. Oppskalering til full drift: KI-sentre – 3 år, Sky-sentre – 5 år.» og setningen om 70 prosent brukstid står slik. De andre sitatene er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K21-090 NVE Energibruksrapporten 2026: 3,3 TWh i datasentre i 2025; reservert kapasitet 169 MW (2020) → 4 217 MW (høsten 2026); svakere vekst første halvår 2026
|
||||
- **Påstand:** Datasentrene brukte 3,3 TWh strøm i 2025, mot 2,2 TWh i 2024. Reservert nettkapasitet til nye datasentre har økt fra 169 MW høsten 2020 til 4 217 MW høsten 2026. Veksten i datasenterforbruket var svakere i første halvår 2026, blant annet fordi et av de største datasentrene bygges om fra kryptoutvinning til KI.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -56,6 +56,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med `p
|
|||
- **Usikkert:** Registeret har ingen dato for siste oppdatering på siden; datofiltrene på andre sider går til 25.10.2026 (reservasjoner) og 1.11.2026 (kø). Køtallet er høyere enn de 9 100 MW i pressemeldingen og de om lag 8 800 MW i LMA26. Statnett skriver at prosjekter med reservasjon på særlige vilkår også står i kø på ordinære vilkår, men saksnivået viser at dette bare kan forklare en liten del: bare tre saker står både i reservasjonslista og i kølista (22/00602, 24/01506 og 25/01925), med til sammen 882 MW i kø mot 172 MW reservert. Det som ser ut til å forklare mest, er datoen: køen er en beholdning som vokser raskt, og 1 178 MW av køen har «Dato – moden bestilling fra sluttkunde» 1.9.2026 eller senere (1 020 MW i september, 59 i oktober, 99 i november; beregnet her fra sakslista). Hvilket uttrekk pressemeldingens 9 100 MW bygger på, oppgir Statnett ikke (tolkning). Statnett tar forbehold om feil og mangler i dataene. At NO2 og NO1 har flest reservasjoner, stemmer med Statnetts LMA (K06-011: over 70 % av reservert kapasitet i NO1 og NO2 er datasentre).
|
||||
- **Lest:** ja (dashbordet med filtre; informasjonssiden)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12 (Spenn og Usikkert; tallene er bekreftet). Slik ble registeret lest: Power BI-rapportene er bygd inn på statnett.no-siden i lenken (fem innebygde rapporter: Oversikt, Reservasjoner, Kapasitetskø, Tilbaketrukket, Tilknyttet). Datakallene bak dashbordet (wabi-north-europe-redirect.analysis.windows.net) svarte ikke fra kommandolinja (tom svar / tilkobling avbrutt), så rapportene ble åpnet i nettleser 12.11.2026 kl. ca. 21. Siden «Historisk høyeste forbruk og produksjon – med reservert kapasitet og kapasitetskø» (datofilter 01.01.2015–31.12.2026) med Næringstype = Datasenter viste søylene «25 000», «4 205», «10 774»; med Prisområde = NO1 … NO5 hver for seg: 1 413 / 2 220; 1 950 / 3 668; 96 / 1 745; 477 / 2 248; 270 / 894, lest av skjermbilde. Alle næringer: 25 000 / 8 167 / 17 369. «Historisk maks hele landet» endrer seg ikke med prisområdefilteret; informasjonssiden sier at første søyle er «det historisk høyeste forbruket … i løpet av en time noensinne i Norge», og at «Tredje stolpe viser hvor mye kapasitet som er bestilt, men som Statnett ikke ennå kan reservere.» (ordrett). Kontroll mot sakslista på siden «Kapasitetskø» (datofiltre Forespurt 01.01.2018–27.08.2026, Bestilt 17.08.2015–01.11.2026, Ønsket tilknytning 31.12.2018–01.04.2036): alle 96 datasentersaker ble lest ut av tabellcellene; summen er 10 775 MW og per prisområde nøyaktig 2 220 / 3 668 / 1 745 / 2 248 / 894. Kø etter bestillingsår (søylene): 500 (2022), 46 (2023), 1 909 (2024), 4 058 (2025), 4 261 (2026). Summene per prisområde stemmer med totalen (reservert 4 206 mot 4 205 er avrunding). Kapasitetskø-siden viser 17 359 MW for alle næringer, mot 17 369 på oversiktssiden; forskjellen på 10 MW er ikke forklart (trolig datofiltrene, tolkning). Før sto det at særlige vilkår kunne gi dobbelttelling som forklaring på avviket mot 9 100 MW; det er erstattet med saksnivåtallene og datoforklaringen over.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** delvis. Økta åpnet selv registeret i nettleser 12.11.2026 (sent kveld). «Reservasjoner» med Næringstype = Datasenter viser «4 205», «Kapasitetskø» med samme filter «10 774», og oversiktssiden uten filter «25 000», «8 167» og «17 369». Rapporten «Kapasitetskø» viser uten filter «17 359» med sine egne datofiltre, ti MW under oversiktssiden. Av tallene per prisområde er bare reservert kapasitet i NO3, NO4 og NO5 lest (96 / 477 / 270, se K22-006); køen per prisområde er ikke lest av økta. «ca. 8800 MW» i kø står i Statnetts langsiktige markedsanalyse 2026 (kontrollørens tekstuttrekk).
|
||||
|
||||
### K22-005 Statnetts register: 868 MW datasentre tilknyttet, 681 MW av det på ordinære vilkår; NO1 193 / NO2 277 / NO3 269 / NO4 129 / NO5 0 MW
|
||||
- **Påstand:** Statnetts register over tilknyttet kapasitet (saker Statnett behandler, fra 29.11.2018 til 9.10.2026) viser 868,4 MW datasenterforbruk tilknyttet, 681,4 MW av det på ordinære vilkår. Fordelt på prisområde: NO1 193 MW, NO2 277 MW, NO3 269,4 MW, NO4 129 MW, NO5 0 MW. Per år ble det tilknyttet 106 (2019), 76 (2020), 18 (2021), 111 (2022), 39 (2023), 123 (2024), 268 (2025) og 128 MW (2026 til 9.10). For alle næringer er 2 297 MW forbruk tilknyttet i samme periode.
|
||||
|
|
@ -67,6 +68,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med `p
|
|||
- **Usikkert:** Registeret gjelder saker Statnett behandler (fra 5 MW og noen mindre), ikke datasentre tilknyttet lavere i nettet uten Statnetts behandling, og ikke anlegg tilknyttet før 29.11.2018. Statnetts pressemelding sier 800 MW (K06-016), Menon 761 MW aktivt (K06-015), og Teknologirådet 955 MW per september 2026 (K22-K01). Avvikene skyldes avgrensning: Teknologirådet legger NVEs 135 MW tilknyttet i 2019 til de 799,4 MW Statnett har registrert etter 2019 og 30 MW fra andre kilder, og teller 67 kommersielle datasentre også under 5 MW og før registeret; Menon teller aktive anlegg medio 2026; pressemeldingen er avrundet. Fem saker står både som tilknyttet og som reservert (22/00602 WS Computing 120 MW i begge, 21/00298 Lefdal, 21/00172, 22/00665 og 21/00347), slik K22-024 beskriver. «Tilknyttet» betyr at nettavtale er inngått og anlegget er knyttet til nettet, ikke at hele kapasiteten brukes (K22-026). Hvilket prisområde Lefdal (Sogn og Sunnmøre) og Exanorth (Tunnsjødal) tilhører, er lest av registerets eget filter (NO3 og NO4).
|
||||
- **Lest:** ja (dashbord og saksliste, alle 28 rader lest)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet 2026-11-12; Usikkert supplert med forklaringen på 761 / 800 / 868 / 955 MW. Rapporten «Tilknyttet kapasitet» åpnet i nettleser (datofilter «Dato kapasiteten ble tilknyttet» 29.11.2018–09.10.2026): alle næringer «2 297» MW forbruk. Sakslista ble lest ut av tabellcellene (113 rader for alle næringer); de 28 datasentersakene gir 868,40 MW totalt og 681,40 MW på ordinære vilkår, og per år 106 (2019), 75,6 (2020), 18 (2021), 111 (2022), 38,6 (2023), 123 (2024), 268,2 (2025), 128 (2026) (beregnet her fra radene; søylene viser avrundede tall). Sakslista har ingen prisområdekolonne; summen per prisområde ble kontrollert ved å gruppere radene etter områdeplan og stasjon, med Tunnsjødal i NO4 slik reservasjonslista oppgir: NO1 193, NO2 277, NO3 269,4 (Troll Housing 63,6, Tydal 180, Pega 8, Lefdal 16,2, Svelgen Property 1,6), NO4 129, NO5 0. Stemmer med posten.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Økta åpnet selv «Tilknyttet kapasitet» i nettleser 12.11.2026 (29.11.2018–09.10.2026): alle næringer «2 297»; med Næringstype = Datasenter «868» og søylene «106», «76», «18», «111», «39», «123», «268», «128»; per prisområde «193», «277», «269», «129» og «(Tom)» for NO5. Sakslista viser «868,40» totalt, «681,40» på ordinære og «187,00» på særlige vilkår. Største sak er Tydal Data Center med «180,00» MW (30.09.2025; 100,00 på ordinære og 80,00 på særlige vilkår), deretter WS Computing «120,00» (12.04.2026, alt på ordinære vilkår) og Green Mountain Innlandet «110,00» (40,00 + 70,00).
|
||||
|
||||
### K22-006 Statnetts register: av 4 205 MW reservert til datasentre har 750 MW planlagt tilknytning innen 2026, 1 400 MW innen 2027, 3 095 MW innen 2030 og 4 056 MW innen 2032
|
||||
- **Påstand:** Registerets felt «Dato – Planlagt tilknytning» for reservert datasenterkapasitet gir denne summen etter planlagt tilknytningsdato (fra 29.11.2023): innen 31.12.2026 750 MW, innen 2027 1 400 MW, innen 2028 2 138 MW, innen 2029 2 615 MW, innen 2030 3 095 MW, innen 2032 4 056 MW og innen 31.12.2035 4 205 MW.
|
||||
|
|
@ -78,6 +80,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med `p
|
|||
- **Usikkert:** Planlagt dato er det kunden og nettselskapet har ført opp, ikke Statnetts forventning. De 750 MW med planlagt tilknytning innen 2026 omfatter også datoer som alt er passert (fra 29.11.2023) uten at anlegget er tilknyttet, så de er forsinket eller ikke oppdatert (tolkning). Til sammenligning ble 128 MW datasenter tilknyttet i 2026 til 9.10 (K22-005). Minst 120 MW av de 750 er allerede tilknyttet: WS Computing i Skien (22/00602) står med 120 MW både i reservasjonslista og som tilknyttet 12.4.2026 (K22-024 forklarer hvorfor). Teknologirådet leste i september 2026 919 MW med planlagt tilknytning 2025–2026 og 823 MW i 2027 i samme register (K22-K01); registeret endrer seg fra uttrekk til uttrekk. Hvor mange av disse som står i 420 kV-nettet og rammes av stansen (K22-001), står ikke; reservasjonslista har ingen kolonne for spenningsnivå.
|
||||
- **Lest:** ja (dashbordet med datofilter)
|
||||
- **Kontroll:** rettet 2026-11-12 (supplert; alle tallene i posten er bekreftet). Rapporten «Reservasjoner» åpnet i nettleser, Næringstype = Datasenter, «Dato – Reservert kapasitet» 19.02.2018–25.10.2026 (standard). Sluttdatoen i «Dato – Planlagt tilknytning» (tilgjengelig område 29.11.2023–31.12.2035) ble satt til 31.12. for hvert år 2026–2035, og kortet «Forbruk (MW)» lest av skjermbilde: 750, 1 400, 2 138, 2 615, 3 095, 3 703, 4 056, 4 195, 4 195, 4 205. For 2027 og 2030 ble det samme gjort med Prisområde = NO1 … NO5 hver for seg; summene per område stemmer med totalen. Før manglet 2031, 2033 og 2034 og fordelingen per prisområde («arbeid som gjenstår» under Søkt uten funn); de er lagt til. Lagt til at 120 MW av det som er planlagt innen 2026, alt er tilknyttet.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet for 2026, 2027, 2030 og 2035. Økta åpnet selv «Reservasjoner» i nettleser 12.11.2026 med Næringstype = Datasenter og satte sluttdatoen for planlagt tilknytning: 31.12.2026 «750», 31.12.2027 «1 400», 31.12.2030 «3 095», 31.12.2035 «4 205». Per prisområde (NO1–NO5) innen 2027: «368», «538», «17», «427», «50»; innen 2030: «923», «1 329», «96», «477», «270». Årene 2028, 2029 og 2031–2034 er ikke lest av økta.
|
||||
|
||||
### K22-007 Statnetts register: reservasjonene til datasentre er gitt 2018–2026, 563 MW av dem for fire år siden eller mer
|
||||
- **Påstand:** Av de 4 205 MW som er reservert til datasentre, ble 64 MW reservert i 2018, 105 i 2020, 274 i 2021, 120 i 2022, 496 i 2023, 799 i 2024, 1 303 i 2025 og 994 i 2026 (til 25.10).
|
||||
|
|
@ -427,6 +430,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med `p
|
|||
- **Usikkert:** Reservasjonsdatoen i lista er datoen for den kapasiteten som fortsatt står som reservert; når bare deler er tilknyttet, kan den gjelde et senere trinn enn det tilknyttede (for Svartisen og Bluebite er reservasjonen nyere enn tilknytningen). For WS Computing er MW like i begge lister, så det er trolig samme kapasitet, som ennå ikke er flyttet fra reservert til tilknyttet (K22-024, tolkning). Saksnumrene sier ikke når en sak startet (Bulk har 23/00861 og ble tilknyttet 2019).
|
||||
- **Lest:** ja (alle tre sakslistene lest ut av tabellcellene i nettleser)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 2026-11-12. Gir en tredje datert observasjon av tid til drift (forskeren hadde to, K22-021 og K22-022) og et motstykke til NVEs antakelse om fem år fra reservasjon til første byggetrinn (K21-089).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** delvis. Økta åpnet selv sakslistene i nettleser 12.11.2026. Reservasjonslista filtrert på WS Computing AS: «NO2 | WS Computing AS | Datasenter | 120 | 05.11.2023», planlagt tilknytning «30.12.2026». Lista over tilknyttet kapasitet: «22/00602 | ELB1426 | Rød TRA | Telemark og Vestfold | WS Computing AS | Datasenter | 12.04.2026 | 120,00», alt på ordinære vilkår. Regnet på nytt: 2,4 år. Reservasjonslista viser også 480 MW reservert til samme kunde i NO1 (24/01801, Tegneby, reservert 06.09.2026). Merk: 120 MW er ikke den største enkelttilknytningen av et datasenter i registeret; Tydal Data Center står med 180,00 MW, hvorav 100,00 på ordinære vilkår (K22-005). 120 MW er det største en sak har fått på ordinære vilkår. De fire andre sakene og kølista er ikke lest av økta.
|
||||
|
||||
### K22-K03 Statnett LMA26: om lag 4 200 MW reservert og 8 800 MW i kø til datasentre; datasenterforbruket doblet seg fra 1,6 TWh (2024) til 3,2 TWh (2025)
|
||||
- **Påstand:** Statnett oppgir i LMA26 at om lag 4 200 MW forbruk er reservert til datasentre og om lag 8 800 MW står i kø, som til sammen ville gi om lag 80 TWh om alt ble realisert. Datasenterforbruket doblet seg fra 1,6 TWh i 2024 til 3,2 TWh i 2025. I NO1 og NO2 utgjør datasentre over 70 % av reservert kapasitet.
|
||||
|
|
@ -450,6 +454,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. PDF-er ble lastet ned og lest med `p
|
|||
- **Usikkert:** Oppsummeringen er Statnetts svar på innspill, ikke selve kriteriesettet; når kravene trådte i kraft, er ikke lest i primærkilde (en sekundærkilde sier 1.7.2026; ikke verifisert). Om datasentre i kø får seksårsfristen forskjøvet med køtiden, beskriver dokumentet i en figur som ikke er lest. Regelen gjelder Statnetts saker, ikke regionale nettselskaps egne kriterier.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, s. 1–3 og 10; høringssiden og høringssvarene bare sett i søkeutdrag)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen 2026-11-12 fordi K22-025 sa at forskriften ikke har en fast frist og at nettselskapenes kriterier ikke var lest. Funnet ved Tavily-søk på statnett.no (6 treff, 4 relevante: høringssiden, oppsummeringen, Norsk Datasenterindustris og Distriktsenergis høringssvar). Sitatene står i PDF-en på de oppgitte sidene.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i oppsummeringen (kontrollørens nedlastede PDF i `del5T/22`, tekstuttrekk): «6-års regelen gjelder for hele det omsøkte volumet. Behov utover dette må omsøkes i egen søknad.», «Relevans er knyttet til modenhetsvurderingen og at et prosjekt i utgangspunktet må kunne realiseres i løpet av 6 år.» og «Forslaget ble sendt ut for innspill 24.04.2026 og gjennomgått i dialogmøte 7. mai 2026.» står slik.
|
||||
|
||||
## Uenighet i kildene
|
||||
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -201,6 +201,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned til ø
|
|||
- **Usikkert:** Tallet 5–7 år står i en hydrogenrapport og gjelder store turbiner i USA; det er ikke spesifisert for aeroderivater eller gassmotorer, som har kortere leveringstid ifølge Rabobank (K12-048). IEAs *Energy and AI* (2025) sier «several years» (lest i søkeutdrag). En fagpresseomtale fra september 2026 gjengir produsenten på at tunge turbiner bestilt nå skipes i 2030–2031 og går i drift 2032–2033, mens aeroderivater kan settes i drift raskere (K23-K05).
|
||||
- **Lest:** ja (begge, PDF; uttrekk av de oppgitte sidene)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned begge IEA-rapportene på nytt. *Global Hydrogen Review 2026* PDF-s. 80: sitatet (a) ordrett, og setningen begynner med «In the United States». *World Energy Investment 2026* PDF-s. 10: begge sitatene i (b) ordrett. Påstanden sa ikke at 5–7 år gjelder USA; det er lagt til. WEI PDF-s. 74 sier at 130 GW er investeringsbeslutninger målt ved turbinbestillinger («Gas orders cover both gas and steam turbines 10 MW or larger»); det er også lagt til. Begge rapportene er 2026-utgaver og de nyeste av sitt slag.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i begge IEA-rapportene (kontrollørens tekstuttrekk i `del5T/23`): sitat (a) og første sitat i (b) står ordrett. Det andre sitatet i (b) og s. 74 er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K23-018 Produsentens tall: GE Vernova har 122 GW gassturbiner i ordre og reservasjoner mot en produksjon på 20 GW per år (2026)
|
||||
- **Påstand:** GE Vernova oppgir at selskapets ordrereserve og reservasjonsavtaler for gassturbiner økte fra 116 til 122 GW i tredje kvartal 2026, og venter minst 130 GW ved årsskiftet. Selskapet skulle nå en årlig produksjon på 20 GW i tredje kvartal 2026, 24 GW i 2028, og arbeider for 30 GW i 2030. Med dagens produksjonstakt tilsvarer reserven om lag seks års produksjon (beregnet her).
|
||||
|
|
@ -234,6 +235,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned til ø
|
|||
- **Usikkert:** Fra 2014. Gass uten fangst står alt i K11-045, og UNECE (2022) gir 403–513 uten og 92–220 g/kWh med CCS (K21-001); NREL gir 486 g/kWh for gass og 33 g/kWh for litiumionbatteri (K21-007). Sol står i K11-045 og K21-001. Metanutslippet avhenger av gassens opprinnelse; norsk gass er ikke skilt ut. Kildene banken bruker for kjernekraft, vind og vann gir dermed tall også for gass med og uten fangst, sol og batteri, men batteriets utslipp er bare fra NREL.
|
||||
- **Lest:** ja (vedlegget, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (bare sidetall). Lastet ned Annex III på nytt. Tabell A.III.2 (PDF-s. 7): begge radene ordrett. Tabell A.III.1: investering med fangst 1 100 / 2 000 / 3 800 og byggetid 4 år står på PDF-s. 5, virkningsgrad 41 / 55 / 60 og 37 / 47 / 54 også på PDF-s. 5, men investering uten fangst (550 / 1 100 / 2 100, byggetid 4 år) står på PDF-s. 4. Kilde-feltet oppga bare s. 5 for A.III.1; rettet. Annex III er fra 2014; AR6 (2022) har ikke en tilsvarende tabell som er kontrollert her.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet for utslippene over livsløpet. Slått opp i Annex III (kontrollørens tekstuttrekk): radene «Gas — Combined Cycle 350 / 370 / 490 1.6 0 91 410 / 490 / 650» og «CCS — Gas — Combined Cycle 30 / 57 / 98 8.9 0 110 94 / 170 / 340» står slik. Kostnadstabellen er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K23-021 Northern Lights: 1,5 Mt CO2 per år i dag, minst 5 Mt fra andre halvår 2028; et kraftverk på 1 000 MW ville fange om lag 3,3 Mt per år
|
||||
- **Påstand:** Eierne av Northern Lights besluttet i mars 2025 å investere 7,5 mrd. kr i fase 2, som øker injeksjonskapasiteten fra 1,5 til minst 5 mill. tonn CO2 per år, ventet i drift i andre halvår 2028. Beslutningen fulgte en avtale med en svensk kunde om inntil 900 000 tonn per år i 15 år. Et kombikraftverk med CO2-fangst på 1 000 MW i drift hele året ville fange om lag 3,3 mill. tonn per år (beregnet her), altså om lag to tredeler av fase 2-kapasiteten.
|
||||
|
|
@ -351,6 +353,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned til ø
|
|||
- **Usikkert:** Vedtakene gjelder Melkøya og elektrifisering av petroleumsanlegg, ikke datasentre. Regjeringens uttalelse 9.11.2026 (K06-017) kom senere og gjelder gasskraft med fangst bygd av næringen selv.
|
||||
- **Lest:** ja (referatet, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, som motstemme til at gasskraft er et kortsiktig alternativ for store nye laster i Norge.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i referatet 5.2.2026 (kontrollørens tekstuttrekk, tospaltet): begge forslagstekstene, «Rødt ble med 61 mot 41 stemmer ikke vedtatt» og «ble med 76 mot 26 stemmer ikke vedtatt» står slik.
|
||||
|
||||
### K23-K05 Fagpresse (september 2026): tunge gassturbiner bestilt nå skipes 2030–2031 og går i drift 2032–2033; aeroderivater kan settes i drift på om lag seks måneder
|
||||
- **Påstand:** Ifølge en fagpresseomtale av produsentenes rapporter fra juli og august 2026 er tunge gassturbiner fra den største produsenten som bestilles nå, planlagt skipet i 2030 eller 2031 og ventet i drift i 2032 eller 2033, fordi en tung turbin trenger om lag 18 måneder anleggsarbeid etter levering. Et aeroderivat kan settes i drift på om lag seks måneder og brukes for å få en første blokk i drift mens den tunge turbinen venter. De fire største produsentene hadde minst 157,6 GW i faste ordre, og om lag 246,6 GW medregnet reservasjoner.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -88,6 +88,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og les
|
|||
- **Usikkert:** Alt utover fase 1 er planer som avhenger av leietakere, finansiering og lisens fra NRC. Lisensbehandlingen var ikke avsluttet: NRC publiserte utkast til miljøkonsekvensutredning 9.10.2026 (Federal Register 2026-20742, kontrollert i Federal Registers API: «Draft Environmental Impact Statement» for fire AP1000-enheter). Den første leietakeren sa opp forskuddsavtalen 11.12.2025 (10-K), og leieavtalen fra august 2026 ble sagt opp (c). 12.11.2026 meldte selskapet avtaler med en ikke navngitt kunde om å utvikle 600 MW fra 2027 med 200 mill. USD i forskudd, men ingen endelig leieavtale (c). Om 86 MW fra nettet faktisk ble satt i drift i andre halvår 2026, står ikke i (c). Planen gjør gassen til en varig del av forsyningen, og selskapet holder åpent at kjernekraften ikke kommer (tolkning av «independent of the nuclear development timeline»).
|
||||
- **Lest:** ja (10-K, avsnittene om faser, gass, kjernekraft og leietakere; 10-Q for andre kvartal, søk i risikoavsnittet; 8-K 12.11.2026, vedlegg 99.1)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet 10-K fra SEC på nytt: alle fem sitatene står ordrett, og tallene (86 + 114 MW, 114 MW kontraktsfestet senest 1.10.2027, sju TM2500 på om lag 132 MW, om lag 6 GW tillatt, søknad om 5 GW til 27.3.2026, reaktor 2–4 om lag 4,0 GW) stemmer. Rettet: påstanden manglet at selskapet sier det kan bygge ut hele området med gass uavhengig av kjernekraften, og at det per 12.11.2026 ikke har inntekter, ikke har bindende leietaker og har fått forbehold om fortsatt drift (nyere SEC-dokumenter, lagt til som (b) og (c)). NRC-utkastet er nå kontrollert mot primærkilden.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** delvis. Slått opp i Form 10-K (kontrollørens nedlastede fil i `del5T/24`): «providing the flexibility to achieve the full buildout entirely through natural gas-fired generation independent of the nuclear development timeline» og «Fermi estimates a five-year construction cycle once those milestones have been achieved» står ordrett; «substantial doubt» står i 10-Q for andre kvartal 2026. De andre sitatene og tallene er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K24-008 Blue Energy og Crusoe (Texas): varslet «gass-til-kjernekraft-konvertering», strøm fra 2028 og kjernekraft ventet fra 2031, inntil 1,5 GW
|
||||
- **Påstand:** To selskaper varslet i oktober 2025 et datasenterområde i Port of Victoria, Texas, der et kjernekraftverk på inntil 1,5 GW skal forsyne datasentre på en nabotomt. Dampturbinene skal først drives med naturgass som bro, slik at strøm kan leveres fra 2028, og overgangen til kjernekraft ventes innen 2031. Selskapene kaller dette verdens første gass-til-kjernekraft-konvertering.
|
||||
|
|
@ -99,6 +100,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og les
|
|||
- **Usikkert:** Ingen reaktorleverandør, lisenssøknad eller kostnad er oppgitt i meldingen. Hva som skjer med gassanlegget etter overgangen, står ikke. Varslet, ikke gjennomført. Planen er senere endret: i mai og august 2026 oppgir Blue Energy for prosjektet i Victoria, Texas, gass fra 2030 og kjernekraft fra 2032, med investeringsbeslutning i 2027, og gassen skal bli stående ved siden av kjernekraften (K24-K01). Det er to års utsettelse på begge trinn; Crusoe er ikke nevnt i de nye meldingene.
|
||||
- **Lest:** ja (pressemeldingen)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet pressemeldingen fra lenken på nytt (curl, datert «October 30, 2025»): de tre sitatene og «36 months or less», «1,600-acre» og «a clear, rapid transition» (sitert i «Uenighet i kildene») står ordrett. Rettet: «Usikkert» manglet at selskapets senere meldinger (5.5.2026 og 13.8.2026) flytter strøm fra 2028 til 2030 og kjernekraft fra 2031 til 2032, og gjør bytte til tillegg (lagt inn som K24-K01).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet for hovedsitatet. Slått opp i pressemeldingen (kontrollørens nedlastede side): «supplying power to a Crusoe-developed AI factory campus as early as 2028, transitioning to expected nuclear generation by 2031» står ordrett. De andre sitatene er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K24-009 Oklo og Liberty Energy: tilbud om gass først og kjernekraft senere, der gassen fortsatt skal «utfylle» kjernekraften
|
||||
- **Påstand:** En reaktorutvikler og et energiserviceselskap lanserte i juli 2025 et samarbeid om å levere gasskraft til store forbrukere, blant annet datasentre, med en plan om å integrere reaktorene etter hvert som de blir klare. Gasskraften skal gi den første forsyningen og senere nettjenester, og kjernekraften skal komme i tillegg, ikke erstatte gassen helt.
|
||||
|
|
@ -181,6 +183,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og les
|
|||
- **Usikkert:** Om et statlig eid selskap som bygger datasentre omfattes, avhenger av om statens kapital besluttes på forretningsmessig grunnlag (sitatet fra s. 2). Statnett SF er ikke omfattet (K09-049). Rundskrivet gir ingen metode for å tallfeste realopsjoner.
|
||||
- **Lest:** ja (hele rundskrivet)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet rundskrivet fra lenken på nytt (pdftotext; datert 21. november 2025, «trer i kraft umiddelbart»; PDF-side = «Side»-tallet): de tre sitatene står ordrett på s. 8, 5 og 9; terskelen «300 mill. kroner for digitaliseringsprosjekter og 1 mrd. kroner for øvrige» står på s. 2. Rettet: anbefalingen om styringsmessig fleksibilitet er en del av KVU-ens gjennomføringsstrategi for forprosjektfasen (punkt 5.7), ikke noe forprosjektet selv skal levere; og virkeområdet for selskaper utenfor staten er lagt til med sitat, fordi det avgjør om en statlig datasentersatsing omfattes.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet for sitatet om trinnvis gjennomføring og realopsjoner (kontrollørens tekstuttrekk av R-108/2025): det står ordrett. De andre sitatene er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K24-016 R-109/2021: irreversible virkninger skal vurderes særskilt i alle samfunnsøkonomiske analyser
|
||||
- **Påstand:** Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser krever at det gis en særskilt vurdering av hvilke virkninger som er irreversible, og om de påvirker vurderingen av lønnsomhet. Når tiltak har irreversible virkninger, kan usikkerheten gjelde både virkningene og framtidige vurderinger av dem. Analysen skal bygge på forventningsrette anslag.
|
||||
|
|
@ -382,6 +385,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og les
|
|||
- **Usikkert:** Meldingene nevner ikke Crusoe; at det er samme forløp som K24-008, bygger på at begge gjelder Blue Energys datasenterprosjekt ved Victoria/Calhoun County i Texas (tolkning). Meldingene er ikke helt samstemte: (a) beskriver et bytte av dampkilde fra gass til kjernekraft, (b) beskriver kjernekraften som et tillegg til gassen. Ingen kunde, kostnad eller lisens er på plass; «as early as» er tidligste dato. Et senere søketreff sier at første del av søknaden om byggetillatelse er sendt NRC (melding ikke lest, dato ikke kontrollert).
|
||||
- **Lest:** ja (begge meldingene, (a) i sin helhet og (b) i uttrekk med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (funnet ved søk etter nyere status for K24-008; begge meldingene lest med tavily_extract, sitatene ordrett der).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Økta hentet selv begge meldingene 12.11.2026 (curl; `private/kilder-nedlastet/del5T/24/egenkontroll/`): «are expected to provide approximately 1 gigawatt (GW) of power to the site as early as 2030» (PR Newswire), «subject to a final investment decision in 2027» (begge) og «and then add another 1.5 gigawatts of power from up to five GE Vernova Hitachi SMRs beginning in 2032» (GE Vernova) står ordrett.
|
||||
|
||||
### K24-K02 USA (DOE/NNSA, juli 2026): datasenter på 1 GW på Savannah River Site med om lag 2 GW egen produksjon, «natural gas bridging to nuclear energy»; bare valgt til forhandlinger
|
||||
- **Påstand:** Det amerikanske energidepartementets kjernevåpenetat valgte i juli 2026 en entreprenør til å forhandle om en trinnvis leieavtale for et AI-datasenter på 1 GW med om lag 2 GW egen kraftproduksjon på et statlig atomanlegg i South Carolina. Produksjonen skal først være naturgass og senere kjernekraft. Prosjektet skal ikke velte kostnader over på eksisterende nettkunder. Utvelgelsen er ikke en tildeling, og alt er underlagt forhandlinger, tillatelser og føderale godkjenninger. Det er et statlig initiativ der staten stiller tomten.
|
||||
|
|
@ -393,6 +397,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026. Primærkildene ble lastet ned og les
|
|||
- **Usikkert:** Ingen reaktortype, tidsplan eller kostnad er oppgitt. Datoen er ikke synlig i uttrekket fra energy.gov og er hentet fra entreprenørens melding. Dette er det nærmeste eksemplet funnet på en statlig eier som planlegger gass først og kjernekraft senere for samme datasenter.
|
||||
- **Lest:** ja (DOEs kunngjøring med tavily_extract; entreprenørens melding som søketreff)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren (funnet ved søk etter gass som bro til kjernekraft for datasentre i 2026; sitatene ordrett i DOEs kunngjøring).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Økta hentet selv DOEs kunngjøring 12.11.2026 (curl; samme mappe som K24-K01): «consisting of natural gas bridging to nuclear energy» og «Selection for negotiations does not constitute a final lease award» står ordrett. Datoen er ikke kontrollert av økta.
|
||||
|
||||
### K24-K03 Ramana (IEEE Access 2021): læring og modulbygging veier ikke opp tapet av stordrift for SMR-er; samme design må bygges i tusenvis
|
||||
- **Påstand:** En artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift (invitert perspektivartikkel) argumenterer for at høyere bygge- og driftskostnader per kapasitetsenhet gjør strøm fra SMR-er dyrere enn fra store reaktorer, og at historiske læringsrater for kjernekraft (3–10 % ifølge en studie fra University of Chicago) er for lave til å veie opp tapet av stordrift. Med slike læringsrater måtte samme SMR-design bygges i tusenvis for å nå kostnaden til store reaktorer. Dette trekker mot K24-001s funn om at forskjøvne SMR-er kan konkurrere med én stor reaktor.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -34,6 +34,7 @@ Begrepsbruk: «slutning» (inferens) er bruk av en ferdig trent modell. «Lokalt
|
|||
- **Usikkert:** Hvor mye av forskjellen mellom High Efficiency og Base som skyldes flytting til «edge», står ikke. Tabellen viser at reduksjonen i High Efficiency i hovedsak kommer fra virksomhetenes egne datasentre, ikke fra hyperskala (se K25-033). 2025-rapportens beskrivelse av High Efficiency (PDF-s. 67–68) nevner ikke «edge» blant forutsetningene.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, kap. 1–2 og Annex A)
|
||||
- **Kontroll:** rettet, 2026-11-12. Åpnet *Key Questions on Energy and AI* (PDF, 138 s., hentet på nytt fra lenken, opprettet 16.4.2026). Begge sitatene står ordrett på s. 24 og s. 32. Usikkert viste til «K25-037», som ikke finnes i fila; rettet til K25-033 (Table A.1). Kontrollert at 2025-rapporten (s. 67) ikke nevner «edge» i High Efficiency; der står at forløpet «primarily» drives av flytting fra virksomhetenes egne datasentre til kolokasjon og hyperskala, som forklarer fordelingen i K25-033.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i *Key Questions on Energy and AI* (forskerens tekstuttrekk i `del5T/25`): «These include rightsizing models, continued improvements in model efficiency, and possible shifts towards more edge computing» og «although the potential magnitude remains uncertain» står slik. Sidetallene er ikke kontrollert av økta.
|
||||
|
||||
### K25-003 Deloitte 2026: nesten all AI-regning i 2026 skjer i store datasentre eller på bedriftsservere, ikke på PC-er og telefoner
|
||||
- **Påstand:** Deloitte spår at nesten all AI-regning i 2026 gjøres i store AI-datasentre eller på dyre AI-servere eid av virksomheter, ikke på PC-er og telefoner, fordi nevrale prosessorer bare har kraft nok til enkle enkeltforespørsler («summarize this email»). Deloitte skriver at PC-er og telefoner kan få en større rolle en dag, men trolig ikke i 2026.
|
||||
|
|
@ -67,6 +68,7 @@ Begrepsbruk: «slutning» (inferens) er bruk av en ferdig trent modell. «Lokalt
|
|||
- **Usikkert:** Gjelder USA og AI-servernes effekt, ikke hele datasenterets forbruk. Omdias grunnlag er ikke publisert. Banken har LBNL-rapportens totaltall i K01-K04.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, sammendrag, avsnitt 1–3)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Hentet PDF-en på nytt fra energy.gov-lenken (36 s., opprettet 17.6.2026; side 1 er eScholarship-forsiden, som merker rapporten «Peer reviewed»). Begge sitatene står ordrett i avsnitt 3.4.3 på PDF-s. 24 (trykt s. 22). Table 1 på PDF-s. 9 gir utnyttelse 80 % for trening og 20 % for slutning (2030), 30 % for slutning i «High Inference Energy» og 75–85 % for trening i de sammensatte forløpene. Merk: LBNLs 2024-rapport fordelte etter antall servere og fikk motsatt retning, med trening forbi slutning i 2028 (lagt til som K25-K01). Fordelingen er altså en forutsetning som snur med metoden.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i 2025-oppdateringen (forskerens tekstuttrekk): «we assume that approximately 35% of the AI server power draw in 2024 was for training, declining to roughly 20% in 2030» står ordrett. Table 1 er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K25-006 McKinsey 2026: trening og slutning like store i 2026 (29 % hver av 120 GW); slutning om lag 60 % av AI-etterspørselen i 2030
|
||||
- **Påstand:** McKinsey anslår i forløpet «continued momentum» at samlet datasenteretterspørsel var 120 GW i 2026, med 29 % trening, 29 % slutning og 42 % annen last, og at den blir 278 GW i 2030 med 28 % trening, 42 % slutning og 30 % annen last. Slutning blir dermed om lag 60 % av AI-etterspørselen i 2030, mot om lag 40 % for trening. McKinsey skriver også at slutning i økende grad vil fordeles mellom sky, virksomheter, «edge» og enheter, men at kjøring på enheten er «emerging or use-case dependent».
|
||||
|
|
@ -78,6 +80,7 @@ Begrepsbruk: «slutning» (inferens) er bruk av en ferdig trent modell. «Lokalt
|
|||
- **Usikkert:** Metoden for GW-tallene er ikke gjengitt i det som er lest. Siden kunne ikke lastes ned direkte; den er lest i utdrag via tavily_extract (to uttrekk). McKinsey tallfester ikke hvor stor del av slutningen som skal gå på enheter.
|
||||
- **Lest:** delvis (utdrag av artikkelen via tavily_extract; hele teksten ikke sett)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet, 2026-11-12. Kontrollen fikk hele artikkelteksten med tavily_extract (advanced), ikke bare utdrag. Alle tre sitatene står ordrett (Exhibit 1 og 3, bildebeskrivelser); «per annum growth of 36%» og «Total AI growth is expected to be 30% per annum» står i beskrivelsen til Exhibit 1. Forfattere: Bill Wiseman, Pranjali Kumar og Yvonne Ferrier, i samarbeid med Global Semiconductor Alliance (intervjuer med arkitekter hos brikkeprodusenter og hyperskala-aktører). Datoen er ikke synlig i uttrekket, men artikkelen viser til kilder datert 21.9.2026, så den er publisert etter det; forenlig med 5.10.2026. Regnet på nytt: 29/58 = 50 %, 28/70 = 40 %, 0,28 × 278 = 77,8 GW, 0,42 × 278 = 116,8 GW. Metoden for GW-tallene står ikke i artikkelen. McKinsey skriver også at «Technical feasibility is rarely a barrier; it’s largely possible to run inference in each location» om alle fire stedene; hva som avgjør, beskrives som økonomi, forsinkelse og kontroll over data.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Økta hentet selv artikkelen 12.11.2026 (tavily_extract; curl ble avvist av nettstedet, og uttrekket er ikke lagret som fil): «which will account for about 60 percent of AI demand, compared with about 40 percent for training» og bildebeskrivelsen med 120 GW (29 / 29 / 42 %) og 278 GW (28 / 42 / 30 %) står slik. Det tredje sitatet og datoen er ikke kontrollert av økta.
|
||||
|
||||
### Avstanden i ytelse (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
|
|
@ -431,6 +434,7 @@ Begrepsbruk: «slutning» (inferens) er bruk av en ferdig trent modell. «Lokalt
|
|||
- **Usikkert:** USA. Erstattet av 2025-oppdateringen, som er nyere og skal brukes for selve tallet; posten er tatt med fordi den viser at retningen avhenger av metoden. K01-006 bruker samme rapport til totaltallene.
|
||||
- **Lest:** ja (PDF, 79 s., avsnitt 3 og 5)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til ved kontrollen, 2026-11-12. PDF hentet fra lenken i K01-006; sitatene søkt opp og lest i sammenheng.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i 2024-rapporten (tekstuttrekk i `del5T/26`): «By 2028, training server energy consumption surpasses inferencing, as more of the higher TDP GPUs are allocated towards training, consuming between 50% and 53% of the total AI server energy» står slik; «rather than on the number of server units» står i 2025-oppdateringen. Driftstiden (s. 27) er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K25-K02 Google (CACM 2024): maskinlæring under 3 % av smartphonenes energibruk i 2021, mot 10–15 % av energien i Googles datasentre
|
||||
- **Påstand:** Patterson mfl. (Google) anslår at maskinlæring sto for under 3 % av den årlige driftsenergien på smartphoner i 2021, med 1/100 av det til trening, og for 10–15 % av den årlige driftsenergien i Googles sky 2019–2021, med 2/5 til trening. Det er det eneste tallet funnet for hvor stor del av energien i sluttbrukerutstyr som går til maskinlæring, og det bygger på telemetri fra en leverandør. Det gjelder før språkmodeller kom på telefonene.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -65,6 +65,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Nettkapittelet er lest med Tavily-uttrekk; PDF-utgaven og utgivelsesdatoen er ikke kontrollert. USAs nivå i 2025 og 2030 står ikke i det som er lest. IEA bruker CO2, Ember CO2-ekvivalenter; for EU i 2025 gir de 170 mot 210 g (K26-004).
|
||||
- **Lest:** delvis (nettkapittelet; ikke rapporten som PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEA, *Electricity 2026*, kapittelet «Emissions» (nettsiden, på nytt): begge sitatene står ordrett. Siden sier også «CO2 intensity is calculated as total CO2 emissions divided by total generation», altså direkte CO2 per kWh produsert. Utgivelsesdatoen er ikke kontrollert.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet for EU. Slått opp i kapittelet «Emissions» (kontrollørens nedlastede side): «dropping from 170 g CO₂/kWh to 90 g CO₂/kWh over the period» står ordrett. Tallene for verden, Kina og USA er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-006 IEA WEO 2025: verdens CO2-intensitet i kraft 446 g/kWh i 2024; 251 i 2035 og 122 i 2050 med vedtatt politikk (STEPS), 291 og 192 med dagens politikk (CPS)
|
||||
- **Påstand:** Tabellene i World Energy Outlook 2025 gir CO2-intensiteten i verdens kraftproduksjon i tre scenarioer. Fra 446 g/kWh i 2024 faller den til 291 (2035), 246 (2040) og 192 (2050) i Current Policies, til 251, 187 og 122 i Stated Policies, og til 72, 4 og −4 i Net Zero. Intensiteten regnes for rene kraftverk og elektrisitetsdelen av kraftvarmeverk.
|
||||
|
|
@ -77,6 +78,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Lest:** ja (vedlegg A, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet WEO 2025 (PDF, hentet på nytt): tabell A.5a (Current Policies), A.5b (Stated Policies) og A.5c (Net Zero) på PDF-s. 419, 425 og 431 har 529/457/446 og 291/246/192, 251/187/122 og 72/4/−4; definisjonen av intensiteten står ordrett i definisjonsnoten. «CO₂ intensity of electricity» forekommer bare i disse tre tabellene, så PDF-en har bare verdenstall. WEO 2026 kommer ifølge IEA-direktørens kunngjøring 19.11.2026 (ikke kontrollert på iea.org); tallene kan da endre seg.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T):** bekreftet. Radene «CO₂ intensity of electricity generation (g CO₂ per kWh)» i WEO 2025 (tekstuttrekk av kontrollørens nedlastede PDF): 529 457 446 291 246 192; 529 457 446 251 187 122; 529 457 446 72 4 −4. Hvilken tabell som er hvilket scenario, er ikke slått opp av økta.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** scenarioet er nå slått opp i samme tekstuttrekk: raden «529 457 446 251 187 122» står under overskriften «Stated Policies», og «529 457 446 291 246 192» under «Current Policies».
|
||||
|
||||
### K26-007 EPA eGRID 2023: USA 771 lb CO2e/MWh (beregnet 350 g/kWh) i snitt; Virginia/Carolina (SRVC) 596 lb (270 g); ikke-grunnlastkraft 1 379 lb (626 g), som EPA sier brukes som anslag på unngåtte utslipp
|
||||
- **Påstand:** EPAs eGRID for 2023 gir gjennomsnittlig utslippsrate for all produksjon og en egen rate for ikke-grunnlastkraft (fossile verk med lav brukstid). EPA skriver at ikke-grunnlastraten noen ganger brukes som anslag på utslippene som kan unngås når tiltak fortrenger fossil kraft på marginen, og at den gir et mer presist anslag enn snittet for fossil kraft. I regionen Virginia/Carolina (SRVC), der mange datasentre ligger, er snittet lavere enn landssnittet, men ikke-grunnlastraten er nesten like høy.
|
||||
|
|
@ -88,6 +90,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Ikke-grunnlastraten er et grovt anslag for kortsiktig marginal kraft (brukstid som stedfortreder for kjørerekkefølge), ikke en modellert marginalrate; langsiktig marginalrate er noe annet (K26-010, K26-011). Ratene er direkte utslipp ved verket (CO2, CH4, N2O), ikke livsløp. eGRID2024 var ikke publisert 12.11.2026.
|
||||
- **Lest:** ja (sammendragstabellene og den tekniske veiledningen, PDF; nettsiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet eGRID-sammendragstabellene (rev2) og den tekniske veiledningen på nytt: radene for SRVC, U.S., ERCT, RFCE, RFCW og CAMX stemmer; omregningene (× 0,4536) gir 350/270/334/272/416/195 og 626/587/566 g/kWh. Begge sitatene fra veiledningen står ordrett. EPAs nedlastingsside (sist oppdatert 22.9.2026) viser bare eGRID2023 (rev. 2 publisert 12.6.2025), så det er fortsatt siste utgave.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i sammendragstabellene (kontrollørens tekstuttrekk): radene for SRVC («593.4 … 596.3 … 1,286.8 … 1,293.3 … 4.2%») og U.S. («767.2 … 770.9 … 1,372.5 … 1,379.2 … 4.2%») står slik, og sitatet om «nonbaseload emission rates» står i den tekniske veiledningen. Regnet på nytt: 1 379,2 × 0,4536 = 626 g/kWh. De andre delområdene er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-008 LBNL: krafta amerikanske datasentre brukte i 2023 ga 0,34 kg CO2-ekv/kWh, om lag som landssnittet på 0,35
|
||||
- **Påstand:** LBNLs rapport om datasentrenes energibruk i USA kobler forbruket (176 TWh i 2023) til krafta i hvert balanseområde. Det gir 61 milliarder kg CO2-ekv, eller 0,34 kg per kWh, mot 0,35 kg/kWh for landet som helhet. Metoden tar ikke med kraftkjøpsavtaler eller egen produksjon bak måleren.
|
||||
|
|
@ -132,6 +135,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Dette er et konsekvensregnestykke (endring i systemets utslipp), ikke et gjennomsnitt, og gjelder USA i 2030 med studiens forutsetninger. Bare CO2 fra forbrenning. Tallene gjelder hele veksten i datasenterlast, ikke ett anlegg. Xiao m.fl. 2025 er ikke lest. Om et datasenter som ikke bygges i Norge, ville ført til samme last i USA, sier studien ikke noe om (spørsmål 3).
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet artikkelen (PDF, ERL 21 (2026) 114007, mottatt 14.10.2025, publisert 4.6.2026): tabell 3 har 0,37/0,41/0,41/0,32/0,47/0,18/0,39/0,45 t CO2/MWh og økninger på 140–420 Mt (8,9–28 %); RGGI-sitatet og Xiao-sitatet står ordrett. Studien er produksjonsbasert og regner datasenter- og kryptolast sammen. Tallene er i 2023-dollar.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i artikkelen (kontrollørens tekstuttrekk): tabell 3 har 0,37 / 0,41 / 0,41 for lav, middels og høy etterspørsel og 0,18 for scenario 10, og «The resulting emissions intensity (0.41 t CO₂/MWh, Scenario 3) is more than three times that implied by Xiao et al» står slik. De andre scenarioene (0,32, 0,47, 0,39 og 0,45) er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### Metodestandardene og kritikken (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
|
|
@ -156,6 +160,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Standarden ble skrevet før markedsstabilitetsreserven begynte å slette kvoter (2023); at et kvotetak gir null, forutsetter at taket er fast (se K26-022, K26-023). Prosjektet her er et datasenter som forbruker kraft, ikke et kraftverk, så avsnittet gjelder ved analogi (tolkning).
|
||||
- **Lest:** ja (begge PDF-ene, de aktuelle kapitlene)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet *Scope 2 Guidance* og *Scope 3 Standard* (PDF, hentet på nytt): (a) står ordrett i avsnitt 6.9 på PDF-s. 54 (trykt s. 52), (b) på PDF-s. 109 (trykt s. 107). Påstanden gjenga ikke fotnote 3 til «the cap»-setningen, som modifiserer den: «Allowance set-aside programs also allocate and retire allowances to restore an avoided emissions claim. In this case, where a set-aside for voluntary renewable energy is in place and where allowances have been retired, purchasers can make claims about avoided emissions.» (sluttnoter, PDF-s. 59, trykt s. 57). «Null» gjelder altså når ingen kvoter slettes som følge av tiltaket. Avsnitt 6.9 gjelder selskapers påstander om unngåtte utslipp fra lavutslippsproduksjon, ikke forbruk. Påstand og sitat er utvidet med fotnoten.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i *Scope 2 Guidance* (kontrollørens tekstuttrekk): «The avoided grid emissions will either be zero, in the case of a cap as regulated entities may emit up to the level of the cap,3 or already represented in claims by the offset purchaser.» og setningen om at anslagene ikke skal brukes til å redusere et selskaps fotavtrykk, står slik. *Scope 3 Standard*: «Any estimates of avoided emissions must be reported separately from a company's scope 1, scope 2, and scope 3 emissions, rather than included or deducted from the scope 3 inventory.» står ordrett. Fotnote 3 er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-014 WBCSD (2023, versjon 2.0 i 2025): unngåtte utslipp er sammenligningen med et referansescenario uten løsningen; tre «porter» må passeres før et krav kan fremmes
|
||||
- **Påstand:** WBCSDs veiledning om unngåtte utslipp definerer dem som den positive virkningen når klimagassvirkningen av en lavutslippsløsning sammenlignes med et alternativt scenario der løsningen ikke finnes. Versjon 2.0 (24.7.2025) har mer om data, definisjon av referansescenario og validering av bidraget, og «porter» for hvem som kan fremme slike krav. Veiledningen skal ifølge WBCSD virke sammen med GHG-protokollen, IPCC, PCAF og ISO.
|
||||
|
|
@ -308,6 +313,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** WUE er vanninntak (nærmest uttak), ikke forbruk (fordampning). Bare anlegg som oppga vannforbruk over null, er med, så anlegg uten vannbruk trekker ikke snittet ned; landstallene er trolig høyere enn snittet for alle anlegg (tolkning av rapportens metodesetning). Om sjøvann regnes med, står ikke. Få anlegg i Sverige og Finland gjør landstallene usikre. Norge er ikke med (EUs energieffektiviseringsdirektiv er ikke tatt inn i EØS, K21-082). EU-snittet 0,58 står alt i K07-022; landstallene er nye her.
|
||||
- **Lest:** ja (rapporten, PDF; figur 11 lest som bilde)
|
||||
- **Kontroll:** rettet (Usikkert). Hentet rapporten på nytt fra Publikasjonskontoret (PDF) og leste figur 11 (PDF-s. 41, trykt s. 39) som bilde: FI 0,07, SE 0,10, DK 0,57 og EU 0,58 (n = 458) stemmer, og det samme gjør sitatene og tabell 13 (PDF-s. 25–26). Rapporten sier at WUE bare er regnet for anlegg som oppga et vannforbruk over null («only those who reported numbers other than 0 for their total water consumption or IT energy consumption are considered»). Anlegg uten vannbruk er dermed holdt utenfor, og landstallene er trolig høyere enn snittet for alle anlegg. Hvor mange svenske og finske anlegg som inngår i WUE-tallet, står ikke; av de 7 svenske som rapporterte, var 4 over 500 kW (tabell 14). Det anslåtte antallet datasentre bygger på en kommersiell oversikt over kolokasjonsanlegg (Data Center Map, fotnote 16). «Usikkert» er utvidet med dette.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i rapporten (kontrollørens tekstuttrekk og bildet av PDF-s. 41, som økta leste selv): figur 11 viser «0.07» (FI), «0.10» (SE), «0.57» (DK) og «0.58» (EU Average), «weighted by total energy consumption, n=458»; definisjonen av WUE, setningen om kategori 1 og 2 og «only those who reported numbers other than 0» står slik. Tabell 13: Finland 72 / 25 / 35 %, Sweden 103 / 7 / 7 %, Denmark 58 / 17 / 29 %.
|
||||
|
||||
### K26-027 LBNL: gjennomsnittlig WUE på stedet i amerikanske datasentre 0,36 l/kWh til 2023, stigende til 0,45–0,48 i 2028 fordi væskekjølte AI-servere og store anlegg bruker mer vann; hyperskala-anlegg rapporterer 0,1–0,3
|
||||
- **Påstand:** LBNL modellerer PUE og WUE på stedet for over én million kombinasjoner av kjølesystem, anleggstype og klima. Vannkjølte kjølemaskiner uten frikjøling har høyest WUE. Frikjøling med uteluft og sporadisk fordampning (vanlig i hyperskala-anlegg) gir lav WUE, og tørrkjølere uten fordampning bruker nesten ikke vann. Lav WUE er ikke nødvendigvis bra: vannkjølte systemer bruker mindre energi enn luftkjølte. Gjennomsnittlig WUE ligger like over 0,36 l/kWh til 2023 og stiger til 0,45–0,48 l/kWh, blant annet fordi væskekjølte systemer bruker mer vann. Direkte vannforbruk var 66 milliarder liter i 2023.
|
||||
|
|
@ -352,6 +358,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Ikke en tillatelse; utslippet er ikke behandlet etter forurensningsloven. At ΔT 10 °C og ≤ 1 °C ved 100 m er Miljødirektoratets anbefaling eller krav, er ikke funnet i noe dokument fra Miljødirektoratet (Ikke verifisert). Forfatteren av vurderingen står ikke på dokumentet; modelleringen det bygger på, er gjort av Norconsult for et annet anlegg.
|
||||
- **Lest:** ja (hele dokumentet, 9 sider)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet notatet (PDF, hentet på nytt, 9 sider): «88 m³/t per MW varme» (PDF-s. 4), tabellen med 95 MW / 1,32 / 72 MW / 80 MW (PDF-s. 5), akseptkriteriet og forbeholdet (PDF-s. 2) står ordrett. 1 MW / (1 025 × 3 990 × 10) = 0,0245 m³/s = 88 m³/t, og 7 048/72 = 98 m³ per MWh IT (beregnet her). Kilden har to småfeil: «1.956 l/s» skal være m³/s, og øvre anslag står både som 8 360 og 8 340 m³/t. Per MWh elektrisk forbruk blir det 7 048/95 = 74 m³ (beregnet her); notatet forutsetter at 15 MW av 95 MW ikke går til sjø. At ΔT 10 °C er Miljødirektoratets anbefaling, er fortsatt Ikke verifisert (ett nytt søk, 8 treff, 0 fra Miljødirektoratet).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i notatet (kontrollørens tekstuttrekk): «Ved en ΔT på 10 °C er spesifikt vannbehov ca. 88 m³/t per MW varme», raden «Totalt* 95 MW 1,32 72 MW 80 MW» og «~7 048 m³/t» står slik. Regnet på nytt: 7 048 / 72 = 98 m³ per MWh IT.
|
||||
|
||||
### Kjølevann i kraftverk (spørsmål 7)
|
||||
|
||||
|
|
@ -365,6 +372,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Amerikanske kilder fra før 2012, få observasjoner per celle (n = 1–7). Vannkraftens tall tilskriver all fordampning fra magasinet til kraften; Bakken m.fl. kritiserer metoden (K26-032). Uttak for vannkraft er ikke oppgitt. Driftsfasen bare, ikke livsløp. Ved sjøvann er forbruket ikke ferskvann.
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet artikkelen på nytt fra iopscience (Tavily, avansert; PDF-en var blokkert): tabell 1–3 har alle tallene i posten (205/130/300, 100/20/100, 240, 2/0/4; 255/150/283, 11 380/7 500/20 000, 5 950, 2/0/4; vind 0; vannkraft 4 491/1 425/18 000), og begge tekstsitatene står ordrett. Omregningene stemmer. Kjernekraftradene stemmer med K04-049 (672/581/845 og 44 350/25 000/60 000 gal/MWh).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet for vind og vannkraft. Slått opp i artikkelen (forskerens tekstuttrekk av PDF-en): «Wind N/A Wind turbine 0 0 0 2» og «Hydropower N/A In-stream and reservoir 4491 1425 18 000 3» står slik i tabell 1 (gal per MWh). Gassradene og tekstsitatene er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-032 Bakken m.fl. (HESS 2013): vannkraftens «vannforbruk» regnet som brutto fordampning er en for enkel metode; norske tall 3,8–4,4 m³/MWh brutto og negative med vannbalanse
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert gjennomgang fra NTNU og SINTEF finner at den vanligste metoden, brutto fordampning fra magasinet delt på årlig kraftproduksjon, er for enkel og trolig gir et skjevt bilde. Metoden skiller ikke mellom naturlige innsjøer og nye magasiner, fordeler ikke tapene mellom flere brukere av magasinet og sier ikke noe om virkningen på lokale vannressurser. For norske kraftverk gir brutto fordampning 3,8–4,4 m³/MWh, mens en vannbalansemetode (fordampning minus nedbør på magasinet) gir negative tall, fordi nedbøren er større enn fordampningen over hele Norge.
|
||||
|
|
@ -376,6 +384,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** De norske tallene kommer fra en masteroppgave (Arnøy 2012) som er gjengitt, ikke lest. Artikkelen er fra 2013. Står i motsetning til Macknicks median på om lag 17 m³/MWh (K26-031).
|
||||
- **Lest:** ja (artikkelen, PDF)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Åpnet artikkelen (PDF, hentet på nytt): sammendraget, tabell 1 (Arnøy 3,8–4,4 og −87,7 til −3,1) og s. 3989 står ordrett. Kilden oppgir brutto for tropisk klima (A) som både 518 og 498 m³/MWh i samme avsnitt (PDF-s. 5); posten hadde bare 498. Snittene bygger på de tre studiene som har både brutto og netto. «Tall» er rettet.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet. Slått opp i artikkelen (kontrollørens tekstuttrekk): setningen om «over-simplistic calculation method» i sammendraget, raden «Arnøy (2012) 3.8–4.4 (range Gross E) … Norway» og «the rainfall is basically much greater than the evaporation all over Norway» står slik. Tallene med vannbalanse (−87,7 til −3,1) er ikke slått opp av økta.
|
||||
|
||||
### K26-033 NOU 2026: 4: kjølevannet ved Ringhals og Olkiluoto varmes 10–13 °C; Olkiluoto 3 (1 600 MW) bruker 53 m³ sjøvann per sekund (beregnet 119 m³/MWh); Gösgen med kjøletårn tar ut 2,2 m³/s og slipper ut 1,5
|
||||
- **Påstand:** NOU 2026: 4 beskriver åpne kjølesystemer, der kjølevann pumpes fra sjø eller innsjø gjennom kondensatoren og tilbake noen grader varmere, og lukkede systemer med kjøletårn der vann fordamper. Ved Ringhals og Olkiluoto økes temperaturen i kjølevannet med 10–13 °C, og den største reaktoren ved Olkiluoto bruker 53 m³ sjøvann per sekund. Alle kjernekraftverk i Sverige, Finland, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Kina kjøles med sjøvann. Gösgen i Sveits (1 010 MW) har kjøletårn og tar 2,2 m³ elvevann per sekund, der noe fordamper og 1,5 m³ slippes tilbake 6,5 °C varmere. Kraftverk med lukkede systemer har 3,5 % lavere virkningsgrad enn med åpne.
|
||||
|
|
@ -387,6 +396,7 @@ Søk og lesing ble gjort 12. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og nedla
|
|||
- **Usikkert:** Om 1 600 MW er elektrisk effekt, står ikke uttrykkelig (Olkiluoto 3 er oppgitt som 1 600 MW elektrisk i andre kilder; ikke kontrollert her). At differansen 0,7 m³/s er fordampning alene, er en tolkning; noe kan være avblåsning. Beregningene forutsetter full last. Tallene stemmer i størrelse med Macknick (K04-049: 168 m³/MWh uttak ved gjennomstrømning, 2,5 m³/MWh forbruk med tårn).
|
||||
- **Lest:** ja (PDF-s. 63–64)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Åpnet NOU 2026: 4 (lokal kopi `private/kilder-nedlastet/nou-2026-4.pdf`, samme fil som i del4): sitatene står på PDF-s. 63–64, og listen over land med sjøvannskjøling (Sverige, Storbritannia, Finland, Japan, Sør-Korea, Kina) står på PDF-s. 63–64. Regnestykkene stemmer: 53 × 3 600 / 1 600 = 119; 2,2 × 3 600 / 1 010 = 7,8; 0,7 × 3 600 / 1 010 = 2,5 m³/MWh. Fysisk sjekk: 53 m³/s ved ΔT 10–13 °C fører bort om lag 2,2–2,8 GW varme, som passer med en reaktor på 1 600 MWe ved en virkningsgrad rundt 37 % (beregnet her; virkningsgraden er en antakelse). Tallene ligger innenfor spennet i K04-049 (95–227 m³/MWh uttak ved gjennomstrømning, 2,2–3,2 forbruk med tårn).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5T-3):** bekreftet, med ett forbehold. Slått opp i NOU 2026: 4 (prosjektets PDF, PDF-s. 63–64): «øker temperaturen i kjølevannet med mellom 10 og 13 grader», «bruker kontinuerlig 53 m3 sjøvann per sekund til kjøling» og «bruker 2,2 m3 elvevann per sekund til kjøling. Noe av vannet fordamper og 1,5 m3 slippes tilbake 6,5 grader varmere» står slik. Regnet på nytt: 53 × 3 600 / 1 600 = 119 m³/MWh. Forbehold: kilden oppgir ikke noe tall for forbruk av ferskvann ved sjøvannskjøling. At det er null, er en slutning fra at kjølevannet er sjøvann, ikke et tall fra kilden; Macknick oppgir 1,0 m³/MWh (0,4–1,5) som fordamper fra vannet nedstrøms ved gjennomstrømning (K04-049).
|
||||
|
||||
### K26-034 BWRX-300 (leverandørens tall): 870 MW termisk og om lag 316 MW brutto elektrisk; kan kjøles med tårn, hybride eller tørre tårn eller gjennomstrømning
|
||||
- **Påstand:** Leverandørens generelle beskrivelse av den lille modulreaktoren BWRX-300 oppgir 870 MW termisk effekt, om lag 316 MW brutto og om lag 300 MW netto elektrisk effekt. Referanseanlegget har mekaniske kjøletårn, men reaktoren kan også kjøles med hybride eller tørre kjøletårn eller med gjennomstrømning fra innsjø, elv eller hav. Beskrivelsen oppgir ikke vannforbruk eller vannuttak per MWh.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -69,7 +69,7 @@ Prosjektets egen kontroll av bærende tall står i posten som «Egenkontroll».
|
|||
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 52 | 342 |
|
||||
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 22 | 102 |
|
||||
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 0 | 2 nå |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll») | 9 | 54 | 22 | 85 |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll»), etter runden posten kom i | 34 | 36 | 48 | 118 |
|
||||
|
||||
To av de tre ubekreftede postene fra første runde er bekreftet i andre runde (K11-022 og K11-046). K11-044 og
|
||||
K20-K05 er fortsatt ikke bekreftet og bærer ingen parameter. Tallene for andre runde er kontrollørenes egne
|
||||
|
|
@ -86,7 +86,7 @@ med `K` i løpenummeret (for eksempel `K03-K01`) er lagt til av kontrolløren.
|
|||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 85 av 1 136 poster er kontrollert
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 118 av 1 136 poster er kontrollert
|
||||
en tredje gang av prosjektet selv. Les sitatet og følg lenken før du bygger på et tall.
|
||||
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. og 12. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
|
||||
politikk endrer seg raskt. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue