docs(modell): write the addition to the direction into the specification and the pre-registration

Chapter 17 of the specification (S48-S54): solution T, "stepwise", in two
versions (T-F and T-K), the timeline, a threshold and two labelled scenarios
for compute on the users' own machines, emissions with a deduction, and
cooling water. The pre-registration gets T-F and T-K in the table of
alternatives, in M7 and in clarifications 1, 3, 10 and 11, new clarifications
13-16 and a dated entry. An independent reader coded the chapter from the text
alone in three rounds; the findings and what was done are in part 8 of the
review log.

Nothing is computed. The parameter file is unchanged (checksum 4582835...f6cc);
the new quantities are candidates until the deviation from the freeze. The
eight choices in 17.7 are put to the project owner and not yet approved.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 22:39:36 +01:00
commit cc0c306bac
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
6 changed files with 539 additions and 15 deletions

View file

@ -726,6 +726,95 @@ gi ulik verdi. Rettelsene er valg som er lagt fram for prosjekteier.
62–67 er godkjent. (2) Tillegget til retningen arbeides inn før kjøringen over trekningene kodes, slik at
kjøringen kodes én gang mot det endelige settet av løsninger og parametere.
## Del 8. Tillegget til retningen: kapittel 17 med uavhengig lesning (2026-11-12)
Gjort etter parameterfrysen, før noe resultat for hypotesen er regnet. Leserens kode er bare kjørt på oppdiktede
tall. Parameterfila er ikke endret, og prosjektets egen kode for kapittel 17 er ikke skrevet ennå.
**Opplegg.** Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget til retningen skal gi (forhåndsregistreringen,
«Endringer»). Økta skrev kapittel 17 i spesifikasjonen: løsning T i to utgaver (S48, S49), tidslinjen (S50),
AI-bruk på egne maskiner (S51, S52), utslipp «med fradrag» (S53) og kjølevann (S54). En uavhengig leser (en
språkmodell, samme modell som økta) fikk en egen mappe med spesifikasjonen og parameterfila, kodet utbyggingen
for T-F og T-K og ligningene S50–S54 fra teksten alene, uten å se prosjektets kode, forhåndsregistreringen eller
kildene, og ble bedt om faglige innvendinger fra første runde. Kontantstrømmen, kraftkostnaden, effektkostnaden,
M3, M4, M6, restverdien og eierformene for T er ikke kodet av leseren; det som står om dem, bygger på lesning.
**Runde 1.** Leseren kjørte 2 000 tallsett trukket jevnt innenfor spennene og 500 i ytterkantene, for fem trinn
og fire løsninger (50 000 utbygginger), 15 konstruerte grensetilfeller og 2 001 leketøystrekninger for (S52).
Ingen krasj, ingen betaling før beslutningsåret (0 av 50 000) og ingen kjernekraftmodul før kjernekraften kan
komme (0 av 12 500). Leseren fant 3 stoppere, 6 «bør rettes», 8 «kan vente» og 6 faglige innvendinger.
| Funn | Hva | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| S1 | Første utkast nullstilte brikkelageret i T-K når kjernekraften kunne komme. Da var T-K ulik T-F også når ingen kjernekraft ble bygd (228 av 1 021 slike tallsett på trinn 1), og regelen avgjorde hvor mange baner som lot seg bygge (trinn 5: 829 av 2 000 med nullstilling, 1 636 uten, mot 958 i B) | Nullstillingen er tatt ut. Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme, som i B; det gamle lageret brukes bare til utskifting (17.1) |
| S2 | T-K bygde hele enheter på 1 000 MW for noen få moduler: på trinn 1 var reaktoreffekten i median 3,2 ganger behovet, og T-K bar hele kostnaden for et nytt kjernekraftland | Nytt vilkår (S49): kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet; ellers er T-K lik T-F. Uten vilkåret vises som følsomhet |
| S3 | Teksten sa ikke om reglene for stigen og «et enkelt anlegg» gjelder de fem løsningene | Skrevet ut i 17.1: avklaring 56–59 og 69 gjelder de fem, og trinn 1 i T kan ikke gi «holder» |
| B1, B2 | Terskelen (S52) var ikke lik pristerskelen, fordi prisen også står i utkoblingsarmen i (S47) (0,180 mot 0,167 i leserens eksempel), og det var uklart om bortfallet virker i M2 | Faktoren for bortfall står nå alle steder andelen solgt står sammen med prisen, også i (S47) og M2 |
| B3 | Påstanden om at T-F alltid står ferdig samme år som C, var feil (1 836 av 1 999 tallsett; C lot seg bygge og T-F ikke i 21 på trinn 5) | 17.9 punkt 1 skrevet om: utskifting i tidlige moduler kan forsinke de siste |
| B4 | Enheten for utslipp i (S53) fulgte ikke kapittel 0 | Rettet: tonn per MWh i ligningen, g per kWh i tabellen |
| B5 | Taket i første trinn ble samlet opp år for år, i strid med begrunnelsen om at ingen holder av nett. I favør av T | Taket er nå en saldo som ikke samles opp ut over det én modul trenger |
| B6 | Uklart hvilke moduler kjernekraftens kontantstrøm deles på i T-K | Kjernekraftmodulene (17.1) |
| K1, K2, K6 | «Innen hvert år» i (S50); ingen verdi for ferskvannsforbruk; hvilket trinn terskelen regnes på | Rettet i teksten |
| K3, K4, K5, K7, K8 | Nett-taket og kjernekraftmodulene; gulv for betalinger; følsomhetene for bortfall; kostnaden for et nytt kjernekraftland ved sen første enhet; enheter som drives etter modulene | Uten virkning innenfor spennene, eller kjente egenskaper som også gjelder B (17.9) |
| F1 | Modulene i første trinn tar nett private ellers ville fått, men regnes med vanlig andel fortrengt og betaler for nytt nett | Regelen for C er beholdt, fordi ingen kilde sier hva tilknytningen koster; det er i disfavør av T. Full fortrengning vises som følsomhet |
| F2 | Ledetiden for første modul (2–6 år) lå under rammene teksten selv ga | Endret til 3–7 år: stansen til august 2027, pluss 2,4 til 6 år |
| F3 | T-F mot C blander tidlig start og modulstørrelse | «C i moduler på 100 MW» er lagt til som følsomhet |
| F4 | Fem løsninger gir flere sjanser til «holder» i del I | Står i forhåndsregistreringen og i 17.9; løsningene er fastsatt før noe er regnet |
| F5 | Usolgt kapasitet bruker kraft, som rammer løsningene på nettet mer enn A | Beholdt, fordi andelen solgt er behandlet slik i resten av modellen; står i 17.9 |
| F6 | Utskifting i fornybarmodulene gikk foran nye kjernekraftmoduler | Utskiftingen tar nå av det gamle lageret først |
Leserens tall for hvor mange baner som lot seg bygge i runde 1 (av 2 000 tallsett; trinn 1 / 5 / 10 / 20 / 40):
T-F 1 999 / 329 / 0 / 0 / 0, C 2 000 / 350 / 0 / 0 / 0, T-K 1 995 / 829 / 75 / 0 / 0, B 2 000 / 958 / 100 / 0 / 0.
Tallsettene er oppdiktede og trukket jevnt, uten fordelingene og korrelasjonene i parameterfila. Tallene er ikke
modellresultater. De viser hva reglene gjør, ikke hva satsingen gir.
**Runde 2.** Leseren kodet den rettede teksten på nytt og kjørte 2 000 + 500 tallsett for fem trinn og sju
varianter (87 500 utbygginger), ni grensetilfeller, 14 verdier av taket i første trinn og de 2 001
leketøystrekningene. Ingen krasj og ingen betaling før beslutningsåret. Leseren regnet 12 av funnene fra runde 1
som lukket. T-K var nøyaktig lik T-F i alle tallsett der (S49) ikke var oppfylt (0 avvik i 1 990 + 475).
Reaktoreffekten mot behovet var i median 1,18 for T-K mot 1,15 for B på trinn 5 (2,99 på trinn 1 uten vilkåret).
(S52) var eksakt lik pristerskelen (avvik 0,0000 for alle tre verdiene av følsomheten). Nye funn: 1 stopper,
3 «bør rettes» og 6 «kan vente».
| Funn | Hva | Hva som er gjort |
|---|---|---|
| S1 | Den nye brikkeregelen sa ikke om utskifting i kjernekraftmodulene kan ta av det gamle lageret. Lest slik at den kan, lot 1 528 av 2 000 baner seg bygge i T-K på trinn 5, mot 1 087 med den andre lesningen og 1 016 i B (trinn 10: 754, 124 og 93). Den første lesningen er en fordel av bokføringen alene | Teksten sier nå at det gamle lageret bare kan brukes til utskifting i fornybarmodulene, og at kjernekraftmodulene bare bruker brikker levert fra kjernekraften kan komme, også til utskifting |
| B1 | T-K vurderes som kjernekraft i M5 også på trinn der den nesten alltid er lik T-F (på trinn 1 var (S49) ikke oppfylt i 1 990 av 2 000 tallsett) | Beholdt og begrunnet: M5 avgjøres uten trekninger, og der T-K er lik T-F, bærer T-F utfallet for del I |
| B2 | Saldoen for nett-taket mistet resten under én modul hvert år; i snitt ble 75 % av taket brukt. I disfavør av T | Saldoen kan nå være taket pluss det én modul trenger, så resten tas med |
| B3 | At regelen for C er i disfavør av T i første trinn, holdt bare når nettet er dyrt (over om lag 6 mill. kr per MW i leserens eksempel) | Setningen sier nå at retningen avhenger av nettkostnaden mot avgiften |
| K1 | (S49) skrev 10 N*, som ikke passer følsomhetene med andre modulstørrelser | Skrevet med antall moduler i banen |
| K2, K4, K5 | T-F kan også bli ferdig før C (122 av 2 000 på trinn 1); med fem løsninger må flere være felt før del I er «holder ikke»; T-K kan komme dårligere ut enn T-F når brikkene ikke rekker etter at (S49) er oppfylt (6 av 2 000 på trinn 5 og høyere) | Skrevet inn i 17.9 punkt 1, 10 og 13 |
| K3, K6 | Ordlyd i 17.9 punkt 10; reaktoreffekt mot behov i ytterkantene (90-persentil 2,46 for T-K mot 1,76 for B) | Punkt 10 stemmer med den rettede brikkeregelen; K6 står som egenskap ved avrundingen til hele enheter |
**Runde 3.** Leseren kodet brikkeregelen og saldoen slik de sto etter runde 2, og kjørte de samme 2 000 + 500
tallsettene for fem trinn (50 000 utbygginger) og ni verdier av taket. Stopperen fra runde 2 regnet leseren som
lukket. Baner som lot seg bygge i T-K mot B, av 2 000 tallsett: 1 089 mot 1 016 på trinn 5 og 123 mot 93 på
trinn 10; i ytterkantene, av 500: 224 mot 233 og 105 mot 108. Leseren tilskriver forskjellen at fornybarmodulene
alt er bygd når kjernekraften kommer, ikke bokføringen. Saldoen for nett-taket brukte 0,91–1,00 av taket og kan
ikke låse seg. T-K var lik T-F i alle tallsett der (S49) ikke var oppfylt (0 avvik i 1 991 + 475). Ingen krasj,
og ingen betaling før året etter beslutningsåret (0 av 25 000 utbygginger i T-K).
Ett nytt funn: teksten sa ikke om de neste i køen for utskifting skal vente når den første ikke får brikker fra
lagrene den kan bruke. Valget endret forløpet i 705 av 2 000 tallsett på trinn 5 og 1 221 på trinn 10 (megawattår
i drift: median 0,2–0,4 % høyere når køen ikke venter, spenn fra 3,3 % lavere til 10,9 % høyere), men nesten
ikke om banen lar seg bygge (1 087 mot 1 089). Leseren rettet samtidig sitt eget tall fra runde 2, der det sto
at valget bare endret 2 av 2 000 tallsett; det gjaldt bare om banen lot seg bygge. Teksten sier nå at en
utskifting som ikke kan gjøres, venter, og at de neste byttes hvis deres lager rekker. Setningen er leserens
forslag. Leseren har ikke lest den ferdige teksten etter denne siste rettelsen.
**Det som står igjen.**
- Prosjektets egen kode for kapittel 17 er ikke skrevet. Avstemmingen mot leserens kode gjøres når den er det,
sammen med avviket fra parameterfrysen.
- Leseren kodet utbyggingen og S50–S54. Hvordan T går gjennom kontantstrømmen, kraftkostnaden, effektkostnaden,
M3, M4, M6, restverdien og eierformene, er bare lest.
- Åtte valg i 17.7 er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent. Tre av dem ble endret av leserens funn:
brikkeregelen i T-K, vilkåret for når T-K bygger kjernekraft, og taket i første trinn.
- Av de 40 postene kapittel 17 viser til, har økta selv kontrollert 10 mot primærkilden; de andre er bekreftet av
en uavhengig kontrollør. Tallene fra Statnetts register (K22-004 til K22-006, K22-K02) er lest av et dashbord.
De nye størrelsene er kandidater til de er kontrollert og frosset.
- Leseren fant ingen feil i reglene for C og B, men to egenskaper som også gjelder dem, står nå i 17.9: brikker
blir liggende på lager mens krafta holder utbyggingen tilbake, og usolgt kapasitet bruker kraft.
## Forbehold
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert

View file

@ -24,6 +24,11 @@ Ligningsnumrene S1–S32 er de samme som i utkast 2. Nye ligninger har numrene S
denne teksten alene. Det som viste seg uklart, er avklart i kapittel 16. Der kapittel 16 avviker fra teksten i
kapittel 0 til 13, gjelder kapittel 16. Ligningene, ligningsnumrene og parameterfila er ikke endret.
Kapittel 17 ble lagt til 2026-11-12, etter at prosjekteier godkjente et tillegg til retningen: en ny løsning T,
«trinnvis», i to utgaver, AI-bruk på brukernes egne maskiner som terskel og scenarioer, utslipp «med fradrag» og
kjølevann. Det har ligningene S48–S54 og en liste over nye størrelser som tas inn i ett avvik fra parameterfrysen
før noe regnes.
## 0. Rammer
**Indekser.** Hvert symbol har én betydning.
@ -1585,3 +1590,355 @@ dem fra teksten alene; funnene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del
drift, en trekning som lar seg bygge og ikke oppfyller vilkåret. I M7 gjelder begge tallene banen i A: andelen
der A ikke lar seg bygge, og andelen der A er best (avklaring 56) blant trekningene der A lar seg bygge.
Tallene endrer ingen dom (avklaring 56).
## 17. Tillegget til retningen (2026-11-12)
Lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Prosjekteier godkjente tillegget til
retningen 2026-11-12 og avgjorde samme dag, etter kildearbeidet i område 22 til 26 i kildebanken, hva det skal
gi: en ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver; ingen gasskraft; AI-bruk på brukernes egne maskiner som en terskel
og to merkede scenarioer; regnestykket «med fradrag»; og kjølevann. Dette kapitlet sier hvordan det regnes.
Kapittel 0 til 16 står som de er. Der kapittel 17 ikke sier noe annet, følger T reglene for C (moduler med
fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet), med avklaringene i kapittel 16. Nye ligninger har numrene
S48–S54. Parameterfila er ikke endret; de nye størrelsene står i 17.8 og tas inn i ett avvik fra frysen, med ny
sjekksum og nye trekninger, før noe regnes. Valgene i kapitlet er samlet i 17.7.
### 17.1 Løsning T, «trinnvis»
Indeksen for kraftløsning er nå $a \in \{A, B, B', C, R, 0, \text{T-F}, \text{T-K}\}$.
- **T-F:** statlige datasentre bygges i moduler på nettet. De første modulene tilknyttes innenfor nettet som
finnes, og krafta kommer fra ny fornybar kraft etter hvert som den kan bygges.
- **T-K:** som T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme. Modulene som settes i drift fra da, får kjernekraft
på nettet, slik som i B.
Begge er tilknyttet nettet hele tiden. Ingen av dem har et kraftverk uten nett; det er A. Forskjellen mellom T-F og
T-K viser hva kjernekraften tilfører en satsing som alt er i gang.
**Moduler.** En modul er $P_m = 100$ MW IT. Et trinn i stigen med $N^{*}$ anlegg er i T $10\,N^{*}$ moduler, altså
samme antall MW IT som i de andre løsningene. Alt som i kapittel 0 til 16 gjelder «per anlegg», gjelder i T per
modul, med $P_m$ i stedet for $P_{IT}$: årganger og utskifting, bygging over $\tau_D$, driftstid $L_N$ fra modulens
eget første driftsår, restverdi, porteføljen av kraftverk (avklaring 24 og 42), og brikker (en ny modul og en ny
årgang bruker $P_m$ hver). Kostnadene per MW er de samme som for et anlegg på 1 000 MW. Størrelsen er et valg:
Statnett regner prosjekter fra 100 MW som modne bare hvis de kan realiseres innen seks år (K22-K04), den største
enkelttilknytningen av et datasenter i registeret er 120 MW (K22-K02), og ny ledning til et anlegg på 1 000 MW
tar 8–12 år (K17-027).
**Samme vilkår som C.** T dimensjoneres som C: (S39) gjelder hvert år, og krafta til en modul settes i drift samme
år som modulen (avklaring 24). T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes, uten å bygge ny kraft. Grunn: M4
måler forsyningen for resten av landet mot nullalternativet. NVE venter at overskuddet faller til om lag 4 TWh i
2030 (K22-014); statlige datasentre som bruker det uten ny kraft, svekker kraftbalansen mot nullalternativet i
hvert driftsår og ville vært felt i M4 per definisjon. Kjøp fra nettet uten ny kraft er referansekjøringen R.
**Første trinn: start innenfor nettet som finnes.** Første trinn er årene før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$,
da nytt nett tidligst kan være på plass (S33). I de årene kan modulene bare tilknyttes innenfor et tak. Tidligste
driftsår for første modul:
$$t_1^{\min}(\mathrm{T}) = T_0 + \max\big(\min(\tau_1,\ \tau_{\text{nett}}),\ 1 + \tau_D\big) \tag{S48}$$
Modul nummer $j$ settes i drift det første året $t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ der alt dette er oppfylt:
1. *Nett.* For $t < \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ har programmet en saldo $N(t)$ i MW uttak. Den er null
før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og ved inngangen til hvert år fra da er
$N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big)$, der brukt$(t-1)$ er
det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker $\mathit{PUE}\, P_m$ av saldoen, og kan
bare starte når saldoen rommer det (med toleransen i avklaring 6). Det som er til overs et år, tas altså med
videre, men aldri mer enn det én modul trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift (K24-013). Fra og med
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ er det ikke noe tak, slik som i C og R.
2. *Kraft.* $\bar g\,(t - T_0)$ rommer porteføljene til modul $1, \dots, j$, innenfor potensialene i (S12), fylt i
rekkefølgen i (S39) (avklaring 24).
3. *Brikker.* Lageret, regnet fra og med $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ (avklaring 25), rommer $P_m$ etter
utskiftingene, og ingen eksportregel gjelder (avklaring 27).
4. *Betalinger.* Ingen betaling for kraftverkene i modulens portefølje faller før året $T_0 + 1$ (byggetidene i
parameterfila, avklaring 21). For modulen selv følger det av (S48).
Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. $\tau_1$ er tiden fra beslutningen til første modul
kan være tilknyttet, og $\bar n_1$ er hvor mange MW uttak staten kan få tilknyttet per år innenfor nettet som
finnes. Begge er åpne forutsetninger: ingen kilde sier når et nytt statlig anlegg besluttet i 2027 tidligst kan
være i drift, eller hvor mye det kan få. Kildene gir rammene. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner før stansen
oppheves, ventet senest 1.8.2027 (K22-001), altså om lag 0,6 år etter inngangen til beslutningsåret. Den korteste
tiden fra reservasjon til tilknytning i registeret er 2,4 år for 120 MW (K22-K02), NVE regner fem år fra
reservasjon til første byggetrinn (K21-089), og Statnett krever at prosjekter fra 100 MW kan realiseres innen
seks år (K22-K04). Det gir $\tau_1$ mellom 3 og 7 år, og første modul tidligst i 2030. Foran står en kø på
8 800–10 774 MW (K22-004), så også øvre ende kan være for lav. Det er tilknyttet
18–268 MW datasentre per år, i snitt 135 MW i 2022–2025 (K22-005); det er alle datasentre, og er brukt som
ramme for hva staten alene kan få.
Modulene i første trinn regnes ellers som alle andre: andelen $\delta_V$ av uttaket tar plass fra private, og
nettinvesteringen $I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m$ betales for hver modul. En modul innenfor
nettet som finnes, trenger strengt tatt ikke nytt nett og tar plassen til noen andre. Ingen kilde sier hva
tilknytningen da koster, så regelen for C er beholdt. Hvilken vei det trekker, avhenger av hvor dyrt nettet er
mot avgiften de fortrengte ville betalt: med dyrt nett er regelen i disfavør av T, med billig nett i favør.
Følsomheten «full fortrengning i første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene.
Taket er nasjonalt. Modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde (avklaring 31), så et tak per prisområde kan
ikke brukes i regningen. Det kildene viser per område, står i rapporten ved siden av tidslinjen:
| MW datasentre | NO1 | NO2 | NO3 | NO4 | NO5 | Norge | Post |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tilknyttet (okt. 2026) | 193 | 277 | 269 | 129 | 0 | 868 | K22-005 |
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2027 | 368 | 538 | 17 | 427 | 50 | 1 400 | K22-006 |
| Reservert til andre, planlagt tilknyttet innen 2030 | 923 | 1 329 | 96 | 477 | 270 | 3 095 | K22-006 |
**Kjernekraften i T-K.** Kjernekraften kan tidligst komme i året
$t_N = \lceil T_0 + \max(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N) \rceil$ (S33, avklaring 21). Fram til $t_N$ er
T-K lik T-F. Modulene som etter reglene over starter før $t_N$, er fornybarmoduler; $J_F$ er antallet, og
$J = N^{*} P_{IT} / P_m$ er antall moduler i banen. Kjernekraft bygges bare når det som gjenstår av banen, trenger
minst én hel enhet:
$$(J - J_F)\; \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m \ \ge\ \mathit{KF}\, P_{\text{ref}} \tag{S49}$$
Er (S49) ikke oppfylt i en trekning, bygges ingen kjernekraft, og T-K følger reglene for T-F i alle år og er lik
T-F i den trekningen. Grunn: enhetene er på $P_{\text{ref}} = 1\,000$ MW, som i B. Uten vilkåret ville T-K bygd
en hel enhet og båret hele kostnaden for et nytt kjernekraftland (S41) for noen få moduler.
Er (S49) oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer fra og med $t_N$. Modul $j > J_F$ er en kjernekraftmodul
og settes i drift det første året $t \ge t_N$ der reaktorleddet rommer den,
$\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) \ge (j - J_F)\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m / \mathit{KF}$ (avklaring 23), og
brikkene rekker (under). Nett-taket gjelder ikke: $t_N$ ligger alltid etter $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$
med spennene i parameterfila. Kjernekraften er felles for kjernekraftmodulene og regnes som i B: antall enheter på
$P_{\text{ref}}$ følger (S39) med summen over kjernekraftmodulene som drives det året, og avklaring 2, 29 og 41
gjelder med summer over kjernekraftmodulene. Der avklaring 29 deler kjernekraftens kontantstrøm på anleggene som
drives, deles den i T-K på kjernekraftmodulene som drives. Fornybarmodulene regnes som før.
- *Brikker.* Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker som er levert fra og med $t_N$, slik som i B, både til
første årgang og til utskifting. Lageret deles i to ved inngangen til $t_N$. Det gamle lageret (levert før
$t_N$ og ikke brukt) kan bare brukes til utskifting i fornybarmodulene. Det nye (levert fra og med $t_N$)
brukes til nye kjernekraftmoduler, til utskifting i kjernekraftmodulene, og til utskifting i fornybarmodulene
når det gamle ikke rekker; en utskifting i en fornybarmodul kan ta fra begge, det gamle først. Rekkefølgen er
ellers som i avklaring 25: utskifting går foran nye moduler, og den årgangen som ble utlevd først, byttes
først. En utskifting som ikke kan gjøres fra lagrene den kan bruke, venter, og de neste i køen byttes hvis
deres lager rekker; ellers ville gamle brikker blitt liggende mens en fornybarmodul står uten utstyr. Grunn
for delingen: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte (avklaring 25). Uten delingen ville T-K gått
inn i kjernekraftfasen med et lager fra alle årene krafta holdt utbyggingen tilbake, mens B bare har
leveransene fra $t_N$.
- *Faste kostnader for et nytt kjernekraftland.* (S41) belastes T-K når (S49) er oppfylt, med første driftsår for
første kjernekraftenhet i stedet for $t_1$. Blir ingen enhet satt i drift innen $T_s$, lar banen seg ikke
bygge (avklaring 30).
- *M5.* T-K vurderes som kjernekraft i (i) og (ii), slik som A og B, på alle trinn, også der (S49) sjelden er
oppfylt. T-F oppfyller (i) og (ii) per definisjon, slik som C og R. M5 avgjøres uten trekninger og kan ikke
følge den enkelte trekningen. Det endrer ikke dommen for del I: der T-K er lik T-F, er det T-F som bærer
utfallet.
**Ingen modul bytter kraft.** En modul beholder nettilknytningen og kraftverkene den fikk; fornybare kraftverk
fornyes når levetiden er ute, slik kapittel 0 sier. Blandingen endrer seg fordi nye moduler får kjernekraft. Grunn:
på nettet er et bytte ikke en ombygging, bare et spørsmål om hvilken ny kraft programmet bygger. Ingen kilde
oppgir hva et bytte koster, og ingen i verden har gjennomført et bytte til kjernekraft for et datasenter; av tre
varslede forløp er to utsatt eller i vansker (K24-007, K24-008, K24-K01, K24-K02). Reservert nettkapasitet holdes
bare av med fremdrift (K24-013), så modellen lar ingen modul holde av nett for et senere trinn.
**Resten av modellen.**
- $t_1$ i (S43) er første driftsår for første modul.
- Kraftkostnaden (S11) regnes per fornybarmodul med modulens egen portefølje, som i C, og for kjernekraftmodulene
samlet, som i B. $\Delta Q$, $\Delta R$, $F_a$ og tilleggsregelen (S45) regnes for programmet samlet, per
teknologi.
- M3 og M4: driftsår er år der minst én modul drives.
- M6: første år med stabil drift er første år der alle modulene i banen er startet og ingen er gått ut
(avklaring 53).
- Stigen, del I og M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (presisering 13 i forhåndsregistreringen). Overalt der
avklaring 56 til 59 og 69 sier «A, B og C», gjelder de fem. 25 %- og 5 %-trinnet er det laveste trinnet der
minst 80 % av trekningene når målet for minst én av de fem, og regelen for høyeste trinn som lar seg bygge
(avklaring 57), gjelder de fem. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver
av B, C, T-F og T-K som lar seg bygge. Trinn 1 er ti moduler i T; som et enkelt anlegg kan det ikke gi «holder»
for del I.
- Eierformene sammenlignes for T som for de andre løsningene.
### 17.2 Tidslinjen
For hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert år rapporteres hvor mye regnekraft som er i drift, og hvilken
kraft den går på:
$$P^{\text{drift}}_{a,x}(t) = \sum_{k} P_k \cdot \mathbb{1}\big[\text{anlegg eller modul } k \text{ har en årgang i drift i } t \text{ og kraft av type } x\big] \tag{S50}$$
med $x$ blant: eget kjernekraftverk uten nett (A), kjernekraft på nettet (B, B′ og kjernekraftmodulene i T-K), ny
fornybar kraft (C, T-F og fornybarmodulene i T-K) og kjøp fra nettet uten ny kraft (R). Det rapporteres som median
og 10- og 90-persentil over trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100 MW og minst 1 000 MW i
drift i året $t$, for hvert år. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som faktisk ble bygd. Tidslinjen
inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.
### 17.3 AI-bruk på brukernes egne maskiner
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner (K25-001,
K25-002, kontrollrapporten i område 25). Modellen har ingen etterspørselskurve. Lavere etterspørsel etter
regnekraft i datasentre virker derfor bare gjennom inntekten per MW. $d(t_v) \in [0, 1]$ er andelen av
etterspørselen som faller bort for årgang $t_v$, mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet $\mu$ ganges med
$$\mu_d(t_v) = \max\big(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v)\big) \tag{S51}$$
$\varepsilon_d$ sier hvor mye Norges inntekt per MW faller når etterspørselen faller med én prosent. Den har ingen
kilde og er en åpen forutsetning: $\varepsilon_d = 1$ i scenarioene, med 0,5 og 2 som følsomheter. Lavere enn 1
betyr at bortfallet rammer dyrere leverandører først; høyere enn 1 at prisen faller i tillegg til mengden.
Faktoren står overalt der $\mu$ står sammen med prisen $\bar y$: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34), (S42) og i
utkoblingsarmen i (S47), der snittet tas av $\mu_d\, \bar y$ over årgangene i drift. Den virker altså også i M2.
Kostnadene er ellers uendret: programmet bygges og drives som i banen, og usolgt kapasitet bruker kraft, slik
$\mu$ er behandlet i resten av modellen. Et program som i stedet bygges mindre, er et lavere trinn i stigen.
Kontrakter har fast pris gjennom årgangens levetid (S16), så faktoren følger årgangen.
**Terskelen.** For hver løsning er $d^{*}_a$ det bortfallet, likt for alle årganger, som gir median netto nåverdi
lik null i «normalisering»:
$$d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right) \tag{S52}$$
der $k_a$ er pristerskelen fra kapittel 3.2 for løsning $a$ i «normalisering», på trinnet dommene leses av på
(avklaring 57) og med heleid selskap. Fordi $\mu_d$ står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ for alle
årganger det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$. Terskelen er altså samme størrelse som
pristerskelen, uttrykt som bortfall. Er $k_a \ge 1$, er $d^{*}_a = 0$: satsingen tåler ikke noe bortfall.
Finnes ikke $k_a$ (avklaring 60), finnes ikke $d^{*}_a$. Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller
aldri som betingelse (presisering 5). Den vises sammen med bortfallet i de to scenarioene under.
**To merkede scenarioer.** Begge regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
prisscenarioene. De endrer ikke dommen som teller. Bortfallet er lineært mellom tre punkter og fast etterpå:
$d(2025) = 0$, $d(2030) = d_{30}$, $d(t_v) = d_{35}$ for $t_v \ge 2035$.
| Scenario | $d_{30}$ | $d_{35}$ | Grunnlag |
|---|---|---|---|
| «Kildenes lave forløp» | 0,119 | 0,210 | IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk mot hovedforløpet: 833 mot 945 TWh i 2030, 942 mot 1 193 TWh i 2035 (K25-033). LBNLs laveste forløp for USA ligger 19,6 % under i 2030 (K25-034) |
| «80 % på egne maskiner», lav | 0,188 | 0,376 | Prosjekteiers scenario, uten kilde: 80 % av alt som ikke er trening, flytter. Trening 53 % av AI-lasten (K25-K01): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}53)$ |
| «80 % på egne maskiner», høy | 0,320 | 0,640 | Som over, med trening 20 % av AI-lasten (K25-005): $0{,}8 \cdot (1 - 0{,}20)$ |
Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening (20–53 %; K25-005, K25-006, K25-K01), så scenarioet
«80 %» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i 2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et
forløp. IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner (K25-033); det er det
nærmeste kildene har. Begge scenarioene merkes slik overalt der de vises.
### 17.4 Utslipp «med fradrag»
Regel 5 i forhåndsregistreringen: utslipp regnes uten fradrag, og regnestykket med fradrag vises ved siden av,
merket. Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers ville brukt et annet sted, i tonn:
$$U^{\text{unngått}}(t) = u^{\text{alt}}(t) \sum_k \mu\, \mu_d\, \Gamma \cdot 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}^{v}\, P_k(t), \qquad U^{\text{med}}(t) = U^{\text{liv}}(t) - U^{\text{unngått}}(t) \tag{S53}$$
Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, og $P_k$ er i MW IT. I ligningen er $u^{\text{alt}}$ i
tonn per MWh, som $u_a^{\text{kraft}}$ i (S32); tabellen under er i g CO2 per kWh, og 1 g per kWh er 0,001 tonn
per MWh (koden regner om når tallene leses inn, kapittel 0).
Bare regnekraft som er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted. $u^{\text{alt}}(t)$ er lineær mellom
årene i tabellen og fast etter siste år:
| Anslag | Bane, g CO2 per kWh | Poster |
|---|---|---|
| Hovedanslag: krafta verdens datasentre bruker | 430 (2024), 340 (2030), 270 (2035, kildenes 250–290); deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, $270 \cdot 187/251$ (2040) og $270 \cdot 122/251$ (2050) | K26-001, K26-K01, K26-006 |
| Lavt: EUs kraftmiks | 170 (2025), 90 (2030) | K26-005 |
| Høyt: USA på marginen | 410 og 626, faste over tid, vist som spenn | K26-011, K26-007 |
| Null | 0 | K26-013 |
Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted. De trekkes ikke fra, men vises som egen linje.
$U^{\text{unngått}}$ og $U^{\text{med}}$ står alltid for seg, og inngår ikke i M5 eller noen annen dom. Der de
vises, står det at standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at
fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak (K26-013). Kildenes tall er direkte CO2, mens
$U^{\text{liv}}$ er CO2-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for stort.
### 17.5 Kjølevann
Kjølevann rapporteres per løsning og år, som uttak og forbruk hver for seg, i m³:
$$W^{\text{uttak}}_a(t) = w_D^{\text{uttak}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}}\, E_N(t), \qquad W^{\text{forbruk}}_a(t) = w_D^{\text{forbruk}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{forbruk}}\, E_N(t) \tag{S54}$$
$E_{IT}(t) = \sum_k 8760\, \lambda\, P_k(t)$ er IT-energien i MWh for anlegg og moduler med en årgang i drift, og
$E_N$ er hele produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også det som selges til andre; i A er den
$E_D$ (avklaring 54).
| Størrelse | m³ per MWh | Poster |
|---|---|---|
| Datasenter i nordisk klima, uttak $w_D^{\text{uttak}}$ | 0,07–0,10 per MWh IT | K26-026 |
| Datasenter, forbruk $w_D^{\text{forbruk}}$ | ingen nordisk kilde; rapporteres som «høyst lik uttaket» | K26-026 |
| Kjernekraft med sjøvann i gjennomstrømning, uttak $w_N^{\text{uttak}}$ | 120–170, ført tilbake 10–13 °C varmere | K26-033, K04-049 |
| Kjernekraft med sjøvann, forbruk av ferskvann $w_N^{\text{forbruk}}$ | 0 | K26-033 |
| Kjernekraft med kjøletårn (vises ved siden av) | forbruk 2,5 (2,2–3,2), uttak 4,2 (3,0–9,8) | K04-049, K26-033 |
| Vindkraft | 0 | K26-031 |
| Vannkraft | oppgis ikke: kildene er uenige om metoden | K26-031, K26-032 |
| Datasenter kjølt med sjøvann (vises ved siden av) | om lag 98 per MWh IT i gjennomstrømning, ført tilbake 10 °C varmere | K26-030 |
Hovedtallet for kjernekraft er sjøvann i gjennomstrømning, slik som i Sverige og Finland (K26-033). Kjølevann
inngår ikke i noen dom.
### 17.6 Gasskraft
Gasskraft er ikke en løsning i modellen. Tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017), Stortinget
forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er 410–650 g per kWh
uten fangst og 94–340 g med (K23-020), mot 5–13 g for vind og kjernekraft i tabellen i avklaring 68. Begrunnelsen
skrives i rapporten.
### 17.7 Valgene i dette kapitlet
Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 hva tillegget skal gi. Det som står under, er valg økta har tatt for å kunne
regne det. De er lagt fram for prosjekteier og er ikke godkjent ennå.
1. *Moduler på 100 MW*, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1 000 MW. Ingen kilde viser hva små anlegg
koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
2. *T bygger ny kraft fra første modul* og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville T vært felt
i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
3. *Første trinn* har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen ledetid på
3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med, fordi modellen
ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private som i C.
4. *T-K* får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan komme, men
bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet (S49). Ingen modul bytter kraft.
Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et nytt
kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
5. *Driftstiden* $L_N$ regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre løsningene.
6. *Egne maskiner:* inntekten faller i takt med etterspørselen ($\varepsilon_d = 1$), kostnadene er uendret, og
scenarioet «80 %» er fullført i 2035.
7. *Fradraget* følger krafta verdens datasentre bruker til 2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for
regnekraft som er solgt og levert.
8. *Kjølevann* for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.
### 17.8 Nye størrelser
Verdiene er kandidater. De fryses i avviket fra parameterfrysen, etter at hver post er kontrollert mot
primærkilden, og før noe regnes. «Åpen forutsetning» som i resten av spesifikasjonen.
| Symbol | Størrelse | Kandidat | Status | Poster |
|---|---|---|---|---|
| $P_m$ | Modulstørrelse i T, MW IT | 100 | modellvalg | K22-K04, K22-K02, K17-027 |
| $\tau_1$ | År fra beslutning til første modul kan være tilknyttet | jevn 3–7 | åpen forutsetning | K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04 |
| $\bar n_1$ | MW uttak som kan tilknyttes per år innenfor nettet som finnes | jevn 18–268 | åpen forutsetning | K22-005 |
| $\varepsilon_d$ | Fall i inntekt per MW per fall i etterspørsel | 1; følsomhet 0,5 og 2 | åpen forutsetning | ingen |
| $d_{30}$, $d_{35}$ | Bortfall i «kildenes lave forløp» | 0,119 og 0,210 | kilde | K25-033, K25-034 |
| – | Andel som flytter i «80 % på egne maskiner» | 0,8 | prosjekteiers scenario, uten kilde | ingen |
| – | Treningens andel av AI-lasten | 0,20 og 0,53 | kilde | K25-005, K25-006, K25-K01 |
| $u^{\text{alt}}(t)$ | Utslipp i krafta regnekrafta ellers ville brukt, g CO2 per kWh | tabellen i 17.4 | kilde | K26-001, K26-K01, K26-005, K26-006, K26-007, K26-011, K26-013 |
| $w_D^{\text{uttak}}$ | Vannuttak, datasenter, m³ per MWh IT | jevn 0,07–0,10 | kilde | K26-026 |
| $w_N^{\text{uttak}}$ | Sjøvann gjennom kjernekraftverk, m³ per MWh | jevn 120–170 | kilde | K26-033, K04-049 |
| $w_N^{\text{forbruk}}$ | Ferskvann forbrukt i kjernekraftverk med sjøvannskjøling, m³ per MWh | 0 | kilde | K26-033 |
| $w_D^{\text{forbruk}}$ | Vannforbruk, datasenter | ingen verdi; rapporteres som «høyst lik uttaket» | ingen nordisk kilde | K26-026 |
| – | Kjøletårn og sjøvannskjølt datasenter (vises ved siden av) | tabellen i 17.5 | kilde | K04-049, K26-030, K26-033 |
Nye følsomheter i lista: $\varepsilon_d$ lik 0,5 og 2; moduler på 50 og 200 MW; $\bar n_1 = 650$ MW per år, det
som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027 (K22-006); full fortrengning i første trinn
($\delta_V = 1$ for modulene der); C bygd i moduler på 100 MW (T-F uten første trinn, altså med første modul
tidligst i $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$), som skiller virkningen av modulene fra virkningen av tidlig
start; T-K uten vilkåret (S49); og ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031, for C og T (NVE
venter ingen ny vindkraft før 2030, K23-006).
### 17.9 Kjente egenskaper og det tillegget ikke gjør
1. T-F kan ikke bygge mer enn C: begge er bundet av takten $\bar g$ og potensialene i (S12). T-F får de første
modulene i drift tidligere, og hele banen står som regel ferdig samme år som i C. Den kan bli ferdig senere,
fordi utskiftingen i de tidlige modulene går foran nye moduler når brikkene er knappe, og tidligere, fordi
brikkene telles fra et tidligere år og siste modul trenger mindre enn et helt anlegg.
2. Moduler som starter tidlig, går ut tidlig. På høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet.
Banen har da ikke noe år med stabil drift, og M6 teller som under 5 % (avklaring 53). Måltallet for toppåret
rapporteres ved siden av.
3. Takten $\bar g$ regnes fra $T_0 + 1$ (avklaring 24), også for T. NVE venter at ny vindkraft og de store
effektutvidelsene kommer etter 2030 (K23-006). Det er i favør av T i de første årene; følsomheten i 17.8 viser
hva det betyr.
4. Prisscenarioene «knapphet varer» og «overkapasitet» varer ti år fra løsningens første anlegg (presisering 8).
I T er det første modul, så de ti årene kommer tidlig og gjelder få MW.
5. Taket i første trinn og ledetiden $\tau_1$ er åpne forutsetninger. En terskel i dem teller ikke som betingelse
(presisering 5).
6. Verdien av å kunne stoppe eller vente er ikke regnet inn i dommene. Statens prosjektmodell krever at trinnvis
gjennomføring og verdien av å vente vurderes (K24-015), og ingen kilde tallfester den for datasentre (område
24, «Hull»). Banene er faste, som for de andre løsningene; regelen i kapittel 4 om trinnvis utbygging regnes
for seg også for T.
7. Lavere etterspørsel gir i modellen ikke billigere brikker, og konkurrentens kostnad er uendret.
8. Hva Statnetts funksjonskrav og den varslede konsesjonsordningen (K12-035) betyr for statlige anlegg, er ikke
kjent, og er ikke med.
9. Brikker som leveres mens krafta holder utbyggingen tilbake, blir liggende på lager (avklaring 25). C og T-F
har derfor nesten alltid brikker til utskifting, også rett etter en eksportstopp. Regelen er den samme for
alle løsningene, men den betyr mest for dem som krafta holder lengst tilbake.
10. Med fem løsninger i stedet for tre er det flere som kan gi «holder» for del I, flere som må være felt før
del I er «holder ikke», og flere A må slå i M7. T-F og T-K er like i trekninger der (S49) ikke er oppfylt, og
ligger ellers nær C og B.
11. Usolgt kapasitet bruker kraft, i scenarioene for egne maskiner som ellers i modellen. Det koster løsningene
på nettet mer enn A, som ikke kan selge krafta uansett.
12. I T-K kan (S41) bli fordelt over mange år når første kjernekraftenhet kommer sent, som i A og B.
13. Er (S49) oppfylt, stanser T-K utbyggingen av fornybar kraft ved $t_N$ og venter på kjernekraften. Rekker ikke
brikkene til, kan T-K komme dårligere ut enn T-F i den trekningen, eller banen lar seg ikke bygge.