docs(kilder): area 27, what researchers and expert bodies say, held against the frozen assumptions
90 entries in two files (series building and reactor size; timelines, power purchase agreements and the state's role), one researcher and one independent controller per file. Made after the freeze and before any result; no parameter is changed. Review log part 19 holds the findings against the frozen ranges. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
8a93d8b163
commit
65a60ee113
6 changed files with 1208 additions and 13 deletions
|
|
@ -219,3 +219,9 @@ All notable changes to this project will be documented in this file.
|
|||
old wording is kept under «Endringer». The assessment «usikker» for all four ownership forms is a fixed
|
||||
table in the code, so the EEA assessment takes no form out. A net present value that is not a number is
|
||||
rejected in the comparison (clarification 139). Nothing has been computed from the frozen numbers.
|
||||
- Source bank extended with area 27 (90 entries in two files): what researchers and expert bodies say about
|
||||
series building and learning, a series across the Nordic borders, large against small reactors, the
|
||||
timeline for new nuclear power, long power purchase agreements and the state's role. One researcher and
|
||||
one independent controller per file (76 checked: 45 confirmed, 31 corrected, 14 added). Made after the
|
||||
parameter freeze and before any result; no parameter is changed. The review log (part 19) holds the
|
||||
findings against the frozen assumptions and names two that the frozen ranges do not cover.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -15,7 +15,9 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
|
|||
## Stack
|
||||
- `kilder/`: the source bank, one Markdown file per area (01–12 first round, 13–21 targeted second round,
|
||||
22–26 third round for the addition to the direction: fast start, stepwise build-up, on-device compute,
|
||||
avoided emissions and cooling water).
|
||||
avoided emissions and cooling water; 27a and 27b fourth round, what researchers and expert bodies say
|
||||
about series building, reactor size, timelines, power purchase agreements and the state's role, made
|
||||
after the freeze and feeding no parameter).
|
||||
Every model parameter must trace to an entry here.
|
||||
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: the approved direction and pre-registered criteria (M1–M7). Committed.
|
||||
- `modell/spesifikasjon.md`: the model specification (equations S1–S54; chapter 17, the addition to the
|
||||
|
|
|
|||
591
kilder/27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md
Normal file
591
kilder/27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,591 @@
|
|||
# 27a — Seriebygging, læring og reaktorstørrelse
|
||||
|
||||
Området gir kildegrunnlag for fire spørsmål: (1) hvor mye kostnaden per kW og byggetiden faller fra første til n-te like reaktor, og under hvilke vilkår; (2) om noen har vurdert en felles nordisk serie av like reaktorer eller felles eller harmonisert lisensiering, og hva som hindrer det; (3) hva kildene sier om store reaktorer (ca. 1 000–1 600 MW) mot små modulære (SMR, ca. 50–470 MW), stordriftsfordel mot seriefordel, og hvor mange enheter som må til; (4) hva Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4) og norske fagmiljøer sier om dette for Norge.
|
||||
|
||||
Området bygger videre på banken og gjentar ikke det som alt står der: negativ og positiv læring i Frankrike (K03-037, K03-038), USA (K03-039), Sør-Korea (K03-040, K24-K05) og Kina (K03-041, K03-042); Vogtle, neste AP1000 og NOAK (K03-008 til K03-010); Barakahs finansieringsramme (K03-011); EPR2, Sizewell C og Hinkley Point C (K03-006, K03-012 til K03-016); INLs læringsrater og SMR mot stor reaktor (K03-028, K03-029); NEIs SMR-anslag (K03-030); NuScale, Darlington og bygde SMR-er (K03-031 til K03-036, K21-078); skalaeksponenten for SMR (K03-043); NEA/EPRI 2025 (K03-K01); Steigerwald m.fl. (K12-007) og NTNU-modellen for SMR (K12-K02); forskjøvne SMR-er mot én stor reaktor og Ramanas motstemme (K24-001, K24-K03); utvalgets læringssitater (K24-004); FOAC-forutsetningen i konsulentrapporten (K16-008); det danske SMR-anslaget (K16-019); minste programstørrelse (K05-005); kompetanseprosjektet og samarbeidet med Sverige og Finland (K05-003); Videberg Kraft og Rolls-Royce SMR (K05-052); den finske AFRY-studien (K05-054); den nye finske kjernenergiloven (K05-055) og Statnetts høringssvar slik Europower gjenga det (K05-K03). Disse postene vises det til der de hører hjemme.
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 14. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk) og curl med et generisk klientnavn. Primærkildene ble lastet ned til en egen mappe utenfor repoet (`scratchpad/27a-nedlastet/`) og lest med `pdftotext -layout`; høringssvarene til NOU 2026: 4 ble hentet fra regjeringens høringsside. NOU 2026: 4 og konsulentrapporten (vedlegg 2) er lest fra prosjektets egen kopi. For NOU 2026: 4 er trykt side lik PDF-side minus 2, og begge oppgis. Der en kilde bare er lest i sammendrag eller i gjengivelse, står det i «Lest». Ingen valuta eller prisår er regnet om; tall «beregnet her» er enkle regnestykker gjort i denne økta.
|
||||
|
||||
**Kontrollert 2026-11-14.** En uavhengig kontrollør hentet hver primærkilde på nytt og kontrollerte alle 43 postene: 26 bekreftet, 17 rettet, 0 ikke bekreftet. Kontrolløren la til fire poster (K27-044 til K27-047). Utfallet og det som ble rettet, står i kontrollinja i hver post og i seksjonen «KONTROLL» nederst.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### A. Seriebygging og læring: internasjonale utredninger og forskning (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K27-001 NEA 2020: den andre reaktoren i et par koster om lag 15 % mindre; Barakah over 50 % fra første til fjerde enhet (ETI-data)
|
||||
- **Påstand:** OECD-NEA anslår at bygging i par gjør den andre reaktoren om lag 15 % billigere, og at det andre paret kan gi ytterligere om lag 5 %. Besparelsen kommer av at tomt, infrastruktur og annekser deles, og at mannskap og reservedeler kan flyttes mellom enhetene. NEA gjengir at kostnaden ved Barakah (fire APR1400 i De forente arabiske emirater) falt med over 50 % fra første til fjerde enhet, med data fra ETIs kostnadsdatabase.
|
||||
- **Tall:** andre reaktor i et par ≈ −15 % (NEA 2000, gjengitt); andre par ≈ −5 % i tillegg; Barakah: over −50 % fra enhet 1 til 4 (Gogan 2019, gjengitt).
|
||||
- **Spenn:** −15 % (par) til over −50 % (Barakah, enhet 4 mot 1).
|
||||
- **Kilde:** OECD-NEA, «Unlocking Reductions in the Construction Costs of Nuclear: A Practical Guide for Stakeholders», NEA No. 7530, 2020, https://www.oecd-nea.org/upload/docs/application/pdf/2020-07/7530-reducing-cost-nuclear-construction.pdf, kap. 3, avsnittet «Multi-unit effect», trykt s. 65 (PDF-s. 67), figur 24 og fotnote 31.
|
||||
- **Sitat:** «Overall, it is estimated that constructing reactors in pairs reduces the cost of the second reactor by about 15% (NEA, 2000). An additional 5% cost reduction could also be expected for the second pair.» / «This project implemented construction and contracting best practices: an at-home multi-unit reference project, a proven supply chain, and strong overall project governance. According to Gogan (2019), costs fell more than 50% between the first and the fourth units.» (fotnotetegnet 31 er fjernet; fotnoten lyder «Building on data from the ETI Nuclear Cost Database.»)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (mellomstatlig organisasjon, OECD-NEA)
|
||||
- **Usikkert:** 15 %-tallet er fra en NEA-rapport fra 2000 og gjelder 1990-tallets erfaring. Barakah-tallet kommer fra samme forfattermiljø som ETI-rapporten (K27-006), der enhet 4 ennå ikke var ferdig (67 % ferdig i mars 2018) og kostnaden var ekstrapolert. Ingen revidert sluttkostnad per enhet fra eieren er funnet (K03-011).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned fra oecd-nea.org, lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet NEA-rapporten fra lenken på nytt til egen mappe (curl, 134 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 2) og lest med pdftotext; sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: begge sitatene står ordrett på PDF-s. 67 (trykt 65), med fotnotetegnet «31» etter «(2019),»; fotnote 31 lyder «Building on data from the ETI Nuclear Cost Database.» Figur 24 oppgir kildene «NEA (2000)» og «Gogan (2019)». Posten sier riktig at 15 % er fra NEA 2000 og at Barakah-tallet bygger på ETI-miljøets ekstrapolerte tall (K27-006).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-14, del 5F):** bekreftet for hovedsitatene. Rapporten lastet ned på nytt av økta (PDF fra oecd-nea.org, pdftotext): «second reactor by about 15%» og «costs fell more than 50%» står i teksten. Tallet for Barakah er NEAs gjengivelse av Gogan (2019), ikke en måling NEA har gjort.
|
||||
|
||||
### K27-002 NEA 2020: serieeffekten gir 15–20 % lavere overnattkostnad og 25–40 % lavere samlet kostnad; mer enn seks enheter trengs
|
||||
- **Påstand:** NEA skriver at serier av standardiserte reaktorer gir 15–20 % lavere overnattkostnad (OCC), over 60 % lavere byggerenter fordi byggetiden blir kortere, og 25–40 % lavere samlet kostnad. Mer enn seks enheter må bygges for å få full serieeffekt. I det koreanske programmet falt byggetiden fra 75 måneder for det første tvillingparet til 53 for det andre; Frankrikes siste 900 MW-enheter ble levert på under 60 måneder. I figur 25 (Cour des comptes' data, 2010-USD/kWe) viser NEA et fall mellom første og siste par på 6 %, 23 % og 19 %; figuren har fire serier (CP0, CP1-CP2, N4, P4-P4'), men bare tre prosenttall, mens teksten sier «each reactor series».
|
||||
- **Tall:** OCC −15–20 %; byggerenter (IDC) over −60 %; samlet −25–40 %; mer enn 6 enheter; Korea 75 → 53 mnd; Frankrike 900 MW < 60 mnd; franske serier −6 %, −23 % og −19 % (figur 25).
|
||||
- **Spenn:** −15 % til −40 %.
|
||||
- **Kilde:** OECD-NEA 2020 (som K27-001), kap. 3, avsnittene «Series effect» og «France's historical nuclear programme», trykt s. 66–67 (PDF-s. 68–69), figur 25.
|
||||
- **Sitat:** «The impact of series construction of standardised reactors on OCC is quite substantial, with cost savings of 15-20% (NEA, 2000). The impact on time-related costs (IDC) is also significant (costs could decrease by more than 60%) because the construction period is substantially shorter. When time-related cost savings are combined with OCC reductions, total costs can be 25-40% lower.» (s. 66) / «Empirical evidence indicates that more than six units need to be built to take full advantage of a standardised series effect. Korean nuclear programme experience shows that the construction lead time of 75 months for the first twin units can fall to 53 months for the second pair.» (s. 67)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (OECD-NEA)
|
||||
- **Usikkert:** 15–20 %-tallet er igjen NEA 2000. Hvilke koreanske par som menes med 75 og 53 måneder, står ikke. Figur 25 er lest som tall i figuren; hvilken serie hvert prosenttall hører til, er ikke entydig i tekstuttrekket. Frankrikes samlede kostnadsutvikling er omstridt (K03-037, K03-038).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-001)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet NEA-rapporten fra lenken på nytt til egen mappe (curl, 134 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 2) og lest med pdftotext; sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: sitatene står ordrett på PDF-s. 68 og 69 (trykt 66 og 67); «France’s 900-MWe series deployment demonstrates similar findings, with the last units being delivered in less than 60 months» står på PDF-s. 69. Rettet: påstanden sa at kostnaden falt «i hver fransk serie» med 6–23 %; figur 25 (2010-USD/kWe) har fire serier og bare tre prosenttall, og det står nå.
|
||||
|
||||
### K27-003 NEA 2020: alle nyere førsteanlegg av generasjon III/III+ gikk over budsjett; utfordringene i Vesten er «not inherent to the technology»
|
||||
- **Påstand:** NEAs tabell over nyere førsteanlegg (FOAK) viser at alle gikk over opprinnelig budsjett og tid, også i Kina og Korea, men mye mindre der. NEA mener at forskjellen mellom land, også for samme design, ikke kan forklares av tomteforhold alene («solely by site-specific conditions»), og at utfordringene i vestlige OECD-land skyldes vilkårene prosjektene gjennomføres under, ikke teknologien. Etter at et første prosjekt er fullført, åpner gjentakelser av et standardisert design for en periode med «rapid learning» (figur 3, en stilisert kurve).
|
||||
- **Tall:** opprinnelig → faktisk byggekostnad (USD/kWe): Sanmen 1–2 (AP1000) 2 044 → 3 154; Vogtle 3–4 4 300 → 8 600; Shin Kori 3–4 (APR1400) 1 828 → 2 410; Olkiluoto 3 2 020 → over 5 723; Flamanville 3 1 886 → 8 620; Taishan 1–2 (EPR) 1 960 → 3 222. Byggetid opprinnelig → faktisk (år): Sanmen 5 → 9; Shin Kori 5 → 8/10; Taishan 4,5 → 9; Olkiluoto 3 5 → 16; Flamanville 3 5 → 15.
|
||||
- **Spenn:** overskridelse fra ca. +32 % (Shin Kori, beregnet her: 2 410/1 828) til ca. +357 % (Flamanville 3, beregnet her: 8 620/1 886).
|
||||
- **Kilde:** OECD-NEA 2020 (som K27-001), innledningen, boks 1 og figur 3 (trykt s. 22, PDF-s. 24), tabell 1 (trykt s. 23, PDF-s. 25), tekst ved figur 5 (trykt s. 24, PDF-s. 26).
|
||||
- **Sitat:** «Finalisation of an initial project and execution of subsequent ones following a standardised design inaugurates a period of rapid learning (Figure 3).» (s. 22) / «APR 1400 Korea Shin Kori 3, 4 2012 5 8/10 2 x 1 340 1 828 2 410» (tabell 1, s. 23) / «Thus, challenges to delivering new nuclear capacity in western OECD countries are not inherent to the technology itself but rather depend on the conditions under which the projects are developed and executed, and on the interactions among the various stakeholders involved.» (s. 24)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (OECD-NEA)
|
||||
- **Usikkert:** Tabellen er «NEA analysis based on publicly available information», prisår er ikke oppgitt, og flere tall er merket som anslag. NEA oppgir byggestart 2012 for Shin Kori 3–4, mens World Nuclear Association oppgir første betong i oktober 2008 og september 2009 for de samme enhetene (nå Saeul 1–2, K27-013); avviket er ikke avklart. Figur 3 er en stilisert kurve tilpasset fra en bølgekraftstudie (Yemm m.fl. 2012), ikke en måling for kjernekraft.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-001)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet NEA-rapporten fra lenken på nytt til egen mappe (curl, 134 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 2) og lest med pdftotext; sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: sitatene står ordrett på PDF-s. 24, 25 og 26; tabell 1 (PDF-s. 25) gir alle tallene i posten (Vogtle 3–4 har 4 → «8/9*» år; Novovoronezh II-1&2 har ingen kostnadsdata), og overskridelsene er regnet riktig. Rettet: NEA skriver at forskjellen «cannot be explained solely by site-specific conditions»; posten sa «ikke kan forklares av tomteforhold» uten «alene».
|
||||
|
||||
### K27-004 Sizewell B mot planlagt Sizewell C (1990-tallet): tvilling med samme design anslått 37 % lavere OCC og 55 % lavere med engangskostnadene; Wylfa ABWR over 20 %
|
||||
- **Påstand:** Sizewell B (én PWR, ferdig 1995) ble fulgt av en detaljert plan for en tvilling av samme design ved Sizewell C, som ikke ble bygget. NEA oppgir at OCC ville falt med 37 % for de to enhetene, og opptil 55 % når engangskostnader til reaktordesign, GDA og tomt tas med. ETI-rapporten, som NEA bygger på, oppgir at tvillingen kunne bygges på 51 måneder mot 76 for én enhet ved Sizewell B, til under 4 000 $/kW mot 8 315 $/kW. NEA gjengir også at designoptimalisering for en tvilling av ABWR ved Wylfa ga forventet over 20 % lavere OCC enn to enheter etter GDA-designet, og at en forpliktelse til fire enheter fra start trolig ville gitt mer.
|
||||
- **Tall:** OCC −37 % (to enheter), −55 % med engangskostnader; ETI: 8 315 $/kW og 113 $/MWh (Sizewell B, med byggerenter) mot 3 963 $/kW og 71 $/MWh (Sizewell C-tvilling, planlagt); byggetid 76 → 51 mnd for to enheter; Wylfa ABWR: over −20 % (forventet).
|
||||
- **Spenn:** −20 % (Wylfa) til −55 % (Sizewell, med engangskostnader).
|
||||
- **Kilde:** (1) OECD-NEA 2020 (som K27-001), trykt s. 67–68 (PDF-s. 69–70), figur 26, og boks om Wylfa, trykt s. 92 (PDF-s. 94). (2) K. Gogan, E. Ingersoll m.fl. (CleanTech Catalyst Ltd og Lucid Strategy Inc.), «The ETI Nuclear Cost Drivers Project: Summary Report», Energy Technologies Institute, 20.04.2018, https://www.lucidcatalyst.com/_files/ugd/2fed7a_0bf1b6be925b4f729ffcd13a8410d6bc.pdf, kap. 5.1, trykt s. 27–28 (PDF-s. 34–35).
|
||||
- **Sitat:** «It is estimated that the OCC would have fallen by 37% for the two projects, owing to both a reduction in indirect costs and sustained supply chain mobilisation.» (NEA s. 67) / «Considering those nonrecurrent indirect costs, overall cost reductions could have reached 55% (Figure 26).» (NEA s. 68) / «By building two units in 51 months vs. one unit in 76 months for Sizewell B, the twin configuration would have cost less than $4,000/kW, according to detailed estimates from the planning process in the 1990s» (ETI s. 26) / «The design optimisation phase pursued by Horizon realised expected overnight capital cost reductions exceeding 20% for twin-unit ABWR deployment at Wylfa, compared with deploying two units as per the GDA design of the UK ABWR.» (NEA s. 92)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (NEA; ETI-rapporten er skrevet av konsulenter for et britisk offentlig-privat institutt)
|
||||
- **Usikkert:** Alle tallene er planleggingsanslag for anlegg som ikke ble bygget, ikke målte kostnader. ETI-rapporten oppgir selv både 76 og 78 måneder for Sizewell B og både 51 og 54 måneder for tvillingen (s. 27–28). Sizewell B-tallet inneholder byggerenter beregnet med en rente på 7 % som rapporten selv har lagt inn. Kontaktadressen til hovedforfatteren i ETI-rapporten er hos en organisasjon som arbeider for kjernekraft (energyforhumanity.org), noe som kan tilsi forsiktighet. Dagens Sizewell C (K27-015) er et annet prosjekt med annen reaktortype.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (begge PDF-ene lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet NEA-rapporten fra lenken på nytt til egen mappe (curl, 134 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 2) og lest med pdftotext; sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: de tre NEA-sitatene står ordrett på PDF-s. 69, 70 og 94. ETI-rapporten hentet på nytt fra lenken (54 s., datert «20 April 2018»): sitatet står ordrett på PDF-s. 34 (trykt 27) med 8 315 $/kW og 113 $/MWh (Sizewell B, 1 345 MW) og 3 963 $/kW og 71 $/MWh (tvilling, 2 690 MW); 78 og 54 måneder står på PDF-s. 35 (trykt 28); fotnote 11 sier «the team used our proxy for 7%»; kontaktadressen kirsty@energyforhumanity.org står på tittelsiden. Rettet: ETI-sidene er trykt s. 27–28 (PDF-s. 34–35), ikke 26–27 (33–34).
|
||||
|
||||
### K27-005 MIT 2018: første anlegg er typisk 30 % dyrere enn senere av samme design; de billigste har opptil seks enheter per tomt; Barakah 40 % lavere arbeidskostnad fra enhet 1 til 4
|
||||
- **Påstand:** MIT-studien skriver at et FOAK-anlegg i et land typisk er 30 % dyrere enn senere anlegg av samme design, og mer hvis bransjen ikke har bygget på en generasjon. De mest kostnadseffektive anleggene har hatt opptil seks enheter per tomt, standardisert design, samme leverandører og arbeidere og sammenhengende bygging, slik i Sør-Korea og tidligere Frankrike. Barakah hadde 40 % lavere arbeidskostnad fra enhet 1 til enhet 4. Ingen av faktorene som forklarer kostnadsspennet, er iboende i teknologien, ifølge studien.
|
||||
- **Tall:** FOAK ≈ +30 % mot senere anlegg av samme design; opptil 6 enheter per tomt; Barakah −40 % arbeidskostnad fra enhet 1 til 4.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** MIT Energy Initiative, «The Future of Nuclear Energy in a Carbon-Constrained World», september 2018, https://www.mit.edu/~jparsons/publications/20180900_The-Future-of-Nuclear-Energy-in-a-Carbon-Constrained-World.pdf, kap. 2.3, s. 37 (PDF-s. 65).
|
||||
- **Sitat:** «A number of well-known factors explain most of the wide range of costs in Figures 2.2 and 2.3, none of which are inherent to nuclear technology. FOAK plants in any country are typically 30% more expensive than subsequent plants of the same design.» / «By comparison, the most cost-effective plants have been built with multiple (up to six) units per site using a standardized design (Lovering, Yip, and Nordhaus 2016), with the same vendors and workers working on each unit, and with a continuous build.» / «A recent example of this approach is the Barakah project in the United Arab Emirates, which experienced a 40% reduction in labor costs between the construction of Units 1 and 4.»
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (universitetsstudie)
|
||||
- **Usikkert:** 30 %-tallet er en generell påstand uten egen kildeangivelse i det leste avsnittet. Barakah-tallet gjelder arbeidskostnad, ikke samlet kostnad, og er fra 2018, før enhet 4 var ferdig. Studien bygger delvis på Lovering m.fl. 2016, som er omstridt (K03-040, K27-010). Kopien ligger på en forfatters nettside ved MIT, ikke på MITEIs egen side (den lenken ga en HTML-side).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned, kap. 2.3 lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet MIT-rapporten fra lenken på nytt (curl, 281 PDF-sider) og lest med pdftotext: de tre sitatene står ordrett i kap. 2.3 på PDF-s. 65 (trykt 37), sammen med «This ‘cost of learning’ is likely to be even higher if the firm/industry responsible for construction has not built any new plants in a generation», som dekker «mer hvis»-leddet. Ingen egen kildeangivelse for 30 % i avsnittet, slik posten sier.
|
||||
|
||||
### K27-006 ETI 2018: Barakah i snitt 3 700 $/kW, enhet 4 ekstrapolert til 2 300 $/kW; men flåteutbygging «does not necessarily guarantee cost reduction»
|
||||
- **Påstand:** ETI-rapporten oppgir at Barakahs nøkkelferdige kontrakt hadde en samlet pris på 20,4 mrd. $, også for havn og annen infrastruktur, som gir i snitt 3 700 $/kW over fire enheter, og at senere enheter har lavere kostnad gjennom flerenhetseffekter og læring. For enhet 4 oppgir rapporten 2 300 $/kW (med byggerenter, ekstrapolert) og 51 $/MWh. Samtidig skriver rapporten at flåteutbygging alene ikke garanterer lavere kostnad: prosjektkonsortiene må ha et bevisst og godt styrt kostnadsreduksjonsprogram. Å bringe vestlige prosjekter opp på verdens gjennomsnitt for de åtte kostnadsdriverne ville ifølge rapporten gi minst 35 % lavere kostnad uten lavere rente.
|
||||
- **Tall:** 20,4 mrd. $ (kontraktspris); snitt 3 700 $/kW; enhet 4: 2 300 $/kW (ekstrapolert) og 51 $/MWh; vestlig «genre» 10 387 $/kW og 132 $/MWh; minst −35 % ved verdens gjennomsnitt.
|
||||
- **Spenn:** 2 300 (Barakah enhet 4) – 10 387 $/kW (vestlige store reaktorer). Enhet 4 ligger ca. 38 % under snittet (beregnet her: 1 − 2 300/3 700), men tallene er ikke på samme grunnlag: 2 300 $/kW er «CAPEX with IDC (extrapolated)», mens 3 700 $/kW er kontraktsprisen delt på samlet effekt. Prosenten må derfor ikke leses som målt læring.
|
||||
- **Kilde:** Gogan, Ingersoll m.fl., ETI 2018 (som K27-004), kap. 5.2 «Barakah 1-4 (Partially Complete)», trykt s. 29 (PDF-s. 36), fotnote 12, og hovedfunnene, trykt s. 39–40 (PDF-s. 46–47).
|
||||
- **Sitat:** «The turnkey contract for the Barakah project had a total price of $20.4 billion, including funding for construction of a port facility and other project infrastructure. The total price indicates an average cost across the four units of $3,700/kW. Early units have higher costs and later units have lower costs through both multi-unit efficiencies and learning effects.» / «CAPEX with IDC (extrapolated): $2,300/kW; LCOE: $51/MWh» / «Fleet deployment by itself does not necessarily guarantee cost reduction. To realise cost reduction within a fleet or sequenced, multi-unit build, project delivery consortia must implement and manage a well-designed and intentional programme that incorporates multiple cost reduction opportunities by all principal actors.»
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (konsulentrapport for Energy Technologies Institute)
|
||||
- **Usikkert:** Kontraktsprisen (20,4 mrd. $) er lavere enn finansieringsrammen på 24,4 mrd. $ som også dekker byggerenter og første brenselladning (K03-011, ca. 4 360 $/kW). Enhet 4 var 67 % ferdig da tallene ble laget (fotnote 12). Ingen revidert sluttkostnad per enhet er funnet. Se forfatterforbeholdet i K27-004.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-004)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet ETI-rapporten på nytt (som K27-004): de tre sitatene står ordrett på PDF-s. 36 (trykt 29) og 46 (trykt 39); 10 387 $/kW og 132 $/MWh står på PDF-s. 46 og «at least 35% – without reducing the rate of interest during construction» på PDF-s. 46–47; fotnote 12 sier at enhet 4 var «67% complete» per 26.03.2018. Rettet: «Spenn» regnet 38 % fall fra snittet til enhet 4 uten å si at 2 300 $/kW er med byggerenter og ekstrapolert, mens 3 700 $/kW er kontraktsprisen; det står nå at tallene ikke er på samme grunnlag.
|
||||
|
||||
### K27-007 US DOE 2024: 5–10 reaktorer av samme design trengs; læring er «mostly design-specific»; samlebestilling av over ti gir om lag 15 % lavere kostnad for første enhet
|
||||
- **Påstand:** Det amerikanske energidepartementet mener at en forpliktende ordrebok på 5–10 reaktorer av samme design er første nødvendige steg, fordi kostnadene ventes å falle ved gjentatt bygging. Læringsrater er stort sett designspesifikke og overføres i liten grad mellom design. Sør-Korea har hatt stabilt fallende kostnader i 20 år, til om lag 2 300 $/kW for store lettvannsreaktorer. Samlebestilling av over ti reaktorer kan gi om lag 15 % lavere kostnad for første enhet. DOE skriver at det ikke finnes store datasett for designspesifikke læringsrater, og viser illustrativt hva læringsrater på 5–15 % gir.
|
||||
- **Tall:** ordrebok 5–10 reaktorer av samme design; Korea ≈ 2 300 $/kW; samlebestilling over 10 reaktorer ≈ −15 % for første enhet; figur 29: tiende enhet koster 84 / 76 / 70 / 65 / 58 % av første ved 5 / 8 / 10 / 12 / 15 % læringsrate, og tjuende 80 / 70 / 63 / 58 / 50 % (kontrollert her med (1 − LR)^log2(n)).
|
||||
- **Spenn:** tiende enhet 58–84 % av første; tjuende 50–80 %.
|
||||
- **Kilde:** U.S. Department of Energy, «Pathways to Commercial Liftoff: Advanced Nuclear», september 2024, https://gain.inl.gov/content/uploads/4/2024/11/DOE-Advanced-Nuclear-Liftoff-Report.pdf, sammendrag s. 3 (PDF-s. 6), kap. 2, s. 34–36 (PDF-s. 37–39), figur 29.
|
||||
- **Sitat:** «A committed orderbook of 5–10 deployments of at least one reactor design is the first essential step for catalyzing commercial liftoff. These 5-10 reactors should be of the same design as construction costs are largely expected to decrease based on repeat building and learning by doing.» (s. 3) / «Bulk ordering over 10 reactors could lead to a ~15% cost reduction of the first unit compared to a single build without order book.» (s. 34) / «South Korea has achieved stable cost decreases over the last 20 years, leading to OCC of ~$2,300/kW on large light water reactors.» … «learning rates are mostly design-specific, so learnings achieved on one design are mostly not transferrable to other designs.» (s. 35) / «Given the infrequency of repeat builds of the same design, there are not large data sets to inform design-specific nuclear learning rates.» (s. 36)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (statlig departement; rapporten argumenterer for utbygging)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten er skrevet for å fremme utbygging. Figur 29 er uttrykkelig illustrativ: «these are for relative comparison and are not necessarily representative of the steepness expected from the first to second build». Koreatallet bygger på en kilde (fotnote 107) som ikke er lest, og tolkningen av koreanske data er omstridt (K27-010). Vogtle-tallene i samme rapport står i K03-009.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned, kap. 2–3 lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet DOE-rapporten fra lenken på nytt (curl, 83 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 3): sitatene står ordrett på PDF-s. 6, 37, 38 og 39. Figur 29 (PDF-s. 39) har 84/76/70/65/58 og 80/70/63/58/50 for 5/8/10/12/15 %, og forbeholdet «note these are for relative comparison and are not necessarily representative of the steepness expected from the first to second build» står over figuren. Tallene er regnet etter med (1 − LR)^log2(n) og stemmer.
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-14, del 5F):** bekreftet for hovedsitatene. Rapporten lastet ned på nytt av økta (PDF fra gain.inl.gov, pdftotext): «5–10 deployments», «mostly design-specific» og «~15% cost reduction of the first unit» står i teksten. Tallene fra figur 29 er ikke lest av økta.
|
||||
|
||||
### K27-008 Berthélemy og Escobar Rangel (Energy Policy 2015): læringen er bare signifikant for modeller fra samme arkitekt-ingeniør; standardisering virker gjennom kortere byggetid; innovasjon øker kostnaden
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert sammenligning av byggekostnader i Frankrike og USA finner at overnattkostnaden faller med erfaring, men bare fra reaktorer bygget av samme arkitekt-ingeniør. Standardisering av reaktorer under bygging gir lavere kostnad indirekte, ved kortere byggetid. I motsetning til andre energiteknologier øker innovasjon byggekostnadene.
|
||||
- **Tall:** ingen tall i sammendraget.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** M. Berthélemy og L. Escobar Rangel, «Nuclear reactors' construction costs: The role of lead-time, standardization and technological progress», *Energy Policy* 82 (2015) 118–130, sammendraget er lest i arbeidsnotatversjonen (HAL hal-00956292, 2013) på RePEc/IDEAS: https://ideas.repec.org/p/hal/wpaper/hal-00956292.html. Tidsskriftsversjonen: doi:10.1016/j.enpol.2015.03.015.
|
||||
- **Sitat:** «We find that overnight construction costs benefit directly from learning spillovers but that these spillovers are only significant for nuclear models built by the same Architect Engineer (A-E). In addition, we show that the standardization of nuclear reactors under construction has an indirect and positive effect on construction costs through a reduction in lead-time, the latter being one of the main drivers of construction costs. Conversely, we also explore the possibility of learning by searching and find that, contrary to other energy technologies, innovation leads to construction costs increases.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget av arbeidsnotatet fra 2013 er lest; tidsskriftsversjonens sammendrag kan avvike. HAL-fulltekst ga en HTML-side. Datagrunnlaget er Frankrike og USA. Funnet om samme arkitekt-ingeniør trekker mot at læring flyttes mellom land med ulike byggherrer (tolkning). NEA bruker artikkelen som belegg for serieeffekten (K27-002).
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (sammendraget med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet RePEc-siden på nytt (tavily_extract): sitatet står ordrett i sammendraget, men siden er arbeidsnotatet («Working Papers hal-00956292, HAL», 2013), ikke tidsskriftsartikkelen. Tidsskriftsversjonen er bekreftet i Crossref (Energy Policy 82 (2015) 118–130, doi:10.1016/j.enpol.2015.03.015); dens sammendrag finnes verken i Crossref eller OpenAlex. Rettet: kilden og «Usikkert» sier nå at det leste sammendraget er arbeidsnotatets.
|
||||
|
||||
### K27-009 Japan (Matsuo og Nei): læring bare for de aller første anleggene; dobbel størrelse gir 15 % lavere kostnad per kW
|
||||
- **Påstand:** En økonometrisk analyse av japanske byggekostnader finner ingen signifikant effekt av byggeerfaring på kostnad per kW: læringen gjaldt bare de første anleggene, og deretter verken fall eller stigning. Kostnadsøkningen 1975–1980 knyttes til de statlige forbedrings- og standardiseringsprogrammene. Anleggsstørrelse har signifikant negativ effekt: dobbel størrelse gir om lag 15 % lavere kostnad per kW. Forfatterne kaller dette en vanlig stordriftsfordel, i motsetning til erfaringen i USA og Frankrike.
|
||||
- **Tall:** koeffisient for størrelse −0,24 ± 0,11; −15 % (8–22 %) per dobling av størrelse; arbeidskostnaden per enhet nesten doblet 1970–1990 og ga om lag 1,5 ganger høyere byggekostnad (1,3–1,9).
|
||||
- **Spenn:** −8 % til −22 % per dobling av størrelse.
|
||||
- **Kilde:** Y. Matsuo og H. Nei, «Assessing the Historical Trend of Nuclear Power Plant Construction Costs in Japan», IEEJ, juni 2018, https://eneken.ieej.or.jp/data/7922.pdf, sammendrag og kap. 3, s. 5. Publisert fagfellevurdert som «An analysis of the historical trends in nuclear power plant construction costs: The Japanese experience», *Energy Policy* (2019), https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0301421518305962.
|
||||
- **Sitat:** «It is also an important finding that plant construction experience (EXP) indicated no significant influence on the unit construction cost. The Japanese experience shows learning effects only for the very first plants, and exhibits no cost decline or increase thereafter.» / «The coefficient of -0.24±0.11 in Model 1 indicates that as the plant size doubles, the unit cost declines by 15% (8-22%), reflecting the moderate economy of scale as shown in Figure 4.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (tidsskriftsversjonen); den leste er instituttets engelske utgave
|
||||
- **Usikkert:** Den leste versjonen er IEEJ-utgaven fra 2018, ikke tidsskriftsversjonen; tidsskriftsversjonen er Energy Policy 124 (2019) 180–198, doi:10.1016/j.enpol.2018.08.067 (Crossref), men er ikke lest. Gjelder japanske store reaktorer bygget 1970–2000-tallet. Stordriftseffekten tilsvarer en skalaeksponent på ca. 0,76 (beregnet her: 2^−0,24 ≈ 0,85), innenfor spennet 0,2–0,75+ i K03-043 og over Kim og Macfarlanes 0,6.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEEJ-PDF-en fra lenken på nytt (curl, 7 s., «IEEJ:June 2018») og lest med pdftotext: begge sitatene står på s. 5, det andre over en spalteskift («declines by 15% (8-22%), reflecting the moderate economy of scale as shown in Figure 4»); «increase about 1.5-fold, or from 1.3- to 1.9-fold» og «unit labor cost almost doubled» står også på s. 5. Tidsskriftsversjonen (Energy Policy 124 (2019) 180–198) er kontrollert i Crossref og ført inn i «Usikkert».
|
||||
|
||||
### K27-010 Koomey, Hultman og Grubler: Sør-Korea er det eneste landet med fallende kostnader, men tallene er fra kraftselskapet selv og ikke revidert
|
||||
- **Påstand:** I et fagfellevurdert svar til Lovering m.fl. (2016) skriver forfatterne at Sør-Korea er det eneste landet der overnattkostnaden ser ut til å falle i moderne tid, men at de koreanske tallene kommer fra det nasjonale kraftselskapet, ikke er uavhengig revidert, ikke er offentliggjort og ikke inkluderer byggerenter. Datasettet er ikke gjort offentlig, så funnene kan ikke etterprøves. Dette trekker mot de koreanske læringstallene i K27-002 og K27-007.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** J. Koomey, N. E. Hultman og A. Grubler, «A reply to "Historical construction costs of global nuclear power reactors"», manus til *Energy Policy* (versjon 12, 25.03.2016, publisert 2017), https://pure.iiasa.ac.at/id/eprint/12747/1/A%20reply%20to%20historical%20construction%20costs%20of%20global%20nuclear%20power%20reactors.pdf, PDF-s. 7.
|
||||
- **Sitat:** «the only country where overnight costs appear to decline over time in the modern era is South Korea. In that case the data do not come from an independent source but from the country’s nuclear utility, have not been independently audited, and are not disclosed (and of course do not include interest during construction, as discussed above).»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (manus; tidsskriftsversjonen er ikke lest)
|
||||
- **Usikkert:** Det leste er innsendt manus med linjenumre; tidsskriftsversjonen er Energy Policy 102 (2017) 640–643, doi:10.1016/j.enpol.2016.03.052 (Crossref); ordlyden der er ikke lest. Grubler er også forfatter av K03-037. Gilbert m.fl. (K03-040) reiser lignende innvendinger.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF fra IIASA lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet manuset fra IIASA-lenken på nytt (curl, 16 PDF-sider, «Manuscript Number: JEPO-D-16-00481R1», «Version 12, March 25, 2016»): sitatet står ordrett på PDF-s. 7. Tidsskriftsversjonen (Energy Policy 102 (2017) 640–643) er kontrollert i Crossref og ført inn i «Usikkert».
|
||||
|
||||
### K27-011 Way m.fl. (Joule 2022): kjernekraft har flate eller stigende kostnader, i motsetning til sol, vind, batterier og elektrolyse
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert studie av kostnadsprognoser, testet på over 50 teknologier, deler energiteknologier i dem med sterk historisk kostnadsnedgang (sol, vind, batterier, elektrolysører) og dem med flate eller stigende kostnader (kjernekraft, biokraft, vannkraft). Kjernekraft regnes derfor ikke som en teknologi med læringskurve i analysen.
|
||||
- **Tall:** ingen tall for kjernekraft i det leste.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** R. Way, M. C. Ives, P. Mealy og J. D. Farmer, «Empirically grounded technology forecasts and the energy transition», *Joule* 6(9) (2022) 2057–2082, doi:10.1016/j.joule.2022.08.009. Lest i arbeidsnotatversjonen INET Oxford Working Paper No. 2021-01 (14.09.2021), https://ec.europa.eu/economy_finance/arc2022/documents/papers/empirically_grounded_technology_forecasts_and_the_energy_transition.pdf, s. 5 (PDF-s. 6).
|
||||
- **Sitat:** «The technologies for which we use Wright’s law to generate probabilistic cost forecasts are: solar PV, wind, batteries, electrolyzers, nuclear power, biopower and hydropower. While the first four of these technologies have strong historical progress trends, the latter three have either flat or rising costs, so have less potential to play a significant role in energy transition, and hence are less important in this analysis (SN6.6-6.12).»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (tidsskriftsversjonen); den leste er arbeidsnotatet
|
||||
- **Usikkert:** Den publiserte versjonen er ikke lest i fulltekst; formuleringen kan være endret. Studien måler samlet kostnadsutvikling på tvers av design og land, ikke læring innen én serie. Tilleggsmaterialet (SN6.6) med kjernekraftdataene er ikke lest.
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (arbeidsnotatet lest med pdftotext; Joule-siden ga bare sammendrag)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet arbeidsnotatet fra lenken på nytt (curl, 23 PDF-sider, «Sept 14th, 2021», «INET Oxford Working Paper No. 2021-01»): sitatet står ordrett på PDF-s. 6. Joule 6(9) (2022) 2057–2082 er kontrollert i Crossref.
|
||||
|
||||
### B. Serier i praksis: byggetid og kostnad enhet for enhet (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K27-012 Barakah 1–4: tiden fra første betong til nettilknytning ble ikke kortere fra enhet 1 til 4 (97–104 måneder), men enhet 1 var ferdig bygget etter om lag 68 måneder og ventet deretter på driftsberedskap og lisens
|
||||
- **Påstand:** World Nuclear Associations tabell gir byggestart og nettilknytning for de fire APR1400-enhetene ved Barakah. Tiden fra byggestart til nettilknytning var om lag 97, 101, 96 og 104 måneder for enhet 1–4, altså ingen forkorting gjennom serien målt slik. Enhetene var opprinnelig ventet i kommersiell drift 2017–2020 (K03-011). Dette trekker mot lesingen av Barakah som et eksempel på rask læring i byggetid (K27-001, K27-005, K27-006), som gjelder kostnad. Målet er likevel dårlig egnet: byggingen av enhet 1 ble meldt ferdig i mars 2018, om lag 68 måneder etter byggestart, og oppstarten ble så utsatt minst 18 måneder etter over 400 avvik i tilsynets gjennomgang av operatørens driftsberedskap. Enhet 2 og 3 ble meldt ferdig bygget i juli 2020 og november 2021, om lag 87 og 86 måneder etter byggestart. Tiden til kommersiell drift var om lag 104, 107, 101 og 109 måneder.
|
||||
- **Tall:** byggestart → nettilknytning: enhet 1 19.07.2012 → 19.08.2020 (≈ 97 mnd); enhet 2 15.04.2013 → 14.09.2021 (≈ 101 mnd); enhet 3 24.09.2014 → 08.10.2022 (≈ 96,5 mnd); enhet 4 30.07.2015 → 23.03.2024 (≈ 104 mnd). Byggestart → meldt ferdig bygget: enhet 1 ≈ 68 mnd (mars 2018), enhet 2 ≈ 87 (juli 2020), enhet 3 ≈ 86 (november 2021). Byggestart → kommersiell drift (WNAs reaktordatabase): 01.04.2021 (≈ 104), 24.03.2022 (≈ 107), 24.02.2023 (≈ 101), 07.09.2024 (≈ 109). Månedene er beregnet her. Netto effekt 1 337 MWe per enhet.
|
||||
- **Spenn:** 96,5–104 måneder.
|
||||
- **Kilde:** World Nuclear Association, «Nuclear Power in the United Arab Emirates» (oppdatert 16.07.2026), https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-t-z/united-arab-emirates, tabellen «Reactors operating in the UAE» og avsnittene om bygging og oppstart; World Nuclear Association, Reactor Database, «Barakah 1» til «Barakah 4», https://world-nuclear.org/nuclear-reactor-database/details/Barakah-1 (osv.), «Source: Operating details - IAEA PRIS».
|
||||
- **Sitat:** «| Barakah 1 | APR-1400 | PWR | 1337 | 19/07/2012 | 19/08/2020 |» … «| Barakah 4 | APR-1400 | PWR | 1337 | 30/07/2015 | 23/03/2024 |» / «In February 2020 FANR issued an operating licence for unit 1. Fuel loading commenced shortly afterwards and the unit was connected to the grid in August 2020.» / «Construction of unit 1 was completed in March 2018, at which point fuel loading was expected in May 2018.» / «FANR made over 400 adverse findings on this which postponed start-up by at least 18 months» / «In July 2020, ENEC announced that construction of unit 2 had been completed.» / «In November 2021, ENEC announced that construction of unit 3 had been completed.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (bransjeorganisasjon; datoene er IAEA PRIS-format)
|
||||
- **Usikkert:** Tiden til nettilknytning omfatter idriftsetting, driftslisens og operatørens opplæring i et nytt kjernekraftland; for enhet 1 er det dokumentert at oppstarten ble holdt tilbake av driftsberedskapen (sitatene over). Hva «construction completed» omfatter, definerer ikke kilden, og for enhet 4 er ingen slik dato funnet. At enhet 2 og 3 tok lengre tid å bygge enn enhet 1, kan skyldes at det ikke hastet mens enhet 1 ventet (tolkning, ikke undersøkt). WNAs tekst sier at enhet 4 startet «early in September 2015», mens tabellen har 30.07.2015. Kostnad per enhet er ikke offentliggjort av eieren.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (landsiden med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet WNAs landside på nytt med curl («Updated Thursday, 16 July 2026»): tabellradene og sitatet står ordrett; datoene er kontrollert mot WNAs reaktordatabase for Barakah 1–4 (som oppgir IAEA PRIS som kilde; PRIS selv er nå et JavaScript-dashbord som ikke lot seg lese). Månedene er regnet etter fra datoene (97,0; 101,0; 96,5; 103,8) og stemmer. Rettet (vesentlig): posten manglet at landsiden selv sier at byggingen av enhet 1 var ferdig i mars 2018 (om lag 68 måneder) og at oppstarten ble utsatt minst 18 måneder av tilsynets avvik i driftsberedskapen; enhet 2 og 3 ble meldt ferdig bygget etter om lag 87 og 86 måneder. Målet «byggestart til nett» viser derfor mest lisens og driftsberedskap, ikke læring i byggingen. Tittel, påstand, tall, sitat og «Usikkert» er rettet; tider til kommersiell drift lagt til.
|
||||
|
||||
### K27-013 Sør-Korea: OPR1000-serien bygget på 50–62 måneder (ett unntak på 77), mens de fire første APR1400 tok 87–126 måneder og Saeul 3 over ni år
|
||||
- **Påstand:** World Nuclear Associations tabeller viser at de standardiserte OPR1000-enhetene fra 1990- og 2000-tallet hadde 50–62 måneder fra byggestart til nettilknytning; de to første (Hanbit 3 og 4) tok 58 og 62, og Shin Wolsong 2 skiller seg ut med 77. Da Korea gikk over til et nytt og større design (APR1400), tok de første enhetene Saeul 1 og 2 (tidligere Shin Kori 3 og 4) 87 og 116 måneder, og Shin Hanul 1 og 2 119 og 126; 51 måneder var planlagt for Saeul 1 og 2. Saeul 3 hadde første betong i april 2017, en politisk begrunnet pause på tre måneder samme år, og nådde første kritikalitet i april 2026; oppstartsprøvene ble avbrutt av en automatisk nedstengning i august og en manuell i september 2026, og WNA oppgir ingen ny dato for kommersiell drift. Saeul 3 og 4 var før forsinkelsen anslått til 2 700 $/kWe.
|
||||
- **Tall:** OPR1000 (beregnet her fra tabellen): Hanbit 3 ≈ 58, Hanbit 4 ≈ 62, Hanul 3 ≈ 54, Hanul 4 ≈ 62, Hanbit 5 ≈ 54, Hanbit 6 ≈ 58, Hanul 5 ≈ 51, Hanul 6 ≈ 51, Shin Kori 1 ≈ 50, Shin Kori 2 ≈ 56, Shin Wolsong 1 ≈ 50, Shin Wolsong 2 ≈ 77 mnd. APR1400: Saeul 1 16.10.2008 → 15.01.2016 (≈ 87 mnd), Saeul 2 19.08.2009 → 22.04.2019 (≈ 116 mnd), Shin Hanul 1 10.07.2012 → 09.06.2022 (≈ 119 mnd), Shin Hanul 2 19.06.2013 → 21.12.2023 (≈ 126 mnd); planlagt 51 mnd (Saeul 1–2). Saeul 3: byggestart 01.04.2017, kritikalitet 12.04.2026 (≈ 108 mnd, beregnet her). Saeul 3–4: KRW 8,63 billioner (7,6 mrd. $, 2 700 $/kWe).
|
||||
- **Spenn:** 50 (Shin Kori 1) – 126 måneder (Shin Hanul 2).
|
||||
- **Kilde:** World Nuclear Association, «Nuclear Power in South Korea», https://world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-o-s/south-korea, tabellene over reaktorer i drift og under bygging, og avsnittene om Saeul 1–4 og Shin Hanul 1–2 (oppdatert 02.11.2026, lest 2026-11-14).
|
||||
- **Sitat:** «| Hanbit 5 | OPR-1000 | PWR | 974 | 29/06/1997 | 19/12/2001 |» … «| Saeul 1 | APR-1400 | PWR | 1392 | 16/10/2008 | 15/01/2016 |» / «| Saeul 2 | APR-1400 | PWR | 1392 | 19/08/2009 | 22/04/2019 |» / «Construction time of 51 months was envisaged for these first units, but completion was delayed for more than 12 months» / «Prior to the delay, commercial operation was due in March 2021 and March 2022. They were expected to cost KRW 8.63 trillion ($7.6 billion, $2700/kWe)» / «On 10 April 2026 the NSSC cleared the reactor for initial criticality, which was achieved two days later.» / «Commissioning tests were interrupted in August 2026 by an automatic shutdown, which the NSSC attributed to an operator error. A further manual shutdown followed in September after a steam leak in turbine-side piping.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (bransjeorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** Per WNAs oppdatering 02.11.2026 var Saeul 3 ikke i kommersiell drift. Forsinkelsene for APR1400 har flere årsaker (komponentbytte, sikkerhetsgjennomganger etter 2011, politisk pause i 2017), som ikke er skilt fra hverandre her. Mønsteret tolkes her som at et nytt design starter læringen på nytt (tolkning), i tråd med K27-007 og K27-008. Shin Hanul 1–2 og de øvrige OPR1000-enhetene er lagt til av kontrolløren fra samme tabell. Shin Wolsong 2 (77 måneder) er ikke forklart her.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (landsiden med tavily_extract, to uttrekk)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet WNAs landside på nytt med curl («Updated Monday, 2 November 2026»): tabellradene, «Construction time of 51 months was envisaged …» og kostnadssitatet står ordrett. Rettet (vesentlig): (1) sitatet «Commercial operation is expected around August 2026» står ikke lenger på siden; den sier nå at oppstartsprøvene ble avbrutt i august og september 2026, uten ny dato; (2) kostnaden 2 700 $/kWe er anslaget «Prior to the delay»; (3) OPR1000-spennet utelot Hanbit 3–4, Shin Kori 1–2 og Shin Wolsong 1–2 fra samme tabell, blant dem Shin Wolsong 2 med om lag 77 måneder; (4) Shin Hanul 1–2 (APR1400, om lag 119 og 126 måneder) manglet. Alle måneder er regnet etter fra datoene.
|
||||
|
||||
### K27-014 EPR-serien: Olkiluoto 3 og Flamanville 3 ble om lag fire ganger dyrere, Taishan 1–2 fem år forsinket hver, Hinkley Point C 5–7 år og om lag 100 % over; hvert land tilpasset designet til egne regler
|
||||
- **Påstand:** Den britiske riksrevisjonen (NAO) stiller opp forløpene for alle EPR-er: Olkiluoto 3 og Flamanville 3 ble forsinket med 14 år og kostet om lag fire ganger opprinnelig anslag; Taishan 1 og 2 i Kina ble forsinket med fem år hver; Hinkley Point C ligger an til 5–7 års forsinkelse og om lag 100 % overskridelse. Hvert prosjekt var landets første EPR og tilpasset designet til lokale regler. Det er altså ikke observert læring på tvers av EPR-er bygget i ulike land (tolkning av tabellen).
|
||||
- **Tall:** Olkiluoto 3: start 2005, drift 2023 (14 år forsinket), 2,3 → 9,6 mrd. € (2024-priser), ≈ +320 %; Flamanville 3: start 2007, kommersiell drift tidligst 2026, 3,2–3,3 → 13,2 mrd. € (2015-priser), +300–310 %; Taishan 1/2: start 2009/2010, drift 2018/2019 (5 år forsinket), energitilgjengelighet 59 % og 80 %; Hinkley Point C: start 2018/2019, drift 2030–2032, 17,9 → 35–36 mrd. £ (2015-priser), ≈ +100 %.
|
||||
- **Spenn:** +100 % (HPC) til +320 % (OL3).
|
||||
- **Kilde:** National Audit Office, «Sizewell C», mai 2026, https://www.nao.org.uk/wp-content/uploads/2026/05/sizewell-c.pdf, sammendrag avsn. 7 (PDF-s. 9), del 1 avsn. 1.11 og figur 3 (trykt s. 24–25).
|
||||
- **Sitat:** «The French and Finnish projects experienced delays of more than a decade and cost four times their original estimates. China’s were delayed by five years each. EDF’s latest reported scenarios for HPC involve a five-to-seven-year delay and around a 100% cost overrun.» (avsn. 7) / «Recent EDF nuclear projects have been their countries’ first EPR (although some sites have two reactors), and each has tailored EDF’s design to their local regulations.» (avsn. 1.11)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (riksrevisjon)
|
||||
- **Usikkert:** Kostnadene for Taishan er «Unavailable» i figuren. Prisårene er ulike (2024 for OL3, 2015 for FL3 og HPC). Flamanville 3 var ikke i kommersiell drift ved utgangen av april 2026 ifølge NAO. Overskridelsene for de enkelte prosjektene står også i K03-001 til K03-006.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet NAO-rapporten fra lenken på nytt (curl, 69 s.; PDF-side = trykt side) og lest med pdftotext: sitatene står ordrett på s. 9 (avsn. 7) og s. 24 (avsn. 1.11). Figur 3 (s. 25) gir alle tallene i posten (OL3 €2,3bn → €9,6bn i 2024-priser, 320 %, 14 år; FL3 €3,2–3,3bn → €13,2bn i 2015-priser, 300–310 %, «No earlier than 2026»; Taishan 5 år, kostnad «Unavailable», 59 % og 80 %; HPC £17,9bn → £35–36bn, 100 %, 2030–2032). Note 5 bekrefter at FL3 ikke var i kommersiell drift ved utgangen av april 2026.
|
||||
|
||||
### K27-015 Sizewell C kopierer Hinkley Point C: 99 % av detaljdesignet for sivile arbeider var ferdig ved investeringsbeslutning mot om lag 10 % for HPC; basisanslaget er om lag 22 % under EDFs scenarier for HPC i 2015-priser (begge er anslag)
|
||||
- **Påstand:** NAO beskriver hvordan Sizewell C skal redusere førsteanleggsrisiko ved å kopiere Hinkley Point C: da Sizewell C ble godkjent, hadde HPC fullført over 99 % av detaljdesignet for sivile arbeider og 85 % for mekaniske arbeider, mens EDF ved HPCs investeringsbeslutning i 2016 hadde om lag 10 % av detaljdesignet. Om lag 85 % av designet over bakken kan gjenbrukes, reaktoren og hovedkomponentene lages av de samme leverandørene uten opphold, og halvparten av arbeidsstyrken skal ha erfaring fra HPC. Selskapets basisanslag er 27,2 mrd. £ (2015-priser) mot 35–36 mrd. £ i EDFs siste scenarier for HPC, som heller ikke er ferdig; begge sider av sammenligningen er altså anslag. NAO peker også på at et langt opphold mellom prosjektene ville redusert gevinsten.
|
||||
- **Tall:** Sizewell C (2015-priser): basis 27,2, nedre terskel 28,7, øvre terskel 33,8 mrd. £; HPC: 35,0 (lav) og 36,0 (høy) mrd. £. Byggetid fra «J0» (ferdig grunnarbeid) til drift av enhet 1: Sizewell C 111 / 114 / 160 mnd, HPC 132 / 144 mnd. Basis ≈ 22 % under HPCs lave scenario og øvre terskel ≈ 6 % under HPCs høye (beregnet her); nedre terskel, som tar med betalingen til HPC, ≈ 18 % under HPCs lave scenario (beregnet her: 1 − 28,7/35,0). Detaljdesign ved investeringsbeslutning: over 99 % (sivilt) og 85 % (mekanisk) mot ca. 10 % for HPC; ca. 60 % av kostnadsanslaget med minst høy sikkerhet.
|
||||
- **Spenn:** 27,2–33,8 mrd. £ (2015-priser); 111–160 mnd.
|
||||
- **Kilde:** NAO, «Sizewell C», mai 2026 (som K27-014), sammendrag avsn. 8, del 1 avsn. 1.11 (trykt s. 24) og figur 4 (trykt s. 28), del 2 avsn. 2.4 (PDF-s. 38).
|
||||
- **Sitat:** «The Company told us that, at the time SZC was approved, HPC had completed over 99% of detailed (execution) design for its civil works and 85% of detailed design for its mechanical work. By contrast, in 2016, when EDF reached FID on HPC, EDF had completed the outline design but only about 10% of the detailed design work necessary to complete the project.» / «about 85% of the above-ground design from HPC could be directly replicated for SZC» / «SZC plans for half of its workforce to bring experience of working on HPC.» (avsn. 1.11) / «PB: £27.2bn» … «LS: £35.0bn» (figur 4) / «This delay would potentially mean reducing the benefit from replicating HPC due to the length of gap between the projects.» (avsn. 2.4)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (riksrevisjon; tallene er selskapets anslag)
|
||||
- **Usikkert:** Sizewell C er i tidlig byggefase; dette er anslag, ikke resultat. Basisanslaget utelater blant annet en betaling på 1,6 mrd. £ til HPC for kunnskapsdeling, som er med i tersklene (figur 4, note 3). NAO skriver at sammenligningen av spennene er «necessarily inexact». Tallene i løpende og 2024-priser står i K03-014.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-014)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Samme NAO-PDF: sitatene står ordrett på s. 24 (avsn. 1.11), s. 28 (figur 4) og s. 38 (avsn. 2.4); figur 4 gir 27,2 / 28,7 / 33,8 mot 35,0 / 36,0 mrd. £ og 111 / 114 / 160 mot 132 / 144 måneder fra J0; note 3 om betalingen på 1,6 mrd. £, note 6 med «necessarily inexact» og «around 60% of costs» med høy sikkerhet (s. 27) stemmer. Prosentene er regnet etter. Rettet: HPC-tallene er EDFs siste scenarier for et prosjekt som ikke er ferdig, ikke et resultat; tittel og påstand sier nå at begge sidene er anslag. Sammenligningen med nedre terskel (om lag 18 %), som tar med betalingen til HPC, er lagt til.
|
||||
|
||||
### K27-016 Danmark 2026 (VTT og Ea): IEAs kurve innebærer 10 % læringsrate, opp mot 20 % etter 2040, som er «a high number»; egne scenarier 8–12,5 % og krav om «convoy projects» med 3–5 reaktorer
|
||||
- **Påstand:** Rapporten for Energistyrelsen leser ut av IEAs SMR-framskriving en læringsrate på 10 % i vestlige land fram mot 2040, og om lag 20 % etter 2040 i to scenarier, og kaller 20 % høyt fordi mye av kostnaden er sivile arbeider. Egne scenarier bruker 8, 10 og 12,5 % læringsrate på maskindelen (70 % av investeringen), mens sivile arbeider (30 %) får 1 % produktivitetsvekst per år. En forutsetning er at 3–5 reaktorer bygges på samme sted i én sammenhengende arbeidsflyt, og at utbyggingen samles på få design; for mange design kan dele ressursene og svekke læringen. I det pessimistiske scenariet har SMR vanskelig for å komme under kostnaden for tradisjonelle reaktorer («struggle to reduce costs below»). Rapporten antar at Danmark bare får 1–2 reaktorer per tomt, slik at flerenhetsgevinsten ved Darlington er mindre relevant.
|
||||
- **Tall:** læringsrate 8 / 10 / 12,5 %; OCC (mill. €/MWe): sentral 9,1 (2035) → 7,3 (2050) ved 30 GW i vestlige land; optimistisk 8,2 → 5,3 ved over 150 GW; pessimistisk 10,1 → 8,7 ved 12 GW. 5–10 vestlige design med rimelig høy modenhet.
|
||||
- **Spenn:** 5,3–10,1 mill. €/MWe.
|
||||
- **Kilde:** Ikonen m.fl. (VTT) og Næraa m.fl. (Ea Energy Analyses), «Small Modular Reactors in Denmark: A Technology and Cost Review», versjon 2, februar 2026, for Energistyrelsen, https://ens.dk/media/8419/download, s. 52–53 og 63–65 (tabell 11–13).
|
||||
- **Sitat:** «By backtracking technology costs and projected SMR buildout from 2030 to 2040 in the IEA publication “The Path to a New Era for Nuclear Energy”, a Learning Rate (LR) of 10% in Western countries can be extracted. In two IEA scenarios, the LR increases to around 20% after 2040. This seems to be a high number taking into account that a substantial part of project cost is civil works.» (s. 52) / «Too large number of designs might divide the resources and reduce the learning rate gains and possibilities for standardized licensing when looking at the overall fleet.» (s. 53) / «Estimate what part of cost reduction between R1 and R4 is due to construction of four reactors in one work stream (assumed to be less relevant in Denmark), and what part is general learning.» (s. 63) / «it is probably a necessary precondition that buildout is undertaken as “convoy projects”, where 3-5 reactors are built at the same site in one continuous workflow.» (s. 64) / «In this scenario, SMR technologies struggle to reduce costs below estimated costs of traditional nuclear technologies.» (s. 65)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (forskningsinstitutt og konsulent for dansk myndighet)
|
||||
- **Usikkert:** Tabellen for det pessimistiske scenariet har kolonneoverskriftene 2035, 2035, 2040, 2050 (trolig skrivefeil i kilden). Anslaget for 2035 er avledet fra Darlington-budsjettet (K16-019). Læringsratene er forutsetninger, ikke målinger.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet rapporten fra ens.dk på nytt (curl, 89 s., «This is the second version of the report, updated in February 2026»; PDF-side = trykt side): de fem sitatene står ordrett på s. 52, 53, 63, 64 og 65, og tabell 11–13 gir tallene i posten (9,1 → 7,3; 8,2 → 5,3; 10,1 → 8,7 M€/MW; 30, 154 og 12 GW; kolonneoverskriftene 2035, 2035, 2040, 2050 i tabell 13). Rettet: kilden sier at SMR «struggle to reduce costs below» tradisjonelle reaktorer i det pessimistiske scenariet, ikke at de ikke klarer det.
|
||||
|
||||
### C. Serie på tvers av landegrenser og i Norden (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K27-017 NEA 2020: serieeffekten går trolig tapt når en serie går over flere land med ulike tilsyn; tilpasning til et annet lands regelverk anslått til om lag 30 % av EPC-kostnaden
|
||||
- **Påstand:** NEA skriver at serieeffekten krever at standarder, koder og normer for design, lisensiering og bygging er stabile for alle enhetene. Går serien over flere land med ulike sikkerhetsmyndigheter og regelverk, går gevinsten trolig tapt. Fordi regelverkene ikke er harmonisert, må leverandøren endre designet og sertifisere det på nytt i hvert land, slik at engangsarbeid blir gjentakende. NEA anslår tilpasningskostnaden til om lag 30 % av EPC-kostnaden, i en case som forutsetter at importlandets sikkerhetskrav er strengere enn opphavslandets. Harmonisering hindres av nasjonal suverenitet og av risikoen for at et felles regelverk blir summen av de strengeste kravene.
|
||||
- **Tall:** tilpasning ≈ +30 % av EPC (ekspertvurdering); materialer 39 → 44 % og arbeid 61 → 86 % av basis-EPC, til sammen 130 %.
|
||||
- **Spenn:** ikke tallfestet; NEA skriver: «Adaptation costs may also vary depending on the design and the extent of the regulatory gap between countries.»
|
||||
- **Kilde:** OECD-NEA 2020 (som K27-001), «Series effect», trykt s. 66 (PDF-s. 68); kap. 4 og boks 14, trykt s. 87–88 (PDF-s. 89–90); kap. 5.1.1, trykt s. 98 (PDF-s. 100).
|
||||
- **Sitat:** «To create a series effect, the technical standards, codes and norms that will be used in the design, licensing and construction of all units of the series must be stable. When there is any deviation from these conditions, for example with construction projects that involve more than one country (and are therefore subject to different safety authorities and regulations), or that have different industrial assembly lines, series effect benefits are likely to be lost.» (s. 66) / «The case study presented in Box 14 suggests that adaptation of a base design to a foreign regulatory regime might induce an EPC cost increase of around 30%.» / «it was considered fair to assume a 30% increase in the BoQ and in the number of systems and equipment needed to meet more stringent safety requirements.» (s. 87) / «Consequently, vendors must perform design modifications and undergo certification processes for every host country. This situation turns nonrecurring design and licensing efforts into recurring activities and thus hampers nuclear learning in reactor construction abroad.» … «Increased stringency: There is also a risk that harmonised regulations, being the sum of the highest expectations in all fields for all countries, may become too stringent and thus more expensive and less practical.» (s. 98)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (OECD-NEA)
|
||||
- **Usikkert:** 30 % er basert på «expert and engineering judgement» med multiplikatorer på 1,3 og mer, ikke på målte prosjekter. Anslaget gjelder overføring av et design til et land med et annet regime generelt, ikke land med så like regelverk som de nordiske (jf. K27-018).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-001)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet NEA-rapporten fra lenken på nytt til egen mappe (curl, 134 PDF-sider; trykt side = PDF-side − 2) og lest med pdftotext; sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: sitatene står ordrett på PDF-s. 68, 89 og 100; boks 14 (PDF-s. 89–90) gir 39 → 44 % og 61 → 86 %, til sammen 130 %, og multiplikatorene 1,3–2,2. Rettet: (1) «Spenn»-sitatet stod ikke ordrett i kilden; riktig tekst er «Adaptation costs may also vary depending on the design and the extent of the regulatory gap between countries.» (PDF-s. 90); (2) påstanden manglet at casen forutsetter strengere krav i importlandet («to meet more stringent safety requirements», sitat lagt til).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-14, del 5F):** bekreftet for hovedsitatene. Samme nedlasting: «series effect benefits are likely to be lost» og «EPC cost increase of around 30%» står i teksten. De 30 % er en ekspertvurdering i et tenkt tilfelle, slik posten sier.
|
||||
|
||||
### K27-018 Felles tidlig gjennomgang av én SMR hos seks europeiske tilsyn (med STUK og SSM): avvikene ligger mest i veiledning og tolkning, men Finland er strengere på enkeltfeilkriteriet, og ingen bindende beslutning tas
|
||||
- **Påstand:** Tilsynene i Frankrike, Finland (STUK) og Tsjekkia gjorde 2022–2023 en felles tidlig gjennomgang av en lettvanns-SMR, og i fase 2 kom Sverige (SSM), Nederland og Polen med. Rapporten fra fase 2 (desember 2025) finner at regelverkene på lov- og forskriftsnivå er svært like, fordi alle er i EU og WENRA, og at de fleste avvikene ligger i veiledning og tolkning; ingen motstridende krav ble funnet. Finland og Nederland har likevel strengere krav til enkeltfeilkriteriet enn de andre, særlig for utvidede designforhold (DEC). Tilsynene kan ikke selv si om avvikene gir designendringer; det må leverandøren vurdere tidlig. Gjennomgangen tar ingen bindende beslutninger, bevarer hvert tilsyns suverenitet, og konvergens eller harmonisering ble ikke drøftet.
|
||||
- **Tall:** 6 tilsyn i fase 2 (ASNR, STUK, SÚJB, SSM, ANVS, PAA); fase 1 juni 2022 – juni 2023.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** ASNR, STUK, SÚJB, SSM, ANVS og PAA, «NUWARD Joint Early Review – Closure Report Phase 2», publisert av ANVS 02.12.2025, https://english.autoriteitnvs.nl/site/binaries/site-content/collections/documents/2025/12/02/report-on-phase-2-of-joint-early-review-smr-nuward/nuward-jer-final-report-phase2.pdf, s. 4, 7, 8, 9, 10 og 11 (av 22).
|
||||
- **Sitat:** «After successfully completing its pilot phase, the NUWARD JER has been extended to address additional topics of particular significance for safety and its membership expanded to the regulators of the Netherlands (ANVS), Sweden (SSM) and Poland (PAA).» (s. 4) / «Finland and the Netherlands have indeed more stringent requirement than the other members especially for DEC events.» (s. 7) / «It highlighted that no contradictory requirements have been identified.» (s. 8) / «Indeed, the regulators are not in a position to identify if their divergences would generate design changes.» (s. 9) / «The JER focused on identifying divergences, and possible convergence or harmonization were not discussed.» (s. 10) / «International standards (from IAEA or WENRA) are a very good harmonized reference but are not sufficient to provide a position other than an in-principle acceptability of a design or a safety approach.» … «As the JER initiative does not lead to regulatory binding decisions, it enables to have more open discussions between the regulators and the vendor» (s. 11)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (felles rapport fra seks tilsynsmyndigheter)
|
||||
- **Usikkert:** Gjennomgangen gjelder ett bestemt design og er ikke en lisensiering. Rapporten fra fase 1 (2023), som ifølge et søkeutdrag beskriver at Finland krever N+2 der andre godtar N+1, ble ikke lastet ned (nuward.com svarte ikke) og er ikke lest. Om designet fortsatt utvikles i samme form, er ikke undersøkt. Norge (DSA) er ikke med.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF fra ANVS lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet rapporten fra ANVS-lenken på nytt (curl, 22 s.) og lest med pdftotext: alle sju sitatene står ordrett på s. 4, 7, 8, 9, 10 og 11 (to på s. 11); «From June 2022 to June 2023, regulators from France (ASNR), Finland (STUK) and Czech Republic (SÚJB)» står på s. 4 og «The JER initiative preserves each regulator’s independence and sovereignty» på s. 11.
|
||||
|
||||
### K27-019 De nordiske strålevern- og atomtilsynene (2025): ingen mekanisme for å dele kompetanse og intet nordisk forum for kjernekraftregulering; STUK og SSM samarbeider bilateralt om SMR
|
||||
- **Påstand:** En arbeidsgruppe fra alle de nordiske tilsynene (DEMA, DSA, GR, SIS, SSM, STUK) skriver at det i dag ikke finnes noen mekanisme for å dele kompetanse mellom de nordiske tilsynene på kjernekraftområdet, og ikke noe eget nordisk forum for erfaringsutveksling om regulering. STUK og SSM har startet et bilateralt samarbeid om ny teknologi (SMR). Gruppen anbefaler et forum for kunnskapsdeling om regulering og å utrede felles nordiske opplæringsprogrammer. Rapporten foreslår ikke felles lisensiering eller felles godkjenning av reaktorer, og skal verken styre eller binde praksis i landene.
|
||||
- **Tall:** 13 anbefalinger; 2 om kjernekraftregulering.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Nordic Nuclear and Radiation Safety Authorities, «Nordic Strategy Group Report: Enhancing Nordic cooperation in Nuclear and Radiation Safety», mai 2025, ISBN 978-952-309-626-4, https://www.dsa.no/publikasjoner/nordic-strategy-group-report/Nordic-Strategy-Group-Report.pdf, kap. 1 (s. 4–5) og kap. 4.1 (s. 12–13); PDF-side = trykt side.
|
||||
- **Sitat:** «Currently, there is no mechanism to share competence between the Nordic regulators in the nuclear field.» / «Finland (STUK) and Sweden (SSM) have also started bilateral cooperation on new nuclear technologies (SMR). As there is no designated Nordic forum or working group(s) enabling exchange of experiences on nuclear regulation or regulatory practices there might be room for this kind of forum.» / «1. Establish a forum for knowledge sharing on nuclear regulation including public communications and stakeholder engagement on new build. 2. Explore possibilities to develop joint Nordic training programs» / «Its intention is neither to guide nor bind [activities or practices] in respective countries.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (felles rapport fra de nordiske tilsynene)
|
||||
- **Usikkert:** «Fant ingenting om felles lisensiering» i denne rapporten er et lesefunn i én rapport, ikke et bevis for at det ikke er drøftet andre steder (se «Ikke funnet»). NOU 2026: 4 viser til rapporten (K27-037).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF fra dsa.no lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet rapporten fra dsa.no på nytt (curl, 23 s.; PDF-side = trykt side): sitatene står ordrett; rapporten har 13 anbefalinger, de to første under «Nuclear regulatory activities», og forfatterne er «DEMA, DSA, GR, SIS, SSM, STUK». Rettet: sidene er kap. 1 s. 4–5 og kap. 4.1 s. 12–13, ikke «s. 11–12». Klammen «[activities or practices]» står i kilden selv.
|
||||
|
||||
### K27-020 Sverige (SOU 2025:7): gjenbruk av et annet lands gjennomgang er «inte … en enkel eller automatisk process»; internasjonal typegodkjenning krever avtalt kravbilde, i EU forordning eller direktiv
|
||||
- **Påstand:** Den svenske kjernekraftutredningen beskriver harmoniserte godkjenninger som et middel for at tilsyn kan dra nytte av hverandres arbeid uten å gi avkall på uavhengighet og suverenitet, og gjengir IAEAs (NHSI) tre former: felles foreløpig gjennomgang, felles full gjennomgang mot nasjonale krav, og gjenbruk av et annet tilsyns ferdige gjennomgang. Utredningen skriver at gjenbruk ikke er enkelt eller automatisk og krever tid og ressurser fra flere lands myndigheter. En internasjonal typegodkjenning forutsetter at landene er enige om kravene, og innen EU krever det forordning eller direktiv. Ingen anlegg er typegodkjent i Sverige eller andre land.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** SOU 2025:7, «Ny kärnkraft i Sverige – effektivare tillståndsprövning och ändamålsenliga avgifter», Regeringskansliet 2025, https://www.regeringen.se/contentassets/fd2ab0770049418bb47634c950e11064/ny-karnkraft-i-sverige--effektivare-tillstandsprovning-och-andamalsenliga-avgifter-sou-20257.pdf, s. 168, 239 og 246–247.
|
||||
- **Sitat:** «Förhoppningen är att prövningsmyndigheter ska kunna dra nytta av varandras arbete för effektivare resursanvändning och kortare ledtider genom t.ex. harmoniserade godkännanden av hela eller delar av reaktorer, utan att göra avkall på myndigheternas självständighet, den nationella suveräniteten» (s. 168) / «Kärnkraftsprövningsutredningen noterar att återanvändning av ett annat lands genomförda granskning inte är att se som en enkel eller automatisk process, utan något som kräver tid, engagemang och resurser från flera aktörer och länders myndigheter» (s. 239) / «Om granskningen avser ett internationellt typgodkännande krävs att de stater som erkänner ett sådant typgodkännande i respektive land har kommit överens om kravbilden. Avses typgodkännande inom EU krävs harmonisering genom förordning eller direktiv.» (s. 246) / «Eftersom det i dagsläget inte finns några framtagna kriterier och därmed inte heller några typgodkända anläggningar varken i Sverige eller i andra länder» (s. 247)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (statlig offentlig utredning)
|
||||
- **Usikkert:** Norge er ikke i EU, så en EU-rettslig typegodkjenning ville ikke uten videre gjelde her (tolkning; EØS-spørsmålet er ikke undersøkt). Hva regjeringen har fulgt opp av forslagene, er ikke undersøkt. Avsnittet om Finland (6.1.7) er ikke lest.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned, de aktuelle kapitlene lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet SOU 2025:7 fra lenken på nytt (curl, 568 s.; PDF-side = trykt side): de fire sitatene står ordrett på s. 168 (også i sammendraget s. 554), 239, 246 og 247.
|
||||
|
||||
### K27-021 Sveriges kjernekraftsamordner (2024): nasjonale byggeregler som avviker fra reaktorens opphavsland kan gi «mycket höga merkostnader»; en programorganisasjon kan ta typegodkjenning og innkjøp av reaktorer
|
||||
- **Påstand:** Den svenske kjernekraftsamordneren skriver at alle nasjonale krav til reaktorens konstruksjon som avviker fra kravene reaktoren er laget etter, kan gi svært høye merkostnader og lengre byggetid. Boverkets byggeregler gjelder også kjernekraftverk og overlapper med SSMs krav, slik at byggherren må oppfylle to regelverk. Samordneren foreslår å kartlegge hvordan svenske arbeidsmiljøkrav avviker fra kravene i USA, Frankrike, Storbritannia og Finland. En programorganisasjon på nasjonalt nivå kan ta seg av blant annet typegodkjenning og innkjøp av reaktorer.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Kärnkraftssamordnaren (KN 2024:01), «Delrapport – Kärnkraftssamordnarens rekommendationer avseende utbyggnad av ny kärnkraft i Sverige», juni 2024, https://www.regeringen.se/contentassets/82208d7b1d3444a9abf34faef7c2fbaf/delrapport-karnkraftssamordnarens-rekommendationer-avseende-utbyggnad-av-ny-karnkraft-i-sverige-juni-2024.pdf, avsn. 6.1.1 (s. 10 av 17) og 6.1.3–6.2.1 (s. 12–14 av 17).
|
||||
- **Sitat:** «Alla nationella krav som rör reaktorns konstruktion och som avviker från de krav som reaktorn är utformad utifrån kan leda till mycket höga merkostnader och förlängd tidsutdräkt vid byggnationen.» / «Den som uppför en kärnkraftsreaktor har således två regelverk att uppfylla samtidigt.» / «Hantering av typgodkännanden av reaktorer och upphandling av reaktorer»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens samordner)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten tallfester ikke merkostnaden. Den sier ikke noe om felles innkjøp med andre land.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet delrapporten fra lenken på nytt (curl, 17 s.): de to første sitatene står ordrett på s. 13 (avsn. 6.1.3) og listepunktet om typegodkjenning og innkjøp på s. 10 (avsn. 6.1.1); forslaget om å kartlegge avvik fra kravene i «USA, Frankrike» m.fl. står i avsn. 6.2.1.
|
||||
|
||||
### K27-022 Sveriges kjernekraftsamordner (2025): samarbeidsavtalene med Finland og andre land brukes «i huvudsak för informationsutbyte»
|
||||
- **Påstand:** I tredje delrapport skriver samordneren at Sverige har samarbeidsavtaler om kjernekraft med Finland, Frankrike, Japan, Polen, Storbritannia, Ukraina og USA, at de i dag hovedsakelig brukes til informasjonsutveksling, og spør om det finnes større ambisjoner. Norge er ikke nevnt blant avtalelandene. Samordneren skriver også at Sverige ikke kan bygge reaktorer bare med nasjonal industriell kapasitet.
|
||||
- **Tall:** 7 avtaleland.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Kärnkraftssamordnaren (KN 2024:01), «Delrapport 3: Redovisning av Kärnkraftssamordnarens insatser avseende utbyggnad av ny kärnkraft i Sverige – november 2025», promemoria 07.11.2025, https://karnkraftssamordningen.se/wp-content/uploads/2025/11/Karnkraftssamordnarens-delrapport-03.pdf, avsn. 5 «Behov av förtydligad politisk inriktning», s. 17 (av 18).
|
||||
- **Sitat:** «Sverige har tecknat samarbetsavtal kopplat till kärnkraft med flera länder (Finland, Frankrike, Japan, Polen, Storbritannien, Ukraina och USA). Hur ska dessa samarbeten utvecklas? Idag nyttjas de i huvudsak för informationsutbyte, men finns det större ambitioner för framtiden?» (fotnotetall fjernet) / «Sverige klarar inte idag att bygga reaktorer enkom baserat på nationell industriell kapacitet.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens samordner)
|
||||
- **Usikkert:** Sidetallet er lagt til av kontrolløren. Avtalen med Finland (fotnote 35) er en bred regjeringserklæring fra september 2024; den ble åpnet, men det leste uttrekket nevner bare energi generelt.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet promemorian fra lenken på nytt (curl, 18 s., datert «2025-11-07»): begge sitatene står ordrett på s. 17 i avsn. 5 «Behov av förtydligad politisk inriktning», det første med fotnotetallene 35–41 fjernet. Sidetall og avsnitt er lagt til i kilden.
|
||||
|
||||
### K27-023 Konsulentene for Kjernekraftutvalget: fordelene av internasjonal harmonisering er «probably a decade away»; krav om lokal leverandørkjede kan øke kostnad og tid
|
||||
- **Påstand:** Multiconsult og Amentum skiller mellom FOAK, FOAC (kjent teknologi under et annet regelverk, andre tomteforhold eller ny leverandørkjede) og NOAK (flere utbygginger av utprøvd teknologi under samme eller lignende regelverk). Brukes etablert teknologi under et annet regelverk eller med ny leverandørkjede, blir prosjektet trolig FOAC og kan nærme seg FOAK. Fordelene av internasjonal harmonisering er trolig et tiår unna. SMR-er kan begrense FOAK-problemene ved å bruke referanseanleggets leverandørkjede; krav om lokal leverandørkjede kan øke kostnad og tid. Konsulentene venter at kostnadene faller for både store reaktorer og SMR, mest for SMR.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Multiconsult og AmentumCMS, «Survey and assessment of the status of available nuclear reactor technologies and designs», 16.03.2026 (vedlegg 2 til NOU 2026: 4), prosjektets kopi `private/kilder-nedlastet/nou-2026-4-vedlegg-2-multiconsult-amentum.pdf`, kap. 5.1 (s. 120 av 180) og innledningen til kostnadskapitlet (s. 122–123 av 180).
|
||||
- **Sitat:** «We expect that the cost of deploying both GW and SMR technologies will fall, in line with rising volumes and the shift from first-of-a-kind to nth-of-a-kind. This applies to GW and SMR technologies to different extents, with SMRs expected to benefit more.» (s. 120) / «However, when established technology is deployed to different sites and regions with different regulatory regime or a new supply chain, this is likely to be FOAC and may even approach FOAK, depending on the location.» / «International harmonisation efforts are many and widespread, at global, regional and country-country levels. Such benefits of international harmonisation are probably a decade away. Modular SMRs provide an opportunity to minimise FOAK issues by utilising the same supply chain as the reference plant. If localisation requirements for a country drive a new supply chain, this can be a factor in causing cost and schedule increases.» (s. 123)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (konsulentrapport for et offentlig utvalg)
|
||||
- **Usikkert:** At konsulentenes kostnadstall likevel er FOAK-tall, står i K16-006 og K16-008. Påstanden om et tiår er ikke begrunnet nærmere i avsnittet.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (prosjektets kopi lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi (pdftotext, 180 s., «16 March 2026 / Final»): sitatene står ordrett på s. 120 og 123; definisjonen av FOAC («A known technology being deployed under a different regulatory regime, site conditions or supply chain …») står på s. 122.
|
||||
|
||||
### K27-024 Én SMR-design i tre land: Rolls-Royce SMR har kontrakt for tre enheter i Wales, er valgt i Tsjekkia og (fra juni 2026) i Sverige; britisk designgodkjenning ventet levert ved utgangen av 2026
|
||||
- **Påstand:** Et referat fra et offentlig møte i det amerikanske atomtilsynet (NRC, 14.05.2026) gjengir at Rolls-Royce SMR har signerte kontrakter for de tre første enhetene ved Wylfa, er valgt for utbygging i Tsjekkia og da var en av to finalister i Sverige, med tre enheter i første fase. Den britiske designgodkjenningen (GDA) var i siste del av trinn 3, og selskapet ventet å levere de vesentlige innsendingene innen utgangen av 2026. Videberg Kraft valgte selskapet 15.06.2026 (K05-052). Dermed kan samme design bli bygget i minst tre land under tre tilsyn, deriblant ett nordisk (tolkning).
|
||||
- **Tall:** 3 enheter ved Wylfa (470 MWe per enhet står ikke i referatet; tallet er fra K05-052); 3 enheter i første fase i Sverige; over 3 000 dokumenter levert, ca. 600 spørsmål besvart, 18 «regulatory observations» (4 lukket) per mai 2026.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** U.S. NRC, «Summary of Public Meeting with Rolls-Royce SMR …» (møte 14.05.2026, signert 03.06.2026), ML26152A017, https://www.nrc.gov/docs/ML2615/ML26152A017.pdf.
|
||||
- **Sitat:** «They highlighted that contracts had been signed for the initial three-unit deployment at Wylfa in the UK and that the technology had also been selected for deployment in Czech Republic. In addition, Rolls-Royce SMR had been selected as one of the final two SMR technologies under consideration in Sweden, with three units envisioned in the first phase of deployment.» / «Rolls-Royce stated that the design is currently in the detailed design stage and that the GDA is progressing through final Step 3 activities. Rolls-Royce anticipates completing substantive GDA submissions by the end of 2026»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (NRC-referat som gjengir selskapets egne opplysninger; selskapssyn)
|
||||
- **Usikkert:** Opplysningene er selskapets egne. Kostnad, tidsplan og om tilsynene i Sverige og Tsjekkia vil bygge på den britiske gjennomgangen, er ikke kjent. Designet er ikke bygget noe sted; det er ennå ikke et eksempel på læring, bare på en mulig serie på tvers av land.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (referatet med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. NRC-PDF-en ga «Access Denied» med curl; lest på nytt med tavily_extract: begge sitatene står ordrett, og 3 000 dokumenter, om lag 600 spørsmål og 18 «regulatory observations» med fire lukket stemmer; notatet er datert 03.06.2026 og gjelder møtet 14.05.2026. Rettet: «470 MWe» står ikke i referatet; tallet er nå henvist til K05-052.
|
||||
|
||||
### K27-025 Storbritannia (mai 2026): tilsynene skal bruke vurderinger fra «trusted counterparts» og sikter mot designvurdering på to år
|
||||
- **Påstand:** De britiske tilsynene (ONR, Environment Agency og Natural Resources Wales) publiserte 22.05.2026 et oppdatert rammeverk for designvurdering og en ny policy for å bygge på andre lands tilsyns vurderinger, for å unngå dobbeltarbeid. Målet er å fullføre reaktordesignvurdering på to år, og et samlet rammeverk med ny veiledning er ventet våren 2027.
|
||||
- **Tall:** mål om to år for designvurdering; ny veiledning våren 2027.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Office for Nuclear Regulation, «Guidance on assessment of new nuclear power stations», https://www.onr.org.uk/generic-design-assessment/guidance-on-assessment-of-new-nuclear-power-stations (lest 2026-11-14). Dato 22.05.2026 fra Stephenson Harwood, «Redesigning nuclear regulation …», https://www.stephensonharwood.com/insights/redesigning-nuclear-regulation-how-us-and-uk-frameworks-are-evolving-to-support-advanced-nuclear-technologies.
|
||||
- **Sitat:** «The Leveraging International Regulators' Judgements Policy sets out the principles we will follow when drawing on the work of international regulators, reducing duplication and making better use of assessments already carried out by trusted counterparts around the world.» / «aligning with the ambition of delivering reactor design assessment in two years» (ONR)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (ONR); datoen er fra et advokatfirma (presse/annet)
|
||||
- **Usikkert:** Selve policydokumentet er ikke lest, bare ONRs omtale. Om policyen faktisk forkorter tiden eller kostnaden, er ikke kjent. Norge har ikke et tilsvarende rammeverk (NOU 2026: 4, K05-018).
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (ONR-siden og advokatfirmaets omtale med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. ONR-siden og advokatfirmaets omtale lest på nytt med tavily_extract: begge ONR-sitatene står ordrett, sammen med målet om «launching updated guidance in Spring 2027»; Stephenson Harwood skriver «On 22 May 2026, Great Britain's regulators, the ONR, EA and NRW, published a joint position statement on design assessment, alongside a new joint policy …». Policydokumentet selv er heller ikke lest av kontrolløren.
|
||||
|
||||
### K27-026 Fortum (selskapssyn): før investeringsbeslutning må landspesifikke endringer begrenses; forhåndsdialog med «Nordic nuclear safety authorities»; prosjekt i Sverige på 1 200–3 400 MW
|
||||
- **Påstand:** Fortums toårige mulighetsstudie for Finland og Sverige (konkludert mars 2025) fant at ny kjernekraft ikke er lønnsom på rene markedsvilkår. Fortum inngikk i juni 2025 avtaler om tidlig arbeid med to leverandører av store reaktorer (EDF og Westinghouse–Hyundai) og én SMR-leverandør (GE Vernova Hitachi), med forhåndsdialog med nordiske sikkerhetsmyndigheter. Fortum sier at det før en investeringsbeslutning er nødvendig å begrense landspesifikke endringer. Datterselskapet NuCore Energi søkte i august 2026 om svensk statsstøtte for 1 200–3 400 MW ved Oskarshamn; omfanget avhenger blant annet av fordelene ved å bygge flere enheter.
|
||||
- **Tall:** 1 200–3 400 MW (NuCore Energi, søknad 27.08.2026); 3 leverandører; mulighetsstudie 2 år.
|
||||
- **Spenn:** 1 200–3 400 MW.
|
||||
- **Kilde:** Fortum, «Fortum signs Early Works Agreements with three nuclear technology providers», 25.06.2025, https://www.fortum.com/en/media/2025/06/fortum-signs-early-works-agreements-three-nuclear-technology-providers; Fortum, «Fortum-owned project company NuCore Energi AB initiates discussions on the framework for new nuclear in Sweden», august 2026, https://www.fortum.com/en/media/2026/08/fortum-owned-project-company-nucore-energi-ab-initiates-discussions-framework-new-nuclear-sweden; Fortum, regnskapsmelding for 2025 (februar 2026), https://www.fortum.com/en/media/2026/02/fortum-january-december-2025-financial-statements-bulletin-2025-was-defined-strong-optimisation-premium-solid-achieved-power-price-and-low-generation-volumes.
|
||||
- **Sitat:** «Before considering an investment decision, it is essential to strengthen confidence in the technologies, limit country-specific changes, and assess the vendors' capabilities already in the development phase.» / «These EWAs will encompass early project planning, site and design adaptation, and targeted licensing and permitting activities, including the continuation of pre-licensing dialogue with Nordic nuclear safety authorities.» (25.06.2025) / «The final scope of the project progressed by NuCore Energi, currently ranging from 1,200 to 3,400 MW of electricity, will depend on several factors including technology selection, benefits of building multiple reactor units, expected growth in electricity demand in Sweden, as well as risk-sharing between the project and the state» (august 2026) / «The study concluded that with the current power market outlook, new nuclear power is not economically viable on a merchant basis only.» (februar 2026)
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (pressemeldinger; selskapssyn)
|
||||
- **Usikkert:** Selve mulighetsstudien er ikke offentlig og ikke lest. Om Fortum vil bruke samme design i Finland og Sverige, er ikke sagt. Fortums uttalelse om lønnsomhet står også i K05-054.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pressemeldingene med tavily_extract; regnskapsmeldingen bare i søkeutdrag)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. De tre Fortum-sidene lest på nytt (tavily_extract; NuCore-meldingen også med curl, datert «27 August 2026», «has submitted a state aid application»): alle fire sitatene står ordrett, og regnskapsmeldingen sier «The study concluded that with the current power market outlook, new nuclear power is not economically viable on a merchant basis only.»
|
||||
|
||||
### D. Store mot små reaktorer (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K27-027 IEA 2025: første SMR antas å koste dobbelt så mye per kW som en stor reaktor bygget i tide, om lag 10 000 $/kW i avanserte økonomier; paritet under 5 000 $/kW på 2040-tallet krever stor utbygging
|
||||
- **Påstand:** IEA antar at de første SMR-prosjektene koster dobbelt så mye per kW som store reaktorer bygget innenfor tid og budsjett, om lag 10 000 $/kW i avanserte økonomier og under 6 000 $/kW i Kina og India. I scenariet med varslede mål (APS) faller SMR-kostnaden kraftig på 2030-tallet og når paritet med store reaktorer på 2040-tallet, under 5 000 $/kW. Selv da ligger IEAs tall godt over flere leverandørers mål. I netto null-scenariet bygges over 1 500 SMR-er innen 2050; med dagens politikk bare 40 GW. Store reaktorer har samme kostnad i alle scenariene.
|
||||
- **Tall:** FOAK SMR ≈ 10 000 $/kW (avanserte økonomier), < 6 000 $/kW (Kina, India); paritet < 5 000 $/kW (APS, 2040-tallet); «paritetstilfellet»: 2 500 $/kW (Kina) og 4 500 $/kW (USA/Europa) innen 2040, 190 GW i 2050; leverandørmål 2 000–3 400 $/kW; 40 GW (STEPS), 120 GW (APS), nesten 200 GW / over 1 500 reaktorer (NZE) i 2050. 2023-dollar.
|
||||
- **Spenn:** 2 000 (leverandørmål) – 10 000 $/kW (FOAK).
|
||||
- **Kilde:** IEA, «The Path to a New Era for Nuclear Energy», 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/b6a6fc8c-c62e-411d-a15c-bf211ccc06f3/ThePathtoaNewEraforNuclearEnergy.pdf, sammendraget s. 10 (PDF-s. 12) og kap. 2, s. 47 (PDF-s. 49), figur 2.4.
|
||||
- **Sitat:** «In our analysis, we assume that the first-of-a-kind SMR projects have construction costs (per unit of capacity) that are double those of large-scale reactors that are completed on time and on budget, yielding a cost of around USD 10 000 per kilowatt (kW) in advanced economies and less than USD 6 000/kW in China and India (Figure 2.4).» … «In the APS, SMR costs fall significantly in the 2030s and reach parity with large-scale reactors in the 2040s, at under USD 5 000/kW.» (s. 47) / «they are still well above the targets of several leading SMR developers. For example, GE Hitachi is targeting a cost of USD 2 250/kW, Moltex Energy USD 2 000/kW and Westinghouse USD 3 400/kW.» (s. 48) / «This trajectory for cost reductions – to USD 2 500/kW of capacity in China and USD 4 500/kW in the United States and Europe by 2040 – is faster than we have in our main scenarios but less ambitious than the cost levels being targeted by today’s SMR project developers.» (s. 10)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (mellomstatlig organisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** Den nedlastede fila har en annen adresse enn fila i K03-027, og sidetallene avviker (her står 20 %-utsagnet om LCOE på PDF-s. 54); det kan være en revidert utgave. Kostnadene er forutsetninger. Den danske rapporten (K27-016) mener læringsraten IEA implisitt bruker etter 2040, er høy. NOU 2026: 4 gjengir figur 2.4 (K27-034).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet IEA-PDF-en fra lenken på nytt (identisk med forskerens fil, sjekket med cmp; 102 s., opprettet 16.01.2025; trykt side = PDF-side − 2): sitatene står på PDF-s. 49, 50 og 12 (det første med ulik tegnsetting i tekstuttrekket). 40 GW (STEPS), 120 GW og «more than 1 000 SMRs» (APS) og «almost 200 GW, or over 1 500 reactors» (NZE) står på PDF-s. 49, 190 GW i sammendraget, og figur 2.4 har noten «The cost of large-scale reactors is projected to be same in all three scenarios.»
|
||||
|
||||
### K27-028 Mignacca og Locatelli (systematisk gjennomgang 2020): størrelse alene gir 70 % høyere kapitalkostnad for SMR, men med samlokalisering, læring, byggetid og design bare 5 %; læringskurven flater ut etter 5–7 enheter
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert systematisk litteraturgjennomgang finner at størrelse ikke er eneste faktor når SMR sammenlignes med store reaktorer: samlokalisering, modularisering, byggetid og læring spiller inn, og stordriftsprinsippet gjelder bare «alt annet likt». Gjennomgangen gjengir en sammenligning av fire SMR-er på 335 MWe med én 1 340 MWe-reaktor der størrelse alene gir 70 % høyere kapitalkostnad, men samlet bare 5 % høyere når flere enheter på samme tomt (14 %), læring (8 %), byggetid (6 %) og designforenkling (17 %) tas med. Forventet læringsrate for SMR er 5–10 %, og læringskurven flater ut etter 5–7 enheter. Få studier tar et programperspektiv.
|
||||
- **Tall:** +70 % (størrelse alene) → +5 % (samlet), 4 × 335 MWe mot 1 × 1 340 MWe; reduksjoner: samlokalisering 14 %, læring 8 %, byggetid 6 %, design 17 %; læringsrate 5–10 % (fabrikkandel 45–60 %); flater ut etter 5–7 enheter; samlokalisering 5–14 % for 2–12 reaktorer.
|
||||
- **Spenn:** +5 % til +70 % kapitalkostnad for SMR mot stor reaktor.
|
||||
- **Kilde:** B. Mignacca og G. Locatelli, «Economics and finance of Small Modular Reactors: A systematic review and research agenda», *Renewable and Sustainable Energy Reviews* 118 (2020) 109519, åpen tilgang (CC BY 4.0), https://eprints.whiterose.ac.uk/id/eprint/152603/8/1-s2.0-S1364032119307270-main.pdf, sammendrag og avsn. 3.2.1.6 (s. 6–7) og 3.2.2.1 (s. 8).
|
||||
- **Sitat:** «Several documents discuss the economics of SMRs, highlighting how the size is not the only factor to consider in the comparison» (sammendrag) / «The expected learning rate of the SMR industry ranges between 5% and 10% (with a proportion of factory fabrication of 45–60%)» … «As highlighted by Ref. [66], the learning curve generally flattens out after 5–7 units.» / «[7] compare four 335 MWe SMRs (IRIS) and one 1340 MWe Generation III þ PWR. SMR CC is 70% greater, considering only the factor size. Considering cost reduction determined by multiple units at a single site (14%), learning (8%), construction schedule (6%), and related design characteristics (17%), SMR CC is 5% higher.» («þ» er PDF-ens tegn for «+»)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Tallene er gjengitt fra en studie fra 2010 (Carelli m.fl., referanse [7]) om et design (IRIS) som ikke ble bygget. Gjennomgangen er fra før NuScale-avlysningen og Darlington-tallene (K03-031 til K03-033).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet artikkelen fra White Rose på nytt (curl, 15 s.): sitatene står ordrett; 5–14 % for 2–12 reaktorer står på s. 8 med henvisning [30]. Rettet: Carelli-sammenligningen (4 × 335 MWe) står i avsn. 3.2.2.1 på s. 8, ikke s. 6–7. Metadata (RSER 118 (2020) 109519) kontrollert i Crossref.
|
||||
|
||||
### K27-029 Britisk regjeringsstudie (EY 2016): SMR kan få 5–10 % læring per dobling mot 1–5 % for store; ved 8 % nås paritet med en moden stor reaktor etter 5 GW, ved 5 % først etter 15 GW
|
||||
- **Påstand:** En studie bestilt av det britiske energidepartementet anslår at læring kan senke SMR-investeringen med 5–10 % per dobling av produksjonen, mot 1–5 % for store reaktorer, fordi SMR har høyere fabrikkandel og større volum. Den første SMR-en får 30 % høyere LCOE enn en moden (NOAK) stor reaktor. Med 8 % læringsrate får SMR samme LCOE som en generisk NOAK stor reaktor etter 5 GWe samlet utbygging, under forutsetning av fabrikkbygging av ti enheter i året; med 5 % først etter 15 GWe og med 10 % etter om lag 2 GWe. Sterk læring forutsetter volumproduksjon, standardisert design og stabil leverandørkjede. Samlokalisering av 2–12 reaktorer gir 5–14 % lavere kostnad.
|
||||
- **Tall:** første SMR +30 % LCOE mot NOAK stor reaktor; fabrikkbygging 10 enheter per år; læringsrate SMR 5–10 %, stor 1–5 % per dobling; paritet ved 5 GWe (8 %), 15 GWe (5 %), ca. 2 GWe (10 %); samlokalisering −10–15 % marginalt, −5–14 % i snitt; fabrikkandel 45–60 % (SMR) mot 30–35 % (store).
|
||||
- **Spenn:** paritet etter 2–15 GWe.
|
||||
- **Kilde:** Ernst & Young LLP, «Small modular reactors: Can building nuclear power become more cost-effective?», mars 2016 (bestilt av Department of Energy and Climate Change), https://assets.publishing.service.gov.uk/media/5a8244b8ed915d74e6236aef/TEA_Projects_5-7_-_SMR_Cost_Reduction_Study.pdf, sammendraget (PDF-s. 2 og 4) og avsn. 4.5 (PDF-s. 33).
|
||||
- **Sitat:** «The effect of learning has the potential to reduce the capex of SMRs by 5% to 10% per doubling of production; the potential rate of learning for large reactors is 1% to 5%, due to lower proportions of factory build and lower production volumes.» / «An 8% learning rate for SMRs will deliver 20% levelised cost reductions, achieving cost parity (based on levelised cost of electricity - LCOE) with large reactors at 5GWe of cumulative deployment, when comparing a generic SMR with a generic nth of a kind (NOAK) large reactor (excluding nonrecurring costs such as the Generic Design Assessment - GDA). At a learning rate of 5%, parity will not occur until after 15GWe, while at 10%, it will be achieved at approximately 2GWe.» / «This equates to a saving of 5% to 14% for SMRs, assuming between 2 and 12 reactors on a single site, with savings averaged across all reactors.» / «The LCOE for the first SMR will be 30% more than for a NOAK large reactor (excluding GDA costs).» / «LCOE parity with a NOAK large reactor could be achieved at 5GWe of deployment, assuming factory build of 10 units a year.» (PDF-s. 4)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (konsulentrapport for et departement)
|
||||
- **Usikkert:** Fra 2016, før inflasjonen og de første vestlige SMR-tallene. Paritet regnes mot en moden stor reaktor, ikke mot en førsteenhet. Læringsratene er forutsetninger. Bare sammendraget og avsn. 4.5 er lest.
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (PDF lastet ned; sammendrag og avsn. 4.5 lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet EY-studien fra lenken på nytt (curl, 52 s., «March 2016», bestilt av DECC): sitatene står ordrett på PDF-s. 2 og 33; 10–15 % marginal besparelse og fabrikkandel 45–60 % mot 30–35 % stemmer. Rettet (vesentlig): påstanden manglet studiens to forutsetninger fra sammendraget (PDF-s. 4): den første SMR-en har 30 % høyere LCOE enn en moden stor reaktor, og paritet ved 5 GWe forutsetter fabrikkbygging av ti enheter i året (begge sitert).
|
||||
|
||||
### K27-030 Lloyd, Roulstone og Lyons (Cambridge 2021): en fullt modulær 300 MWe SMR kan ned i 5 470 $/kWe, 45 % under konvensjonell bygging og under en stor reaktor på 6 100 $/kWe
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert ingeniørstudie finner at en fullt modulær SMR (trykkvann) kan frakte om lag 80 % av modulene på vei, mot 20 % for store reaktorer. En første enhet i en serie av en fullt modulær 300 MWe SMR kan få overnattkostnad på 5 470 $/kWe, 45 % lavere enn samme reaktor bygget konvensjonelt, og lavere enn 6 100 $/kWe for store reaktorer. Standardisering fjerner gjentatte designkostnader og senker byggekostnaden med 15 %, og produksjonslæring kan senke den mer.
|
||||
- **Tall:** 5 470 $/kWe (300 MWe, første i serien, fullt modulær); −45 % mot konvensjonell bygging; stor reaktor 6 100 $/kWe; standardisering −15 %; 80 % mot 20 % av modulene på vei.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** C. A. Lloyd, T. Roulstone og R. E. Lyons, «Transport, constructability, and economic advantages of SMR modularization», *Progress in Nuclear Energy* 134 (2021) 103672, doi:10.1016/j.pnucene.2021.103672, sammendrag i IAEAs INIS: https://inis.iaea.org/records/qqwed-g1w15.
|
||||
- **Sitat:** «Fully modularized SMRs can transport approximately 80% of their modules by road, compared to only 20% for large reactors. This has a significant effect on cost: a first-of-a-series, fully modular 300 MWe SMR can reduce overnight construction costs to $5470/kWe, a 45% reduction relative to its conventionally-built counterpart. This suggests that by using a standard design and radical modularization, SMRs could compete with current large reactor baseline construction costs of $6100/kWe. Standardization, another aspect of modular manufacturing best-practise, serves to remove repeat design costs and lowers nuclear construction costs by 15%.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget er lest. Prisår er ikke oppgitt i sammendraget. Dette er modellanslag, ikke bygde anlegg; Darlington og NuScale ligger langt over (K03-031 til K03-033). NEA (K27-002) gjengir et tidligere arbeid fra samme miljø.
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (INIS-sammendraget med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. INIS-posten lest på nytt med tavily_extract: sitatet står ordrett i sammendraget, forfatterne er ved «Department of Engineering, University of Cambridge», og sammendraget fortsetter «Additionally, SMRs can further reduce costs through shorter build schedules and production learning.» Metadata (Progress in Nuclear Energy 134 (2021) 103672) kontrollert i Crossref.
|
||||
|
||||
### K27-031 NTNU-forskere om Steigerwald m.fl.: studien har «a series of unjustified assumptions that severely inflate the results»
|
||||
- **Påstand:** To forskere (blant dem en professor ved NTNU) publiserte i 2024 en fagfellevurdert kommentar til Steigerwald m.fl. (K12-007), som fant at ingen SMR-konsepter er lønnsomme. Kommentaren mener studien har en rekke uberettigede forutsetninger som blåser opp resultatene. Originalforfatterne har svart i samme tidsskrift. Dette trekker i motsatt retning av K12-007.
|
||||
- **Tall:** ingen i sammendraget.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** M. Hjelmeland og J. K. Nøland, «Comments on "Uncertainties in estimating production costs of future nuclear technologies: A model-based analysis of small modular reactors" [Energy 281 (2023) 128204]», *Energy* 313 (2024), doi:10.1016/j.energy.2024.133827, sammendrag på https://ideas.repec.org/a/eee/energy/v313y2024ics0360544224036053.html. Svar: Steigerwald m.fl., *Energy* 313 (2024) 133828.
|
||||
- **Sitat:** «Their work is timely, containing models from production theory that could be used to predict the future cost of nuclear technologies. Nonetheless, it is unfortunate that the article contains a series of unjustified assumptions that severely inflate the results.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (kommentar)
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget er lest; hvilke forutsetninger kommentaren angriper, og hva svaret sier, er ikke lest (ScienceDirect svarte 403). Nøland er også forfatter av NTNU-modellen i K12-K02 og har levert høringssvar til NOU 2026: 4. Forfatternes tilknytning er bare kjent for Nøland (fra høringssvaret).
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (sammendraget på RePEc med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. RePEc-siden lest på nytt med tavily_extract: sitatet står ordrett i sammendraget. Crossref bekrefter Energy 313 (2024) 133827 og svaret 133828 (Steigerwald, Weibezahn, Slowik og von Hirschhausen). Svarets sammendrag finnes verken på RePEc eller i OpenAlex.
|
||||
|
||||
### K27-032 NEA SMR-oversikten: 127 design i 2025 og 156 prosjekter fulgt i 2026, men bare sju design i drift eller under bygging i 2025
|
||||
- **Påstand:** NEAs tredje utgave av SMR-oversikten (juli 2025) fant 127 SMR-design, opp fra 98, men bare sju i drift eller under bygging. Fjerde utgave (28.09.2026) følger 156 SMR- og mikroreaktorprosjekter, hvorav 95 er med i oversikten. Det store antallet design er relevant for læring fordi læringen er designspesifikk (K27-007) og for mange design kan dele ressursene (K27-016).
|
||||
- **Tall:** 127 design (2025), 98 (2024); 7 i drift eller under bygging (2025); 156 prosjekter fulgt, 95 med (2026); ca. 33 ønsket ikke å være med.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** OECD-NEA, «NEA Small Modular Reactor Digital Dashboard», https://oecd-nea.org/jcms/pl_107879/nea-small-modular-reactor-digital-dashboard (lest 2026-11-14); World Nuclear News, «There are now 127 different SMR designs, finds NEA report» (juli 2025), https://www.world-nuclear-news.org/articles/there-are-now-127-different-smr-designs-finds-nea-report.
|
||||
- **Sitat:** «The NEA SMR Digital Dashboard now tracks a total of 156 SMR and micro modular reactor (MMR) projects worldwide, of which 95 are included in the dashboard.» (NEA) / «It says there are seven designs operating or under construction with a "strong pipeline of projects progressing toward first-of-a-kind deployment".» (WNN)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (NEA); presse (WNN, bransjemedium)
|
||||
- **Usikkert:** Selve oversikten (interaktiv) er ikke gjennomgått. Tallet sju er WNNs gjengivelse av 2025-utgaven; hvor mange som er under bygging i fjerde utgave, er ikke lest. NOU 2026: 4 bruker 127 (kap. 7.3.2, trykt s. 101, PDF-s. 103). WNN-artikkelen er publisert 23.07.2025 (sidens metadata).
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (NEA-siden og WNN med tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. NEA-siden og WNN lest på nytt med tavily_extract: sitatene står ordrett; NEA-siden oppgir 28.09.2026 og at om lag 33 prosjekter ba om ikke å være med; WNN oppgir 127 design (98 før) og at 74 av dem ble analysert. Rettet: NOU-henvisningen var s. 100; 127 står i kap. 7.3.2, trykt s. 101 (PDF-s. 103). WNN-datoen 23.07.2025 er lagt til fra sidens metadata.
|
||||
|
||||
### E. Norge: Kjernekraftutvalget, fagmiljøer og høringen (spørsmål 4)
|
||||
|
||||
### K27-033 NOU 2026: 4 (kap. 8.1.5): billige utbygginger har identiske reaktorer på samme tomt i rask rekkefølge og ferdig design; et norsk prosjekt blir «first-of-its-class» med kostnader nær FOAK
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skriver at utbygginger med lave kostnader ofte kjennetegnes av flere identiske reaktorer på samme tomt bygget raskt etter hverandre, ferdigutviklet design før byggestart, etablerte leverandørkjeder og kvalifisert arbeidsstyrke. Det er en utfordring etter lange opphold: i Europa og USA har det gått 25–40 år siden forrige store utbygging. Mangel på erfaring kan delvis veies opp ved å hente inn folk fra land med nylig erfaring, som ved Barakah. Når kjent teknologi overføres til Norge med et annet regelverk og nye leverandørkjeder, kan prosjektet klassifiseres som «first-of-its-class», med kostnader nær FOAK.
|
||||
- **Tall:** 25–40 år siden siste store utbygging i Europa og USA.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4 *Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger*, kap. 8.1.5, trykt s. 111 og 113 (PDF-s. 113 og 115), prosjektets kopi `private/kilder-nedlastet/nou-2026-4.pdf`.
|
||||
- **Sitat:** «Utbygginger med lavere kostnader kjennetegnes ofte av at flere identiske reaktorer bygges på samme tomt og etter hverandre i rask rekkefølge (Abou-Jaoude m.fl., 2024).» / «Det er også avgjørende at reaktordesignet er ferdigutviklet for å unngå usikkerhet og kostbare endringssøknader underveis, samt at det finnes veletablerte forsyningskjeder og en kvalifisert arbeidsstyrke.» / «i Europa og USA har det gått 25–40 år siden de siste store utbyggingene av kjernekraftverk (NEA, 2020c).» (s. 111) / «Når samme reaktorteknologi overføres til Norge, som har et annerledes regulatorisk regime og må etablere nye forsyningskjeder, vil prosjektet kunne klassifiseres som en first-of-its-class, som betyr at kostnadene nærmer seg FOAK (Multiconsult & Amentum, 2026).» (s. 113)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (offentlig utredning)
|
||||
- **Usikkert:** Utvalget tallfester ikke læringen. Utvalgets andre læringssitater står i K24-004, og konsulentenes FOAC-forutsetning i K16-008 og K27-023. Utvalget drøfter ikke en felles nordisk serie (se «Ikke funnet»).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (prosjektets kopi lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (pdftotext; trykt side = PDF-side − 2); sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: de tre første sitatene står ordrett på PDF-s. 113 (trykt 111) etter overskriften 8.1.5, det siste på PDF-s. 115 (trykt 113), der PDF-teksten har «first-of-itsclass» over et linjeskift.
|
||||
|
||||
### K27-034 NOU 2026: 4 (kap. 8.1.5): IEAs kurve gir 10–20 % læring, som er høyt; SMR 47 000–119 500 kr/kW i 2040–2050; neste AP1000 99 500–124 500 og NOAK 49 500 kr/kW; ingen større fall for store reaktorer i IEAs tall
|
||||
- **Påstand:** Utvalget gjengir at IEA venter fallende SMR-kostnader ved stor utbygging og positiv læring, mens IEA ikke antar noen større kostnadsreduksjon for store reaktorer fram mot 2050. Den danske rapporten (K27-016) mener IEAs kurve innebærer 10–20 % læring, som er høyt fordi mye av kostnaden er byggearbeid. Utvalget gjengir SMR-anslag på 78 500–119 500 kr/kW i 2040 og 47 000–108 000 kr/kW i 2050, og at neste amerikanske AP1000-par er anslått til 99 500–124 500 kr/kW og NOAK til 49 500 kr/kW. En amerikansk studie anslår arbeidsinnsatsen for den tiende reaktoren til 5,4–12,2 millioner timer for en SMR og 11,1–13,1 millioner for en stor reaktor.
|
||||
- **Tall:** læringsrate 10–20 % (IEA-kurven, ifølge Ikonen m.fl.); SMR 78 500–119 500 kr/kW (2040) og 47 000–108 000 kr/kW (2050); AP1000 neste 99 500–124 500 kr/kW, NOAK 49 500 kr/kW; arbeidstimer tiende enhet: SMR 5,4–12,2 mill., stor 11,1–13,1 mill.; IEA: 650–1 000 GW og 1 700–2 900 mrd. USD.
|
||||
- **Spenn:** 47 000–124 500 kr/kW.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 8.1.5 og 8.1.6, trykt s. 112 og 114 (PDF-s. 114 og 116), figur 8.4 (som K27-033).
|
||||
- **Sitat:** «En rapport utarbeidet for den danske Energistyrelsen (Ikonen m.fl., 2026) viser til at kostnadskurven til IEA innebærer en læreeffekt på mellom 10 og 20 prosent i USA og EU, og at dette er et høyt tall med tanke på at betydelige deler av investeringskostnaden er knyttet til byggearbeid.» / «For storskala reaktorer antar IEA ikke noen større kostnadsreduksjon frem mot 2050 i noen av regionene.» / «antar de en investeringskostnad for SMR på mellom 78 500 og 119 500 kr/kW i 2040 og mellom 47 000 og 108 000 kr/kW i 2050.» / «vil ha en investeringskostnad på mellom 99 500 og 124 500 kr/kW, mens NOAK er anslått til 49 500 kr/kW (Shirvan, 2024).» (s. 112) / «Anslaget er gjort for den 10-ende reaktoren som bygges, en 10th-OAK, hvor en del læreeffekter er hensyntatt.» (s. 114)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (offentlig utredning som gjengir andre)
|
||||
- **Usikkert:** Omregningen til kroner er utvalgets. SMR-spennet for 2040 er ikke avstemt mot tabellene i den danske rapporten (K27-016: 6,8–9,2 mill. €/MW i 2040); valutakurs og prisår for utvalgets tall er ikke kontrollert. AP1000-tallene er MIT-anslaget i K03-010. Abou-Jaoude m.fl. 2025 og Stewart m.fl. 2025 er ikke lest i original. Arbeidstimene gjelder per reaktor, ikke per MW: tallene sier derfor ikke at en SMR krever færre timer per MW enn en stor reaktor; det avhenger av størrelsene, som ikke står i NOU-ens avsnitt.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-033)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (pdftotext; trykt side = PDF-side − 2); sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: de fire første sitatene står ordrett på PDF-s. 114 (trykt 112), det siste på PDF-s. 116 (trykt 114) i kap. 8.1.6, sammen med «mellom 5,4 og 12,2 millioner arbeidstimer for å bygge en SMR … og mellom 11,1 og 13,1 millioner arbeidstimer for å bygge en storskala reaktor»; 650–1 000 GW og 1 700–2 900 mrd. USD står på PDF-s. 114. Rettet: «Usikkert» manglet at arbeidstimene er per reaktor, ikke per MW, og derfor ikke sier noe om SMR mot store reaktorer per MW.
|
||||
|
||||
### K27-035 NOU 2026: 4: det «gjenstår å se» om modulære små enheter kan oppveie stordriftsfordelene; seks SMR-er på samme sted tar 5–10 år, og et SMR-anlegg tar trolig lengre tid enn et stort med samme kapasitet
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skriver i sammendraget at det gjenstår å se om fordelene ved modulær utbygging av mindre enheter kan oppveie stordriftsfordelene for store reaktorer, at erfaringer fra Kina viser at stabil høy utbyggingstakt og standardisering kan redusere kostnadene, og at det er spesielt vanskelig å forutsi hvor stor betydning læring kan få. Konsulentene anslår 5–10 års samlet byggetid for seks SMR-er på samme sted. Selv om én SMR kan bygges raskere enn én stor reaktor, tar det trolig lengre tid å bygge et anlegg av flere SMR-er med samme kapasitet som et anlegg med store reaktorer.
|
||||
- **Tall:** seks SMR-er på samme sted: 5–10 år samlet byggetid (Multiconsult & Amentum).
|
||||
- **Spenn:** 5–10 år.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 2 (sammendrag), trykt s. 26 (PDF-s. 28), og kap. 8.1.4, trykt s. 111 (PDF-s. 113) (som K27-033).
|
||||
- **Sitat:** «Det gjenstår derfor å se om fordelene ved modulær utbygging av mindre enheter, kan oppveie stordriftsfordelene som fortsatt gjelder for store reaktorer.» / «Erfaringer fra Kina viser at kostnadene kan reduseres ved en stabilt høy utbyggingstakt og standardisering.» / «Det at kostnadsutviklingen for kjernekraft påvirkes av så mange ulike faktorer, gjør det spesielt vanskelig å forutsi hvor stor betydning læreeffekter kan få.» (s. 26) / «For en utbygning av seks SMR-er på samme sted anslår Multiconsult & Amentum likevel en total byggetid på mellom fem og ti år.» / «Selv om én SMR kan bygges raskere enn en storskala reaktor, vil det trolig ta lengre tid å etablere et kjernekraftverk basert på flere SMR-er med samme kapasitet som et kjernekraftverk med storskala reaktorer.» (s. 111)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (offentlig utredning)
|
||||
- **Usikkert:** Utsagnet om lengre samlet tid for et SMR-anlegg er ikke tallfestet. IEA (K27-027) og forskjøvne SMR-er (K24-001) trekker i retning av at kontantstrømmen fra første enhet kommer tidligere.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-033)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (pdftotext; trykt side = PDF-side − 2); sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: de tre første sitatene står ordrett på PDF-s. 28 (trykt 26), de to siste på PDF-s. 113 (trykt 111) foran overskriften 8.1.5, altså i 8.1.4.
|
||||
|
||||
### K27-036 NOU 2026: 4 (kap. 7): standardisering gir læring, men en felles svakhet rammer mange reaktorer; kostnadene faller med design som kan godkjennes i flere land med færre nasjonale tilpasninger
|
||||
- **Påstand:** Utvalget skriver at fordelen med standardisering er at samme design bygget flere ganger med tilpasset leverandørkjede gir større læring, mens ulempen er at en felles svakhet i designet rammer mange reaktorer bygget i samme periode. For å få ned kostnadene trengs noen standardiserte design som kan godkjennes i flere land med færre nasjonale tilpasninger. IAEA har satt ned en arbeidsgruppe for å harmonisere og standardisere SMR-regulering. Nyere erfaring fra Kinas versjon av AP1000 tyder på at byggetiden kan reduseres betydelig mot de første AP1000-ene.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 7.2, trykt s. 96 (PDF-s. 98), og kap. 7.3.1, trykt s. 101 (PDF-s. 103) (som K27-033).
|
||||
- **Sitat:** «Fordelen med standardisering er at når samme reaktordesign bygges flere ganger og man bygger opp en tilpasset forsyningskjede, kan man oppnå større læreeffekter. En ulempe ved standardiserte reaktordesign, er at en felles svakhet i designet vil ramme flere reaktorer bygget i samme periode (WNA, 2026e).» (s. 96) / «En faktor for å realisere reduserte kostnader, er utvikling av noen standardiserte reaktordesign som kan godkjennes i flere land med færre egne nasjonale tilpasninger.» / «IAEA har satt ned en arbeidsgruppe for å harmonisere og standardisere regulering omkring SMR-er internasjonalt (IAEA, 2025d).» / «Nyere erfaringer, fra bygging av den kinesiske versjonen av AP1000 reaktoren i Kina, tyder på at flere utfordringer er løst og at byggetiden kan reduseres betydelig sammenlignet med de første AP1000-reaktorene som ble bygget både i USA og Kina (Spangler, 2025).» (s. 101)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (offentlig utredning)
|
||||
- **Usikkert:** Spangler 2025 er ikke lest, og byggetidene for de kinesiske AP1000-/CAP1000-enhetene er ikke kontrollert her. Andre sitater fra s. 101 står i K24-004.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-033)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (pdftotext; trykt side = PDF-side − 2); sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: det første sitatet står ordrett på PDF-s. 98 (trykt 96), de tre andre på PDF-s. 103 (trykt 101) i kap. 7.3.1.
|
||||
|
||||
### K27-037 NOU 2026: 4 (kap. 13, 18 og 33): tettere samarbeid med Sverige og Finland om regelverk, forskning og kompetanse, og harmonisering «bør vurderes nærmere», men ingen felles reaktorserie
|
||||
- **Påstand:** Utvalget mener det kan være en fordel med tettere samarbeid med Sverige og Finland om regelverk, forskning og kompetansebygging, og at fordeler gjennom harmonisering av regelverk, felles forskningsinfrastruktur og overføring av læring fra ulike prosjekter bør undersøkes, med utgangspunkt i samarbeidet mellom strålevernmyndighetene i Norden. Videre harmonisering av norsk regelverk med andre lands bør vurderes nærmere, men mange spørsmål reguleres med nasjonale krav, for eksempel plan- og byggeregler. Likt regelverk på tvers av land kan gjøre det enklere å vurdere prosjekter og legge til rette for konkurranse. Utvalget drøfter ikke en felles nordisk serie av like reaktorer eller felles innkjøp (se «Ikke funnet»).
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** NOU 2026: 4, kap. 13.3.2, trykt s. 195 (PDF-s. 197); kap. 18.1, trykt s. 281 (PDF-s. 283); kap. 33, trykt s. 444 (PDF-s. 446) (som K27-033).
|
||||
- **Sitat:** «Utvalget viser til at det kan være fordelaktig å etablere et tettere samarbeid om regelverk, forskning og kompetansebygging for kjernekraft med Sverige og Finland. Muligheter for å høste fordeler gjennom harmonisering av regelverk, kompetansebygging, og felles forskningsinfrastruktur og overføring av læring fra ulike prosjekter og deponiløsninger, bør undersøkes. Et utgangspunkt kan være å styrke de samarbeidsstrukturene som allerede er etablert for dagens samarbeid mellom strålevernmyndighetene i Norden.» (s. 444) / «Ytterligere harmonisering av norsk regelverk med andre lands regelverk, bør vurderes nærmere. En utfordring er at gjennomgang av ulike lands regulering viser at det er mange spørsmål knyttet til kjernekraft som reguleres med nasjonale krav. Dette bygger på ulik nasjonal organisering av forvaltning og lovstruktur, f.eks. nasjonale plan- og byggeregler.» / «Hvis regelverk utformes likt på tvers av land, kan det bli enklere å vurdere kjernekraftprosjekter. Harmonisert regulering bidrar til å legge til rette for konkurranse.» (s. 281) / «Et styrket nordisk samarbeid kan gi verdifulle synergier for forskning og utdanning og gi norske fagmiljøer tilgang til infrastruktur og reaktorrelatert trening.» (s. 195)
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (offentlig utredning)
|
||||
- **Usikkert:** Den generelle anbefalingen om samarbeid med Sverige og Finland står i K05-003. De nordiske tilsynene selv har ikke noe forum for kjernekraftregulering (K27-019).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (som K27-033; søk på «nordisk» ga 52 treff, alle lest i sammenheng)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Lest i prosjektets kopi av NOU 2026: 4 (pdftotext; trykt side = PDF-side − 2); sitatene søkt opp maskinelt og lest i sammenheng: sitatene står ordrett på PDF-s. 446, 283 og 197 (trykt 444, 281 og 195). Kontrollørens eget søk i hele teksten: «nordisk» gir 59 treff (forskjell fra forskerens 52 skyldes trolig telleregel), og «felles innkjøp», «felles anskaff», «felles nordisk» og «flåte» gir ingen treff om en felles nordisk reaktorserie; påstanden om at utvalget ikke drøfter dette, holder.
|
||||
|
||||
### K27-038 Norsk Kjernekraft i høringen (selskapssyn): utvalget overser læring; 35–40 øre/kWh mulig ved systematisk utbygging; Norge bør vurdere «flåteutbygging» sammen med nordiske land
|
||||
- **Påstand:** Selskapet mener utvalget synes å anta at SMR-kostnaden på 109 000–177 000 kr/kW ikke vil falle nevneverdig, noe som ville gjøre kjernekraft til et av svært få eksempler uten læring. Det viser til at siste kostnadstall i USA og Kina er om lag 150 000 og 20 000 kr/kW, at en framtid med vesentlig utbygging gir nødvendig kraftpris på om lag 35–40 øre/kWh, og at graden av ferdig design før byggestart trolig forklarer mye av forskjellen; selskapet skriver at OECD peker på dette som «den sterkeste enkeltdriveren for kostnadsoverskridelser». Selskapet mener det kan være klokt å bruke lignende reaktorsystemer som nabolandene, og at Norge bør vurdere en egen plattform for felles utbygging av en kjernekraftflåte med nordiske land. Det viser til en NTNU-studie som skal ha funnet at storskala industriell utbygging kan senke investeringen mot 2 700 USD/kW.
|
||||
- **Tall:** USA ≈ 150 000 og Kina ≈ 20 000 kr/kW (selskapets tall, «7,5 ganger»); 35–40 øre/kWh ved vesentlig utbygging; IEA ≈ 50 000 kr/kW på 2040-tallet gir 55 øre/kWh i utvalgets modell (selskapets beregning); 2 700 USD/kW (Emblemsvåg, gjengitt, Ikke verifisert).
|
||||
- **Spenn:** 35–55 øre/kWh (selskapets beregninger).
|
||||
- **Kilde:** Norsk Kjernekraft AS, «Norsk Kjernekrafts høringsinnspill til NOU 2026-4», 07.10.2026, vedlegg til høringssvaret, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294/?uid=0016879f-aeb3-411b-8854-8ecd8a370329, kap. 2.2.2 (s. 14–15, PDF-s. 19–20), 2.3.4 (s. 20, PDF-s. 25), 4.1.2 (s. 39–40, PDF-s. 44–45), s. 4 (PDF-s. 9) og s. 16 (PDF-s. 21) for IEA-tallet og 55 øre/kWh.
|
||||
- **Sitat:** «Utvalget bruker et intervall for investeringskostnader på mellom 109 000 og 177 000 kr/kW for SMR, og synes å mene at det ikke er grunnlag for å tro at disse vil falle nevneverdig over tid. Kjernekraft vil i så tilfelle være ett av svært få eksempler der økt utbygging av en teknologi ikke gir læringseffekter og rom for effektiviseringer.» / «De seneste tallene fra USA og Kina er på hhv. 150 000 og 20 000 kr/kW» / «Dersom vi erstatter kostnadsforutsetningene i kap. 2.2.1 for å finne nødvendig kraftpris i Norge i en fremtid der vi bygger vesentlige mengder kjernekraft, ender vi på om lag 35-40 øre/kWh.» (s. 14) / «Det kan være klokt å benytte lignende reaktorsystemer som våre naboland.» (s. 4) / «bør Norge også vurdere å etablere en egen plattform for felles utbygging av en kjernekraftflåte sammen med nordiske land.» (s. 40)
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (selskapssyn; selskapet utvikler SMR-prosjekter i Norge)
|
||||
- **Usikkert:** Kinatallet kommer fra en figur i en avisartikkel som viser til Liu m.fl. 2025 (K03-041); 20 000 kr/kW er ikke kontrollert mot kilden. NTNU-studien (J. Emblemsvåg, «Successful Scaling of Small Modular Reactors Requires the Right Business Model», *Nuclear Technology* 212(10) (2025) 2716–2735, doi:10.1080/00295450.2025.2525706; selskapets referanse [34]) kunne ikke leses av forskeren og heller ikke av kontrolløren (forlaget svarte med en robotsjekk, ResearchGate svarte ikke). Sammendraget (OpenAlex) nevner ikke 2 700 USD/kW, og tallet finnes heller ikke i Emblemsvågs innspill til utvalget (2025, 89 s., lest). 2 700 USD/kW er derfor «Ikke verifisert». Selskapets prosjekter står i K05-028.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (vedlegget, 78 sider, lastet ned fra høringssiden og lest med pdftotext; de aktuelle kapitlene)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet vedlegget på nytt via høringssidens nedlastingslenke (curl, 78 s., «Bergen Oktober 2026»; høringssiden oppgir 07.10.2026): alle fem sitatene står ordrett på PDF-s. 19, 9 og 45; «7,5 ganger» står på PDF-s. 19, IEA-tallet 50 000 kr/kW og 55 øre/kWh på PDF-s. 21, og 2 700 USD/kW på PDF-s. 25 med referanse [34] til Emblemsvåg. Rettet: påstanden sa at ferdig design er «den sterkeste enkeltdriveren»; selskapet skriver at OECD peker på dette som den sterkeste enkeltdriveren «for kostnadsoverskridelser». Sidehenvisningen for IEA-tallet er lagt til. 2 700 USD/kW: primærkilden er forsøkt hentet på nytt (forlaget, ResearchGate, OpenAlex, Emblemsvågs innspill til utvalget) uten at tallet ble funnet; det står fortsatt som «Ikke verifisert».
|
||||
|
||||
### K27-039 Statnett i høringen: forespørsler om 11 400 MW kjernekraft på ti steder, 600–1 500 MW per anlegg; støtter samarbeid med Sverige og Finland
|
||||
- **Påstand:** Statnett skriver i sitt høringssvar at det våren 2026 fikk forespørsler om veiledning for 11 400 MW kjernekraft fordelt på ti steder i Norge, med anlegg på 600–1 500 MW. Statnett avventer modenhetsvurderinger til eventuelle søknader, fordi søkere vanskelig kan vise realistisk tidsplan før myndighetene har bestemt seg. Statnett støtter utvalgets anbefaling om samarbeid med Sverige og Finland, som kan redusere behovet for å bygge kompetanse fra grunnen av.
|
||||
- **Tall:** 11 400 MW; 10 steder; 600–1 500 MW per anlegg.
|
||||
- **Spenn:** 600–1 500 MW.
|
||||
- **Kilde:** Statnett SF, høringssvar til NOU 2026: 4, brev til Energidepartementet 23.09.2026 (vår ref. 2026/72), https://www.regjeringen.no/contentassets/3735dab5e30d476386d01f603ff195c6/statnett-sf.pdf, s. 4.
|
||||
- **Sitat:** «Statnett støtter også utvalgets anbefaling om å etablere samarbeid med Sverige og Finland. Begge land har lang erfaring med kjernekraft og relevant kompetanse innen regelverk, drift og integrasjon av kjernekraft i kraftsystemet.» / «Våren 2026 mottok Statnett forespørsler om veiledning knyttet til 11 400 MW kjernekraft fordelt på ti ulike lokasjoner i Norge. De foreslåtte anleggene varierer i størrelse fra 600 til 1 500 MW, og er geografisk spredt over store deler av landet.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (statsforetak og systemansvarlig)
|
||||
- **Usikkert:** Statnett sier ikke hvilke reaktortyper anleggene bygger på. Høringssvaret, som K05-K03 bare hadde i Europowers gjengivelse, er nå lest i original; brevet sier på s. 1: «Kjernekraft kan i hovedsak ikke erstatte planlagte nettforsterkninger mot 2045.» (kontrollert av kontrolløren; dette er ikke det samme som en tidsangivelse «etter 2045»).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF fra høringssiden lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet brevet fra lenken på nytt (curl, 5 s., «23. september 2026», «Vår ref: 2026/72»): begge sitatene står ordrett på s. 4. Brevets setning om 2045 (s. 1) er sitert i «Usikkert».
|
||||
|
||||
### K27-040 NVE i høringen: utvalget har vist hvordan standardisering kan påvirke kostnaden; forskjellen til NVEs anslag skyldes at NVE bruker realiserte europeiske prosjekter
|
||||
- **Påstand:** NVE skriver at utvalget har gjort en grundig analyse som viser hvordan teknologiutvikling, standardisering og rammevilkår kan påvirke kostnaden. Forskjellen mellom NVEs anslag og utvalgets skyldes metode: NVE tar utgangspunkt i prosjekter realisert i Europa de siste årene, mens utvalget har regnet på hva det kan koste hvis Norge lykkes politisk, regulatorisk og industrielt.
|
||||
- **Tall:** NVE 142–179 øre/kWh (2024); utvalget 60–130 øre/kWh (middels) og 120–180 (høyt), slik NVE gjengir det.
|
||||
- **Spenn:** 60–180 øre/kWh.
|
||||
- **Kilde:** NVE, «Svar fra NVE på høring NOU 2026:4 – Kjernekraft i Norge», 26.06.2026 (vår ref. 202608960-2), https://www.regjeringen.no/contentassets/3735dab5e30d476386d01f603ff195c6/norges-vassdrags-og-energidirektorat.pdf, s. 2.
|
||||
- **Sitat:** «NVE mener at Kjernekraftutvalget har gjennomført en grundig og helhetlig analyse av kostnader ved kjernekraft, og vist hvordan teknologiutvikling, standardisering og rammevilkår vil kunne påvirke kostnadsnivået.» / «Forskjellen skyldes ulikt metodisk utgangpunkt ved at NVE har tatt utgangspunkt i kostnader for prosjekter som har blitt realisert i Europa i senere år, mens Kjernekraftutvalget har beregnet hva det kan koste hvis vi lykkes politisk, regulatorisk og industrielt.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (direktorat)
|
||||
- **Usikkert:** NVEs gjengivelse av utvalgets spenn (60–130 og 120–180 øre/kWh) er ikke kontrollert mot NOU-en og stemmer ikke uten videre med 132–219 øre/kWh i K03-021; avviket er ikke avklart. NVEs eget 2026-tall er 194 øre/kWh (K03-022). NVE sier ikke noe om seriebygging eller reaktorstørrelse.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (PDF fra høringssiden lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet brevet fra lenken på nytt (curl, 3 s., «Vår dato: 26.06.2026», «Vår ref.: 202608960-2»): begge sitatene står ordrett på s. 2, sammen med «142-179 øre/KWh fra 2024» og «60-130 øre/kWh i middelscenarioet, og 120-180 i høyt scenario».
|
||||
|
||||
### K27-041 IFE i høringen: flere enheter på samme sted påvirker sikkerhet, beredskap og innkjøp og bør utredes; teknologivalget må vurdere standardisering og lisensieringsgrunnlag
|
||||
- **Påstand:** Institutt for energiteknikk skriver at utredningen i begrenset grad omtaler driftskonsepter, at internasjonale SMR-planer ofte har flere enheter på samme sted, og at antall enheter påvirker nukleær sikkerhet, lokalisering, beredskap, fysisk sikring, leverandørstrategi og anskaffelser. Dette bør inngå i videre norske utredninger. IFE støtter at et eventuelt norsk kjernekraftverk bygger på moden teknologi, vurdert også etter industriell modenhet, leverandørkapasitet, standardisering, finansierbarhet og dokumentert lisensieringsgrunnlag.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Institutt for energiteknikk, «Høringsinnspill til NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge?», 02.10.2026, vedlegg på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294/?uid=5549b742-9031-4696-b5ab-c83cad622b38, PDF-s. 3.
|
||||
- **Sitat:** «IFE støtter at eventuelle kjernekraftverk i Norge bør baseres på moden og dokumentert teknologi. Vurderingen må omfatte både selve reaktorteknologien og graden av industriell modenhet, leverandørkapasitet, standardisering, finansierbarhet og dokumentert lisensieringsgrunnlag.» / «Internasjonale planer for små modulære reaktorer innebærer ofte flere enheter på samme lokasjon. Antall enheter og valgt driftskonsept påvirker blant annet nukleær sikkerhet, lokasjon og støtteinfrastruktur, beredskap, fysisk sikring, leverandørstrategi og anskaffelser.»
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (statlig forskningsinstitutt, høringssvar)
|
||||
- **Usikkert:** IFE tallfester ingenting og sier ikke noe om læring eller nordisk serie.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (vedlegget, 5 sider, lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet vedlegget på nytt via høringssidens nedlastingslenke (curl, 5 s.; høringssiden oppgir 02.10.2026): begge sitatene står ordrett på s. 3 under «Driftskonsepter og flere enheter på samme lokasjon (Del III, kap 7)».
|
||||
|
||||
### K27-042 Fortum i høringen (selskapssyn): Norge får mer igjen av å bygge kompetanse i en nordisk enn en rent nasjonal sammenheng
|
||||
- **Påstand:** Fortum skriver at Norges første prioritet, hvis landet vil holde kjernekraft åpent, bør være å bygge kompetanse, institusjoner og partnerskap sammen med nabolandene. Finland og Sverige har allerede bygget opp kompetanse, regelverk, sikkerhetskultur og industrielt økosystem, og deltakelse i nordiske prosjekter, regulatorisk samarbeid og verdikjeder kan gi raskere læring og lavere risiko. Nye prosjekter lar seg neppe realisere på rene markedsvilkår.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Fortum, høringssvar til NOU 2026: 4, 07.10.2026, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294/?uid=a6f4ea78-6363-40fd-a332-b05c8040382e.
|
||||
- **Sitat:** «Av den grunn vil Norge kunne ha større nytte av å bygge kjernekraftkompetanse i en nordisk, snarere enn en utelukkende nasjonal, kontekst. Deltakelse i nordiske prosjekter, forskningsprogrammer, regulatorisk samarbeid og industrielle verdikjeder vil gi Norge mulighet til å opparbeide praktisk erfaring samtidig som risiko reduseres og læringen går raskere.» / «Erfaringer fra Finland, Sverige og andre europeiske land viser at nye kjernekraftprosjekter neppe lar seg realisere på rene markedsmessige vilkår alene.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (selskapssyn; Fortum utvikler egne prosjekter i Finland og Sverige, K27-026)
|
||||
- **Usikkert:** Fortum sier ikke noe om en felles reaktorserie med Norge.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (høringssvaret som tekst på høringssiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet høringssiden på nytt med curl (dato «07.10.2026»): begge sitatene står ordrett, og «første prioritet bør være å bygge kompetanse, institusjoner og partnerskap sammen med de nordiske nabolandene» dekker påstanden.
|
||||
|
||||
### K27-043 Statkraft i høringen (selskapssyn): Norge bør følge med og la læring og kostnadsfall i andre land komme til nytte før det vurderer kjernekraft
|
||||
- **Påstand:** Statkraft støtter utvalgets perspektiv om at læring kan gjøre kjernekraft billigere over tid, men mener det mest rasjonelle for Norge er å følge aktivt med, slik at læring og kostnadsfall fra andre land kommer til nytte i eventuelle senere norske prosjekter. Teknologien bør vurderes mot andre alternativer når læringen har gjort den konkurransedyktig på markedsvilkår. Utviklingen vil trolig drives av land med erfaring, for eksempel Sverige og Finland.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statkraft AS, høringssvar til NOU 2026: 4, 08.10.2026, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294/?uid=5d403a57-e175-42f7-a558-f0306db6df20.
|
||||
- **Sitat:** «I lys av at det norske kraftsystemet er fleksibelt, fornybart og har høy forsyningssikkerhet, i kombinasjon med at kjernekraft i dag er blant de dyreste teknologiene for kraftproduksjon og vil kreve betydelige subsidier, fremstår det som mest rasjonelt at Norge følger aktivt med på utviklingen av kjernekraft. Dette innebærer at læringseffekter og kostnadsfall som følge av realisering i andre land kommer til nytte i eventuelt fremtidige kjernekraftprosjekter i Norge.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (statseid kraftselskap; selskapssyn)
|
||||
- **Usikkert:** At læring fra andre land kommer Norge til nytte, er en forutsetning; NEA (K27-017), DOE (K27-007) og Berthélemy og Escobar Rangel (K27-008) trekker mot at læring i stor grad er knyttet til design, byggherre og regelverk.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (høringssvaret som tekst på høringssiden)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet. Hentet høringssiden på nytt med curl (dato «08.10.2026»): sitatet står ordrett, og påstandens to siste setninger dekkes av «Hvis og når læringseffekter har bidratt til at … teknologien … er konkurransedyktig på markedsmessige vilkår, bør teknologien kunne vurderes opp mot andre teknologier» og «Det kan for eksempel være våre naboland Sverige og Finland». Statkraft støtter også utvalgets syn at det blir «uforholdsmessig dyrt å bygge opp «litt» kjernekraft» (ikke tatt inn i posten).
|
||||
|
||||
### F. Lagt til av kontrolløren
|
||||
|
||||
### K27-044 STUK 2026: felles tidlig gjennomgang av en finsk SMR med SSM og tre andre tilsyn; å bygge på et annet lands vurdering er mulig, men «not straightforward» (lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** STUK koordinerte fra oktober 2025 til juni 2026 en frivillig felles tidlig gjennomgang (JER) av Steady Energys LDR-50, en liten fjernvarmereaktor, med tilsynene i Sverige (SSM), Polen, Tsjekkia og Ukraina. De andre tilsynene brukte STUKs egen tidligvurdering fra juni 2025 som støtte, men vurderte hver for seg etter egne krav; gjennomgangen er ikke lisensiering og gir verken bindende beslutninger eller en felles posisjon. Konklusjonene i de ulike landene var stort sett samstemte. STUK skriver at det er mulig å bygge på et annet lands vurdering, men at det er krevende og tidkrevende og må planlegges allerede når den nasjonale vurderingen lages. Dette er det første funnet eksempelet der et nordisk tilsyns vurdering er brukt som grunnlag hos et annet nordisk tilsyn (tolkning); DSA er ikke med. Det trekker mot både K27-017 (gevinsten av serie over landegrenser går tapt) og K27-043 (læring i andre land kommer uten videre Norge til nytte): gjenbruk er mulig, men ikke automatisk.
|
||||
- **Tall:** 5 tilsyn (STUK, SSM, PAA, SÚJB, SNRIU); oktober 2025 – sommeren 2026; STUKs tidligvurdering juni 2025.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** STUK, «International review of Finnish nuclear power plant concept completed», pressemelding 26.06.2026, https://stuk.fi/en/-/international-review-of-finnish-nuclear-power-plant-concept-completed; STUK, «Authorities from five countries assess the safety of a Finnish nuclear power plant concept», pressemelding 19.01.2026, https://www.stuk.fi/en/-/authorities-from-five-countries-assess-the-safety-of-a-finnish-nuclear-power-plant-concept.
|
||||
- **Sitat:** «The review is not part of the licensing procedure and does not produce binding decisions or a joint position on the plant concept.» / «National reviews by the authorities may support early safety reviews in other countries, serve as useful reference material for others and help identify key needs for further examination in new plant concepts. At the same time, it is also a demanding and time-consuming process.» / «The work showed that leveraging a national safety assessment in other countries is not straightforward but requires significant preparations and clear approaches. Making leverage possible must be taken into consideration already at the point of preparing the national assessment» / «Based on the international experiences obtained now, it can be noted that the conclusions drawn by the authorities in different countries were broadly in line with each other.» (26.06.2026) / «Each authority will conduct its assessment independently based on its own regulations. The aim is not to form a joint regulatory position.» (19.01.2026)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (tilsyn; pressemeldinger)
|
||||
- **Usikkert:** Selve oppsummeringsrapporten er ikke lest, bare STUKs to pressemeldinger. Gjelder ett konsept i tidlig fase, ikke en lisensiering, og sier ingenting om kostnad eller tid spart. Selskapets egen melding kaller dette et av de første initiativene av sitt slag (selskapssyn, ikke brukt).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (begge pressemeldingene hentet med curl fra stuk.fi)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14
|
||||
|
||||
### K27-045 Hualong One / HPR1000 enhet for enhet: byggetiden falt fra om lag 67–72 til 61–63 måneder i Kina, og to enheter i Pakistan tok 67–69 måneder (lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** WNAs reaktordatabase (driftsdata fra IAEA PRIS) gir byggestart og nettilknytning for de første enhetene av den kinesiske reaktoren Hualong One / HPR1000. De to første (Fuqing 5 og 6) tok om lag 67 og 72 måneder fra byggestart til nettilknytning, og Zhangzhou 1 og 2, som startet fire–fem år senere, om lag 61 og 63. To enheter av samme modell eid av Pakistans atomenergikommisjon (Karachi 2 og 3) tok om lag 67 og 69 måneder, mens Fangchenggang 3 og 4 (en annen eier) tok om lag 85 og 88. Serien viser kortere byggetid over tid i Kina, men ikke jevnt, og enhetene i Pakistan ble bygget omtrent like raskt som de første i Kina. Dette er dokumentert byggetid fra et land med høy utbyggingstakt, og trekker i retning av vellykket seriebygging; det sier ikke noe om kostnad.
|
||||
- **Tall:** (månedene beregnet her fra datoene) Fuqing 5 07.05.2015 → 27.11.2020 (≈ 67); Fuqing 6 22.12.2015 → 01.01.2022 (≈ 72); Karachi 2 20.08.2015 → 18.03.2021 (≈ 67); Karachi 3 31.05.2016 → 04.03.2022 (≈ 69); Fangchenggang 3 24.12.2015 → 10.01.2023 (≈ 85); Fangchenggang 4 23.12.2016 → 09.04.2024 (≈ 88); Zhangzhou 1 16.10.2019 → 28.11.2024 (≈ 61); Zhangzhou 2 04.09.2020 → 22.11.2025 (≈ 63).
|
||||
- **Spenn:** 61–88 måneder.
|
||||
- **Kilde:** World Nuclear Association, Reactor Database, sidene «Fuqing 5», «Fuqing 6», «Zhangzhou 1», «Zhangzhou 2», «Fangchenggang 3», «Fangchenggang 4», «Karachi 2» og «Karachi 3», https://world-nuclear.org/nuclear-reactor-database/details/Fuqing-5 (tilsvarende for de andre), avsnittet «Timeline»; hver side oppgir «Source: Operating details - IAEA PRIS».
|
||||
- **Sitat:** «Model | Hualong One | … Construction Start | Thursday, 7 May 2015 | … First Grid Connection | Friday, 27 November 2020» (Fuqing 5) / «Model | HPR1000 | … Construction Start | Tuesday, 22 December 2015 | … First Grid Connection | Saturday, 1 January 2022» (Fuqing 6) / «Construction Start | Wednesday, 16 October 2019 | … First Grid Connection | Thursday, 28 November 2024» (Zhangzhou 1) / «Construction Start | Friday, 4 September 2020 | … First Grid Connection | Saturday, 22 November 2025» (Zhangzhou 2) / «Owner | Pakistan Atomic Energy Commission | … Construction Start | Thursday, 20 August 2015 | … First Grid Connection | Thursday, 18 March 2021» (Karachi 2) / «Construction Start | Thursday, 24 December 2015 | … First Grid Connection | Tuesday, 10 January 2023» (Fangchenggang 3) (sidetekst med tabellskille «|»)
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (bransjeorganisasjon; datoene er fra IAEA PRIS)
|
||||
- **Usikkert:** Om alle åtte er samme design, er ikke kontrollert: databasen bruker både «Hualong One» og «HPR1000», og Fangchenggang har en annen eier enn de andre kinesiske enhetene. Hvem som bygget enhetene i Pakistan, står ikke i databasen. IAEA PRIS kunne ikke leses direkte (nettstedet er nå et JavaScript-dashbord). Kostnad per enhet finnes ikke her; CNNCs oppgitte kostnad står i K03-042. NOU-ens henvisning til Spangler 2025 (K27-036) er fortsatt ikke lest.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (databasesidene hentet med curl)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14
|
||||
|
||||
### K27-046 AP1000 enhet for enhet: andre enhet ble ikke raskere ved Vogtle (om lag 121 og 124 måneder til nett), men 6–7 måneder raskere ved Sanmen og Haiyang (100–110 måneder) (lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** WNAs reaktordatabase (driftsdata fra IAEA PRIS) gir datoene for de seks første AP1000-enhetene. Ved Vogtle i USA tok enhet 3 om lag 121 og enhet 4 om lag 124 måneder fra byggestart til nettilknytning; enhet 4 startet om lag 8,5 måneder etter enhet 3 og kom i kommersiell drift om lag 9 måneder etter. I Kina tok de første enhetene ved Sanmen og Haiyang om lag 110 og 107 måneder, de andre om lag 104 og 100. Målt i tid fra byggestart ble andre enhet i paret altså ikke raskere i USA, men noe raskere i Kina. De første kinesiske CAP1000-enhetene (Sanmen 3 og Haiyang 3, byggestart juni og juli 2022) hadde ingen dato for nettilknytning i databasen da den ble lest. Posten svarer delvis på «Primærkilde for Vogtle 3 mot Vogtle 4» under «Ikke funnet», men bare for tid, ikke kostnad.
|
||||
- **Tall:** (månedene beregnet her fra datoene) Vogtle 3 02.03.2013 → 31.03.2023 (≈ 121), kommersiell drift 31.07.2023; Vogtle 4 19.11.2013 → 06.03.2024 (≈ 124), kommersiell drift 29.04.2024; Sanmen 1 19.04.2009 → 30.06.2018 (≈ 110); Sanmen 2 15.12.2009 → 24.08.2018 (≈ 104); Haiyang 1 24.09.2009 → 17.08.2018 (≈ 107); Haiyang 2 20.06.2010 → 13.10.2018 (≈ 100).
|
||||
- **Spenn:** 100–124 måneder.
|
||||
- **Kilde:** World Nuclear Association, Reactor Database, sidene «Vogtle 3», «Vogtle 4», «Sanmen 1», «Sanmen 2», «Haiyang 1», «Haiyang 2», «Sanmen 3» og «Haiyang 3», https://world-nuclear.org/nuclear-reactor-database/details/Vogtle-3 (tilsvarende for de andre), avsnittet «Timeline»; «Source: Operating details - IAEA PRIS».
|
||||
- **Sitat:** «Construction Start | Saturday, 2 March 2013 | … First Grid Connection | Friday, 31 March 2023 | Commercial Operation | Monday, 31 July 2023» (Vogtle 3) / «Construction Start | Tuesday, 19 November 2013 | … First Grid Connection | Wednesday, 6 March 2024 | Commercial Operation | Monday, 29 April 2024» (Vogtle 4) / «Construction Start | Sunday, 19 April 2009 | … First Grid Connection | Saturday, 30 June 2018» (Sanmen 1) / «Construction Start | Sunday, 20 June 2010 | … First Grid Connection | Saturday, 13 October 2018» (Haiyang 2) / «Model | CAP1000 | … Construction Start | Tuesday, 28 June 2022» (Sanmen 3) (sidetekst med tabellskille «|»)
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (bransjeorganisasjon; datoene er fra IAEA PRIS)
|
||||
- **Usikkert:** Byggetid fra første betong sier lite om kostnad, og enhetene i hvert par ble bygget delvis parallelt, så den andre kunne dra nytte av den første uten at tiden fra egen byggestart ble kortere. Ingen primærkilde for kostnadsforskjellen mellom Vogtle 3 og 4 er funnet; Lazards antakelse om om lag 30 % står i K03-026. NEAs tabell (K27-003) oppgir 8/9 år for Vogtle 3–4 (anslag fra 2020) og 9 år for Sanmen 1–2.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (databasesidene hentet med curl)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14
|
||||
|
||||
### K27-047 Escobar Rangel og Lévêque (EEEP 2015): tidligere studier overvurderte den franske kostnadsøkningen; læringskurve innen samme størrelse og type (lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert artikkel bruker Cour des comptes' byggekostnader fra 2012 og finner at tidligere studier overvurderte kostnadsøkningen i det franske programmet. Oppskaleringen til større reaktorer ga dyrere anlegg, men forfatterne finner en læringskurve innen samme størrelse og type, og mener det bekrefter at standardisering er veien å gå. Dette trekker mot den negative læringen i Frankrike (K03-037) og i retning av NEAs lesing av figur 25 (K27-002).
|
||||
- **Tall:** ingen i sammendraget.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** L. Escobar Rangel og F. Lévêque, «Revisiting the Cost Escalation Curse of Nuclear Power: New Lessons from the French Experience», *Economics of Energy & Environmental Policy* 4(2) (2015), doi:10.5547/2160-5890.4.2.lran (Crossref). Sammendraget er lest i HAL-posten for arbeidsnotatet (hal-00780566, 03.12.2012), https://minesparis-psl.hal.science/hal-00780566v1, via HALs eget søke-API, og er identisk med sammendraget OpenAlex oppgir for tidsskriftsversjonen.
|
||||
- **Sitat:** «Using the construction costs from the Cour des Comptes report, that was publicly available in 2012, we found that previous studies overestimated the cost escalation. Although, it is undeniable that the scale-up ended up in more costly reactors, we found evidence of a learning curve within the same size and type of reactors. This result confirms that standardization is a good direction to look, in order to overcome the cost escalation curse.»
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert (tidsskriftsversjonen); den leste er arbeidsnotatets sammendrag
|
||||
- **Usikkert:** Bare sammendraget er lest; fulltekst fra HAL ga en HTML-side. Crossref har to DOI-er med samme tittel (4(1) og 4(2), 2015); hvilken som er den endelige, er ikke avklart. Forfatterne er fra samme miljø som K27-008 (Mines ParisTech). Hvor store læringsratene er, og hvordan analysen skiller seg fra Grublers (K03-037), er ikke lest.
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (sammendraget i HALs API og i OpenAlex)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14
|
||||
|
||||
## Ikke funnet
|
||||
|
||||
- **Utredning av en felles nordisk reaktorserie.** Søkt etter en utredning, forsker eller myndighet som har vurdert en felles serie av like reaktorer i Norge, Sverige og Finland, eller felles innkjøp: Tavily-søk på «Nordic fleet nuclear», «nordisk serie kjernekraft», «gemensam nordisk kärnkraft» og «kärnkraftssamordnare serieproduktion»; NOU 2026: 4 (52 treff på «nordisk», alle lest i sammenheng); de nordiske tilsynenes rapport (K27-019); SOU 2025:7 (søk på «nordisk», «Finland», «harmoniser», «typgodkänn»); samordnerens rapporter fra 2024 og 2025 (K27-021, K27-022); og 13 høringssvar til NOU 2026: 4 (Norsk Kjernekraft, IFE, NTNU, J. K. Nøland, Fortum, Statkraft, DSA, SINTEF, Multiconsult, NVE, Statnett, i tillegg til listene over 258 svar). Det eneste som foreslår felles nordisk flåteutbygging, er Norsk Kjernekrafts høringssvar (K27-038, selskapssyn). Ingen kvantitativ vurdering av hva en felles nordisk serie ville gi, er funnet.
|
||||
- **Felles eller gjensidig godkjent lisensiering mellom SSM, STUK og DSA.** Ingen avtale eller forslag funnet. Det nærmeste er STUK–SSM-samarbeidet om SMR (K27-019) og den felles tidlige gjennomgangen der STUK og SSM deltar, men ikke DSA (K27-018). Søkt på Tavily («SSM STUK DSA nordic regulators cooperation SMR licensing joint review harmonisation») og i de nevnte rapportene. *Kontrolløren 2026-11-14:* fant heller ingen avtale om felles eller gjensidig lisensiering (to Tavily-søk, ett avgrenset til stuk.fi), men en felles tidlig gjennomgang der SSM bygget på STUKs vurdering av en finsk SMR, uten DSA (K27-044).
|
||||
- **Primærkilde for Vogtle 3 mot Vogtle 4.** Søkt etter en offentlig kilde for hvor mye billigere eller raskere enhet 4 ble enn enhet 3. Fant bare et utkast til en DOE-presentasjon merket «DRAFT – … DO NOT DISTRIBUTE» (ikke brukt) og nyhetssaker uten tall. Den endelige DOE-rapporten (K27-007) har ikke sammenligningen. Lazards antakelse om om lag 30 % læring mellom enhetene står i K03-026. *Kontrolløren 2026-11-14:* datoene per enhet (IAEA PRIS via WNA) viser at enhet 4 ikke ble raskere målt fra egen byggestart (K27-046); kostnad per enhet er fortsatt ikke funnet.
|
||||
- **Kostnad per enhet ved Barakah fra eieren.** Ikke funnet; tallene i K27-001, K27-005 og K27-006 bygger på ETI/LucidCatalyst og er ekstrapolerte.
|
||||
- **Lovering og McBride 2020** («Chasing cheap nuclear», gjengitt i NOU 2026: 4 og K03-040) er ikke funnet i primærkilde (ett Tavily-søk). *Kontrolløren 2026-11-14:* heller ikke funnet (ett Tavily-søk).
|
||||
- **Emblemsvåg (NTNU) 2025** i *Nuclear Technology* kunne ikke leses (forlaget svarte ikke; Crossref uten sammendrag). Tallet 2 700 USD/kW står derfor som «Ikke verifisert» i K27-038. *Kontrolløren 2026-11-14:* artikkelen er *Nuclear Technology* 212(10) 2716–2735 (Crossref); forlaget svarte med en robotsjekk, ResearchGate svarte ikke, sammendraget i OpenAlex nevner ikke tallet, og Emblemsvågs innspill til utvalget (2025, 89 s.) har det ikke. Fortsatt «Ikke verifisert».
|
||||
- **Rapporten fra fase 1 av den felles tidlige gjennomgangen (2023)** kunne ikke lastes ned (nuward.com svarte ikke); bare fase 2 er lest.
|
||||
- **Vattenfalls begrunnelse for å velge SMR framfor store reaktorer** er ikke funnet utover pressemeldingen («strongest conditions for delivering a successful project», K05-052).
|
||||
- **NTNUs høringssvar** sier ingenting om seriebygging, læring eller reaktorstørrelse (lest i sin helhet, 4 sider). DSA, SINTEF og Multiconsult sine høringssvar er bare lest som følgetekst på høringssiden; vedleggene er ikke lest.
|
||||
- **Kinas byggetider per enhet for Hualong One og CAP1000** er ikke hentet; NOU-ens henvisning til Spangler 2025 (K27-036) er ikke kontrollert. *Kontrolløren 2026-11-14:* byggetidene for åtte Hualong One / HPR1000-enheter og seks AP1000-enheter er hentet (K27-045, K27-046); CAP1000-enhetene hadde ingen nettilknytning i databasen. Spangler 2025 er fortsatt ikke lest.
|
||||
- **IEEFA etter 2024** om SMR-kostnader er ikke søkt opp på nytt; K03-034 står. *Kontrolløren 2026-11-14:* ett søk avgrenset til ieefa.org fant ingen ny generell SMR-rapport etter mai 2024, bare en delstatsrapport for Colorado (16.10.2025, ikke lest).
|
||||
|
||||
## Hvor kildene spriker
|
||||
|
||||
1. **Hvor mye læring det er innen en serie.** Bransjenære og mellomstatlige kilder oppgir store gevinster: 15 % på andre enhet i et par og 15–20 % (OCC) eller 25–40 % (samlet) for en serie (NEA, K27-001, K27-002), 30 % FOAK-påslag (MIT, K27-005), over 50 % fra Barakah 1 til 4 (K27-001, K27-006) og en illustrativ tiende enhet på 58–84 % av første (DOE, K27-007). Økonometriske studier finner læring bare innen samme byggherre (K27-008), bare for de første anleggene i Japan (K27-009), eller ingen samlet læring (K27-011, K03-039). Det koreanske datagrunnlaget, som flere av de positive kildene lener seg på, er omstridt (K27-010, K03-040). For Frankrike finner Escobar Rangel og Lévêque læring innen samme størrelse og type og mener tidligere studier overvurderte kostnadsøkningen (K27-047), mot K03-037.
|
||||
2. **Kostnad mot byggetid.** Barakah brukes som eksempel på rask læring i kostnad, men tiden fra byggestart til nettilknytning ble ikke kortere fra enhet 1 til 4 (K27-012). Enhet 1 var riktignok ferdig bygget etter om lag 68 måneder og ventet så på driftsberedskap og lisens (K27-012). I Korea var OPR1000-serien rask, mens det nye APR1400-designet startet på nytt med 87–126 måneder (K27-013). I Kina falt byggetiden for Hualong One fra om lag 67–72 til 61–63 måneder (K27-045), mens andre AP1000-enhet ved Vogtle ikke ble raskere enn den første (K27-046).
|
||||
3. **Hvor stor gevinsten er ved å kopiere.** Sizewell C mot Hinkley Point C er et anslag på om lag 22 % lavere kostnad i 2015-priser med svært moden design (K27-015), mens 1990-tallets plan for Sizewell C anslo 37–55 % (K27-004). Ingen av delene er målte resultater. EPR-ene i fire land viser ingen læring på tvers av land (K27-014).
|
||||
4. **Serie over landegrenser.** NEA mener serieeffekten trolig går tapt når serien krysser land med ulike tilsyn, og anslår tilpasning til om lag 30 % av EPC (K27-017). Den felles gjennomgangen med STUK og SSM fant at regelverkene i EU/WENRA-land er svært like og at avvikene mest ligger i veiledning og tolkning, men også at Finland er strengere på et sentralt punkt og at ingen bindende beslutning tas (K27-018). Konsulentene for utvalget mener gevinsten av harmonisering er om lag et tiår unna (K27-023), Storbritannia går mot å bygge på andre tilsyns vurderinger (K27-025), og den svenske utredningen sier gjenbruk ikke er enkelt eller automatisk (K27-020). Det første nordiske forsøket, der SSM bygget på STUKs vurdering av en finsk SMR, ga samstemte konklusjoner, men STUK kaller gjenbruken krevende og tidkrevende (K27-044). Statkraft legger til grunn at læring i andre land kommer Norge til nytte (K27-043); NEA, DOE og Berthélemy og Escobar Rangel trekker mot at læringen i stor grad følger design, byggherre og regelverk.
|
||||
5. **Store mot små.** Japanske data gir om lag 15 % lavere kostnad per kW ved dobbel størrelse (K27-009), og IEA antar at første SMR koster det dobbelte per kW (K27-027). Ingeniørmodeller gir SMR samme eller lavere kostnad med modulbygging, samlokalisering og læring (K27-028, K27-030), mens Monte Carlo-analyser av leverandørdata gir høye kostnader (K12-007), en analyse som igjen er kritisert av norske forskere (K27-031). Hvor mange enheter som trengs, spriker: mer enn seks for full serieeffekt (K27-002), 5–7 SMR-er før kurven flater ut (K27-028), 5–10 av samme design for å starte (K27-007), 3–5 per tomt i én arbeidsflyt (K27-016), 2–15 GW før paritet (K27-029), 10–20 GW før læringen flater ut (K12-K02) og «by the thousands» (K24-K03).
|
||||
6. **Læringsraten for SMR.** 5–10 % (K27-028, K27-029), 8–12,5 % (K27-016), 9,5 % (K03-028), 10–15 % (K03-030) og 10–20 % implisitt hos IEA, som den danske rapporten og utvalget kaller høyt (K27-016, K27-034).
|
||||
7. **Norske syn.** Utvalget sier det gjenstår å se om små modulære enheter oppveier stordriften, og at norske prosjekter vil ligge nær FOAK (K27-033, K27-035). Norsk Kjernekraft mener utvalget overser læringen og foreslår en nordisk flåte (K27-038, selskapssyn). NVE forklarer forskjellen mellom sitt anslag og utvalgets med metode, realiserte prosjekter mot vellykket gjennomføring (K27-040). Statnetts forespørsler gjelder anlegg på 600–1 500 MW, altså både flere SMR-er og store reaktorer (K27-039).
|
||||
|
||||
## KONTROLL
|
||||
|
||||
- **Dato:** 14. november 2026.
|
||||
- **Hva som ble gjort:** En uavhengig kontrollør hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger: 20 PDF-er med curl (NEA 2020, ETI 2018, MIT 2018, DOE 2024, IEEJ, Koomey m.fl., Way m.fl., NAO, den danske rapporten, NUWARD-rapporten, de nordiske tilsynenes rapport, SOU 2025:7, samordnerens to rapporter, IEA 2025, Mignacca og Locatelli, EY 2016, Statnett, NVE og Emblemsvågs innspill til utvalget), vedleggene fra Norsk Kjernekraft og IFE via høringssidens nedlastingslenker, og nettsider med curl (WNAs landsider for De forente arabiske emirater og Sør-Korea, WNAs reaktordatabase for 23 enheter, høringssidene for Fortum og Statkraft, Fortums NuCore-melding, STUKs pressemeldinger). NRC-referatet (curl ga «Access Denied»), RePEc-sidene, INIS, ONR, Stephenson Harwood, Fortums tre meldinger og NEA/WNN ble lest med tavily_extract. NOU 2026: 4 og konsulentrapporten ble lest i prosjektets kopi. PDF-ene ble gjort om med `pdftotext` med og uten layout, og alle sitater ble søkt opp maskinelt med normalisert mellomrom og tegnsetting og deretter lest i sammenheng. Tall forskeren selv hadde regnet ut (måneder, prosenter, læringskurven i K27-007) ble regnet etter. Bibliografiske data ble kontrollert i Crossref, og sammendrag i OpenAlex og HALs API der forlaget ikke svarte.
|
||||
- **Antall:** 43 poster kontrollert; 26 bekreftet; 17 rettet; 0 ikke bekreftet; 4 lagt til (K27-044 til K27-047).
|
||||
- **Rettet, vesentlig:**
|
||||
- K27-012: målet «byggestart til nettilknytning» for Barakah viser mest lisens og driftsberedskap; landsiden sier selv at enhet 1 var ferdig bygget i mars 2018 (om lag 68 måneder) og at oppstarten ble utsatt minst 18 måneder av over 400 avvik i operatørens driftsberedskap. Enhet 2 og 3 ble meldt ferdig bygget etter om lag 87 og 86 måneder. Tittel, påstand, tall og sitat er rettet.
|
||||
- K27-013: sitatet om kommersiell drift i august 2026 står ikke lenger på WNA-siden (oppdatert 02.11.2026), som nå melder to nedstengninger under oppstartsprøvene; 2 700 $/kWe er anslaget fra før forsinkelsen; OPR1000-spennet utelot seks enheter, blant dem Shin Wolsong 2 (om lag 77 måneder), og Shin Hanul 1–2 (om lag 119 og 126 måneder) manglet.
|
||||
- K27-015: HPC-tallene er EDFs scenarier for et uferdig prosjekt; Sizewell C mot HPC er anslag mot anslag, ikke anslag mot resultat. Sammenligningen med nedre terskel (om lag 18 %) er lagt til.
|
||||
- K27-017: «Spenn»-sitatet stod ikke ordrett i kilden; NEAs 30 % forutsetter at importlandets krav er strengere.
|
||||
- K27-029: EYs paritet ved 5 GWe forutsetter fabrikkbygging av ti enheter i året, og den første SMR-en har 30 % høyere LCOE enn en moden stor reaktor.
|
||||
- K27-006: 38 % fall fra snittet til enhet 4 sammenligner tall på ulikt grunnlag (med byggerenter og ekstrapolert mot kontraktspris).
|
||||
- K27-034: arbeidstimene i NOU-en er per reaktor, ikke per MW.
|
||||
- **Rettet, mindre:** K27-002 (figur 25 har tre prosenttall for fire serier), K27-003 («alene» manglet), K27-004 (ETI-sidetall), K27-008 (det leste sammendraget er arbeidsnotatets), K27-016 («struggle» er ikke «klarer ikke»), K27-019 (sidetall), K27-024 (470 MWe står ikke i referatet), K27-028 (sidetall), K27-032 (NOU-sidetall), K27-038 («den sterkeste enkeltdriveren» gjelder kostnadsoverskridelser, ifølge selskapet med henvisning til OECD).
|
||||
- **Lagt til:** K27-044 (STUK, SSM og tre andre tilsyn: å bygge på et annet lands vurdering er mulig, men krevende), K27-045 (Hualong One / HPR1000: byggetiden falt fra 67–72 til 61–63 måneder i Kina; 67–69 i Pakistan), K27-046 (AP1000: andre enhet ikke raskere ved Vogtle, 6–7 måneder raskere i Kina), K27-047 (Escobar Rangel og Lévêque: læring innen samme størrelse og type i Frankrike).
|
||||
- **Hva som ikke lot seg kontrollere, og hvorfor:**
|
||||
- 2 700 USD/kW fra Emblemsvåg (K27-038): fulltekst utilgjengelig (forlaget svarte med en robotsjekk, ResearchGate svarte ikke); sammendraget og forfatterens innspill til utvalget har ikke tallet. Står som «Ikke verifisert».
|
||||
- IAEA PRIS direkte: nettstedet er et JavaScript-dashbord som ikke kunne leses med curl; datoene er lest i WNAs reaktordatabase, som oppgir PRIS som kilde.
|
||||
- Tidsskriftsversjonene av K27-008, K27-009, K27-010, K27-011 og K27-047 og svaret fra Steigerwald m.fl. på K27-031: bare metadata (Crossref) eller sammendrag; svarets sammendrag finnes ikke åpent.
|
||||
- Lovering og McBride 2020 og Spangler 2025: ikke funnet eller ikke lest.
|
||||
- Kostnad per enhet for Barakah og Vogtle 3 mot 4: ingen primærkilde funnet.
|
||||
- STUKs oppsummeringsrapport for LDR-50 og ONRs policydokument: bare omtalene er lest.
|
||||
- **Hvor fila er svakest:** (1) De positive læringstallene for store reaktorer kommer i stor grad fra planleggingsanslag (Sizewell C på 1990-tallet, Sizewell C nå) og fra ETI-miljøets ekstrapolerte Barakah-tall; målte byggetider enhet for enhet (K27-012, K27-013, K27-045, K27-046) gir et blandet bilde, der nye design starter på nytt og læring vises best i Kina. (2) Ingen kilde tallfester hva en felles nordisk serie ville gi; det nærmeste er NEAs 30 % for tilpasning til et strengere regelverk og de felles tidlige gjennomgangene (K27-018, K27-044), som ikke gir bindende beslutninger. (3) SMR mot store reaktorer bygger på modellanslag og forutsetninger om læringsrater (K27-016, K27-027 til K27-030), ikke på bygde serier.
|
||||
540
kilder/27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md
Normal file
540
kilder/27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,540 @@
|
|||
# 27b — Tidslinjen for ny kjernekraft, lange kraftavtaler og statens rolle i finansiering og risikodeling
|
||||
|
||||
Området gir kildegrunnlag for fire spørsmål: hvor lang tid det tar fra beslutning til kjernekraft på nettet, i land med og uten kjernekraft og i Norden spesielt; hva som er dokumentert om lange kraftavtaler (PPA) mellom datasenter- og teknologiselskaper og kjernekraft eller annen ny kraft, og om de faktisk utløser ny kraft; hvilke modeller stater bruker for å finansiere og dele risikoen i ny kjernekraft, hva uavhengige instanser sier om kostnaden for staten, og hva EØS-statsstøttereglene krever; og hva de nordiske systemoperatørene og energimyndighetene venter av kraftforbruk og datasentre til 2040–2050.
|
||||
|
||||
Området bygger videre på det banken alt har, og gjentar det ikke: IAEAs 10–15 år (K05-030), Kjernekraftutvalgets minst 20 år og tidligst midten av 2040-tallet (K05-031, K12-011), konsulentenes 15–25 år (K05-032), byggetid 5–10 år (K05-033), nykommerlandene Emiratene, Tyrkia, Bangladesh, Hviterussland og Polen (K05-034 til K05-038), Statnetts «etter 2045» (K05-K03), byggetid i verden etter WNISR (K03-046, K03-K03), Videbergs mål om første reaktor midt på 2030-tallet og statens majoritet (K05-052, K03-018), Sveriges 2035- og 2045-mål (K05-053), AFRYs kostnadsanslag for Finland (K05-054), kraftavtalene Microsoft–Constellation, Talen–Amazon, Google–Kairos, Google–NextEra, Amazon–X-energy og Meta–Vistra/TerraPower/Oklo (K12-015 til K12-022), FERC-avgjørelsene (K12-016, K12-018, K06-033), Fortum–Google slik WNA gjengir den (K05-056), nordiske PPA-er og PPA-priser (K11-029, K11-048 til K11-050), den svenske loven (K05-051, K10-044, K03-018), Mankala (K10-041, K03-005), Hinkley Point C og Sizewell C (K03-006, K03-007, K03-014 til K03-016, K14-016, K14-017, K10-033), Dukovany (K03-017, K10-055, K14-014, K14-015), EPR2 (K21-076, K21-077), EU-domstolens dommer om Hinkley og Paks II (K10-053, K10-054), markedsaktørprinsippet generelt (K10-051, K10-052, K14-009) og Statnetts, NVEs og andres forbruksanslag for Norge (K06-004 til K06-015, K22-009 til K22-017, K22-033, K22-034).
|
||||
|
||||
Søk og lesing ble gjort 14. november 2026. PDF-er ble lastet ned med curl (generisk klientnavn) til en egen mappe og lest med `pdftotext -layout`; sidetall er funnet ved å dele teksten per side. Nettsider ble lest med `tavily_extract` eller curl. EU-kommisjonens pressemelding om Polen ble hentet som tekst fra presscorner-API-et. Der trykt side og PDF-side er ulike, står det hvilken som er brukt. Ingen valuta eller prisår er regnet om. Selskapenes egne dokumenter er brukt som datakilder om hva de selv har avtalt eller varslet, ikke som bevis for at noe vil skje; der et selskap skriver om en avtale, er det skilt mellom bindende avtale og intensjon. Alle postene er kontrollert av en uavhengig kontrollør 14. november 2026 (se kontrollinja i hver post og seksjonen «KONTROLL» nederst); kontrolløren la til K27-134 til K27-143.
|
||||
|
||||
## Påstander
|
||||
|
||||
### Tidslinjen for ny kjernekraft (spørsmål 1)
|
||||
|
||||
### K27-101 IEA (2025): siden 2000 har det i snitt tatt sju år å bygge en reaktor; over ti år i flere vestlige prosjekter, sju år i Kina 2017–2023
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at det globalt siden 2000 i snitt har tatt sju år å bygge en kjernekraftreaktor, men over ti år i noen tilfeller, særlig i avanserte økonomier. I Korea tok de fleste reaktorene fire til seks år, men de tre siste ti år hver. Kina har i snitt brukt sju år per prosjekt 2017–2023, flere på fem år. Olkiluoto 3 skulle vært i drift i 2009 og ble koblet til nettet i 2022; Hinkley Point C er skjøvet fra 2025 til 2029–2031. I figur 1.7 (utvalgte prosjekter) er byggetid tiden fra byggestart til nettilknytning; IEA definerer ikke begrepet særskilt for snittet på sju år.
|
||||
- **Tall:** snitt sju år globalt siden 2000; Korea 4–6 år, de tre siste 10 år hver; Kina snitt sju år (2017–2023), flere på fem år; Olkiluoto 3: planlagt 2009, nett 2022; Hinkley Point C: 2025 → 2029–2031.
|
||||
- **Spenn:** om lag 5 til over 10 år.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *The Path to a New Era for Nuclear Energy*, januar 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/b6a6fc8c-c62e-411d-a15c-bf211ccc06f3/ThePathtoaNewEraforNuclearEnergy.pdf, kap. 1, trykt s. 22–23 (PDF-s. 24–25); figur 1.7 med note står på trykt s. 24 (PDF-s. 26).
|
||||
- **Sitat:** «Globally, since 2000, building a nuclear reactor has taken an average of seven years, but has exceeded a decade in some cases, notably in some advanced economies.»; «Even in Korea, where the vast majority of their nuclear reactors took four to six years, the last three reactors took ten years each to complete. By contrast, China has been able to bring its large nuclear reactors into operation more quickly, averaging just seven years per project between 2017 and 2023 including several first-of-a-kind designs, with several being completed in just five years.» (s. 22); «The Olkiluoto 3 project in Finland was initially planned to be operational by 2009, but was connected to the grid in 2022.»; «with the completion date being pushed back several times from 2025 initially to 2029-2031» (s. 23); «Construction time refers to the time period between the start of the construction until grid connection.» (note til figur 1.7, s. 24)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** IEAs snitt på sju år er lavere enn WNISRs 9,5 år for 2016–2025 (K03-K03). Forskjellen kan skyldes periode, utvalg og vekting (IEA oppgir ikke antall reaktorer eller metode i avsnittet); tallene er ikke regnet om til samme grunnlag her. Tallet gjelder byggefasen alene, ikke tiden fra politisk beslutning (K05-030 til K05-032).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele kap. 1 og sammendraget; PDF lastet ned og lest med pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned PDF-en på nytt fra lenken (egen kopi, pdftotext, side for side): alle fem sitatene står ordrett, de to første på PDF-s. 24 (trykt 22), de to neste på PDF-s. 25 (trykt 23). Rettet: noten med definisjonen av byggetid står under figur 1.7 på trykt s. 24 (PDF-s. 26), ikke s. 22–23, og den gjelder figurens utvalgte prosjekter («For plants shown here with multiple reactors, the average construction time is taken»); påstanden sa at definisjonen gjaldt tallene generelt. Tallene (sju år, 4–6 og 10 år i Korea, sju og fem år i Kina, 2009/2022, 2025 → 2029–2031) stemmer.
|
||||
|
||||
### K27-102 IEA (2025): SMR-er ventes å korte byggetiden og nå positiv kontantstrøm inntil ti år før store reaktorer; datasenteraktørenes kredittverdighet kan lette finansieringen
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver i sammendraget at den mer modulære utformingen av SMR-er ventes å korte byggetiden betydelig, slik at prosjektene når kontantstrømmessig balanse inntil ti år tidligere enn store reaktorer. Den sterke kredittverdigheten til teknologiselskapene bak datasentre kan også lette finansieringen av SMR-prosjekter rettet mot datasentre. IEA skriver også at SMR-er blir mindre risikable for kommersielle långivere først når de første anleggene er etablert og teknologien er bevist.
|
||||
- **Tall:** kontantstrømmessig balanse inntil 10 år tidligere enn for store reaktorer (forventning, ikke observasjon).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *The Path to a New Era for Nuclear Energy*, januar 2025 (som K27-101), sammendraget, trykt s. 11 (PDF-s. 13).
|
||||
- **Sitat:** «This makes SMRs less risky for commercial lenders, once first-of-a-kind projects are established and technologies are proven. The more modular design of SMRs significantly cuts construction times, with projects expected to reach cash flow break-even up to 10 years earlier than for large reactors. The strong credit rating of the technology players behind data centres can also facilitate financing for SMR projects targeting this sector.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** Dette er en forventning, ikke et måleresultat. Bygde SMR-er har gått over tid og budsjett (K03-033 til K03-036), og Kjernekraftutvalget skriver at samlet byggetid for samme kapasitet kan bli lengre med SMR (K05-033).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (sammendraget; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av PDF-en, pdftotext: sitatet står ordrett på PDF-s. 13 (trykt 11), under «SMRs bring new business models into play». Samme side sier også at lang tid til lisensiering og bygging kan skyve «the breakeven point for a new large reactor to 20-30 years after the project start»; det er sammenligningsgrunnlaget for «up to 10 years earlier».
|
||||
|
||||
### K27-103 Den svenske regjeringen (prop. 2024/25:150) regner med sju års investeringsfase per reaktor; i scenarioet med dobbel kostnad ti år, og fire reaktorer er først ferdige i år 23
|
||||
- **Påstand:** I konsekvensanalysen i proposisjonen om statlig støtte til ny kjernekraft antar regjeringen at investeringsfasen for hver reaktor varer sju år. I hovedscenarioet bygges høyst to reaktorer samtidig: første og andre starter år 1 og 3, tredje og fjerde år 8 og 10 (beregnet her: alle fire ferdige år 17). Regjeringen skriver selv at sju år er kortere enn snittet for nyere prosjekter, slik Riksgälden påpekte (K27-138). I alternativscenarioet med forsinkelse og 100 % kostnadsoverskridelse varer den ti år og koster 206 i stedet for 103 mrd. kroner per reaktor. Tredje og fjerde reaktor antas å starte når første og andre er ferdige; i dette scenarioet starter de i år 11 og 13, og år 23 er det første året alle fire er ferdige.
|
||||
- **Tall:** investeringsfase 7 år per reaktor (hovedscenario), 10 år (fordyrings- og forsinkelsesscenario); byggestart år 1, 3, 8 og 10 i hovedscenarioet (alle ferdige år 17, beregnet her); 103 og 206 mrd. kroner per reaktor à 1 250 MW (2025-priser); alle fire ferdige år 23 i alternativscenarioet.
|
||||
- **Spenn:** 7–10 år per reaktor.
|
||||
- **Kilde:** Regeringens proposition 2024/25:150 *Finansiering och riskdelning vid investeringar i ny kärnkraft*, 27.3.2025, https://www.regeringen.se/contentassets/06039e8504de48ad83de3829d101d6f9/finansiering-och-riskdelning-vid-investeringar-i-ny-karnkraft-prop.-202425150.pdf, avsnitt 8.6.4, s. 75–76 (trykt side lik PDF-side); hovedscenarioet i avsnitt 8.6.1, s. 71–72; byggetiden sammenlignet med nyere prosjekter i avsnitt 8.1, s. 58; hva investeringsfasen omfatter, avsnitt 5.1.1, s. 23.
|
||||
- **Sitat:** «Investeringsfasen antas i normalfallet vara sju år, vilket är samma antagande som gjordes i promemorian. Den första och den andra reaktorn antas börja byggas år 1 respektive år 3 medan den tredje och den fjärde reaktorn antas börja byggas år 8 respektive år 10, när den första respektive andra reaktorn färdigställts.» (s. 72); «Byggtiden antas i promemorian till 7 år, vilket motsvarar övre delen av det intervall som antas av Energiforsk (5–8 år) men, som Riksgäldskontoret noterar i sitt remissvar, en kortare byggtid än genomsnittet av sentida kärnkraftsprojekt.» (s. 58); «I detta scenario antas varje reaktors investeringsfas pågå i 10 år i stället för 7 år. Kostnaden per reaktor antas uppgå till 206 miljarder kronor i stället för övriga scenariers kostnad om 103 miljarder kronor.» (s. 75); «Liksom i övriga scenarier antas den tredje och fjärde reaktorn börja byggas när den första respektive andra reaktorn färdigställts. Det innebär att den tredje och fjärde reaktorn börjar byggas år 11 respektive 13 och att år 23 är det första året alla reaktorer har färdigställts.» (s. 75–76)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens lovproposisjon)
|
||||
- **Usikkert:** Tallene er regneforutsetninger for de offentlige finansene, ikke en tidsplan for et prosjekt. I avsnitt 5.1.1 (s. 23) mener regjeringen at investeringsfasen, i spørsmålet om hva lånene kan dekke, bør omfatte prøvedrift og forberedende tiltak som prosjektering og grunnarbeider («Investeringsfasen bör därför anses omfatta även sådana förberedande åtgärder»); om regneforutsetningen på sju år omfatter det samme, sies ikke. Konsesjonsbehandling før dette er ikke nevnt.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (avsnitt 4, 8.4–8.6; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned proposisjonen på nytt fra lenken (egen kopi, pdftotext, side for side): begge de opprinnelige sitatene står ordrett, det første på s. 75 og det andre over sideskiftet s. 75–76; 103 og 206 mrd. kroner, 10 og 7 år, år 11, 13 og 23 stemmer. Rettet: påstanden manglet hovedscenarioets rekkefølge (avsnitt 8.6.1, sitatet på s. 72) og regjeringens egen merknad om at sju år er kortere enn snittet for nyere prosjekter (s. 58); begge er lagt til med sitat. «Usikkert» er oppdatert med hva proposisjonen sier om investeringsfasen (s. 23).
|
||||
|
||||
### K27-104 Den svenske kjernekraftsamordneren (november 2025): interessen for statlig finansiering overstiger 2 500 MW, men hvor mye som er i drift innen 2035, avhenger av forhold utenfor regjeringens kontroll
|
||||
- **Påstand:** Sveriges nasjonale kjernekraftsamordner skriver at målet om 2 500 MW ny kjernekraft innen 2035 har vært dimensjonerende for regjeringens tiltak, og at budsjettet for 2026 har lagt finansielle rammer omtrent tilsvarende dette målet. Aktørene har til sammen vist interesse for mer enn 2 500 MW. Hvor mye som faktisk kan tas i drift innen 2035, avhenger av regelverket og myndighetene, men også av forhold utenfor regjeringens kontroll: aktørenes valg av teknologi og investeringstidspunkt, industriens leveranseevne og andre lands tidsplaner.
|
||||
- **Tall:** mål 2 500 MW innen 2035 og opptil 10 000 MW innen 2045; interesse over 2 500 MW.
|
||||
- **Spenn:** ingen tallfestet.
|
||||
- **Kilde:** Kärnkraftssamordningen (KN 2024:01), *Delrapport 3: Redovisning av Kärnkraftssamordnarens insatser avseende utbyggnad av ny kärnkraft i Sverige*, promemoria 7.11.2025, https://karnkraftssamordningen.se/wp-content/uploads/2025/11/Karnkraftssamordnarens-delrapport-03.pdf, avsnitt 4, s. 16 (PDF-s. 16).
|
||||
- **Sitat:** «Regeringen har antagit ett mål om 2 500 MW ny kärnkraftskapacitet till 2035 och därefter en fortsatt utbyggnad om upp till 10 000 MW till 2045.»; «Kärnkraftssamordnaren har genom intressentdialoger noterat ett samlat intresse att ta del av denna finansiering som överstiger 2 500 MW. Hur stor andel av denna effekt som faktiskt kan tas i drift senast 2035 beror på flera aspekter, till exempel regelverkets och myndigheternas effektivitet, men även av sådant som ligger utanför regeringens kontroll:»
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (statlig samordner under regjeringen)
|
||||
- **Usikkert:** Samordneren gir ikke et eget anslag for når første reaktor kan være i drift. Rapporten sier at oppdraget løper til utgangen av desember 2026 («Uppdraget till den nationella kärnkraftssamordnaren fortlöper till den sista december 2026», s. 1); om det kommer en egen sluttrapport, er ikke undersøkt. Opplysningen om at samordneren har bakgrunn fra bransjen, bygger på forskerens lesing av en pressemelding og er ikke kontrollert.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (avsnitt 4 og 5; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned promemoriaen på nytt fra lenken (pdftotext): begge sitatene står ordrett på s. 16 (16 (18)) i avsnitt 4, før overskriften «5. Behov av förtydligad politisk inriktning», og 2 500 MW til 2035 og 10 000 MW til 2045 stemmer, det samme gjør de tre forholdene utenfor regjeringens kontroll. Rettet: «Usikkert» sa at sluttrapporten skal komme senest 31.12.2026; kilden sier bare at oppdraget løper til utgangen av desember 2026 (s. 1). Bransjebakgrunnen er merket som ikke kontrollert.
|
||||
|
||||
### K27-105 Fortum (mars 2025): ny kjernekraft kan tidligst gi kraft i Norden i andre halvdel av 2030-tallet; ikke lønnsomt på markedsvilkår alene
|
||||
- **Påstand:** Fortum konkluderte etter en toårig mulighetsstudie (Finland og Sverige, store reaktorer og SMR) at ny kjernekraft ikke er økonomisk levedyktig på rene markedsvilkår med dagens markedsutsikter, men kan være håndterbar med en solid ramme for risikodeling, som den svenske, kombinert med økt kundeetterspørsel. Ny etterspørsel de neste 5–10 årene vil i hovedsak dekkes med vind, sol, fleksibilitet og levetidsforlengelse. Ny kjernekraft kan tidligst gi kraft i andre halvdel av 2030-tallet. Hovedrisikoene er lang byggetid, store kapitalbehov og kraftprisen etter idriftsettelse.
|
||||
- **Tall:** tidligst andre halvdel av 2030-tallet; 5–10 år med vind, sol og levetidsforlengelse først.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Fortum, pressemelding «Fortum concludes new nuclear feasibility study – continues to develop nuclear as a future option», 24.3.2025, https://www.fortum.com/en/media/2025/03/fortum-concludes-new-nuclear-feasibility-study-continues-develop-nuclear-future-option.
|
||||
- **Sitat:** «New nuclear could provide new supply to the Nordics earliest in the second half of the 2030s, if market and regulatory conditions are right»; «At the same time, the main risks of new nuclear projects relate to the long construction times, high capital requirements, and market price of electricity post commissioning.»; «A conclusion of Fortum’s study is that with the current power market outlook, new nuclear is not economically viable on a merchant basis only. However, based on the analysis Fortum conducted and based on newbuild projects ongoing in other western countries, new nuclear projects can be manageable with a solid risk sharing framework – like the one being prepared by the Swedish government – when matched with increased customer demand.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (selskapets egen vurdering)
|
||||
- **Usikkert:** Selskapssyn. Selve mulighetsstudien er ikke publisert; bare pressemeldingen er lest. Fortum er delvis statseid (K10-043).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele pressemeldingen; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet pressemeldingen på nytt fra lenken (tavily_extract, hele teksten, datert «24 March 2025 at 09:00 EET»): de tre sitatene står ordrett, det første som sitat fra konsernsjefen; «In the next 5-10 years, new demand in the Nordics will be primarily met with new onshore wind and solar power coupled with flexibility and storage solutions as well as lifetime extensions of existing nuclear power plants» står i samme sitat. Selskapssyn, som posten sier.
|
||||
|
||||
### K27-106 Fortum/NuCore Energi (august 2026): søknad om svensk statsstøtte for 1 200–3 400 MW i Oskarshamn; ingen investeringsbeslutning, og prosjektet krever kundeavtaler og staten som mulig medeier
|
||||
- **Påstand:** Fortums heleide prosjektselskap NuCore Energi søkte 27.8.2026 om statsstøtte etter den svenske loven for et mulig kjernekraftverk i Oskarshamn kommune. Omfanget er 1 200–3 400 MW og avhenger blant annet av teknologivalg, fordelene ved flere enheter, etterspørselsveksten og risikodelingen med staten. Fortum og NuCore har ikke tatt investeringsbeslutning. Videreføring forutsetter blant annet at kunder forplikter seg til å kjøpe ny kraft og fortsatt langsiktig politisk støtte. Fortum vil redusere eierandelen til et mindretall; private investorer og muligens den svenske staten ventes å komme inn. All støtte må godkjennes av EU-kommisjonen.
|
||||
- **Tall:** 1 200–3 400 MW; søknad 27.8.2026; ingen investeringsbeslutning.
|
||||
- **Spenn:** 1 200–3 400 MW.
|
||||
- **Kilde:** Fortum, pressemelding «Fortum-owned project company NuCore Energi AB initiates discussions on the framework for new nuclear in Sweden», 27.8.2026, https://www.fortum.com/en/media/2026/08/fortum-owned-project-company-nucore-energi-ab-initiates-discussions-framework-new-nuclear-sweden.
|
||||
- **Sitat:** «The final scope of the project progressed by NuCore Energi, currently ranging from 1,200 to 3,400 MW of electricity, will depend on several factors including technology selection, benefits of building multiple reactor units, expected growth in electricity demand in Sweden, as well as risk-sharing between the project and the state, making the project viable and financeable for the owners.»; «Fortum and NuCore Energi have not made investment decisions on a new nuclear project at this stage.»; «These include, for example, customer offtake commitment for new power and continued long-term political support for nuclear power in Sweden.»; «Any support would also need to be approved by the European Commission under EU state aid rules.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap
|
||||
- **Usikkert:** En søknad om støtte er ikke et vedtak og ikke en investering. Ingen tidsplan for drift er oppgitt i pressemeldingen.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele pressemeldingen; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet pressemeldingen på nytt (tavily_extract, hele teksten, «27 August 2026 at 10:00 EEST»): de fire sitatene står ordrett, og «Fortum plans to reduce its ownership and eventually become a minority shareholder» og «potentially the Swedish state» bekrefter påstanden. Meldingen nevner også som vilkår at NuCore får råderett over tomta på Ävrö, som eies av OKG der Fortum er stor eier. Søknad, ikke vedtak; ingen tidsplan for drift oppgitt.
|
||||
|
||||
### K27-107 Finlands nærings- og arbeidsdepartement (mars 2026): store nye reaktorer krever betydelig statsstøtte; europeiske støttemodeller har i praksis sikret prosjektet fortjeneste og minimert utbyggers risiko; ny kjernekraft kan være i drift på 2030-tallet
|
||||
- **Påstand:** Departementets pressemelding om AFRY-rapporten (kostnadstallene står i K05-054) sier at store nye kjernekraftprosjekter ikke er lønnsomme på markedsvilkår og ville kreve betydelig statsstøtte, at nytten av å subsidiere ny kjernekraft overstiger kostnaden bare ved høy kraftpris, og at levetidsforlengelse av eksisterende reaktorer gir netto nytte i alle scenarioer uten statsstøtte. Andre europeiske land har typisk kombinert toveis CfD med finansielle virkemidler (statsgarantier, rentestøtte eller statlig kapital), noe som i praksis har sikret prosjektet fortjeneste og minimert risikoen for den som gjennomfører det. Støtte til store prosjekter kan ha negative virkninger som er vanskelige å forutse, særlig svakere prissignaler og press for å utvide støtte til andre teknologier. 2 400 MW ny kapasitet anslås å senke årssnittprisen med om lag 5–7 €/MWh i 2040–2060. Rett etter avsnittet om SMR for varme står det at ny kjernekraft kan være i kommersiell drift på 2030-tallet hvis arbeidet starter nå.
|
||||
- **Tall:** CfD-kostnad 330–820 mill. euro per år og lånegarantier om lag 11 mrd. euro for 2 400 MW (som K05-054); prisvirkning ca. −5 til −7 €/MWh (2040–2060); SMR-kraftvarmeverk 300 MW ca. 3 mrd. euro, SMR-varmeverk 100 MW ca. 0,4 mrd. euro; kommersiell drift på 2030-tallet (hvis arbeidet starter nå).
|
||||
- **Spenn:** se tallene.
|
||||
- **Kilde:** Työ- ja elinkeinoministeriö (Ministry of Economic Affairs and Employment), pressemelding «New report highlights means, costs and impacts of increased promotion and use of nuclear power», 25.3.2026 (engelsk utgave 27.3.2026), https://valtioneuvosto.fi/en/-/1410877/new-report-highlights-means-costs-and-impacts-of-increased-promotion-and-use-of-nuclear-power (også på tem.fi).
|
||||
- **Sitat:** «According to current assumptions, new large-scale nuclear power projects are not profitable on market terms. Implementing such projects would require substantial state aid. A cost-benefit analysis shows that the direct benefits of subsidising new nuclear power capacity exceed the costs only if the price of electricity is high.»; «Solutions intended solely for heat production could also contribute to the renewal of district heat production. If the promotion of projects were to begin now, new nuclear power could be available for commercial use in the 2030s.»; «Other European countries have typically combined a two-way contract for difference (CfD) with financial instruments, such as government guarantees, interest subsidies or state capitalisation. In practice, this has ensured a profit from the project and minimised the risks of the party implementing the project.»; «The report emphasises that supporting traditional large-scale nuclear power projects can have negative effects that are difficult to foresee. In particular, the CfD model could weaken price signals in the electricity market and increase pressure to later extend aid schemes to other technologies too.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (departementets gjengivelse av en konsulentrapport)
|
||||
- **Usikkert:** I pressemeldingen står setningen om drift på 2030-tallet i avsnittet om SMR for varme. I selve rapporten står den samme setningen i sammendraget om alle typer ny kjernekraft, men rapporten er mer presis lenger inn: et nytt konvensjonelt anlegg kan stå ferdig om lag 2035–2040 hvis arbeidet starter i 2026, det samme for SMR til kraft og kraftvarme, mens SMR bare for varme kan komme noe tidligere, midt på 2030-tallet (K27-134). Pressemeldingens «2030s» må derfor leses som tidligst slutten av 2030-tallet for kraftproduksjon.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele pressemeldingen på valtioneuvosto.fi; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet pressemeldingen på nytt (tavily_extract, hele teksten, «Publication date 25.3.2026 12.50 | Published in English on 27.3.2026 at 10.13»): de fire sitatene står ordrett, og 330–820 mill. euro, om lag 11 mrd. euro, 2 400 MW, 5–7 €/MWh (2040–2060), 3 og 0,4 mrd. euro stemmer. Lastet i tillegg ned AFRY-rapporten (loppuraportti, 143 PDF-sider, og tiivistelmäraportti) og leste avsnittene om tidsplan: sammendraget (PDF-s. 9, «Sivu 8/142») har samme setning om alle typer ny kjernekraft, mens s. 18/142 og konklusjonen s. 126/142 sier 2035–2040 og «2030-luvun loppupuolella». Rettet: «Usikkert» sa at det ikke gikk fram hvilken type setningen gjelder; det er nå avklart mot rapporten (ny post K27-134).
|
||||
|
||||
### K27-108 Egypt (El Dabaa): byggestart juli 2022, første enhet ventes i drift innen utgangen av 2028; fire enheter 2028–2030
|
||||
- **Påstand:** Egypt bygger fire VVER-1200-enheter (4 800 MWe brutto) samtidig ved El Dabaa. Byggingen av første enhet startet i juli 2022, og den ventes å starte innen utgangen av 2028. De fire enhetene ventes i drift trinnvis 2028–2030. Bransjeorganisasjonen vurderer prosjektet som fullt kontrahert og finansiert, og hovedrisikoen som gjennomføring av tidsplanen; å fullføre alle fire innen 2030 kalles krevende for et første kjernekraftprogram.
|
||||
- **Tall:** byggestart juli 2022; første enhet innen utgangen av 2028; fire enheter 2028–2030; 4 × 1 200 MWe. Beregnet her: om lag 6,5 år fra byggestart til planlagt oppstart for første enhet.
|
||||
- **Spenn:** 2028–2030 for de fire enhetene.
|
||||
- **Kilde:** World Nuclear Association, «Egypt – World Nuclear Outlook Report», oppdatert 16.10.2026, https://world-nuclear.org/our-association/publications/world-nuclear-outlook-report/egypt---world-nuclear-outlook-report.
|
||||
- **Sitat:** «Four reactors are under construction at El-Dabaa, with construction starting on the first unit in July 2022. The first unit is due to start up by the end of 2028.»; «The four VVER-1200 units under construction at El Dabaa are expected to start up progressively over 2028 to 2030.»; «The main project risk is execution schedule rather than commitment.»; «Completing all four units by 2030 remains demanding for a first nuclear programme, but start-up of the first unit remains on track for 2028.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (bransjeorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** Planlagt, ikke oppnådd. Bransjeorganisasjonen har interesse av å fremstille prosjektet positivt. Beslutningstidspunktet og lånet er nå lest i IAEAs oppdragsrapport (K27-135): mellomstatlig avtale med Russland november 2015, kontraktene desember 2017, russisk statslån for 85 % av den utenlandske delen av EPC-kontrakten. Beregnet her: om lag 13 år fra den mellomstatlige avtalen og om lag 11 år fra kontraktene til planlagt oppstart av første enhet ved utgangen av 2028.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele landssiden; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet landssiden på nytt (tavily_extract, hele teksten, «Updated Friday, 16 October 2026»): de fire sitatene står ordrett, og 4 × VVER-1200, 4 800 MWe brutto under bygging, juli 2022 og 2028–2030 stemmer; «four-unit project fully contracted and financed» står i tabellen over beredskap. Siden nevner også at Egypt i august 2026 drøftet to enheter til og SMR med Rosatom. Rettet: «Usikkert» sa at beslutningstidspunkt og lån ikke var verifisert; begge er nå lest i IAEAs INIR-rapport (ny post K27-135), og tiden fra beslutning til planlagt drift er beregnet. Beregningen 6,5 år fra byggestart er riktig (juli 2022 til utgangen av 2028).
|
||||
|
||||
### Lange kraftavtaler mellom datasentre og ny kraft (spørsmål 2)
|
||||
|
||||
### K27-109 IEA (2025): datasenteraktører har kontrahert over 30 % av om lag 120 GW fornybar kraft på bedrifts-PPA-er; prosjektene under utvikling og annonsert dekker om lag 15 % av datasentrenes vekst til 2030
|
||||
- **Påstand:** IEA anslår at nær 120 GW fornybar kapasitet i drift er kjøpt gjennom bedrifts-PPA-er globalt, og at teknologiselskaper med datasentre står for over 30 %. I 2024 dekket teknologiselskapenes fornybar-PPA-er om lag 20 % av datasentrenes anslåtte 415 TWh. Ytterligere 60 GW er under utvikling (finansiering og/eller tillatelser sikret, eller under bygging), og datasenteraktørene har kontrahert nesten 40 % av dette. Av 34 GW annonsert men ikke under utvikling står datasenteraktørene for nær 60 %. Det som er under utvikling eller annonsert, dekker om lag 15 % av den anslåtte veksten i datasentrenes forbruk til 2030. Av datasenteraktørenes PPA-kapasitet i drift ligger 75 % i USA og 20 % i Europa.
|
||||
- **Tall:** ca. 120 GW i drift (>30 % datasenteraktører); dekning ca. 20 % av 415 TWh (2024); 60 GW under utvikling (ca. 40 % datasenteraktører); 34 GW annonsert (ca. 60 %); ca. 15 % av veksten til 2030; 75 % USA, 20 % Europa. Skjæringsdato februar 2025, data fra BNEF.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025, https://iea.blob.core.windows.net/assets/de9dea13-b07d-42c5-a398-d1b3ae17d866/EnergyandAI.pdf, kap. 2, boks 2.4 og figur 2.16, s. 77–78 (trykt side lik PDF-side).
|
||||
- **Sitat:** «To date, nearly 120 GW of operational renewables capacity has been procured through corporate PPAs globally (Figure 2.16). Technology companies operating data centres account for over 30% of this capacity. In 2024, technology companies’ renewables PPAs were sufficient to cover roughly 20% of the estimated 415 TWh of global electricity demand from data centres.» (s. 77); «Projects that are under development or have been announced would provide sufficient capacity to cover approximately 15% of the projected electricity demand growth from data centres to 2030.»; «Of the operational renewables PPA capacity contracted by data centre operators, 75% is located in the United States» (s. 78)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon; data fra BNEF)
|
||||
- **Usikkert:** «Dekning» er volummessig over året, ikke time for time (se K27-110). Tallene sier ikke om kapasiteten ville blitt bygd uten avtalene.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (kap. 2, avsnittet om innkjøp av kraft og boks 2.4; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Lastet ned *Energy and AI* på nytt fra lenken (egen kopi, pdftotext): sitatene står ordrett, det første på s. 77 (boks 2.4) og de to andre på s. 78 (trykt side lik PDF-side). 120 GW, over 30 %, 20 % av 415 TWh, 60 GW og nesten 40 %, nær 60 % av 34 GW, om lag 15 %, 75 % USA og 20 % Europa stemmer; notene til figur 2.16 sier «The cut-off date is February 2025» og «IEA analysis based on data from BNEF (2025)».
|
||||
|
||||
### K27-110 IEA (2025): de fleste fornybar-PPA-er er finansielle avtaler om årsvolum; det fysiske kraftforbruket dekkes ofte av gass eller kull
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at de fleste fornybar-PPA-er er finansielle avtaler om årlige volumer, ikke knyttet til datasenterets forbruk time for time og ofte med anlegg i andre regioner. Avtalene hjelper selskapene å nå klimamålene, men det fysiske forbruket dekkes ofte av andre kilder som gass eller kull, slik at den fysiske kraftmiksen avviker fra den kjøpte. Noen selskaper går over til timesmatching og avtaler med regulerbar lavutslippskraft som vann, kjernekraft og geotermi. Samtidig har økningen i datasenterforbruket ført til stor interesse for ny gasskraft, særlig i USA.
|
||||
- **Tall:** ingen tall.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *Energy and AI*, april 2025 (som K27-109), kap. 2, s. 75 (trykt side lik PDF-side).
|
||||
- **Sitat:** «Most renewable energy PPAs are financial agreements for annual volumes of electricity and are not tied to the hour-to-hour consumption profile of a data centre or the generation profiles of the renewable assets, which can also be located in different regions. While these PPAs help data centre operators meet their clean energy targets, the separation of renewable generation and data centre consumption often means other sources, like natural gas or coal, are used to meet physical electricity needs.»; «The recent surge in data centre electricity demand has led to significant interest in additional natural gas-fired power generation, largely in the United States, where natural gas is a low-cost fuel.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** IEA tallfester ikke hvor stor del av PPA-ene som er rent finansielle. Timesmatching og kostnaden ved den står i K11-028.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av PDF-en (pdftotext): begge sitatene står ordrett på s. 75 (avsnitt 2.5.1); gassitatet står først på siden, før PPA-avsnittet. IEA regner også «natural gas with carbon capture» med blant de regulerbare kildene selskapene inngår timesavtaler med; påstanden nevner bare vann, kjernekraft og geotermi, men dette endrer ikke innholdet.
|
||||
|
||||
### K27-111 IEA (2025): om lag 15 av nær 27 GW kjernekraftprosjekter for datasentre er knyttet til PPA-er, ikke alle ferdigforhandlet; Microsoft anslås å betale 100–110 USD/MWh for Crane
|
||||
- **Påstand:** Av opptil nær 27 GW kjernekraftprosjekter (SMR og store reaktorer) som ble annonsert for datasentre i 2023–2024, er om lag 15 GW knyttet til PPA-er, men ikke alle er ferdigforhandlet. IEA gjengir eksterne anslag om at Microsoft betaler om lag 100–110 USD/MWh for kraften fra den gjenåpnede reaktoren Three Mile Island 1 (835 MW), om lag 40 USD/MWh over vind og sol, og tolker det som at datasenteraktører kan være villige til å betale en premie for fast, ren kraft. På dette tidspunktet (januar 2025) siktet AWS og Talen mot en tiårig PPA på 300–960 MW.
|
||||
- **Tall:** ca. 27 GW annonsert (2023–2024), ca. 15 GW knyttet til PPA-er; Microsoft–Constellation ca. 100–110 USD/MWh (eksterne anslag), ca. 40 USD/MWh premie mot vind og sol; Microsoft 20 år; AWS–Talen 10 år, 300–960 MW (senere endret, K12-017).
|
||||
- **Spenn:** 100–110 USD/MWh.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *The Path to a New Era for Nuclear Energy*, januar 2025 (som K27-101), kap. 1, trykt s. 39 (PDF-s. 41).
|
||||
- **Sitat:** «External estimates indicate Microsoft would pay about USD 100 per megawatt-hour (MWh) to USD 110/MWh under a deal announced in September 2024 – indicating about USD 40/MWh of a premium compared with wind and solar energy – for power from Constellation's 835 MW Three Mile Island unit 1, which was shut down in 2019.»; «Of the up to almost 27 GW of projects announced in 2023-2024 involving both SMRs and large nuclear reactors, about 15 GW have been associated with PPAs, though not all of them have been finalised yet. For instance, Microsoft and Constellation Energy have opted for a 20-year PPA for the restart of the Three Mile Island plant, while AWS and Talen Energy are aiming to agree to a 10-year PPA for 300 MW to 960 MW of nuclear energy.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon), men prisen er IEAs gjengivelse av eksterne anslag
|
||||
- **Usikkert:** Prisen er ikke oppgitt av partene (K12-015, «Søkt uten funn» i fil 12); IEA navngir ikke kilden i sitatet, og prisår og prisindeksering er ukjent. Opplysningen om AWS–Talen er utdatert: avtalen ble omstrukturert i juni 2025 til opptil 1 920 MW til 2042 (K12-017).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (kap. 1, avsnittet om datasentre; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av PDF-en (pdftotext): begge sitatene står ordrett på PDF-s. 41 (trykt 39), og 100–110 USD/MWh, 40 USD/MWh, 835 MW, 27 og 15 GW, 20 år og 10 år for 300–960 MW stemmer. IEA navngir ikke de eksterne anslagene; *Energy and AI* (s. 77) omtaler AWS–Talen som allerede inngått («have signed a 10-year PPA»), noe som ikke endrer posten.
|
||||
|
||||
### K27-112 EIA (2024): AWS trapper opp i trinn på 120 MW og kan begrense forpliktelsen til 480 MW; PPA-er oppgir ofte toppeffekt, ikke samlet energi
|
||||
- **Påstand:** Det amerikanske energistatistikkbyrået skriver at Talen–AWS-avtalen (slik den var i 2024) gjenspeiler usikkerheten i datasentrenes etterspørsel: AWS øker sin andel av kapasiteten i trinn på 120 MW over flere år og har en engangsopsjon på å begrense forpliktelsen til 480 MW. Datasentres forespørsler om kapasitet forplikter dem normalt ikke til å bruke hele kapasiteten, og PPA-ene oppgir ofte toppeffekten, ikke samlet energi. En PPA krever ikke at produsent og forbruker er samlokalisert.
|
||||
- **Tall:** 960 MW kontrahert; trinn à 120 MW; opsjon på å begrense til 480 MW; Constellation siktet (i 2024) mot gjenåpning av TMI-1 i 2028.
|
||||
- **Spenn:** 480–960 MW.
|
||||
- **Kilde:** U.S. Energy Information Administration, «Data center owners turn to nuclear as potential electricity source», Today in Energy, 1.10.2024, https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=63304.
|
||||
- **Sitat:** «Rather than immediately taking on the fully contracted 960 MW from the Susquehanna plant, AWS will increase its share of capacity in 120-MW increments over multiple years. The company also has a one-time option to cap its commitment at 480 MW.»; «Typically, requests for electricity capacity by data center owners do not obligate the owner to use the full capacity. The PPAs signed by generators and purchasers often specify the amount of potential peak demand capacity required but not the total energy to be used.»; «Nothing about the existence of a power purchase agreement requires a generator and a demand center to be co-located (or even producing electricity at the same time as the demand).»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet
|
||||
- **Usikkert:** Avtalen ble senere omstrukturert (K12-017); trinn og opsjoner i den nye avtalen er ikke undersøkt her. Constellation sier nå 2027 for Crane (K12-015).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele artikkelen; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet artikkelen på nytt (tavily_extract, hele teksten, datert «October 1, 2024»): de tre sitatene står ordrett, og 960 MW, 120 MW, 480 MW og «aiming to reopen Three Mile Island Unit 1 sometime in 2028» stemmer.
|
||||
|
||||
### K27-113 Constellation–Meta (juni 2025): 20-årig PPA for 1 121 MW fra et eksisterende kjernekraftverk (Clinton) fra juni 2027; erstatter statlig støtte og gir 30 MW effektøkning
|
||||
- **Påstand:** Constellation og Meta inngikk en 20-årig PPA for produksjonen fra Clinton Clean Energy Center i Illinois, 1 121 MW fra juni 2027. Verket var planlagt nedlagt i 2017 og har siden levd på en delstatlig ordning med nullutslippssertifikater (ZEC) som løper ut i midten av 2027; avtalen erstatter i praksis den ordningen. Kraften flyter fortsatt inn på nettet, og Meta kjøper verkets klimaattributter. Avtalen gir 30 MW ny effekt gjennom oppgraderinger, og Constellation vurderer en avansert reaktor eller SMR på tomta.
|
||||
- **Tall:** 1 121 MW; 20 år fra juni 2027; +30 MW effektøkning; pris ikke oppgitt.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Constellation, pressemelding «Constellation, Meta Sign 20-Year Deal for Clean, Reliable Nuclear Energy in Illinois», 3.6.2025, https://www.constellationenergy.com/news/2025/constellation-meta-sign-20-year-deal-for-clean-reliable-nuclear-energy-in-illinois.html.
|
||||
- **Sitat:** «Constellation (Nasdaq: CEG) and Meta have signed a 20-year power purchase agreement (PPA) for the output of the Clinton Clean Energy Center to support Meta’s clean energy goals and operations in the region with 1,121 megawatts of emissions-free nuclear energy. Beginning in June of 2027, the agreement supports the relicensing and continued operations of Constellation’s high-performing Clinton nuclear facility for another two decades after the state’s ratepayer funded zero emission credit (ZEC) program expires.»; «Constellation’s agreement with Meta is a market-based solution that essentially replaces the ZEC program and ensures long-term operations of the plant without ratepayer support.»; «Meta is purchasing the plant’s clean energy attributes»; «Under the deal, Clinton will add 30 megawatts of increased output from nuclear uprates.»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (bindende avtale ifølge selskapet; pris ikke offentlig)
|
||||
- **Usikkert:** Avtalen holder i hovedsak eksisterende kapasitet i drift; ny kapasitet er 30 MW. Om verket ellers ville vært stengt i 2027, er selskapets påstand. Planene om ny reaktor på tomta er en vurdering, ikke en beslutning.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pressemeldingen; tavily_extract med spørring, hoveddelene)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet pressemeldingen på nytt (tavily_extract uten spørring, hele teksten, «JUNE 3, 2025»): de fire sitatene står ordrett, og 1 121 MW, 20 år fra juni 2027, 30 MW, nedleggingsplanen fra 2017 og ZEC-ordningen til midten av 2027 stemmer; vurderingen av en avansert reaktor eller SMR på tomta står der som en vurdering. Selskapets nyhetsliste viser to nyere avtaler som gir mer ny effekt gjennom oppgraderinger: Google 6.10.2026 (890 MW, ny post K27-136) og Amazon 30.9.2026 (190 MW ved Calvert Cliffs, bare overskriften er lest).
|
||||
|
||||
### K27-114 Fortum–Google (september 2026): 22-årig PPA for opptil 50 % av Loviisa 2030–2049 sikrer levetidsforlengelsen; ny kjernekraft bare som intensjonsavtale
|
||||
- **Påstand:** Fortum og Google inngikk en 22-årig PPA som starter i 2028 med mindre volum og når 50 % av kapasiteten ved Loviisa (2 × 507 MWe, om lag 8 TWh per år) i 2030–2049. Fortum sier avtalen gir inntektssikkerheten som trengs for å videreføre hele investeringsprogrammet for levetidsforlengelse til 2050 (om lag 1 mrd. euro, hvorav om lag 700 mill. euro ennå ikke besluttet) og muliggjør 10 MW økt effekt i tillegg til 38 MW allerede planlagt. Uten programmet kunne verket ikke drives etter 2030. Avtalen ventes å øke Fortums avkastning på netto eiendeler (RONA) med om lag 1,4 prosentpoeng. Ny kjernekraft, fornybar kraft og fleksibilitet er bare med i en intensjonsavtale (MoU). Google varslet samme dag investeringer på 13 mrd. euro i Finland i 2027–2028.
|
||||
- **Tall:** 22 år fra 2028; opptil 50 % av kapasiteten 2030–2049 (beregnet her: om lag 507 MW og om lag 4 TWh per år); investeringsprogram ca. 1 mrd. euro (ca. 700 mill. euro ikke besluttet); +10 MW (i tillegg til +38 MW i 2028); RONA ca. +1,4 pp.; pris ikke oppgitt.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Fortum, børsmelding «Inside information: Fortum and Google partner to drive sustainable growth for Finland - sign nuclear Power Purchase Agreement», 9.9.2026, https://www.fortum.com/en/media/2026/09/inside-information-fortum-and-google-partner-drive-sustainable-growth-finland-sign-nuclear-power-purchase-agreement.
|
||||
- **Sitat:** «Fortum and Google’s power purchase agreement covers the lifetime extension period of the Loviisa nuclear power plant. The PPA will start in 2028 with a smaller capacity and will reach 50% of the Loviisa nuclear power plant’s capacity in 2030–2049.»; «The PPA with Google will provide the revenue certainty to continue the investments associated with 100% of the lifetime extension of Loviisa.»; «Without the lifetime extension investment program, the plant – which currently employs approximately 580 people and provides 10% of Finland’s electricity – could not continue operations beyond 2030.»; «The partners have established a Memorandum of Understanding (MoU) on the development of new nuclear, renewable capacities and flexibility solutions, and energy portfolio management services.»; «Fortum has concluded concluded - External link that a successful investment in and long-term economic viability of new nuclear requires strong contracted customer demand, strategic co-investors and partnerships, a solid risk-sharing framework as well as outstanding project execution.» (ordlyden «concluded concluded - External link» er en lenkerest i nettsiden)
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (børsmelding; PPA-en er bindende ifølge selskapet, MoU-en er en intensjon)
|
||||
- **Usikkert:** Prisen er ikke offentlig. Avtalen gjelder eksisterende kapasitet; ny kapasitet er 10 MW. Dette er primærkilden for K05-056 (der lest via WNA). Kvartalsrapporten (oktober 2026) kaller den Fortums største salgsavtale noensinne (søkeutdrag, ikke ført opp som egen post).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele børsmeldingen; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet børsmeldingen på nytt (tavily_extract, hele teksten, «9 September 2026 at 10:00 EEST»): de fem sitatene står ordrett, inkludert lenkeresten. 22 år, start 2028, 50 % i 2030–2049, om lag 1 mrd. euro, «approximately 80% of the projects and EUR 700 million of the capital expenditure … are still pending investment decisions», +10 MW i tillegg til 38 MW i 2028, RONA om lag 1,4 prosentpoeng, 2 × 507 MWe og om lag 8 TWh stemmer. Beregningen om lag 507 MW og 4 TWh er riktig. Meldingen sier også at partene vil finne forretningsmodeller for nye reaktorer i Loviisa; det er en del av intensjonsavtalen, ikke av PPA-en.
|
||||
|
||||
### K27-115 Carnegie Endowment (juni 2026): de fire store teknologiselskapenes kjernekraftavtaler kan gi om lag 6,9 GW innen tidlig 2030-tall og dekker under 20 % av anslått etterspørsel til 2035; SMR-avtalene binder lite kapital
|
||||
- **Påstand:** En analyse fra tenketanken Carnegie Endowment finner at Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft alle har PPA-er med kjernekrafteiere. Meta og Microsoft finansierer levetidsforlengelse eller gjenåpning av eksisterende verk, mens Amazon og Alphabet knytter avtalene til SMR og nye reaktortyper. Til sammen kan avtalene gi om lag 6,9 GW innen tidlig 2030-tall. Avtalene med SMR-utviklere innebærer i hovedsak beskjedne kapitalinnskudd, tomteforpliktelser eller forhåndsavtaler om kjøp, laget for å støtte selskapene i tidlig fase heller enn å finansiere bygging, og de forutsetter teknologier som ikke er kommersialisert. Full realisering kan gi om lag 6,1 GW innen midten av 2030-tallet, avhengig av at SMR-utviklerne leverer. Alle prosjektene samlet ville gi om lag 102 TWh per år, under 20 % av anslått etterspørsel til 2035. De to tallene overlapper ikke: til sammen er avtalene «up to 13 gigawatts (GW) in total, split roughly equally between PPAs and direct partnerships». Forfatterne skriver at interessen så langt ikke har gitt den finansieringen som trengs for en ordrebok for nye reaktorer, og at det tradisjonelt tar ti til femten år fra første planlegging til drift.
|
||||
- **Tall:** ca. 6,9 GW innen tidlig 2030-tall (PPA-ene); ca. 6,1 GW innen midten av 2030-tallet (SMR-partnerskapene, ved full realisering); til sammen opptil ca. 13 GW; ca. 102 TWh/år; < 20 % av anslått etterspørsel til 2035; 560 TWh/år i et midtanslag for datasentre i USA; 10–15 år fra planlegging til drift (tradisjonelt).
|
||||
- **Spenn:** ingen ut over tallene over.
|
||||
- **Kilde:** John Pendleton og Mackenzie Schuessler, Carnegie Endowment for International Peace, «Beyond the Hype: Assessing Hyperscaler Nuclear Commitments Against U.S. Energy Realities», 2.6.2026, https://carnegieendowment.org/research/2026/06/beyond-the-hype-assessing-hyperscaler-nuclear-commitments-against-us-energy-realities, avsnittene «Power Purchase Agreements» og om partnerskap med SMR-utviklere, tabell 1 og 2.
|
||||
- **Sitat:** «Meta and Microsoft are funding the extension or restart of existing nuclear power plants, while Amazon and Alphabet have tied their PPAs to the development of small modular reactors and next-generation reactor technology. Taken together, these arrangements could provide about 6.9 GW of nuclear energy by the early 2030s.»; «While terms are largely undisclosed, the arrangements generally involve modest capital investment, site commitments, or advance energy offtake agreements—structured to support early-stage SMR companies rather than fund construction directly. Critically, these agreements are contingent on technologies that have not yet been commercialized.»; «full realization of these commitments could add roughly 6.1 GW of capacity by the mid-2030s—an outcome that depends heavily on whether SMR developers can deliver.»; «If all the hyperscaler-backed nuclear projects described in the previous section come to fruition, they would generate roughly 102 terawatt-hours-per-year (TWh/y).»; «Indeed, these deals would cover less than 20 percent of projected demand through 2035.»; «As shown in figure 1, the announced agreements to date for nuclear power could provide up to 13 gigawatts (GW) in total, split roughly equally between PPAs and direct partnerships.»; «Thus far, their interest has not translated into the financial backing that would be required to generate an “order book” to build a fleet of new reactors.»; «Developing new nuclear power plants have traditionally been long-term infrastructure projects, taking ten to fifteen years from initial planning to commission.»
|
||||
- **Kvalitet:** utredning (tenketank; ikke fagfellevurdert; førsteforfatteren var nær 35 år i den amerikanske riksrevisjonen GAO, ifølge forfatteromtalen)
|
||||
- **Usikkert:** Tabellene og figurene er ikke med i tekstuttrekket og er ikke lest. Analysen gjelder USA. 102 TWh og 560 TWh er ikke kontrollert mot tabellene.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (utdrag via tavily_extract med to spørringer; ikke hele teksten)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet hele artikkelen på nytt (tavily_extract, advanced, hele teksten med forfatteromtale, «Published on Jun 2, 2026»): de fem opprinnelige sitatene står ordrett. Rettet: forfatterne (Pendleton og Schuessler) og datoen 2.6.2026 er lagt til; spørsmålet om 6,9 og 6,1 GW overlapper, er avklart (de summerer til «up to 13 gigawatts», sitat lagt til); to sitater som trekker i samme retning som «Usikkert» i K27-113 og K27-114 er lagt til (ingen ordrebok; 10–15 år fra planlegging til drift). Teksten bekrefter også at Meta ikke kjøper kraften fra Clinton til egne datasentre, men klimaattributtene (jf. K27-113).
|
||||
|
||||
### K27-116 Riepin og Brown (2024): timesmatchet innkjøp av ren kraft kan redusere systemets utslipp med opptil 572 kg CO2 per år per MWh deltakende last (studien er finansiert av Google)
|
||||
- **Påstand:** En fagfellevurdert modellstudie av det europeiske kraftsystemet finner at frivillige forpliktelser til timesmatchet («24/7») innkjøp av utslippsfri kraft har gjennomgående gunstige virkninger for deltakerne og systemet. Med timesmatching kan kjøperne fjerne alle utslipp knyttet til forbruket og samtidig redusere systemets utslipp med opptil 572 kg CO2 per år per MWh deltakende last, også når nettet blir renere. Forfatterne skriver at 24/7-innkjøp skaper et tidlig marked for avanserte teknologier.
|
||||
- **Tall:** opptil 572 kg CO2/år per MWh deltakende last.
|
||||
- **Spenn:** «opptil».
|
||||
- **Kilde:** Iegor Riepin og Tom Brown, «On the means, costs, and system-level impacts of 24/7 carbon-free energy procurement», *Energy Strategy Reviews* 54 (2024), 101488, doi:10.1016/j.esr.2024.101488, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2211467X24001950, sammendrag og «Highlights».
|
||||
- **Sitat:** «Our results indicate that clean energy procurement commitments have consistent beneficial effects on participants and the electricity system. Utilising an hourly matching strategy, energy buyers can eliminate all carbon emissions linked to their electricity consumption, while also reducing system-level emissions by up to 572 kgCO2/a per MWh of participating load.» (kildens formelkode for CO2 er gjengitt som CO2); «24/7 CFE creates early market for advanced energy technologies.» (Highlights)
|
||||
- **Kvalitet:** fagfellevurdert
|
||||
- **Usikkert:** Modellen forutsetter at innkjøpet utløser ny kapasitet; forarbeidet sier det rett ut: «The contracted renewable generators must be new, i.e., they must be additional to the system.» Den måler ikke om faktiske avtaler gjør det (se K27-144 for en empirisk studie). Forarbeidet på arXiv (2403.07876v1, 6.12.2023) sier under «Acknowledgements»: «Iegor Riepin was supported by the research grant from Google LLC.» Zenodo-oppføringen for rapporten fra 2022 sier «The study was supported by a grant from Google Inc.» Om takken står i den trykte artikkelen, er ikke kontrollert. Tallet 572 står ikke i sammendraget i forarbeidet, bare i den trykte artikkelen.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (sammendrag og highlights via tavily_extract; fulltekst ikke lest)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet sammendraget på nytt fra ScienceDirect (tavily_extract): sitatet med 572 kgCO2/a står ordrett (åpen tilgang, Energy Strategy Reviews 54, juli 2024, 101488). Lastet ned forarbeidet fra arXiv (pdftotext) og leste metodekapitlet og takken. Rettet: finansieringen er nå kontrollert i forarbeidet (Google LLC, sitat lagt til i «Usikkert»), og at modellen krever ny kapasitet, er belagt med sitat i stedet for å være forskerens tolkning. «24/7 CFE creates early market for advanced energy technologies.» står ordrett i «Highlights» (eget uttrekk med spørring).
|
||||
|
||||
### Statens rolle i finansiering og risikodeling (spørsmål 3)
|
||||
|
||||
### K27-117 IEA (2025): hvem som bærer byggerisikoen i fem nyere prosjekter — Barakah, Akkuyu, Hinkley Point C, Olkiluoto 3 og Sizewell C
|
||||
- **Påstand:** IEA stiller opp forretningsmodellene i fem nyere kjernekraftprosjekter. Barakah (Emiratene) har en langsiktig fastpris-PPA med statens kraftkjøper; kostnadene bæres i hovedsak av byggekonsortiet, med lån fra koreansk eksportbank og statsstøttede lån. Akkuyu (Tyrkia) har en mellomstatlig avtale om fastpris-PPA i 15 år; egenkapitalgiveren bærer hovedrisikoen i byggingen. Hinkley Point C (Storbritannia) har en differansekontrakt; egenkapitalinvestorene EDF og CGN bærer risikoen. Olkiluoto 3 (Finland) er bygd etter Mankala-prinsippet med over 60 eiere som kjøper kraft til selvkost og bærer risiko etter eierandel. Sizewell C (Storbritannia) bruker regulert kapitalbase, som lar eieren hente inn investeringen under byggingen og flytter noe risiko til staten.
|
||||
- **Tall:** Akkuyu: fastpris-PPA i 15 år; Olkiluoto 3: over 60 eiere.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *The Path to a New Era for Nuclear Energy*, januar 2025 (som K27-101), kap. 3, trykt s. 83–84 (PDF-s. 85–86), tabell 3.3.
|
||||
- **Sitat:** «Costs are primarily borne by the construction consortium and risk is mitigated through Korean Export-Import Bank (KEXIM) and government-backed loans» (Barakah); «Equity provider bears the main construction risk, supported by Russian Export credit agencies (ECAs) and intergovernmental collaboration» (Akkuyu); «Equity investors EDF and China General Nuclear Power Corp. (CGN) bear the risk» (Hinkley Point C); «Shareholders absorb financial risks proportionate to their ownership» (Olkiluoto 3); «Shifts some risk to government, reducing the burden on developers» (Sizewell C) (alle fra tabell 3.3); «Under this arrangement, Türkiye commits to purchasing a substantial portion of the plant’s electricity output under a PPA at a fixed price for the first 15 years.» (s. 83)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** Tabellen er en forenkling. For Olkiluoto 3 endte overskridelsene i stor grad hos leverandøren og den franske staten (K10-042), og NAO advarer om at risikoen i Hinkley Point C kan flyttes tilbake til staten (K27-124). Statens rolle i Barakah (statseid kjøper og eier) er ikke utdypet i tabellen.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (kap. 3; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av PDF-en (pdftotext): de fem tabellsitatene står ordrett i tabell 3.3 på PDF-s. 86 (trykt 84), og Akkuyu-sitatet på PDF-s. 85 (trykt 83). «Over 60 stakeholders» og fastpris i 15 år stemmer.
|
||||
|
||||
### K27-118 IEA (2025): prosjektfinansiering egner seg dårlig for store reaktorer; de trenger fast statlig støtte og garantert avsetning
|
||||
- **Påstand:** IEA skriver at kjernekraftprosjekters kontantstrømprofil gir prosjektfinansiering en begrenset rolle. Prosjektfinansiering passer for mindre prosjekter med kortere tid til kontantstrømmen kommer. For et nytt kjernekraftverk er risikoen fra varighet og samlet pris for høy til dette, slik at det trengs fast statlig støtte og garantier for stabil avsetning og kontantstrøm etter at verket er bygd. Fordi positive kontantstrømmer kommer lenge etter byggestart, er også avtaler som ikke er fullt inflasjonssikret, en risiko for investorene.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IEA, *The Path to a New Era for Nuclear Energy*, januar 2025 (som K27-101), kap. 3, trykt s. 70 (PDF-s. 72).
|
||||
- **Sitat:** «The distinctive cash flow profile of nuclear projects also implies a limited role for project finance, which is commonly used for other infrastructure developments. Project finance is more suitable for smaller and shorter-term projects where the cash flow required to repay debt arrives more quickly. In the case of a new nuclear power plant, the risks implied by the duration and overall price tag of the plant are too high for this approach, necessitating firm government backing as well as guarantees of stable offtake and guaranteed cash flows after the plant is built.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (internasjonal energiorganisasjon)
|
||||
- **Usikkert:** IEA skiller i sitatet ikke mellom store reaktorer og SMR; for SMR skriver IEA andre steder at långiverrisikoen faller når de første anleggene er bevist (K27-102).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av PDF-en (pdftotext): sitatet står ordrett på PDF-s. 72 (trykt 70), og setningen om avtaler som ikke er «completely inflation-proof» står like etter. Samme side sier at positive kontantstrømmer for et kjernekraftverk kommer «only 20 to 30 years after the start of the project».
|
||||
|
||||
### K27-119 Den svenske regjeringen (prop. 2024/25:150): 5 000 MW til 413 mrd. kroner, statslån for 75 %, CfD med 80 øre/kWh; staten betaler 7,5 mrd. kroner per år ved lav kraftpris og får 1,4 mrd. ved høy
|
||||
- **Påstand:** Konsekvensanalysen antar statsstøtte til 5 000 MW, regnet som fire store reaktorer à 1 250 MW, med byggekostnad knapt 83 mill. kroner per MW og samlet 413 mrd. kroner (2025-priser). Statslånene antas å dekke 75 % av investeringen, 315 mrd. kroner. En innløsningspris i differansekontrakten på 80 øre/kWh antas å gi den forventede egenkapitalavkastningen i promemorien. Med Svenska kraftnäts lavere kraftpris for 2045 (scenario FM, 61 øre/kWh) må staten betale prosjektselskapene 7,5 mrd. kroner per år; med den høyere (EP, 83 øre/kWh) betaler selskapene staten 1,4 mrd. kroner per år. De endelige parameterne fastsettes først når et konkret prosjekt er kjent.
|
||||
- **Tall:** 5 000 MW; 4 × 1 250 MW; knapt 83 mill. kr/MW; 413 mrd. kr (ca. 103 mrd. per reaktor); lån 75 % = 315 mrd. kr; innløsningspris 80 øre/kWh; CfD-utbetaling 7,5 mrd. kr/år (FM, 61 øre/kWh) eller innbetaling 1,4 mrd. kr/år (EP, 83 øre/kWh); 2025-priser; kapasitetsfaktor 0,89 og 39 TWh/år (avsnitt 8.1, s. 56).
|
||||
- **Spenn:** −1,4 til +7,5 mrd. kr/år for staten.
|
||||
- **Kilde:** Prop. 2024/25:150 (som K27-103), avsnitt 8.6.1, s. 71; avsnitt 8.2.2 (Regeringskansliets egen beregning, «Kostnader för slutkunder»), s. 65; avsnitt 8.6.7 med tabell 8.2, s. 80; avsnitt 8.1, s. 56.
|
||||
- **Sitat:** «Uppförandekostnaden för ny kärnkraft antas till knappt 83 miljoner kronor per MW, vilket motsvarar antagandet i promemorian uppräknat med konsumentprisindex (KPI) till 2025 års prisnivå. I redovisningen av effekter på offentliga finanser antas stöd ges till investeringar i 5 000 MW till en total investeringskostnad om 413 miljarder kronor.»; «Vidare antas att de statliga lånen finansierar 75 procent av investeringskostnaderna. Det motsvarar 315 miljarder kronor för investeringar i fyra reaktorer.» (s. 71); «Med utgångspunkt i att lösenpriset i differenskontrakten sätts till 80 öre per kWh innebär elpriset i EP att kompensationen för differenskontrakten blir en årlig inkomst om 1,4 miljarder kronor medan elpriset i FM, med en lägre elförbrukning, medför en kostnad för staten om 7,5 miljarder kronor.» (s. 65); «I scenario FM antas ett elpris motsvarande 61 öre per kWh råda 2045. I ett sådant scenario uppskattas att staten årligen ska kompensera projektbolagen med 7,5 miljarder kronor.» (s. 80); «Vid en kapacitetsfaktor på 0,89 motsvarar detta en tillkommande elproduktion på 39 TWh per år.» (s. 56)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens lovproposisjon)
|
||||
- **Usikkert:** Regneeksempler, ikke anslag for et prosjekt; regjeringen deler promemoriens slutning om at usikkerheten i kostnadsantakelsene er stor, og skriver at noen høringsinstanser mener de undervurderer kostnadene (s. 57–58; «Vissa remissinstanser menar att de kostnader som antas i promemorians referensscenario underskattar de förväntade kostnaderna»). Riksgäldens eget høringssvar står i K27-138. Kostnadsnivået (83 mill. kr/MW) er lavere enn Kjernekraftutvalgets anslag (K03-020); valuta og prisår er ikke regnet om.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (avsnitt 4, 8.4–8.6; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Egen kopi av proposisjonen (pdftotext, side for side): de fire sitatene står ordrett på s. 71, 65 og 80, og alle tallene stemmer (83 mill. kr/MW, 413 og 315 mrd., 75 %, 80, 61 og 83 öre, 7,5 og 1,4 mrd.); at lösenpriset 80 öre gir promemoriens forventede egenkapitalavkastning, står på s. 71. Rettet: (1) sitatet fra s. 65 står i avsnitt 8.2.2 «Elpriserna» og er Regeringskansliets egen beregning med rikspris i 2025-priser, ikke «promemoriens anslag» i avsnitt 8.4; (2) kapasitetsfaktor 0,89 og 39 TWh er nå lest i teksten (s. 56, sitat lagt til); (3) «Usikkert» sa «svært usikre» og «flere høringsinstanser»; kilden sier at usikkerheten er «stor» og at «vissa» høringsinstanser mener kostnadene er undervurdert.
|
||||
|
||||
### K27-120 Prop. 2024/25:150: Riksgälden mener det finnes kredittrisiko i statslånene; 5 % tap ville være 16 mrd. kroner; statens gjeld øker med opptil 252 mrd. kroner
|
||||
- **Påstand:** Riksgälden (statens gjeldskontor) skrev i høringen at virkningen av faktiske kredittap på statslånene burde vært med i konsekvensanalysen, og at det finnes en viss kredittrisiko selv om differansekontrakten og mekanismen for risiko- og gevinstdeling begrenser den. Regjeringen deler synet, men setter kredittapet til null i beregningene fordi tapene først ville vise seg etter et par tiår. Som regneeksempel tilsvarer et tap på 5 % av utlånt beløp 16 mrd. kroner. Hvis lånene ikke regnes som utgifter, øker offentlig gjeld med opptil om lag 252 mrd. kroner i år 14.
|
||||
- **Tall:** kredittap 5 % = 16 mrd. kr (regneeksempel, ikke anslag); gjeldsvirkning opptil ca. 252 mrd. kr i år 14 (2025-priser).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Prop. 2024/25:150 (som K27-103), avsnitt 8.6.5–8.6.6, s. 77–79.
|
||||
- **Sitat:** «I sitt remissvar framför Riksgäldskontoret att effekten av faktiska kreditförluster kopplade till de statliga lånen borde ha framgått av konsekvensanalysen. Enligt Riksgäldskontoret bör en viss kreditrisk antas föreligga även om den begränsas av differenskontrakten samt risk- och vinstdelningsmekanismen.»; «För att ändå illustrera faktiska kreditförlusters effekt på offentliga finanser kan sägas att kreditförluster om 5 procent av det utlånade beloppet i huvudscenariot skulle motsvara 16 miljarder kronor.» (s. 79); «Som mest beräknas skuldpåverkan uppgå till ca 252 miljarder kronor år 14, varefter den minskar i takt med att projektbolagen amorterar de statliga lånen.» (s. 77)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens lovproposisjon, med Riksgäldens høringssvar gjengitt)
|
||||
- **Usikkert:** Gjengivelsen er regjeringens; Riksgäldens eget høringssvar er nå lest og stemmer med den (K27-138). Om lånene klassifiseres som utgift eller lån, avgjøres av Eurostat (K27-122). Gjeldsvirkningen på 252 mrd. kroner gjelder scenarioet der lånene ikke regnes som utgifter (avsnitt 8.6.5).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av proposisjonen (pdftotext): Riksgälden-sitatet og 16 mrd.-sitatet står ordrett på s. 79 (avsnitt 8.6.6), 252 mrd.-sitatet på s. 77 (avsnitt 8.6.5, «lån klassificeras inte som offentliga utgifter»). At kredittapet settes til null fordi tapene ikke slår ut «förrän efter ett par decennier», og at 5 % er et «räkneexempel», står på s. 79. Riksgäldens eget høringssvar (3.12.2024, s. 5) sier det samme: «Riksgälden anser att effekten av faktiska kreditförluster borde ha framgått av konsekvensanalysen.» «Usikkert» er oppdatert med dette.
|
||||
|
||||
### K27-121 Prop. 2024/25:150: Konjunkturinstitutet og Riksgälden mente avkastningen til eierne var høy i forhold til risikoen staten tar; Konjunkturinstitutet og IFN ville ha samfunnsøkonomisk analyse først
|
||||
- **Påstand:** Flere høringsinstanser, blant dem Konjunkturinstitutet og Riksgälden, mente at den forventede avkastningen i promemorien virket høy i forhold til risikoen som overføres til staten. Regjeringen er enig i at forslaget gir et omfattende vern mot risiko i byggefasen, men mener en rimelig risikojustert avkastning bare kan fastsettes for et konkret prosjekt. Konjunkturinstitutet og IFN (Institutet för Näringslivsforskning) mente at vedtak om støtte burde vente på en samfunnsøkonomisk analyse av om kjernekraft er det mest kostnadseffektive alternativet; regjeringen avviste dette. Regjeringen skriver også at statslån i seg selv ikke er et stort risikotak, men kan bli det om egenkapitalandelen er for lav.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Prop. 2024/25:150 (som K27-103), avsnitt 4.1, s. 13; avsnitt 5.1, s. 19; avsnitt 5.2, s. 36.
|
||||
- **Sitat:** «Vissa remissinstanser, däribland Konjunkturinstitutet och Riksgäldskontoret, menar att den förväntade avkastningen som beräknas i promemorians huvudscenario förefaller vara hög i förhållande till de risker som överförs till staten. Regeringen delar bedömningen att promemorians förslag innebär ett omfattande skydd mot risker under uppförandefasen, men anser att en kvantitativ bedömning av vad som utgör en rimlig riskjusterad avkastning endast kan göras när de specifika förutsättningarna för ett enskilt projekt är kända.» (s. 36); «Regeringen anser inte, i motsats till flera remissinstanser såsom IFN och Konjunkturinstitutet, att beslut om stöd för ny kärnkraft bör invänta en samhällsekonomisk analys av om kärnkraften är det mest kostnadseffektiva alternativet.» (s. 13); «Exempelvis innebär inte statliga lån i sig ett stort risktagande för staten, men kan göra det om andelen eget kapital är för låg.» (s. 19)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens gjengivelse av høringssvar fra uavhengige statlige instanser og et forskningsinstitutt)
|
||||
- **Usikkert:** Avkastningsnivået i promemorien (Dillén 2024) står i K03-019. Høringssvarene fra Konjunkturinstitutet og Riksgälden er nå lest (K27-137, K27-138): begge kaller den forventede reelle egenkapitalavkastningen på 12,5 % relativt høy, og Konjunkturinstitutet mener i tillegg at alternativet der staten bygger selv i et statlig selskap burde vært utredet.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Egen kopi av proposisjonen (pdftotext): de tre sitatene står ordrett, på s. 36, s. 13 og s. 19. Rettet: s. 36 ligger i avsnitt 5.2 («En risk- och vinstdelningsmekanism tillämpas»), ikke avsnitt 6 (statlig eierskap begynner s. 52); s. 13 ligger i avsnitt 4.1 og s. 19 i 5.1; henvisningen «avsnitt 8.4, s. 57» er fjernet, fordi ingen av sitatene står der og s. 57 ligger i avsnitt 8.1. Høringssvarene er lest i primærkilden og stemmer med regjeringens gjengivelse (nye poster K27-137 og K27-138).
|
||||
|
||||
### K27-122 Finanspolitiska rådet (2026): statslån på opptil 220 mrd. kroner, mest 2029–2037, og en ny lånemulighet på 220 mrd. som risikoreserve; om Eurostat regner dem som utgift, kreves om lag 30 mrd. kroner per år
|
||||
- **Påstand:** Det svenske finanspolitiske rådet skriver at støttemodellen omfatter lån i byggeperioden på opptil 220 mrd. kroner, en ytterligere lånemulighet på 220 mrd. kroner som risikoreserve for uventede fordyrelser, og en prissikring som sikrer kraftselskapenes evne til å betale tilbake. Nesten hele utlånet på 220 mrd. kroner ventes 2029–2037. Det er uklart om støtten blir regnet som utgift eller lån, noe Eurostat avgjør; i begge tilfeller settes det finanspolitiske rammeverket under press. Regnes den som utgift, krever den om lag 30 mrd. kroner per år i byggetiden.
|
||||
- **Tall:** lån opptil 220 mrd. kr + 220 mrd. kr risikoreserve; utlån 2029–2037; ca. 30 mrd. kr per år hvis utgift.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Finanspolitiska rådet, *Svensk finanspolitik 2026*, 2026, https://www.fpr.se/download/18.4ccc669119c47c5351b11345/1770968668135/Svensk%20finanspolitik%202026.pdf, avsnittet om ny kjernekraft, s. 65 for de to første sitatene (fotnote 60 og 61 står nederst på s. 65); siden for det tredje sitatet er ikke fastslått.
|
||||
- **Sitat:** «Modellen för statligt stöd innehåller lån under byggperioden med upp till 220 mdkr, en ytterligare lånemöjlighet på 220 mdkr, en s.k. riskreserv, för att kunna hantera oväntade fördyringar samt en prissäkring som gör att kraftbolagens återbetalningsförmåga säkras. De närmaste åren är det framför allt lånen under byggperioden som kan förväntas påverka de offentliga finanserna, så gott som hela utlåningen på 220 mdkr beräknas ske mellan 2029 och 2037.»; «Det är ännu oklart om statens stöd till kärnkraftsbolagen kommer att betraktas som en utgift eller ett lån, vilket avgörs av Eurostat. I båda fallen sätts det finanspolitiska ramverket under press.»; «Stödet för att bygga ny kärnkraft kommer, om det klassas som en utgift, att kräva en årlig finansiering i storleksordningen 30 mdkr under byggtiden, dvs. sammanlagt de ca 220 mdkr som stödet bedöms uppgå till.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (uavhengig finanspolitisk råd)
|
||||
- **Usikkert:** Bare uttrekk via tavily_extract er lest; PDF-en lot seg ikke laste ned (serveren brøt forbindelsen ved to forsøk med curl), og publiseringsdatoen er ikke verifisert. Rådet skriver «I juni 2025 beslutade riksdagen», men riksdagen.se oppgir «Beslut 21 maj 2025» for betenkning 2024/25:NU20, og loven trådte i kraft 1.8.2025; rådets måned stemmer ikke med riksdagens vedtaksdato (når loven ble utstedt, er ikke kontrollert). Rådets 220 mrd. kroner er et annet tall enn proposisjonens 315 mrd. kroner i lån for 5 000 MW (K27-119); rådet viser til budsjettproposisjonen for 2026 (fotnote 60: «BP26, Uo21, tabell 2.42 s. 47»), som ikke er lest. Forholdet mellom tallene er ikke avklart.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (to uttrekk med tavily_extract; ikke hele rapporten)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. PDF-en lot seg ikke laste ned (curl: «Connection reset by peer» to ganger); hentet i stedet to nye uttrekk av selve PDF-en med tavily_extract: alle tre sitatene står ordrett, og 220 + 220 mdkr, 2029–2037 og om lag 30 mdkr per år stemmer. Rettet: sidetallet (de to første sitatene står på s. 65, der fotnote 60 og 61 står; «s. 64–65» var en anslått startside); vedtaksdatoen er kontrollert mot riksdagen.se (21.5.2025, ikke juni som rådet skriver); forskjellen mellom 220 og 315 mrd. kroner er nevnt i «Usikkert».
|
||||
|
||||
### K27-123 Den svenske regjeringen (vårändringsbudget 2026): ingen av eierne kan bære Videbergs lånegjeld uten å svekke kredittverdigheten, så statlig majoritet er en forutsetning; staten skal skyte inn 1,8 mrd. kroner og om lag 34,3 mrd. kroner 2028–2045
|
||||
- **Påstand:** Regjeringen ba om fullmakt til å kjøpe aksjer i Videberg Kraft slik at staten eier 60 % (Vattenfall og Industrikraft 20 % hver), med kapitalinnskudd på høyst 1,8 mrd. kroner i 2026–2027. Begrunnelsen er at ingen av de nåværende eierne kan ta lånegjelden selskapet ventes å få inn i balansen uten at kredittverdigheten svekkes så mye at investeringen ville utebli. Statens andel skal kunne endres innenfor 51–65 % til alle reaktorene er i ordinær drift, senest 2045. Staten skal skyte inn sin andel av egenkapitalen på samme vilkår som de andre eierne; behovet anslås til 34,3 mrd. kroner 2028–2045 og kan bli høyere.
|
||||
- **Tall:** 60 % (intervall 51–65 %); 1,8 mrd. kr (2026–2027, av et kapitalbehov på opptil ca. 3 mrd. kr); 34,3 mrd. kr 2028–2045; budsjettbelastning fra 2030.
|
||||
- **Spenn:** 51–65 % eierandel.
|
||||
- **Kilde:** Prop. 2025/26:99 *Vårändringsbudget för 2026*, avsnitt 5.19 «1:17 Kapitalinsatser i statligt ägda företag – Videberg Kraft AB», s. 69–71, https://www.regeringen.se/contentassets/5283c2ebf3a040f9acf96dccaff34e78/varandringsbudget-for-2026_sidorna-69_71.pdf.
|
||||
- **Sitat:** «Ingen av de nuvarande ägarna kan i sin balansräkning ta in den låneskuld som Videberg Kraft beräknas få utan att det påverkar ägarnas kreditvärdighet negativt i så hög grad att investeringen skulle utebli. En statlig majoritetsandel i bolaget är därför en förutsättning för att projektet ska kunna genomföras.» (s. 70); «Ett lämpligt intervall bedöms vara 51–65 procent.» (s. 71); «Behovet av medel från staten beräknas till 34,3 miljarder kronor 2028–2045. Utgifter för kapitaltillskott och ändring av statens röst- och ägarandel i Videberg Kraft AB beräknas belasta statens budget fr.o.m. 2030. Beräkningarna är förenade med osäkerheter och behovet av medel kan komma att bli högre.» (s. 71)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (regjeringens budsjettproposisjon)
|
||||
- **Usikkert:** Riksdagen har vedtatt fullmakten: betenkning 2025/26:FiU21 sier «Därmed bifaller riksdagen proposition 2025/26:99 punkterna 15-20», med votering 174 ja, 107 nei, 66 avstår mot reservasjon 1 (S) (riksdagen.se, lest med tavily_extract; vedtaksdatoen er ikke lest). Proposisjonen sier at Vattenfall er «statligt helägda» og skal eie 20 %; statens samlede andel, direkte og gjennom Vattenfall, blir dermed 80 % (beregnet her). Prosjektet er om lag 1 500 MW på Väröhalvön, «tre till fem mindre reaktorer, s.k. SMR-reaktorer», og Videberg søkte om støtte i desember 2025 (s. 69–70). Valget av leverandør etter juni 2026 er ikke kontrollert i primærkilde.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele utdraget s. 69–71; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned utdraget på nytt fra lenken (3 sider, pdftotext): de tre sitatene står ordrett, det første på s. 70 og de to andre på s. 71, og 60 %, 20 + 20 %, 51–65 %, 1,8 mrd. av «uppemot 3 miljarder», 34,3 mrd. 2028–2045, belastning fra 2030 og «dock senast 2045» stemmer. Rettet: «Usikkert» sa at riksdagens vedtak og statens samlede andel ikke var kontrollert; vedtaket er nå lest på riksdagen.se, og 80 % følger av proposisjonen selv (Vattenfall er heleid av staten). Prosjektets størrelse og reaktortype er lagt til fra samme kilde.
|
||||
|
||||
### K27-124 NAO (2017): forventede tilleggsbetalinger under Hinkley Point C-kontrakten steg fra 6 til 30 mrd. pund; at utbygger bærer byggerisikoen, kan gjøre kraften dyrere, og risikoen kan flyttes tilbake til staten
|
||||
- **Påstand:** Den britiske riksrevisjonen fant at nåverdien av de forventede tilleggsbetalingene under differansekontrakten for Hinkley Point C økte fra 6 mrd. pund (oktober 2013) til 30 mrd. pund (mars 2016), hovedsakelig fordi forventede fossile brenselpriser falt. NAO konkluderte med at avtalen låste forbrukerne til et risikabelt og dyrt prosjekt. At utbygger bærer byggerisikoen, beskytter skattebetalere og forbrukere mot overskridelser, men forbrukerne kan ende opp med å betale mer enn om staten hadde delt risikoen, og erfaring viser at risikoen kan flyttes tilbake til skattebetalere eller forbrukere. Investorenes avkastningskrav varierer fra 2 % uten risiko til over 12 % når de bærer all risiko; Hinkley-kontrakten gir 9 %.
|
||||
- **Tall:** tilleggsbetalinger 6 → 30 mrd. GBP (nåverdi diskontert til 2015 i 2015–16-priser, med 0,7 % diskonteringsrente); departementets eget spenn 11–21 mrd. GBP (3,5 % rente); avkastning 2 % (ingen risiko) til over 12 % (all risiko); HPC 9 %; kontrakt i 35 år.
|
||||
- **Spenn:** 11–30 mrd. GBP etter diskonteringsrente.
|
||||
- **Kilde:** National Audit Office, *Hinkley Point C*, HC 40, sesjon 2017–18, 23.6.2017, https://www.nao.org.uk/wp-content/uploads/2017/06/Hinkley-Point-C.pdf, sammendrag avsn. 14 og 25 (trykt s. 11 og 13), figur med noter (trykt s. 24) og fotnote 26 (trykt s. 38); trykt side = PDF-side minus 1.
|
||||
- **Sitat:** «Significant reductions in expected fossil fuel prices mean that the present value of the expected cost of top-up payments under the HPC CfD increased from £6 billion to £30 billion (paragraphs 2.21 to 2.26).» (s. 11); «But the Department’s deal for HPC has locked consumers into a risky and expensive project with uncertain strategic and economic benefits. While committing the developer to bearing the construction risks means taxpayers and consumers are protected from costs overrunning, consumers could end up paying more for HPC’s electricity than if the government had shared these risks. Past experience shows that ultimately these risks could shift back to taxpayers or consumers.» (s. 13); «The return required by investors is proportional to how much risk they bear, and ranges from 2% (investors bear no risk) to above 12% (where investors bear all risks).»; «The strike price awarded to HPC allows NNBG to receive a return of 9% throughout the life of the project.» (s. 24); «The £30 billion estimate is a present value discounted to 2015 in 2015-16 prices. This estimate is different from the Department’s range of expected top-up payments (£11 billion–£21 billion) mainly because the Department used the HM Treasury’s Green Book discount rate (3.5% for the first 30 years)» (s. 38)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (riksrevisjon)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2017; kostnaden og tidsplanen har økt siden (K03-006, K27-101), og 30 mrd.-tallet avhenger sterkt av kraftpris og diskonteringsrente. NAOs nyere tall for HPC står i K03-007.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (sammendraget, del 1 og 2; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Lastet ned rapporten på nytt fra lenken (egen kopi, pdftotext): de fem sitatene står ordrett på PDF-s. 12, 14, 25, 25 og 39 (trykt 11, 13, 24, 24 og 38; trykt side = PDF-side minus 1), og 6 → 30 mrd. pund, 11–21 mrd., 3,5 % og 0,7 %, 2 %, over 12 %, 9 % og 35 år stemmer. Tilleggsopplysning fra vedlegg 4 (trykt s. 68) om hva prisen ville vært med statlig finansiering, står i ny post K27-139.
|
||||
|
||||
### K27-125 EU-kommisjonen (desember 2025): Polens første kjernekraftverk godkjent med 40 års toveis CfD, egenkapital for om lag 30 % og statsgaranti for all gjeld; drift i andre halvdel av 2030-tallet
|
||||
- **Påstand:** Kommisjonen godkjente 9.12.2025 støtten til Polens første kjernekraftverk i Lubiatowo-Kopalino (tre reaktorer à 1 250 MW) eid av det heleide statlige selskapet PEJ, med kapitalkostnad om lag 42 mrd. euro nominelt. Støtten består av en toveis differansekontrakt i 40 år, en egenkapitaltilførsel som dekker om lag 30 % av kostnadene og statsgarantier for 100 % av gjelden. Under granskingen kortet Polen kontrakten fra 60 til 40 år, endret betalingen til å gjelde tilgjengelighet framfor produksjon, kalibrerte innløsningsprisen til prosjektets finansieringsgap slik at avkastningen tilsvarer det markedsinvestorer ville kreve, og innførte deling av overskudd ut over markedsavkastning. Minst 70 % av produksjonen skal selges på børs. Verket skal etter planen starte i andre halvdel av 2030-tallet.
|
||||
- **Tall:** 3 × 1 250 MW (opptil 3 750 MW); ca. 42 mrd. EUR (178 mrd. PLN) nominelt; CfD 40 år (fra 60); egenkapital ca. 30 %; statsgaranti 100 % av gjelden; minst 70 % på børs; drift andre halvdel av 2030-tallet. Beregnet her: ca. 11 200 EUR/kW nominelt (ikke «overnight»). Ved åpningen av granskingen (des. 2024) var anslaget om lag 45 mrd. EUR (192 mrd. PLN) (søkeutdrag fra IP/24/6437, ikke lest i sin helhet).
|
||||
- **Spenn:** 42–45 mrd. EUR (2025- og 2024-anslaget).
|
||||
- **Kilde:** Europakommisjonen, pressemelding IP/25/2963, «Commission approves State aid for the construction and operation of Poland's first nuclear power plant», 9.12.2025, https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_25_2963 (teksten hentet via https://ec.europa.eu/commission/presscorner/api/documents?reference=IP/25/2963&language=en); saksnummer SA.109707.
|
||||
- **Sitat:** «The nuclear plant, with an electricity generation capacity of up to 3 750 MW, is scheduled to start operating in the second half of the 2030s.»; «The total capital expenditure for the project is estimated at around €42 billion (178 billion PLN) in nominal terms.»; «The beneficiary will also benefit from an equity injection covering approximately 30% of the costs of the project and of State guarantees covering 100% of the debt taken on by PEJ to finance the project»; «A shortened duration of the direct price support. The period of the CfD is reduced from 60 to 40 years.»; «This design, where the power plant is remunerated for its availability to generate electricity rather than for its electricity output, helps limit distortions and avoids displacing renewable generation»; «The financial model also ensures that PEJ will receive a rate of return aligned with what market investors would require on a comparable project, thereby ensuring the proportionality of State aid.»; «At least 70% of the plant's annual electricity output will be sold on the open power exchange»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (EU-kommisjonens vedtak, gjengitt i pressemelding)
|
||||
- **Usikkert:** Selve vedtaket (SA.109707) er ikke publisert i ikke-konfidensiell versjon eller ikke funnet. Byggestart har ikke skjedd ifølge K05-038; PEJ anslår oppstart av første enhet i 2036 (K05-038). Kommisjonen godkjenner etter art. 107(3)(c) TEUV og kontrollerer i tillegg toveis CfD mot forordning (EU) 2024/1747 (sitert i pressemeldingen; forordningen er ikke lest).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele pressemeldingen via API-et)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet pressemeldingen på nytt fra presscorner-API-et (egen kopi, JSON gjort om til tekst; «eventDate» 2025-12-09): de sju sitatene står ordrett, og 3 × 1 250 MW, 3 750 MW, 42 mrd. euro (178 mrd. PLN), 40 år fra 60, om lag 30 % egenkapital, 100 % garanti, minst 70 % på børs og SA.109707 stemmer. Meldingen sier også at «any additional profits exceeding what is necessary to achieve a market rate of return must be shared with the Polish state», og at PEJ er «a fully State-owned company». Beregningen om lag 11 200 EUR/kW er riktig. Tallet 45 mrd. euro fra 2024 er ikke kontrollert her.
|
||||
|
||||
### K27-126 USA: energidepartementet har garantert lån på opptil 12 mrd. dollar for Vogtle 3 og 4
|
||||
- **Påstand:** Det amerikanske energidepartementet (DOE) har gitt lånegarantier på til sammen opptil 12 mrd. dollar til eierne av Vogtle 3 og 4 (Georgia Power, Oglethorpe Power og tre datterselskaper av MEAG Power): 8,3 mrd. dollar i 2014–2015 og ytterligere 3,7 mrd. dollar i 2019, da byggingen pågikk.
|
||||
- **Tall:** opptil 12 mrd. USD (5,1 GPC, 4,7 OPC, 2,2 MEAG, inkludert kapitalisert rente); 8,3 mrd. (2014–2015) + 3,7 mrd. (mars 2019); 2 200 MW.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** U.S. Department of Energy, «Vogtle» (prosjektside), https://www.energy.gov/edf/vogtle (tall oppdatert per mars 2019); DOE, «Secretary Perry Announces Financial Close on Additional Loan Guarantees During Trip to Vogtle Advanced Nuclear Energy Project», 22.3.2019, https://www.energy.gov/articles/secretary-perry-announces-financial-close-additional-loan-guarantees-during-trip-vogtle (gir 404 per 14.11.2026; teksten er lest i Georgia Powers arkivkopi, https://www.georgiapower.com/news-hub/archive/secretary-perry-announces-financial-close-on-additional-loan-guarantees-during-trip-to-vogtle-advanced-nuclear-energy-project.html).
|
||||
- **Sitat:** «The Department of Energy (DOE) has issued a total of up to $12 billion in loan guarantees to Georgia Power Company (GPC), Oglethorpe Power Corporation (OPC), and three subsidiaries of Municipal Electric Authority of Georgia (MEAG Power) to support the construction of Vogtle Units 3 and 4»; «$5.1 Billion (GPC), $4.7 Billion (OPC), $2.2 Billion (MEAG Power)»; «Approximate aggregate amount of the loan facilities approved as of the March 22, 2019 closing, including principal and any capitalized interest.» (prosjektsiden); «The Department will now guarantee a total of up to $12 billion in loans for the project, including existing guarantees of up to $8.3 billion in loans to GPC, OPC, and the MEAG Power subsidiaries provided in 2014 and 2015.» (pressemeldingen, Georgia Powers arkivkopi); «The Department issued guarantees of loans for the following Vogtle owners: up to $1.67 billion to Georgia Power Company (GPC); up to $1.6 billion to Oglethorpe Power Corporation (OPC); and up to $415 million to three subsidiaries of the Municipal Electric Authority of Georgia (MEAG Power).» (samme)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (prosjektsiden); pressemeldingen er DOEs, men er bare lest i en eiers arkivkopi
|
||||
- **Usikkert:** Kostnaden for staten (kredittsubsidiekostnad) og hvem som til slutt bar overskridelsene (eiere eller kunder i Georgia) er ikke funnet i en primærkilde. Flere interesseorganisasjoner og en avis skriver at DOE satte kredittsubsidiekostnaden til null for Georgia Power og Oglethorpe (sett i søkeresultater fra Georgia Watch og Cato, som gjengir Washington Examiner; ikke lest i primærkilde og ikke ført opp). Kostnadsutviklingen står i K03-008 og K03-009.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (prosjektsiden via tavily_extract; pressemeldingen som søkeutdrag)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet prosjektsiden på nytt (tavily_extract): de tre første sitatene står ordrett, med utstedelse «February 2014 (GPC and OPC) & June 2015 (MEAG Power); March 2019 (GPC, OPC, and MEAG Power)» og «All information up-to-date as of March 2019». DOE-lenken til pressemeldingen gir 404; teksten er lest i sin helhet i Georgia Powers arkivkopi datert 22.3.2019, og sitatet står ordrett der. Rettet: kilden er presisert (dato, død lenke, arkivkopi), og fordelingen av de 3,7 mrd. dollar i 2019 (1,67 + 1,6 + 0,415) er lagt til med sitat.
|
||||
|
||||
### K27-127 ESA (2015): når et statseid kraftselskap bygger et kraftverk for én industrikunde på lang kontrakt, prøves markedsaktørprinsippet med prosjektets nåverdi eller internrente
|
||||
- **Påstand:** EFTAs overvåkingsorgan vurderte en langsiktig kraftkontrakt mellom det statseide islandske kraftselskapet Landsvirkjun og et silisiumverk (PCC Bakki), der kraften skulle komme fra et nytt kraftverk. En kontrakt med et offentlig eid selskap som selger, kan inneholde statsstøtte hvis vilkårene ikke ville vært akseptable for en privat investor. Fordi det ikke fantes en markedspris, prøvde ESA lønnsomheten i investeringen i kraftverket med nåverdi og internrente. ESA fant at kontrakten ga Landsvirkjun en akseptabel avkastning, og pekte på at en «take-or-pay»-forpliktelse, kortere varighet enn tidligere kontrakter og fleksibel utkobling hadde verdi. Kontrakten var derfor ikke statsstøtte.
|
||||
- **Tall:** ingen offentlige (avkastningskrav og pris er sladdet).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** EFTA Surveillance Authority, Decision No 207/15/COL of 20 May 2015 on the sale of electricity to the PCC Silicon Metal Plant at Bakki under the 2015 Power Contract (Iceland), sak 77201, https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/decision-207-15-COL.pdf, avsn. (55), (58)–(59), (66)–(69), (71), (73).
|
||||
- **Sitat:** «The measures at hand – a power contract, with a publicly owned company as a seller, could thus entail an element of state aid if its terms are such that they would not have been acceptable to a private market investor and that the sale of electricity could not have been expected to be sufficiently profitable for a private operator.» (55); «determination of the return on the investment in the Power Station by calculating the NPV and/or internal rate of return (IRR) on the project are generally-accepted standard methodologies that can be used for establishing whether the transaction was in line with market conditions.» (59); «In the Authority’s view, the facts provided demonstrate that the Power Contract has been concluded on market terms, as it is expected that the Power Contract generates an acceptable rate of return for Landsvirkjun.» (66); «the Authority considers that the Power Contract does not constitute state aid within the meaning of Article 61(1) of the EEA Agreement.» (73)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (ESA-vedtak)
|
||||
- **Usikkert:** Saken gjelder Island og et smelteverk, ikke Norge eller et datasenter, og ikke kjernekraft. Den viser hvordan ESA prøver et statseid kraftselskaps langsiktige salg til én stor kunde. ESA har vurdert en lignende kontrakt (Landsvirkjun–Alcan) i vedtak 391/11/COL (lastet ned, ikke ført opp).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (avsnittene om støttebegrepet og konklusjonen; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Lastet ned vedtaket på nytt fra lenken (16 sider, pdftotext): de fire sitatene står ordrett i avsn. (55), (59), (66) og (73), datert «20 May 2015», sak 77201. Avsn. (67)–(69) nevner «Take or Pay Obligation», kortere varighet og «flexible curtailment options» med økonomisk verdi; avsn. (58) sier at lønnsomheten i kraftverket (Þeistareykir) står i sentrum. Kontrakten var meldt «for legal certainty» (artikkel 1).
|
||||
|
||||
### K27-128 ESA (2024): tvil om et kapitalinnskudd på 1 mrd. kroner i et datterselskap av et norsk statsforetak var markedsmessig, fordi ingen lønnsomhetsanalyse ble gjort på forhånd
|
||||
- **Påstand:** ESA åpnet i juli 2024 formell gransking av et kapitalinnskudd på 1 000 mill. kroner i 2018 fra det statseide Vygruppen til datterselskapet Vy Buss, og av et lån til oppkjøpet av Flybussarna. ESA tviler på at innskuddet var i tråd med markedsinvestorprinsippet, blant annet fordi norske myndigheter erkjente at ingen lønnsomhetsanalyse ble gjort før innskuddet. Etter ESAs syn ville en forsiktig markedsaktør gjort en framoverskuende økonomisk analyse; tidligere overskudd garanterer ikke framtidige.
|
||||
- **Tall:** kapitalinnskudd 1 000 mill. kr (2018).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** EFTA Surveillance Authority, Decision No 109/24/COL, «Measures concerning Vy Buss AS – Decision to open a formal investigation procedure», 10.7.2024, sak 86651 og 90309, https://www.eftasurv.int/cms/sites/default/files/documents/gopro/COL_-_State_aid_-_Norway_-_Measures_concerning_Vy_Buss_AS_-_Decision_to_open_a_formal_investigation_procedure_-_Non.pdf, avsn. (1), (198), (214)–(215), (219)–(220), s. 30–31.
|
||||
- **Sitat:** «ESA has doubts whether the mechanisms can sufficiently replace a profitability analysis to be made before the Capital Injection.» (214); «The Norwegian authorities have acknowledged that no profitability analysis was carried out in relation to the Capital Injection.» (215); «in ESA’s view a prudent market operator would have carried out a forward-looking economic analysis as Vy Buss operates in a competitive market. It cannot be assumed that past profits guarantee profits in the future.» (219); «In particular, ESA has doubts whether a rational private investor would have made a similar investment on such conditions, without preforming any profitability analysis prior or a robustness check on the underlying assumptions to the Capital Injection.» (220)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (ESA-vedtak om å åpne gransking; ikke endelig)
|
||||
- **Usikkert:** Et åpningsvedtak er foreløpig; søk på eftasurv.int 14.11.2026 fant ikke noe sluttvedtak (to søk). Saken gjelder busstransport, ikke energi eller datasentre, men viser hva ESA krever av dokumentasjon når et norsk statseid selskap skyter inn kapital. ESA skriver også at kontrollmekanismene for Vy Buss' investeringer reduserer risikoen, og at det «is not unlikely that a private shareholder with similar safeguards could assume the risks» (214).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (sammendrag og vurderingen av markedsinvestorprinsippet; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Lastet ned vedtaket på nytt fra lenken (37 sider, pdftotext): de fire sitatene står ordrett i avsn. (214), (215), (219) og (220) på s. 30–31, og avsn. (1) og (198) dekker påstanden; «Brussels, 10 July 2024», sak 86651 og 90309, NOK 1 000 million i 2018 stemmer. «Usikkert» er utvidet med ESAs motforestilling i samme avsnitt og resultatet av søket etter sluttvedtak.
|
||||
|
||||
### Prognoser for nordisk kraftforbruk (spørsmål 4)
|
||||
|
||||
### K27-129 De nordiske systemoperatørene (NGDP 2025): kraftforbruket i Norden kan mer enn dobles fra 2023 til 2050; datasentre er blant driverne
|
||||
- **Påstand:** Statnett, Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet skriver i sitt felles perspektiv at forbruket i Norden kan mer enn dobles fra 2023 til 2050 i deres scenario, men at hvor, hvor raskt og hvor mye er svært usikkert. På lengre sikt ventes veksten å komme fra nye elektrifiserte næringer, blant dem datasentre, nye industrianlegg og hydrogen fra elektrolyse. Fremskrivingene bygger på nasjonale analyser (for Norge Statnetts LMA 2024–2050, for Sverige Svenska kraftnäts LMA 2024, scenario FM). Datasentre i Finland er regnet inn i industri.
|
||||
- **Tall:** mer enn dobling 2023–2050 (tallverdiene vises bare i figur 1 og 2, ikke i teksten). Lest av figur 2 av kontrolløren (grovt, om lag ±10 TWh): Norden om lag 375 TWh i 2023 og om lag 970 TWh i 2050; datasentre (egen kategori, uten Finland) om lag 25 TWh i 2030, 45 TWh i 2040 og 55–60 TWh i 2050. Avlesningen er ikke et tall fra kilden og skal ikke brukes som parameter.
|
||||
- **Spenn:** ingen i teksten.
|
||||
- **Kilde:** Statnett, Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet, *Nordic Grid Development Perspective 2025*, juni 2025, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/nordic-grid-development-perspective-2025.pdf, s. 7 (tekst og fotnote 1) og s. 8 (figur 1 og 2 med noter).
|
||||
- **Sitat:** «Figure 2 presents the aggregated electricity consumption for the Nordic region illustrating how consumption could more than double from 2023 to 2050 in our scenario.»; «In the longer term, we expect that the increase in electricity consumption will come from mainly new electrified industries in the Nordic region including data centres, new industrial facilities and hydrogen production based on electrolysis.»; «The “Industry” electricity consumption in Finland includes data centres.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (systemoperatører)
|
||||
- **Usikkert:** Figurverdiene er bare lest grovt av bildet (se «Tall»); datasentrenes andel kan ikke oppgis presist fra denne kilden, og Finlands datasentre ligger i «Industry». Grunnlaget for Sverige (LMA 2024, FM) er nedrevidert i LMA 2026 (K27-130). For Finland bygger tallene på Fingrids Q3 2024 og ENTSO-E TYNDP, for Danmark på Energinets analyseforutsetninger 2024 (fotnote 1).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (kapittelet om forbruk og produksjon; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Lastet ned rapporten på nytt fra lenken (pdftotext og bilde av s. 8 i 110 og 300 dpi): de to første sitatene står ordrett på s. 7, og noten om Finland på s. 8 under figur 2 (ikke s. 7). Fotnote 1 på s. 7 bekrefter grunnlaget for Norge (LMA 2024–2050) og Sverige (LMA 2024, FM). Rettet: sidetallet for figurene og noten; figurverdiene er lest grovt av bildet og ført inn med forbehold (forskeren hadde ikke lest dem av).
|
||||
|
||||
### K27-130 Svenska kraftnät (LMA 2026): datasentre i Sverige fra 2,5 TWh (2026) til 9–41 TWh i 2050, 5–12 % av forbruket
|
||||
- **Påstand:** Svenska kraftnäts langsiktige markedsanalyse 2026 anslår at kraften til datasentre i Sverige øker fra 2,5 TWh i 2026 (teksten sier «dagens nivå» 3 TWh) til 8,8 TWh (LF), 27,1 TWh (MM) og 40,9 TWh (HP og HF) i 2050. Samlet forbruk øker fra 136 TWh til 192–333 TWh. Svenska kraftnät skriver at etterspørselen er nedjustert siden LMA 2024, men fortsatt klart økende, med stor usikkerhet knyttet til industriprosjekter og datasentre. Datasentre er skilt ut som egen kategori fordi de er særlig relevante for kraftsystemet.
|
||||
- **Tall:** datasentre 2,5 TWh (2026); 2050: LF 8,8, MM 27,1, HP 40,9, HF 40,9 TWh; totalt 136 TWh (2026) og 192 / 263 / 330 / 333 TWh (2050). Beregnet her: datasentrenes andel i 2050 er 4,6 % (LF), 10,3 % (MM), 12,4 % (HP) og 12,3 % (HF).
|
||||
- **Spenn:** 8,8–40,9 TWh i 2050.
|
||||
- **Kilde:** Svenska kraftnät, *Långsiktig marknadsanalys 2026*, 17.6.2026, https://www.svk.se/49e8f3/siteassets/om-oss/rapporter/langsiktig-marknadsanalys/langsiktig-marknadsanalys-2026.pdf, avsnitt 4.1, s. 42–43 (tabell 4); Svenska kraftnät, «Långsiktig marknadsanalys LMA2026 – Webbinarium», juni 2026, https://www.svk.se/49ee2e/contentassets/7441c33ef607451b9e0f8201e7d0113d/svk_lma2026_webbinarium.pdf, s. 26.
|
||||
- **Sitat:** «Även el till datacenter varierar mellan scenarierna. I scenarierna HP och HF uppskattas den till 41 TWh 2050, i MM till 27 TWh och i LF till 9 TWh, att jämföra med dagens nivå på 3 TWh.» (s. 42; fotnotetall fjernet); «Datacenter 2,5 8,8 27,1 40,9 40,9»; «Totalt 136 192 263 330 333» (tabell 4, s. 43); «Efterfrågan nedreviderad sedan LMA2024 men fortsatt tydligt ökande»; «Stor osäkerhet kopplad till industriprojekt och växande datacenter» (webinaret, s. 26)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (systemoperatør)
|
||||
- **Usikkert:** Scenarioer, ikke prognoser. Tallet for 2026 i tabellen (2,5 TWh) og «dagens nivå» i teksten (3 TWh) er avrundet forskjellig. Etterspørselen bygger på Energimyndighetens scenarioer (K27-133).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (kap. 4.1 og webinarets sammendrag; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Lastet ned rapporten («Datum: 2026-06-17», 174 sider) og webinaret på nytt fra lenkene (pdftotext): teksten med 41, 27, 9 og 3 TWh står på s. 42 (fotnote 11 er fjernet i sitatet, som posten sier), tabell 4 med 2,5 / 8,8 / 27,1 / 40,9 / 40,9 og 136 / 192 / 263 / 330 / 333 på s. 43, og de to webinarpunktene på s. 26. Andelene (4,6, 10,3, 12,4 og 12,3 %) er regnet riktig. Fotnote 12 på s. 43 bekrefter at etterspørselen bygger på Energimyndighetens ER2025:13.
|
||||
|
||||
### K27-131 Svenska kraftnät (LMA 2026): forbruket i Norden fra 421 TWh (2026) til 602–897 TWh (2050); i Sverige og Norge har avbrutte industriplaner blitt erstattet av datasentre
|
||||
- **Påstand:** Svenska kraftnät anslår at etterspørselen i hele Norden øker kraftig i alle scenarioer, til 602–897 TWh i 2050 mot 421 TWh i 2026. For Norge (basert på Statnetts LMA 2024) er økningen 29–87 %, for Finland 64–109 % og for Danmark 102–185 %. Usikkerheten gjelder især om industriprosjekter, hydrogen og behovet for datasentre realiseres; en betydelig del av etterspørselen er konsentrert i få prosjekter. I både Sverige og Norge har langtgående industriplaner som ble avbrutt, i noen tilfeller blitt erstattet av datasentre, fordi tiden fra investeringsbeslutning til drift er relativt kort når infrastrukturen finnes, og fordi finansiering i dag ikke er et hinder for nye datasentre.
|
||||
- **Tall:** Norden 421 TWh (2026) → 602–897 TWh (2050); Norge +29 til +87 %; Finland +64 til +109 %; Danmark +102 til +185 % (til 2050).
|
||||
- **Spenn:** 602–897 TWh.
|
||||
- **Kilde:** Svenska kraftnät, *Långsiktig marknadsanalys 2026* (som K27-130), avsnitt 4.1.2, s. 43–44.
|
||||
- **Sitat:** «För Norge bedöms efterfrågan öka fram till 2050 med mellan 29 procent i LF-scenariot och upp till 87 procent i scenarierna HF och HP.» (s. 43); «Sammantaget bedöms efterfrågan öka kraftigt i hela Norden i samtliga scenarier, till ett intervall om totalt 602–897 TWh år 2050, att jämföra med 421 TWh 2026.»; «I både Sverige och Norge har i vissa fall långtgående industriplaner som avbrutits ersatts av satsningar på datacenter, då både lokalisering och infrastruktur i hög grad har bedömts kunnat anpassas till denna typ av verksamhet. Detta kan delvis förklaras av att tiden från investeringsbeslut till idrifttagning är relativt kort, förutsatt att nödvändig infrastruktur redan finns på plats. Därtill bedöms finansiering i nuläget inte utgöra ett hinder för etablering av nya datacenter.» (s. 44)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (systemoperatør)
|
||||
- **Usikkert:** Tallene for Norge er Statnetts LMA 2024 koblet til Svenska kraftnäts scenarioer; Statnetts LMA 2026 (K06-006) er nyere. Datasentrenes andel i Norden er ikke oppgitt.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Egen kopi av LMA 2026 (pdftotext): sitatet om Norge står ordrett på s. 43, de to andre på s. 44, og 29 og 87 %, 64 og 109 %, 102 og 185 %, 602–897 og 421 TWh stemmer. På s. 44 står også «En betydande del av efterfrågan på el i scenarierna, särskilt i HF och HP, är koncentrerad till ett begränsat antal projekt och aktörer», som posten gjengir.
|
||||
|
||||
### K27-132 Fingrid (høsten 2025): Finlands forbruk fra om lag 83 TWh til 103–123 TWh i 2030 og 104–159 TWh i 2035; datasentre er blant de største vekstkildene
|
||||
- **Påstand:** Fingrid har oppdatert anslagene som brukes i planleggingen av transmisjonsnettet. Forbruket i Finland øker fra om lag 83 TWh til 103–123 TWh i 2030 og 104–159 TWh i 2035, i to scenarioer som skiller seg i hvor konkurransedyktig Finland er i å tiltrekke kraftkrevende investeringer. Den største veksten kommer fra datasentre, hydrogen og elektrodrivstoff og annen industri.
|
||||
- **Tall:** ca. 83 TWh i dag; 103–123 TWh (2030); 104–159 TWh (2035); produksjon 108–122 TWh (2030) og 120–169 TWh (2035).
|
||||
- **Spenn:** 104–159 TWh i 2035.
|
||||
- **Kilde:** Fingrid, «Prospects for future electricity production and consumption Q3 2025», https://www.fingrid.fi/en/grid/development/prospects-for-future-electricity-production-and-consumption-q3-2024/prospects-for-future-electricity-production-and-consumption-q3-2025.
|
||||
- **Sitat:** «Electricity consumption will increase from the current approximately 83 TWh to 103–123 TWh by 2030 and 104–159 TWh by 2035. The largest growth will come from data centers, hydrogen and e-fuel production, and other industries, but heating and transport will also be electrified.»; «Fingrid's Q3/2025 forecast is part of the main grid development plan and examines developments until 2035 in two scenarios: Excellent competitiveness and Moderate competitiveness, which differ in Finland's ability to attract electricity-intensive investments.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (systemoperatør)
|
||||
- **Usikkert:** Datasentrene er ikke skilt ut med eget tall på siden (i 2024-utgaven var de regnet inn i industri). Fingrid har fått om lag 70 GW forespørsler, litt under halvparten datasentre (K22-034). Anslagene går bare til 2035. Fingrid har publisert en nyere utgave, Q3 2026: forbruket øker fra om lag 85 TWh i 2025 til 106–123 TWh i 2030 og 110–162 TWh i 2035, produksjonen til 107–118 og 128–171 TWh, og «The largest increases will come from data centres, the electrification of industrial processes, and the production of hydrogen and hydrogen-derived products» (https://fingrid.fi/en/grid/development/prospects-for-future-electricity-production-and-consumption-q3-2024, tittel «Prospects for electricity production and consumption Q3 2026», lest med tavily_extract 2026-11-14; rapporten i PDF er ikke lest).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (nettsiden; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** rettet. Hentet siden på nytt (tavily_extract, hele teksten): begge sitatene og tallene (83, 103–123, 104–159, 108–122 og 120–169 TWh) står ordrett for Q3 2025. Rettet: posten nevnte ikke at Fingrid har publisert Q3 2026 med noe høyere tall (85 TWh i 2025, 110–162 TWh i 2035) og datasentre som største vekstkilde; den nyere utgaven er lagt til i «Usikkert» med sitat. Q3 2025 er beholdt som postens hovedkilde.
|
||||
|
||||
### K27-133 Energimyndigheten (2025): Sveriges kraftforbruk i 2050 fra om lag 220 til nær 360 TWh i fire scenarioer
|
||||
- **Påstand:** Energimyndighetens langsiktige scenarioer 2025 viser fire veier til netto null utslipp i 2050 med et stort utfallsrom for kraftbehovet: om lag 220 TWh i det laveste og nær 360 TWh i det høyeste scenarioet i 2050. Svenska kraftnät bygger sine etterspørselsscenarioer på disse (K27-130).
|
||||
- **Tall:** ca. 220 til nær 360 TWh (2050).
|
||||
- **Spenn:** 220–360 TWh.
|
||||
- **Kilde:** Energimyndigheten, «Långsiktiga scenarier» (Långsiktiga scenarier 2025, ER 2025:13), https://www.energimyndigheten.se/energisystem-och-analys/framtidens-energisystem/langsiktiga-scenarier.
|
||||
- **Sitat:** «Scenarierna spänner upp ett stort utfallsrum när det gäller det framtida elbehovet. I det lägsta scenariot är elanvändningen cirka 220 TWh år 2050 medan det högsta närmar sig 360 TWh.»
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet
|
||||
- **Usikkert:** Datasentrenes andel er ikke oppgitt på nettsiden; selve rapporten (PDF) er ikke lest. Rapportnummeret ER 2025:13 er hentet fra Svenska kraftnäts fotnote (LMA 2026, s. 43).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (nettsiden; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** bekreftet (2026-11-14). Hentet nettsiden på nytt (tavily_extract, «Senast uppdaterad: 2026-06-18»): sitatet står ordrett under «Elanvändningen ökar gradvis men med stora skillnader mellan scenarierna». Fotnote 12 i LMA 2026 (s. 43) bekrefter rapportnummeret. Siden opplyser at scenarioene ble oppdatert våren 2026 («Uppdaterade scenarier över Sveriges energisystem»); oppdateringen er ikke lest, og om 220–360 TWh er endret, er ikke kontrollert.
|
||||
|
||||
### Lagt til av kontrolløren (2026-11-14)
|
||||
|
||||
### K27-134 AFRY for det finske departementet (2026): om lag fem år til utvikling og konsesjon og sju års bygging; et nytt anlegg kan stå ferdig om lag 2035–2040 hvis arbeidet starter i 2026 (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Rapporten bak K27-107 antar om lag fem år for utvikling og konsesjon og om lag sju års bygging for et anlegg med én reaktor, basert på målsatte byggetider i vestlige prosjekter; to reaktorer antas å ta ti år å bygge. Faktiske byggetider har variert mye og forsinkelser har vært vanlige: Olkiluoto 3 gikk fra fire budsjetterte år til 18. Hvis arbeidet med et nytt konvensjonelt anlegg startet i 2026, kunne det stå ferdig i Finland om lag 2035–2040; samme tidsplan gjelder SMR til kraft og til kraftvarme, mens SMR bare for varme kan komme noe tidligere, midt på 2030-tallet. Konklusjonen sier kommersiell drift i andre halvdel av 2030-tallet hvis arbeidet starter nå.
|
||||
- **Tall:** om lag 5 år utvikling og konsesjon; om lag 7 år bygging (én reaktor), 10 år (to reaktorer); Olkiluoto 3: 4 → 18 år; ferdig om lag 2035–2040 ved start i 2026. Beregnet her: 5 + 7 = om lag 12 år fra start til drift for én reaktor.
|
||||
- **Spenn:** 2035–2040.
|
||||
- **Kilde:** AFRY Management Consulting Oy, *Selvitys ydinenergian tuotannon edistämisen vaihtoehdoista, kustannuksista ja sähkömarkkinavaikutuksista*, loppuraportti til Työ- ja elinkeinoministeriö, 6.3.2026, https://afry.com/sites/default/files/2026-03/tem_-_ydinenergian_edistamiskeinot_loppuraportti_afry_1.pdf, s. 18/142 (PDF-s. 19) og s. 126/142 (PDF-s. 127).
|
||||
- **Sitat:** «Ydinvoimahankkeen kehitys- ja luvitusvaiheen kestoksi voidaan olettaa noin viisi vuotta ja rakennusajaksi yhden reaktorin laitokselle noin seitsemän vuotta aiempien länsimaisten ydinvoimahankkeiden tavoiteltujen rakennusaikojen perusteella.»; «Esimerkiksi Olkiluoto 3:n rakennusaika venyi alkuperäisestä budjetoidusta neljästä vuodesta 18 vuoteen.»; «Mikäli uutta perinteistä ydinvoimalaitosta alettaisiin edistää vuonna 2026, uusi laitos voisi Suomessa valmistua noin 2035–2040. Samanlainen aikataulu on arvioitu myös sähköä tuottaville SMR-laitoksille ja SMR-CHP-laitoksille. Pelkästään lämpöä tuottavia SMR-laitoksia voitaisiin arviolta toteuttaa jonkin verran aikaisemmin 2030-luvun puolessa välissä.» (s. 18); «Mikäli hanketta alettaisiin edistämään nyt, voitaisiin uutta ydinvoimaa saada Suomessa kaupalliseen käyttöön 2030-luvun loppupuolella.» (s. 126)
|
||||
- **Kvalitet:** konsulentrapport (oppdragsgiver: det finske nærings- og arbeidsdepartementet)
|
||||
- **Usikkert:** Finland har kjernekraft, en etablert tilsynsmyndighet og erfarne eiere; tidsplanen kan ikke overføres direkte til Norge, der Kjernekraftutvalget sier tidligst midten av 2040-tallet (K05-031). Sju år er målsatt, ikke oppnådd byggetid.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (sammendraget s. 8, avsnittet om livsløp s. 18 og konklusjonen s. 126; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (PDF lastet ned fra lenken i K05-054, pdftotext; sitatene funnet maskinelt og lest i sammenheng).
|
||||
|
||||
### K27-135 IAEA (INIR fase 2, 2019): Egypt besluttet tidlig i 2015, inngikk mellomstatlig avtale med Russland i november 2015 og kontraktene i desember 2017; russisk statslån for 85 % av den utenlandske delen (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** IAEAs gjennomgang av Egypts kjernekraftinfrastruktur skriver at Egypt tidlig i 2015 besluttet å velge en strategisk partner for sitt første kjernekraftverk ved El-Dabaa, at den mellomstatlige avtalen med Russland ble signert i november 2015, og at fire kommersielle kontrakter med russiske selskaper fulgte i desember 2017; EPC-kontrakten trådte i kraft 11.12.2017. Etter finansieringsavtalen 19.11.2015 dekker et russisk statslån 85 % av den utenlandske delen av EPC-kontrakten og deler av brensel- og avfallskontraktene, med tilbakebetaling over 22 år fra faktisk kraftproduksjon.
|
||||
- **Tall:** beslutning om partner tidlig 2015; mellomstatlig avtale november 2015; kontrakter desember 2017 (EPC i kraft 11.12.2017); lån 85 % av utenlandsk del; 22 år. Beregnet her, med planlagt oppstart av første enhet ved utgangen av 2028 (K27-108): om lag 13 år fra den mellomstatlige avtalen, om lag 11 år fra EPC-kontrakten, og om lag 4,5 år fra EPC-kontrakten til byggestart (juli 2022).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** IAEA, *Mission Report on the Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR) – Phase 2*, Egypt, 27.10.–6.11.2019, https://www.iaea.org/sites/default/files/documents/review-missions/inir2-egypt.pdf, PDF-s. 7, 29 og 37.
|
||||
- **Sitat:** «In early 2015, Egypt decided to select a strategic partner for the implementation of its first commercial NPP at the El-Dabaa site (the ‘El-Dabaa Project’). Following this decision, in November 2015, an Inter-Governmental Agreement between the Government of the Russian Federation and the Government of the Arab Republic of Egypt on Cooperation in Construction and Operation of the NPP on the Territory of the Arab Republic of Egypt (the ’IGA’) was signed. The IGA was followed by four commercial contracts signed by NPPA with Russian companies in December 2017» (PDF-s. 7); «The resulting technical requirements were included in the EPC Contract which entered into force on 11 December 2017.» (PDF-s. 29); «On 19 November 2015, the CIGA was signed between the Egyptian and Russian Governments, stating that the GoE will obtain a loan from the Russian Government to finance the construction of the El- Dabaa NPP, under which Russia will provide a loan covering 85% of the foreign component of the EPC Contract and parts of the NFS and SNFT Contracts. Egypt will pay back the value of the loan for a period of 22 years from the date of actual production of electricity by the El-Dabaa NPP.» (PDF-s. 37)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (IAEA-oppdragsrapport, skrevet på grunnlag av Egypts egenvurdering)
|
||||
- **Usikkert:** Rapporten er fra 2019, før byggestart, og gir ingen tidsplan for drift. «Beslutning» er her lest som valget av partner i 2015 og den mellomstatlige avtalen; Egypt hadde planlagt kjernekraft ved El-Dabaa i flere tiår før dette (ikke kontrollert i primærkilde). Lånets samlede størrelse står ikke i de leste avsnittene.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (innledningen og avsnittene om kontrakter og finansiering; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (funnet ved søk etter forskerens «Ikke funnet» om Egypts beslutningstidspunkt; PDF lastet ned, pdftotext).
|
||||
|
||||
### K27-136 Google–Constellation (oktober 2026): 20-årig PPA som ifølge selskapene gir 890 MW ny effekt gjennom opprustning av elleve eksisterende reaktorer, pluss 2 700 MW i 15 år fra eksisterende anlegg (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Google og Constellation kunngjorde 6.10.2026 en 20-årig kraftavtale som skal muliggjøre investeringer i nytt utstyr ved elleve reaktorer Constellation eier i Illinois, Pennsylvania og New Jersey. Ifølge selskapene gir det 890 MW ny effekt, som de kaller helt ny kapasitet i PJM; første opprustning ventes innen 2028, og Constellation investerer over 4,3 mrd. dollar. I tillegg inngikk de en 15-årig avtale om 2 700 MW fra eksisterende anlegg som skal sikre at de holdes i drift. Selskapene beskriver avtalen som et svar på PJMs forslag om at store forbrukere skal skaffe egen kraft («Bring Your Own Power»).
|
||||
- **Tall:** 890 MW ny effekt; 20 år; første opprustning innen 2028; over 4,3 mrd. USD; 2 700 MW i 15 år; pris ikke oppgitt.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Constellation, pressemelding «Google and Constellation Announce Landmark Agreement to Bring 890 MW of New Nuclear Capacity to PJM Grid as Part of Long-Term Power Deal», 6.10.2026, https://www.constellationenergy.com/news/2026/10/google-and-constellation-announce-landmark-agreement-to-bring-890-mw-of-new-nuclear-capacity-to-pjm-grid.html.
|
||||
- **Sitat:** «The 20-year power purchase agreement will enable investments in new equipment and technology at 11 Constellation-owned nuclear units in Illinois, Pennsylvania, and New Jersey, increasing thermal and electrical efficiency to unlock additional reliable, firm power to serve the grid. This capacity is entirely new, expanding total electricity generation available across the PJM footprint.»; «In addition to expanding nuclear generation, the companies entered into a 15-year energy supply agreement for an additional 2,700 MWs in PJM's fleet.»; «Direct supply expansion: Adding 890 MW of carbon-free capacity to the grid through targeted investments at multiple nuclear plants, with the first uprate expected to be delivered by 2028.»; «represents more than $4.3 billion of new investment by Constellation»
|
||||
- **Kvalitet:** selskap (pressemelding; avtalene er inngått ifølge selskapene, pris ikke offentlig)
|
||||
- **Usikkert:** Selskapssyn: at kapasiteten ikke ville kommet uten avtalen, er selskapenes påstand. Det er opprustning av eksisterende reaktorer, ikke nye reaktorer. Constellations nyhetsliste viser også «Constellation Secures Conditional DOE Loan Commitment of up to $5 Billion to Expand Nuclear Output» (27.10.2026); bare overskriften er lest, så om statlig lån inngår i finansieringen av de samme opprustningene, er ikke kontrollert. Trekker i motsatt retning av K27-113 og K27-114, der ny effekt er 30 og 10 MW.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele pressemeldingen; tavily_extract)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (funnet i Constellations nyhetsliste ved kontrollen av K27-113; hele pressemeldingen lest med tavily_extract).
|
||||
|
||||
### K27-137 Konjunkturinstitutet (høringssvar 2024): skattebetalerne bærer en svært stor del av byggerisikoen mens avkastningen til eierne blir relativt høy; alternativet der staten bygger selv i et statlig selskap burde vært utredet (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Konjunkturinstitutet skrev i høringen om den svenske støttemodellen at det ikke er klarlagt at en omfattende satsing på ny kjernekraft kan forsvares samfunnsøkonomisk, og at beslutningen burde komme etter en grundig samfunnsøkonomisk analyse mot andre alternativer. Modellen og tallene i promemorien gir skattebetalerne en svært stor del av risikoen i byggefasen, samtidig som prosjektselskapets forventede egenkapitalavkastning blir relativt høy (12,5 %). Fordi prisen er sikret, har prosjektselskapet ikke noe klart insentiv til å avbryte et prosjekt som samfunnsøkonomisk burde avbrytes, og det kan foretrekke forsinkelse framfor fordyrelse (moralsk hasard). Dette kunne unngås om staten gjennomførte prosjektet selv, som i Frankrike, for eksempel i et nytt statlig selskap. Instituttet kan ikke vurdere om det er bedre, men mener alternativet burde vært utredet før beslutning, fordi utredningen bare avviste det kort.
|
||||
- **Tall:** forventet egenkapitalavkastning 12,5 % i promemoriens hovedscenario; 8,0 % ved fire års forsinkelse.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Konjunkturinstitutet, remissvar «Finansiering och riskdelning vid investering i ny kärnkraft», Dnr 2024-355, 29.11.2024, https://www.regeringen.se/contentassets/1d81c2c4e25e49f1b48718cb4eb48b68/konjunkturinstitutet.pdf, s. 1–2.
|
||||
- **Sitat:** «KI anser därför att ett beslut i frågan bör föregås av en utförlig samhällsekonomisk analys av satsningen på ny kärnkraft relativt andra alternativ för ökad elförsörjning.»; «Modellens konstruktion och den siffersättning av modellen som används i promemorian innebär dock att skattebetalarna står för en mycket stor del av risken under konstruktionsfasen, samtidigt som projektbolagets förväntade avkastning på eget kapital blir relativt hög (12,5 procent, se tabell 9.9, s. 235 i promemorian).» (s. 1); «Enligt tabell 9.9 i promemorian minskar då den förväntade avkastningen på eget kapital under konstruktionsfasen från 12,5 procent till 8,0 procent.»; «Den ovanstående problematiken skulle kunna undvikas om staten genomförde projektet i egen regi, såsom görs i Frankrike, exempelvis i ett nytt statligt bolag.»; «KI kan inte bedöma om det vore att föredra att staten genomför projektet i egen regi. KI anser dock att alternativet borde utredas före beslut fattas i frågan, eftersom så inte gjordes i utredningen.» (s. 2)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (statlig utredningsmyndighet; høringssvar)
|
||||
- **Usikkert:** Svaret gjelder promemorien (2024), ikke den endelige proposisjonen. Regjeringen avviste kravet om samfunnsøkonomisk analyse først (K27-121) og valgte senere statlig majoritet i Videberg (K27-123), men sammen med private medeiere og den samme støttemodellen; et rent statlig byggeprosjekt ble ikke valgt.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele høringssvaret, 2 sider; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (funnet ved søk etter forskerens «Ikke funnet» om høringssvarene; PDF fra regeringen.se, pdftotext).
|
||||
|
||||
### K27-138 Riksgälden (høringssvar 2024): sju års bygging og 89 % kapasitetsfaktor er optimistisk; nyere reaktorer tok 9,4 år og har 83 %; median kostnadsoverskridelse 60 % (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Statens gjeldskontor, som skal låne ut pengene, skrev i høringen at flere forutsetninger i promemorien risikerer å undervurdere kostnaden. Sju års bygging bygger på svenske reaktorer fra 1970- og 1980-tallet; et bedre anslag er snittet for nylig ferdige reaktorer, 9,4 år for 66 reaktorer i drift 2013–2022 (WNISR 2023). Kapasitetsfaktoren på 89 % de første fem driftsårene bør støttes av utfall; reaktorer satt i drift siden 2018 har i snitt 83 %. En studie Riksgälden bestilte fra Oxford Global Projects (om lag 200 kjernekraftbygg siste 60 år) gir median kostnadsoverskridelse på 60 % og 300 % ved 80-persentilen. Den forventede reelle avkastningen på 12,5 % synes relativt høy gitt risikoen som flyttes til elkonsumentene og staten. Hver hundredels prosentenhet i lånerenten tilsvarer knapt 600 mill. kroner i nåverdi, og statsgjelden øker med opptil nær 300 mrd. kroner i hovedscenarioet.
|
||||
- **Tall:** byggetid 9,4 år (66 reaktorer, 2013–2022) mot antatt 7; kapasitetsfaktor 83 % mot antatt 89 %; kostnadsoverskridelse median 60 %, 80-persentil 300 %; avkastning 12,5 % reelt; knapt 600 mill. kr per rentepunkt; statsgjeld opptil nær 300 mrd. kr.
|
||||
- **Spenn:** kostnadsoverskridelse 60–300 % (median til 80-persentil).
|
||||
- **Kilde:** Riksgälden, «Remissvar över Promemoria Finansiering och riskdelning vid investeringar i ny kärnkraft (Fi 2023:F)», RG 2024/740, 3.12.2024, https://www.regeringen.se/contentassets/1d81c2c4e25e49f1b48718cb4eb48b68/riksgaldskontoret.pdf, s. 2, 4, 7–8, 12–13 (13 sider).
|
||||
- **Sitat:** «Riksgälden anser att ett bättre estimat för konstruktionstiden kan erhållas från medelvärdet av faktiska byggtider för färdigställda reaktorer i relativ närtid. Enligt The World Nuclear Industry Status Report 2023 är den genomsnittliga konstruktionstiden 9,4 år för de 66 reaktorer som togs i drift globalt mellan 2013–2022.» (s. 7); «Enligt data från The International Atomic Energy Agency (IAEA) och egna beräkningar är kapacitetsfaktorn (engelska Load Factor) i genomsnitt 83 procent för reaktorer som tagits i drift globalt sedan 2018.» (s. 7–8); «Enligt en studie från Oxford Global Projects, som Riksgälden beställt som ett led i arbetet med förslag på kärnavfallsavgifter, med underlag från cirka 200 kärnkraftsbyggen de senaste 60 åren är kostnadsöverskridanden vid medianen 60 procent. Kostnadsöverskridandet vid 80:e percentilen var 300 procent.» (s. 8); «Enligt Riksgälden förefaller dock nivån på avkastningen vara relativt hög, med hänsyn tagen till de risker som i modellen förflyttas till elkonsumenter och staten.» (s. 12); «Med utgångspunkt i huvudscenariot i utredningen ger en överslagsberäkning vid handen att varje räntepunkt (hundradels procentenhet) motsvarar ett nuvärde på knappt 600 miljoner kronor.» (s. 4); «Realiseras huvudscenariot i utredningen ökar statskulden som mest med nära 300 miljarder kronor, för att därefter återigen minska.» (s. 13)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (statens gjeldskontor; høringssvar)
|
||||
- **Usikkert:** WNISR 2023 og Oxford Global Projects er gjengitt av Riksgälden og ikke lest her; banken har nyere WNISR-tall (K03-046, K03-K03). Svaret gjelder promemorien (2024); proposisjonen beholdt sju år, men la til et scenario med ti år og dobbel kostnad (K27-103). Riksgälden tolker modellen slik at kostnadene ved risikoovertakelsen først og fremst bæres av elkonsumentene gjennom en skatt (s. 11).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele høringssvaret, 13 sider; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (funnet ved søk etter forskerens «Ikke funnet» om høringssvarene; PDF fra regeringen.se, pdftotext).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-14, del 5F):** bekreftet for tallene. Høringssvaret lastet ned på nytt av økta (PDF fra regeringen.se, pdftotext): 9,4 år for 66 reaktorer, 83 prosent, 60 prosent ved medianen og 300 prosent ved 80. persentil, og 12,5 står i teksten. Studien fra Oxford Global Projects er ikke lest; tallene er Riksgäldens gjengivelse.
|
||||
|
||||
### K27-139 NAO (2017): med staten som bærer all risiko og låner til 2 %, ville prisen for Hinkley Point C vært −6 til 28 pund/MWh mot 91–95 i avtalen og 135–137 med all risiko privat (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Den britiske riksrevisjonen regnet ut hvilken pris i 35 år som trengs for Hinkley Point C ved ulik fordeling av risiko. Bærer private investorer all risiko (avkastningskrav om lag 12 % etter skatt, nominelt), må prisen være 135–137 pund/MWh. Avtalen som ble inngått, fjerner kraftprisrisikoen og gir 9 % avkastning og 91–95 pund/MWh. Bærer staten all risiko og hele kostnaden (19 mrd. pund) med lånerente 2 %, blir prisen −6 til 28 pund/MWh, fordi verdien av kraften etter kontraktsperioden veier opp. NAO kaller dette en teoretisk pris; med et statlig avkastningskrav på 6 % blir den høyere.
|
||||
- **Tall:** 135–137 £/MWh (all risiko privat, ca. 12 %); 91–95 £/MWh (HPC-avtalen, 9 %); −6 til 28 £/MWh (all risiko offentlig, 2 %); prosjektkostnad 19 mrd. £; 35 år.
|
||||
- **Spenn:** −6 til 137 £/MWh etter risikofordeling.
|
||||
- **Kilde:** National Audit Office, *Hinkley Point C* (som K27-124), vedlegg 4, figur 19 med noter (trykt s. 67, PDF-s. 69) og figur 20 med tekst (trykt s. 68, PDF-s. 70).
|
||||
- **Sitat:** «To achieve this return, the price they receive would need to be between £135 and £137 per MWh during the first 35 years of generation»; «‘HPC’ scenario replicates the current deal. By removing the electricity price risk for 35 years as well as other risks, it reduces the investors’ required return to 9% which results in a strike price between £91 and £95 depending on the forecasts for market prices after the CfD period»; «‘100% public risk’ assumes all risks are transferred to the public sector and the taxpayer would have to pay the full project cost (£19 billion). In this case the strike price for 35 years would range from -£6 to £28 depending on the electricity price forecasts.»; «Such a strike price is a theoretical price based on a comparison with the 35-year CfD structure used in HPC.» (s. 68); «The options presented in the table assume government’s return is 2%, which is a proxy for the government’s long-term borrowing rate. Figures 21, 22 and 23 show the strike price if the return required by government is 6%, which is the social time preference rate (3.5%) increased by inflation during the project’s life (2.5%).» (s. 67)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (riksrevisjon)
|
||||
- **Usikkert:** Teoretiske beregninger fra 2017 med 2016-kostnader, lav statlig rente og høye framtidige kraftpriser; staten bærer da også all bygge- og driftsrisiko, som er kostnaden som ikke vises i prisen. Figur 21–23 (6 %) er ikke lest. Tallene gjelder britiske forhold og et prosjekt som senere er blitt dyrere og forsinket (K03-006, K27-101).
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (vedlegg 4, s. 67–68; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (samme nedlastede PDF som ved kontrollen av K27-124, pdftotext; funnet ved lesing av vedlegg 4).
|
||||
|
||||
### K27-140 DSA (høringssvar 2026): gir ikke eget tidspunkt, men mener reaktordrevne fartøy og flytende kjernekraftverk kan endre når kjernekraft kan komme; prosjekter kan ikke vurderes før politikk, myndighetsressurser, avfall og beredskap er på plass (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet tar ikke stilling til om kjernekraft skal inn i den norske energimiksen og gir ikke et eget anslag for når det kan skje. DSA anbefaler at en omfattende regelverksgjennomgang venter til det foreligger en politisk beslutning eller en beslutning om å følge IAEAs milepælstilnærming, og at politiske avklaringer, tilstrekkelige myndighetsressurser og realistiske løsninger for avfall og beredskap må være på plass før konkrete kjernekraftprosjekter kan vurderes. Utviklingen av kommersielle reaktordrevne fartøy og flytende kjernekraftverk kan etter DSAs syn endre utvalgets konklusjoner om når kjernekraftverk kan komme i Norge. Å bygge mer kapasitet i DSA er krevende fordi direktoratet konkurrerer om et begrenset antall fagpersoner.
|
||||
- **Tall:** ingen.
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, «Innspill fra DSA til høring NOU 2026:4 - Kjernekraft i Norge», brev til Energidepartementet 8.10.2026, ref. 26/01418-6, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/offentlig-horing-av-nou-20264-kjernekraft-i-norge/id3155294/Download/?vedleggId=b67dfe0f-dc5c-4b74-a3c4-2276bb78fce4, s. 2, 3 og 22 (24 sider med vedlegg).
|
||||
- **Sitat:** «Som myndighet for strålevern og atomsikkerhet tar ikke DSA stilling til om kjernekraft skal være en del av den norske energimiksen.»; «DSA anbefaler at en omfattende regelverksgjennomgang rettet mot kjernekraft avventes til det foreligger en politisk beslutning eller en beslutning om å følge milepælstilnærmingen. Det må videre sikres nødvendige politiske avklaringer og tilstrekkelige myndighetsressurser, realistiske løsninger for avfallshåndtering og beredskap før konkrete kjernekraftprosjekter kan vurderes.» (s. 2); «Selv om denne utviklingen ligger utenfor utvalgets mandat, mener DSA at den vil kunne endre utvalgets forutsetninger og konklusjoner om når kjernekraftverk vil kunne komme i Norge.» (s. 3); «Ytterligere kapasitetsbygging er imidlertid krevende fordi DSA konkurrer med andre virksomheter om et begrenset antall fagpersoner, både nasjonalt og internasjonalt.» (s. 22)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (atomsikkerhets- og strålevernmyndighet; høringssvar)
|
||||
- **Usikkert:** DSA sier ikke i hvilken retning tidspunktet kan endres; at det gjelder et tidligere tidspunkt, er en tolkning. Svaret er lest på s. 1–6 og ved søk i resten av teksten, ikke i sin helhet.
|
||||
- **Lest:** delvis, 2026-11-14 (s. 1–6 og søk i hele teksten; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (funnet ved å følge DSAs oppføring i høringslisten som forskeren hadde lagret; vedlegget lastet ned fra regjeringen.no, pdftotext).
|
||||
|
||||
### K27-141 NVE (høringssvar 2026): kjernekraft er en langsiktig opsjon som ikke kan bidra til kraftbalansen på kort og mellomlang sikt; en stortingsmelding bør vise statens samlede økonomiske eksponering (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** NVE deler Kjernekraftutvalgets vurderinger og analyser. Kjernekraft kan ikke bidra til å løse utfordringene for kraftbalansen på kort og mellomlang sikt og bør vurderes som en langsiktig opsjon. Avfall, institusjoner og kompetanse gir betydelige og langvarige kostnader som en privat investor ikke vil dekke, men som staten må forholde seg til. Etablering av kjernekraft i andre land har vært forbundet med betydelig statlig involvering; NVE anbefaler at en stortingsmelding synliggjør statens samlede økonomiske eksponering, også betingede forpliktelser som støtteordninger, garantier og ansvar for avfall og nedleggelse. Regelverket bør gjennomgås samlet før søknader om konsesjon behandles. NVEs eget kostnadsanslag fra 2024 er 142–179 øre/kWh, mot utvalgets 60–130 øre/kWh i middelscenarioet.
|
||||
- **Tall:** NVE 142–179 øre/kWh (2024-anslag); utvalget 60–130 (middel) og 120–180 (høyt) øre/kWh.
|
||||
- **Spenn:** 60–180 øre/kWh.
|
||||
- **Kilde:** Norges vassdrags- og energidirektorat, «Svar fra NVE på høring NOU 2026:4 - Kjernekraft i Norge», 26.06.2026, ref. 202608960-2, https://www.regjeringen.no/contentassets/3735dab5e30d476386d01f603ff195c6/norges-vassdrags-og-energidirektorat.pdf, s. 1–3.
|
||||
- **Sitat:** «NVE deler utvalgets vurderinger om at kjernekraft ikke vil kunne bidra til å løse utfordringer for kraftbalansen på kort og mellomlang sikt. Kjernekraft bør først og fremst vurderes som en langsiktig opsjon for kraftproduksjon i Norge og ikke som et tiltak for å møte de første tiårenes kraftbehov.»; «NVE har et kostnadsanslag på mellom 142-179 øre/KWh fra 2024, mens Kjernekraftutvalget sier 60-130 øre/kWh i middelscenarioet, og 120-180 i høyt scenario.» (s. 2); «Dette er kostnader som en privat investor i utgangspunktet ikke selv vil dekke eller forholde seg til, men som vil være betydelige og langvarige, og som samfunnet og staten likevel må forholde seg til.» (s. 2); «NVE viser til at etablering av kjernekraft i flere land har vært forbundet med betydelig statlig involvering, både gjennom direkte finansiering og ulike former for risikoavlastning. På denne bakgrunn anbefaler NVE at en eventuell stortingsmelding tilrettelegger for et mest mulig helhetlig og transparent beslutningsgrunnlag, der statens samlede økonomiske eksponering synliggjøres.» (s. 3)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (energimyndighet; høringssvar)
|
||||
- **Usikkert:** NVE oppgir ikke et tidspunkt. Anslaget 142–179 øre/kWh «fra 2024» stemmer ikke med tallet banken har fra NVEs pressemelding for 2024 (160 øre/kWh) og 2026 (194 øre/kWh, K05-008); forskjellen er ikke undersøkt.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele høringssvaret, 3 sider; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (forskerens «Ikke funnet» sa at NVE ikke stod blant høringssvarene; høringslisten forskeren hadde lagret har 254 oppføringer, og NVE og Statnett står der som PDF-vedlegg; lastet ned fra regjeringen.no, pdftotext).
|
||||
|
||||
### K27-142 Statnett (høringssvar 2026): kjernekraft kan ikke bidra til kraftbalansen fram mot 2045, og tidslinjen er usikker; søknader om nettilknytning regnes ikke som modne før myndighetene har avklart (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** Statnett skriver at kjernekraft på lengre sikt kan bli et viktig bidrag, men ikke kan bidra til kraftbalansen på kort og mellomlang sikt, det vil si fram mot 2045, og i hovedsak ikke kan erstatte planlagte nettforsterkninger. Manglende regelverk og myndighetsprosesser og usikre kostnader, finansiering og gjennomføring gjør tidslinjen usikker, så Statnetts nettplaner fram mot 2045 påvirkes ikke. Inntil myndighetene har avklart rammene, legger Statnett til grunn at søknader om nettilknytning for kjernekraft ikke oppfyller modenhetskravene. Fram mot 2035 har Statnett reservert tilknytning for 40–50 TWh nytt forbruk, mens produksjonsveksten ventes langt lavere. Velger staten å støtte kjernekraft, er en sterk statlig rolle naturlig for å koordinere størrelse og lokalisering.
|
||||
- **Tall:** fram mot 2045 ingen bidrag til kraftbalansen; 40–50 TWh reservert nytt forbruk til 2035; 11 400 MW forespørsler på ti steder (se K27-039).
|
||||
- **Spenn:** ingen.
|
||||
- **Kilde:** Statnett SF, høringssvar til NOU 2026: 4, brev til Energidepartementet 23.9.2026 (vår ref. 2026/72), https://www.regjeringen.no/contentassets/3735dab5e30d476386d01f603ff195c6/statnett-sf.pdf, s. 1–4 (5 sider). Samme dokument som K27-039 (fil 27a); primærkilden for Statnetts syn i K05-K03.
|
||||
- **Sitat:** «Kjernekraft kan på lengre sikt bli et viktig bidrag til norsk kraftforsyning, men vil ikke kunne bidra til kraftbalansen på kort og mellomlang sikt, det vil si frem mot 2045.»; «Inntil det foreligger nærmere myndighetsavklaringer knyttet til kjernekraft i Norge vil Statnett legge til grunn at eventuelle søknader om nettilknytning ikke tilfredsstiller modenhetskravene.» (s. 1); «En sterk statlig rolle vil kunne bidra til nødvendig koordinering, samtidig som den kan legge til rette for mer effektive prosesser.» (s. 2); «Frem mot 2035 har Statnett reservert tilknytning til om lag 40-50 TWh nytt forbruk. Samtidig forventer Statnett en vekst i produksjon som er langt lavere.» (s. 3); «Usikkerheten og den lange tidslinjen for mulig kjernekraft gjør at Statnetts nettplaner fram mot 2045 ikke påvirkes» (s. 4)
|
||||
- **Kvalitet:** myndighet (systemoperatør, statsforetak; høringssvar)
|
||||
- **Usikkert:** Statnett gir ikke et tidligste år, bare at bidraget ligger etter 2045. I PDF-teksten er bokstavene «ff» i «effektive» ødelagt av skrifttypen; ordet er lest som «effektive».
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (hele høringssvaret, 5 sider; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (se K27-141 for hvordan svaret ble funnet; pdftotext).
|
||||
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-14, del 5F):** bekreftet. Høringssvaret lastet ned på nytt av økta (PDF fra regjeringen.no, pdftotext): «på kort og mellomlang sikt, det vil si frem mot 2045», «ikke tilfredsstiller modenhetskravene», «om lag 40-50 TWh nytt forbruk» og «fram mot 2045 ikke påvirkes» står i teksten.
|
||||
|
||||
### K27-143 Backstrom, Gillenwater, Inman og Brander (2023): kraftavtaler har økt samlet fornybar kapasitet i amerikanske fylker; 1,57 MW mer fornybar kapasitet per MW i bedriftsavtaler, men ikke belegg for at hver avtale er addisjonell (Lagt til av kontrolløren)
|
||||
- **Påstand:** En empirisk studie av amerikanske fylker 1990–2021 med faste effekter for fylke og år finner at kraftavtaler (PPA-er), i motsetning til markedet for frivillige opprinnelsesgarantier, har påvirket samlet fornybar kapasitet, men med ulike effekter. I foretrukket spesifikasjon gir én MW mer PPA-kapasitet fra kjøpere som ikke er kraftselskaper (for eksempel bedrifter) 1,569 MW mer fornybar kapasitet, statistisk forskjellig fra én, som tyder på addisjonalitet i aggregat. Forfatterne skriver at resultatene ikke skal tolkes som at hvert prosjekt eller hver MW i en bedriftsavtale er addisjonell. Studien er finansiert av Salesforce.
|
||||
- **Tall:** 1,569 MW per MW (kjøpere som ikke er kraftselskaper), 1,394 (kraftselskaper) og 1,348 (felles); USA, 1990–2021.
|
||||
- **Spenn:** 1,35–1,57 MW per MW.
|
||||
- **Kilde:** Jesse D. Backstrom, Michael Gillenwater, Charlie Inman og Mathew Brander, «Corporate Power Purchase Agreements and Renewable Energy Growth», arbeidsnotat, 26.9.2023, SSRN 4591413, https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4591413 (PDF lest fra https://ghginstitute.org/wp-content/uploads/2023/10/SSRN-id4591413.pdf), sammendraget (s. 1), avsnitt 5.2 (PDF-s. 24) og konklusjonen (PDF-s. 39).
|
||||
- **Sitat:** «We find that, in contrast to the voluntary renewable energy certificate market, PPAs have influenced aggregate renewable generation capacity, although the effects are heterogeneous. PPAs signed by non-utility entities (e.g., corporations) generally have a smaller effect than those signed by utilities, but the effects vary by the type of renewable energy project (solar or wind) and spatially based on renewable resource potential, with non-utility PPAs appearing more flexibly used.» (sammendraget); «In our preferred specification, column 4, we estimate that an additional MW of non-utility PPA capacity leads to a 1.569 MW increase in total RE capacity (p < .01), and that this effect is statistically different than one (p < .05), suggesting additionality at an aggregate scale.» (PDF-s. 24); «However, the findings should not be interpreted to support causal claims that each RE project or MW of RE capacity associated with a non-utility PPA achieves additionality.» (PDF-s. 39); «This research was funded through an unrestricted grant from Salesforce to the Greenhouse Gas Management Institute.» (s. 1)
|
||||
- **Kvalitet:** arbeidsnotat (ikke fagfellevurdert i denne utgaven; finansiert av en stor bedriftskjøper av fornybar kraft)
|
||||
- **Usikkert:** Gjelder vind og sol i USA, ikke kjernekraft eller Norden, og måler samvariasjon på fylkesnivå, ikke om en enkelt avtale utløste et prosjekt. Om arbeidet senere er publisert fagfellevurdert, er ikke undersøkt. I PDF-teksten er bindestreken i «non-utility» borte ved linjeskift i avsnitt 5.2; ordet er lest som «non-utility». Trekker i motsatt retning av K27-110 og K27-115, som peker på at avtaler ofte ikke utløser ny kraft.
|
||||
- **Lest:** ja, 2026-11-14 (sammendraget, avsnitt 5.2 og konklusjonen; pdftotext)
|
||||
- **Kontroll:** lagt til av kontrolløren, lest i primærkilden 2026-11-14 (funnet ved søk etter forskerens «Ikke funnet» om ex post-studier av addisjonalitet; PDF lastet ned, pdftotext).
|
||||
|
||||
## Ikke funnet
|
||||
|
||||
- **NVEs og DSAs egne vurderinger av tidligste tidspunkt for kjernekraft i Norge.** Søkt med Tavily på regjeringen.no, dsa.no og nve.no («DSA høringssvar NOU 2026: 4 kjernekraft tidligst», «NVE høringsuttalelse NOU 2026:4»). Høringssiden for NOU 2026: 4 (frist 8.10.2026) lister 233 høringssvar på sidene 1–12; DSAs svar står der, men siden lastes med JavaScript og kunne ikke leses med curl eller tavily_extract. NVE og Statnett er ikke funnet blant de 233 navnene (Statnetts syn står i K05-K03 via Europower). Nevner: 233 høringssvar gjennomgått på navn; 0 lest. *Kontrolløren:* listesidene forskeren lagret, har 254 unike oppføringer; NVE og Statnett står der som PDF-vedlegg, og DSAs svar ligger bak en egen side med vedlegg. Alle tre er lastet ned og lest (K27-140, K27-141, K27-142). Ingen av dem gir et eget tidligste år; Statnett sier ikke før 2045, NVE «ikke på kort og mellomlang sikt», DSA at tidspunktet kan endres.
|
||||
- **Vattenfalls egen tidsplan på 9–11 år for første reaktor.** Bare funnet i et kunnskapsgrunnlag fra Västra Götalandsregionen som viser til Vattenfalls forstudie; primærkilden er ikke funnet. Ikke ført opp.
|
||||
- **Egypts beslutningstidspunkt** (mellomstatlig avtale med Russland) i en primærkilde. WNAs landsside for Egypt ga 404; bare bransjeorganisasjonens årlige utsiktsrapport er lest (K27-108). *Kontrolløren:* funnet i IAEAs INIR-rapport fra 2019 (K27-135).
|
||||
- **Pris i kraftavtalene mellom teknologiselskaper og kjernekraft** utover IEAs gjengivelse av eksterne anslag for Microsoft–Constellation (K27-111). Søkt i Constellations, Fortums og Metas pressemeldinger og Fortums kvartalsrapport (søkeutdrag): ingen pris oppgitt.
|
||||
- **Nordiske vann- eller vindkraftavtaler med datasentre som er nyere enn det banken har (K11-029, K11-049).** Søkt med Tavily («Statkraft langsiktig kraftavtale datasenter 2025 2026 Microsoft Google Amazon»): fant bare industriavtaler (Statkraft–Hydro, august 2026), ingen nye datasenteravtaler. Nevner: 8 treff.
|
||||
- **Empiriske studier av om bedrifts-PPA-er faktisk utløser ny kapasitet (addisjonalitet) i Norden eller Europa.** Søkt med Tavily («corporate power purchase agreements additionality new capacity study existing nuclear reactors data centers critique», «Joule 2024 system-level impacts voluntary carbon-free electricity procurement hourly matching additionality»). Fant modellstudier (K27-116), IEAs beskrivelse (K27-109, K27-110) og en tenketankanalyse (K27-115), men ingen ex post-studie. LBNL-analyser av PPA-er er ikke funnet i søkene. *Kontrolløren:* fant én empirisk studie (USA, fylkesdata 1990–2021, arbeidsnotat finansiert av Salesforce; K27-143), som finner addisjonalitet i aggregat, men advarer mot å tolke den per avtale. Ingen tilsvarende studie for Norden eller Europa er funnet (ett søk, 8 treff). En studie for Europaparlamentet (2026) peker på at en PPA med et anlegg som alt har differansekontrakt, ikke utløser ny investering; den er bare sett som søkeutdrag og ikke ført opp.
|
||||
- **EØS-forordningen om elektrisitetsmarkedet (EU) 2024/1747 art. 19d** (krav om toveis CfD for støtte til ny kjernekraft) og om den er tatt inn i EØS-avtalen. EUR-Lex avviste både curl og tavily_extract. Ikke lest.
|
||||
- **ESA-praksis om statsstøtte eller statlig eierskap i kjernekraft eller datasentre i Norge.** Søkt på eftasurv.int («state aid decision data centre Norway», «market economy investor principle state-owned company capital injection decision Norway energy»). Fant ESAs sak om datasenteret Verne på Island (krav om tilbakebetaling), men nyhetssiden lastes med JavaScript og ble ikke lest; vedtaket er ikke funnet. Fant ingen ESA-sak om kjernekraft. Nevner: 16 treff i to søk; to vedtak lest (K27-127, K27-128). *Kontrolløren:* fire nye søk (Tavily, to med eftasurv.int som filter) fant ESAs nyhet om at ESA åpnet formell gransking av regionalstøtte til Verne-datasenteret på Island, der også kraftkontrakten med Landsvirkjun skulle prøves mot markedsvilkår; nyheten er bare sett som søkeutdrag (siden kunne ikke hentes), datoen er ikke lest, og den er ikke ført opp. Vedtaket om tilbakebetaling er ikke funnet. Ingen sluttavgjørelse i Vy Buss-saken er funnet. Ingen norsk utredning om statlig eierskap i datasentre er funnet ut over regjeringens varsel 9.11.2026 (K12-035).
|
||||
- **Kostnaden for staten av DOEs lånegarantier for Vogtle** (kredittsubsidiekostnad) og hvem som bar overskridelsene. GAO-25-106631 ble avvist som PDF og ga bare tabellutdrag via tavily_extract; ingen kostnad for Vogtle funnet. *Kontrolløren:* ett søk fant bare sekundærkilder (Georgia Watch, Cato, Taxpayers for Common Sense, Earth Track) som sier at kredittsubsidiekostnaden ble satt til null; ingen primærkilde er funnet.
|
||||
- **Riksgäldens og Konjunkturinstitutets egne høringssvar** til promemorien om finansiering av kjernekraft. Bare regjeringens gjengivelse er lest (K27-120, K27-121). *Kontrolløren:* begge funnet på regeringen.se og lest (K27-137, K27-138); de stemmer med regjeringens gjengivelse, men sier mer.
|
||||
- **EU-kommisjonens statsstøttevurdering av den svenske ordningen eller Videberg.** Vattenfall skriver at den formelle statsstøtteprosessen starter når staten og Videberg er enige (pressemelding desember 2025, søkeutdrag); ingen kommisjonsbeslutning eller åpning av gransking er funnet per 14.11.2026. *Kontrolløren:* ett nytt søk (siste år) fant heller ingen; sekundærkilder (WNISR 2026, fagpresse) sier at den svenske staten fører en løpende dialog med Kommisjonen før den formelle prøvingen.
|
||||
- **Energinets og NVEs forbruksanslag til 2050 med datasentrenes andel.** Ikke søkt særskilt i denne runden (NVE og Statnett er dekket i K06 og K22); Energinets analyseforutsetninger er ikke lest.
|
||||
|
||||
## Hvor kildene spriker
|
||||
|
||||
- **Byggetid:** IEA oppgir sju år i snitt siden 2000 (K27-101), WNISR 9,5 år for 2016–2025 og 10,9 år for 2023–2025 (K03-K03). Den svenske regjeringen regner med sju års investeringsfase per reaktor og ti år i et forsinkelsesscenario (K27-103). Egypt planlegger om lag 6,5 år for første enhet (K27-108).
|
||||
- **Tidligst ny kjernekraft i Norden:** Fortum sier andre halvdel av 2030-tallet (K27-105), Videberg midt på 2030-tallet (K05-052), Finlands departement «på 2030-tallet» hvis arbeidet starter nå, i et avsnitt om SMR for varme (K27-107), mens den svenske samordneren ikke vil anslå hvor mye som kan være i drift innen 2035 (K27-104). For Norge sier Kjernekraftutvalget tidligst midten av 2040-tallet (K05-031) og Statnett etter 2045 (K05-K03). *Kontrolløren:* AFRY-rapporten bak det finske departementets «2030-tallet» sier 2035–2040 for kraftproduksjon ved start i 2026 (K27-134); Statnett og NVE bekrefter i egne høringssvar at kjernekraft ikke bidrar før etter 2045 eller «på kort og mellomlang sikt» (K27-141, K27-142), mens DSA mener ny teknologi kan endre tidspunktet (K27-140). Riksgälden mener sju års bygging er for kort og viser til 9,4 år (K27-138).
|
||||
- **Utløser kraftavtalene ny kraft?** Selskapene beskriver avtalene som avgjørende for drift eller levetidsforlengelse (K27-113, K27-114), men ny kapasitet i disse to avtalene er 30 og 10 MW. Carnegie finner at SMR-avtalene binder lite kapital og forutsetter teknologi som ikke er kommersialisert (K27-115); IEA peker på at de fleste fornybar-PPA-er er finansielle årsavtaler (K27-110). Modellstudien som finner store systemgevinster, forutsetter at innkjøpet utløser ny kapasitet og er finansiert av en av kjøperne (K27-116). *Kontrolløren:* i motsatt retning trekker Google–Constellation, der selskapene sier at avtalen gir 890 MW ny effekt gjennom opprustning (K27-136, selskapssyn), og en empirisk studie fra USA som finner addisjonalitet i aggregat for fornybar kraft (K27-143, finansiert av en bedriftskjøper).
|
||||
- **Hvem bærer risikoen:** IEA og NAO beskriver Hinkley Point C som et prosjekt der utbyggeren bærer byggerisikoen (K27-117, K27-124), men NAO skriver at risikoen kan flyttes tilbake til staten og at forbrukerne kan betale mer fordi den ikke ble delt. I Sverige mener Riksgälden og Konjunkturinstitutet at eierne får høy avkastning for den risikoen staten tar (K27-121), mens regjeringen mener statlig majoritet er nødvendig fordi eierne ikke kan bære gjelden (K27-123). Det finske departementet skriver at de europeiske støttemodellene i praksis har sikret prosjektene fortjeneste og minimert utbyggers risiko (K27-107). *Kontrolløren:* NAO regnet ut at prisen for Hinkley Point C ville vært −6 til 28 pund/MWh om staten bar all risiko og lånte til 2 %, mot 91–95 i avtalen (K27-139); Konjunkturinstitutet mente at alternativet der staten bygger selv, burde vært utredet (K27-137); NVE vil ha statens samlede eksponering synliggjort (K27-141). Disse trekker i retning av at statlig finansiering senker prisen, men flytter risikoen til skattebetalerne.
|
||||
- **Kostnaden for staten i Sverige:** fra en årlig innbetaling på 1,4 mrd. kroner til en årlig utbetaling på 7,5 mrd. kroner etter kraftprisen (K27-119), et kredittap som regjeringen setter til null (K27-120), og en budsjettbelastning på om lag 30 mrd. kroner per år hvis Eurostat regner lånene som utgift (K27-122).
|
||||
- **Kraftforbruket:** Svenska kraftnät har nedjustert etterspørselen siden LMA 2024 (K27-130), mens NGDP 2025 bygger på de eldre nasjonale analysene (K27-129). Datasentrenes andel i Sverige i 2050 spenner fra om lag 5 til 12 % (K27-130), og Fingrid oppgir ikke datasentre særskilt (K27-132). *Kontrolløren:* Fingrids nyere utgave (Q3 2026) har noe høyere tall og kaller datasentre største vekstkilde (K27-132, «Usikkert»).
|
||||
|
||||
## KONTROLL
|
||||
|
||||
- **Dato:** 14. november 2026.
|
||||
- **Slik ble kildene hentet:** Kontrolløren hentet hver primærkilde på nytt til en egen, tom mappe, uavhengig av forskerens nedlastinger. 13 PDF-er ble lastet ned med curl (generisk klientnavn) og lest med `pdftotext` med og uten layout, side for side: IEA *The Path to a New Era for Nuclear Energy* og *Energy and AI*, prop. 2024/25:150, samordnerens delrapport 3, utdraget av vårändringsbudgeten 2026, NAO *Hinkley Point C*, ESA 207/15/COL og 109/24/COL, NGDP 2025 (også som bilde av s. 8), LMA 2026 og webinaret, samt kildene til de nye postene (AFRY-rapporten, IAEA INIR Egypt, høringssvarene fra Riksgälden, Konjunkturinstitutet, DSA, NVE og Statnett, arXiv-forarbeidet til Riepin og Brown, og Backstrom m.fl.). Kommisjonens pressemelding ble hentet fra presscorner-API-et. Nettsider ble lest i sin helhet med `tavily_extract` (Fortum ×3, det finske departementet, WNA, EIA, Constellation ×2, Carnegie, ScienceDirect, DOE, Georgia Powers arkivkopi, Fingrid ×2, Energimyndigheten, riksdagen.se). Finanspolitiska rådets PDF lot seg ikke laste ned (serveren brøt forbindelsen); den ble lest i to uttrekk av selve PDF-en med `tavily_extract`. Alle sitater i PDF-kildene ble søkt opp maskinelt med normalisert mellomrom og deretter lest i sammenheng; nettsidesitatene ble lest i uttrekket.
|
||||
- **Antall:** 33 poster kontrollert; 19 bekreftet; 14 rettet; 0 ikke bekreftet; 10 lagt til (K27-134 til K27-143). To av de bekreftede postene (K27-120 og K27-128) har fått supplert «Usikkert» med det kontrolløren fant, uten at noe i posten var feil; de er talt som bekreftet. Rettet: K27-101, -103, -104, -107, -108, -115, -116, -119, -121, -122, -123, -126, -129, -132.
|
||||
- **Hva som ble rettet:**
|
||||
- K27-119 (vesentlig): sitatet fra s. 65 er Regeringskansliets egen beregning i avsnitt 8.2.2, ikke promemoriens anslag i 8.4; «svært usikre» og «flere høringsinstanser» sa mer enn kilden («stor» usikkerhet, «vissa» høringsinstanser); 0,89 og 39 TWh er nå lest i teksten.
|
||||
- K27-107 (vesentlig): AFRY-rapporten er lest; «drift på 2030-tallet» er i rapporten 2035–2040 for kraftproduksjon (ny post K27-134).
|
||||
- K27-103: hovedscenarioets rekkefølge (alle ferdige år 17) og proposisjonens egen merknad om at sju år er kortere enn snittet, er lagt til; hva investeringsfasen omfatter, er avklart.
|
||||
- K27-121: sidehenvisningene til avsnitt var feil (s. 36 er avsnitt 5.2, ikke 6; «8.4, s. 57» hadde ikke noe sitat).
|
||||
- K27-122: sidetallet er s. 65; rådets «juni 2025» stemmer ikke med riksdagens vedtak 21.5.2025; forskjellen mellom 220 og 315 mrd. kroner er påpekt.
|
||||
- K27-123: riksdagens vedtak er lest, og statens samlede andel (80 %) følger av proposisjonen selv.
|
||||
- K27-126: DOE-lenken til pressemeldingen er død; teksten er lest i en eiers arkivkopi, og fordelingen av 3,7 mrd. dollar er lagt til.
|
||||
- K27-115: forfattere og dato lagt til; 6,9 og 6,1 GW overlapper ikke (til sammen opptil 13 GW); to sitater lagt til.
|
||||
- K27-116: Google-finansieringen og forutsetningen om ny kapasitet er belagt med sitat fra forarbeidet.
|
||||
- K27-101, K27-104, K27-108, K27-129, K27-132: sidetall, definisjonen av byggetid, oppdragstiden, Egypts beslutningstidspunkt, figuravlesning og en nyere Fingrid-utgave (se kontrollinja i hver post).
|
||||
- **Det forskeren flagget (K27-107, -108, -115, -116, -122, -126, -129):** alle sju er prøvd mot primærkilden; fem er rettet med det som ble funnet, og ingen måtte merkes ikke bekreftet. Tre forbehold står igjen: Finanspolitiska rådet er bare lest i uttrekk (ikke hele PDF-en, og siden for det tredje sitatet er ukjent); NGDP-figurene er bare lest grovt av bildet; Carnegies tabeller er ikke lest.
|
||||
- **Lagt til:** K27-134 (AFRY: 2035–2040), K27-135 (IAEA: Egypts beslutning 2015 og kontrakter 2017), K27-136 (Google–Constellation: 890 MW opprustning, selskapssyn), K27-137 (Konjunkturinstitutet: moralsk hasard, statlig bygging burde utredes), K27-138 (Riksgälden: 9,4 år, 83 %, overskridelser 60–300 %), K27-139 (NAO: −6 til 28 pund/MWh med statlig risiko), K27-140 (DSA), K27-141 (NVE), K27-142 (Statnett: ikke før 2045), K27-143 (empirisk studie av addisjonalitet). Fem av dem trekker i en annen retning enn fila hadde: K27-136 og K27-143 (avtaler kan utløse ny kraft), K27-137 og K27-139 (statlig bygging eller finansiering kan være billigere), K27-138 (sju år er for kort).
|
||||
- **Hva som ikke ble kontrollert:** Finanspolitiska rådets rapport i sin helhet og publiseringsdato; budsjettproposisjonen for 2026 som rådets 220 mrd. kroner viser til; Carnegies tabeller 1–2 og figurene; NAOs figur 21–23 (statlig avkastningskrav 6 %); WNISR 2023 og Oxford Global Projects slik Riksgälden gjengir dem; Energimyndighetens oppdaterte scenarioer (2026); Fingrids rapport Q3 2026 i PDF; DSAs høringssvar s. 7–24 utenom søk; tallet 45 mrd. euro for Polen i 2024; ESAs nyhet om Verne (siden lot seg ikke hente) og kredittsubsidiekostnaden for Vogtle (bare sekundærkilder). Riksdagens vedtaksdato for Videberg-fullmakten er ikke lest.
|
||||
- **Merknad til banken ellers:** NVEs høringssvar (K27-141) oppgir 142–179 øre/kWh «fra 2024», mens K05-008 har 160 øre/kWh for 2024 fra NVEs pressemelding; forskjellen bør ses på når K05-008 brukes.
|
||||
- **Hvor fila er svakest:** (1) Tidslinjen for Norden bygger på planer og konsulentanslag; ingen ny reaktor i Norden er besluttet, og både det svenske målet for 2035 og Fortums andre halvdel av 2030-tallet er betinget. (2) Om kraftavtalene utløser ny kraft, er fortsatt mest selskapenes egne påstander; den eneste empiriske studien gjelder fornybar kraft i USA og er finansiert av en kjøper. (3) Kostnaden for staten bygger i stor grad på én proposisjon og høringssvarene til den; ingen ex post-vurdering av statens kostnad i et gjennomført prosjekt er funnet (Vogtle og Hinkley mangler dette).
|
||||
|
|
@ -1,6 +1,6 @@
|
|||
# Kildebanken
|
||||
|
||||
Her står det modellen bygger på: 1 136 poster i 26 områder, hver med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og en
|
||||
Her står det modellen bygger på: 1 226 poster i 27 områder, hver med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og en
|
||||
kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bekreftet post her
|
||||
(`modell/parametere.json` viser til postene).
|
||||
|
||||
|
|
@ -34,6 +34,8 @@ kontroll mot primærkilden. En parameter i modellen skal kunne spores til en bek
|
|||
| `24-trinnvis-oppbygging.md` | Trinnvis oppbygging, bytte av kraftløsning over tid, opsjonsverdi og innlåsing |
|
||||
| `25-regnekraft-paa-egne-maskiner.md` | AI-regnekraft på brukernes egne maskiner mot datasentre |
|
||||
| `26-fradrag-og-kjolevann.md` | Utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og kjølevann |
|
||||
| `27a-seriebygging-og-reaktorstorrelse.md` | Hva fagmiljøene sier: seriebygging og læring, serie over landegrenser i Norden, store mot små reaktorer |
|
||||
| `27b-tidslinje-kraftavtaler-og-statens-rolle.md` | Hva fagmiljøene sier: tidslinjen for ny kjernekraft, lange kraftavtaler, statens rolle i finansiering og risiko, nordisk forbruk |
|
||||
| `00-gjennomgang.md` | Hull, motsigelser og skjevheter på tvers av områdene 01–12 |
|
||||
|
||||
## Slik er banken laget
|
||||
|
|
@ -60,20 +62,29 @@ lete etter kilder som trekker i en annen retning. Tallene fra Statnetts register
|
|||
(område 22) finnes bare som et dashbord uten nedlastbar fil; de er lest av skjermen av forskeren og på nytt av
|
||||
kontrolløren, hver for seg.
|
||||
|
||||
**Fjerde runde (2026-11-14), område 27.** Hva forskere og fagmiljøer sier om seriebygging og læring, en
|
||||
serie over landegrensene i Norden, store mot små reaktorer, tidslinjen for ny kjernekraft, lange kraftavtaler
|
||||
og statens rolle. Runden ble gjort etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet, for at det
|
||||
fagmiljøene sier, skulle kunne holdes mot de frosne forutsetningene mens det ennå kan gjøres rent. Ingen
|
||||
verdi i parameterfila er endret av runden, og ingen post i område 27 bærer en parameter. Samme opplegg: én
|
||||
forsker og én uavhengig kontrollør per fil, og kontrollørene prøvde forskernes «ikke funnet»-funn (to av dem
|
||||
var feil: høringssvarene fra NVE og Statnett fantes).
|
||||
|
||||
Prosjektets egen kontroll av bærende tall står i posten som «Egenkontroll».
|
||||
|
||||
| | Første runde | Andre runde | Tredje runde | I alt |
|
||||
|---|---|---|---|---|
|
||||
| Poster | 662 | 286 | 188 | 1 136 |
|
||||
| Bekreftet uendret ved kontrollen | 418 | 157 | 114 | 689 |
|
||||
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 52 | 342 |
|
||||
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 22 | 102 |
|
||||
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 0 | 2 nå |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll»), etter runden posten kom i | 34 | 36 | 48 | 118 |
|
||||
| | Første runde | Andre runde | Tredje runde | Fjerde runde | I alt |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Poster | 662 | 286 | 188 | 90 | 1 226 |
|
||||
| Bekreftet uendret ved kontrollen | 418 | 157 | 114 | 45 | 734 |
|
||||
| Rettet ved kontrollen (det opprinnelige står i kontrollinja) | 197 | 93 | 52 | 31 | 373 |
|
||||
| Lagt til av kontrollørene | 44 | 36 | 22 | 14 | 116 |
|
||||
| Ikke bekreftet (merket «Ikke verifisert» i tittelen) | 3 | 1 | 0 | 0 | 2 nå |
|
||||
| Kontrollert av prosjektet selv («Egenkontroll»), etter runden posten kom i | 34 | 36 | 48 | 5 | 123 |
|
||||
|
||||
To av de tre ubekreftede postene fra første runde er bekreftet i andre runde (K11-022 og K11-046). K11-044 og
|
||||
K20-K05 er fortsatt ikke bekreftet og bærer ingen parameter. Tallene for andre runde er kontrollørenes egne
|
||||
tellinger; de summerer til 283 poster, mens filene har 286. Tallene for tredje runde er talt i filene.
|
||||
tellinger; de summerer til 283 poster, mens filene har 286. Tallene for tredje og fjerde runde er talt i filene. I fjerde runde
|
||||
står ett tall som «Ikke verifisert» inne i en post (2 700 USD/kW i K27-038): primærkilden lot seg ikke lese.
|
||||
|
||||
Mange rettelser gjelder sidetall, utgave og lenker. Andre gjelder innhold: et tall tillagt feil størrelse, en
|
||||
nyere utgave med andre tall, eller en påstand som sa mer enn sitatet dekket. Hva som ble rettet, står i hver
|
||||
|
|
@ -86,9 +97,9 @@ med `K` i løpenummeret (for eksempel `K03-K01`) er lagt til av kontrolløren.
|
|||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 118 av 1 136 poster er kontrollert
|
||||
- Kontrollen er gjort av språkmodeller (Claude). Den fanger mye, men ikke alt. 123 av 1 226 poster er kontrollert
|
||||
en tredje gang av prosjektet selv. Les sitatet og følg lenken før du bygger på et tall.
|
||||
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. og 12. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
|
||||
- Banken er et øyeblikksbilde fra 11. til 14. november 2026. Priser på regnekraft og tokens, eksportregler og norsk
|
||||
politikk endrer seg raskt. Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026.
|
||||
- Tallene i postene har ulike prisår og valutaer. Omregningen til 2025-kroner er gjort i
|
||||
`modell/parametere.json`, med seriene i område 18.
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -1617,6 +1617,51 @@ er (K10-051, K10-052, K14-032), men ingen post vurderer noen av de fire eierform
|
|||
filene (største relative avvik 0). 993 tester består, 7 dokumenterte avvik. Sjekksummen for parameterfila
|
||||
er uendret.
|
||||
|
||||
## Del 19. Hva fagmiljøene sier, holdt mot de frosne forutsetningene (2026-11-14)
|
||||
|
||||
Gjort etter parameterfrysen og før noe er regnet. Ingen verdi i parameterfila er endret, og sjekksummen er
|
||||
den samme. Formålet var å se om det forskere og fagmiljøer sier, taler for et avvik fra frysen mens det ennå
|
||||
kan gjøres uten å kjenne noe resultat.
|
||||
|
||||
**Hva som ble gjort.** To forskere skrev hver sin fil i kildebanken (område 27: 43 og 33 poster) fra
|
||||
spørsmål og kildekrav, uten å få hypotesen. To uavhengige kontrollører hentet hver primærkilde på nytt: 76
|
||||
poster kontrollert, 45 bekreftet, 31 rettet, ingen «ikke bekreftet», 14 lagt til. Ett tall står som «Ikke
|
||||
verifisert» (2 700 USD/kW i K27-038). Kontrollørene prøvde også forskernes «ikke funnet»; to av dem var feil
|
||||
(høringssvarene fra NVE og Statnett fantes). Prosjektet lastet selv ned fire av kildene på nytt og fant
|
||||
sitatene i fem bærende poster (K27-001, K27-007, K27-017, K27-138, K27-142). De øvrige 85 postene hviler på
|
||||
forsker og kontrollør, som begge er språkmodeller.
|
||||
|
||||
**Holdt mot de frosne forutsetningene.** Sammenligningen under gjelder fordelingene i parameterfila, ikke
|
||||
noe modellen har regnet.
|
||||
|
||||
| Tema | Hva kildene sier | Frosset | Vurdering |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| Læring per dobling | Fra ingen eller negativ læring til rundt 15 % (K27-001, K27-007 til K27-011, K27-047) | $\ell$ jevn fra −7 til 15 % | Spennet dekker kildene |
|
||||
| Byggetid per enhet | 7 år (IEA, K27-101), 9,4 til 9,5 år (WNISR, K27-138, K03-K03), enkeltenheter over 10 år (K27-013, K27-046) | $\tau_N$ 6 / 9,5 / 17,1 år | Spennet dekker kildene |
|
||||
| Fra beslutning til første kjernekraft i Norge | Statnett: ikke før etter 2045 (K27-142); om lag tolv år i et land som har kjernekraft (K27-134); minst 10 til 15 år for nye land (IAEA, K05-030) | $\tau_F$ 15 / 20 / 25 år | Spennet dekker kildene for Norge |
|
||||
| Store mot små reaktorer | Om lag 15 % lavere kostnad per kW ved dobbel størrelse (K27-009), som svarer til en eksponent på om lag 0,77; første SMR antatt dobbelt så dyr per kW (K27-027), om lag 0,4 for 300 mot 1 000 MW | $\nu$ 0,2 / 0,84 / 1,0 | Spennet dekker kildene |
|
||||
| Kostnadsoverskridelse | Riksgälden gjengir en studie av om lag 200 kjernekraftbygg: median 60 %, 80-persentil 300 % (K27-138) | $o_\xi$ lognormal, median 64,8 %; fordelingens 80-persentil er om lag 160 % | Medianen stemmer; halen i kilden er tyngre enn den frosne |
|
||||
| Serie over landegrenser | Serieeffekten går trolig tapt over land med ulike tilsyn; tilpasning anslått til om lag 30 % av EPC i et tenkt tilfelle (K27-017); første nordiske forsøk på felles gjennomgang er uten bindende beslutning og uten DSA (K27-044) | $n_0$ jevn fra 1 til 20 (åpen forutsetning): Norge får læring fra enheter bygd i verden | Modellen regner ingen kostnad for tilpasning til norsk regelverk; spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten overført læring, men ikke et påslag |
|
||||
|
||||
**To funn som ikke dekkes av spennene.** (1) Halen i kostnadsoverskridelsen: studien Riksgälden viser
|
||||
til, er ikke lest av prosjektet, og tallene er to punkter gjengitt i et høringssvar; den frosne fordelingen
|
||||
bygger på tre andre kilder (K03-044, K03-045, K16-017). (2) Et påslag for å tilpasse et utenlandsk design
|
||||
til norsk regelverk: tallet i kilden er en ekspertvurdering i et tilfelle der importlandet har strengere
|
||||
krav. Begge trekker i samme retning: kjernekraft kan bli dyrere enn modellen regner med i de dårligste
|
||||
utfallene. De gjelder løsningene med kjernekraft (A, B, T-K), ikke C og T-F. Om noen av dem skal gi et avvik
|
||||
fra frysen, er prosjekteiers beslutning og må tas før noe regnes.
|
||||
|
||||
**Det som ikke gjelder en parameter.** Statens rolle og kraftavtaler (K27-109 til K27-128, K27-136 til
|
||||
K27-139) gjelder eierformene og hvem som bærer risikoen: statlig finansiering senker prisen på krafta kraftig
|
||||
og flytter risikoen til staten (K27-139, K27-137). Modellen har dette i eierformkapitlet (avklaring 62 til
|
||||
66). To ESA-vedtak (K27-127, K27-128) viser hvordan statseide selskaper prøves; de vurderer ingen av
|
||||
prosjektets fire eierformer, så EØS-vurderingen «usikker» (avklaring 136) står.
|
||||
|
||||
**Svakheter.** Kildeøkta var én runde på én dag. Tidsskriftsversjonene av flere økonometriske studier er
|
||||
bare lest i sammendrag (K27-008 til K27-011). Tall lest av figurer (K27-129) skal ikke brukes som parameter.
|
||||
Selskapers syn er merket som det. Artikkelen som utløste økta (et intervju med et kraftselskaps leder), er
|
||||
ikke brukt som kilde for noe tall.
|
||||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue