docs(modell): write the addition to the direction into the specification and the pre-registration
Chapter 17 of the specification (S48-S54): solution T, "stepwise", in two versions (T-F and T-K), the timeline, a threshold and two labelled scenarios for compute on the users' own machines, emissions with a deduction, and cooling water. The pre-registration gets T-F and T-K in the table of alternatives, in M7 and in clarifications 1, 3, 10 and 11, new clarifications 13-16 and a dated entry. An independent reader coded the chapter from the text alone in three rounds; the findings and what was done are in part 8 of the review log. Nothing is computed. The parameter file is unchanged (checksum 4582835...f6cc); the new quantities are candidates until the deviation from the freeze. The eight choices in 17.7 are put to the project owner and not yet approved. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
6ff6bc4cd5
commit
cc0c306bac
6 changed files with 539 additions and 15 deletions
|
|
@ -726,6 +726,95 @@ gi ulik verdi. Rettelsene er valg som er lagt fram for prosjekteier.
|
|||
62–67 er godkjent. (2) Tillegget til retningen arbeides inn før kjøringen over trekningene kodes, slik at
|
||||
kjøringen kodes én gang mot det endelige settet av løsninger og parametere.
|
||||
|
||||
## Del 8. Tillegget til retningen: kapittel 17 med uavhengig lesning (2026-11-12)
|
||||
|
||||
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Leserens kode er bare kjørt på oppdiktede
|
||||
tall. Parameterfila er ikke endret, og prosjektets egen kode for kapittel 17 er ikke skrevet ennå.
|
||||
|
||||
**Opplegg.** Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget til retningen skal gi (forhåndsregistreringen,
|
||||
«Endringer»). Økta skrev kapittel 17 i spesifikasjonen: løsning T i to utgaver (S48, S49), tidslinjen (S50),
|
||||
AI-bruk på egne maskiner (S51, S52), utslipp «med fradrag» (S53) og kjølevann (S54). En uavhengig leser (en
|
||||
språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen og parameterfila, kodet utbyggingen
|
||||
for T-F og T-K og ligningene S50–S54 fra teksten alene, uten å se prosjektets kode, forhåndsregistreringen eller
|
||||
kildene, og ble bedt om faglige innvendinger fra første runde. Kontantstrømmen, kraftkostnaden, effektkostnaden,
|
||||
M3, M4, M6, restverdien og eierformene for T er ikke kodet av leseren; det som står om dem, bygger på lesning.
|
||||
|
||||
**Runde 1.** Leseren kjørte 2 000 tallsett trukket jevnt innenfor spennene og 500 i ytterkantene, for fem trinn
|
||||
og fire løsninger (50 000 utbygginger), 15 konstruerte grensetilfeller og 2 001 leketøystrekninger for (S52).
|
||||
Ingen krasj, ingen betaling før beslutningsåret (0 av 50 000) og ingen kjernekraftmodul før kjernekraften kan
|
||||
komme (0 av 12 500). Leseren fant 3 stoppere, 6 «bør rettes», 8 «kan vente» og 6 faglige innvendinger.
|
||||
|
||||
| Funn | Hva | Hva som er gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| S1 | Første utkast nullstilte brikkelageret i T-K når kjernekraften kunne komme. Da var T-K ulik T-F også når ingen kjernekraft ble bygd (228 av 1 021 slike tallsett på trinn 1), og regelen avgjorde hvor mange baner som lot seg bygge (trinn 5: 829 av 2 000 med nullstilling, 1 636 uten, mot 958 i B) | Nullstillingen er tatt ut. Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme, som i B; det gamle lageret brukes bare til utskifting (17.1) |
|
||||
| S2 | T-K bygde hele enheter på 1 000 MW for noen få moduler: på trinn 1 var reaktoreffekten i median 3,2 ganger behovet, og T-K bar hele kostnaden for et nytt kjernekraftland | Nytt vilkår (S49): kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet; ellers er T-K lik T-F. Uten vilkåret vises som følsomhet |
|
||||
| S3 | Teksten sa ikke om reglene for stigen og «et enkelt anlegg» gjelder de fem løsningene | Skrevet ut i 17.1: avklaring 56–59 og 69 gjelder de fem, og trinn 1 i T kan ikke gi «holder» |
|
||||
| B1, B2 | Terskelen (S52) var ikke lik pristerskelen, fordi prisen også står i utkoblingsarmen i (S47) (0,180 mot 0,167 i leserens eksempel), og det var uklart om bortfallet virker i M2 | Faktoren for bortfall står nå alle steder andelen solgt står sammen med prisen, også i (S47) og M2 |
|
||||
| B3 | Påstanden om at T-F alltid står ferdig samme år som C, var feil (1 836 av 1 999 tallsett; C lot seg bygge og T-F ikke i 21 på trinn 5) | 17.9 punkt 1 skrevet om: utskifting i tidlige moduler kan forsinke de siste |
|
||||
| B4 | Enheten for utslipp i (S53) fulgte ikke kapittel 0 | Rettet: tonn per MWh i ligningen, g per kWh i tabellen |
|
||||
| B5 | Taket i første trinn ble samlet opp år for år, i strid med begrunnelsen om at ingen holder av nett. I favør av T | Taket er nå en saldo som ikke samles opp ut over det én modul trenger |
|
||||
| B6 | Uklart hvilke moduler kjernekraftens kontantstrøm deles på i T-K | Kjernekraftmodulene (17.1) |
|
||||
| K1, K2, K6 | «Innen hvert år» i (S50); ingen verdi for ferskvannsforbruk; hvilket trinn terskelen regnes på | Rettet i teksten |
|
||||
| K3, K4, K5, K7, K8 | Nett-taket og kjernekraftmodulene; gulv for betalinger; følsomhetene for bortfall; kostnaden for et nytt kjernekraftland ved sen første enhet; enheter som drives etter modulene | Uten virkning innenfor spennene, eller kjente egenskaper som også gjelder B (17.9) |
|
||||
| F1 | Modulene i første trinn tar nett private ellers ville fått, men regnes med vanlig andel fortrengt og betaler for nytt nett | Regelen for C er beholdt, fordi ingen kilde sier hva tilknytningen koster; det er i disfavør av T. Full fortrengning vises som følsomhet |
|
||||
| F2 | Ledetiden for første modul (2–6 år) lå under rammene teksten selv ga | Endret til 3–7 år: stansen til august 2027, pluss 2,4 til 6 år |
|
||||
| F3 | T-F mot C blander tidlig start og modulstørrelse | «C i moduler på 100 MW» er lagt til som følsomhet |
|
||||
| F4 | Fem løsninger gir flere sjanser til «holder» i del I | Står i forhåndsregistreringen og i 17.9; løsningene er fastsatt før noe er regnet |
|
||||
| F5 | Usolgt kapasitet bruker kraft, som rammer løsningene på nettet mer enn A | Beholdt, fordi andelen solgt er behandlet slik i resten av modellen; står i 17.9 |
|
||||
| F6 | Utskifting i fornybarmodulene gikk foran nye kjernekraftmoduler | Utskiftingen tar nå av det gamle lageret først |
|
||||
|
||||
Leserens tall for hvor mange baner som lot seg bygge i runde 1 (av 2 000 tallsett; trinn 1 / 5 / 10 / 20 / 40):
|
||||
T-F 1 999 / 329 / 0 / 0 / 0, C 2 000 / 350 / 0 / 0 / 0, T-K 1 995 / 829 / 75 / 0 / 0, B 2 000 / 958 / 100 / 0 / 0.
|
||||
Tallsettene er oppdiktede og trukket jevnt, uten fordelingene og korrelasjonene i parameterfila. Tallene er ikke
|
||||
modellresultater. De viser hva reglene gjør, ikke hva satsingen gir.
|
||||
|
||||
**Runde 2.** Leseren kodet den rettede teksten på nytt og kjørte 2 000 + 500 tallsett for fem trinn og sju
|
||||
varianter (87 500 utbygginger), ni grensetilfeller, 14 verdier av taket i første trinn og de 2 001
|
||||
leketøystrekningene. Ingen krasj og ingen betaling før beslutningsåret. Leseren regnet 12 av funnene fra runde 1
|
||||
som lukket. T-K var nøyaktig lik T-F i alle tallsett der (S49) ikke var oppfylt (0 avvik i 1 990 + 475).
|
||||
Reaktoreffekten mot behovet var i median 1,18 for T-K mot 1,15 for B på trinn 5 (2,99 på trinn 1 uten vilkåret).
|
||||
(S52) var eksakt lik pristerskelen (avvik 0,0000 for alle tre verdiene av følsomheten). Nye funn: 1 stopper,
|
||||
3 «bør rettes» og 6 «kan vente».
|
||||
|
||||
| Funn | Hva | Hva som er gjort |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| S1 | Den nye brikkeregelen sa ikke om utskifting i kjernekraftmodulene kan ta av det gamle lageret. Lest slik at den kan, lot 1 528 av 2 000 baner seg bygge i T-K på trinn 5, mot 1 087 med den andre lesningen og 1 016 i B (trinn 10: 754, 124 og 93). Den første lesningen er en fordel av bokføringen alene | Teksten sier nå at det gamle lageret bare kan brukes til utskifting i fornybarmodulene, og at kjernekraftmodulene bare bruker brikker levert fra kjernekraften kan komme, også til utskifting |
|
||||
| B1 | T-K vurderes som kjernekraft i M5 også på trinn der den nesten alltid er lik T-F (på trinn 1 var (S49) ikke oppfylt i 1 990 av 2 000 tallsett) | Beholdt og begrunnet: M5 avgjøres uten trekninger, og der T-K er lik T-F, bærer T-F utfallet for del I |
|
||||
| B2 | Saldoen for nett-taket mistet resten under én modul hvert år; i snitt ble 75 % av taket brukt. I disfavør av T | Saldoen kan nå være taket pluss det én modul trenger, så resten tas med |
|
||||
| B3 | At regelen for C er i disfavør av T i første trinn, holdt bare når nettet er dyrt (over om lag 6 mill. kr per MW i leserens eksempel) | Setningen sier nå at retningen avhenger av nettkostnaden mot avgiften |
|
||||
| K1 | (S49) skrev 10 N*, som ikke passer følsomhetene med andre modulstørrelser | Skrevet med antall moduler i banen |
|
||||
| K2, K4, K5 | T-F kan også bli ferdig før C (122 av 2 000 på trinn 1); med fem løsninger må flere være felt før del I er «holder ikke»; T-K kan komme dårligere ut enn T-F når brikkene ikke rekker etter at (S49) er oppfylt (6 av 2 000 på trinn 5 og høyere) | Skrevet inn i 17.9 punkt 1, 10 og 13 |
|
||||
| K3, K6 | Ordlyd i 17.9 punkt 10; reaktoreffekt mot behov i ytterkantene (90-persentil 2,46 for T-K mot 1,76 for B) | Punkt 10 stemmer med den rettede brikkeregelen; K6 står som egenskap ved avrundingen til hele enheter |
|
||||
|
||||
**Runde 3.** Leseren kodet brikkeregelen og saldoen slik de sto etter runde 2, og kjørte de samme 2 000 + 500
|
||||
tallsettene for fem trinn (50 000 utbygginger) og ni verdier av taket. Stopperen fra runde 2 regnet leseren som
|
||||
lukket. Baner som lot seg bygge i T-K mot B, av 2 000 tallsett: 1 089 mot 1 016 på trinn 5 og 123 mot 93 på
|
||||
trinn 10; i ytterkantene, av 500: 224 mot 233 og 105 mot 108. Leseren tilskriver forskjellen at fornybarmodulene
|
||||
alt er bygd når kjernekraften kommer, ikke bokføringen. Saldoen for nett-taket brukte 0,91–1,00 av taket og kan
|
||||
ikke låse seg. T-K var lik T-F i alle tallsett der (S49) ikke var oppfylt (0 avvik i 1 991 + 475). Ingen krasj,
|
||||
og ingen betaling før året etter beslutningsåret (0 av 25 000 utbygginger i T-K).
|
||||
|
||||
Ett nytt funn: teksten sa ikke om de neste i køen for utskifting skal vente når den første ikke får brikker fra
|
||||
lagrene den kan bruke. Valget endret forløpet i 705 av 2 000 tallsett på trinn 5 og 1 221 på trinn 10 (megawattår
|
||||
i drift: median 0,2–0,4 % høyere når køen ikke venter, spenn fra 3,3 % lavere til 10,9 % høyere), men nesten
|
||||
ikke om banen lar seg bygge (1 087 mot 1 089). Leseren rettet samtidig sitt eget tall fra runde 2, der det sto
|
||||
at valget bare endret 2 av 2 000 tallsett; det gjaldt bare om banen lot seg bygge. Teksten sier nå at en
|
||||
utskifting som ikke kan gjøres, venter, og at de neste byttes hvis deres lager rekker. Setningen er leserens
|
||||
forslag. Leseren har ikke lest den ferdige teksten etter denne siste rettelsen.
|
||||
|
||||
**Det som står igjen.**
|
||||
- Prosjektets egen kode for kapittel 17 er ikke skrevet. Avstemmingen mot leserens kode gjøres når den er det,
|
||||
sammen med avviket fra parameterfrysen.
|
||||
- Leseren kodet utbyggingen og S50–S54. Hvordan T går gjennom kontantstrømmen, kraftkostnaden, effektkostnaden,
|
||||
M3, M4, M6, restverdien og eierformene, er bare lest.
|
||||
- Åtte valg i 17.7 er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent. Tre av dem ble endret av leserens funn:
|
||||
brikkeregelen i T-K, vilkåret for når T-K bygger kjernekraft, og taket i første trinn.
|
||||
- Av de 40 postene kapittel 17 viser til, har økta selv kontrollert 10 mot primærkilden; de andre er bekreftet av
|
||||
en uavhengig kontrollør. Tallene fra Statnetts register (K22-004 til K22-006, K22-K02) er lest av et dashbord.
|
||||
De nye størrelsene er kandidater til de er kontrollert og frosset.
|
||||
- Leseren fant ingen feil i reglene for C og B, men to egenskaper som også gjelder dem, står nå i 17.9: brikker
|
||||
blir liggende på lager mens krafta holder utbyggingen tilbake, og usolgt kapasitet bruker kraft.
|
||||
|
||||
## Forbehold
|
||||
|
||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -24,6 +24,11 @@ Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S
|
|||
denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i
|
||||
kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.
|
||||
|
||||
Kapittel 17 ble lagt til 2026-11-12, etter at prosjekteier godkjente et tillegg til retningen: en ny løsning T,
|
||||
«trinnvis», i to utgaver, AI-bruk på brukernes egne maskiner som terskel og scenarioer, utslipp «med fradrag» og
|
||||
kjølevann. Det har ligningene S48–S54 og en liste over nye størrelser som tas inn i ett avvik fra parameterfrysen
|
||||
før noe regnes.
|
||||
|
||||
## 0. Rammer
|
||||
|
||||
**Indekser.** Hvert symbol har én betydning.
|
||||
|
|
@ -1585,3 +1590,355 @@ dem fra teksten alene; funnene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del
|
|||
drift, en trekning som lar seg bygge og ikke oppfyller vilkåret. I M7 gjelder begge tallene banen i A: andelen
|
||||
der A ikke lar seg bygge, og andelen der A er best (avklaring 56) blant trekningene der A lar seg bygge.
|
||||
Tallene endrer ingen dom (avklaring 56).
|
||||
|
||||
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)
|
||||
|
||||
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Prosjekteier godkjente tillegget til
|
||||
retningen 2026-11-12 og avgjorde samme dag, etter kildearbeidet i område 22 til 26 i kildebanken, hva det skal
|
||||
gi: en ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver; ingen gasskraft; AI-bruk på brukernes egne maskiner som en terskel
|
||||
og to merkede scenarioer; regnestykket «med fradrag»; og kjølevann. Dette kapitlet sier hvordan det regnes.
|
||||
Kapittel 0 til 16 står som de er. Der kapittel 17 ikke sier noe annet, følger T reglene for C (moduler med
|
||||
fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet), med avklaringene i kapittel 16. Nye ligninger har numrene
|
||||
S48–S54. Parameterfila er ikke endret; de nye størrelsene står i 17.8 og tas inn i ett avvik fra frysen, med ny
|
||||
sjekksum og nye trekninger, før noe regnes. Valgene i kapitlet er samlet i 17.7.
|
||||
|
||||
### 17.1 Løsning T, «trinnvis»
|
||||
|
||||
Indeksen for kraftløsning er nå $a \in \{A, B, B', C, R, 0, \text{T-F}, \text{T-K}\}$.
|
||||
|
||||
- **T-F:** statlige datasentre bygges i moduler på nettet. De første modulene tilknyttes innenfor nettet som
|
||||
finnes, og krafta kommer fra ny fornybar kraft etter hvert som den kan bygges.
|
||||
- **T-K:** som T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme. Modulene som settes i drift fra da, får kjernekraft
|
||||
på nettet, slik som i B.
|
||||
|
||||
Begge er tilknyttet nettet hele tiden. Ingen av dem har et kraftverk uten nett; det er A. Forskjellen mellom T-F og
|
||||
T-K viser hva kjernekraften tilfører en satsing som alt er i gang.
|
||||
|
||||
**Moduler.** En modul er $P_m = 100$ MW IT. Et trinn i stigen med $N^{*}$ anlegg er i T $10\,N^{*}$ moduler, altså
|
||||
samme antall MW IT som i de andre løsningene. Alt som i kapittel 0 til 16 gjelder «per anlegg», gjelder i T per
|
||||
modul, med $P_m$ i stedet for $P_{IT}$: årganger og utskifting, bygging over $\tau_D$, driftstid $L_N$ fra modulens
|
||||
eget første driftsår, restverdi, porteføljen av kraftverk (avklaring 24 og 42), og brikker (en ny modul og en ny
|
||||
årgang bruker $P_m$ hver). Kostnadene per MW er de samme som for et anlegg på 1 000 MW. Størrelsen er et valg:
|
||||
Statnett regner prosjekter fra 100 MW som modne bare hvis de kan realiseres innen seks år (K22-K04), den største
|
||||
enkelttilknytningen av et datasenter i registeret er 120 MW (K22-K02), og ny ledning til et anlegg på 1 000 MW
|
||||
tar 8–12 år (K17-027).
|
||||
|
||||
**Samme vilkår som C.** T dimensjoneres som C: (S39) gjelder hvert år, og krafta til en modul settes i drift samme
|
||||
år som modulen (avklaring 24). T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft. Grunn: M4
|
||||
måler forsyningen for resten av landet mot nullalternativet. NVE venter at overskuddet faller til om lag 4 TWh i
|
||||
2030 (K22-014); statlige datasentre som bruker det uten ny kraft, svekker kraftbalansen mot nullalternativet i
|
||||
hvert driftsår og ville vært felt i M4 per definisjon. Kjøp fra nettet uten ny kraft er referansekjøringen R.
|
||||
|
||||
**Første trinn: start innenfor nettet som finnes.** Første trinn er årene før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$,
|
||||
da nytt nett tidligst kan være på plass (S33). I de årene kan modulene bare tilknyttes innenfor et tak. Tidligste
|
||||
driftsår for første modul:
|
||||
|
||||
$$t_1^{\min}(\mathrm{T}) = T_0 + \max\big(\min(\tau_1,\ \tau_{\text{nett}}),\ 1 + \tau_D\big) \tag{S48}$$
|
||||
|
||||
Modul nummer $j$ settes i drift det første året $t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ der alt dette er oppfylt:
|
||||
|
||||
1. *Nett.* For $t < \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ har programmet en saldo $N(t)$ i MW uttak. Den er null
|
||||
før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og ved inngangen til hvert år fra da er
|
||||
$N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big)$, der brukt$(t-1)$ er
|
||||
det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker $\mathit{PUE}\, P_m$ av saldoen, og kan
|
||||
bare starte når saldoen rommer det (med toleransen i avklaring 6). Det som er til overs et år, tas altså med
|
||||
videre, men aldri mer enn det én modul trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift (K24-013). Fra og med
|
||||
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ er det ikke noe tak, slik som i C og R.
|
||||
2. *Kraft.* $\bar g\,(t - T_0)$ rommer porteføljene til modul $1, \dots, j$, innenfor potensialene i (S12), fylt i
|
||||
rekkefølgen i (S39) (avklaring 24).
|
||||
3. *Brikker.* Lageret, regnet fra og med $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ (avklaring 25), rommer $P_m$ etter
|
||||
utskiftingene, og ingen eksportregel gjelder (avklaring 27).
|
||||
4. *Betalinger.* Ingen betaling for kraftverkene i modulens portefølje faller før året $T_0 + 1$ (byggetidene i
|
||||
parameterfila, avklaring 21). For modulen selv følger det av (S48).
|
||||
|
||||
Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. $\tau_1$ er tiden fra beslutningen til første modul
|
||||
kan være tilknyttet, og $\bar n_1$ er hvor mange MW uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som
|
||||
finnes. Begge er åpne forutsetninger: ingen kilde sier når et nytt statlig anlegg besluttet i 2027 tidligst kan
|
||||
være i drift, eller hvor mye det kan få. Kildene gir rammene. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner før stansen
|
||||
oppheves, ventet senest 1.8.2027 (K22-001), altså om lag 0,6 år etter inngangen til beslutningsåret. Den korteste
|
||||
tiden fra reservasjon til tilknytning i registeret er 2,4 år for 120 MW (K22-K02), NVE regner fem år fra
|
||||
reservasjon til første byggetrinn (K21-089), og Statnett krever at prosjekter fra 100 MW kan realiseres innen
|
||||
seks år (K22-K04). Det gir $\tau_1$ mellom 3 og 7 år, og første modul tidligst i 2030. Foran står en kø på
|
||||
8 800–10 774 MW (K22-004), så også øvre ende kan være for lav. Det er tilknyttet
|
||||
18–268 MW datasentre per år, i snitt 135 MW i 2022–2025 (K22-005); det er alle datasentre, og er brukt som
|
||||
ramme for hva staten alene kan få.
|
||||
|
||||
Modulene i første trinn regnes ellers som alle andre: andelen $\delta_V$ av uttaket tar plass fra private, og
|
||||
nettinvesteringen $I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m$ betales for hver modul. En modul innenfor
|
||||
nettet som finnes, trenger strengt tatt ikke nytt nett og tar plassen til noen andre. Ingen kilde sier hva
|
||||
tilknytningen da koster, så regelen for C er beholdt. Hvilken vei det trekker, avhenger av hvor dyrt nettet er
|
||||
mot avgiften de fortrengte ville betalt: med dyrt nett er regelen i disfavør av T, med billig nett i favør.
|
||||
Følsomheten «full fortrengning i første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene.
|
||||
|
||||
Taket er nasjonalt. Modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde (avklaring 31), så et tak per prisområde kan
|
||||
ikke brukes i regningen. Det kildene viser per område, står i rapporten ved siden av tidslinjen:
|
||||
|
||||
| MW datasentre | NO1 | NO2 | NO3 | NO4 | NO5 | Norge | Post |
|
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||
| Tilknyttet (okt. 2026) | 193 | 277 | 269 | 129 | 0 | 868 | K22-005 |
|
||||
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2027 | 368 | 538 | 17 | 427 | 50 | 1 400 | K22-006 |
|
||||
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2030 | 923 | 1 329 | 96 | 477 | 270 | 3 095 | K22-006 |
|
||||
|
||||
**Kjernekraften i T-K.** Kjernekraften kan tidligst komme i året
|
||||
$t_N = \lceil T_0 + \max(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N) \rceil$ (S33, avklaring 21). Fram til $t_N$ er
|
||||
T-K lik T-F. Modulene som etter reglene over starter før $t_N$, er fornybarmoduler; $J_F$ er antallet, og
|
||||
$J = N^{*} P_{IT} / P_m$ er antall moduler i banen. Kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger
|
||||
minst én hel enhet:
|
||||
|
||||
$$(J - J_F)\; \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m \ \ge\ \mathit{KF}\, P_{\text{ref}} \tag{S49}$$
|
||||
|
||||
Er (S49) ikke oppfylt i en trekning, bygges ingen kjernekraft, og T-K følger reglene for T-F i alle år og er lik
|
||||
T-F i den trekningen. Grunn: enhetene er på $P_{\text{ref}} = 1\,000$ MW, som i B. Uten vilkåret ville T-K bygd
|
||||
en hel enhet og båret hele kostnaden for et nytt kjernekraftland (S41) for noen få moduler.
|
||||
|
||||
Er (S49) oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer fra og med $t_N$. Modul $j > J_F$ er en kjernekraftmodul
|
||||
og settes i drift det første året $t \ge t_N$ der reaktorleddet rommer den,
|
||||
$\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) \ge (j - J_F)\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m / \mathit{KF}$ (avklaring 23), og
|
||||
brikkene rekker (under). Nett-taket gjelder ikke: $t_N$ ligger alltid etter $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$
|
||||
med spennene i parameterfila. Kjernekraften er felles for kjernekraftmodulene og regnes som i B: antall enheter på
|
||||
$P_{\text{ref}}$ følger (S39) med summen over kjernekraftmodulene som drives det året, og avklaring 2, 29 og 41
|
||||
gjelder med summer over kjernekraftmodulene. Der avklaring 29 deler kjernekraftens kontantstrøm på anleggene som
|
||||
drives, deles den i T-K på kjernekraftmodulene som drives. Fornybarmodulene regnes som før.
|
||||
|
||||
- *Brikker.* Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker som er levert fra og med $t_N$, slik som i B, både til
|
||||
første årgang og til utskifting. Lageret deles i to ved inngangen til $t_N$. Det gamle lageret (levert før
|
||||
$t_N$ og ikke brukt) kan bare brukes til utskifting i fornybarmodulene. Det nye (levert fra og med $t_N$)
|
||||
brukes til nye kjernekraftmoduler, til utskifting i kjernekraftmodulene, og til utskifting i fornybarmodulene
|
||||
når det gamle ikke rekker; en utskifting i en fornybarmodul kan ta fra begge, det gamle først. Rekkefølgen er
|
||||
ellers som i avklaring 25: utskifting går foran nye moduler, og den årgangen som ble utlevd først, byttes
|
||||
først. En utskifting som ikke kan gjøres fra lagrene den kan bruke, venter, og de neste i køen byttes hvis
|
||||
deres lager rekker; ellers ville gamle brikker blitt liggende mens en fornybarmodul står uten utstyr. Grunn
|
||||
for delingen: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte (avklaring 25). Uten delingen ville T-K gått
|
||||
inn i kjernekraftfasen med et lager fra alle årene krafta holdt utbyggingen tilbake, mens B bare har
|
||||
leveransene fra $t_N$.
|
||||
- *Faste kostnader for et nytt kjernekraftland.* (S41) belastes T-K når (S49) er oppfylt, med første driftsår for
|
||||
første kjernekraftenhet i stedet for $t_1$. Blir ingen enhet satt i drift innen $T_s$, lar banen seg ikke
|
||||
bygge (avklaring 30).
|
||||
- *M5.* T-K vurderes som kjernekraft i (i) og (ii), slik som A og B, på alle trinn, også der (S49) sjelden er
|
||||
oppfylt. T-F oppfyller (i) og (ii) per definisjon, slik som C og R. M5 avgjøres uten trekninger og kan ikke
|
||||
følge den enkelte trekningen. Det endrer ikke dommen for del I: der T-K er lik T-F, er det T-F som bærer
|
||||
utfallet.
|
||||
|
||||
**Ingen modul bytter kraft.** En modul beholder nettilknytningen og kraftverkene den fikk; fornybare kraftverk
|
||||
fornyes når levetiden er ute, slik kapittel 0 sier. Blandingen endrer seg fordi nye moduler får kjernekraft. Grunn:
|
||||
på nettet er et bytte ikke en ombygging, bare et spørsmål om hvilken ny kraft programmet bygger. Ingen kilde
|
||||
oppgir hva et bytte koster, og ingen i verden har gjennomført et bytte til kjernekraft for et datasenter; av tre
|
||||
varslede forløp er to utsatt eller i vansker (K24-007, K24-008, K24-K01, K24-K02). Reservert nettkapasitet holdes
|
||||
bare av med fremdrift (K24-013), så modellen lar ingen modul holde av nett for et senere trinn.
|
||||
|
||||
**Resten av modellen.**
|
||||
- $t_1$ i (S43) er første driftsår for første modul.
|
||||
- Kraftkostnaden (S11) regnes per fornybarmodul med modulens egen portefølje, som i C, og for kjernekraftmodulene
|
||||
samlet, som i B. $\Delta Q$, $\Delta R$, $F_a$ og tilleggsregelen (S45) regnes for programmet samlet, per
|
||||
teknologi.
|
||||
- M3 og M4: driftsår er år der minst én modul drives.
|
||||
- M6: første år med stabil drift er første år der alle modulene i banen er startet og ingen er gått ut
|
||||
(avklaring 53).
|
||||
- Stigen, del I og M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (presisering 13 i forhåndsregistreringen). Overalt der
|
||||
avklaring 56 til 59 og 69 sier «A, B og C», gjelder de fem. 25 %- og 5 %-trinnet er det laveste trinnet der
|
||||
minst 80 % av trekningene når målet for minst én av de fem, og regelen for høyeste trinn som lar seg bygge
|
||||
(avklaring 57), gjelder de fem. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver
|
||||
av B, C, T-F og T-K som lar seg bygge. Trinn 1 er ti moduler i T; som et enkelt anlegg kan det ikke gi «holder»
|
||||
for del I.
|
||||
- Eierformene sammenlignes for T som for de andre løsningene.
|
||||
|
||||
### 17.2 Tidslinjen
|
||||
|
||||
For hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert år rapporteres hvor mye regnekraft som er i drift, og hvilken
|
||||
kraft den går på:
|
||||
|
||||
$$P^{\text{drift}}_{a,x}(t) = \sum_{k} P_k \cdot \mathbb{1}\big[\text{anlegg eller modul } k \text{ har en årgang i drift i } t \text{ og kraft av type } x\big] \tag{S50}$$
|
||||
|
||||
med $x$ blant: eget kjernekraftverk uten nett (A), kjernekraft på nettet (B, B′ og kjernekraftmodulene i T-K), ny
|
||||
fornybar kraft (C, T-F og fornybarmodulene i T-K) og kjøp fra nettet uten ny kraft (R). Det rapporteres som median
|
||||
og 10- og 90-persentil over trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100 MW og minst 1 000 MW i
|
||||
drift i året $t$, for hvert år. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som faktisk ble bygd. Tidslinjen
|
||||
inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.
|
||||
|
||||
### 17.3 AI-bruk på brukernes egne maskiner
|
||||
|
||||
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner (K25-001,
|
||||
K25-002, kontrollrapporten i område 25). Modellen har ingen etterspørselskurve. Lavere etterspørsel etter
|
||||
regnekraft i datasentre virker derfor bare gjennom inntekten per MW. $d(t_v) \in [0, 1]$ er andelen av
|
||||
etterspørselen som faller bort for årgang $t_v$, mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet $\mu$ ganges med
|
||||
|
||||
$$\mu_d(t_v) = \max\big(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v)\big) \tag{S51}$$
|
||||
|
||||
$\varepsilon_d$ sier hvor mye Norges inntekt per MW faller når etterspørselen faller med én prosent. Den har ingen
|
||||
kilde og er en åpen forutsetning: $\varepsilon_d = 1$ i scenarioene, med 0,5 og 2 som følsomheter. Lavere enn 1
|
||||
betyr at bortfallet rammer dyrere leverandører først; høyere enn 1 at prisen faller i tillegg til mengden.
|
||||
Faktoren står overalt der $\mu$ står sammen med prisen $\bar y$: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og i
|
||||
utkoblingsarmen i (S47), der snittet tas av $\mu_d\, \bar y$ over årgangene i drift. Den virker altså også i M2.
|
||||
Kostnadene er ellers uendret: programmet bygges og drives som i banen, og usolgt kapasitet bruker kraft, slik
|
||||
$\mu$ er behandlet i resten av modellen. Et program som i stedet bygges mindre, er et lavere trinn i stigen.
|
||||
Kontrakter har fast pris gjennom årgangens levetid (S16), så faktoren følger årgangen.
|
||||
|
||||
**Terskelen.** For hver løsning er $d^{*}_a$ det bortfallet, likt for alle årganger, som gir median netto nåverdi
|
||||
lik null i «normalisering»:
|
||||
|
||||
$$d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right) \tag{S52}$$
|
||||
|
||||
der $k_a$ er pristerskelen fra kapittel 3.2 for løsning $a$ i «normalisering», på trinnet dommene leses av på
|
||||
(avklaring 57) og med heleid selskap. Fordi $\mu_d$ står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ for alle
|
||||
årganger det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$. Terskelen er altså samme størrelse som
|
||||
pristerskelen, uttrykt som bortfall. Er $k_a \ge 1$, er $d^{*}_a = 0$: satsingen tåler ikke noe bortfall.
|
||||
Finnes ikke $k_a$ (avklaring 60), finnes ikke $d^{*}_a$. Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller
|
||||
aldri som betingelse (presisering 5). Den vises sammen med bortfallet i de to scenarioene under.
|
||||
|
||||
**To merkede scenarioer.** Begge regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
|
||||
prisscenarioene. De endrer ikke dommen som teller. Bortfallet er lineært mellom tre punkter og fast etterpå:
|
||||
$d(2025) = 0$, $d(2030) = d_{30}$, $d(t_v) = d_{35}$ for $t_v \ge 2035$.
|
||||
|
||||
| Scenario | $d_{30}$ | $d_{35}$ | Grunnlag |
|
||||
|---|---|---|---|
|
||||
| «Kildenes lave forløp» | 0,119 | 0,210 | IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk mot hovedforløpet: 833 mot 945 TWh i 2030, 942 mot 1 193 TWh i 2035 (K25-033). LBNLs laveste forløp for USA ligger 19,6 % under i 2030 (K25-034) |
|
||||
| «80 % på egne maskiner», lav | 0,188 | 0,376 | Prosjekteiers scenario, uten kilde: 80 % av alt som ikke er trening, flytter. Trening 53 % av AI-lasten (K25-K01): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}53)$ |
|
||||
| «80 % på egne maskiner», høy | 0,320 | 0,640 | Som over, med trening 20 % av AI-lasten (K25-005): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}20)$ |
|
||||
|
||||
Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening (20–53 %; K25-005, K25-006, K25-K01), så scenarioet
|
||||
«80 %» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i 2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et
|
||||
forløp. IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner (K25-033); det er det
|
||||
nærmeste kildene har. Begge scenarioene merkes slik overalt der de vises.
|
||||
|
||||
### 17.4 Utslipp «med fradrag»
|
||||
|
||||
Regel 5 i forhåndsregistreringen: utslipp regnes uten fradrag, og regnestykket med fradrag vises ved siden av,
|
||||
merket. Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers ville brukt et annet sted, i tonn:
|
||||
|
||||
$$U^{\text{unngått}}(t) = u^{\text{alt}}(t) \sum_k \mu\, \mu_d\, \Gamma \cdot 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}^{v}\, P_k(t), \qquad U^{\text{med}}(t) = U^{\text{liv}}(t) - U^{\text{unngått}}(t) \tag{S53}$$
|
||||
|
||||
Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, og $P_k$ er i MW IT. I ligningen er $u^{\text{alt}}$ i
|
||||
tonn per MWh, som $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32); tabellen under er i g CO2 per kWh, og 1 g per kWh er 0,001 tonn
|
||||
per MWh (koden regner om når tallene leses inn, kapittel 0).
|
||||
Bare regnekraft som er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted. $u^{\text{alt}}(t)$ er lineær mellom
|
||||
årene i tabellen og fast etter siste år:
|
||||
|
||||
| Anslag | Bane, g CO2 per kWh | Poster |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| Hovedanslag: krafta verdens datasentre bruker | 430 (2024), 340 (2030), 270 (2035, kildenes 250–290); deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, $270 \cdot 187/251$ (2040) og $270 \cdot 122/251$ (2050) | K26-001, K26-K01, K26-006 |
|
||||
| Lavt: EUs kraftmiks | 170 (2025), 90 (2030) | K26-005 |
|
||||
| Høyt: USA på marginen | 410 og 626, faste over tid, vist som spenn | K26-011, K26-007 |
|
||||
| Null | 0 | K26-013 |
|
||||
|
||||
Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted. De trekkes ikke fra, men vises som egen linje.
|
||||
$U^{\text{unngått}}$ og $U^{\text{med}}$ står alltid for seg, og inngår ikke i M5 eller noen annen dom. Der de
|
||||
vises, står det at standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at
|
||||
fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak (K26-013). Kildenes tall er direkte CO2, mens
|
||||
$U^{\text{liv}}$ er CO2-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for stort.
|
||||
|
||||
### 17.5 Kjølevann
|
||||
|
||||
Kjølevann rapporteres per løsning og år, som uttak og forbruk hver for seg, i m³:
|
||||
|
||||
$$W^{\text{uttak}}_a(t) = w_D^{\text{uttak}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}}\, E_N(t), \qquad W^{\text{forbruk}}_a(t) = w_D^{\text{forbruk}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{forbruk}}\, E_N(t) \tag{S54}$$
|
||||
|
||||
$E_{IT}(t) = \sum_k 8760\, \lambda\, P_k(t)$ er IT-energien i MWh for anlegg og moduler med en årgang i drift, og
|
||||
$E_N$ er hele produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også det som selges til andre; i A er den
|
||||
$E_D$ (avklaring 54).
|
||||
|
||||
| Størrelse | m³ per MWh | Poster |
|
||||
|---|---|---|
|
||||
| Datasenter i nordisk klima, uttak $w_D^{\text{uttak}}$ | 0,07–0,10 per MWh IT | K26-026 |
|
||||
| Datasenter, forbruk $w_D^{\text{forbruk}}$ | ingen nordisk kilde; rapporteres som «høyst lik uttaket» | K26-026 |
|
||||
| Kjernekraft med sjøvann i gjennomstrømning, uttak $w_N^{\text{uttak}}$ | 120–170, ført tilbake 10–13 °C varmere | K26-033, K04-049 |
|
||||
| Kjernekraft med sjøvann, forbruk av ferskvann $w_N^{\text{forbruk}}$ | 0 | K26-033 |
|
||||
| Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av) | forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) | K04-049, K26-033 |
|
||||
| Vindkraft | 0 | K26-031 |
|
||||
| Vannkraft | oppgis ikke: kildene er uenige om metoden | K26-031, K26-032 |
|
||||
| Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av) | om lag 98 per MWh IT i gjennomstrømning, ført tilbake 10 °C varmere | K26-030 |
|
||||
|
||||
Hovedtallet for kjernekraft er sjøvann i gjennomstrømning, slik som i Sverige og Finland (K26-033). Kjølevann
|
||||
inngår ikke i noen dom.
|
||||
|
||||
### 17.6 Gasskraft
|
||||
|
||||
Gasskraft er ikke en løsning i modellen. Tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017), Stortinget
|
||||
forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er 410–650 g per kWh
|
||||
uten fangst og 94–340 g med (K23-020), mot 5–13 g for vind og kjernekraft i tabellen i avklaring 68. Begrunnelsen
|
||||
skrives i rapporten.
|
||||
|
||||
### 17.7 Valgene i dette kapitlet
|
||||
|
||||
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget skal gi. Det som står under, er valg økta har tatt for å kunne
|
||||
regne det. De er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent ennå.
|
||||
|
||||
1. *Moduler på 100 MW*, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1 000 MW. Ingen kilde viser hva små anlegg
|
||||
koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
|
||||
2. *T bygger ny kraft fra første modul* og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville T vært felt
|
||||
i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
|
||||
3. *Første trinn* har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen ledetid på
|
||||
3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med, fordi modellen
|
||||
ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private som i C.
|
||||
4. *T-K* får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan komme, men
|
||||
bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet (S49). Ingen modul bytter kraft.
|
||||
Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et nytt
|
||||
kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
|
||||
5. *Driftstiden* $L_N$ regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre løsningene.
|
||||
6. *Egne maskiner:* inntekten faller i takt med etterspørselen ($\varepsilon_d = 1$), kostnadene er uendret, og
|
||||
scenarioet «80 %» er fullført i 2035.
|
||||
7. *Fradraget* følger krafta verdens datasentre bruker til 2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for
|
||||
regnekraft som er solgt og levert.
|
||||
8. *Kjølevann* for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.
|
||||
|
||||
### 17.8 Nye størrelser
|
||||
|
||||
Verdiene er kandidater. De fryses i avviket fra parameterfrysen, etter at hver post er kontrollert mot
|
||||
primærkilden, og før noe regnes. «Åpen forutsetning» som i resten av spesifikasjonen.
|
||||
|
||||
| Symbol | Størrelse | Kandidat | Status | Poster |
|
||||
|---|---|---|---|---|
|
||||
| $P_m$ | Modulstørrelse i T, MW IT | 100 | modellvalg | K22-K04, K22-K02, K17-027 |
|
||||
| $\tau_1$ | År fra beslutning til første modul kan være tilknyttet | jevn 3–7 | åpen forutsetning | K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04 |
|
||||
| $\bar n_1$ | MW uttak som kan tilknyttes per år innenfor nettet som finnes | jevn 18–268 | åpen forutsetning | K22-005 |
|
||||
| $\varepsilon_d$ | Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel | 1; følsomhet 0,5 og 2 | åpen forutsetning | ingen |
|
||||
| $d_{30}$, $d_{35}$ | Bortfall i «kildenes lave forløp» | 0,119 og 0,210 | kilde | K25-033, K25-034 |
|
||||
| – | Andel som flytter i «80 % på egne maskiner» | 0,8 | prosjekteiers scenario, uten kilde | ingen |
|
||||
| – | Treningens andel av AI-lasten | 0,20 og 0,53 | kilde | K25-005, K25-006, K25-K01 |
|
||||
| $u^{\text{alt}}(t)$ | Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt, g CO2 per kWh | tabellen i 17.4 | kilde | K26-001, K26-K01, K26-005, K26-006, K26-007, K26-011, K26-013 |
|
||||
| $w_D^{\text{uttak}}$ | Vannuttak, datasenter, m³ per MWh IT | jevn 0,07–0,10 | kilde | K26-026 |
|
||||
| $w_N^{\text{uttak}}$ | Sjøvann gjennom kjernekraftverk, m³ per MWh | jevn 120–170 | kilde | K26-033, K04-049 |
|
||||
| $w_N^{\text{forbruk}}$ | Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling, m³ per MWh | 0 | kilde | K26-033 |
|
||||
| $w_D^{\text{forbruk}}$ | Vannforbruk, datasenter | ingen verdi; rapporteres som «høyst lik uttaket» | ingen nordisk kilde | K26-026 |
|
||||
| – | Kjøletårn og sjøvannskjølt datasenter (vises ved siden av) | tabellen i 17.5 | kilde | K04-049, K26-030, K26-033 |
|
||||
|
||||
Nye følsomheter i lista: $\varepsilon_d$ lik 0,5 og 2; moduler på 50 og 200 MW; $\bar n_1 = 650$ MW per år, det
|
||||
som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027 (K22-006); full fortrengning i første trinn
|
||||
($\delta_V = 1$ for modulene der); C bygd i moduler på 100 MW (T-F uten første trinn, altså med første modul
|
||||
tidligst i $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$), som skiller virkningen av modulene fra virkningen av tidlig
|
||||
start; T-K uten vilkåret (S49); og ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031, for C og T (NVE
|
||||
venter ingen ny vindkraft før 2030, K23-006).
|
||||
|
||||
### 17.9 Kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør
|
||||
|
||||
1. T-F kan ikke bygge mer enn C: begge er bundet av takten $\bar g$ og potensialene i (S12). T-F får de første
|
||||
modulene i drift tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere,
|
||||
fordi utskiftingen i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe, og tidligere, fordi
|
||||
brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt anlegg.
|
||||
2. Moduler som starter tidlig, går ut tidlig. På høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet.
|
||||
Banen har da ikke noe år med stabil drift, og M6 teller som under 5 % (avklaring 53). Måltallet for toppåret
|
||||
rapporteres ved siden av.
|
||||
3. Takten $\bar g$ regnes fra $T_0 + 1$ (avklaring 24), også for T. NVE venter at ny vindkraft og de store
|
||||
effektutvidelsene kommer etter 2030 (K23-006). Det er i favør av T i de første årene; følsomheten i 17.8 viser
|
||||
hva det betyr.
|
||||
4. Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet» varer ti år fra løsningens første anlegg (presisering 8).
|
||||
I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
|
||||
5. Taket i første trinn og ledetiden $\tau_1$ er åpne forutsetninger. En terskel i dem teller ikke som betingelse
|
||||
(presisering 5).
|
||||
6. Verdien av å kunne stoppe eller vente er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell krever at trinnvis
|
||||
gjennomføring og verdien av å vente vurderes (K24-015), og ingen kilde tallfester den for datasentre (område
|
||||
24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene; regelen i kapittel 4 om trinnvis utbygging regnes
|
||||
for seg også for T.
|
||||
7. Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker, og konkurrentens kostnad er uendret.
|
||||
8. Hva Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen (K12-035) betyr for statlige anlegg, er ikke
|
||||
kjent, og er ikke med.
|
||||
9. Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager (avklaring 25). C og T-F
|
||||
har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en eksportstopp. Regelen er den samme for
|
||||
alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder lengst tilbake.
|
||||
10. Med fem løsninger i stedet for tre er det flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før
|
||||
del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. T-F og T-K er like i trekninger der (S49) ikke er oppfylt, og
|
||||
ligger ellers nær C og B.
|
||||
11. Usolgt kapasitet bruker kraft, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen. Det koster løsningene
|
||||
på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
|
||||
12. I T-K kan (S41) bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, som i A og B.
|
||||
13. Er (S49) oppfylt, stanser T-K utbyggingen av fornybar kraft ved $t_N$ og venter på kjernekraften. Rekker ikke
|
||||
brikkene til, kan T-K komme dårligere ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue