docs(modell): write the addition to the direction into the specification and the pre-registration

Chapter 17 of the specification (S48-S54): solution T, "stepwise", in two
versions (T-F and T-K), the timeline, a threshold and two labelled scenarios
for compute on the users' own machines, emissions with a deduction, and
cooling water. The pre-registration gets T-F and T-K in the table of
alternatives, in M7 and in clarifications 1, 3, 10 and 11, new clarifications
13-16 and a dated entry. An independent reader coded the chapter from the text
alone in three rounds; the findings and what was done are in part 8 of the
review log.

Nothing is computed. The parameter file is unchanged (checksum 4582835...f6cc);
the new quantities are candidates until the deviation from the freeze. The
eight choices in 17.7 are put to the project owner and not yet approved.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 22:39:36 +01:00
commit cc0c306bac
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
6 changed files with 539 additions and 15 deletions

View file

@ -25,9 +25,12 @@ resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» neder
> brukernes egne maskiner. Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er
> alternativer den måles mot.
Tillegget endrer ikke målene M1–M7, den samlede dommen eller hypotesen. Hvilke nye løsninger og scenarioer det
gir, hvordan de måles, og hvilke parametere de krever, fastsettes i modellspesifikasjonen og føres inn her under
«Endringer» før noe regnes (se «Alternativene»: nye alternativer legges bare til med begrunnelse).
Tillegget endrer ikke hva målene M1–M7 måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det gir en ny løsning
T, «trinnvis», i to utgaver (se «Alternativene» og presisering 13), som måles som A, B og C, og som A også må slå
i M7. Det gir også en terskel og to merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner (presisering 14),
regnestykket «med fradrag» (presisering 15), og kjølevann og en tidslinje som rapporteres (presisering 16). Hvordan
det regnes, står i kapittel 17 i modellspesifikasjonen. Parameterne det krever, tas inn i ett avvik fra
parameterfrysen før noe regnes.
## Hypotesen, delt i to
@ -44,12 +47,15 @@ Hver del får sin egen dom.
| A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen) |
| B | Kjernekraft koblet til strømnettet |
| C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet |
| T-F | Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til 2026-11-12) |
| T-K | Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) |
| 0 | Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger |
| R | Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» |
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel 4 under).
Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer».
T-F og T-K ble lagt til slik 2026-11-12. Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til (se «Endringer»).
## Målene som avgjør
@ -61,7 +67,7 @@ Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
| M4 | Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år | Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 | Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak |
| M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde |
| M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % |
| M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B og C på M1. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut når | A er best i under 20 % av trekningene |
| M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B, C, T-F og T-K på M1. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut når | A er best i under 20 % av trekningene |
Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.
@ -100,7 +106,7 @@ ordlyden over kan leses på flere måter, gjelder dette. Ligningsnumrene viser t
1. **Utbyggingsbanene.** Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1 000 MW IT-last.
25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av
løsningene A, B og C som når dit på lavest trinn. 5 %-trinnet bestemmes på samme måte. Dommene for M1–M5 og M7
løsningene A, B, C, T-F og T-K som når dit på lavest trinn. 5 %-trinnet bestemmes på samme måte. Dommene for M1–M5 og M7
leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet,
leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det,
leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100,
@ -109,7 +115,7 @@ ordlyden over kan leses på flere måter, gjelder dette. Ligningsnumrene viser t
minst 80 % av trekningene. «Holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. Alt annet er
«holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 er oppfylt i en
trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene i banen (S42).
3. **Hva dommen for del I gjelder.** Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen
3. **Hva dommen for del I gjelder.** Løsningene A, B, C, T-F og T-K, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen
i regel 4 (samme kraftverk koblet til nettet) og referansekjøringen R kan ikke gi «holder». Eierformene
sammenlignes for seg.
4. **M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet».** «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter
@ -151,12 +157,12 @@ oppdiktede tall, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 55 til 59 i kapi
10. **Trekninger der banen ikke lar seg bygge.** En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret
for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5 %. I M3 og
M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres
den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B
og C som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge,
den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B,
C, T-F og T-K som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge,
og andelen som oppfyller vilkåret blant dem som gjør det.
11. **Trinnet dommene leses av på.** 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av alle trekningene når
25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det
høyeste trinnet der minst én av A, B og C har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen
25 % i M6 for minst én av A, B, C, T-F og T-K; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det
høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen
trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke».
12. **M3, M4 og samlet dom.** Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder ikke» i M4 kan bare komme fra
kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak. I samlet dom er en kraftløsning felt når den har
@ -166,6 +172,40 @@ oppdiktede tall, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 55 til 59 i kapi
«holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. «M6 under 5 %»
betyr at 5 %-trinnet ikke finnes.
Presisering 13 til 16 følger av prosjekteiers avgjørelser 2026-11-12 om hva tillegget til retningen skal gi, og
er ført inn samme dag, etter parameterfrysen og før noe er regnet. De svarer til kapittel 17 i spesifikasjonen.
Valgene som måtte tas for å kunne regne dem (17.7 der), er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent ennå.
13. **Løsning T, «trinnvis».** T-F og T-K er løsninger på linje med A, B og C. De måles på M1–M6 med de samme
reglene og kan gi «holder» for del I, og A må slå dem i M7. Der målene og presiseringene før nevnte A, B og
C, gjelder de nå A, B, C, T-F og T-K (M7 og presisering 1, 3, 10 og 11 er rettet). T bygges i moduler på
100 MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre løsningene. T dimensjoneres som C: ny
kraft bygges for hver modul og er i drift fra modulens første driftsår, slik at kraftbalansen for resten av
landet ikke svekkes. T bruker ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft; det er
referansekjøringen R. I T-K får modulene som settes i drift fra kjernekraften tidligst kan komme,
kjernekraft koblet til nettet, som i B, når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet; ellers
er T-K lik T-F. Ingen modul bytter kraft. T-F oppfyller M5 (i) og (ii) per
definisjon, som C og R; T-K vurderes som kjernekraft. Reglene står i spesifikasjonen (S48 og S49).
14. **AI-bruk på brukernes egne maskiner.** Prøves på to måter, uten å endre dommen som teller. (a) En terskel
for hver løsning: hvor stor del av etterspørselen etter regnekraft i datasentre som kan falle bort, likt for
alle årganger, før medianen av netto nåverdi i «normalisering» blir null (S52). (b) To merkede scenarioer,
regnet i «normalisering» og vist ved siden av prisscenarioene: «kildenes lave forløp» (bortfall 11,9 % i 2030
og 21,0 % fra 2035; K25-033) og «80 % på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde
(80 % av alt som ikke er trening, flytter innen 2035; regnet med trening som 53 % og som 20 % av AI-lasten,
som gir bortfall på 37,6 og 64,0 %). Hvordan lavere etterspørsel slår ut i inntekten, har ingen kilde: i
scenarioene faller inntekten per MW i takt med etterspørselen (S51), og følsomheten for det vises. Terskelen
hviler på den forutsetningen og teller derfor ikke som betingelse (presisering 5).
15. **Regnestykket «med fradrag» (regel 5).** Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers
ville brukt et annet sted (S53). Hovedanslaget følger krafta verdens datasentre bruker (430 g CO2 per kWh i
2024, 340 i 2030, 250–290 i 2035; K26-001, K26-K01) og deretter verdens kraftmiks med vedtatt politikk
(K26-006). EUs kraftmiks vises som lavt anslag (K26-005) og USA på marginen som høyt (K26-007, K26-011).
Regnestykket står alltid for seg og inngår ikke i M5. Der det vises, står det at standardene sier at unngåtte
utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at fradraget kan være null når alternativet ligger
under et kvotetak (K26-013).
16. **Kjølevann og tidslinje.** Kjølevann rapporteres per løsning, som uttak og forbruk hver for seg (S54). For
vannkraft oppgis ikke et tall, fordi kildene er uenige om metoden. En tidslinje viser megawatt i drift år for
år for hver løsning, og hvilken kraft de går på (S50). Ingen av delene inngår i noen dom.
## Eierformen: kriterier for «best»
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene.
@ -331,3 +371,22 @@ frysen, og de står under «Presiseringer». Parameterfila og sjekksummen er de
Ikke gjort ennå: tabellen under «Alternativene», ordlyden i M7 og i presiseringene som nevner «A, B og C»,
hvordan T regnes, den nøyaktige definisjonen av terskelen og scenarioene, og parameterne. Det fastsettes i
modellspesifikasjonen og føres inn her før noe regnes.
- 2026-11-12: Tillegget til retningen ført inn i kriteriene, etter prosjekteiers avgjørelser samme dag (punktet
over). Gjort før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. Hvordan det regnes, står i kapittel 17 i
spesifikasjonen, som en uavhengig leser har kodet fra teksten alene (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`,
del 8).
1. T-F og T-K lagt til i tabellen under «Alternativene». Grunn: avgjørelse 1 over.
2. M7 og presisering 1, 3, 10 og 11 sa «A, B og C»; de sier nå «A, B, C, T-F og T-K». Grunn: T måles som de
andre løsningene, og A må slå også T. Det gjør testen av del II strengere. For del I er det to løsninger til
som kan gi «holder», og to til som må være felt før dommen er «holder ikke»; de er fastsatt her før noe er
regnet, og prøves ikke i flere varianter enn de to.
3. Presisering 13 til 16 lagt til: hvordan T måles, terskelen og scenarioene for AI-bruk på egne maskiner,
regnestykket «med fradrag», og kjølevann og tidslinje. Grunn: avgjørelse 1, 3 og 4 over.
4. Avsnittet under tillegget til retningen er skrevet om, fordi det sa at nye løsninger og scenarioer ikke var
fastsatt.
Åtte valg måtte tas for å kunne regne dette (kapittel 17.7 i spesifikasjonen). De viktigste: T bygges i moduler
på 100 MW; T bygger ny kraft fra første modul og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes, fordi det ville vært
en svekkelse mot nullalternativet i M4; taket for første trinn er nasjonalt, fordi modellen ikke plasserer
anleggene i prisområder; og inntekten faller i takt med etterspørselen i scenarioene for egne maskiner. Valgene
er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent ennå. De nye størrelsene (17.8 i spesifikasjonen) er
kandidater og fryses i avviket fra parameterfrysen som er varslet over, før noe regnes.