docs(modell): thresholds, conditions, Sobol indices and threshold surfaces (clarifications 105 to 111)

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-13 17:46:37 +01:00
commit 7e3ab007f8
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q

View file

@ -1859,8 +1859,9 @@ Avklaring 95 til 104 fastsetter den delen av avklaring 60 som gjelder kjøringen
per trekning, på hvilke trinn og i hvilke scenarioer, hvordan en bane som ikke lar seg bygge føres, hvilke baner
eierformene sammenlignes på, og tidslinjen over trekningene. Avklaring 95 til 101 er skrevet før kjøringen ble
kodet, 102 da den ble kodet, 103 etter at en uavhengig leser hadde kodet det samme, og 104 etter prosjekteiers
svar; alle før noe er regnet. Estimatoren for Sobol-indeksene, terskelflatene og tersklene bak betingelsene (resten av avklaring 60, og
avklaring 93) fastsettes når de kodes. Ingen av avklaringene endrer et tall i parameterfila.
svar; alle før noe er regnet. Estimatoren for Sobol-indeksene, terskelflatene og tersklene bak betingelsene
(resten av avklaring 60, og avklaring 93) står i avklaring 105 til 111. Ingen av avklaringene endrer et tall i
parameterfila.
95. *Hva som regnes per trekning.* En trekning er ett sett verdier for de trukne størrelsene og én rad i
strømmen for årlige hendelser; de samme trekningene brukes overalt (kapittel 11). For hver trekning regnes
@ -1977,8 +1978,122 @@ avklaring 93) fastsettes når de kodes. Ingen av avklaringene endrer et tall i p
ett anleggs MW IT, uansett modulstørrelse (avklaring 88). Grunn: med regelen i avklaring 57 ga et svakere
trinn 1 en bedre dom (avklaring 103 g). Endringen gjør del I lettere å oppfylle i det ene tilfellet der
ett anlegg alene når 25 %; den er gjort før noe er regnet, fordi den ikke kan gjøres etterpå uten å være
en tilpasning. **Ikke kodet ennå:** koden bestemmer fortsatt trinnet etter avklaring 57. Den kodes sammen
med tersklene, med uavhengig lesning, før noe regnes.
en tilpasning. Kodet 2026-11-13, sammen med tersklene (avklaring 105 til 111), før noe er regnet.
*Terskler, betingelser, Sobol-indekser og terskelflater (2026-11-13)*
Avklaring 105 til 111 fastsetter resten av avklaring 60 og det avklaring 93 og 103 (c) og (g) lot stå igjen. De
er skrevet før noe av det ble kodet og før noe er regnet. Ingen av dem endrer et tall i parameterfila. Alt
regnes fra de samme trekningene som dommene (kapittel 11): ingen nye trekninger lages. Avklaring 109 fyller ut
presisering 17 i forhåndsregistreringen på ett punkt (M6) og er prosjekteiers å godkjenne.
105. *Pristerskelen $k_g$ (3.2, avklaring 60).* Prisen $\bar y(t_v)$ ganges med $k$ for alle årganger, alle
steder $\mu$ står sammen med prisen: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og utkoblingsarmen i (S47),
de samme stedene som $\mu_d$ (17.3). $\pi_0$ i (S43) regnes som før, fra $y_{\text{obs}}$ og
$\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ uten $k$. Utbyggingen og kostnadene er uendret. $f_a(k)$ er medianen over alle
trekningene av netto nåverdi for løsning $a$ med faktoren $k$, på trinnet dommene leses av på, med en
trekning der banen ikke lar seg bygge, rangert under alle verdier (avklaring 56 og 103 a). Netto nåverdi i
en trekning avtar ikke når $k$ øker, så $f_a$ gjør det heller ikke, og terskelen er
$k_a = \inf\{k \ge 0 : f_a(k) \ge 0\}$. Den oppgis som et tall $\hat k$ med $f_a(\hat k) \ge 0$ og
$f_a(\hat k - 10^{-6}) < 0$; er $f_a(0) \ge 0$, er $\hat k = 0$. To regnemåter kan altså avvike med inntil
$10^{-6}$. Det søkes opp til $k = 100$: er $f_a(100) < 0$, står det «over 100», og terskelen har ingen
verdi. Er medianen uten verdi (banen lar seg ikke bygge i minst halvparten av trekningene, avklaring 103 a),
finnes terskelen ikke, uansett pris. Terskelen gis for de sju løsningene i hvert av de tre prisscenarioene
på hovedforløpet. De merkede scenarioene i 17.3 har ingen egen pristerskel: de er selv et bortfall, og
(S52) svarer på det spørsmålet. Når det ikke finnes noe trinn (avklaring 57), gis ingen terskel.
106. *Kontrollen av pristerskelen (3.2).* $y_{\text{obs}}^{\max}$ er øvre grense for $y_{\text{obs}}$ i
parameterfila. $\mathit{LCOC}^{v}(2025)$ er ulik fra trekning til trekning, men er den samme for alle
løsninger og avhenger ikke av om en bane lar seg bygge. Kontrollen bruker medianen over alle trekningene:
terskelen er «innenfor spennet i kontraktsprisene» når
$k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \operatorname{median}_\omega \mathit{LCOC}^{v}_\omega(2025)$. Ved siden av
står andelen av trekningene der $k_g\, \mathit{LCOC}^{v}_\omega(2025) \le y_{\text{obs}}^{\max}$. Grensen
er den samme i alle tre prisscenarioene, slik 3.2 står. Kontrollen endrer ingen dom.
107. *(S52) i kjøringen.* $d^{*}_a$ regnes fra $k_a$ i «normalisering» på hovedforløpet og den faste
$\varepsilon_d$. Har $k_a$ ingen verdi («over 100», eller medianen uten verdi), har $d^{*}_a$ det heller
ikke. Med følsomhetene $\varepsilon_d = 0{,}5$ og $2$ regnes $d^{*}_a$ om fra samme $k_a$: pristerskelen
avhenger ikke av $\varepsilon_d$ på hovedforløpet.
108. *En terskel i en parameter (presisering 5).* En terskel gjelder én løsning, ett mål med dommen «holder
under betingelser», én trukket størrelse $X$ og én retning. Vilkåret per trekning er vilkåret for «holder»
i målet (avklaring 69; en trekning der banen ikke lar seg bygge, oppfyller det ikke). $P_{10}$ og $P_{90}$
er persentilene av de trukne verdiene av $X$ over alle trekningene, regnet som i avklaring 99. Kandidatene
er de ulike trukne verdiene $c$ med $P_{10} \le c \le P_{90}$. Betingelsen «$X$ høyst $c$» gjelder
trekningene med $X \le c$, og «$X$ minst $c$» dem med $X \ge c$. Målet holder under betingelsen når
vilkåret er oppfylt i minst 80 % av trekningene betingelsen gjelder (antall delt på antall, som i (S37));
i M7 er grensen 50 %. I M1 følger positiv median av det: når minst 80 % har positiv netto nåverdi, er de
midterste verdiene positive. Terskelen i retningen «høyst» er den største kandidaten målet holder under,
og i retningen «minst» den minste: den minst strenge betingelsen innenfor spennet. Finnes ingen slik
kandidat, har størrelsen ingen terskel i den retningen. En størrelse kan ha terskel i begge retninger.
Ved siden av hver terskel står sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt (andelen av alle trekningene
den gjelder) og andelen som oppfyller vilkåret blant dem. Terskelen teller som betingelse når størrelsen
har status «kilde» i parameterfila. For en størrelse med en annen status («åpen forutsetning»,
«modellvalg») rapporteres den som «avhenger av en forutsetning uten kilde» og teller ikke. Det søkes blant
alle de trukne størrelsene, én om gangen; betingelser i to størrelser samtidig teller ikke, og vises som
terskelflater (avklaring 111). «Den frosne fordelingen» er her de lagrede trekningene, ikke den analytiske
fordelingen: avkortingen av $\mathit{KF}$ og korrelasjonene ligger da i persentilene. Terskler søkes for
M1, M2, M3, M4, M6 og M7 for hver løsning målet er «holder under betingelser» for, på trinnet dommene
leses av på og i hvert scenario. Kjent egenskap: søket går over mange størrelser og mange kandidater, så
når andelen ligger nær 80 % fra før, vil noen størrelser gi en terskel av tilfeldighet. Derfor står
sannsynligheten og andelen ved siden av, og Sobol-indeksen for samme vilkår (avklaring 110) viser om
størrelsen betyr noe.
109. *Betingelsene i del I (presisering 12 og 17, avklaring 59, 93 og 103 g). Valg; fyller ut presisering 17
og er prosjekteiers å godkjenne.* For en løsning som ikke er felt, kan betingelsene navngis når hvert av
M1 til M5 som er «holder under betingelser» for den, har en betingelse som kan navngis: for M1 til M4 minst
én terskel som teller (avklaring 108), for M5 betingelsen i avklaring 93 (b). M6 er unntatt: en løsning
trenger ingen terskel for M6. Grunn: forhåndsregistreringen sier at M6 ikke alene kan felle at en satsing
lønner seg, og en løsning med M6 «holder ikke» er ikke felt. Krevde regelen en terskel for M6 «holder
under betingelser», ville et bedre utfall i M6 gitt en strengere dom enn et dårligere. Presisering 17
sier «hvert mål løsningen har ‹holder under betingelser› i» og nevner ikke M6; den andre lesningen, at
også M6 trenger en terskel, er strengere mot hypotesen og er ikke valgt av grunnen over. Det som skrives
ut: for hvert mål betingelsene som teller (størrelse, retning, terskel, sannsynlighet og andel), og for
seg tersklene i størrelser uten kilde. En løsning som ikke er felt og ikke har noe av M1 til M5 som
«holder under betingelser» (avklaring 103 g), har betingelser som kan navngis uten at det finnes en
terskel; da står det at M1 til M5 holder, og at det som mangler, er skalaen: dommen i M6 og grunnlaget for
trinnet (5 %-trinnet, eller høyeste trinn som lar seg bygge). Del I er «holder under betingelser» når
minst én løsning som ikke er felt, har betingelser som kan navngis. Ellers er del I «holder ikke» fordi
betingelsene ikke kan navngis, og tersklene i størrelser uten kilde skrives ut som det dommen avhenger av
(avklaring 59). Tersklene for M6 og M7 vises uansett; M7 «holder under betingelser» endrer ikke del II.
Del I i de andre scenarioene avgjøres på samme måte, med scenarioets egne utfall.
110. *Sobol-indeksene (kapittel 11, avklaring 60).* Indeksen er førsteordensindeksen
$S_i = \operatorname{Var}\big(\mathrm{E}[Y \mid X_i]\big) / \operatorname{Var}(Y)$, anslått fra de
lagrede trekningene uten nye kjøringer. De $N$ trekningene som inngår, deles i $M$ klasser etter verdien
av $X_i$: klassen til en trekning er $\lfloor M\, r / N \rfloor$, der $r$ er antall trekninger med strengt
lavere verdi av $X_i$. Trekninger med lik verdi havner da i samme klasse, og en størrelse med få ulike
verdier får én klasse per verdi. $M = \max(2, \lfloor \sqrt{N}/2 \rfloor)$, altså 50 med 10 000
trekninger. Med $n_m$ trekninger og snittet $\bar y_m$ i klasse $m$, og snittet $\bar y$ over alle, er
$$\hat S_i = \frac{\sum_m n_m\, (\bar y_m - \bar y)^2}{\sum_\omega (y_\omega - \bar y)^2},$$
der summen i telleren går over klassene som har trekninger. Er nevneren null (alle trekningene har samme
utfall), har indeksen ingen verdi. Summene er eksakt avrundede. Estimatoren er alltid mellom 0 og 1 og er
forventningsskjev oppover: uten noen virkning er forventningen om lag $(M - 1)/(N - 1)$, som står ved
siden av tabellen (0,0049 med 10 000 trekninger og 50 klasser). Ingen indeks rettes for det, og ingen
størrelse tas ut av tabellen. $X_i$ er hver av de trukne størrelsene, også $w_\xi$; indeksen avhenger ikke
av enheten. $Y$ er, for hver av de sju løsningene på trinnet dommene leses av på, i «normalisering» på
hovedforløpet: (a) netto nåverdi, blant trekningene der banen lar seg bygge (antallet oppgis, og $M$
følger det); (b) om banen lar seg bygge (1 eller 0), over alle trekningene; (c) vilkåret for «holder» i
hvert av M1, M2, M3, M4 og M6 (1 eller 0; en trekning der banen ikke lar seg bygge, er 0, som i (S37)), og
for M3, M4 og M6 også vilkåret for «holder ikke»; (d) for A: om A er best (M7). M5 har ingen indeks.
Totalindekser kan ikke anslås fra gitte trekninger uten en erstatningsmodell og gis ikke; én minus summen
av førsteordensindeksene viser hvor mye som ikke kan føres til én størrelse alene. Fire par av størrelser
er korrelerte (kapittel 11): indeksen for en av dem inneholder det den deler med den andre. Strømmen for
årlige hendelser er ikke en trukket størrelse og har ingen indeks; følsomheten «ingen eksportregel» viser
hva den betyr. Finnes ikke noe trinn, gis ingen indekser. Metoden er kjent som anslag fra gitte data
(Plischke, Borgonovo og Smith 2013); artikkelen er ikke lest, og formelen over er det som gjelder.
111. *Terskelflatene (kapittel 11, avklaring 60).* De tre flatene gis på trinnet dommene leses av på, i
«normalisering» på hovedforløpet. Klasser lages som i avklaring 110 med $Q = 5$ per akse, over alle
trekningene. (a) *Pris på regnekraft mot reaktorkostnad:* for hver klasse av $c_{N,\text{ref}}$ regnes
pristerskelen som i avklaring 105, med medianen tatt over trekningene i klassen; flaten er de fem
tersklene mot medianen av $c_{N,\text{ref}}$ i klassen. Den gis for løsningene med kjernekraft: A, B, B′
og T-K. (b) *Kraftpris hos konkurrenten mot kostnaden for norsk kraft:* $p^{v}$ mot $\bar c_a$, snittet av
kraftkostnaden $c_a$ i (S42) over årgangsleddene med vektene $D_D(t_v)$ (kostnaden bedriften betaler, slik
$p^{v}$ er prisen konkurrenten betaler). $\bar c_a$ finnes bare der banen lar seg bygge; klassene for
begge aksene lages blant de trekningene, og antallet oppgis. Gis for de sju løsningene. (c)
*Avkastningskrav mot reaktorkostnad:* $\rho_D$ mot $c_{N,\text{ref}}$ og $\rho_N$ mot
$c_{N,\text{ref}}$, for A, B, B′ og T-K; kraftverket i A regnes med $\rho_A = \rho_D$, kjernekraft på
nettet med $\rho_N$. For (b) og (c) gis for hver av de 25 rutene: antall trekninger, andelen med positiv
netto nåverdi (en trekning der banen ikke lar seg bygge, har det ikke) og medianen av netto nåverdi
(rangert som i avklaring 56); flaten er grensen mellom rutene med positiv og ikke positiv median. En rute
uten trekninger har ingen verdi. (b) og (c) er betingede fordelinger i de lagrede trekningene, ikke
kjøringer med størrelsene satt til faste verdier; de holder seg derfor innenfor spennene i parameterfila.
Flatene endrer ingen dom.
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)