docs(forhandsregistrering): the approved wording after the changed hypothesis, and the EEA assessment (clarification 139)

The operator approved both 2026-11-14, before anything is computed.
The hypothesis has one part and one verdict; M7 is a comparison of the
five power solutions with no thresholds and no verdict; clarification 18
has lapsed. The old wording is kept under «Endringer». Clarification 136
is marked approved, and 139 records the approvals and that a net present
value that is not a number is rejected.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 06:41:59 +01:00
commit 9b6e65c512
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
2 changed files with 117 additions and 34 deletions

View file

@ -10,41 +10,48 @@ resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» neder
> Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker
> (AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen»,
> med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter
> får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk
> per datasenter gjør dette mulig. Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet,
> ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
> får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
> prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
> kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen. Modellen
> sammenligner den med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
> ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
> Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og
> verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
> beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
**Tillegg til retningen**, godkjent av prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet. Retningen over står uendret.
Setningene om hypotesen i retningen, og siste setning i tillegget under, ble endret av prosjekteier 2026-11-13
og ført inn 2026-11-14, før noe er regnet. Den opprinnelige ordlyden står under «Endringer».
**Tillegg til retningen**, godkjent av prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet.
> Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
> tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
> kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
> brukernes egne maskiner. Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er
> alternativer den måles mot.
> brukernes egne maskiner. De nye løsningene sammenlignes med de andre kraftløsningene på like vilkår.
Tillegget endrer ikke hva målene M1–M7 måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det gir en ny løsning
T, «trinnvis», i to utgaver (se «Alternativene» og presisering 13), som måles som A, B og C, og som A også må slå
i M7. Det gir også en terskel og to merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner (presisering 14),
Tillegget endret ikke hva målene M1–M7 måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det gir en ny løsning
T, «trinnvis», i to utgaver (se «Alternativene» og presisering 13), som måles som A, B og C, og som er med i
sammenligningen i M7. Det gir også en terskel og to merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner (presisering 14),
regnestykket «med fradrag» (presisering 15), og kjølevann og en tidslinje som rapporteres (presisering 16). Hvordan
det regnes, står i kapittel 17 i modellspesifikasjonen. Parameterne det krever, tas inn i ett avvik fra
parameterfrysen før noe regnes.
## Hypotesen, delt i to
## Hypotesen
Hver del får sin egen dom.
Hypotesen har én del og én dom: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
- **Del I, satsingen:** statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for
strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
- **Del II, kraftløsningen:** ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på.
Ved siden av dommen står en sammenligning av kraftløsningene. Den har ingen egen dom, og ingen løsning har
særstilling.
Der presiseringene og lista under «Endringer» sier «del I», menes hypotesen. «Del II» (om dedikert kjernekraft
er den beste kraftløsningen) fantes til 2026-11-13 og finnes ikke lenger.
## Alternativene
| Kode | Kraftløsning |
|---|---|
| A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen) |
| A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter |
| B | Kjernekraft koblet til strømnettet |
| C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet |
| T-F | Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til 2026-11-12) |
@ -67,13 +74,18 @@ T-F og T-K ble lagt til slik 2026-11-12. Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til
| M4 | Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år | Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 | Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak |
| M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde |
| M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % |
| M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B, C, T-F og T-K på M1. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut når | A er best i under 20 % av trekningene |
**Sammenligningen av kraftløsningene (M7).** For hver av A, B, C, T-F og T-K oppgis andelen av trekningene der
løsningen alene har høyest netto nåverdi (M1), og andelen der den deler plassen med en annen (de to trinnvise
løsningene er like i trekninger der ingen modul får kjernekraft). Det oppgis også i hvor stor andel ingen
løsning lar seg bygge. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen
utelukkes. Sammenligningen har ingen terskler og gir ingen dom.
Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.
**Prisscenarioer og utbyggingsbaner.** Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer»,
«normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får
ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller for del I og del II,
ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller,
er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner,
bestemt før noe regnes: en fast stige av programstørrelser, der dommen leses av på trinnet som gir 25 % i M6,
og ellers på trinnet som gir 5 % (presisering 1 under). Lar de seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene
@ -89,15 +101,15 @@ gjør samme vurdering.
## Samlet dom
- **Del I «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder.
- **Del I «holder ikke»:** hver kraftløsning har enten minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median
- **Hypotesen «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder.
- **Hypotesen «holder ikke»:** hver kraftløsning har enten minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median
i M1.
- **Del I «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor
- **Hypotesen «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor
spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke».
- **Skalaen.** M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5 %, står det at hypotesen
ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre satsing lønner seg.
- **Del II** følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med
dedikert kjernekraft.
- **Kraftløsningen.** Ved siden av dommen står hvilke kraftløsninger hypotesen holder for, og sammenligningen
i M7. Holder hypotesen bare med noen av løsningene, står det hvilke.
## Presiseringer
@ -158,13 +170,13 @@ oppdiktede tall, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 55 til 59 i kapi
10. **Trekninger der banen ikke lar seg bygge.** En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret
for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5 %. I M3 og
M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres
den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B,
C, T-F og T-K som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge,
den under alle verdier. I M7 er en løsning best når den lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver
av de andre som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge,
og andelen som oppfyller vilkåret blant dem som gjør det.
11. **Trinnet dommene leses av på.** 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av alle trekningene når
25 % i M6 for minst én av A, B, C, T-F og T-K; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det
høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen
trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». (Se presisering 18 om del II og 19 om 25 %-trinnet.)
trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». (Se presisering 19 om 25 %-trinnet.)
12. **M3, M4 og samlet dom.** Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder ikke» i M4 kan bare komme fra
kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak. I samlet dom er en kraftløsning felt når den har
minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. «Holder under betingelser» krever at
@ -178,7 +190,7 @@ er ført inn samme dag, etter parameterfrysen og før noe er regnet. De svarer t
Valgene som måtte tas for å kunne regne dem (17.7 der), godkjente prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet.
13. **Løsning T, «trinnvis».** T-F og T-K er løsninger på linje med A, B og C. De måles på M1–M6 med de samme
reglene og kan gi «holder» for del I, og A må slå dem i M7. Der målene og presiseringene før nevnte A, B og
reglene og kan gi «holder» for del I, og de er med i sammenligningen i M7. Der målene og presiseringene før nevnte A, B og
C, gjelder de nå A, B, C, T-F og T-K (M7 og presisering 1, 3, 10 og 11 er rettet). T bygges i moduler på
100 MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre løsningene. T dimensjoneres som C: ny
kraft bygges for hver modul og er i drift fra modulens første driftsår, slik at kraftbalansen for resten av
@ -221,10 +233,10 @@ Presisering 18 til 20 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-13 («Ja til dine anb
over trekningene var kodet og prøvd på oppdiktede trekninger, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 102,
104 og 98 i kapittel 16 i spesifikasjonen.
18. **Del II når ingen trinn lar seg bygge.** Del II følger M7, og M7 leses av på trinnet fra presisering 1 og
11. Finnes det ikke noe trinn (ingen av de fem løsningene har et år med stabil drift i minst 80 % av
trekningene på noe trinn), får del II ingen dom, og det står at ingen trinn lar seg bygge. M7 vises likevel
for hvert trinn i stigen. Del I er da «holder ikke» (presisering 11).
18. **Falt bort 2026-11-14.** Presiseringen sa hva del II var når ingen trinn lar seg bygge. Del II finnes
ikke lenger (se «Endringer», 2026-11-13 og 2026-11-14). Sammenligningen i M7 vises for hvert trinn i
stigen, og det finnes ingen dom som mangler. Lar ingen trinn seg bygge, er hypotesen «holder ikke»
(presisering 11), som før.
19. **25 %-trinnet når ett anlegg alene når 25 %. Endrer presisering 1 og 11.** 25 %-trinnet er det laveste
trinnet *med mer enn ett anlegg* der minst 80 % av alle trekningene når 25 % i M6 i «normalisering» for
minst én av A, B, C, T-F og T-K. Trinnet med ett anlegg kan altså ikke være 25 %-trinnet. 5 %-trinnet og
@ -560,3 +572,59 @@ frysen, og de står under «Presiseringer». Parameterfila og sjekksummen er de
vedtaket her foran teksten over, og ingen dom regnes. Grunn til at endringen er ren: ingen resultater
finnes, så endringen kan ikke være tilpasset et utfall. Den tar bort særstillingen til én løsning og
flytter ingen terskel.
- 2026-11-14: **Ordlyden etter hypoteseendringen er godkjent av prosjekteier og ført inn, før noe er
regnet.** Prosjekteier fikk ordlyden lagt fram punkt for punkt og svarte «Ja, godkjent». Det som er
skrevet om, og hva som sto før:
1. «Retningen». Før: «Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette
mulig. Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med
lagring og fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.» Nå: ordlyden
prosjekteier godkjente 2026-11-13, og «Modellen sammenligner den med …».
2. Tillegget til retningen, siste setning. Før: «Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som
før; de nye løsningene er alternativer den måles mot.» Nå: «De nye løsningene sammenlignes med de
andre kraftløsningene på like vilkår.»
3. «Hypotesen, delt i to» heter «Hypotesen» og har én del og én dom. Før: «Del I, satsingen» (samme
innhold som hypotesen har nå) og «Del II, kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter
er den beste måten å gjøre det på.»
4. Tabellen over alternativene. Før: «A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen)».
5. M7 er tatt ut av tabellen over målene og står under den som en sammenligning uten terskler og uten
dom. Før: «M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B, C, T-F og T-K på M1. Alle løsningene
dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest
netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut
når | A er best i under 20 % av trekningene».
6. Prisscenarioene. Før: «Dommen som teller for del I og del II, er dommen i «normalisering»».
7. «Samlet dom»: «Del I» heter «Hypotesen», med samme innhold ord for ord. Før sto også: «Del II følger
M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert
kjernekraft.» Nå står punktet «Kraftløsningen».
8. Presisering 10: «I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B,
C, T-F og T-K som lar seg bygge» gjelder nå hver løsning. Presisering 13: «og A må slå dem i M7» er
blitt «og de er med i sammenligningen i M7». Presisering 18 (del II når ingen trinn lar seg bygge) er
falt bort, og henvisningen til den i presisering 11 er tatt ut.
Tre ting er ført inn som følger av det godkjente, uten å stå i forslaget ord for ord; prosjekteier kan
gjøre dem om: (a) i avsnittet etter tillegget er «og som A også må slå i M7» blitt «og som er med i
sammenligningen i M7» (samme rettelse som i presisering 13), og «Tillegget endrer ikke» er blitt
«Tillegget endret ikke», fordi hypotesen siden er endret; (b) en setning etter retningen sier at
ordlyden er endret og når; (c) en setning under «Hypotesen» sier at «del I» i presiseringene og i lista
her betyr hypotesen. Presisering 1 sier fortsatt «dommene for M1–M5 og M7»; for M7 betyr det at
sammenligningen leses av på samme trinn.
**Delt høyeste verdi.** Da regelen ble kodet, viste det seg at de to trinnvise løsningene har nøyaktig
samme netto nåverdi i trekninger der ingen modul får kjernekraft. Med «strengt høyere» alene ville slike
trekninger blitt ført som at ingen er best. Derfor oppgis det for hver løsning både hvor ofte den er
best alene, og hvor ofte den deler plassen (avklaring 137 i spesifikasjonen). Funnet på oppdiktede tall,
før noe er regnet.
**Hva endringen gjør med testen.** Den flytter ingen terskel og gjør ingen dom lettere å oppnå. Den tar
bort én dom (om dedikert kjernekraft er best) og setter en sammenligning uten dom i stedet. Kravet til
at satsingen holder, er det samme som før: målene M1–M6, tersklene, stigen og trinnet dommene leses av
på, eierformene, reglene for ærlig regning, parameterfila og trekningene er ikke endret. Modellteksten
(avklaring 134–139), koden og datafilene følger ordlyden.
- 2026-11-14: **EØS-vurderingen av eierformene er godkjent av prosjekteier, før noe er regnet.** Alle fire
eierformene får «usikker». Grunn: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
sammenlignbar privat investor: Meld. St. 6 (2022–2023) kap. 9.4, Kommisjonens kunngjøring 2016/C 262/01
pkt. 74–75), men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen form kan da få
«består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som ikke er
gjort. **Følgen:** EØS-vurderingen tar ikke ut noen eierform og skiller ikke mellom dem; rangeringen
følger de andre kriteriene, og rapporten skal si at EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som
ikke ble valgt: en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele
vurderingen står i avklaring 136 i spesifikasjonen.

View file

@ -2433,7 +2433,8 @@ presisering 17 i forhåndsregistreringen på ett punkt (M6) og er prosjekteiers
Trukne verdier og terskler i en størrelse står i enheten grunnlaget har dem i: parameterfilas for frysen.
**Mangler før del 6:** EØS-vurderingen er kvalitativ (kapittel 8) og er ikke skrevet ned for de fire
eierformene noe sted. Den skal stå i teksten med kilde før del 6. Til da kan grunnlaget fra frysen ikke
lages, og verktøyene går bare på en grunnlagsfil.
lages, og verktøyene går bare på en grunnlagsfil. (Tettet 2026-11-14: vurderingen står i avklaring 136,
og sperren er tatt bort, se avklaring 139.)
128. *Datafilene hovedkjøringen skriver.* Hovedkjøringen er kjøringen i avklaring 95 med dommene, tersklene
og følsomhetslista (avklaring 97 til 125). Den skriver seks filer i én mappe. Fem av dem holder
tallene, den sjette er innholdslista.
@ -2663,8 +2664,8 @@ presisering 17 i forhåndsregistreringen på ett punkt (M6) og er prosjekteiers
håndregnede tilfeller og 25 000 oppdiktede kjøringer (760 467 trekninger, 524 299 andeler, sammenlignet
som eksakte brøker): ingen avvik. Det teksten ikke dekker: en netto nåverdi som ikke er et tall. Koden
gir da et svar som avhenger av rekkefølgen; modellen gir ikke slike verdier, og koden bør avvise dem.
136. *EØS-vurderingen av eierformene (kapittel 8, avklaring 51 og 127). Valg som venter på prosjekteiers
godkjenning; til den er gitt, står sperren i avklaring 127.* Forhåndsregistreringen sier «Består /
136. *EØS-vurderingen av eierformene (kapittel 8, avklaring 51 og 127). Lagt fram som forslag 2026-11-13 og
godkjent av prosjekteier 2026-11-14, før noe er regnet (avklaring 139).* Forhåndsregistreringen sier «Består /
usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke», og sier ikke hva
vurderingen måles mot. Kildebanken sier hva prøven er: forbudet mot statsstøtte gjelder også selskaper
med statlig eierandel, og kapital på andre vilkår enn en sammenlignbar privat investor ville stilt, kan
@ -2673,7 +2674,7 @@ presisering 17 i forhåndsregistreringen på ett punkt (M6) og er prosjekteiers
avkastningskrav som en privat investor (K14-032, K14-007). Prøven gjelder altså vilkårene staten gir
(kapital, lån, garantier, avkastningskrav, skatt), ikke eierformen som sådan. Ingen post i kildebanken
vurderer noen av de fire formene, og ingen gjelder ESAs praksis for norske statlige selskaper; to av
filene sier selv at dette er et hull. **Forslaget:** alle fire formene får «usikker». Grunn: ingen form
filene sier selv at dette er et hull. **Vurderingen:** alle fire formene får «usikker». Grunn: ingen form
kan få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten at hvert vilkår er
holdt mot en markedsmessig målestokk, som ikke er gjort. Det som taler for usikkerhet i hver: direkte
eierskap har lån til statens rente, ingen selskapsskatt og ubegrenset ansvar (K10-002, K10-007);
@ -2687,6 +2688,20 @@ presisering 17 i forhåndsregistreringen på ett punkt (M6) og er prosjekteiers
versjon av kunngjøringen om støttebegrepet, garantiretningslinjene for store selskaper, ESA-avgjørelser
om norske statlige selskaper, og forarbeidene til statens direkte økonomiske engasjement. Søkt i alle
30 filene i kildebanken på 26 søkeord; funnene er kontrollert for K10-051 og K10-052.
139. *Prosjekteiers godkjenninger 2026-11-14, og en netto nåverdi som ikke er et tall.* Ingen tall i
parameterfila endres, og ingenting er regnet.
(a) Prosjekteier godkjente 2026-11-14 EØS-vurderingen i avklaring 136: «usikker» for direkte statlig
eierskap, heleid statlig selskap, statlig majoritet med børsnotert minoritet og petroleumsmodellen.
Vurderingen står som fast tabell i koden (`grunnlag.EOS_VURDERING`), og grunnlaget fra frysen bruker
den. Sperren i avklaring 127 er dermed tatt bort. Grunnlaget fra frysen lages likevel ikke før del 6:
regelen om at ingenting regnes på de frosne tallene før da, står.
(b) Prosjekteier godkjente samme dag ordlyden i forhåndsregistreringen etter hypoteseendringen. Den er
ført inn der (se «Endringer», 2026-11-14) og svarer til avklaring 135 og 137. Presisering 18 der er
falt bort; avklaring 102, som den bygget på, er erstattet av avklaring 135 (c).
(c) En netto nåverdi som ikke er et tall (avklaring 138 h), avvises i sammenligningen i M7: kjøringen
stanser med feil og sier hvilken trekning det gjelder. Grunn: med en slik verdi ville «høyest»
avhenge av rekkefølgen løsningene står i. Modellen gir ikke slike verdier; regelen er en vakt. Minus
uendelig er et tall og sammenlignes som andre verdier.
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)