docs(innspill): one sentence on the discount rate, approved by the operator

With the rate of the Ministry of Finance's circular the net present value turns positive for one facility
with new renewable power in the scenario that counts (row 16 of the sensitivity list: median +87.6 bn kr),
while the scale is still not reached. Two phrases are cut to keep the length.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 19:00:57 +01:00
commit 5e87ce6c9f
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q

View file

@ -18,6 +18,12 @@ UTKAST 2026-11-14. Ikke sendt.
500 MW er i drift i 2039 i medianen (sto 2040); nåverdien for staten er negativ i 97 til 100 % av
trekningene (laveste andel 96,99 %; sto «minst 97 %»); skalafordeler, overskridelser og byggetid betyr
mest med eget kjernekraftverk (for kjernekraft på nettet er rekkefølgen overskridelser, last, byggetid).
- Rentesetningen i del 1 (prosjekteier 2026-11-14, etter at `folsomheter.json` var lest): linje 16 i
følsomhetslista, rundskrivets rente (4 % i 40 år, så 3 og 2 %) for alle kontantstrømmer, gir i
«normalisering» median +87,6 mrd. kr for C, positiv i 94,2 % av trekningene; M6 er under 5 % i alle.
Forhåndsregistreringen («Kalkulasjonsrenten i M1») sier hvorfor hovedanalysen bruker markedsbasert krav.
For å holde lengden er en begrunnelse i tiltak 1 og «for husholdninger og virksomheter» i strømpunktet
tatt ut. `folsomheter.json` er lest én gang for dommer som skifter (fagfelleloggen del 22).
- Alt i [HAKEPARENTES] er prosjekteiers å fylle inn eller stryke.
- Prosjekteier godkjente 2026-11-14 også ordlyden i de fem resultatsetningene i del 2 (pris, strøm, tid,
etterspørsel, eierskap). Ingen setning er merket (R) lenger; all ordlyd i teksten er godkjent, og bare
@ -70,10 +76,13 @@ marked, er netto nåverdi for samfunnet negativ for alle kraftløsningene. For e
fra petroleum, det vil si 26,8 mrd. kr per år, og et program på fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i 50
til 84 % av trekningene. Dommen er den samme i alle seks scenarioene.
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Varer knappheten, er medianen positiv for et anlegg med ny
fornybar kraft (+69 mrd. kr, positiv i 88 % av trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
(−104 mrd. kr). Hypotesen holder ikke der heller: betingelsene lar seg ikke navngi med tall fra kildene.
Regnekraft som statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål i strategien.
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Regnet med statens vanlige kalkulasjonsrente (4 %, lavere
etter 40 år) i stedet for et markedsbasert avkastningskrav blir nåverdien i normalscenarioet positiv for ett
anlegg med ny fornybar kraft (median +88 mrd. kr), men skalaen nås fortsatt ikke. Varer knappheten, er medianen
positiv for et anlegg med ny fornybar kraft (+69 mrd. kr, positiv i 88 % av trekningene), men fortsatt negativ
med eget kjernekraftverk (−104 mrd. kr). Hypotesen holder ikke der heller: betingelsene lar seg ikke navngi med
tall fra kildene. Regnekraft som statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som
mål i strategien.
Ambisjonen for regnekraft bør uansett settes som et mål som kan prøves: hva som måles, hvilke terskler som
gjelder, og når målet oppgis.
@ -85,10 +94,10 @@ at et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og 79 % over med
kjernekraftverk betyr skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid mest; med ny fornybar kraft hvor mye ny
kraft som kan settes i drift per år, et tall uten kilde.
- **Strøm.** Med ett anlegg øker strømprisen for husholdninger og virksomheter høyst 5 % i alle trekninger, for
alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i 33 % av
trekningene, og forsyningssikkerheten svekkes i alle. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
fornybar kraft er den ikke svakere i 69 % av trekningene.
- **Strøm.** Med ett anlegg øker strømprisen høyst 5 % i alle trekninger, for alle fem løsningene. Kjøpes
kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i 33 % av trekningene, og forsyningssikkerheten
svekkes i alle. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny fornybar kraft er den ikke svakere i 69 % av
trekningene.
- **Tid.** Trinnvis utbygging i moduler på 100 MW har de første 100 MW i drift i 2034 i medianen, og 500 MW i
2039. Et helt anlegg på 1 000 MW er i drift i 2048 med ny fornybar kraft og i 2049 med kjernekraft.
- **Etterspørsel.** Flytter 80 % av AI-bruken til brukernes egne maskiner, faller medianen for den beste
@ -106,8 +115,7 @@ har nesten ikke erfaringsgrunnlag.
## 3. Hva bør være de viktigste strategiske prioriteringene og tiltakene?
1. **Åpne beregningsgrunnlag.** Analysene strategien bygger på om store investeringer i regnekraft og kraft, bør
være åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Da kan fagmiljøer etterprøve dem
og regne med egne forutsetninger.
være åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes.
2. **Ikke bind staten til stor skala.** Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer. Vurderes
et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes: utfallet
står og faller på en pris staten ikke rår over.