docs(modell): settle the readings of chapters 7 to 11 after five rounds of independent coding

Clarifications 41-61 in chapter 16 and part 6 of the review log. The
independent readers found 60 + 17 + 5 + 1 + 0 points. Weaknesses in the
comparison of ownership forms that are not corrected are listed in
clarification 61. The parameter file and the pre-registration are unchanged;
no result for the hypothesis has been computed.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 14:33:48 +01:00
commit 57a8256306
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
2 changed files with 358 additions and 0 deletions

View file

@ -485,6 +485,153 @@ mens kraftsiden holdt utbyggingen tilbake. Med lager fra beslutningsåret ville
stått uten brikker det meste av tiden (funn R1). I B fører anlegg som starter i hvert sitt år, oftere til at en
ny enhet må settes i drift sent i programmet (avklaring 29).
## Del 6. Uavhengig koding av bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Begge kodene er bare kjørt på oppdiktede
tall.
**Opplegg.** Økta kodet kapittel 7 til 11 selv (fem moduler, 131 tester) før den så leserens kode. En uavhengig
leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen (avklaring 1–40),
parameterfila og forrige lesers kode for kapittel 4–6, og kodet det samme fra teksten alene: 1 800 linjer, med én
bryter for hver uklarhet (50 brytere). Leseren ble fra første runde bedt om å si fra om det som er faglig
urimelig, ikke bare uklart. Funnlista har 60 punkter: 8 stoppere, 22 «bør rettes» og 30 «kan vente». 14 av dem er
faglige innvendinger.
**Første sammenligning** (60 oppdiktede tallsett, 300 baner, leserens standardvalg). 13 baner lot seg ikke bygge,
likt i begge. Likt på maskinpresisjon (største relative avvik under 10⁻¹¹): utbyggingen, netto nåverdi,
kraftkostnaden per år og per årgang for samfunn og bedrift, (S15), de fire leddene i (S19), (S42), investeringene,
netto kontantstrøm i (S28) og (S30), avgiftene, $r_e$, statens nåverdi ved direkte eierskap og heleid selskap,
utslippene, brukt brensel, M3, M4 og første år med stabil drift. Ulikt var sju størrelser. Årsaken til hver er
funnet:
| Forskjell | Årsak | Avgjort |
|---|---|---|
| Avskrivning og bokført kapital i sluttåret (163 tilfeller) | Leserens kode skrev ned resten av bokført verdi i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter, fordi eiendelens siste år var satt til det minste av levetiden og sluttåret. Øktas kode skriver bare ned eiendeler som faktisk går ut | Øktas lesning (avklaring 46). Leserens var en følge av kodingen, ikke et valg i funnlista |
| Selskapsskatt i sluttåret | Følger av nedskrivningen over | Avklaring 46 |
| Særskatt | Økta fører negativt grunnlag fram; leseren gjorde ikke det | Øktas lesning, som valg (avklaring 48) |
| Gjeld, fri kontantstrøm til eierne, statens nåverdi med private eiere, største innskutte kapital | Følger av de to over. Gjeldsplanen var den samme i begge kodene | Avklaring 49 |
| Toppåret i M6 (242 tilfeller) | Økta søkte i alle år fra 2027, så toppen ble null i et år uten drift når bidraget var negativt; leseren søkte i driftsårene | Leserens lesning (avklaring 53); koden rettet |
| (S31) i B og B′ når tilleggsregelen binder | Økta lot ulykkeskostnaden falle bort med kraftverket; leseren lot den løpe | Leserens lesning, også i (S11) (avklaring 41); koden rettet |
| «Y» | Leseren førte kraftsalget som inntekt, økta som fradrag i driftskostnaden. Netto kontantstrøm var lik | Avklaring 45 |
**Kontroll av årsakene.** Økta lot sin egen kode midlertidig lese som leseren på de to punktene der øktas lesning
er beholdt (nedskrivning i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter; særskatt uten fremføring), og satte
leserens brytere til de to lesningene økta tok fra leseren og fra funn 14 (ulykkeskostnaden beholdes;
avskrivninger i faste kroner). Da ga de to kodene samme nåverdi av (S28) og (S30) for alle fire eierformene,
samme selskapsskatt, samme avskrivning og samme M6 i alle 287 banene som lot seg bygge (største relative avvik
3 · 10⁻¹¹). Det som sto igjen, var forskjeller i enkeltår som ikke gir utslag i nåverdiene; eksemplene som ble
skrevet ut, er avrundingsrester på under en hundredels krone i år der bokført kapital er null.
**Funnene, ett for ett.** «Likt» betyr at de to hadde valgt samme lesning hver for seg.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| 1, 2, 3, 40 | kan vente, bør rettes | Likt. Avklaring 42 |
| 4, 34 | bør rettes (faglig), kan vente | Tatt til følge: ulykkeskostnaden står i (S11) og (S31) også når tilleggsregelen binder. Valg, endrer avklaring 11, i disfavør av B og B′. Koden rettet. Avklaring 41 |
| 5, 6, 7 | kan vente | Likt. Avklaring 43 |
| 8 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. Ulykkeskostnaden står i bedriftens kostnad: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten. Det er det strengeste valget for A, B og B′ i M2. Avklaring 43 |
| 9 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. (S42) følger presisering 2 («nåverdivektet over alle årgangene»), og hver årgang prøves som en investering over full levetid. Avklaring 44 |
| 10 | bør rettes (faglig) | Kan ikke rettes uten kilde og ny parameter. Står som svakhet i favør av satsingen i M2. Avklaring 43 |
| 11, 16 | bør rettes, stopper | Likt. Avklaring 45 |
| 12 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
| 13, 20 | kan vente, bør rettes (faglig) | Likt. Avklaring 48 |
| 14 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: avskrivninger og fremførte underskudd taper realverdi med prisveksten. Valg. Koden rettet. Avklaring 47 |
| 15 | kan vente | Likt for eiendeler som går ut. Nedskrivning i sluttåret er ikke fulgt. Avklaring 46 |
| 17, 19 | stopper, bør rettes | Likt (gjeld som andel av bokført kapital, reell rente, nedbetalt i sluttåret). Valg. Avklaring 49 |
| 18 | stopper | Likt (uten rentefradrag). Følgen står i avklaring 48 |
| 21 | bør rettes | Øktas lesning (fremføring), ellers likt. Avklaring 48 |
| 22, 23, 24, 25, 26 | bør rettes og stopper (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
| 27, 29, 30, 32 | kan vente | Likt. Avklaring 49, 50 og 51 |
| 28 | bør rettes | Øktas lesning: dårligere på hvert mål i alle tre kriteriene. Færre eierformer går da ut; hele tabellen vises uansett. Avklaring 51 |
| 31 | kan vente | Leserens lesning. Kodes med følsomhetene. Avklaring 52 |
| 33, 35, 38 | bør rettes, kan vente | Likt. Avklaring 53 |
| 36 | kan vente | Leserens lesning. Koden rettet. Avklaring 53 |
| 37 | kan vente | Definert som (S30) for heleid selskap i det stabile året. Avklaring 53 |
| 39 | kan vente (faglig) | Medianen merkes som løpende kroner. Avklaring 53 |
| 41, 45 | kan vente | Kan ikke regnes fra parameterfila. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 54 |
| 42 | bør rettes | Tabellen med kildenes sentralverdier settes opp og kontrolleres før M5 avgjøres. Avklaring 55 |
| 43, 44 | bør rettes | Avklaring 55. Koden strammet: er både (i) og (ii) brutt, er M5 «holder ikke» |
| 46, 47 | stopper | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 56 |
| 48, 49, 50 | stopper, bør rettes, kan vente | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 57 |
| 51, 52, 53 | kan vente | Avklaring 58. Koden har fått en sperre: pris uten satsingen på null eller under er en feil |
| 54 | stopper | Regelen fra forhåndsregistreringen er gjentatt i avklaring 59 |
| 55 | kan vente (faglig) | Følger av presisering 8. Står i avklaring 61 |
| 56, 57 | bør rettes, kan vente | Fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes. Avklaring 60 |
| 58, 59 | bør rettes, kan vente | Gjelder forrige lesers kode, ikke prosjektets. Prosjektets kode regner karbonprisen lineært mellom årene i tabellen, med egen test |
| 60 | kan vente | Notert: $m_{\text{tørt}}$ påvirker ingen dom, og lånerenten i raden «direkte» brukes ikke |
**Rettet i prosjektets kode etter første runde:** ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder ((S11) og (S31));
toppåret i M6; avskrivninger og fremførte underskudd i faste kroner; M5 når både (i) og (ii) er brutt; sperren
i M3. **Etter runde 2 til 5:** særskatten (eget grunnlag i faste kroner, fradrag for selskapsskatt, fremføring
med rente); eierformer sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen; samlet dom krever
negativ median for å felle en løsning og tar inn om betingelsene kan navngis. Sju tester hadde de gamle
lesningene som fasit og er håndregnet på nytt, og fem nye testfunksjoner er lagt til (411 tester mot 404 før).
**Runde 2.** En ny leser (samme modell, uten kjennskap til økta eller prosjektets kode) fikk spesifikasjonen med
avklaring 41–61 og forrige lesers kode, kodet om fra avklaringene alene og leste dem kritisk. Den fant at
nedskrivningen i sluttåret i forrige lesers kode var en feil mot avklaring 46, ikke en annen lesning. Sammenlignet
på 60 oppdiktede tallsett ga leserens nye kode og prosjektets kode samme tall i alle størrelser (nåverdier av
(S28) og (S30) likt til 2 · 10⁻¹² for alle eierformene). Leseren fant 17 nye punkter: 4 stoppere, 4 «bør rettes»
og 9 «kan vente». Alle 17 ble vurdert mot teksten; ingen ble avvist som feil.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| R2-1 | stopper | Avklaring 53 sa at $Y - K$ i (S31) er leddene i (S34); lest bokstavelig falt kraftverkenes drift, brensel, ulykkeskostnad og salg ut av M6. Teksten er skrevet om. Begge kodene hadde hele tiden regnet dem med |
| R2-2 | stopper | «Bokført kapital i faste kroner» kunne leses på tre måter. Avklaring 46 definerer den nå én gang (lineær i faste kroner), og avklaring 47 gjelder bare fradragene i selskapsskatten |
| R2-3 | stopper | Samlet dom manglet regel for når betingelsene ikke kan navngis. Avklaring 59: da er dommen «holder ikke», slik forhåndsregistreringen sier («bare når betingelsene kan navngis»). Koden har fått det som inndata. Lagt fram for prosjekteier |
| R2-6 | stopper | Setningen om «holder ikke» er skrevet om: en løsning er felt når den har et mål som «holder ikke», eller negativ median. Koden krevde «ikke positiv»; den følger nå forhåndsregistreringens «negativ» |
| R2-4 | bør rettes | «M6 under 5 %» betyr at 5 %-trinnet ikke finnes. Avklaring 59 |
| R2-5 | bør rettes | Særskatten har sitt eget grunnlag, uavhengig av fremførte underskudd i selskapsskatten. Avklaring 48 |
| R2-7 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: særskatten traff normalavkastningen. Se runde 3 til 5 |
| R2-8 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet: kapitalkostnaden etter skatt i en kostnad før skatt. Står i avklaring 61 |
| R2-9 | kan vente | Notert i avklaring 61 |
| R2-10 | kan vente | C og R oppfyller M5 (ii) per definisjon. Regelen når både (i) og (ii) er brutt, er beholdt som det strengeste og merket som valg. Avklaring 55 |
| R2-11 | kan vente | Avklaring 50 sier nå at kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge |
| R2-12 | kan vente | En eierform sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen. Koden rettet. Avklaring 51 sier at regelen sjelden tar ut noen |
| R2-13, R2-16, R2-17 | kan vente | Presisert i avklaring 50, 58 og 52 |
| R2-14 | kan vente (faglig) | Forholdet til medianen vises bare hvis den kan regnes om til 2025-kroner. Avklaring 53 |
| R2-15 | kan vente | Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge. Avklaring 60 |
Av de seks motsetningene leseren listet, er fem løst i teksten (forrangen til forhåndsregistreringen står nå i
innledningen til avklaringene). Én står åpen: kapittel 10 krever regnestykket «med fradrag» og kjølevann, som
parameterfila ikke kan gi (avklaring 54).
**Runde 3 til 5: særskatten.** Leseren kodet de omskrevne avklaringene og fant i runde 3 at 13 av de 17 punktene
var løst, og at særskatten fortsatt traff normalavkastningen: grunnlaget var før selskapsskatt, mens $r_e$ er et
krav etter selskapsskatt (5 punkter i runde 3: ingen stoppere, 2 «bør rettes», 3 «kan vente»). Økta kontrollerte
kildepostene K09-036 og K10-023: den formelle satsen er 71,8 % på et grunnlag etter fradrag for selskapsskatt, og
parameterfilas 0,56 er den effektive satsen ($0{,}718 \cdot 0{,}78$). Øktas første rettelse (avkastningsfradraget
regnet om til før skatt) falt i runde 4: fordi selskapsskattens fradrag taper realverdi, betalte et prosjekt med
nøyaktig normalavkastning fortsatt litt særskatt, 0,8 til 1,5 kr per 100 kr investert i leserens oppdiktede
eksempel. Den endelige regelen (avklaring 48) trekker årets selskapsskatt fra i grunnlaget og bruker satsen
$\tau_g/(1 - \tau_s)$, slik petroleumsskatten er bygd opp. I runde 5 fant leseren ingen nye punkter: særskatten
ved nøyaktig normalavkastning er null (under 10⁻¹³ per 100 kr investert, for levetider på 5, 20 og 60 år), og én
krone mer i overskudd betaler 78 %, som i kilden. Regelen er i disfavør av eierformen med særskatt, sett fra
statens side, sammenlignet med de tidligere lesningene.
**Sluttsammenligning.** Etter runde 5 ble prosjektets kode og leserens kode kjørt på 200 nye oppdiktede tallsett
(1 000 baner, fem løsninger, fire eierformer), med leserens standardvalg. 48 baner lot seg ikke bygge, likt i
begge. I de 952 andre ga de to kodene samme tall for alle størrelsene som ble sammenlignet: kraftkostnaden per år
og årgang, (S15), (S19), (S42), kontantstrømmene, avskrivning og bokført kapital, selskapsskatt og særskatt, fri
kontantstrøm til eierne, statens kontantstrøm og nåverdiene av (S28) og (S30) for hver eierform, (S31) og M6,
utslippene, M3 og M4 (største relative avvik 7 · 10⁻¹²; forskjeller under én krone i enkeltår er ikke telt). I
192 av banene bandt tilleggsregelen. Ett sted svarer kodene ulikt uten å regne ulikt: leseren gir ikke M6 mot
medianen før medianen finnes i 2025-kroner (avklaring 53), mens prosjektets kode regner forholdet med tallet den
får. En kjøring på 2 000 tallsett var ikke ferdig da økta sluttet; utdataene leses ved neste øktstart.
**Dommereglene.** De to kodene ble også sammenlignet på oppdiktede utfall per trekning, uten modellen: 2 000
tilfeller hver for M1, M2, M3, M4, M6 og M7, for trinnet dommene leses av på, for samlet dom i del I og for
regelen for eierformene, og alle ni kombinasjonene i M5. Samme dom i alle. (Gis M1 «holder» sammen med negativ
median, som ikke kan forekomme, prøver de to kodene vilkårene i ulik rekkefølge og svarer ulikt.)
**Det sterkeste leserne fant.** Sammenligningen av eierformer i kapittel 8 har svakheter som ikke lar seg
rette ved å lese teksten annerledes (avklaring 61): ingen restverdi i (S28) og (S30); nettariffen telles som
statens inntekt uten nettkostnaden; private eiere bærer tap uten vilkår; risikable strømmer diskonteres med
statens lånerente, og lav kapitalkostnad teller som et gode; og kostnaden for regnekraft regnes med et
avkastningskrav etter skatt. Hver av dem kan flytte rangeringen av eierformene.
Ingen av dem berører dommene for del I og del II. De er lagt fram for prosjekteier med en anbefaling om å rette
dem i en egen del før noe regnes.
## Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert

View file

@ -1187,3 +1187,214 @@ dem ble endret ved det: brikker telles fra første mulige driftsår og ikke fra
sted i (S26).
40. *Avklaring 21 og 22 er valg.* Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien
(22) er valg. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 sammen med valgene over.
**Bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat
er regnet)
En tredje uavhengig leser kodet kapittel 7 til 11 fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–40, uten å se
prosjektets kode: den nivåiserte kraftkostnaden per anlegg, år og årgang, (S15), (S19), (S27), (S42), (S28) til
(S32), målene M3, M4 og M6 per trekning og dommene. Leseren ble bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke
bare uklart, og fant 60 punkter (8 stoppere, 22 «bør rettes», 30 «kan vente»); 14 av dem er faglige innvendinger.
Lista under sier hvordan teksten skal leses. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene
som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg»; de er lagt fram for prosjekteier og kan gjøres om før noe
regnes. Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen (presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom») og er
prosjekteiers å avgjøre; avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. Avklaring 61 lister svakheter som ikke
er rettet. En ny leser kodet deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere);
avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
*Nivåisert kraftkostnad (kapittel 1.4 og 2)*
41. *Ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder (S11, S31). Valg; endrer avklaring 11.* Når $\varsigma_i < 1$ for
kjernekraft, er teknologiens nettoledd i (S11) lik $q_N$ fra (S6), ikke null, og kraftverkets bidrag i (S31)
er $-q_N E$ per år. For fornybar kraft er leddet null som før. Grunn: $\mathit{NV}_i$ i (S45) er regnet uten
ulykkeskostnad, og $q_N E$ står i kontantstrømmen (S35) uansett faktor. Med avklaring 11 slik den sto, falt
ulykkeskostnaden bort fra de nivåiserte og årlige størrelsene i B og B′ når regelen bandt, mens A alltid bar
den. Valget er i disfavør av B og B′ i (S15), (S19) og M6. Det gjelder ikke $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som
regnes uten (S45).
42. *Årgang, portefølje og nevner (avklaring 2, 15 og 24).* Summen i avklaring 15 går over årgangens faktiske
driftsår; år etter $T_s$ eller etter anleggets siste driftsår er ikke med, i teller eller nevner. I C regnes
$x_i$ og $E_G/E_D$ i (S11) og $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32) for hvert anlegg med anleggets egen portefølje
(avklaring 24). I R brukes i (S32) porteføljen anlegget med samme nummer ville hatt i C. I B er nevneren
$\sum_k E_{D,k}$ det anleggene faktisk bruker det året; et anlegg uten brikker bruker ingenting (avklaring 26).
*Bedriftsøkonomi (kapittel 7)*
43. *$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$.* «Markedets avkastningskrav» er $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$ uendret; de er
allerede private krav. A betaler elavgift på $E_D$, men ikke nettariff. Tariffen betales hvert år anlegget
drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes. $q_N$ står i
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten, som bærer det
forsikringen ikke dekker. Det er i disfavør av A, B og B′ i M2. Norske skatter utover elavgift og nettariff
(for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen i M2 og kan ikke
tallfestes uten kilde.
44. *(S42).* Hver årgang har ett ledd med vekten $D_D(t_v)$, uansett hvor mange år den går. Grunn:
$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)$ er en nivåisert kostnad over full levetid, så hver årgang prøves som en
investeringsbeslutning; at sluttåret kutter en årgang, er en egenskap ved analysen og ikke ved anlegget.
M2 er oppfylt når summen er null eller høyere.
45. *Kontantstrømmen i (S28) og (S30).* $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for
programmet, med byttene i kapittel 7. $Y$ er inntekten fra regnekraft. $K^{\text{drift}}$ er drift utenom
kraft, kraftkjøp til $p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den
betales, $q_N E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg. $I$ er alle
investeringer unntatt nettilknytningen, betalt som i avklaring 21, 33 og 34; $I^{\text{bud}}$ er det samme med
$\xi_N = 1$. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med $\varsigma_i$, slik 1.4 sier. Ingenting
regnes etter $T_s$ (se avklaring 61).
46. *Avskrivning og bokført kapital.* Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår, over
levetiden avrundet etter avklaring 21. En eiendel som går ut av drift før levetiden er ute (for eksempel en
årgang i anleggets siste driftsår), får resten avskrevet i sitt siste driftsår. En eiendel som fortsatt er i
drift ved $T_s$, skrives ikke ned der: det er analysen som slutter, ikke eiendelen. Bokført kapital ved slutten
av et år er det som er betalt, minus den lineære avskrivningen $B/L$ per år i faste kroner (og det som er
avskrevet ved utgang). Den er null når levetiden er ute. Den brukes i særskatten (48) og gjelden (49).
47. *Selskapsskatten i faste kroner. Valg.* Skattemessige avskrivninger og fremførte underskudd står i kronene
fra året de oppsto. Modellen regner i faste kroner, så de taper realverdi med prisveksten $\iota$: fradraget
i selskapsskatten i år $t$ for en betaling $B$ i år $t_b$ er $(B/L)\,(1 + \iota)^{-(t - t_b)}$, restverdien
som avskrives ved utgang, regnes likt, og et fremført underskudd deles på $1 + \iota$ for hvert år det føres
fram («uten rente»). Dette gjelder bare fradragene i selskapsskatten; bokført kapital er den i avklaring 46.
Grunn: regnet uten prisvekst blir fradraget for stort og skatten for lav, mest for eiendeler med lang levetid.
Med 2 % prisvekst er fradraget for et kraftverk som avskrives over 60 år, verdt under 60 % av kostnaden.
48. *$\mathit{Skatt}_e$. Valg.* Selskapsskattens grunnlag er $Y - K^{\text{drift}}$ minus fradragene i avklaring
47, etter fremførte underskudd. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, i (S28) og i (S30): rentene
trekkes ikke fra.
Særskatten regnes for seg, i faste kroner, slik at den bare treffer avkastning utover $r_e$. Grunnlaget i år
$t$ er $Y - K^{\text{drift}}$ minus avskrivningen i faste kroner (avklaring 46: lineær, med det som avskrives
ved utgang), minus årets selskapsskatt for prosjektet, minus $r_e$ ganger bokført kapital ved årets start.
Det er årets eget grunnlag, uavhengig av underskudd som er ført fram i selskapsskatten. Negativt grunnlag
føres fram med renten $r_e$: det ganges med $1 + r_e$ for hvert år det føres fram, og trekkes fra senere
positive grunnlag. Særskatten er $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$ ganger det som da står igjen, og aldri negativ.
Grunn: (S30) sier «overskudd utover $r_e$ på bokført kapital», og forhåndsregistreringen kaller det
grunnrenteskatt. $r_e$ er et krav etter selskapsskatt, så selskapsskatten trekkes fra før avkastningsfradraget,
slik petroleumsskatten gjør (K10-023). Satsen i parameterfila (0,56) er den effektive satsen på overskudd før
selskapsskatt; på grunnlaget etter selskapsskatt er satsen $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$, som med 22 %
selskapsskatt er den formelle satsen 71,8 % (K09-036). Én krone mer i overskudd betaler da
$\tau_s + \tau_{g,e}$, 78 % med kildenes satser. Med avskrivning og avkastningsfradrag i samme kroneverdi, og
fremføring med rente, betaler et prosjekt som tjener nøyaktig $r_e$ etter selskapsskatt, ingen særskatt,
uansett hvordan selskapsskatten er regnet. Uten fradraget for selskapsskatt, med de nominelle fradragene i
avklaring 47 eller med fremføring uten rente ville særskatten tatt en del av normalavkastningen, mest for
eiendeler med lang levetid og byggetid, og eierformen med særskatt ville sett bedre ut for staten enn den er.
Det som står igjen av negativt grunnlag ved $T_s$, faller bort; for eiendeler som er i drift ved $T_s$, er
skatten derfor ikke helt nøytral (avklaring 61).
Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt. I (S28) skattlegges hele prosjektet. I (S30) får staten
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgift og nettariff for
hele prosjektet. Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel og samtidig fått den før skatt;
med dette valget summerer statens, de private eiernes og långivernes strømmer seg til $\mathit{NK}$ pluss
avgiftene når $\zeta_e = s_e$. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene
med gjeld; for former med private eiere er det i statens favør.
49. *Gjeld og $\mathit{FKE}_e$. Valg.* Selskapets gjeld er $h_e$ ganger bokført kapital ved slutten av hvert år, så
gjeldsandelen er den (S29) forutsetter. Renten er $(1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1$ på gjelden ved årets start.
Gjelden betales ned i $T_s$. For hele prosjektet:
$\mathit{FKE}_e(t) = \mathit{NK}(t) - \text{selskapsskatt}(t) - \text{særskatt}(t) - \text{rente}(t) + G(t) - G(t-1)$,
med $G$ gjelden ved slutten av året og hele prosjektets skatt. Ved direkte eierskap er
$\mathit{FKE} = \mathit{NK}$ og $r_e = r_{\text{stat}}$; lånerenten i raden «direkte» i parameterfila brukes
ikke.
50. *Kriteriene over trekningene.* Kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge: bare slike trekninger
inngår, og antallet oppgis (til forskjell fra (S37), avklaring 56). Verdi: snittet av nåverdien av (S30).
Fellesskapets andel: summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK}$, når den er
positiv; andelen kan bli over 1 (avklaring 61). Kapitalkostnad: $r_e$, og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet
med $r_e$ i stedet for $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$, som snitt over årgangene med vektene $D_D(t_v)$ regnet
med $\rho_D$, og deretter over trekningene (se avklaring 61 om skatt). Risiko: andelen trekninger med negativ
nåverdi av (S30); snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$ dårligste; og snittet over trekningene av største
innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t} \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$.
51. *Regelen for eierformene.* En eierform er «dårligere på alle de tre første kriteriene» når den er strengt
dårligere enn en annen på hvert mål i avklaring 50: lavere verdi og lavere andel (der begge har en andel),
høyere $r_e$ og høyere $\mathit{LCOC}$, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt av de dårligste og større
innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen
tar altså bare ut former som er dårligere på alt, og det vil sjelden skje; hele tabellen vises uansett.
Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt under 25 %; formene over grensen
vises for seg.
52. *Følsomheten for effektivitet.* Faktoren $1 + \epsilon_e$ ganges med investeringene, også $I^{\text{bud}}$,
og med drift utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, $q_N E$ og effektkostnaden, som er priser og ikke
effektivitet. Den kodes sammen med de andre følsomhetene.
*Skala (kapittel 9)*
53. *(S31) og M6.* $Y_k - K^{\text{drift}}_k$ er regnet til kalkulasjonspriser (med marginale nettap, uten
avgifter) og omfatter alt i (S34) og (S35) som ikke er investering: inntekten, drift utenom kraft og
kraftkjøpet fra (S34), og fra (S35) kraftverkenes faste og variable drift, brensel og avfallsavgift, $q_N E$,
faste kostnader for buffer, og salget fra kraftverk på nettet. $F_a$ trekkes fra for programmet. Når
tilleggsregelen binder for en teknologi, er alle kraftverkets ledd null unntatt $q_N E$ (avklaring 41).
$\mathrm{ann}_k$ er kapitalen på nivåisert form, slik den står i (S15), (S5), (S9) og (S11): bygg og årgangen
som er i drift, med $\rho_D$; kraftverkets investering med renter i byggetiden etter (S3) og avsetningen til
avvikling, med $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A; nettilknytning, eller buffer og ekstern forsyning. Første
år med stabil drift er første år der alle anleggene er startet og ingen er gått ut, også om et anlegg står
uten brikker. Finnes ikke et slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5 %. Snittet over
$L_H$ år kuttes ved $T_s$. Toppåret søkes blant årene der minst ett anlegg drives. «Statens netto
kontantstrøm etter investeringer» er (S30) for heleid selskap i det stabile året, delt på samme nevner.
Medianen av de ti årene er oppgitt i løpende kroner; forholdet til den vises bare hvis medianen først kan
regnes om til 2025-kroner fra kildeposten.
*Miljø (kapittel 10)*
54. *(S32) og det som rapporteres.* Brukt brensel regnes på energien kraftverkene produserer; i A er det $E_D$
(avklaring 35). Regnestykket «med fradrag» og kjølevann kan ikke regnes fra parameterfila: den har ingen
størrelse for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og ingen for kjølevann. Det krever nye parametere,
altså et avvik fra frysen, og er lagt fram for prosjekteier.
55. *M5. Valg.* (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og
kontrolleres før M5 avgjøres. (ii): «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det
direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
verdien kildebanken har; ellers «holder under betingelser». Tomten er lik og faller bort. C og R oppfyller
(ii) per definisjon, som (i). Samlet: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er
klart brutt; «holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten
å være klart brutt, sier forhåndsregistreringen ingenting («ett av (i)–(ii) brutt»); modellen setter da
«holder ikke», som er det strengeste. (iii) og (iv) er oppfylt ved at leddene står i (S26) og (S32).
*Dommer (kapittel 11 og presisering 1)*
56. *Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, prosjekteiers.* En slik trekning står i nevneren $N_\omega$ i
(S37) og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet,
og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av
vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har høyere
netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge; lar A seg ikke bygge, er A ikke best. Grunn: (S37) deler
på alle trekningene, og at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate
trekningene, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder.
57. *Trinnet dommene leses av på. Valg, prosjekteiers.* 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av
alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses
dommene av på det høyeste trinnet som lar seg bygge: det høyeste der minst én av A, B og C har et år med
stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». Et enkelt
anlegg kan ikke gi «holder» for del I.
58. *M3, M4, M1 og M7.* Driftsår er år der minst ett anlegg drives. $m_{\text{tørt}}$ står i teller og nevner i M3
og påvirker ingen dom. Er prisen uten satsingen null eller negativ i et område, er det en feil, ikke et tall.
Likheter i M4 prøves med toleransen $10^{-12}$ ganger programmets årlige energibruk (kraftbalansen) og ganger
programmets største uttak (effektbalansen); «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi
effekttiltakene i (S47) ikke har tak. I M1 følger positiv median av 80 %-vilkåret når ingen trekning mangler
verdi. I M7 kreves strengt høyere netto nåverdi.
59. *Samlet dom.* Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker
gjengivelsen, gjelder forhåndsregistreringen. Del I gjelder A, B og C med heleid selskap, på trinnet fra
avklaring 57. «Holder»: minst én av løsningene har «holder» i alle M1–M6, på 25 %-trinnet. «Holder ikke»:
hver av løsningene er felt, og en løsning er felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller
negativ median i M1. Ellers «holder under betingelser», men bare når betingelsene kan navngis etter
presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt. Kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står
hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av; rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås,
og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. Finnes ikke 5 %-trinnet, står det at skalaen ikke nås og at hypotesen ikke holder i den formen
den er stilt. Del II følger M7.
60. *Det som fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes:* estimatoren for Sobol-indeksene
(indeksen for en dom gjelder vilkåret per trekning), terskelflatene, og hvilken verdi av
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ kontrollen av en terskel i prisen på regnekraft bruker. Terskelen $k_g$ finnes ikke
når over halvparten av trekningene ikke lar seg bygge (medianen er da uten verdi); det rapporteres slik.
Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge.
*Kjente svakheter som ikke er rettet*
61. Leseren fant faglige svakheter som ikke kan rettes ved å lese teksten annerledes. De berører ikke dommene for
del I og del II, som regnes med (S26) og heleid selskap, men sammenligningen av eierformer i kapittel 8.
De er lagt fram for prosjekteier, og står slik til han har avgjort dem:
- (S28) og (S30) har ingen restverdi ved $T_s$, mens (S26) har (S40). Eiendeler med lang levetid igjen mister
verdien. Det trekker nåverdiene ned og tapssannsynligheten opp, mest for kjernekraft. Av samme grunn er
særskatten (avklaring 48) ikke helt nøytral for eiendeler som er i drift ved $T_s$: resten av fradragene og
det som står igjen av negativt grunnlag, faller bort.
- Nettariffen teller som statens inntekt i (S30), mens nettinvesteringen den dekker, ikke er en kostnad der.
Det hever statens verdi i løsningene på nettet, likt for alle eierformer, og er grunnen til at fellesskapets
andel kan bli over 1. Elavgiften private datasentre ville betalt ($V$ i (S26)) trekkes heller ikke fra.
- (S30) lar private eiere bære sin del av $\mathit{FKE}$ uten noe vilkår om at de får sitt avkastningskrav.
Når eiernes kontantstrøm har negativ nåverdi, tar de private en del av tapet, og eierformer med private
eiere ser bedre ut for staten jo dårligere prosjektet er.
- Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente, og lav $r_e$ teller som bedre i regelen. Begge deler
favoriserer former der staten bærer mer av risikoen, mot tekstens eget forbehold i kapittel 8.
- $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med $r_e$ (avklaring 50) setter et avkastningskrav etter skatt inn i en kostnad
før skatt. Kapitalkostnaden blir for lav for de skattepliktige eierformene, mot direkte eierskap.
- Nettariffen betales også i år et anlegg står uten brikker, og er da med i kontantstrømmen, men ikke i
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som bare har årgangenes driftsår. Det er lite, og i favør av løsningene på
nettet i M2.
- Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering 8), så løsningene møter ulike markeder i
«knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.