docs(modell): settle the readings of chapters 7 to 11 after five rounds of independent coding
Clarifications 41-61 in chapter 16 and part 6 of the review log. The independent readers found 60 + 17 + 5 + 1 + 0 points. Weaknesses in the comparison of ownership forms that are not corrected are listed in clarification 61. The parameter file and the pre-registration are unchanged; no result for the hypothesis has been computed. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
e216702d69
commit
57a8256306
2 changed files with 358 additions and 0 deletions
|
|
@ -485,6 +485,153 @@ mens kraftsiden holdt utbyggingen tilbake. Med lager fra beslutningsåret ville
|
|||
stått uten brikker det meste av tiden (funn R1). I B fører anlegg som starter i hvert sitt år, oftere til at en
|
||||
ny enhet må settes i drift sent i programmet (avklaring 29).
|
||||
|
||||
## Del 6. Uavhengig koding av bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer (2026-11-12)
|
||||
|
||||
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Begge kodene er bare kjørt på oppdiktede
|
||||
tall.
|
||||
|
||||
**Opplegg.** Økta kodet kapittel 7 til 11 selv (fem moduler, 131 tester) før den så leserens kode. En uavhengig
|
||||
leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen (avklaring 1–40),
|
||||
parameterfila og forrige lesers kode for kapittel 4–6, og kodet det samme fra teksten alene: 1 800 linjer, med én
|
||||
bryter for hver uklarhet (50 brytere). Leseren ble fra første runde bedt om å si fra om det som er faglig
|
||||
urimelig, ikke bare uklart. Funnlista har 60 punkter: 8 stoppere, 22 «bør rettes» og 30 «kan vente». 14 av dem er
|
||||
faglige innvendinger.
|
||||
|
||||
**Første sammenligning** (60 oppdiktede tallsett, 300 baner, leserens standardvalg). 13 baner lot seg ikke bygge,
|
||||
likt i begge. Likt på maskinpresisjon (største relative avvik under 10⁻¹¹): utbyggingen, netto nåverdi,
|
||||
kraftkostnaden per år og per årgang for samfunn og bedrift, (S15), de fire leddene i (S19), (S42), investeringene,
|
||||
netto kontantstrøm i (S28) og (S30), avgiftene, $r_e$, statens nåverdi ved direkte eierskap og heleid selskap,
|
||||
utslippene, brukt brensel, M3, M4 og første år med stabil drift. Ulikt var sju størrelser. Årsaken til hver er
|
||||
funnet:
|
||||
|
||||
| Forskjell | Årsak | Avgjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| Avskrivning og bokført kapital i sluttåret (163 tilfeller) | Leserens kode skrev ned resten av bokført verdi i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter, fordi eiendelens siste år var satt til det minste av levetiden og sluttåret. Øktas kode skriver bare ned eiendeler som faktisk går ut | Øktas lesning (avklaring 46). Leserens var en følge av kodingen, ikke et valg i funnlista |
|
||||
| Selskapsskatt i sluttåret | Følger av nedskrivningen over | Avklaring 46 |
|
||||
| Særskatt | Økta fører negativt grunnlag fram; leseren gjorde ikke det | Øktas lesning, som valg (avklaring 48) |
|
||||
| Gjeld, fri kontantstrøm til eierne, statens nåverdi med private eiere, største innskutte kapital | Følger av de to over. Gjeldsplanen var den samme i begge kodene | Avklaring 49 |
|
||||
| Toppåret i M6 (242 tilfeller) | Økta søkte i alle år fra 2027, så toppen ble null i et år uten drift når bidraget var negativt; leseren søkte i driftsårene | Leserens lesning (avklaring 53); koden rettet |
|
||||
| (S31) i B og B′ når tilleggsregelen binder | Økta lot ulykkeskostnaden falle bort med kraftverket; leseren lot den løpe | Leserens lesning, også i (S11) (avklaring 41); koden rettet |
|
||||
| «Y» | Leseren førte kraftsalget som inntekt, økta som fradrag i driftskostnaden. Netto kontantstrøm var lik | Avklaring 45 |
|
||||
|
||||
**Kontroll av årsakene.** Økta lot sin egen kode midlertidig lese som leseren på de to punktene der øktas lesning
|
||||
er beholdt (nedskrivning i sluttåret for alt unntatt kjernekraftenheter; særskatt uten fremføring), og satte
|
||||
leserens brytere til de to lesningene økta tok fra leseren og fra funn 14 (ulykkeskostnaden beholdes;
|
||||
avskrivninger i faste kroner). Da ga de to kodene samme nåverdi av (S28) og (S30) for alle fire eierformene,
|
||||
samme selskapsskatt, samme avskrivning og samme M6 i alle 287 banene som lot seg bygge (største relative avvik
|
||||
3 · 10⁻¹¹). Det som sto igjen, var forskjeller i enkeltår som ikke gir utslag i nåverdiene; eksemplene som ble
|
||||
skrevet ut, er avrundingsrester på under en hundredels krone i år der bokført kapital er null.
|
||||
|
||||
**Funnene, ett for ett.** «Likt» betyr at de to hadde valgt samme lesning hver for seg.
|
||||
|
||||
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| 1, 2, 3, 40 | kan vente, bør rettes | Likt. Avklaring 42 |
|
||||
| 4, 34 | bør rettes (faglig), kan vente | Tatt til følge: ulykkeskostnaden står i (S11) og (S31) også når tilleggsregelen binder. Valg, endrer avklaring 11, i disfavør av B og B′. Koden rettet. Avklaring 41 |
|
||||
| 5, 6, 7 | kan vente | Likt. Avklaring 43 |
|
||||
| 8 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. Ulykkeskostnaden står i bedriftens kostnad: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten. Det er det strengeste valget for A, B og B′ i M2. Avklaring 43 |
|
||||
| 9 | bør rettes (faglig) | Ikke tatt til følge. (S42) følger presisering 2 («nåverdivektet over alle årgangene»), og hver årgang prøves som en investering over full levetid. Avklaring 44 |
|
||||
| 10 | bør rettes (faglig) | Kan ikke rettes uten kilde og ny parameter. Står som svakhet i favør av satsingen i M2. Avklaring 43 |
|
||||
| 11, 16 | bør rettes, stopper | Likt. Avklaring 45 |
|
||||
| 12 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
|
||||
| 13, 20 | kan vente, bør rettes (faglig) | Likt. Avklaring 48 |
|
||||
| 14 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: avskrivninger og fremførte underskudd taper realverdi med prisveksten. Valg. Koden rettet. Avklaring 47 |
|
||||
| 15 | kan vente | Likt for eiendeler som går ut. Nedskrivning i sluttåret er ikke fulgt. Avklaring 46 |
|
||||
| 17, 19 | stopper, bør rettes | Likt (gjeld som andel av bokført kapital, reell rente, nedbetalt i sluttåret). Valg. Avklaring 49 |
|
||||
| 18 | stopper | Likt (uten rentefradrag). Følgen står i avklaring 48 |
|
||||
| 21 | bør rettes | Øktas lesning (fremføring), ellers likt. Avklaring 48 |
|
||||
| 22, 23, 24, 25, 26 | bør rettes og stopper (faglig) | Ikke rettet. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 61 |
|
||||
| 27, 29, 30, 32 | kan vente | Likt. Avklaring 49, 50 og 51 |
|
||||
| 28 | bør rettes | Øktas lesning: dårligere på hvert mål i alle tre kriteriene. Færre eierformer går da ut; hele tabellen vises uansett. Avklaring 51 |
|
||||
| 31 | kan vente | Leserens lesning. Kodes med følsomhetene. Avklaring 52 |
|
||||
| 33, 35, 38 | bør rettes, kan vente | Likt. Avklaring 53 |
|
||||
| 36 | kan vente | Leserens lesning. Koden rettet. Avklaring 53 |
|
||||
| 37 | kan vente | Definert som (S30) for heleid selskap i det stabile året. Avklaring 53 |
|
||||
| 39 | kan vente (faglig) | Medianen merkes som løpende kroner. Avklaring 53 |
|
||||
| 41, 45 | kan vente | Kan ikke regnes fra parameterfila. Lagt fram for prosjekteier. Avklaring 54 |
|
||||
| 42 | bør rettes | Tabellen med kildenes sentralverdier settes opp og kontrolleres før M5 avgjøres. Avklaring 55 |
|
||||
| 43, 44 | bør rettes | Avklaring 55. Koden strammet: er både (i) og (ii) brutt, er M5 «holder ikke» |
|
||||
| 46, 47 | stopper | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 56 |
|
||||
| 48, 49, 50 | stopper, bør rettes, kan vente | Likt. Valg som er prosjekteiers. Avklaring 57 |
|
||||
| 51, 52, 53 | kan vente | Avklaring 58. Koden har fått en sperre: pris uten satsingen på null eller under er en feil |
|
||||
| 54 | stopper | Regelen fra forhåndsregistreringen er gjentatt i avklaring 59 |
|
||||
| 55 | kan vente (faglig) | Følger av presisering 8. Står i avklaring 61 |
|
||||
| 56, 57 | bør rettes, kan vente | Fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes. Avklaring 60 |
|
||||
| 58, 59 | bør rettes, kan vente | Gjelder forrige lesers kode, ikke prosjektets. Prosjektets kode regner karbonprisen lineært mellom årene i tabellen, med egen test |
|
||||
| 60 | kan vente | Notert: $m_{\text{tørt}}$ påvirker ingen dom, og lånerenten i raden «direkte» brukes ikke |
|
||||
|
||||
**Rettet i prosjektets kode etter første runde:** ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder ((S11) og (S31));
|
||||
toppåret i M6; avskrivninger og fremførte underskudd i faste kroner; M5 når både (i) og (ii) er brutt; sperren
|
||||
i M3. **Etter runde 2 til 5:** særskatten (eget grunnlag i faste kroner, fradrag for selskapsskatt, fremføring
|
||||
med rente); eierformer sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen; samlet dom krever
|
||||
negativ median for å felle en løsning og tar inn om betingelsene kan navngis. Sju tester hadde de gamle
|
||||
lesningene som fasit og er håndregnet på nytt, og fem nye testfunksjoner er lagt til (411 tester mot 404 før).
|
||||
|
||||
**Runde 2.** En ny leser (samme modell, uten kjennskap til økta eller prosjektets kode) fikk spesifikasjonen med
|
||||
avklaring 41–61 og forrige lesers kode, kodet om fra avklaringene alene og leste dem kritisk. Den fant at
|
||||
nedskrivningen i sluttåret i forrige lesers kode var en feil mot avklaring 46, ikke en annen lesning. Sammenlignet
|
||||
på 60 oppdiktede tallsett ga leserens nye kode og prosjektets kode samme tall i alle størrelser (nåverdier av
|
||||
(S28) og (S30) likt til 2 · 10⁻¹² for alle eierformene). Leseren fant 17 nye punkter: 4 stoppere, 4 «bør rettes»
|
||||
og 9 «kan vente». Alle 17 ble vurdert mot teksten; ingen ble avvist som feil.
|
||||
|
||||
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| R2-1 | stopper | Avklaring 53 sa at $Y - K$ i (S31) er leddene i (S34); lest bokstavelig falt kraftverkenes drift, brensel, ulykkeskostnad og salg ut av M6. Teksten er skrevet om. Begge kodene hadde hele tiden regnet dem med |
|
||||
| R2-2 | stopper | «Bokført kapital i faste kroner» kunne leses på tre måter. Avklaring 46 definerer den nå én gang (lineær i faste kroner), og avklaring 47 gjelder bare fradragene i selskapsskatten |
|
||||
| R2-3 | stopper | Samlet dom manglet regel for når betingelsene ikke kan navngis. Avklaring 59: da er dommen «holder ikke», slik forhåndsregistreringen sier («bare når betingelsene kan navngis»). Koden har fått det som inndata. Lagt fram for prosjekteier |
|
||||
| R2-6 | stopper | Setningen om «holder ikke» er skrevet om: en løsning er felt når den har et mål som «holder ikke», eller negativ median. Koden krevde «ikke positiv»; den følger nå forhåndsregistreringens «negativ» |
|
||||
| R2-4 | bør rettes | «M6 under 5 %» betyr at 5 %-trinnet ikke finnes. Avklaring 59 |
|
||||
| R2-5 | bør rettes | Særskatten har sitt eget grunnlag, uavhengig av fremførte underskudd i selskapsskatten. Avklaring 48 |
|
||||
| R2-7 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: særskatten traff normalavkastningen. Se runde 3 til 5 |
|
||||
| R2-8 | bør rettes (faglig) | Ikke rettet: kapitalkostnaden etter skatt i en kostnad før skatt. Står i avklaring 61 |
|
||||
| R2-9 | kan vente | Notert i avklaring 61 |
|
||||
| R2-10 | kan vente | C og R oppfyller M5 (ii) per definisjon. Regelen når både (i) og (ii) er brutt, er beholdt som det strengeste og merket som valg. Avklaring 55 |
|
||||
| R2-11 | kan vente | Avklaring 50 sier nå at kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge |
|
||||
| R2-12 | kan vente | En eierform sammenlignes bare med former som ikke har falt på EØS-vurderingen. Koden rettet. Avklaring 51 sier at regelen sjelden tar ut noen |
|
||||
| R2-13, R2-16, R2-17 | kan vente | Presisert i avklaring 50, 58 og 52 |
|
||||
| R2-14 | kan vente (faglig) | Forholdet til medianen vises bare hvis den kan regnes om til 2025-kroner. Avklaring 53 |
|
||||
| R2-15 | kan vente | Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge. Avklaring 60 |
|
||||
|
||||
Av de seks motsetningene leseren listet, er fem løst i teksten (forrangen til forhåndsregistreringen står nå i
|
||||
innledningen til avklaringene). Én står åpen: kapittel 10 krever regnestykket «med fradrag» og kjølevann, som
|
||||
parameterfila ikke kan gi (avklaring 54).
|
||||
|
||||
**Runde 3 til 5: særskatten.** Leseren kodet de omskrevne avklaringene og fant i runde 3 at 13 av de 17 punktene
|
||||
var løst, og at særskatten fortsatt traff normalavkastningen: grunnlaget var før selskapsskatt, mens $r_e$ er et
|
||||
krav etter selskapsskatt (5 punkter i runde 3: ingen stoppere, 2 «bør rettes», 3 «kan vente»). Økta kontrollerte
|
||||
kildepostene K09-036 og K10-023: den formelle satsen er 71,8 % på et grunnlag etter fradrag for selskapsskatt, og
|
||||
parameterfilas 0,56 er den effektive satsen ($0{,}718 \cdot 0{,}78$). Øktas første rettelse (avkastningsfradraget
|
||||
regnet om til før skatt) falt i runde 4: fordi selskapsskattens fradrag taper realverdi, betalte et prosjekt med
|
||||
nøyaktig normalavkastning fortsatt litt særskatt, 0,8 til 1,5 kr per 100 kr investert i leserens oppdiktede
|
||||
eksempel. Den endelige regelen (avklaring 48) trekker årets selskapsskatt fra i grunnlaget og bruker satsen
|
||||
$\tau_g/(1 - \tau_s)$, slik petroleumsskatten er bygd opp. I runde 5 fant leseren ingen nye punkter: særskatten
|
||||
ved nøyaktig normalavkastning er null (under 10⁻¹³ per 100 kr investert, for levetider på 5, 20 og 60 år), og én
|
||||
krone mer i overskudd betaler 78 %, som i kilden. Regelen er i disfavør av eierformen med særskatt, sett fra
|
||||
statens side, sammenlignet med de tidligere lesningene.
|
||||
|
||||
**Sluttsammenligning.** Etter runde 5 ble prosjektets kode og leserens kode kjørt på 200 nye oppdiktede tallsett
|
||||
(1 000 baner, fem løsninger, fire eierformer), med leserens standardvalg. 48 baner lot seg ikke bygge, likt i
|
||||
begge. I de 952 andre ga de to kodene samme tall for alle størrelsene som ble sammenlignet: kraftkostnaden per år
|
||||
og årgang, (S15), (S19), (S42), kontantstrømmene, avskrivning og bokført kapital, selskapsskatt og særskatt, fri
|
||||
kontantstrøm til eierne, statens kontantstrøm og nåverdiene av (S28) og (S30) for hver eierform, (S31) og M6,
|
||||
utslippene, M3 og M4 (største relative avvik 7 · 10⁻¹²; forskjeller under én krone i enkeltår er ikke telt). I
|
||||
192 av banene bandt tilleggsregelen. Ett sted svarer kodene ulikt uten å regne ulikt: leseren gir ikke M6 mot
|
||||
medianen før medianen finnes i 2025-kroner (avklaring 53), mens prosjektets kode regner forholdet med tallet den
|
||||
får. En kjøring på 2 000 tallsett var ikke ferdig da økta sluttet; utdataene leses ved neste øktstart.
|
||||
|
||||
**Dommereglene.** De to kodene ble også sammenlignet på oppdiktede utfall per trekning, uten modellen: 2 000
|
||||
tilfeller hver for M1, M2, M3, M4, M6 og M7, for trinnet dommene leses av på, for samlet dom i del I og for
|
||||
regelen for eierformene, og alle ni kombinasjonene i M5. Samme dom i alle. (Gis M1 «holder» sammen med negativ
|
||||
median, som ikke kan forekomme, prøver de to kodene vilkårene i ulik rekkefølge og svarer ulikt.)
|
||||
|
||||
**Det sterkeste leserne fant.** Sammenligningen av eierformer i kapittel 8 har svakheter som ikke lar seg
|
||||
rette ved å lese teksten annerledes (avklaring 61): ingen restverdi i (S28) og (S30); nettariffen telles som
|
||||
statens inntekt uten nettkostnaden; private eiere bærer tap uten vilkår; risikable strømmer diskonteres med
|
||||
statens lånerente, og lav kapitalkostnad teller som et gode; og kostnaden for regnekraft regnes med et
|
||||
avkastningskrav etter skatt. Hver av dem kan flytte rangeringen av eierformene.
|
||||
Ingen av dem berører dommene for del I og del II. De er lagt fram for prosjekteier med en anbefaling om å rette
|
||||
dem i en egen del før noe regnes.
|
||||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -1187,3 +1187,214 @@ dem ble endret ved det: brikker telles fra første mulige driftsår og ikke fra
|
|||
sted i (S26).
|
||||
40. *Avklaring 21 og 22 er valg.* Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien
|
||||
(22) er valg. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12 sammen med valgene over.
|
||||
|
||||
**Bedriftsøkonomi, eierskap, skala, miljø og dommer** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat
|
||||
er regnet)
|
||||
|
||||
En tredje uavhengig leser kodet kapittel 7 til 11 fra spesifikasjonen alene, med avklaring 1–40, uten å se
|
||||
prosjektets kode: den nivåiserte kraftkostnaden per anlegg, år og årgang, (S15), (S19), (S27), (S42), (S28) til
|
||||
(S32), målene M3, M4 og M6 per trekning og dommene. Leseren ble bedt om å si fra om det som er faglig urimelig, ikke
|
||||
bare uklart, og fant 60 punkter (8 stoppere, 22 «bør rettes», 30 «kan vente»); 14 av dem er faglige innvendinger.
|
||||
Lista under sier hvordan teksten skal leses. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i
|
||||
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene
|
||||
som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg»; de er lagt fram for prosjekteier og kan gjøres om før noe
|
||||
regnes. Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen (presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom») og er
|
||||
prosjekteiers å avgjøre; avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. Avklaring 61 lister svakheter som ikke
|
||||
er rettet. En ny leser kodet deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere);
|
||||
avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
|
||||
|
||||
*Nivåisert kraftkostnad (kapittel 1.4 og 2)*
|
||||
|
||||
41. *Ulykkeskostnaden når tilleggsregelen binder (S11, S31). Valg; endrer avklaring 11.* Når $\varsigma_i < 1$ for
|
||||
kjernekraft, er teknologiens nettoledd i (S11) lik $q_N$ fra (S6), ikke null, og kraftverkets bidrag i (S31)
|
||||
er $-q_N E$ per år. For fornybar kraft er leddet null som før. Grunn: $\mathit{NV}_i$ i (S45) er regnet uten
|
||||
ulykkeskostnad, og $q_N E$ står i kontantstrømmen (S35) uansett faktor. Med avklaring 11 slik den sto, falt
|
||||
ulykkeskostnaden bort fra de nivåiserte og årlige størrelsene i B og B′ når regelen bandt, mens A alltid bar
|
||||
den. Valget er i disfavør av B og B′ i (S15), (S19) og M6. Det gjelder ikke $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som
|
||||
regnes uten (S45).
|
||||
42. *Årgang, portefølje og nevner (avklaring 2, 15 og 24).* Summen i avklaring 15 går over årgangens faktiske
|
||||
driftsår; år etter $T_s$ eller etter anleggets siste driftsår er ikke med, i teller eller nevner. I C regnes
|
||||
$x_i$ og $E_G/E_D$ i (S11) og $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32) for hvert anlegg med anleggets egen portefølje
|
||||
(avklaring 24). I R brukes i (S32) porteføljen anlegget med samme nummer ville hatt i C. I B er nevneren
|
||||
$\sum_k E_{D,k}$ det anleggene faktisk bruker det året; et anlegg uten brikker bruker ingenting (avklaring 26).
|
||||
|
||||
*Bedriftsøkonomi (kapittel 7)*
|
||||
|
||||
43. *$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$.* «Markedets avkastningskrav» er $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$ uendret; de er
|
||||
allerede private krav. A betaler elavgift på $E_D$, men ikke nettariff. Tariffen betales hvert år anlegget
|
||||
drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes. $q_N$ står i
|
||||
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$: byttene i kapittel 7 er hele lista, og eieren er staten, som bærer det
|
||||
forsikringen ikke dekker. Det er i disfavør av A, B og B′ i M2. Norske skatter utover elavgift og nettariff
|
||||
(for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen i M2 og kan ikke
|
||||
tallfestes uten kilde.
|
||||
44. *(S42).* Hver årgang har ett ledd med vekten $D_D(t_v)$, uansett hvor mange år den går. Grunn:
|
||||
$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)$ er en nivåisert kostnad over full levetid, så hver årgang prøves som en
|
||||
investeringsbeslutning; at sluttåret kutter en årgang, er en egenskap ved analysen og ikke ved anlegget.
|
||||
M2 er oppfylt når summen er null eller høyere.
|
||||
45. *Kontantstrømmen i (S28) og (S30).* $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for
|
||||
programmet, med byttene i kapittel 7. $Y$ er inntekten fra regnekraft. $K^{\text{drift}}$ er drift utenom
|
||||
kraft, kraftkjøp til $p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den
|
||||
betales, $q_N E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg. $I$ er alle
|
||||
investeringer unntatt nettilknytningen, betalt som i avklaring 21, 33 og 34; $I^{\text{bud}}$ er det samme med
|
||||
$\xi_N = 1$. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med $\varsigma_i$, slik 1.4 sier. Ingenting
|
||||
regnes etter $T_s$ (se avklaring 61).
|
||||
46. *Avskrivning og bokført kapital.* Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår, over
|
||||
levetiden avrundet etter avklaring 21. En eiendel som går ut av drift før levetiden er ute (for eksempel en
|
||||
årgang i anleggets siste driftsår), får resten avskrevet i sitt siste driftsår. En eiendel som fortsatt er i
|
||||
drift ved $T_s$, skrives ikke ned der: det er analysen som slutter, ikke eiendelen. Bokført kapital ved slutten
|
||||
av et år er det som er betalt, minus den lineære avskrivningen $B/L$ per år i faste kroner (og det som er
|
||||
avskrevet ved utgang). Den er null når levetiden er ute. Den brukes i særskatten (48) og gjelden (49).
|
||||
47. *Selskapsskatten i faste kroner. Valg.* Skattemessige avskrivninger og fremførte underskudd står i kronene
|
||||
fra året de oppsto. Modellen regner i faste kroner, så de taper realverdi med prisveksten $\iota$: fradraget
|
||||
i selskapsskatten i år $t$ for en betaling $B$ i år $t_b$ er $(B/L)\,(1 + \iota)^{-(t - t_b)}$, restverdien
|
||||
som avskrives ved utgang, regnes likt, og et fremført underskudd deles på $1 + \iota$ for hvert år det føres
|
||||
fram («uten rente»). Dette gjelder bare fradragene i selskapsskatten; bokført kapital er den i avklaring 46.
|
||||
Grunn: regnet uten prisvekst blir fradraget for stort og skatten for lav, mest for eiendeler med lang levetid.
|
||||
Med 2 % prisvekst er fradraget for et kraftverk som avskrives over 60 år, verdt under 60 % av kostnaden.
|
||||
48. *$\mathit{Skatt}_e$. Valg.* Selskapsskattens grunnlag er $Y - K^{\text{drift}}$ minus fradragene i avklaring
|
||||
47, etter fremførte underskudd. Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, i (S28) og i (S30): rentene
|
||||
trekkes ikke fra.
|
||||
|
||||
Særskatten regnes for seg, i faste kroner, slik at den bare treffer avkastning utover $r_e$. Grunnlaget i år
|
||||
$t$ er $Y - K^{\text{drift}}$ minus avskrivningen i faste kroner (avklaring 46: lineær, med det som avskrives
|
||||
ved utgang), minus årets selskapsskatt for prosjektet, minus $r_e$ ganger bokført kapital ved årets start.
|
||||
Det er årets eget grunnlag, uavhengig av underskudd som er ført fram i selskapsskatten. Negativt grunnlag
|
||||
føres fram med renten $r_e$: det ganges med $1 + r_e$ for hvert år det føres fram, og trekkes fra senere
|
||||
positive grunnlag. Særskatten er $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$ ganger det som da står igjen, og aldri negativ.
|
||||
|
||||
Grunn: (S30) sier «overskudd utover $r_e$ på bokført kapital», og forhåndsregistreringen kaller det
|
||||
grunnrenteskatt. $r_e$ er et krav etter selskapsskatt, så selskapsskatten trekkes fra før avkastningsfradraget,
|
||||
slik petroleumsskatten gjør (K10-023). Satsen i parameterfila (0,56) er den effektive satsen på overskudd før
|
||||
selskapsskatt; på grunnlaget etter selskapsskatt er satsen $\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$, som med 22 %
|
||||
selskapsskatt er den formelle satsen 71,8 % (K09-036). Én krone mer i overskudd betaler da
|
||||
$\tau_s + \tau_{g,e}$, 78 % med kildenes satser. Med avskrivning og avkastningsfradrag i samme kroneverdi, og
|
||||
fremføring med rente, betaler et prosjekt som tjener nøyaktig $r_e$ etter selskapsskatt, ingen særskatt,
|
||||
uansett hvordan selskapsskatten er regnet. Uten fradraget for selskapsskatt, med de nominelle fradragene i
|
||||
avklaring 47 eller med fremføring uten rente ville særskatten tatt en del av normalavkastningen, mest for
|
||||
eiendeler med lang levetid og byggetid, og eierformen med særskatt ville sett bedre ut for staten enn den er.
|
||||
Det som står igjen av negativt grunnlag ved $T_s$, faller bort; for eiendeler som er i drift ved $T_s$, er
|
||||
skatten derfor ikke helt nøytral (avklaring 61).
|
||||
|
||||
Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt. I (S28) skattlegges hele prosjektet. I (S30) får staten
|
||||
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgift og nettariff for
|
||||
hele prosjektet. Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel og samtidig fått den før skatt;
|
||||
med dette valget summerer statens, de private eiernes og långivernes strømmer seg til $\mathit{NK}$ pluss
|
||||
avgiftene når $\zeta_e = s_e$. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene
|
||||
med gjeld; for former med private eiere er det i statens favør.
|
||||
49. *Gjeld og $\mathit{FKE}_e$. Valg.* Selskapets gjeld er $h_e$ ganger bokført kapital ved slutten av hvert år, så
|
||||
gjeldsandelen er den (S29) forutsetter. Renten er $(1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1$ på gjelden ved årets start.
|
||||
Gjelden betales ned i $T_s$. For hele prosjektet:
|
||||
$\mathit{FKE}_e(t) = \mathit{NK}(t) - \text{selskapsskatt}(t) - \text{særskatt}(t) - \text{rente}(t) + G(t) - G(t-1)$,
|
||||
med $G$ gjelden ved slutten av året og hele prosjektets skatt. Ved direkte eierskap er
|
||||
$\mathit{FKE} = \mathit{NK}$ og $r_e = r_{\text{stat}}$; lånerenten i raden «direkte» i parameterfila brukes
|
||||
ikke.
|
||||
50. *Kriteriene over trekningene.* Kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge: bare slike trekninger
|
||||
inngår, og antallet oppgis (til forskjell fra (S37), avklaring 56). Verdi: snittet av nåverdien av (S30).
|
||||
Fellesskapets andel: summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK}$, når den er
|
||||
positiv; andelen kan bli over 1 (avklaring 61). Kapitalkostnad: $r_e$, og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet
|
||||
med $r_e$ i stedet for $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$, som snitt over årgangene med vektene $D_D(t_v)$ regnet
|
||||
med $\rho_D$, og deretter over trekningene (se avklaring 61 om skatt). Risiko: andelen trekninger med negativ
|
||||
nåverdi av (S30); snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$ dårligste; og snittet over trekningene av største
|
||||
innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t} \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$.
|
||||
51. *Regelen for eierformene.* En eierform er «dårligere på alle de tre første kriteriene» når den er strengt
|
||||
dårligere enn en annen på hvert mål i avklaring 50: lavere verdi og lavere andel (der begge har en andel),
|
||||
høyere $r_e$ og høyere $\mathit{LCOC}$, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt av de dårligste og større
|
||||
innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen
|
||||
tar altså bare ut former som er dårligere på alt, og det vil sjelden skje; hele tabellen vises uansett.
|
||||
Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt under 25 %; formene over grensen
|
||||
vises for seg.
|
||||
52. *Følsomheten for effektivitet.* Faktoren $1 + \epsilon_e$ ganges med investeringene, også $I^{\text{bud}}$,
|
||||
og med drift utenom kraftkjøp, elavgift, nettariff, $q_N E$ og effektkostnaden, som er priser og ikke
|
||||
effektivitet. Den kodes sammen med de andre følsomhetene.
|
||||
|
||||
*Skala (kapittel 9)*
|
||||
|
||||
53. *(S31) og M6.* $Y_k - K^{\text{drift}}_k$ er regnet til kalkulasjonspriser (med marginale nettap, uten
|
||||
avgifter) og omfatter alt i (S34) og (S35) som ikke er investering: inntekten, drift utenom kraft og
|
||||
kraftkjøpet fra (S34), og fra (S35) kraftverkenes faste og variable drift, brensel og avfallsavgift, $q_N E$,
|
||||
faste kostnader for buffer, og salget fra kraftverk på nettet. $F_a$ trekkes fra for programmet. Når
|
||||
tilleggsregelen binder for en teknologi, er alle kraftverkets ledd null unntatt $q_N E$ (avklaring 41).
|
||||
$\mathrm{ann}_k$ er kapitalen på nivåisert form, slik den står i (S15), (S5), (S9) og (S11): bygg og årgangen
|
||||
som er i drift, med $\rho_D$; kraftverkets investering med renter i byggetiden etter (S3) og avsetningen til
|
||||
avvikling, med $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A; nettilknytning, eller buffer og ekstern forsyning. Første
|
||||
år med stabil drift er første år der alle anleggene er startet og ingen er gått ut, også om et anlegg står
|
||||
uten brikker. Finnes ikke et slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5 %. Snittet over
|
||||
$L_H$ år kuttes ved $T_s$. Toppåret søkes blant årene der minst ett anlegg drives. «Statens netto
|
||||
kontantstrøm etter investeringer» er (S30) for heleid selskap i det stabile året, delt på samme nevner.
|
||||
Medianen av de ti årene er oppgitt i løpende kroner; forholdet til den vises bare hvis medianen først kan
|
||||
regnes om til 2025-kroner fra kildeposten.
|
||||
|
||||
*Miljø (kapittel 10)*
|
||||
|
||||
54. *(S32) og det som rapporteres.* Brukt brensel regnes på energien kraftverkene produserer; i A er det $E_D$
|
||||
(avklaring 35). Regnestykket «med fradrag» og kjølevann kan ikke regnes fra parameterfila: den har ingen
|
||||
størrelse for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og ingen for kjølevann. Det krever nye parametere,
|
||||
altså et avvik fra frysen, og er lagt fram for prosjekteier.
|
||||
55. *M5. Valg.* (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og
|
||||
kontrolleres før M5 avgjøres. (ii): «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det
|
||||
direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
|
||||
verdien kildebanken har; ellers «holder under betingelser». Tomten er lik og faller bort. C og R oppfyller
|
||||
(ii) per definisjon, som (i). Samlet: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er
|
||||
klart brutt; «holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten
|
||||
å være klart brutt, sier forhåndsregistreringen ingenting («ett av (i)–(ii) brutt»); modellen setter da
|
||||
«holder ikke», som er det strengeste. (iii) og (iv) er oppfylt ved at leddene står i (S26) og (S32).
|
||||
|
||||
*Dommer (kapittel 11 og presisering 1)*
|
||||
|
||||
56. *Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, prosjekteiers.* En slik trekning står i nevneren $N_\omega$ i
|
||||
(S37) og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet,
|
||||
og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av
|
||||
vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har høyere
|
||||
netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge; lar A seg ikke bygge, er A ikke best. Grunn: (S37) deler
|
||||
på alle trekningene, og at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate
|
||||
trekningene, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder.
|
||||
57. *Trinnet dommene leses av på. Valg, prosjekteiers.* 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av
|
||||
alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses
|
||||
dommene av på det høyeste trinnet som lar seg bygge: det høyeste der minst én av A, B og C har et år med
|
||||
stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». Et enkelt
|
||||
anlegg kan ikke gi «holder» for del I.
|
||||
58. *M3, M4, M1 og M7.* Driftsår er år der minst ett anlegg drives. $m_{\text{tørt}}$ står i teller og nevner i M3
|
||||
og påvirker ingen dom. Er prisen uten satsingen null eller negativ i et område, er det en feil, ikke et tall.
|
||||
Likheter i M4 prøves med toleransen $10^{-12}$ ganger programmets årlige energibruk (kraftbalansen) og ganger
|
||||
programmets største uttak (effektbalansen); «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi
|
||||
effekttiltakene i (S47) ikke har tak. I M1 følger positiv median av 80 %-vilkåret når ingen trekning mangler
|
||||
verdi. I M7 kreves strengt høyere netto nåverdi.
|
||||
59. *Samlet dom.* Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker
|
||||
gjengivelsen, gjelder forhåndsregistreringen. Del I gjelder A, B og C med heleid selskap, på trinnet fra
|
||||
avklaring 57. «Holder»: minst én av løsningene har «holder» i alle M1–M6, på 25 %-trinnet. «Holder ikke»:
|
||||
hver av løsningene er felt, og en løsning er felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller
|
||||
negativ median i M1. Ellers «holder under betingelser», men bare når betingelsene kan navngis etter
|
||||
presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt. Kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står
|
||||
hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av; rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås,
|
||||
og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. Finnes ikke 5 %-trinnet, står det at skalaen ikke nås og at hypotesen ikke holder i den formen
|
||||
den er stilt. Del II følger M7.
|
||||
60. *Det som fastsettes når kjøringen over trekningene kodes, før noe regnes:* estimatoren for Sobol-indeksene
|
||||
(indeksen for en dom gjelder vilkåret per trekning), terskelflatene, og hvilken verdi av
|
||||
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ kontrollen av en terskel i prisen på regnekraft bruker. Terskelen $k_g$ finnes ikke
|
||||
når over halvparten av trekningene ikke lar seg bygge (medianen er da uten verdi); det rapporteres slik.
|
||||
Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge.
|
||||
|
||||
*Kjente svakheter som ikke er rettet*
|
||||
|
||||
61. Leseren fant faglige svakheter som ikke kan rettes ved å lese teksten annerledes. De berører ikke dommene for
|
||||
del I og del II, som regnes med (S26) og heleid selskap, men sammenligningen av eierformer i kapittel 8.
|
||||
De er lagt fram for prosjekteier, og står slik til han har avgjort dem:
|
||||
- (S28) og (S30) har ingen restverdi ved $T_s$, mens (S26) har (S40). Eiendeler med lang levetid igjen mister
|
||||
verdien. Det trekker nåverdiene ned og tapssannsynligheten opp, mest for kjernekraft. Av samme grunn er
|
||||
særskatten (avklaring 48) ikke helt nøytral for eiendeler som er i drift ved $T_s$: resten av fradragene og
|
||||
det som står igjen av negativt grunnlag, faller bort.
|
||||
- Nettariffen teller som statens inntekt i (S30), mens nettinvesteringen den dekker, ikke er en kostnad der.
|
||||
Det hever statens verdi i løsningene på nettet, likt for alle eierformer, og er grunnen til at fellesskapets
|
||||
andel kan bli over 1. Elavgiften private datasentre ville betalt ($V$ i (S26)) trekkes heller ikke fra.
|
||||
- (S30) lar private eiere bære sin del av $\mathit{FKE}$ uten noe vilkår om at de får sitt avkastningskrav.
|
||||
Når eiernes kontantstrøm har negativ nåverdi, tar de private en del av tapet, og eierformer med private
|
||||
eiere ser bedre ut for staten jo dårligere prosjektet er.
|
||||
- Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente, og lav $r_e$ teller som bedre i regelen. Begge deler
|
||||
favoriserer former der staten bærer mer av risikoen, mot tekstens eget forbehold i kapittel 8.
|
||||
- $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med $r_e$ (avklaring 50) setter et avkastningskrav etter skatt inn i en kostnad
|
||||
før skatt. Kapitalkostnaden blir for lav for de skattepliktige eierformene, mot direkte eierskap.
|
||||
- Nettariffen betales også i år et anlegg står uten brikker, og er da med i kontantstrømmen, men ikke i
|
||||
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som bare har årgangenes driftsår. Det er lite, og i favør av løsningene på
|
||||
nettet i M2.
|
||||
- Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering 8), så løsningene møter ulike markeder i
|
||||
«knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue