docs(modell): settle how the solutions are run over the draws (clarifications 95-101)

The part of clarification 60 that concerns the run: what is computed per
draw, on which steps and in which scenarios, how a path that cannot be
built is recorded, which paths the ownership forms are compared on, and
the timeline over the draws. Written before the run was coded and before
anything is computed.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-13 15:07:45 +01:00
commit 6d79865204
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q

View file

@ -1853,6 +1853,73 @@ samme som før, til siste siffer.
også mot A, som bærer sin egen eksterne forsyning i kraftkostnaden (S9, S36); leseren har lest dette, ikke
målt det.
*Kjøringen over trekningene (2026-11-13)*
Avklaring 95 til 101 fastsetter den delen av avklaring 60 som gjelder kjøringen over trekningene: hva som regnes
per trekning, på hvilke trinn og i hvilke scenarioer, hvordan en bane som ikke lar seg bygge føres, hvilke baner
eierformene sammenlignes på, og tidslinjen over trekningene. De er skrevet før kjøringen ble kodet og før noe er
regnet. Estimatoren for Sobol-indeksene, terskelflatene og tersklene bak betingelsene (resten av avklaring 60, og
avklaring 93) fastsettes når de kodes. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila.
95. *Hva som regnes per trekning.* En trekning er ett sett verdier for de trukne størrelsene og én rad i
strømmen for årlige hendelser; de samme trekningene brukes overalt (kapittel 11). For hver trekning regnes
de sju løsningene A, B, B′, C, R, T-F og T-K på hvert av de fem trinnene i stigen (1, 5, 10, 20 og 40
anlegg; i T like mange MW IT i moduler, avklaring 88), i seks scenarioer: de tre prisscenarioene på
hovedforløpet (uten bortfall av etterspørsel), og de tre merkede scenarioene i 17.3 («kildenes lave forløp»
og «80 % på egne maskiner» i lav og høy utgave), som regnes i «normalisering». Utbyggingen er den samme i
alle seks scenarioene, fordi verken prisen eller bortfallet inngår i den (avklaring 74). For hver løsning,
hvert trinn og hvert scenario gir trekningen: om banen lar seg bygge; netto nåverdi (S26); summen i (S42);
den største relative prisvirkningen over prisområder, værår og driftsår (M3, avklaring 58); de to
vilkårene i M4 (ikke svakere uten tiltak, og svakere også med tiltak); og M6 i første år med stabil drift.
Ved siden av M6 føres tallene kapittel 9 nevner: snittet over $L_H$ år, 2050, toppåret og M6 mot medianen
av de ti årene. Alt regnes med heleid selskap (presisering 3): ingenting i (S26), (S42), M3 og M4 avhenger av
eierformen, og M6 regnes med $u_e = 0$. Følsomhetene og det som ellers vises ved siden av dommene (uten
eksportregel, uten (S45), statens kontantstrøm ved siden av M6), kodes med følsomhetslista.
96. *En bane som ikke lar seg bygge.* Banen lar seg bygge når alle anleggene eller modulene er satt i drift
innen $T_s$ (avklaring 30). Gjør den ikke det, har trekningen ingen verdi for noen av utfallene i avklaring
95, i alle seks scenarioene, og føres slik inn i dommene (avklaring 56). En bane som lar seg bygge, men
ikke har noe år med stabil drift, har alle utfallene unntatt M6 (avklaring 53 og 69). Et tallsett koden
avviser (avklaring 70 og 90: kjernekraft før nytt nett, eller et trinn som ikke er et helt antall
moduler), er en feil som stanser kjøringen. Det er ikke en bane som ikke lar seg bygge, og det føres aldri
som en trekning uten verdi.
97. *Trinnet, scenarioene og løsningene i dommene.* Trinnet dommene leses av på (avklaring 57), og grunnlaget
for det (25 %-trinnet, 5 %-trinnet eller høyeste trinn som lar seg bygge), bestemmes én gang: fra M6 i
«normalisering» på hovedforløpet, for A, B, C, T-F og T-K. Dommene i de fem andre scenarioene leses av på
samme trinn og med samme grunnlag, også M6, del I og del II; de vises ved siden av og teller ikke. Grunn:
presisering 1 definerer trinnet «i normalisering». Den andre lesningen, et eget trinn per scenario, ville
sammenlignet scenarioer på programmer av ulik størrelse. Dom per mål settes også på hvert av de andre
trinnene og vises som stige. B′ og R får dom per mål på samme måte som de fem, men er ikke med i stigen,
del I eller M7 (avklaring 88). M5 er den samme på alle trinn og i alle scenarioer (avklaring 88). Del I
settes i kjøringen så langt den følger av målene: der den er «holder under betingelser», gjenstår det å
avgjøre om betingelsene kan navngis (avklaring 93), og det gjøres med tersklene.
98. *Banene eierformene sammenlignes på. Valg.* Kriteriene i avklaring 50 og regelen i avklaring 51 regnes for
de fire eierformene for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
«normalisering» på hovedforløpet, over trekningene der løsningens bane lar seg bygge. Antallet slike
trekninger oppgis (avklaring 50). Lar banen seg ikke bygge i noen trekning, eller finnes det ikke noe
trinn (avklaring 57), har løsningen ingen tabell. Grunn: forhåndsregistreringen sier at eierformen er en
egen dimensjon på tvers av kraftløsningene, og dommene leses av på dette trinnet og i dette scenarioet.
Teksten sa ikke hvilke baner sammenligningen gjelder. Det som ikke er valgt: én tabell for løsningen med
best dom alene (da avhenger tabellen av et resultat), og tabeller for alle trinn og scenarioer (da kan
den som leser, lete etter kombinasjonen der en form kommer best ut).
99. *Tidslinjen over trekningene ((S50), 17.2, avklaring 75).* Tidslinjen regnes for hver av de sju
løsningene og hvert trinn, én gang per trekning: den er lik i alle seks scenarioene (avklaring 95).
Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som ble bygd (17.2). For hvert år fra
$T_0 + 1$ til $T_s$ gis median, 10- og 90-persentil over alle trekningene og andelen trekninger med minst
100 MW og med minst 1 000 MW IT i drift, for hver type kraft $x$ for seg og for summen over typene.
Summen er det som svarer på hva som kan settes i gang raskt; typene viser hva det går på. Bare i T-K er
de ulike. Persentilen $p$ av $N$ verdier sortert stigende, $x_1 \le \dots \le x_N$, er
$x_{j} + (h - j)(x_{j+1} - x_{j})$ med $h = 1 + (N - 1)\,p$ og $j = \lfloor h \rfloor$ (lineært mellom
naboverdiene; $x_N$ når $j = N$). Med $p = 0{,}5$ er det medianen slik den regnes i M1. «Minst» prøves
med toleransen i avklaring 6.
100. *Tallene ved siden av dommene (avklaring 69) i kjøringen.* De to tallene gis for hver løsning, hvert trinn
og hvert scenario, for M1, M2, M3, M4 og M6, og for M7 på hvert trinn og i hvert scenario. Ved siden av
står også andelene dommen er satt fra (S37) og medianen i M1.
101. *Gjentakbarhet.* Hver trekning regnes uavhengig av de andre, og utfallene settes sammen i trekningenes
rekkefølge. Andeler er antall delt på antall, median og persentiler leses av sorterte verdier, og summer
over trekningene (eierformene) er eksakt avrundede summer. Kjøringen gir derfor de samme tallene til
siste siffer uansett hvor mange prosesser den deles på, og uansett hvilken rekkefølge løsninger, trinn og
scenarioer regnes i.
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Prosjekteier godkjente tillegget til
@ -1863,7 +1930,7 @@ Kapittel 0 til 16 står som de er. Der kapittel 17 ikke sier noe annet, følger
fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet), med avklaringene i kapittel 16. Nye ligninger har numrene
S48–S54. De nye størrelsene står i 17.8. De ble tatt inn i parameterfila 2026-11-12 i ett avvik fra frysen, med
ny sjekksum og nye trekninger, før noe er regnet (se «Endringer» i forhåndsregistreringen). Valgene i kapitlet er
samlet i 17.7. Avklaring 70 til 94 i kapittel 16 sier hvordan kapitlet er lest i koden.
samlet i 17.7. Avklaring 70 til 94 i kapittel 16 sier hvordan kapitlet er lest i koden, og avklaring 95 til 101 hvordan løsningene kjøres over trekningene.
### 17.1 Løsning T, «trinnvis»