docs(modell): add specification draft 3 and review log
Draft 3 has 47 equations. Changes follow the pre-read of draft 2 (44 findings), two independent reviews of draft 3 (55 and 22 findings) and an independent control of the corrections (39 findings). Each finding was checked by the project before it was corrected; the log says what was done with each. Main changes: all parameters in 2025 kroner; explicit cash flows per solution; the price of compute set per MW sold, so that unsold capacity is not charged to Norway alone; power plants on the grid are never credited a surplus (S45); the reading of the Norwegian nuclear cost range is drawn (S46); dimensioning, build-out and residual value are specified. Eight proposed clarifications of the pre-registration are listed in chapter 15 and are not entered there. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
75bf83a6e5
commit
9e3feb367e
4 changed files with 1013 additions and 410 deletions
227
modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md
Normal file
227
modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,227 @@
|
|||
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
|
||||
|
||||
Gjort 2026-11-11, før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
|
||||
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
|
||||
forhåndsregistreringen, er ikke ført inn der; de er lagt fram for prosjekteier som forslag (kapittel 15 i
|
||||
spesifikasjonen).
|
||||
|
||||
## Del 1. Forhåndslesing av utkast 2
|
||||
|
||||
Én fagfelle (energiøkonomi, samfunnsøkonomisk analyse) kontrollerte dimensjonen i alle 32 ligninger, utledet de
|
||||
11 utledede på nytt, og holdt spesifikasjonen mot alle mål, samlet dom, eierformkriteriene og de sju reglene i
|
||||
forhåndsregistreringen. Resultat: 9 stoppere, 29 «bør rettes», 6 «kan vente». Dimensjonene gikk opp der
|
||||
symbolene var definert. Feilene lå i definisjoner som manglet eller kolliderte, i koblingen mellom nivåisert
|
||||
form og kontantstrømform, og i beslutningsregler som ikke var låst.
|
||||
|
||||
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen eller avsnittet det gjelder. Funn 9 og 32 er i tillegg
|
||||
kontrollert i primærkilden (Argonne-rapporten, lastet ned og lest): studien bruker regelen «én enhet mer enn
|
||||
lasten krever», og kostnadskurven tilsvarer skalaeksponent 0,84. Ingen funn ble avvist som feil.
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Gjort i utkast 3 |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| 1 | Utbyggingsbanene var bestemt av resultatet de skulle teste | Fast stige av baner (kapittel 4). Hvilke trinn som gir dommen: forslag 1 til prosjekteier |
|
||||
| 2 | Statistikken for M3–M6 var ikke valgt | (S37). Forslag 2 til prosjekteier |
|
||||
| 3 | Ikke låst hvilken eierform, hvilke løsninger og hvilken regnemåte som gir dommen | Heleid statlig selskap i dommen (kapittel 6); regelen «beste løsning» er strøket. Forslag 3 |
|
||||
| 4 | Forsinkelse i byggingen forsinket ikke første kraft | (S33): tid til første kraft er tid til byggestart pluss byggetid |
|
||||
| 5 | Ikke sagt hvilke ledd som står i kontantstrømmen; ulykkeskostnaden falt ut av M1 | (S34) og (S35) ledd for ledd; nivåisert kostnad brukes aldri i (S26) |
|
||||
| 6 | Løsningene ble ikke dimensjonert til M3–M5, og M4 kunne ikke falle | (S39), 5.2 og kapittel 11. M4 vurderes uten tiltak. Forslag 4. At M4 ikke kan bli «holder ikke» på effekt alene, står nå uttrykkelig |
|
||||
| 7 | Effektivitet etter eierform ble trukket i hovedkjøringen, mot forhåndsregistreringen | Bare følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier (kapittel 8) |
|
||||
| 8 | Diskonteringen var ikke sagt for statens kontantstrøm, subsidieelementet, restverdien og ytre virkninger | Låst i kapittel 6 og 8 og i (S40) |
|
||||
| 9 | Reserveenhetene hang ikke sammen, og Argonne-testen kunne ikke bestås | (S8) med egen regel for planlagt stans, (S44) for utfall som rammer alle enheter, og testen skrevet om etter studiens egen regel |
|
||||
| 10 | Eiere utenfor Norge ble trukket fra to ganger i M6; ytre virkninger manglet | (S31) |
|
||||
| 11 | «Første år med stabil drift» var ikke definert | Kapittel 9 |
|
||||
| 12 | Prisen på regnekraft hadde tre definisjoner | (S18) i hovedkjøringen; (S17) bare i en navngitt variant; terskelen definert i 3.2 |
|
||||
| 13 | Ulykkesleddet: feil antall reaktorer, uklart fradrag, ingen skala | (S6) |
|
||||
| 14 | Investeringen gjaldt én enhet ett sted og hele verket et annet; B var ikke dimensjonert | (S5), (S39) |
|
||||
| 15 | Hvor prisvirkningen leses av, var ikke sagt | (S38) og (S23): forskjell mellom to punkter på samme kurve |
|
||||
| 16 | Velferdsleddet tok ikke med flyt mellom norske områder | (S25) regnes for Norge samlet; det som ikke fanges, står i kapittel 13 |
|
||||
| 17 | Statens kontantstrøm bygget på udefinerte størrelser | (S30) med definisjoner |
|
||||
| 18 | Dekomponeringen av marginen holdt bare under vilkår; konkurrenten var ikke valgt | (S19) som identitet; konkurrenten låst til USA |
|
||||
| 19 | M2 så bort fra solgt andel og rabatt | (S27), (S42) |
|
||||
| 20 | Avkastningskravet blandet nominelt og reelt; skatteskjoldet kunne telles to ganger | (S29), (S28) |
|
||||
| 21 | Beslutningsår, prisår, betalingstidspunkt og utbetalingsprofil manglet | Kapittel 0, (S3) |
|
||||
| 22 | Monte Carlo var ikke spesifisert | Kapittel 11 og parameterfila |
|
||||
| 23 | Anleggsstørrelse, plassering og portefølje var ikke låst | 1 000 MW per anlegg; fast rekkefølge i C; plassering fanges ikke (kapittel 13) |
|
||||
| 24 | Ikke låst om A bruker nettet | A er uten nett, også i opptrappingen (1.3) |
|
||||
| 25 | Kostnaden for effekt hadde feil enhet; tall for kjernekraft manglet | Kr per MW og år, med ny kilde (område 17) |
|
||||
| 26 | Skrankene: udefinert størrelse og uklar grense | (S12) |
|
||||
| 27 | Miljøligningen la sammen årlige og engangs utslipp | (S32) |
|
||||
| 28 | Utslipp «priset gjennom avgifter» var ikke priset når avgiftene er tatt ut | Kapittel 6 |
|
||||
| 29 | Fortrengt verdi kunne telles to ganger | Kapittel 6 og (S23): bare nettkapasitet, og fortrengt forbruk trekkes fra |
|
||||
| 30, 31 | Udefinerte symboler; symboler med to betydninger | Hvert symbol har én betydning (kapittel 0); alle parametere står i parameterfila |
|
||||
| 32 | Investeringen manglet referansepunkt | (S2) med referansestørrelse og antall enheter bygd før Norges første |
|
||||
| 33 | Analyseperioden varierte med trekningen; restverdi var ikke spesifisert | Fast sluttår 2100, (S40). Nedleggelse er ikke en egen hendelse (kapittel 13) |
|
||||
| 34 | Værår og «tørt år» var ikke definert | 5.1 |
|
||||
| 35 | Forhåndsregistreringen bruker to sett navn på prisscenarioene | Forslag 5 til prosjekteier |
|
||||
| 36 | Hvilket spenn «innenfor spennet kildene viser» gjelder | Kapittel 11 |
|
||||
| 37 | «Normalisering» var ikke operasjonell | (S43): påslaget er null for alle årganger |
|
||||
| 38 | Eksportregelen: hvilken dom teller | Kapittel 4 |
|
||||
| 39 | Ingen renter i byggetiden for datasenteret | Skrevet som en forenkling (kapittel 2) |
|
||||
| 40 | Kontrollen av kostnad per token brukte en annen enhet enn ligningen | 3.3 |
|
||||
| 41 | Annuitetsfaktoren ved rente null og ved trinnvis rente | (S1), kapittel 6 |
|
||||
| 42 | «Nett» i driftskostnaden kunne bety nettleie | Kapittel 2 |
|
||||
| 43 | Høyere utfall de første driftsårene hadde ingen form | Tatt ut: kapasitetsfaktoren trekkes direkte fra observerte tall, også for nye reaktorer |
|
||||
| 44 | Rekkefølgen for valutaomregning | Kapittel 0 |
|
||||
|
||||
## Del 2. To uavhengige fagfellevurderinger av utkast 3
|
||||
|
||||
To nye, uavhengige lesere leste utkast 3, parameterfila, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte
|
||||
uten å endre noe:
|
||||
|
||||
- **F, faglig fagfelle** (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked, samfunnsøkonomisk analyse): kontrollerte
|
||||
dimensjonen i 44 av 44 ligninger, utledet 17 på nytt, holdt alle 44 funn fra forhåndslesingen mot utkast 3
|
||||
(28 rettet, 15 delvis, 1 ikke), og kontrollerte 73 parametere mot postene og omregningene. 55 funn: 7 stoppere,
|
||||
39 «bør rettes», 9 «kan vente».
|
||||
- **D, djevelens advokat:** kontrollerte 91 av 114 parametere mot postene, leste om lag 185 poster, og gikk
|
||||
gjennom alle 27 åpne forutsetninger. 22 funn: 2 stoppere, 12 «bør rettes», 8 «kan vente». 12 funn var
|
||||
skjevheter i favør av hypotesen, 6 skjevheter mot den.
|
||||
|
||||
Hovedbildet fra begge: utkastet hadde en skjevhet *mot* hypotesen som alene ville avgjort dommen (andelen solgt
|
||||
kapasitet ble trukket bare for Norge), det regnet løsning A dyrere enn kildene gir grunnlag for, og det ga
|
||||
fornybarløsningen æren for kraftverk som lønner seg uten datasenteret. Flere av valgene var merket som
|
||||
kildeverdier.
|
||||
|
||||
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen, parameteren eller posten det gjelder. Disse postene ble
|
||||
slått opp i kildebanken for å kontrollere funn: K17-009 (tariffplanen), K05-023 (fordelingen av årsverkene),
|
||||
K04-042 (året for anslaget står ikke i posten), K05-032 (15–25 år), K15-023 (kreditt per måned), K16-006,
|
||||
K16-010, K16-014 og K17-014. Fire funn gjaldt tall prosjektet selv hadde lest i primærkildene, men som ikke sto
|
||||
i noen post; de er ført inn som egenkontroll i K16-002, K16-012, K21-087, K09-014 og K12-001. Ingen funn ble
|
||||
avvist som feil. To er ikke fulgt, med grunn (merket under).
|
||||
|
||||
### Stoppere
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| F1, D1 | Andelen solgt kapasitet og inntektsfaktoren sto i Norges inntekt, men ikke i prisen konkurrenten må ha. Tapet var i snitt større enn hele strømregningen, som er taket for kraftfortrinnet | Prisen er per MW som er solgt. Norges andel i forhold til konkurrentens er 1 i hovedkjøringen, og lavere andel er en følsomhet. (S19) har fått leddet for usolgt og ikke levert |
|
||||
| D2 | Fornybarløsningen fikk regnet inn overskuddet fra vannkraft og vindkraft som ville lønnet seg uten datasenteret; potensialene var satt for høyt | Tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd. Potensial for vannkraft 0–5 TWh og vind 0–7 TWh, begge åpne forutsetninger. Forslag 8 |
|
||||
| F2, D14 | A fikk 10–30 % lavere inntekt i de fleste trekninger, fordi felles utfall ga et tak ingen reserve kunne løfte, med trinn fra månedsvilkår brukt på årssnitt | Inntekten tapes i forhold til utetiden (S44). Trinnene er en følsomhet. Den uavhengige delen av utfallene i (S8) er rettet. Kravene er nivåer for ett anlegg. Andelen felles utfall har lavere øvre grense |
|
||||
| F3 | Utbyggingen av A var ikke spesifisert | 1.3 og (S22): enhetene bygges parallelt, datasenteret starter når alle er i drift |
|
||||
| F4 | M7: dimensjoneringen til M3–M5 var ikke gjennomført | (S39): fornybarløsningen dimensjoneres på tørt år. Forslag 4 |
|
||||
| F5, D3 | «Innenfor spennet kildene viser» var gjort om til «innenfor den frosne fordelingen», også for åpne forutsetninger | Kapittel 11: bare parametere med kilde kan gi en betingelse. Forslag 5 (10–90-persentilen) |
|
||||
| F6, D10 | Fordelingen for overskridelsen var ikke entydig og stemte ikke med tallene; vekten ½ sto som kildeverdi | (S46): vekten er en egen åpen forutsetning, trukket jevnt 0–1. Overskridelsen er lognormal med median 0,648 og snitt 1,17, slik dataene har. Begge rene lesninger er likestilte følsomheter |
|
||||
| F7 | Kapitalkostnaden for direkte statlig eierskap var udefinert | Kapittel 8 og parameterfila |
|
||||
| D22, F34 | Tabellen i kapittel 14 avvek fra fila (avrunding) | Tabellen skrives ut med full presisjon; symboler og id-er ryddet |
|
||||
|
||||
### Bør rettes
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| D4, F54 | «Knapphet varer» gjaldt alle årganger til 2100 og var mer ekstremt enn motstykket; påslaget ble målt mot en fast kostnad | Begge konstruerte scenarioer varer ti år fra første anlegg; varig knapphet er en følsomhet. Påslaget regnes mot konkurrentens kostnad i hver trekning (S43) |
|
||||
| D5 | Subsidieelementet ble regnet med statens lånerente og falt nesten alltid bort | Samme renter som resten av M1; statens lånerente er en følsomhet |
|
||||
| D6 | Norsk byggekostnad var lik konkurrentens | Eget tillegg i (S15), åpen forutsetning |
|
||||
| D7, F14 | Konkurrentens PUE hadde øvre hale fra gamle anlegg | Samme øvre grense for begge (1,21), korrelert |
|
||||
| D8, F25 | Nettkostnad og nettap var satt lavt | Bredere spenn, begge åpne forutsetninger |
|
||||
| D9, F19 | Første kjernekraft kunne komme før forhåndsregistreringen sier er tidligst | (S33): fordelingen ligger på hele løpet (15–25 år) |
|
||||
| D11 | Utslippstallet for vind lå over IPCCs | Rettet; M5 (i) avgjøres med kildenes egne tall. Forslag 7 er presisert |
|
||||
| D13 | Skalaeksponenten gjorde små enheter langt dyrere enn to av tre poster viser | Modus 0,84 (Argonne), spenn 0,2–1,0; 0,6 er en følsomhet |
|
||||
| D14, F23 | Enhetsstørrelsen: A fikk både IAEA-regelen og en buffer som dekket største enhet (D); øvre grense 0,2 er nivået der kilden sier systemet faller (F) | Hovedkjøringen følger kilden (5–10 % av snittlasten), og bufferen dekker bare lastsprang. Fritt valg av enhetsstørrelse med buffer som dekker største enhet er en følsomhet |
|
||||
| D15, F44 | Konkurrentens skatter manglet i prisen | Med i konkurrentens driftskostnad |
|
||||
| D16, F8, F31 | Alle løsningene på nettet betalte for fast effekt de kanskje ikke trenger; kostnaden blandet reservepriser og ny effekt; A var ikke unntatt | (S47): to kostnader, og tilknytning på vilkår som alternativt tiltak. A er unntatt |
|
||||
| D19, F46 | Trinn og terskler var ikke entydige | Tabell i kapittel 11; forslag 1 og 2 skrevet om |
|
||||
| D20 | Følsomheter som kan bli hovedresultat | Lista er låst i parameterfila; rapporten bruker ikke spotbanen; testen mot Argonne endrer ingen parameter |
|
||||
| D21 | Valg som sto som kildeverdier | Status endret til åpen forutsetning der valget avgjør |
|
||||
| F9 | Avgiften per MWh ga for lite avvikling i A | Avvikling per MW installert, betalt når levetiden er ute |
|
||||
| F10 | Brensel for små enheter brukte tall for store | Egen parameter |
|
||||
| F11, F12 | Ulykkesleddet telte Fukushima ulikt; prisåret sto ikke i posten | Per hendelse; laveste verdi er ikke prisjustert |
|
||||
| F13 | Øvre grense for konkurrentens kraftpris var EU | USA; EU er en følsomhet |
|
||||
| F15 | Tillegget i drift i Norge bygget på små anlegg | Lavere øvre grense, med regnestykket i fila |
|
||||
| F16 | Nettariffen var satsen for 2027 | Modus er reglene fra 2030 |
|
||||
| F17, F18 | Avkastningskravet for regnekraft og statens lånerente | Åpen forutsetning med bredere spenn; øvre grense fra posten |
|
||||
| F20, F21, F22 | Poster som ikke bar tallene | Ført inn som egenkontroll, eller parameteren er strøket |
|
||||
| F24 | Hvilken utfallsrate og kapasitetsfaktor som gjelder hvilke enheter | 1.2 |
|
||||
| F26 | Karbonprisen ble trukket i hovedkjøringen | Sentral bane, og banen for utslipp utenfor kvotesystemet |
|
||||
| F27, D17b | Læringsraten: modus uten kilde, og nedre grense målt over skiftende reaktorstørrelse | Jevn fordeling. Nedre grense er regnet fra franske data per reaktor (−0,07); hele den franske kostnadsøkningen (−0,23) er en følsomhet, fordi den også inneholder virkningen av større reaktorer |
|
||||
| F28, F37 | Kontantstrømmen manglet effekt i R og nett for kjernekraftverket; fortrengning og nytt nett ble belastet samme kapasitet | (S11), (S35) og kapittel 6 |
|
||||
| F29, D17a | Myndighetsapparatet overlappet med eierkostnadene | Bare myndighetenes andel (S41) |
|
||||
| F30 | (S22) hadde feil enheter og skalering | Rettet |
|
||||
| F32, F33 | Kraftverk som går ut før sluttåret; fornyelse | Kapittel 0: lik driftstid i alle løsninger |
|
||||
| F35 | M6 måles i ett enkeltår | *Ikke endret:* forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet rapporteres ved siden av |
|
||||
| F36 | Prisendringen på IT-utstyr virket i 75 år | Til 2035 |
|
||||
| F38 | Forslag som var tatt i bruk uten merking | Merket «(forslag n)» |
|
||||
| F39 | Fornybarløsningen har ingen lagring | Skrevet hva som er lagringen i modellen; resten i kapittel 13 |
|
||||
| F40 | Arealet kan ikke regnes for hele fornybarløsningen | Skrevet i kapittel 10 |
|
||||
| F41 | Testen mot Argonne kunne ikke bygges fra banken | Tabellen er ført inn i K12-001; testoppsettet står i 1.3 |
|
||||
| F42, F43, F45 | Monte Carlo, værår og symboler i kontantstrømmen | Kapittel 11, 5.1 og (S35) |
|
||||
| D12 | Nedleggelse, restverdi, tilgang på brikker, tilsyn, lik rente for kjernekraft og fornybar | Restverdi (S40) og andelen brikker er rettet. *Ikke fulgt:* nedleggelse er fortsatt ikke en hendelse (kapittel 13 sier at det trekker mot hypotesen i A); renten er lik, med en følsomhet |
|
||||
|
||||
### Kan vente
|
||||
|
||||
D17c–d, D18, F47–F53 og F55 gjaldt avgrensninger og merknader (buffer, byggetid for små enheter, nevneren i M6
|
||||
mot medianen, avledningen av IT-kostnaden, tiden til 1/e, øvre grense for utslipp fra IT-utstyr, små ting i
|
||||
ligningene, forsikring, fornybarkostnader, konsistens mellom kapasitetsfaktor og utfall, og dekomponeringen av A
|
||||
mot B′). Alle er rettet i ligningene eller i merknadene i parameterfila, eller lagt til som følsomhet.
|
||||
|
||||
### Det sterkeste argumentet mot hypotesen, slik kildebanken står nå
|
||||
|
||||
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Overslagene er fagfellens egne og ikke modellresultater.
|
||||
|
||||
1. **Kraft er en liten del av kostnaden.** Strøm er om lag 7 % av årskostnaden for et AI-datasenter; serverne er
|
||||
60 % (K01-043, K08-K03). Maskinvaren prises globalt. Det største mulige kraftfortrinnet, med gratis strøm, er
|
||||
da om lag 7 % av prisen.
|
||||
2. **Påslaget i dag er stort, men ingen kilde sier at det varer.** Kontraktsprisene ligger langt over kostnaden
|
||||
(K13-005, K13-003), men leieprisen for en brikkegenerasjon ble halvert på halvannet til to år (K13-012), og
|
||||
den eneste tallfestede analogien gir at et påslag er borte på få år (K13-016). Påslaget tilfaller enhver
|
||||
investor hvor som helst og er ikke et norsk fortrinn.
|
||||
3. **Norge kommer sent.** Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre (K06-016), en ny ledning tar
|
||||
8–12 år (K17-027), og kjernekraft kommer tidligst midt på 2040-tallet (K05-031).
|
||||
4. **Skalaen.** Med en margin på 1–2 mill. kr per MW IT og år krever 25 % av petroleumsinntektene 67–134 GW IT
|
||||
(fagfellens overslag). Norges høyeste effektforbruk er litt over 25 GW (K06-016).
|
||||
5. **Dedikert kjernekraft er den dyreste måten.** Utvalget finner at kraftprisen må være 132–219 øre/kWh for
|
||||
lønnsomhet (K03-021). Uten nett blir det dyrere (K12-001), største enhet må være liten (K04-022), anlegget
|
||||
trenger likevel eksterne linjer (K05-029), og lasten kan falle 91 % på 36 sekunder (K15-014).
|
||||
6. **Eksportregler** kan komme tilbake: et utkast i 2026 ville krevd lisens for brikker til alle land, og det
|
||||
er trukket, ikke forkastet (K20-004, K20-K01).
|
||||
|
||||
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: knappheten kan vare lenger enn analogien tilsier, fordi
|
||||
etterspørselen ikke er stasjonær (K13-016, K01-015). Hvis strøm og nett er det som binder i USA, betaler den
|
||||
marginale konkurrenten mer enn snittprisen for industri, og da er Norges fortrinn større. Kjernekraft kan bli
|
||||
billigere enn utvalget anslår (K03-009, K16-K05). Og verdien av norsk kontroll over regnekraft er ikke priset.
|
||||
|
||||
### Spørsmål modellen ikke svarer på
|
||||
|
||||
Fagfellene listet det en kritisk leser vil spørre om, og som modellen ikke fanger. Det står i kapittel 13 i
|
||||
spesifikasjonen: hvorfor staten skal gjøre det private kan gjøre hvis det lønner seg; valutarisiko; hva
|
||||
kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet; plassering og flaskehalser i nettet; en kald uke uten vind; drift av
|
||||
en reaktor uten nett, som ingen gjør i dag; og brenselsforsyning og beredskap for mange små reaktorer.
|
||||
|
||||
## Del 3. Kontroll av rettelsene
|
||||
|
||||
Rettelsene etter de 77 funnene var store nok til at de selv måtte kontrolleres. En tredje, uavhengig leser
|
||||
holdt det rettede utkastet og parameterfila mot begge rapportene, mot forhåndsregistreringen og mot kildebanken:
|
||||
alle 77 funn, de 26 ligningene som var nye eller endret, og de 49 parameterne som var nye eller endret. Tabellen i
|
||||
kapittel 14 var lik fila i alle rader, og alle postnumre fantes i banken. 45 funn var fullt rettet eller bevisst
|
||||
ikke fulgt med grunn. Resten ga 39 nye funn: 4 stoppere, 21 «bør rettes» og 14 «kan vente».
|
||||
|
||||
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot teksten det gjelder. Ingen ble avvist.
|
||||
|
||||
| Nr | Funn | Gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| K1, K18 | Tilleggsregelen kunne ikke kodes entydig (rente, årlige tall, ulik form i nivåisert kostnad og kontantstrøm), og begrunnelsen hang ikke sammen med at kraftverkene fortsatt teller i kraftbalansen | (S45) er nå en faktor på salgsinntekten per teknologi, med fast rente, brukt likt overalt. Teksten sier at regelen er et forsiktig valg, og at ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner |
|
||||
| K2 | Året for første anlegg stred mot byggetakten for fornybar kraft, og udelelige anlegg under et årlig tak var ikke definert | (S33) gir tidligste år; anlegg nummer k starter når den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg |
|
||||
| K3 | Avvikling etter 2100 kom aldri med i kontantstrømmen; restverdien var ikke definert per eiendel | (S40): restverdi for anlegget samlet, og avviklingen trekkes alltid fra |
|
||||
| K4, K4b | Kostnaden for effekt gjaldt hele programmet, men ble summert per anlegg; reserven sto med uten vilkår; A strøk i M4 etter ordlyden | (S47) regnes én gang for programmet; A er unntatt i begge ledd |
|
||||
| K5 | Inntektsfaktoren regnet enhver mangel på én enhet som full stans | (S44): forventet andel av enhetene som går |
|
||||
| K6 | Kjernekraft på nettet ble dimensjonert med én verdi og regnet med en annen | (S39) bruker den trukne kapasitetsfaktoren |
|
||||
| K7, K8 | Fortrengningen ble trukket fra kraftverkets nettilknytning; M2 telte nettkostnaden to ganger | (S11), (S35) og kapittel 7 |
|
||||
| K9, K10 | Avkorting, blanding og kopula i Monte Carlo; knapphetspåslaget kunne bli negativt | Invers fordelingsfunksjon, eget trekningstall for lesningen, og gulv på null |
|
||||
| K11 | Følsomheter som manglet eller ikke var definert | Lista i parameterfila har 29 punkter, hvert med form. Følsomheten for verdifaktoren for vind er tatt ut, fordi den ikke har noen kilde; det står i kapittel 13 |
|
||||
| K12–K16 | Fem parametere der grensen ikke fulgte merknaden eller posten ikke sto på lista (avkastningskrav, PUE, bemanning, reserve, byggetakt) | Rettet i fila |
|
||||
| K17 | Valget om læringsraten var ikke begrunnet | Se F27 over |
|
||||
| K19–K21 | Tolkninger brukt uten merking; forslag 1 og 7 var ikke entydige | Merket, og forslagene er skrevet om. Trinnene i forslag 1 velges nå med samme regel som dommen (80 % av trekningene) |
|
||||
| K22, K23 | «Samme periode» var feil; linjer ble nedskrevet over batteriets levetid | Rettet |
|
||||
| K25–K38 | Felt i fila, symboler, enheter, merknader, regelen for eierformer | Rettet i fila og i kapittel 0, 4, 7 og 8 |
|
||||
|
||||
Det rettede utkastet er ikke lest på nytt etter denne siste runden. Første oppgave i implementeringen er at en
|
||||
uavhengig leser koder nøkkelligningene fra spesifikasjonen alene; det som da viser seg tvetydig, rettes i
|
||||
spesifikasjonen med dato, uten å røre parameterfila.
|
||||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||
funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 62 poster også lest primærkilden (se `kilder/README.md`).
|
||||
Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier
|
||||
tyngst. Overslagene er ikke modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen.
|
||||
Rettelsene er begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag og
|
||||
nevnes derfor særskilt: at andelen solgt kapasitet nå gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to
|
||||
konstruerte prisscenarioene har fått samme varighet. Den første gjør testen mildere mot hypotesen, den andre
|
||||
strengere.
|
||||
File diff suppressed because it is too large
Load diff
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue