docs(modell): enter the operator's answers and correct the comparison of ownership forms

The operator's four answers of 2026-11-12: clarifications 41-60 approved,
clarifications 55-59 entered in the pre-registration as clarifications 9-12,
the addition to the direction entered, and the announced deviation from the
parameter freeze recorded. The result of the large comparison of part 5c is
in part 6 of the review log.

Clarifications 62-67 correct the weaknesses of clarification 61 in the
comparison of ownership forms: residual value at the final year, the levies,
the private owners, the rate the state's cash flow is valued with, and the
cost of capital before tax. An independent reader coded them from the text in
three rounds (20, 5 and 2 findings); part 7 of the review log. Clarification
68 holds the sources' figures for M5 (i), checked against the downloaded
primary sources, and 69 the figures shown next to each verdict.

The parameter file is unchanged. Nothing is computed for the hypothesis.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 17:17:13 +01:00
commit 946adad62c
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
7 changed files with 418 additions and 48 deletions

View file

@ -45,3 +45,16 @@ All notable changes to this project will be documented in this file.
capital. Weaknesses in the comparison of ownership forms that are not corrected are listed in clarification 61
and put to the project owner (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, part 6). No result for the
hypothesis has been computed.
- The comparison of ownership forms corrected before anything is computed (clarifications 62–67 in chapter 16):
a residual value at the final year as a taxable sale, the electricity tax as the state's only levy with what
displaced private data centres would have paid deducted, private owners who pay what their share is worth in
expectation, the state's cash flow valued with the required return for compute, and the cost of capital before
tax. An independent reader coded the corrections from the text alone in three rounds; its first-round finding
that the private owners and the state were priced with different rates changed the correction. With it every
ownership form has the same expected value in the main run, and they differ in risk and capital. The two
implementations agree to within one krone on 1 500 made-up paths. The corrections are choices put to the
project owner.
- The direction of the project extended by the project owner (what can start quickly, a stepwise build-up, and
compute on the users' own machines), and four more clarifications of the pre-registered criteria (9–12), all
before anything is computed (`FORHANDSREGISTRERING.md`). The sources' figures for the emissions test M5 (i)
are set up and checked against the primary sources (clarification 68). The parameter file is unchanged.

View file

@ -34,9 +34,11 @@ carousel, Python code, and a Claude plugin (own repo, later).
`eierskap.py` (S28 to S30: business cash flow, tax, ownership forms, the criteria over the draws), `skala.py`
(S31, M6), `miljo.py` (S32, the rules of M5) and `dommer.py` (S37, the verdict per target, the step of the
ladder, the overall verdicts) cover chapters 7 to 11. The readings in them stand in chapter 16 (clarifications
41 to 61), settled against an independent reader's code; clarification 61 lists weaknesses in the comparison of
ownership forms that are not corrected. The run over the draws, the sensitivities and the tools of chapter 12
are not coded yet.
41 to 69), settled against an independent reader's code. Clarifications 62 to 66 correct the comparison of
ownership forms (residual value, levies, private owners, the rate the state's cash flow is valued with, the
cost of capital before tax); they are choices put to the operator, and 67 lists what remains. Clarification 68
holds the sources' figures for M5 (i), mirrored in `miljo.KILDEVERDIER_M5`. The run over the draws, the
sensitivities and the tools of chapter 12 are not coded yet.
- `data/trekninger.npy` and `data/trekninger.json`: the 10 000 draws of the 87 drawn quantities, in the parameter
file's units. `data/aarshendelser.npy` and `.json`: one uniform number per draw and year 2028–2100 for the
export rule (own seed). Committed; every later computation reads them.

View file

@ -17,6 +17,18 @@ resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» neder
> verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
> beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
**Tillegg til retningen**, godkjent av prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet. Retningen over står uendret.
> Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
> tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
> kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
> brukernes egne maskiner. Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er
> alternativer den måles mot.
Tillegget endrer ikke målene M1–M7, den samlede dommen eller hypotesen. Hvilke nye løsninger og scenarioer det
gir, hvordan de måles, og hvilke parametere de krever, fastsettes i modellspesifikasjonen og føres inn her under
«Endringer» før noe regnes (se «Alternativene»: nye alternativer legges bare til med begrunnelse).
## Hypotesen, delt i to
Hver del får sin egen dom.
@ -126,6 +138,34 @@ ordlyden over kan leses på flere måter, gjelder dette. Ligningsnumrene viser t
vises ved siden av. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første
anlegg; «overkapasitet» varer like lenge.
Presisering 9 til 12 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-12, etter at reglene for dommene var kodet og prøvd på
oppdiktede tall, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 55 til 59 i kapittel 16 i spesifikasjonen.
9. **M5 (ii) og M5 samlet.** (ii) «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte
arealet for vind på land. «Klart brutt» er når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
verdien kildebanken har. Alt imellom er «holder under betingelser». Tomten er lik for alle løsningene og
faller bort. C og R oppfyller (ii) per definisjon. M5 samlet «holder» når (i) og (ii) holder, og «holder
ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder under
betingelser». Er begge brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder ikke». Kildenes sentralverdier til (i)
er faste tall med post i kildebanken (tabellen i avklaring 68).
10. **Trekninger der banen ikke lar seg bygge.** En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret
for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5 %. I M3 og
M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres
den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B
og C som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge,
og andelen som oppfyller vilkåret blant dem som gjør det.
11. **Trinnet dommene leses av på.** 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av alle trekningene når
25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det
høyeste trinnet der minst én av A, B og C har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen
trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke».
12. **M3, M4 og samlet dom.** Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder ikke» i M4 kan bare komme fra
kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak. I samlet dom er en kraftløsning felt når den har
minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. «Holder under betingelser» krever at
betingelsene kan navngis etter presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt; kan de ikke det, er
dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av. Rapporten skiller mellom
«holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. «M6 under 5 %»
betyr at 5 %-trinnet ikke finnes.
## Eierformen: kriterier for «best»
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene.
@ -233,3 +273,37 @@ frysen, og de står under «Presiseringer». Parameterfila og sjekksummen er de
Forbehold: fagfellene gjorde grove overslag før frysen for å vise hvilke ledd som veier tyngst, og forslagene
ble skrevet etter det. Overslagene er ikke modellresultater. De pekte mot at dedikert kjernekraft taper, og at
satsingen som helhet avhenger av noen få prosent av kostnaden.
- 2026-11-12: Tillegg til retningen (se «Retningen»), godkjent av prosjekteier samme dag. Grunn: første
kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, og prosjekteier vil at modellen også skal vise hva som kan
gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det betyr om mye av AI-bruken flytter til
brukernes egne maskiner. Gjort før noe er regnet. Målene, den samlede dommen og hypotesen er ikke endret.
Fra prosjekteiers ord er dette endret, og hvorfor: at kjernekraft «neppe» er en løsning, står ikke som
premiss, for ingenting er regnet; «80 % på egne maskiner» er et scenario modellen prøver, ikke et tall, til
kildene er lest; «alle alternativer» er de kildene viser er relevante; «multihybrid» er kombinasjoner over
tid, definert før noe regnes. Nye løsninger, scenarioer og parametere er ikke fastsatt ennå; de føres inn her
før noe regnes.
- 2026-11-12: Fire presiseringer (9 til 12 under «Presiseringer»), godkjent av prosjekteier samme dag slik de
var anbefalt. Gjort etter parameterfrysen, etter at reglene var kodet og prøvd på oppdiktede tall, og før noe
er regnet. Parameterfila er ikke endret. Grunn: tre uavhengige lesere som kodet dommene fra spesifikasjonen
alene, fant at ordlyden ikke avgjorde disse tilfellene (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6).
9. M5 (ii) og M5 samlet. Grunn: «innenfor spennet i kildene» og «klart brutt» var ikke definert for areal, og
ordlyden («ett av (i)–(ii) brutt») sa ikke hva som gjelder når begge er brutt. Det strengeste er valgt.
10. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, teller i nevneren. Grunn: at banen ikke lar seg bygge, er et
resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate dem, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene
der begrensningene ikke binder.
11. Trinnet dommene leses av på, når verken 25 %- eller 5 %-trinnet finnes. Grunn: «høyeste trinn» var ikke
definert når trinnet ikke lar seg bygge i alle trekningene.
12. Driftsår, M4 og samlet dom. Grunn: regelen for når betingelsene ikke kan navngis, sto bare som en bisetning
(«bare når betingelsene kan navngis»); den er nå skrevet ut.
- 2026-11-12: Varslet avvik fra parameterfrysen, ikke gjort ennå. Prosjekteier har avgjort at regnestykket for
utslipp «med fradrag» (regel 5) og kjølevann, som parameterfila ikke har størrelser for, tas inn sammen med
parameterne tillegget til retningen krever, som ett avvik med ny sjekksum før noe regnes. I samme avvik rettes
to linjer i følsomhetslista: medianen av petroleumsinntektene i 2025-kroner (330,1 mrd. kr, ikke 272 mrd. i
løpende kroner), og hvilken rente som er hovedvalg for nåverdien av statens kontantstrøm (se neste punkt). En
følsomhet legges til: oppgjøret med private eiere priset med deres eget egenkapitalkrav.
- 2026-11-12: Kriteriene for eierform er ikke endret. Hvordan de regnes, er rettet i spesifikasjonen (kapittel
16, avklaring 62 til 67) etter at uavhengige lesere fant svakheter i sammenligningen: restverdi ved
sluttåret, hvilke avgifter som er statens, vilkårene for private eiere, renten statens kontantstrøm
verdsettes med (avkastningskravet for regnekraft i stedet for statens lånerente, som vises som følsomhet), og
kapitalkostnaden før skatt. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at svakhetene skulle rettes før noe regnes.
Rettelsene er valg som er lagt fram for ham og kan gjøres om. Dommene for del I og del II er ikke berørt.

View file

@ -530,6 +530,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Usikkert:** Data fra før 2014. Sol-PV har siden blitt mer effektiv. IPCC AR6 WGIII (2022) har ingen tilsvarende tabell i kap. 6, Annex II, Annex III eller det tekniske sammendraget (K21-006); AR5-tabellen er fortsatt den siste fra IPCC som er funnet.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (IPCC AR5 Annex III-PDF lastet ned; Tabell A.III.2 s. 1335 stemmer for alle sju teknologier.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Siste setning i Usikkert er endret; før sto det «IPCC AR6 (2022) er ikke slått opp for tilsvarende tabell.». Kilde: IPCC AR6 WGIII kap. 6, Annex II, Annex III og teknisk sammendrag, lastet ned og søkt i tekst (del 4, spor a11, K21-006).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5d):** bekreftet (tabell A.III.2 i den nedlastede teksten av vedlegget: «Nuclear … 3.7 / 12 / 110», «Wind onshore … 7.0 / 11 / 56», «Hydropower … 1.0 / 24 / 2200». Medianene 12, 11 og 24 og høyeste verdi for vind på land, 56, står i tabellen for M5 (i) i spesifikasjonen, avklaring 68).
### K04-047 Livsløpsutslipp, harmonisert oppdatering (NREL)
- **Påstand:** NRELs oppdaterte systematiske gjennomgang (ca. 3 000 studier) gir median livsløpsutslipp på 13 g CO2-ekv/kWh for kjernekraft, 13 for vind (land og hav samlet), 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.
@ -541,6 +542,7 @@ Søkene ble gjort 11. november 2026 med Tavily (søk og uttrekk), WebFetch og ne
- **Usikkert:** PV-verdien 43 er lest fra en tabell der tekstuttrekket forskjøv kolonnene; den bør kontrolleres mot PDF-en. For kjernekraft dominerer brenselkjeden («ongoing non-combustion» 12 av 13); utslippet avhenger av anrikningsmetode og strømmiks i anrikningslandet. Medianene er hentet fra eldre gjennomganger: vind DOE 2015, vannkraft DOE 2016, kjernekraft Warner og Heath 2012. UNECE (2022) oppgir 5,1–6,4 for kjernekraft og forklarer det lave tallet med revidert energibruk i gruvedrift, ren sentrifuganrikning og 60 års levetid. Primærkilden er nå lest (K21-001, K21-004). Kvartiler per teknologi ligger i NRELs datasett (data.nlr.gov/submissions/171), som ikke kunne hentes 11.11.2026.
- **Lest:** ja
- **Kontroll:** bekreftet (NREL-faktaarket lastet ned, og side 3 er gjengitt som bilde; Tabell 1 viser PV 43, så tvilen i «Usikkert» er avklart. Kjernekraft 2,0/—/12/0,7/13 (Warner og Heath 2012), vannkraft 21, gass 486, kull 1 001; «approximately 3,000» studier stemmer.) Oppdatert 2026-11-11 (del 4): Kilde, Påstand og siste setning i Usikkert er endret. Før sto det: Kilde «faktaark NREL/FS-6A20-80580, 2021. https://docs.nlr.gov/docs/fy21osti/80580.pdf»; Påstand «13 for vind, 21 for vannkraft og 43 for sol-PV.»; Usikkert «UNECE (2021) oppgir lavere tall (5,1–6,4), men primærkilden kunne ikke åpnes (se «Søkt uten funn»).». Kilde for endringen: NREL-faktaarket, bunnteksten s. 4 («NREL/FS-6A50-80580 • September 2021»), tabell 1 med note c og kildekolonnen; datasettsiden data.nlr.gov/submissions/171; UNECE 2022 s. 41 (del 4, spor a11, K21-001, K21-004, K21-007).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5d):** bekreftet (tabell 1 i den nedlastede teksten av faktaarket: «Hydropower 6.2 — 1.9 0.004 21», «Windc 12 — 0.74 0.34 13», «Nucleard 2.0 — 12 0.7 13». Tabellen har én rad for vind og oppgir ikke spenn. Tallene 13, 13 og 21 står i tabellen for M5 (i) i spesifikasjonen, avklaring 68; innholdet i note c er ikke lest på nytt).
### K04-048 Arealbruk per produsert energi
- **Påstand:** Lovering m.fl. finner at kjernekraft har lavest median arealintensitet av elektrisitetskildene, 7,1 ha/TWh/år, mot 650 for vannkraft og 410 (fotavtrykk) / 1 900 (inkl. avstand) for gass; dedikert biomasse har høyest, 58 000.

View file

@ -23,6 +23,7 @@ Kort svar på spørsmålene:
- **Lest:** ja (hele PDF-en, 106 sider, lest med pdftotext; FNs bibliotekspost lest med Tavily-uttrekk)
- **Kontroll:** rettet (PDF-en hentet på nytt som arkivkopi: alle spennene og sitatene står ordrett s. xv og s. 53, og funksjonell enhet og år 2020 står i kap. 2.2. Opprinnelig sto «ECE/ENERGY/141» som om det sto i PDF-en; symbolet står bare i FNs bibliotekspost, som har en annen dato og et annet sidetall. Påstanden om 2021-utgaven og korrigeringen er merket Ikke verifisert.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-11, del 4):** bekreftet (UNECE-rapporten lest: 5,1–6,4 g).
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5d):** bekreftet (sammendraget i den nedlastede teksten: «Wind power GHG emissions vary between 7.8 and 16 g CO2 eq./kWh for onshore»; 16 er høyeste verdi for vind på land i tabellen for M5 (i) i spesifikasjonen, avklaring 68).
### K21-002 UNECE 2022: tall for Europa (EU28) i 2020, per teknologi
- **Påstand:** For regionen Europa (EU28) i 2020 oppgir UNECE disse livsløpsutslippene: vannkraft 360 MW 11 g, vannkraft 660 MW 150 g, kjernekraft 5,1 g, vind på land 12 g, havvind 14 g (betongfundament) og 13 g (stålfundament), og gass kombikraft 430 g CO2-ekv/kWh (to gjeldende siffer). Tabellen med tre gjeldende siffer gir 10,7 / 147 / 5,29 / 12,4 / 14,2 / 13,3 g.
@ -34,6 +35,7 @@ Kort svar på spørsmålene:
- **Usikkert:** Vannkraftanleggene er to prosjekter i Chile, modellert med europeisk lastfaktor (35 %) og europeisk strømmiks (K21-003). De er ikke målt i Europa. Europa er EU28, ikke Norge. UNECE skriver også 5,6 g for kjernekraft «under European (core and backend) conditions» (K21-004), som ikke stemmer med 5,1/5,29 i tabell 13–14. Forskjellen er ikke forklart i rapporten.
- **Lest:** ja (PDF-side 84–85)
- **Kontroll:** bekreftet (tabell 13 og 14 lest i arkivkopien: alle radene og verdiene stemmer, inkludert 150/147 for 660 MW og 430/434 for gass; tabell 14 står på s. 68, lagt til i kildefeltet.)
- **Egenkontroll (økta, 2026-11-12, del 5d):** bekreftet (tabell 13 i den nedlastede teksten: «Hydro 360 MW 11», «Nuclear average 5.1», «Wind onshore 12». Tallene står i tabellen for M5 (i) i spesifikasjonen, avklaring 68).
### K21-003 UNECE: 147 g for vannkraft er én uteligger; representativt anlegg 6,1–11 g
- **Påstand:** UNECEs vannkrafttall bygger på to magasinkraftverk uten pumpekraft i Patagonia (Chile) på 360 og 660 MW, med 80 års levetid. Utslippet ligger i hovedsak i transport og infrastruktur. Rapporten kaller 660 MW-anlegget en uteligger, fordi byggematerialene er antatt fraktet tusenvis av kilometer, og 360 MW-anlegget det mest representative, med fossile klimagassutslipp på 6,1–11 g CO2-ekv/kWh. Biogene utslipp er ikke vist. Lastfaktoren i Europa er satt til 35 %.

View file

@ -1,6 +1,6 @@
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
Del 1–3 er gjort 2026-11-11, og del 4 og 5 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
Del 1–3 er gjort 2026-11-11, og del 4 til 7 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag
(kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen
@ -617,7 +617,12 @@ kontantstrøm til eierne, statens kontantstrøm og nåverdiene av (S28) og (S30)
utslippene, M3 og M4 (største relative avvik 7 · 10⁻¹²; forskjeller under én krone i enkeltår er ikke telt). I
192 av banene bandt tilleggsregelen. Ett sted svarer kodene ulikt uten å regne ulikt: leseren gir ikke M6 mot
medianen før medianen finnes i 2025-kroner (avklaring 53), mens prosjektets kode regner forholdet med tallet den
får. En kjøring på 2 000 tallsett var ikke ferdig da økta sluttet; utdataene leses ved neste øktstart.
får.
Den samme sammenligningen på 2 000 oppdiktede tallsett (10 000 baner) ble ferdig etter at økta var avsluttet, og
er lest ved neste øktstart: 536 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. I de 9 464 andre ga de to kodene samme
tall i alle størrelsene (ingen avvik over 10⁻⁸; største relative avvik 1,4 · 10⁻¹⁰, i nåverdien av (S28) med
børsnotert minoritet). I 1 863 av banene bandt tilleggsregelen.
**Dommereglene.** De to kodene ble også sammenlignet på oppdiktede utfall per trekning, uten modellen: 2 000
tilfeller hver for M1, M2, M3, M4, M6 og M7, for trinnet dommene leses av på, for samlet dom i del I og for
@ -632,6 +637,91 @@ avkastningskrav etter skatt. Hver av dem kan flytte rangeringen av eierformene.
Ingen av dem berører dommene for del I og del II. De er lagt fram for prosjekteier med en anbefaling om å rette
dem i en egen del før noe regnes.
**Prosjekteiers svar (2026-11-12, «Ja til dine anbefalinger»), før noe er regnet.** (1) Svakhetene i
sammenligningen av eierformer rettes før noe regnes; det er gjort i del 7. (2) Valgene i avklaring 41–60 er
godkjent. Avklaring 55–59, som fyller ut forhåndsregistreringen, er ført inn der som presisering 9–12 med
datert linje under «Endringer». (3) Tillegget til retningen er godkjent og ført inn i forhåndsregistreringen.
(4) Regnestykket for utslipp «med fradrag» og kjølevann (avklaring 54) tas inn sammen med parameterne tillegget
krever, som ett avvik fra frysen.
## Del 7. Sammenligningen av eierformer rettet, med uavhengig koding (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Begge kodene er bare kjørt på oppdiktede
tall. Parameterfila er ikke endret.
**Opplegg.** Prosjekteier avgjorde at svakhetene i avklaring 61 skulle rettes før noe regnes. Økta skrev
rettelsene som avklaring 62 til 67 og kodet dem. En uavhengig leser (en språkmodell, samme modell som økta) fikk en
egen mappe med spesifikasjonen, parameterfila og forrige lesers kode, og kodet rettelsene fra teksten alene, uten
å se prosjektets kode. Leseren ble bedt om faglige innvendinger fra første runde.
**Rettelsene.**
| Svakhet (avklaring 61) | Rettelse | Avklaring |
|---|---|---|
| Ingen restverdi i (S28) og (S30) | Verdien av driftstiden etter sluttåret føres i sluttåret, etter regelen i (S40) på bedriftens kontantstrøm, som et skattepliktig salg der alt som er bokført, avskrives | 62 |
| Nettariffen som statens inntekt, uten nettkostnaden; fortrengt elavgift ikke trukket fra | Statens avgiftsinntekt er elavgiften. Nettariffen er ikke statens. Elavgiften private datasentre ville betalt, trekkes fra i nåverdien | 63 |
| Private eiere bar tap uten vilkår | De private betaler det andelen er verdt i forventning; oppgjøret føres i beslutningsåret | 64 |
| Statens kontantstrøm verdsatt med statens lånerente | Verdsettes med avkastningskravet for regnekraft; gjelden verdsettes med lånerenten og er da verdt null; statens lånerente vises som følsomhet | 65 |
| Krav etter skatt i en kostnad før skatt | Kostnaden for regnekraft regnes med kravet delt på én minus skattesatsen for formene som betaler selskapsskatt | 66 |
**Runde 1.** Leseren fant 20 punkter: 1 stopper, 5 «bør rettes» og 14 «kan vente»; 9 var faglige innvendinger.
Alle ble vurdert mot teksten, og ingen ble avvist som feil.
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| 5d-1 | stopper (faglig) | Tatt til følge. Øktas første utkast priset de private eierne med egenkapitalkravet på kontantstrømmen med gjeld, mens statens del ble verdsatt med avkastningskravet for regnekraft uten gjeld. Leseren viste at hele forskjellen i verdi mellom eierformene da kom fra forskjellen mellom de to rentene, og at billig gjeld kom inn igjen som en gevinst gjennom oppgjøret. De private prises nå slik statens del verdsettes. Følgen er at alle eierformene får samme forventede verdi i hovedkjøringen. Avklaring 64 |
| 5d-2, 5d-3, 5d-13 | bør rettes, kan vente | Salget og avskrivningen regnes sammen med årets drift, også en negativ verdi; blir årets grunnlag negativt, faller underskuddet bort. Slik hadde økta kodet det; teksten sa det ikke. Avklaring 62 og 67 |
| 5d-4 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge: elavgiften private ville betalt, er ikke en betaling. Den står i nåverdien, ikke i største innskutte kapital. Koden rettet. Avklaring 63 |
| 5d-5 | bør rettes (faglig) | Ikke fulgt slik leseren foreslo. Oppgjøret regnes med markedets krav også i følsomheten med statens lånerente; at former med private eiere da kommer dårligere ut, er det følsomheten viser, og rapporten skal si det. Avklaring 65 |
| 5d-6, 5d-18 | bør rettes, kan vente | Avklaring 69 sier nå hva som gjelder for M1, M6 og M7 |
| 5d-7 | kan vente (faglig) | Begrunnelsen for kravet før skatt var feil formulert og er rettet. Leseren regnet kravet med lang byggetid (6,0 og 6,9 %); økta regnet det samme og tok tallene inn. Avklaring 66 |
| 5d-8, 5d-12, 5d-14, 5d-20 | kan vente (faglig) | Står nå i avklaring 64 og 67 som forhold rapporten skal si fra om |
| 5d-9, 5d-10, 5d-11, 5d-16 | kan vente | Presisert i avklaring 62, 65 og 66 |
| 5d-15 | kan vente | Likt i begge kodene: oppgjøret regnes over trekningene etter at hver trekning er regnet |
| 5d-17 | kan vente | Beløp i kroner regnes som like når de skiller seg med under én krone. Koden rettet. Avklaring 67 |
| 5d-19 | kan vente | Avklaring 45, 46, 48 og 50 sier nå hva som er endret |
**Runde 2.** Leseren kodet den reviderte teksten: 17 av de 20 var løst og 3 delvis løst, og 5 nye punkter kom til
(1 «bør rettes», 4 «kan vente»).
| Funn | Grad | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| R2-1 | bør rettes (faglig) | Tatt til følge slik leseren foreslo. Målt med de privates eget egenkapitalkrav er andelen verdt mindre enn prisen i avklaring 64, så modellen har to krav til den samme private kapitalen. Teksten sier nå at prisen er modellens egen verdsetting, og kriteriene vises også med oppgjøret priset med egenkapitalkravet, som følsomhet. Koden har fått den |
| R2-2 | kan vente (faglig) | Avklaring 64 og 67: lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn, og forskjellene i risiko og kapital følger av eierandelene. Rekkefølgen blant former med lik verdi er nå fast i koden |
| R2-3, R2-4, R2-5 | kan vente | Presisert i avklaring 64, 65 og 67 |
**Runde 3.** Leseren kontrollerte den reviderte teksten mot koden sin: de fem punktene fra runde 2 var løst, og
to nye «kan vente» kom til. R3-1 (faglig): i følsomheten der oppgjøret prises med egenkapitalkravet, er forskjellen
i verdi mellom eierformene en overføring til de private eierne og ikke tapt verdi; avklaring 64 sier nå at
rangeringen etter verdi ikke leses der. R3-2: «den første i gruppen» er presisert til den høyeste verdien i
gruppen (avklaring 67). Disse to setningene er ikke lest av leseren etterpå.
**Sluttsammenligning.** Etter runde 3 ble prosjektets kode og leserens kode kjørt på 300 nye oppdiktede tallsett
(1 500 baner, fem løsninger, fire eierformer), med leserens standardvalg. 86 baner lot seg ikke bygge. I de
1 414 andre ga de to kodene samme tall for alle størrelsene som ble sammenlignet: restverdien i (S28) og (S30),
netto kontantstrøm, bokført kapital, selskapsskatt og særskatt, fri kontantstrøm til eierne, statens og de
private eiernes kontantstrøm per år, nåverdiene (statens, de privates med begge prisene, og samlet overskudd),
nåverdien av (S28), laveste oppsamlede sum, kravet før skatt og kostnaden for regnekraft med det. Ingen
forskjell var over én krone (største 0,24 kr, i bokført kapital i ett år; kostnaden for regnekraft likt til
7 · 10⁻¹⁵). I 845 av banene var det restverdi, i 62 var den negativ, og i 271 bandt tilleggsregelen. Kriteriene
over «trekningene» (alle banene til én løsning, per eierform, 20 grupper) ga samme oppgjør, verdi,
tapssannsynlighet, snitt av de dårligste og innskutt kapital. Samlet overskudd var ikke positivt i noen av de 20
gruppene, så fellesskapets andel ble sammenlignet for seg på banene med positivt overskudd i en kjøring på 60
tallsett: andelen var lik i de to kodene og lik 1 for alle fire eierformene (avvik under 10⁻¹⁵). Leserens egne
6 520 kontroller bestod.
**Det som er endret i prosjektets kode.** `eierskap.py`: restverdien og salget i sluttåret, avgiftene, de private
eiernes kontantstrøm og oppgjøret over trekningene, nåverdien med avkastningskravet for regnekraft uten
gjeldsstrømmene, kravet før skatt, og like verdier i rangeringen. Åtte tester hadde de gamle reglene som fasit og
er håndregnet på nytt; ni nye testfunksjoner er lagt til (13 tester). I samme økt: medianen av
petroleumsinntektene i 2025-kroner (avklaring 53), statens kontantstrøm ved siden av M6 (53), tallene ved siden av
hver dom (69) og kildenes tall for M5 (i) (68). 424 tester består, mot 411 før.
**Det leserne fant som står igjen** er listet i avklaring 67. Det viktigste: med rettelsene har modellen ingen
mekanisme som gjør én eierform mer verdt enn en annen i hovedkjøringen. Eierformene skiller seg i hvem som bærer
risikoen, i hvor mye kapital staten må ha ute, og i kapitalkostnaden, og bare følsomheten for effektivitet kan
gi ulik verdi. Rettelsene er valg som er lagt fram for prosjekteier.
## Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert

View file

@ -1197,11 +1197,13 @@ prosjektets kode: den nivåiserte kraftkostnaden per anlegg, år og årgang, (S1
bare uklart, og fant 60 punkter (8 stoppere, 22 «bør rettes», 30 «kan vente»); 14 av dem er faglige innvendinger.
Lista under sier hvordan teksten skal leses. Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i
`fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene
som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg»; de er lagt fram for prosjekteier og kan gjøres om før noe
regnes. Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen (presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom») og er
prosjekteiers å avgjøre; avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. Avklaring 61 lister svakheter som ikke
er rettet. En ny leser kodet deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere);
avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
som er valg og ikke bare lesemåte, er merket «valg». Avklaring 55 til 59 fyller ut forhåndsregistreringen
(presisering 1, 2 og 7 og «Samlet dom»); avviker de fra forhåndsregistreringen, gjelder den. En ny leser kodet
deretter på nytt fra avklaring 41–61 alene og fant 17 punkter til (4 stoppere); avklaring 46–48, 50–53, 55 og
58–60 er skrevet om etter det. Prosjekteier godkjente valgene i avklaring 41–60 2026-11-12 («Ja til dine
anbefalinger»), før noe resultat er regnet. Avklaring 55 til 59 er ført inn i forhåndsregistreringen som
presisering 9 til 12. Han avgjorde samtidig at svakhetene i avklaring 61 skulle rettes før noe regnes; rettelsene
står i avklaring 62 til 67 og går foran avklaring 45 til 51 der de avviker.
*Nivåisert kraftkostnad (kapittel 1.4 og 2)*
@ -1236,12 +1238,14 @@ avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
kraft, kraftkjøp til $p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den
betales, $q_N E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg. $I$ er alle
investeringer unntatt nettilknytningen, betalt som i avklaring 21, 33 og 34; $I^{\text{bud}}$ er det samme med
$\xi_N = 1$. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med $\varsigma_i$, slik 1.4 sier. Ingenting
regnes etter $T_s$ (se avklaring 61).
$\xi_N = 1$. I (S28) regnes salget uten (S45); i (S30) ganges det med $\varsigma_i$, slik 1.4 sier. Det som
kommer etter $T_s$, står som restverdi i $\mathit{NK}(T_s)$ (avklaring 62; før sto det at ingenting regnes
etter $T_s$).
46. *Avskrivning og bokført kapital.* Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår, over
levetiden avrundet etter avklaring 21. En eiendel som går ut av drift før levetiden er ute (for eksempel en
årgang i anleggets siste driftsår), får resten avskrevet i sitt siste driftsår. En eiendel som fortsatt er i
drift ved $T_s$, skrives ikke ned der: det er analysen som slutter, ikke eiendelen. Bokført kapital ved slutten
drift ved $T_s$, avskrives fullt ut der, fordi prosjektet verdsettes som solgt det året (avklaring 62; før
sto det at den ikke skrives ned). Bokført kapital ved slutten
av et år er det som er betalt, minus den lineære avskrivningen $B/L$ per år i faste kroner (og det som er
avskrevet ved utgang). Den er null når levetiden er ute. Den brukes i særskatten (48) og gjelden (49).
47. *Selskapsskatten i faste kroner. Valg.* Skattemessige avskrivninger og fremførte underskudd står i kronene
@ -1272,14 +1276,14 @@ avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
uansett hvordan selskapsskatten er regnet. Uten fradraget for selskapsskatt, med de nominelle fradragene i
avklaring 47 eller med fremføring uten rente ville særskatten tatt en del av normalavkastningen, mest for
eiendeler med lang levetid og byggetid, og eierformen med særskatt ville sett bedre ut for staten enn den er.
Det som står igjen av negativt grunnlag ved $T_s$, faller bort; for eiendeler som er i drift ved $T_s$, er
skatten derfor ikke helt nøytral (avklaring 61).
Det som står igjen av negativt grunnlag ved $T_s$, faller bort. Med salget i avklaring 62 skjer det bare når
verdien ved $T_s$ er lavere enn bokført kapital; da er skatten ikke helt nøytral (avklaring 67).
Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt. I (S28) skattlegges hele prosjektet. I (S30) får staten
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgift og nettariff for
hele prosjektet. Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel og samtidig fått den før skatt;
med dette valget summerer statens, de private eiernes og långivernes strømmer seg til $\mathit{NK}$ pluss
avgiftene når $\zeta_e = s_e$. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgiften for
hele prosjektet (ikke nettariffen, avklaring 63). Grunn: ellers ville staten skattlagt sin egen direkte andel
og samtidig fått den før skatt; med dette valget summerer statens, de private eiernes (avklaring 64) og
långivernes strømmer seg til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften. At rentene ikke trekkes fra i (S30), gir en litt for høy skatt i eierformene
med gjeld; for former med private eiere er det i statens favør.
49. *Gjeld og $\mathit{FKE}_e$. Valg.* Selskapets gjeld er $h_e$ ganger bokført kapital ved slutten av hvert år, så
gjeldsandelen er den (S29) forutsetter. Renten er $(1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1$ på gjelden ved årets start.
@ -1291,8 +1295,9 @@ avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
50. *Kriteriene over trekningene.* Kriteriene gjelder gitt at banen lar seg bygge: bare slike trekninger
inngår, og antallet oppgis (til forskjell fra (S37), avklaring 56). Verdi: snittet av nåverdien av (S30).
Fellesskapets andel: summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK}$, når den er
positiv; andelen kan bli over 1 (avklaring 61). Kapitalkostnad: $r_e$, og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet
med $r_e$ i stedet for $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$, som snitt over årgangene med vektene $D_D(t_v)$ regnet
positiv (endret av avklaring 63 til 65: samlet overskudd er $\mathit{NK}$ pluss avgiftene, og renten er
$\rho_D$). Kapitalkostnad: $r_e$, og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet med kravet før skatt (avklaring 66)
i stedet for $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$, som snitt over årgangene med vektene $D_D(t_v)$ regnet
med $\rho_D$, og deretter over trekningene (se avklaring 61 om skatt). Risiko: andelen trekninger med negativ
nåverdi av (S30); snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$ dårligste; og snittet over trekningene av største
innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t} \mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$.
@ -1321,16 +1326,20 @@ avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
uten brikker. Finnes ikke et slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5 %. Snittet over
$L_H$ år kuttes ved $T_s$. Toppåret søkes blant årene der minst ett anlegg drives. «Statens netto
kontantstrøm etter investeringer» er (S30) for heleid selskap i det stabile året, delt på samme nevner.
Medianen av de ti årene er oppgitt i løpende kroner; forholdet til den vises bare hvis medianen først kan
regnes om til 2025-kroner fra kildeposten.
Medianen av de ti årene regnes i 2025-kroner, slik snittet er regnet: hvert års beløp (K18-018) prisjusteres
med konsumprisindeksen i parameterfila (K18-001), og medianen tas etterpå. Det gir 330,1 mrd. kr (snittet av
2019 og 2021 i 2025-kroner), mot 272,2 mrd. i løpende kroner. Tallet er lest ut av parameterfila og er ikke et
modellresultat. Følsomhetslista i parameterfila nevner 272 mrd. i løpende kroner; den rettes i avviket fra
frysen som er varslet i avklaring 54.
*Miljø (kapittel 10)*
54. *(S32) og det som rapporteres.* Brukt brensel regnes på energien kraftverkene produserer; i A er det $E_D$
(avklaring 35). Regnestykket «med fradrag» og kjølevann kan ikke regnes fra parameterfila: den har ingen
størrelse for utslippene regnekrafta ellers ville hatt, og ingen for kjølevann. Det krever nye parametere,
altså et avvik fra frysen, og er lagt fram for prosjekteier.
55. *M5. Valg.* (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og
altså et avvik fra frysen. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de tas inn sammen med parameterne tillegget
til retningen krever, som ett avvik fra frysen, før noe regnes.
55. *M5. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 9 i forhåndsregistreringen).* (i): kildenes sentralverdier tas inn som faste tall med post i kildebanken; tabellen settes opp og
kontrolleres før M5 avgjøres. (ii): «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det
direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste
verdien kildebanken har; ellers «holder under betingelser». Tomten er lik og faller bort. C og R oppfyller
@ -1341,25 +1350,25 @@ avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
*Dommer (kapittel 11 og presisering 1)*
56. *Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, prosjekteiers.* En slik trekning står i nevneren $N_\omega$ i
56. *Trekninger der banen ikke lar seg bygge. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 10).* En slik trekning står i nevneren $N_\omega$ i
(S37) og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet,
og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av
vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har høyere
netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge; lar A seg ikke bygge, er A ikke best. Grunn: (S37) deler
på alle trekningene, og at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate
trekningene, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder.
57. *Trinnet dommene leses av på. Valg, prosjekteiers.* 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av
57. *Trinnet dommene leses av på. Valg, godkjent av prosjekteier 2026-11-12 (presisering 11).* 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av
alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses
dommene av på det høyeste trinnet som lar seg bygge: det høyeste der minst én av A, B og C har et år med
stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». Et enkelt
anlegg kan ikke gi «holder» for del I.
58. *M3, M4, M1 og M7.* Driftsår er år der minst ett anlegg drives. $m_{\text{tørt}}$ står i teller og nevner i M3
58. *M3, M4, M1 og M7 (presisering 12 i forhåndsregistreringen).* Driftsår er år der minst ett anlegg drives. $m_{\text{tørt}}$ står i teller og nevner i M3
og påvirker ingen dom. Er prisen uten satsingen null eller negativ i et område, er det en feil, ikke et tall.
Likheter i M4 prøves med toleransen $10^{-12}$ ganger programmets årlige energibruk (kraftbalansen) og ganger
programmets største uttak (effektbalansen); «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi
effekttiltakene i (S47) ikke har tak. I M1 følger positiv median av 80 %-vilkåret når ingen trekning mangler
verdi. I M7 kreves strengt høyere netto nåverdi.
59. *Samlet dom.* Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker
59. *Samlet dom (presisering 12 i forhåndsregistreringen).* Regelen står i forhåndsregistreringen og gjengis her så spesifikasjonen kan kodes alene; avviker
gjengivelsen, gjelder forhåndsregistreringen. Del I gjelder A, B og C med heleid selskap, på trinnet fra
avklaring 57. «Holder»: minst én av løsningene har «holder» i alle M1–M6, på 25 %-trinnet. «Holder ikke»:
hver av løsningene er felt, og en løsning er felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller
@ -1374,27 +1383,205 @@ avklaring 46–48, 50–53, 55 og 58–60 er skrevet om etter det.
når over halvparten av trekningene ikke lar seg bygge (medianen er da uten verdi); det rapporteres slik.
Rapporten skal vise hvor mye av hver dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge.
*Kjente svakheter som ikke er rettet*
*Svakhetene leserne fant i sammenligningen av eierformer*
61. Leseren fant faglige svakheter som ikke kan rettes ved å lese teksten annerledes. De berører ikke dommene for
del I og del II, som regnes med (S26) og heleid selskap, men sammenligningen av eierformer i kapittel 8.
De er lagt fram for prosjekteier, og står slik til han har avgjort dem:
- (S28) og (S30) har ingen restverdi ved $T_s$, mens (S26) har (S40). Eiendeler med lang levetid igjen mister
verdien. Det trekker nåverdiene ned og tapssannsynligheten opp, mest for kjernekraft. Av samme grunn er
særskatten (avklaring 48) ikke helt nøytral for eiendeler som er i drift ved $T_s$: resten av fradragene og
det som står igjen av negativt grunnlag, faller bort.
- Nettariffen teller som statens inntekt i (S30), mens nettinvesteringen den dekker, ikke er en kostnad der.
Det hever statens verdi i løsningene på nettet, likt for alle eierformer, og er grunnen til at fellesskapets
andel kan bli over 1. Elavgiften private datasentre ville betalt ($V$ i (S26)) trekkes heller ikke fra.
- (S30) lar private eiere bære sin del av $\mathit{FKE}$ uten noe vilkår om at de får sitt avkastningskrav.
Når eiernes kontantstrøm har negativ nåverdi, tar de private en del av tapet, og eierformer med private
eiere ser bedre ut for staten jo dårligere prosjektet er.
- Nåverdien av (S30) regnes med statens lånerente, og lav $r_e$ teller som bedre i regelen. Begge deler
favoriserer former der staten bærer mer av risikoen, mot tekstens eget forbehold i kapittel 8.
- $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med $r_e$ (avklaring 50) setter et avkastningskrav etter skatt inn i en kostnad
før skatt. Kapitalkostnaden blir for lav for de skattepliktige eierformene, mot direkte eierskap.
- Nettariffen betales også i år et anlegg står uten brikker, og er da med i kontantstrømmen, men ikke i
$\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, som bare har årgangenes driftsår. Det er lite, og i favør av løsningene på
nettet i M2.
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at de skulle rettes før noe regnes. Fem er rettet i avklaring 62 til 66:
- (S28) og (S30) hadde ingen restverdi ved $T_s$, mens (S26) har (S40); av samme grunn var særskatten ikke
nøytral for eiendeler i drift ved $T_s$. Rettet i avklaring 62.
- Nettariffen telte som statens inntekt i (S30) uten nettkostnaden, og elavgiften private datasentre ville
betalt, ble ikke trukket fra. Rettet i avklaring 63.
- Private eiere bar sin del av tapet uten noe vilkår om avkastning. Rettet i avklaring 64.
- Nåverdien av (S30) ble regnet med statens lånerente. Rettet i avklaring 65.
- $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ med $r_e$ satte et krav etter skatt inn i en kostnad før skatt. Rettet i
avklaring 66.
Det som står igjen, er listet i avklaring 67.
**Eierformkapitlet rettet, tabellen for M5 og det som sto igjen** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før
noe resultat er regnet)
Avklaring 62 til 66 retter svakhetene i avklaring 61. Hver av dem er et valg som er lagt fram for prosjekteier og
kan gjøres om før noe regnes. De gjelder bare sammenligningen av eierformer i kapittel 8 og tillegget (S28);
dommene for del I og del II, som regnes med (S26), (S42) og (S31), er ikke berørt. En ny uavhengig leser kodet
dem fra teksten alene; funnene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 7.
62. *Restverdi i (S28) og (S30). Valg; endrer avklaring 45 og 46.* Verdien av driftstiden som står igjen ved
$T_s$, føres som en innbetaling i $\mathit{NK}(T_s)$, etter regelen i (S40), regnet på bedriftens kontantstrøm
og i kroner ved $T_s$:
$$\mathit{RV}^{\text{bed}} = \sum_k \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right]$$
Faktoren som fører (S40) tilbake til $T_0$, er ikke med; den ligger i diskonteringen av $\mathit{NK}(T_s)$, med
$r_e$ i (S28) og med renten i avklaring 65 i (S30). $\overline{\mathit{NK}}^{\text{bed}}_k$ er snittet, over
årene i avklaring 38, av anlegg $k$ sin del av $\mathit{NK}$ i avklaring 45 før skatt og uten
$\mathit{RV}^{\text{bed}}$ selv: inntekten, drift utenom kraft, kraftkjøp, elavgift og nettariff for anlegget,
kraftverkenes drift, salg, avvikling og $q_N E$, faste kostnader for buffer, og anleggets investeringer uten
nettilknytningen. Utkoblingsarmen i (S47) fordeles på anleggene slik $F_a$ fordeles (avklaring 13 og 32). I B
inngår kjernekraftens kontantstrøm for året, delt likt på anleggene som drives det året, og avviklingen
etter $T_s$ trekkes fra for hver gruppe enheter med enhetenes egne gjenværende driftsår, uten noe ledd for
verdi (som i avklaring 29). Avviklingen diskonteres med $\rho_N$, i A med $\rho_A$. Kraftverkenes salg regnes
uten (S45) i (S28) og med $\varsigma_i$ i (S30), som resten av kontantstrømmen.
Verdien behandles som ett salg av hele programmet ved $T_s$. $\mathit{RV}^{\text{bed}}$, også når den er
negativ fordi avviklingen er større enn verdien, går inn i årets skattegrunnlag i $T_s$, i selskapsskatten og
i særskatten, og alt som står bokført, avskrives fullt ut i $T_s$ (det som står igjen av fradragene i
avklaring 47, og av bokført kapital i avklaring 46). Ingen eiendel er betalt uten å være satt i drift innen
$T_s$, så bokført kapital er null ved utgangen av $T_s$. Salget og avskrivningen regnes sammen med årets
drift: er verdien lavere enn det som avskrives, trekkes tapet fra årets overskudd, og fremførte underskudd
og fremført negativt grunnlag i særskatten trekkes fra som ellers. Blir årets grunnlag negativt, faller
underskuddet bort; det gir ingen skatt tilbake. I følsomheten for effektivitet (avklaring 52) regnes
$\mathit{RV}^{\text{bed}}$ på kontantstrømmen slik den er der.
Grunn: (S26) har restverdi, og uten den mistet eiendeler med lang levetid igjen verdien i (S28) og (S30),
mest for kjernekraft. Verdien regnes med markedets avkastningskrav og avhenger ikke av eierformen. Med salget
brukes fradragene som ellers falt bort ved $T_s$, så særskatten treffer ikke lenger normalavkastningen når
verdien er minst like stor som bokført kapital. Avgiftene staten ville fått etter $T_s$, er ikke med
(avklaring 67).
63. *Avgiftene i (S30) og samlet overskudd. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 48 og 50.* Statens inntekt
fra avgifter i (S30) er elavgiften på krafta anleggene bruker. Nettariffen er ikke statens inntekt i (S30).
Bedriften betaler den som før (avklaring 45), men den er betaling til netteieren for nett og nettap, som er
kostnader i (S26) og ikke i (S30). I nåverdien av (S30) trekkes $V(t)$ fra (S26) fra: elavgiften private
datasentre ville betalt for den nettkapasiteten satsingen tar. I A er $V = 0$. $V$ er en inntekt staten går
glipp av, ikke en betaling, så den står i nåverdien, i sannsynligheten for tap og i samlet overskudd, men
ikke i største innskutte kapital. «Samlet overskudd» i fellesskapets andel er prosjektets netto kontantstrøm
før avgiftene: andelen er summen av nåverdiene av (S30) delt på summen av nåverdiene av
$\mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V$, når den er positiv, med renten i avklaring 65.
Grunn: forhåndsregistreringen definerer statens netto kontantstrøm som skatt, utbytte, direkte andeler og
innskutt kapital. Tariffen er ingen av delene, og nettet den betaler for, sto ikke som kostnad. Elavgiften for
den delen av uttaket som fortrenger private, ville staten fått uansett. Er tariffen lavere enn nettkostnaden,
betaler andre nettkunder forskjellen; det fanges i (S26), der nettinvesteringen er en kostnad for satsingen,
og ikke her.
64. *Private eiere betaler det andelen er verdt. Valg; utfyller (S30).* De private eiernes kontantstrøm er
$$P_e(t) = (1 - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big)$$
Siste ledd er det staten dekker av overskridelsene på deres vegne i (S30). Statens, de privates og
långivernes strømmer summerer seg da til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften hvert år, uansett $\zeta_e$. De private
kjøper seg inn til det andelen er verdt i forventning, verdsatt slik statens del verdsettes (avklaring 65):
med $\rho_D$, og med gjeldsstrømmene til lånerenten, der de er verdt null. Oppgjøret er
$$O_e = \frac{1}{N} \sum_{\omega} \sum_t \frac{P_e(t) - (1 - s_e)(1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{\,t - T_0}}$$
der summen går over de $N$ trekningene der banen lar seg bygge (som i avklaring 50). $O_e$ er ett beløp per
eierform, kraftløsning, bane og prisscenario, likt i alle trekningene, og føres i statens kontantstrøm i
$T_0$: $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0)$ økes med $O_e$. Er $O_e$ positiv, betaler de private staten for
andelen; er den negativ, må staten betale dem for å være med. Med $s_e = 1$ og $\zeta_e = s_e$ er $O_e = 0$.
$O_e$ regnes alltid med $\rho_D$, også i følsomheten der statens del verdsettes med $r_{\text{stat}}$
(avklaring 65): prisen settes av markedet, ikke av statens rente.
Følgen er at alle eierformene får samme forventede verdi for fellesskapet i hovedkjøringen, og at
fellesskapets andel er 1 når overskuddet er positivt: de private betaler for det de får, og eierformene er
like effektive. Eierformene skiller seg i risiko (i hver enkelt trekning bærer de private sin del av
utfallet), i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad. Lik verdi er en følge av forutsetningene
og ikke et funn, og rapporten skal si det slik. Andelen før oppgjøret vises ved siden av: samme teller og
nevner som fellesskapets andel, bare uten $O_e$.
Prisen er modellens egen verdsetting. Den er ikke en pris private eiere med egenkapitalkravet $r_{q,e}$ fra
(S29) nødvendigvis ville godtatt: målt med $r_{q,e}$ på kontantstrømmen med gjeld kan andelen være verdt
mindre enn $O_e$. Derfor vises kriteriene også med oppgjøret priset slik, som følsomhet:
$O_e^{q} = \frac{1}{N} \sum_\omega \sum_t P_e(t)\,(1 + r^{\text{reell}}_{q,e})^{-(t - T_0)}$, med
$r^{\text{reell}}_{q,e} = (1 + r_{q,e})/(1 + \iota) - 1$. Følsomheten legges til lista i parameterfila i
avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54. Den viser hvor mye av forskjellen i risiko og kapital
mellom eierformene som hviler på at private godtar modellens pris. I den følsomheten er forskjellen i verdi
mellom eierformene en overføring til de private eierne og ikke tapt verdi, så rangeringen etter verdi leses
ikke der.
Grunn: slik (S30) sto, tok de private en del av tapet når prosjektet var dårlig, uten å kreve noe for det, og
eierformer med private eiere så bedre ut for staten jo dårligere prosjektet var. Transaksjoner mellom staten
og private eiere skal skje på markedsvilkår (K10-048, K10-052), og private investorer krever avkastning for å
gå inn (K10-033). Prisen regnes med samme rente som statens del, fordi modellen ellers ville hatt to priser
på samme risiko. Modellen har likevel to krav til den private kapitalen, $r_{q,e}$ i (S29) og $\rho_D$ i
oppgjøret; følsomheten over viser hva det betyr. Et første utkast priset de private med
egenkapitalkravet $r_{q,e}$ på kontantstrømmen med gjeld. Den uavhengige leseren viste at hele forskjellen i
verdi mellom eierformene da kom fra forskjellen mellom de to rentene, og at billig gjeld kom inn igjen som en
gevinst gjennom oppgjøret (fagfelleloggen del 7, funn 5d-1). $r_{q,e}$ brukes fortsatt i (S29). Forventningen
er snittet over modellens trekninger, gitt at banen lar seg bygge og gitt prisscenarioet; modellen har ingen
annen forventning å bruke. Oppgjøret er ikke en av postene forhåndsregistreringen nevner i statens netto
kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, innskutt kapital); det er prisen på andelen de private får.
65. *Renten statens kontantstrøm verdsettes med. Valg; endrer kapittel 8 og avklaring 50.* Nåverdien av (S30) og
av samlet overskudd regnes med $\rho_D$, likt for alle eierformer. Selskapets gjeldsstrømmer (opptak, renter
og avdrag i $\mathit{FKE}_e$) verdsettes med selskapets reelle lånerente; fordi gjelden betales ned i $T_s$, er
nåverdien av dem da null. Nåverdien av (S30) er altså
$$\mathit{NV}^{\text{stat}}_e = \sum_t \frac{\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) - V(t) - s_e (1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{t - T_0}}$$
med $G$ og rente som i avklaring 49, $O_e$ fra avklaring 64 i $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(T_0)$ og $V$ fra
avklaring 63. Det er dette tallet kapittel 8 og forhåndsregistreringen kaller nåverdien av statens netto
kontantstrøm; det skiller seg fra nåverdien av (S30) slik den betales, med $V$ og gjeldsstrømmene.
Sannsynligheten for tap og snittet av de dårligste utfallene regnes på denne nåverdien. Største
innskutte kapital regnes som før på $\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t)$ slik den betales, med gjeldsstrømmene og
$O_e$, uten $V$. Statens lånerente $r_{\text{stat}}$ vises som følsomhet; der regnes statens del og samlet
overskudd med $r_{\text{stat}}$ og $O_e$ fortsatt med $\rho_D$. I den følsomheten kommer eierformer med
private eiere dårligere ut av seg selv, fordi staten da antas å verdsette en usikker kontantstrøm høyere enn
markedet gjør; rapporten skal si det. Følsomhetslista i parameterfila har de to rentene i motsatt rekkefølge;
den rettes i avviket fra frysen som er varslet i avklaring 54, og til da gjelder denne avklaringen.
Grunn: statens kontantstrøm fra en tokenfabrikk er like usikker som prosjektet. Regnet med statens lånerente
så risikoen ut som verdi, mest for de formene der staten bærer mest (K10-036, K10-037, K10-038).
$\rho_D$ er kravet modellen bruker for regnekraft, og inntekten avgjør hele kontantstrømmen. Gjelden flytter
ikke risiko i modellen (den betjenes alltid), så den kan verken skape eller fjerne verdi; uten dette valget
ville billig gjeld diskontert med $\rho_D$ sett ut som en gevinst. $\rho_D$ er et krav før skatt og brukes
her også på strømmer etter skatt; summen av skatten og eiernes del er kontantstrømmen før skatt, så feilen
gjelder bare fordelingen mellom dem. Med prosjekter som betaler ut først og tjener inn senere, blir
sannsynligheten for tap som regel høyere med $\rho_D$ enn med $r_{\text{stat}}$.
66. *Kapitalkostnaden før skatt i kostnaden for regnekraft. Valg; endrer avklaring 50.* $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$
i kriteriet «kapitalkostnad» regnes med $r_e^{\text{før}} = r_e / (1 - \tau_s)$ for eierformene som betaler
selskapsskatt, for hele prosjektet (også statens direkte andel i den fjerde eierformen), og med
$r_e = r_{\text{stat}}$ for direkte eierskap. $r_e$ selv vises som før, etter skatt.
Grunn: $r_e$ fra (S29) er et krav etter skatt, og $\mathit{LCOC}$ er en kostnad før skatt. Delt på
$1 - \tau_s$ er kravet riktig når skattefradraget følger det eiendelen faktisk taper i verdi, regnet i faste
kroner. Med modellens egne skatteregler (avklaring 46 og 47) avhenger det nøyaktige kravet av levetiden og
byggetiden. Med satsene i parameterfila er $r_e$ 4,9 % for heleid selskap og 5,8 % for de to formene med
private eiere, og $r_e^{\text{før}}$ 6,3 og 7,4 %; det nøyaktige kravet er 6,2 til 6,7 % og 7,2 til 7,8 % for
levetider fra 60 ned til 5 år når eiendelen betales året før den settes i drift, og 6,0 og 6,9 % for 60 års
levetid betalt over ni byggeår. Avviket er lite og går samme vei for de skattepliktige formene, så det endrer
ikke rekkefølgen mellom dem.
Tallene er lest ut av parameterfila og er ikke modellresultater. Særskatten endrer ikke kravet, fordi den
bare treffer avkastning utover $r_e$ (avklaring 48).
67. *Regelen, og det som står igjen.* Kriteriet «kapitalkostnad» står i regelen slik forhåndsregistreringen sier,
og lavere teller som bedre (avklaring 51). Etter avklaring 64 til 66 gir lav kapitalkostnad ikke lenger
høyere verdi for fellesskapet; kriteriet står for seg. Direkte eierskap er alltid best på det, fordi statens
lånerente brukes; det er ikke en gevinst for samfunnet (kapittel 8), og rapporten skal si det. To tall
regnes som like når de skiller seg med mindre enn $10^{-9}$ ganger det største av dem i tallverdi, eller, for
beløp i kroner (verdi, snittet av de dårligste, innskutt kapital og $\mathit{LCOC}$), med mindre enn én
krone. To eierformer med lik verdi står likt i rangeringen (en form hører til gruppen når verdien er lik
den høyeste verdien i gruppen; innen gruppen står formene i den rekkefølgen de står i parameterfila, og
den rekkefølgen betyr ingenting), og «strengt dårligere» i avklaring 51 krever en forskjell større enn dette
på hvert mål. Etter avklaring 64 har formene lik verdi i hovedkjøringen, så regelen tar der bare ut former
som ikke består EØS-vurderingen, og rangeringen etter verdi skiller dem ikke; tabellen viser hvordan de
skiller seg i risiko og kapital. De forskjellene følger direkte av statens eierandel $s_e$, den direkte
andelen $\vartheta_e$ og $\zeta_e$, sammen med prisen i avklaring 64, og rapporten skal ikke legge dem fram
som et funn om hvilken eierform som er best. Dette står igjen og skal i rapporten:
- Avgiftene staten ville fått etter $T_s$, er ikke med i (S30). Det er lite (diskontert fra 2100), likt for
alle eierformer, og i disfavør av statens verdi.
- Blir skattegrunnlaget i $T_s$ negativt, faller underskuddet bort. Er verdien ved $T_s$ lavere enn bokført
kapital, er særskatten derfor ikke helt nøytral. I (S30) regnes verdien med $\varsigma_i$ på kraftsalget,
så den er ikke det en kjøper ville betalt når tilleggsregelen binder.
- Oppgjøret $O_e$ er lagt til $T_0$, før kapitalen faktisk skytes inn, og de private prises som om de visste
at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario som gjelder.
- Långiverne bærer ingen risiko i modellen. Gjeldsandelen virker bare gjennom $r_e$ og gjennom hvor mye
kapital staten har ute.
- Skatten regnes uten rentefradrag (avklaring 48), og nettariffen betales også i år et anlegg står uten
brikker, uten at det er med i $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ (lite, i favør av løsningene på nettet i M2).
- Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering 8), så løsningene møter ulike markeder i
«knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
68. *Tabellen for M5 (i) (avklaring 55, presisering 7 og 9).* Kildenes tall, i g CO2-ekvivalenter per kWh:
| Kilde | Kjernekraft | Vind på land | Vannkraft | Høyeste for vind på land | Poster |
|---|---|---|---|---|---|
| IPCC (AR5, 2014), median | 12 | 11 | 24 | 56 | K04-046, K11-045 |
| UNECE (2022), Europa 2020 | 5,1 | 12 | 11 | 16 | K21-001, K21-002, K21-003 |
| NREL (2021), median | 13 | 13 | 21 | 13 | K04-047 |
UNECE oppgir ikke én sentralverdi på tvers av regioner for vind og vann, så tabellen bruker kildens egen
tabell for Europa (EU28), med det representative vannkraftverket på 360 MW (presisering 7); høyeste verdi for
vind på land er toppen av spennet over de tolv regionene. Valget av region avgjør ikke utfallet i denne
kilden: også det globale snittet for kjernekraft (5,5; K21-004) ligger under de laveste tallene kilden oppgir
for vind på land (7,8) og for det representative vannkraftverket (6,1). NREL oppgir ett tall for vind, uten
å skille mellom land og hav og uten spenn; det er da også den høyeste verdien kilden oppgir. Tallene er
kontrollert mot primærkildene 2026-11-12 (IPCC tabell A.III.2, UNECE tabell 13 og sammendraget, NREL tabell
1). M5 avgjøres ikke her; det gjøres sammen med de andre dommene.
69. *Hvor mye av en dom som skyldes at banen ikke lar seg bygge (avklaring 60).* Ved siden av hver dom for M1,
M2, M3, M4, M6 og M7 vises to tall: andelen av alle trekningene der banen ikke lar seg bygge, og andelen som
oppfyller vilkåret for «holder» blant trekningene der den lar seg bygge. Er det ingen slike trekninger, har
det andre tallet ingen verdi. Vilkåret er det som prøves i hver trekning: i M1 positiv netto nåverdi
(medianen er ikke et vilkår per trekning). I M6 er en bane som lar seg bygge, men ikke har noe år med stabil
drift, en trekning som lar seg bygge og ikke oppfyller vilkåret. I M7 gjelder begge tallene banen i A: andelen
der A ikke lar seg bygge, og andelen der A er best (avklaring 56) blant trekningene der A lar seg bygge.
Tallene endrer ingen dom (avklaring 56).