docs(modell): add specification draft 3 and review log

Draft 3 has 47 equations. Changes follow the pre-read of draft 2
(44 findings), two independent reviews of draft 3 (55 and 22 findings)
and an independent control of the corrections (39 findings). Each
finding was checked by the project before it was corrected; the log
says what was done with each.

Main changes: all parameters in 2025 kroner; explicit cash flows per
solution; the price of compute set per MW sold, so that unsold capacity
is not charged to Norway alone; power plants on the grid are never
credited a surplus (S45); the reading of the Norwegian nuclear cost
range is drawn (S46); dimensioning, build-out and residual value are
specified. Eight proposed clarifications of the pre-registration are
listed in chapter 15 and are not entered there.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 00:57:41 +01:00
commit 9e3feb367e
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
4 changed files with 1013 additions and 410 deletions

View file

@ -0,0 +1,227 @@
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
Gjort 2026-11-11, før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
forhåndsregistreringen, er ikke ført inn der; de er lagt fram for prosjekteier som forslag (kapittel 15 i
spesifikasjonen).
## Del 1. Forhåndslesing av utkast 2
Én fagfelle (energiøkonomi, samfunnsøkonomisk analyse) kontrollerte dimensjonen i alle 32 ligninger, utledet de
11 utledede på nytt, og holdt spesifikasjonen mot alle mål, samlet dom, eierformkriteriene og de sju reglene i
forhåndsregistreringen. Resultat: 9 stoppere, 29 «bør rettes», 6 «kan vente». Dimensjonene gikk opp der
symbolene var definert. Feilene lå i definisjoner som manglet eller kolliderte, i koblingen mellom nivåisert
form og kontantstrømform, og i beslutningsregler som ikke var låst.
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen eller avsnittet det gjelder. Funn 9 og 32 er i tillegg
kontrollert i primærkilden (Argonne-rapporten, lastet ned og lest): studien bruker regelen «én enhet mer enn
lasten krever», og kostnadskurven tilsvarer skalaeksponent 0,84. Ingen funn ble avvist som feil.
| Nr | Funn | Gjort i utkast 3 |
|---|---|---|
| 1 | Utbyggingsbanene var bestemt av resultatet de skulle teste | Fast stige av baner (kapittel 4). Hvilke trinn som gir dommen: forslag 1 til prosjekteier |
| 2 | Statistikken for M3–M6 var ikke valgt | (S37). Forslag 2 til prosjekteier |
| 3 | Ikke låst hvilken eierform, hvilke løsninger og hvilken regnemåte som gir dommen | Heleid statlig selskap i dommen (kapittel 6); regelen «beste løsning» er strøket. Forslag 3 |
| 4 | Forsinkelse i byggingen forsinket ikke første kraft | (S33): tid til første kraft er tid til byggestart pluss byggetid |
| 5 | Ikke sagt hvilke ledd som står i kontantstrømmen; ulykkeskostnaden falt ut av M1 | (S34) og (S35) ledd for ledd; nivåisert kostnad brukes aldri i (S26) |
| 6 | Løsningene ble ikke dimensjonert til M3–M5, og M4 kunne ikke falle | (S39), 5.2 og kapittel 11. M4 vurderes uten tiltak. Forslag 4. At M4 ikke kan bli «holder ikke» på effekt alene, står nå uttrykkelig |
| 7 | Effektivitet etter eierform ble trukket i hovedkjøringen, mot forhåndsregistreringen | Bare følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier (kapittel 8) |
| 8 | Diskonteringen var ikke sagt for statens kontantstrøm, subsidieelementet, restverdien og ytre virkninger | Låst i kapittel 6 og 8 og i (S40) |
| 9 | Reserveenhetene hang ikke sammen, og Argonne-testen kunne ikke bestås | (S8) med egen regel for planlagt stans, (S44) for utfall som rammer alle enheter, og testen skrevet om etter studiens egen regel |
| 10 | Eiere utenfor Norge ble trukket fra to ganger i M6; ytre virkninger manglet | (S31) |
| 11 | «Første år med stabil drift» var ikke definert | Kapittel 9 |
| 12 | Prisen på regnekraft hadde tre definisjoner | (S18) i hovedkjøringen; (S17) bare i en navngitt variant; terskelen definert i 3.2 |
| 13 | Ulykkesleddet: feil antall reaktorer, uklart fradrag, ingen skala | (S6) |
| 14 | Investeringen gjaldt én enhet ett sted og hele verket et annet; B var ikke dimensjonert | (S5), (S39) |
| 15 | Hvor prisvirkningen leses av, var ikke sagt | (S38) og (S23): forskjell mellom to punkter på samme kurve |
| 16 | Velferdsleddet tok ikke med flyt mellom norske områder | (S25) regnes for Norge samlet; det som ikke fanges, står i kapittel 13 |
| 17 | Statens kontantstrøm bygget på udefinerte størrelser | (S30) med definisjoner |
| 18 | Dekomponeringen av marginen holdt bare under vilkår; konkurrenten var ikke valgt | (S19) som identitet; konkurrenten låst til USA |
| 19 | M2 så bort fra solgt andel og rabatt | (S27), (S42) |
| 20 | Avkastningskravet blandet nominelt og reelt; skatteskjoldet kunne telles to ganger | (S29), (S28) |
| 21 | Beslutningsår, prisår, betalingstidspunkt og utbetalingsprofil manglet | Kapittel 0, (S3) |
| 22 | Monte Carlo var ikke spesifisert | Kapittel 11 og parameterfila |
| 23 | Anleggsstørrelse, plassering og portefølje var ikke låst | 1 000 MW per anlegg; fast rekkefølge i C; plassering fanges ikke (kapittel 13) |
| 24 | Ikke låst om A bruker nettet | A er uten nett, også i opptrappingen (1.3) |
| 25 | Kostnaden for effekt hadde feil enhet; tall for kjernekraft manglet | Kr per MW og år, med ny kilde (område 17) |
| 26 | Skrankene: udefinert størrelse og uklar grense | (S12) |
| 27 | Miljøligningen la sammen årlige og engangs utslipp | (S32) |
| 28 | Utslipp «priset gjennom avgifter» var ikke priset når avgiftene er tatt ut | Kapittel 6 |
| 29 | Fortrengt verdi kunne telles to ganger | Kapittel 6 og (S23): bare nettkapasitet, og fortrengt forbruk trekkes fra |
| 30, 31 | Udefinerte symboler; symboler med to betydninger | Hvert symbol har én betydning (kapittel 0); alle parametere står i parameterfila |
| 32 | Investeringen manglet referansepunkt | (S2) med referansestørrelse og antall enheter bygd før Norges første |
| 33 | Analyseperioden varierte med trekningen; restverdi var ikke spesifisert | Fast sluttår 2100, (S40). Nedleggelse er ikke en egen hendelse (kapittel 13) |
| 34 | Værår og «tørt år» var ikke definert | 5.1 |
| 35 | Forhåndsregistreringen bruker to sett navn på prisscenarioene | Forslag 5 til prosjekteier |
| 36 | Hvilket spenn «innenfor spennet kildene viser» gjelder | Kapittel 11 |
| 37 | «Normalisering» var ikke operasjonell | (S43): påslaget er null for alle årganger |
| 38 | Eksportregelen: hvilken dom teller | Kapittel 4 |
| 39 | Ingen renter i byggetiden for datasenteret | Skrevet som en forenkling (kapittel 2) |
| 40 | Kontrollen av kostnad per token brukte en annen enhet enn ligningen | 3.3 |
| 41 | Annuitetsfaktoren ved rente null og ved trinnvis rente | (S1), kapittel 6 |
| 42 | «Nett» i driftskostnaden kunne bety nettleie | Kapittel 2 |
| 43 | Høyere utfall de første driftsårene hadde ingen form | Tatt ut: kapasitetsfaktoren trekkes direkte fra observerte tall, også for nye reaktorer |
| 44 | Rekkefølgen for valutaomregning | Kapittel 0 |
## Del 2. To uavhengige fagfellevurderinger av utkast 3
To nye, uavhengige lesere leste utkast 3, parameterfila, forhåndsregistreringen og kildebanken, og rapporterte
uten å endre noe:
- **F, faglig fagfelle** (energiøkonomi, kjernekraft, kraftmarked, samfunnsøkonomisk analyse): kontrollerte
dimensjonen i 44 av 44 ligninger, utledet 17 på nytt, holdt alle 44 funn fra forhåndslesingen mot utkast 3
(28 rettet, 15 delvis, 1 ikke), og kontrollerte 73 parametere mot postene og omregningene. 55 funn: 7 stoppere,
39 «bør rettes», 9 «kan vente».
- **D, djevelens advokat:** kontrollerte 91 av 114 parametere mot postene, leste om lag 185 poster, og gikk
gjennom alle 27 åpne forutsetninger. 22 funn: 2 stoppere, 12 «bør rettes», 8 «kan vente». 12 funn var
skjevheter i favør av hypotesen, 6 skjevheter mot den.
Hovedbildet fra begge: utkastet hadde en skjevhet *mot* hypotesen som alene ville avgjort dommen (andelen solgt
kapasitet ble trukket bare for Norge), det regnet løsning A dyrere enn kildene gir grunnlag for, og det ga
fornybarløsningen æren for kraftverk som lønner seg uten datasenteret. Flere av valgene var merket som
kildeverdier.
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot ligningen, parameteren eller posten det gjelder. Disse postene ble
slått opp i kildebanken for å kontrollere funn: K17-009 (tariffplanen), K05-023 (fordelingen av årsverkene),
K04-042 (året for anslaget står ikke i posten), K05-032 (15–25 år), K15-023 (kreditt per måned), K16-006,
K16-010, K16-014 og K17-014. Fire funn gjaldt tall prosjektet selv hadde lest i primærkildene, men som ikke sto
i noen post; de er ført inn som egenkontroll i K16-002, K16-012, K21-087, K09-014 og K12-001. Ingen funn ble
avvist som feil. To er ikke fulgt, med grunn (merket under).
### Stoppere
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| F1, D1 | Andelen solgt kapasitet og inntektsfaktoren sto i Norges inntekt, men ikke i prisen konkurrenten må ha. Tapet var i snitt større enn hele strømregningen, som er taket for kraftfortrinnet | Prisen er per MW som er solgt. Norges andel i forhold til konkurrentens er 1 i hovedkjøringen, og lavere andel er en følsomhet. (S19) har fått leddet for usolgt og ikke levert |
| D2 | Fornybarløsningen fikk regnet inn overskuddet fra vannkraft og vindkraft som ville lønnet seg uten datasenteret; potensialene var satt for høyt | Tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd. Potensial for vannkraft 0–5 TWh og vind 0–7 TWh, begge åpne forutsetninger. Forslag 8 |
| F2, D14 | A fikk 10–30 % lavere inntekt i de fleste trekninger, fordi felles utfall ga et tak ingen reserve kunne løfte, med trinn fra månedsvilkår brukt på årssnitt | Inntekten tapes i forhold til utetiden (S44). Trinnene er en følsomhet. Den uavhengige delen av utfallene i (S8) er rettet. Kravene er nivåer for ett anlegg. Andelen felles utfall har lavere øvre grense |
| F3 | Utbyggingen av A var ikke spesifisert | 1.3 og (S22): enhetene bygges parallelt, datasenteret starter når alle er i drift |
| F4 | M7: dimensjoneringen til M3–M5 var ikke gjennomført | (S39): fornybarløsningen dimensjoneres på tørt år. Forslag 4 |
| F5, D3 | «Innenfor spennet kildene viser» var gjort om til «innenfor den frosne fordelingen», også for åpne forutsetninger | Kapittel 11: bare parametere med kilde kan gi en betingelse. Forslag 5 (10–90-persentilen) |
| F6, D10 | Fordelingen for overskridelsen var ikke entydig og stemte ikke med tallene; vekten ½ sto som kildeverdi | (S46): vekten er en egen åpen forutsetning, trukket jevnt 0–1. Overskridelsen er lognormal med median 0,648 og snitt 1,17, slik dataene har. Begge rene lesninger er likestilte følsomheter |
| F7 | Kapitalkostnaden for direkte statlig eierskap var udefinert | Kapittel 8 og parameterfila |
| D22, F34 | Tabellen i kapittel 14 avvek fra fila (avrunding) | Tabellen skrives ut med full presisjon; symboler og id-er ryddet |
### Bør rettes
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| D4, F54 | «Knapphet varer» gjaldt alle årganger til 2100 og var mer ekstremt enn motstykket; påslaget ble målt mot en fast kostnad | Begge konstruerte scenarioer varer ti år fra første anlegg; varig knapphet er en følsomhet. Påslaget regnes mot konkurrentens kostnad i hver trekning (S43) |
| D5 | Subsidieelementet ble regnet med statens lånerente og falt nesten alltid bort | Samme renter som resten av M1; statens lånerente er en følsomhet |
| D6 | Norsk byggekostnad var lik konkurrentens | Eget tillegg i (S15), åpen forutsetning |
| D7, F14 | Konkurrentens PUE hadde øvre hale fra gamle anlegg | Samme øvre grense for begge (1,21), korrelert |
| D8, F25 | Nettkostnad og nettap var satt lavt | Bredere spenn, begge åpne forutsetninger |
| D9, F19 | Første kjernekraft kunne komme før forhåndsregistreringen sier er tidligst | (S33): fordelingen ligger på hele løpet (15–25 år) |
| D11 | Utslippstallet for vind lå over IPCCs | Rettet; M5 (i) avgjøres med kildenes egne tall. Forslag 7 er presisert |
| D13 | Skalaeksponenten gjorde små enheter langt dyrere enn to av tre poster viser | Modus 0,84 (Argonne), spenn 0,2–1,0; 0,6 er en følsomhet |
| D14, F23 | Enhetsstørrelsen: A fikk både IAEA-regelen og en buffer som dekket største enhet (D); øvre grense 0,2 er nivået der kilden sier systemet faller (F) | Hovedkjøringen følger kilden (5–10 % av snittlasten), og bufferen dekker bare lastsprang. Fritt valg av enhetsstørrelse med buffer som dekker største enhet er en følsomhet |
| D15, F44 | Konkurrentens skatter manglet i prisen | Med i konkurrentens driftskostnad |
| D16, F8, F31 | Alle løsningene på nettet betalte for fast effekt de kanskje ikke trenger; kostnaden blandet reservepriser og ny effekt; A var ikke unntatt | (S47): to kostnader, og tilknytning på vilkår som alternativt tiltak. A er unntatt |
| D19, F46 | Trinn og terskler var ikke entydige | Tabell i kapittel 11; forslag 1 og 2 skrevet om |
| D20 | Følsomheter som kan bli hovedresultat | Lista er låst i parameterfila; rapporten bruker ikke spotbanen; testen mot Argonne endrer ingen parameter |
| D21 | Valg som sto som kildeverdier | Status endret til åpen forutsetning der valget avgjør |
| F9 | Avgiften per MWh ga for lite avvikling i A | Avvikling per MW installert, betalt når levetiden er ute |
| F10 | Brensel for små enheter brukte tall for store | Egen parameter |
| F11, F12 | Ulykkesleddet telte Fukushima ulikt; prisåret sto ikke i posten | Per hendelse; laveste verdi er ikke prisjustert |
| F13 | Øvre grense for konkurrentens kraftpris var EU | USA; EU er en følsomhet |
| F15 | Tillegget i drift i Norge bygget på små anlegg | Lavere øvre grense, med regnestykket i fila |
| F16 | Nettariffen var satsen for 2027 | Modus er reglene fra 2030 |
| F17, F18 | Avkastningskravet for regnekraft og statens lånerente | Åpen forutsetning med bredere spenn; øvre grense fra posten |
| F20, F21, F22 | Poster som ikke bar tallene | Ført inn som egenkontroll, eller parameteren er strøket |
| F24 | Hvilken utfallsrate og kapasitetsfaktor som gjelder hvilke enheter | 1.2 |
| F26 | Karbonprisen ble trukket i hovedkjøringen | Sentral bane, og banen for utslipp utenfor kvotesystemet |
| F27, D17b | Læringsraten: modus uten kilde, og nedre grense målt over skiftende reaktorstørrelse | Jevn fordeling. Nedre grense er regnet fra franske data per reaktor (−0,07); hele den franske kostnadsøkningen (−0,23) er en følsomhet, fordi den også inneholder virkningen av større reaktorer |
| F28, F37 | Kontantstrømmen manglet effekt i R og nett for kjernekraftverket; fortrengning og nytt nett ble belastet samme kapasitet | (S11), (S35) og kapittel 6 |
| F29, D17a | Myndighetsapparatet overlappet med eierkostnadene | Bare myndighetenes andel (S41) |
| F30 | (S22) hadde feil enheter og skalering | Rettet |
| F32, F33 | Kraftverk som går ut før sluttåret; fornyelse | Kapittel 0: lik driftstid i alle løsninger |
| F35 | M6 måles i ett enkeltår | *Ikke endret:* forhåndsregistreringen setter dommen i det året. Snittet rapporteres ved siden av |
| F36 | Prisendringen på IT-utstyr virket i 75 år | Til 2035 |
| F38 | Forslag som var tatt i bruk uten merking | Merket «(forslag n)» |
| F39 | Fornybarløsningen har ingen lagring | Skrevet hva som er lagringen i modellen; resten i kapittel 13 |
| F40 | Arealet kan ikke regnes for hele fornybarløsningen | Skrevet i kapittel 10 |
| F41 | Testen mot Argonne kunne ikke bygges fra banken | Tabellen er ført inn i K12-001; testoppsettet står i 1.3 |
| F42, F43, F45 | Monte Carlo, værår og symboler i kontantstrømmen | Kapittel 11, 5.1 og (S35) |
| D12 | Nedleggelse, restverdi, tilgang på brikker, tilsyn, lik rente for kjernekraft og fornybar | Restverdi (S40) og andelen brikker er rettet. *Ikke fulgt:* nedleggelse er fortsatt ikke en hendelse (kapittel 13 sier at det trekker mot hypotesen i A); renten er lik, med en følsomhet |
### Kan vente
D17c–d, D18, F47–F53 og F55 gjaldt avgrensninger og merknader (buffer, byggetid for små enheter, nevneren i M6
mot medianen, avledningen av IT-kostnaden, tiden til 1/e, øvre grense for utslipp fra IT-utstyr, små ting i
ligningene, forsikring, fornybarkostnader, konsistens mellom kapasitetsfaktor og utfall, og dekomponeringen av A
mot B′). Alle er rettet i ligningene eller i merknadene i parameterfila, eller lagt til som følsomhet.
### Det sterkeste argumentet mot hypotesen, slik kildebanken står nå
Djevelens advokat ble bedt om å bygge det. Overslagene er fagfellens egne og ikke modellresultater.
1. **Kraft er en liten del av kostnaden.** Strøm er om lag 7 % av årskostnaden for et AI-datasenter; serverne er
60 % (K01-043, K08-K03). Maskinvaren prises globalt. Det største mulige kraftfortrinnet, med gratis strøm, er
da om lag 7 % av prisen.
2. **Påslaget i dag er stort, men ingen kilde sier at det varer.** Kontraktsprisene ligger langt over kostnaden
(K13-005, K13-003), men leieprisen for en brikkegenerasjon ble halvert på halvannet til to år (K13-012), og
den eneste tallfestede analogien gir at et påslag er borte på få år (K13-016). Påslaget tilfaller enhver
investor hvor som helst og er ikke et norsk fortrinn.
3. **Norge kommer sent.** Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre (K06-016), en ny ledning tar
8–12 år (K17-027), og kjernekraft kommer tidligst midt på 2040-tallet (K05-031).
4. **Skalaen.** Med en margin på 1–2 mill. kr per MW IT og år krever 25 % av petroleumsinntektene 67–134 GW IT
(fagfellens overslag). Norges høyeste effektforbruk er litt over 25 GW (K06-016).
5. **Dedikert kjernekraft er den dyreste måten.** Utvalget finner at kraftprisen må være 132–219 øre/kWh for
lønnsomhet (K03-021). Uten nett blir det dyrere (K12-001), største enhet må være liten (K04-022), anlegget
trenger likevel eksterne linjer (K05-029), og lasten kan falle 91 % på 36 sekunder (K15-014).
6. **Eksportregler** kan komme tilbake: et utkast i 2026 ville krevd lisens for brikker til alle land, og det
er trukket, ikke forkastet (K20-004, K20-K01).
Fagfellens sterkeste motargument mot egen sak: knappheten kan vare lenger enn analogien tilsier, fordi
etterspørselen ikke er stasjonær (K13-016, K01-015). Hvis strøm og nett er det som binder i USA, betaler den
marginale konkurrenten mer enn snittprisen for industri, og da er Norges fortrinn større. Kjernekraft kan bli
billigere enn utvalget anslår (K03-009, K16-K05). Og verdien av norsk kontroll over regnekraft er ikke priset.
### Spørsmål modellen ikke svarer på
Fagfellene listet det en kritisk leser vil spørre om, og som modellen ikke fanger. Det står i kapittel 13 i
spesifikasjonen: hvorfor staten skal gjøre det private kan gjøre hvis det lønner seg; valutarisiko; hva
kapitalbehovet betyr for statsbudsjettet; plassering og flaskehalser i nettet; en kald uke uten vind; drift av
en reaktor uten nett, som ingen gjør i dag; og brenselsforsyning og beredskap for mange små reaktorer.
## Del 3. Kontroll av rettelsene
Rettelsene etter de 77 funnene var store nok til at de selv måtte kontrolleres. En tredje, uavhengig leser
holdt det rettede utkastet og parameterfila mot begge rapportene, mot forhåndsregistreringen og mot kildebanken:
alle 77 funn, de 26 ligningene som var nye eller endret, og de 49 parameterne som var nye eller endret. Tabellen i
kapittel 14 var lik fila i alle rader, og alle postnumre fantes i banken. 45 funn var fullt rettet eller bevisst
ikke fulgt med grunn. Resten ga 39 nye funn: 4 stoppere, 21 «bør rettes» og 14 «kan vente».
Prosjektets kontroll: hvert funn er lest mot teksten det gjelder. Ingen ble avvist.
| Nr | Funn | Gjort |
|---|---|---|
| K1, K18 | Tilleggsregelen kunne ikke kodes entydig (rente, årlige tall, ulik form i nivåisert kostnad og kontantstrøm), og begrunnelsen hang ikke sammen med at kraftverkene fortsatt teller i kraftbalansen | (S45) er nå en faktor på salgsinntekten per teknologi, med fast rente, brukt likt overalt. Teksten sier at regelen er et forsiktig valg, og at ingen kilde viser hvilken hindring staten fjerner |
| K2 | Året for første anlegg stred mot byggetakten for fornybar kraft, og udelelige anlegg under et årlig tak var ikke definert | (S33) gir tidligste år; anlegg nummer k starter når den oppsamlede grensen i (S22) rommer k hele anlegg |
| K3 | Avvikling etter 2100 kom aldri med i kontantstrømmen; restverdien var ikke definert per eiendel | (S40): restverdi for anlegget samlet, og avviklingen trekkes alltid fra |
| K4, K4b | Kostnaden for effekt gjaldt hele programmet, men ble summert per anlegg; reserven sto med uten vilkår; A strøk i M4 etter ordlyden | (S47) regnes én gang for programmet; A er unntatt i begge ledd |
| K5 | Inntektsfaktoren regnet enhver mangel på én enhet som full stans | (S44): forventet andel av enhetene som går |
| K6 | Kjernekraft på nettet ble dimensjonert med én verdi og regnet med en annen | (S39) bruker den trukne kapasitetsfaktoren |
| K7, K8 | Fortrengningen ble trukket fra kraftverkets nettilknytning; M2 telte nettkostnaden to ganger | (S11), (S35) og kapittel 7 |
| K9, K10 | Avkorting, blanding og kopula i Monte Carlo; knapphetspåslaget kunne bli negativt | Invers fordelingsfunksjon, eget trekningstall for lesningen, og gulv på null |
| K11 | Følsomheter som manglet eller ikke var definert | Lista i parameterfila har 29 punkter, hvert med form. Følsomheten for verdifaktoren for vind er tatt ut, fordi den ikke har noen kilde; det står i kapittel 13 |
| K12–K16 | Fem parametere der grensen ikke fulgte merknaden eller posten ikke sto på lista (avkastningskrav, PUE, bemanning, reserve, byggetakt) | Rettet i fila |
| K17 | Valget om læringsraten var ikke begrunnet | Se F27 over |
| K19–K21 | Tolkninger brukt uten merking; forslag 1 og 7 var ikke entydige | Merket, og forslagene er skrevet om. Trinnene i forslag 1 velges nå med samme regel som dommen (80 % av trekningene) |
| K22, K23 | «Samme periode» var feil; linjer ble nedskrevet over batteriets levetid | Rettet |
| K25–K38 | Felt i fila, symboler, enheter, merknader, regelen for eierformer | Rettet i fila og i kapittel 0, 4, 7 og 8 |
Det rettede utkastet er ikke lest på nytt etter denne siste runden. Første oppgave i implementeringen er at en
uavhengig leser koder nøkkelligningene fra spesifikasjonen alene; det som da viser seg tvetydig, rettes i
spesifikasjonen med dato, uten å røre parameterfila.
## Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 62 poster også lest primærkilden (se `kilder/README.md`).
Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier
tyngst. Overslagene er ikke modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen.
Rettelsene er begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag og
nevnes derfor særskilt: at andelen solgt kapasitet nå gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to
konstruerte prisscenarioene har fått samme varighet. Den første gjør testen mildere mot hypotesen, den andre
strengere.

File diff suppressed because it is too large Load diff