docs: plain-language summary, conclusion chapter, introduction and README
The two-page summary and the summary in the report now open with the answer, the numbers that carry it, what could change it and what was learned, after the approved wording of the submission. New chapter 10 gives the conclusion, chapter 1 opens with what is asked and why, and the README states the result. Every measured number is still read from the result files. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
214c54935e
commit
d02ef2e76c
9 changed files with 414 additions and 306 deletions
152
README.md
152
README.md
|
|
@ -1,86 +1,108 @@
|
|||
# tokenfabrikker
|
||||
En åpen matematisk modell som tester om, og under hvilke betingelser, statlig eide AI-datasentre med egen kraftforsyning kan lønne seg for Norge.
|
||||
En åpen matematisk modell som tester om, og under hvilke betingelser, statlig eide AI-datasentre kan lønne seg for Norge.
|
||||
|
||||
**Status: under arbeid. Ingen resultater ennå.** Kriteriene for hva som skal til for at hypotesen holder, er
|
||||
skrevet ned før noe er regnet: se [FORHANDSREGISTRERING.md](FORHANDSREGISTRERING.md).
|
||||
**Svaret: hypotesen holder ikke.** Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til utlandet, gir tap for
|
||||
Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. For ett anlegg på 1 000 MW er netto
|
||||
nåverdi for samfunnet i medianen −19,5 mrd. kr med ny fornybar kraft og −208,2 mrd. kr med eget
|
||||
kjernekraftverk, og den er positiv i høyst 1,1 % av de 10 000 beregningene. Satsingen blir heller ikke stor nok
|
||||
til å bli en ny olje.
|
||||
|
||||
Hypotesen er at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har
|
||||
vært. Prosjekteier endret den 13. november 2026, før noe er regnet: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter
|
||||
er én av kraftløsningene som sammenlignes, på like vilkår med de andre, og ikke lenger hypotesen.
|
||||
- [Sammendrag på to sider (PDF)](pdf/Tokenfabrikker_sammendrag.pdf)
|
||||
- [Rapporten (PDF, utkast)](pdf/Tokenfabrikker.pdf)
|
||||
- [Forhåndsregistreringen](FORHANDSREGISTRERING.md): hva som skulle til for at hypotesen holder, skrevet ned
|
||||
før noe ble regnet
|
||||
- [Resultatfilene](data/resultater/) fra hovedkjøringen
|
||||
|
||||
Modellen sammenligner flere måter å skaffe kraft på (ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, kjernekraft koblet
|
||||
til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, en trinnvis oppbygging i moduler med og uten
|
||||
kjernekraft, og ingen satsing) og flere statlige eierformer. Den
|
||||
skal si når satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det.
|
||||
|
||||
## Innhold
|
||||
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: hva som testes, og hva som skal til for at hypotesen holder.
|
||||
- `kilder/`: kildebanken. Én fil per område, med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og kontroll mot primærkilden.
|
||||
- `modell/spesifikasjon.md`: modellen: ligninger, størrelser og parametere med kilde. Kapittel 16 har
|
||||
avklaringene som ble gjort etter at en uavhengig leser kodet ligningene. Kapittel 17 har tillegget til
|
||||
retningen: trinnvis oppbygging, AI-bruk på brukernes egne maskiner, utslipp «med fradrag» og kjølevann. Av
|
||||
det er utbyggingen i moduler, kraftsystemet, kontantstrømmen og ligningene S48–S54 kodet; resten er ikke
|
||||
kodet ennå.
|
||||
- `modell/parametere.json`: parameterne, frosset før noe er regnet: verdi, spenn, fordeling og poster i
|
||||
kildebanken. Fila er endret én gang etter frysen, 12. november 2026, da størrelsene for tillegget til retningen
|
||||
kom inn, også det før noe er regnet. Sjekksummen og hva som ble endret, står i forhåndsregistreringen.
|
||||
- `modell/fagfellevurdering-utkast-1.md` og `modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`: hva uavhengige lesere
|
||||
fant i utkastene, og hva som er gjort med det.
|
||||
- `src/tokenfabrikker/`: koden. Én funksjon per ligning, med samme nummer som i spesifikasjonen: kraftverket,
|
||||
datasenteret og inntekten (kapittel 1–3), utbyggingen (kapittel 4), kraftsystemet (kapittel 5), kontantstrømmen
|
||||
med netto nåverdi for Norge (kapittel 6), bedriftsøkonomien, eierformene, skala, miljø og dommene (kapittel
|
||||
7–11), og innlesing av parameterne og trekningene. Den trinnvise løsningen (kapittel 17) er kodet gjennom
|
||||
hele modellen: når hver modul starter, hvilken kraft den går på, hva programmet koster og tjener år for år,
|
||||
hva regnekrafta koster per årgang, bedriftsøkonomien, eierformene, bidraget til Norges inntekt, miljømålet
|
||||
og dommene, som nå gjelder fem løsninger. Utslipp «med fradrag» og kjølevann regnes for alle løsningene, og
|
||||
lavere etterspørsel etter regnekraft kan legges inn i alle disse størrelsene for alle løsningene. Tre av
|
||||
følsomhetene for den trinnvise løsningen er kodet som brytere: full fortrengning i første trinn, moduler på
|
||||
50 og 200 MW, og ny fornybar kraft først fra 2031. Kjøringen over trekningene er kodet (`kjoring.py`): for
|
||||
hver trekning regnes de sju løsningene på hvert trinn i stigen og i seks scenarioer, dommene settes sammen
|
||||
på trinnet forhåndsregistreringen peker på, tidslinjen oppsummeres over trekningene, og eierformene
|
||||
sammenlignes på det samme trinnet. Tersklene er kodet (`terskler.py`, `sobol.py`): hvilken pris på regnekraft
|
||||
satsingen tåler, hvilke betingelser som kan navngis når et mål holder under betingelser, Sobol-indekser fra
|
||||
de lagrede trekningene og terskelflater. En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker
|
||||
utfallet. Følsomhetslista er kodet gjennom kjøringen (`folsomheter.py`): de 37 linjene gir 42 rader, hver
|
||||
er hovedkjøringen med én endring, og de vises i én fast tabell ved siden av hovedkjøringens tall. Alt er
|
||||
bare prøvd på oppdiktede trekninger, og ingen resultater er regnet. Verktøyene er kodet (`verktoy.py`,
|
||||
`datafiler.py`, `grunnlag.py`): hovedkjøringen skriver seks datafiler i et fast format uten avrunding,
|
||||
`kontroll` lager dem på nytt og sier om de er like de lagrede byte for byte, og `scenario`, `folsomhet`,
|
||||
`terskel` og `sammenlign` lar andre prøve egne forutsetninger fra en inngangsfil i JSON der ukjente felt er
|
||||
feil. `arbeidskopi` gir en kopi brukeren eier. Verktøyene kan ennå ikke kjøres på de frosne tallene.
|
||||
- `modell/kart.md`: kart fra hver ligning (S-nummer) til funksjonene i koden, laget av koden selv.
|
||||
- `tests/oppdiktet/`: en grunnlagsfil med oppdiktede tall og datafilene hovedkjøringen skriver fra den. De
|
||||
brukes til å prøve at kjøringen kan gjenskapes, og sier ingenting om hypotesen.
|
||||
- `data/trekninger.npy`: de 10 000 trekningene av parameterne, laget med fast frø. `data/trekninger.json` sier hva
|
||||
kolonnene er. `data/aarshendelser.npy` er en egen strøm av tilfeldige tall for eksportregelen, ett tall per
|
||||
trekning og år.
|
||||
- `tests/`: testene. `tests/test_fasit.py` holder koden mot fire publiserte beregninger (Argonne, NOU 2026: 4,
|
||||
Epoch og NVE). Der koden ikke treffer innenfor 5 %, står avviket åpent i testen og i fagfelleloggen.
|
||||
Alt fra utbyggingen og utover er testet på oppdiktede tall, ikke på de frosne parameterne.
|
||||
|
||||
## Kjøre testene
|
||||
Krever Python 3.11 eller nyere.
|
||||
**Status:** Hovedkjøringen på de frosne tallene er gjort, og resultatfilene ligger i `data/resultater/`.
|
||||
Rapporten og sammendraget er utkast og er ikke vurdert av eksterne fagfolk. Resultatfilene er gjenskapt på
|
||||
samme maskin; gjenskaping på en annen maskin gjenstår.
|
||||
|
||||
## Installere
|
||||
```bash
|
||||
python3 -m venv .venv
|
||||
.venv/bin/pip install -r requirements-dev.txt
|
||||
```
|
||||
|
||||
Med `uv` går det også slik:
|
||||
|
||||
```bash
|
||||
uv venv --python 3.13 .venv && uv pip install --python .venv/bin/python -r requirements-dev.txt
|
||||
```
|
||||
|
||||
Koden kjøres fra `src/` uten å installeres (`PYTHONPATH=src`).
|
||||
|
||||
## Krav
|
||||
- Python 3.11 eller nyere.
|
||||
- Pakkene i `requirements.txt` (numpy og scipy) for modellen, og i `requirements-dev.txt` (pytest, ruff og mypy)
|
||||
for testene og kontrollene. Versjonene er låst.
|
||||
|
||||
## Hva modellen gjør
|
||||
Modellen prøver hypotesen at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for
|
||||
Norge slik oljen har vært. Den sammenligner fem måter å skaffe strøm på, på like vilkår: eget kjernekraftverk
|
||||
for hvert datasenter, kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
|
||||
trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med kjernekraft når den kan komme. For hver regner den
|
||||
lønnsomhet for samfunnet og for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot
|
||||
petroleumsinntektene, og den sammenligner fire statlige eierformer. Alt som er usikkert, har et spenn fra
|
||||
kildene, og modellen er regnet 10 000 ganger med ulike verdier innenfor spennene. Målene og grensene for
|
||||
svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet.
|
||||
|
||||
## Hva dette ikke er
|
||||
- Ikke en offentlig utredning, og ikke en anbefaling om å bygge. Modellen er et regnestykke.
|
||||
- Ikke et innlegg for ett bestemt svar: alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
|
||||
- Ikke ferdig vurdert: 40 av 137 parametere er åpne forutsetninger uten kilde som gir tallet, kildene er for
|
||||
det meste kontrollert av språkmodeller, og ingen eksterne fagfolk har vurdert resultatene.
|
||||
- Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Hva som kunne endre svaret, står i sammendraget og i
|
||||
konklusjonen i rapporten.
|
||||
|
||||
## Innhold
|
||||
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: hva som testes, og hva som skal til for at hypotesen holder.
|
||||
- `kilder/`: kildebanken, én fil per område, hver post med påstand, tall, kilde og ordrett sitat.
|
||||
- `modell/spesifikasjon.md`: modellen med alle ligningene, størrelsene og avklaringene.
|
||||
- `modell/parametere.json`: parameterne, frosset før noe ble regnet, med verdi, spenn, fordeling og kilde.
|
||||
- `modell/kart.md`: kart fra hver ligning til funksjonen i koden som regner den.
|
||||
- `modell/fagfellevurdering-*.md`: hva uavhengige lesere fant, og hva som ble gjort med det.
|
||||
- `src/tokenfabrikker/`: koden, med én funksjon per ligning.
|
||||
- `data/`: de 10 000 lagrede trekningene og resultatfilene fra hovedkjøringen (`data/resultater/`).
|
||||
- `rapport/`: rapporten, sammendraget og karusellen i LaTeX.
|
||||
- `pdf/`: rapporten og sammendraget som PDF.
|
||||
- `innspill/`: utkastet til innspill til regjeringens nye nasjonale KI-strategi.
|
||||
- `tests/`: testene, og en oppdiktet hovedkjøring som brukes til å prøve at regningen kan gjentas.
|
||||
|
||||
## Gjenskape resultatene
|
||||
Ingenting kjører testene automatisk. Denne kommandoen kjører dem:
|
||||
|
||||
```bash
|
||||
.venv/bin/pytest
|
||||
```
|
||||
|
||||
Testene merket `xfailed` er dokumenterte avvik mot en publisert beregning, ikke feil.
|
||||
|
||||
Disse to kommandoene lager trekningene og strømmen for eksportregelen på nytt og sier om de er like de
|
||||
lagrede:
|
||||
|
||||
```bash
|
||||
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.trekninger kontroll
|
||||
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.hendelser kontroll
|
||||
```
|
||||
|
||||
De to siste kommandoene lager trekningene og strømmen for eksportregelen på nytt og sier om de er like de lagrede.
|
||||
|
||||
## Prøve gjenskapingen
|
||||
Kommandoen under regner den oppdiktede hovedkjøringen på nytt (200 oppdiktede trekninger, noen minutter) og
|
||||
sammenligner de seks datafilene med dem som ligger i `tests/oppdiktet/fasit/`:
|
||||
Kommandoen under regner en oppdiktet hovedkjøring på nytt (200 oppdiktede trekninger, noen minutter) og
|
||||
sammenligner de seks datafilene med dem i `tests/oppdiktet/fasit/`:
|
||||
|
||||
```bash
|
||||
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.verktoy kontroll --grunnlag tests/oppdiktet/grunnlag.json --fasit tests/oppdiktet/fasit --prosesser 8
|
||||
```
|
||||
|
||||
Svaret er «identisk» (samme bytes), «innenfor toleranse» (samme dommer og antall, og hvert desimaltall likt
|
||||
til ni sifre) eller «endret». Tallene er oppdiktede: prøven viser bare at regningen kan gjentas.
|
||||
Svaret er «identisk» (samme bytes), «innenfor toleranse» (samme dommer og antall, og hvert desimaltall likt til
|
||||
ni sifre) eller «endret». Tallene er oppdiktede: prøven viser bare at regningen kan gjentas.
|
||||
|
||||
Den virkelige hovedkjøringen gjenskapes med de frosne tallene (det tok om lag tre og en halv time med åtte
|
||||
prosesser):
|
||||
|
||||
```bash
|
||||
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.verktoy kontroll --frys --fasit data/resultater --prosesser 8
|
||||
```
|
||||
|
||||
Den ga «identisk» for alle seks filene på samme maskin som laget dem. På en annen maskin er den ikke prøvd ennå.
|
||||
|
||||
Ideen om et eget kjernekraftverk for hvert datasenter er inspirert av Sadhguru, som ikke er kilde for noe tall eller noen påstand her.
|
||||
|
||||
|
|
|
|||
Binary file not shown.
Binary file not shown.
|
|
@ -2,6 +2,31 @@
|
|||
\section{Spørsmålet og hypotesen}\label{sec:sporsmalet}
|
||||
% =================================================================
|
||||
|
||||
Kan AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?
|
||||
Det er spørsmålet rapporten prøver. Slike datasentre kalles her \emph{tokenfabrikker}: datasentre som
|
||||
eksporterer ferdig prosessert regnekraft. De trenger mye strøm, så rapporten spør også hvor strømmen skal
|
||||
komme fra. Den sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, fra et eget kjernekraftverk for hvert
|
||||
datasenter til ny fornybar kraft og trinnvis utbygging, og fire måter staten kan eie på.
|
||||
|
||||
Spørsmålet stilles fordi ambisjonen er høy. Den går ut på at staten binder store summer i datasentre og kraft,
|
||||
og at satsingen kan bli «den nye oljen», med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet og
|
||||
uten at husholdninger og virksomheter får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm
|
||||
(\cref{sec:retningen}). En slik
|
||||
ambisjon bør prøves med åpne tall før kapital bindes.
|
||||
|
||||
Prøven er gjort slik: målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. De
|
||||
gjelder lønnsomhet for samfunnet og for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot
|
||||
petroleumsinntektene (\cref{sec:proving}). Alt som er usikkert, har et spenn fra kildene, og modellen er
|
||||
regnet \tall{dommer.antall} ganger med ulike verdier innenfor spennene (\cref{sec:usikkerhet}). Hvert tall i
|
||||
modellen peker til en kilde i en åpen kildebank, og kilder, modell og kode kan leses og kjøres av alle.
|
||||
|
||||
Svaret står kort i sammendraget foran og i konklusjonen (\cref{sec:konklusjon}): hypotesen
|
||||
«\tall{dommer.del1}». Resten av rapporten viser hvordan svaret er funnet. \Cref{sec:proving} sier hvordan hypotesen prøves, \cref{sec:losninger} beskriver
|
||||
kraftløsningene og eierformene, \cref{sec:modellen} gir modellen med alle ligningene, og
|
||||
\cref{sec:usikkerhet} hvordan usikkerheten er regnet. \Cref{sec:resultater} gir resultatene,
|
||||
\cref{sec:fagmiljoene} hva fagmiljøene sier, \cref{sec:begrensninger} de kjente begrensningene og
|
||||
\cref{sec:ikke-med} hva modellen ikke gjør.
|
||||
|
||||
Rapporten prøver én hypotese mot kriterier som ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Kriteriene
|
||||
står i forhåndsregistreringen (\fil{FORHANDSREGISTRERING.md} i repoet). Dette kapitlet gjengir retningen
|
||||
for arbeidet og hypotesen ordrett derfra, og sier hvordan hypotesen ble endret før noe var regnet.
|
||||
|
|
|
|||
100
rapport/kap10-konklusjon.tex
Normal file
100
rapport/kap10-konklusjon.tex
Normal file
|
|
@ -0,0 +1,100 @@
|
|||
% -----------------------------------------------------------------
|
||||
% The conclusion. Plain words; the answer, what carries it, what could change it, the lessons the approved
|
||||
% submission (innspill/) draws, and what the result is not. Every measured number and every verdict word is
|
||||
% a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3 and the pre-registration).
|
||||
\section{Konklusjon}\label{sec:konklusjon}
|
||||
|
||||
\paragraph{Svaret}
|
||||
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Statlig eide AI-datasentre som eksporterer regnekraft, lønner seg ikke for
|
||||
Norge i scenarioet som teller, og de kan ikke bli en inntektskilde slik oljen har vært. Svaret gjelder alle
|
||||
de fem kraftløsningene, og det er det samme i alle de seks scenarioene som er regnet. Regnekraft som
|
||||
statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål for staten. Dette kapitlet
|
||||
sier hva som bærer svaret, hva som kunne endre det, og hva vi lærte. Tallene og reglene bak står i
|
||||
\cref{sec:resultater}.
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva som bærer svaret}
|
||||
Scenarioet som teller, er normalscenarioet («\tall{dommer.teller}»): dagens knapphetspåslag i prisen på
|
||||
regnekraft er borte før det første anlegget er i drift. Der er netto nåverdi for samfunnet, alle gevinster
|
||||
minus alle kostnader for Norge regnet om til verdien i dag, negativ i medianen for alle fem løsningene. For
|
||||
ett anlegg på 1\,000~MW er medianen \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar
|
||||
kraft og \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er
|
||||
positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av de \tall{dommer.antall} trekningene. Med
|
||||
kjernekraft, eget kraftverk eller på nettet, dekker prisen heller ikke kostnaden for virksomheten:
|
||||
kostnaden per enhet regnekraft er under prisen i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.andel}~\% av
|
||||
trekningene (\cref{sec:res-dommer}).
|
||||
|
||||
Skalaen er langt unna. Grensen for at satsingen skal kunne kalles en ny olje, er 5~\% av statens netto
|
||||
kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år (\cref{sec:maalene}). Ett anlegg ligger under den i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle løsningene. Flere anlegg løfter
|
||||
ikke bidraget over grensen, og de lar seg ofte ikke bygge: et program på fem anlegg lar seg ikke bygge
|
||||
innen 2100 i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til \tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\%
|
||||
av trekningene, avhengig av løsningen.
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
|
||||
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting trekker den andre veien.
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
||||
\item \emph{Renten.} Hovedberegningen bruker et markedsbasert avkastningskrav, fordi statens regler sier
|
||||
det for statlig forretningsdrift i konkurranse med private (\cref{sec:kalkulasjonsrenten}). Regnet med
|
||||
statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar kraft:
|
||||
median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
|
||||
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke
|
||||
(\cref{sec:res-folsomheter}).
|
||||
\item \emph{Knappheten.} Varer dagens knapphetspåslag, er medianen positiv med ny fornybar kraft
|
||||
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i \tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av
|
||||
trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk (\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr).
|
||||
Hypotesen holder ikke der heller: et ja krever vilkår som kan tallfestes med tall fra kildene, og det
|
||||
kan de ikke her (\cref{sec:res-dommer,sec:res-terskler}).
|
||||
\item \emph{Prisen.} Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft, og den kan ingen kilde forutsi. I
|
||||
normalscenarioet må den være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at
|
||||
et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k}
|
||||
ganger så høy med eget kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}). Etter prisen betyr dette mest: med eget
|
||||
kjernekraftverk skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid; med ny fornybar kraft hvor mye ny kraft
|
||||
som kan settes i drift per år, et tall uten kilde.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva vi lærte}
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
||||
\item \emph{Ikke bind staten til stor skala.} Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer.
|
||||
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen
|
||||
bindes: utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
|
||||
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, og eget kjernekraftverk i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). At en løsning er best, betyr ikke at den
|
||||
lønner seg. Strømprisen øker høyst 5~\% med ett anlegg i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av
|
||||
trekningene, med alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare
|
||||
i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
|
||||
fornybar kraft er den ikke svakere i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.andel}~\% av trekningene. Hvor mye
|
||||
ny kraft som kan bygges per år, bør utredes før noe annet.
|
||||
\item \emph{Det tar lang tid.} Trinnvis utbygging i moduler på 100~MW har de første modulene i drift i
|
||||
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
|
||||
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
|
||||
kjernekraft (\cref{sec:res-tidslinje}).
|
||||
\item \emph{Etterspørselen kan flytte.} Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne
|
||||
maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
|
||||
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi
|
||||
(\cref{sec:res-dommer}).
|
||||
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor
|
||||
de andre: nåverdien for staten er negativ med alle fire i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til
|
||||
\tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene. Om de er forenlige med statsstøttereglene i
|
||||
EØS-avtalen, står åpent: vi fant ingen kilde som vurderer dem (\cref{sec:eierformene,sec:res-eierformer}).
|
||||
\item \emph{Tett kunnskapshullene før store beslutninger.} De åpne tallene for inntekt per megawatt
|
||||
regnekraft er selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir
|
||||
solgt. Staten publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper, og ingen kilde tallfester
|
||||
kapitalkostnaden for et kraftverk med ett datasenter som eneste kunde. Et kraftverk som forsyner ett
|
||||
datasenter uten nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Disse hullene, og en vurdering av
|
||||
eierformene mot statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.
|
||||
\item \emph{Regn åpent.} Analyser av store investeringer i regnekraft og kraft bør være åpne:
|
||||
forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Denne rapporten er laget slik
|
||||
(\cref{sec:proving}).
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\paragraph{Hva dette ikke er}
|
||||
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
|
||||
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
|
||||
av språkmodeller, og resultatene er ikke vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre
|
||||
kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og
|
||||
tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. To observasjoner i de
|
||||
samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring (\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger}).
|
||||
Det modellen ikke regner på, står i \cref{sec:ikke-med}.
|
||||
|
|
@ -65,6 +65,7 @@ analyse; statlig eierskap; forhåndsregistrering; Monte Carlo.
|
|||
\input{kap7-fagmiljoene}
|
||||
\input{kap8-begrensninger}
|
||||
\input{kap9-ikke-med}
|
||||
\input{kap10-konklusjon}
|
||||
\input{refs}
|
||||
\input{vedlegg}
|
||||
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -1,7 +1,6 @@
|
|||
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
|
||||
\input{preamble}
|
||||
\usepackage{xstring}
|
||||
\usepackage{pgfplotstable}
|
||||
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
|
||||
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
|
||||
\pagestyle{fancy}
|
||||
|
|
@ -18,14 +17,16 @@
|
|||
% Tall fra resultatfilene, skrevet av lag_resultater.py (bygg.sh)
|
||||
\input{generert/tall}
|
||||
|
||||
% The note states only what the summary in the report (sammendrag.tex) states; the method is explained
|
||||
% from chapters 1 to 3. Every measured number and verdict word is a key of tall.json.
|
||||
% The note states only what the approved submission (innspill/) and chapter 6 state, in plain words.
|
||||
% Every measured number and verdict word is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method.
|
||||
|
||||
% A \tall value ("3,14") as a number pgfplots can read ("3.14"); only for placing bars and labels.
|
||||
\newcommand{\tallsomtall}[2]{\fullexpandarg\StrSubstitute{\tall{#1}}{,}{.}[#2]}
|
||||
% The share "best alone" of one solution on the step with one facility, from generert/dommer-m7.dat
|
||||
% (row 0 is the step with one facility; checked below), in per cent.
|
||||
\newcommand{\hentalene}[2]{\pgfplotstablegetelem{0}{#1}\of\mseven\pgfmathsetmacro#2{100*\pgfplotsretval}}
|
||||
% A \tall value ("\textminus{}208,2") as a number pgfplots can read ("-208.2"); only for placing marks.
|
||||
\newcommand{\talltilpgf}[2]{%
|
||||
\ifcsname tall@#1\endcsname\else\errmessage{ukjent tall: #1}\fi
|
||||
\begingroup\def\textminus##1{-}\def\,{}%
|
||||
\edef\tallraa{\csname tall@#1\endcsname}%
|
||||
\StrSubstitute{\tallraa}{,}{.}[\tallpunktum]%
|
||||
\xdef#2{\tallpunktum}\endgroup}
|
||||
|
||||
\begin{document}
|
||||
\thispagestyle{plain}
|
||||
|
|
@ -37,171 +38,140 @@
|
|||
\end{center}
|
||||
|
||||
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
|
||||
\small
|
||||
\textbf{Kjernebudskap.} Hypotesen er at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
|
||||
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Dommen er
|
||||
\textbf{«\tall{dommer.del1}»}. Netto nåverdi for Norge har negativ median for alle fem kraftløsningene, og
|
||||
skalaen nås ikke.
|
||||
\textbf{Svaret er nei: hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til
|
||||
utlandet, gir tap for Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle
|
||||
de fem måtene å skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller
|
||||
ikke stor nok til å bli en ny olje, og bør derfor ikke stå som mål i den nasjonale KI-strategien.
|
||||
\end{tcolorbox}
|
||||
|
||||
\section{Spørsmålet}
|
||||
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik
|
||||
oljen har vært. Slike datasentre kalles tokenfabrikker: datasentre som eksporterer ferdig prosessert
|
||||
regnekraft. Hypotesen står ordrett i rammen over. Prøven er ærlig ment: alle alternativer og
|
||||
alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
|
||||
Vi har prøvd én høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig
|
||||
prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Slike datasentre kaller vi
|
||||
tokenfabrikker. Hypotesen var at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
|
||||
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Prøven er ærlig ment: svaret
|
||||
kunne blitt ja, nei eller «bare på visse vilkår».
|
||||
|
||||
Prosjekteier, som har godkjent kriteriene og hver endring av dem, endret ordlyden i hypotesen 13.~november
|
||||
2026, før noe var regnet. Før endringen hadde hypotesen en egen del om at ett dedikert kjernekraftverk per
|
||||
datasenter er den beste måten å gjøre det på. Nå er det én av fem kraftløsninger som sammenlignes på like vilkår, og ingen løsning har
|
||||
særstilling. Målene og tersklene ble ikke endret.
|
||||
\section{Hva vi fant}
|
||||
Mye er usikkert, fra byggekostnader til prisen på regnekraft. Modellen er derfor regnet
|
||||
\tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er usikkert, innenfor spennene i
|
||||
kildene. Hver slik beregning kalles en trekning. Tallene under er \emph{medianen}, verdien halvparten av
|
||||
trekningene ligger under, eller andelen av trekningene. Scenarioet som teller, er
|
||||
\emph{normalscenarioet}: prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første anlegget er
|
||||
i drift.
|
||||
|
||||
\section{Slik er det prøvd}
|
||||
\paragraph{Bestemt på forhånd}
|
||||
Målene, tersklene og reglene for dommen ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Dette kalles
|
||||
forhåndsregistreringen. Parameterne ble også frosset før noe ble regnet: 137 parametere, hver med verdi,
|
||||
spenn og fordeling.
|
||||
\paragraph{Ett anlegg gir tap for samfunnet}
|
||||
Lønnsomheten for samfunnet måles som \emph{netto nåverdi}: alle gevinster minus alle kostnader for Norge
|
||||
over hele levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Figuren viser alle fem kraftløsningene.
|
||||
|
||||
\paragraph{Fem kraftløsninger}
|
||||
\textbf{A}: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, som verken tar kraft fra nettet eller gir kraft til det.
|
||||
\textbf{B}: kjernekraft koblet til strømnettet. \textbf{C}: ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og
|
||||
fleksibilitet. \textbf{T-F}: trinnvis utbygging med fornybar kraft, i moduler på nettet, der de første
|
||||
modulene kobles til nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul. \textbf{T-K}: som T-F, men modulene som settes i drift når
|
||||
kjernekraft tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet. Alle måles mot et nullalternativ uten
|
||||
statlig satsing.
|
||||
\paragraph{Satsingen blir ikke en ny olje}
|
||||
Før noe ble regnet, satte vi en grense: gir satsingen mindre enn 5~\% av statens netto kontantstrøm fra
|
||||
petroleum, det vil si 26,8~mrd.~kr per år, er den ikke «den nye oljen». Ett anlegg ligger under grensen i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle fem løsningene. Et program på
|
||||
fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene, avhengig av løsningen. Svaret er det
|
||||
samme i alle de seks scenarioene som er regnet: tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen
|
||||
faller.
|
||||
|
||||
\paragraph{Seks mål}
|
||||
\textbf{M1} er netto nåverdi for Norge: alle gevinster minus alle kostnader for samfunnet over tid, regnet
|
||||
om til verdien i ett år og målt mot nullalternativet. \textbf{M2} er bedriftsøkonomien: kostnaden per
|
||||
levert enhet regnekraft mot prisen på regnekraft. \textbf{M3} er strømprisen for husholdninger og
|
||||
virksomheter. \textbf{M4} er forsyningssikkerheten for resten av landet. \textbf{M5} er miljøet: blant annet utslipp
|
||||
og naturinngrep fra krafta. \textbf{M6} er skalaen, «den nye oljen»: hva satsingen netto tilfører Norges
|
||||
inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen, målt mot statens netto kontantstrøm fra petroleum. Hvert mål får én av tre dommer:
|
||||
«holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». M1 holder når netto nåverdi er positiv i minst
|
||||
80~\% av trekningene og medianen er positiv. M6 holder ikke når bidraget er under 5~\% av den.
|
||||
|
||||
\paragraph{Dommen over hypotesen}
|
||||
En kraftløsning er \emph{felt} når minst ett av M1 til M5 «holder ikke», eller når medianen i M1 er
|
||||
negativ. Er alle løsningene felt, holder ikke hypotesen. M6 kan ikke alene felle en løsning. Men er M6
|
||||
under 5~\%, holder ikke hypotesen i den formen den er stilt. Ved siden av dommen står en sammenligning av
|
||||
kraftløsningene (M7): hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi. Den har ingen terskler og gir ingen
|
||||
dom.
|
||||
|
||||
\paragraph{Usikkerheten}
|
||||
Mye er usikkert, så modellen regnes \tall{dommer.antall} ganger. Hver gang kalles en \emph{trekning}: da
|
||||
trekkes én verdi for hver usikker størrelse fra den frosne fordelingen. Medianen er verdien som halvparten
|
||||
av trekningene ligger under. Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som tre
|
||||
prisscenarioer uten sannsynligheter: «knapphet varer», «normalisering» (knapphetspåslaget i prisen er
|
||||
borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
|
||||
Hver løsning regnes for 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1\,000~MW IT-last hvert (strømmen datautstyret
|
||||
bruker). Hvilket av disse trinnene
|
||||
dommene leses av på, følger av faste regler for skalaen (M6).
|
||||
|
||||
\section{Hva modellen finner}
|
||||
Dommen som teller, er dommen i prisscenarioet «\tall{dommer.teller}», regnet over \tall{dommer.antall}
|
||||
trekninger. M6, skalaen, er under 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene
|
||||
for alle fem løsningene på alle trinn. Med fem anlegg eller flere har ingen av dem et år med stabil drift
|
||||
(alle anleggene i drift) i minst 80~\% av trekningene. Dommene leses derfor av på trinnet med
|
||||
\tall{dommer.trinn} anlegg på 1\,000~MW IT-last, og skalaen nås ikke.
|
||||
|
||||
\begin{center}
|
||||
\small
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.12}
|
||||
\begin{tabularx}{\linewidth}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{40mm}*{5}{>{\raggedright\arraybackslash}X}@{}}
|
||||
\toprule
|
||||
Mål & A & B & C & T-F & T-K \\
|
||||
\midrule
|
||||
M1 netto nåverdi for Norge & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m1.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m1.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m1.dom} \\
|
||||
M2 bedriftsøkonomi & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m2.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m2.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m2.dom} \\
|
||||
M3 strømpris & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m3.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m3.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m3.dom} \\
|
||||
M4 forsyningssikkerhet & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m4.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m4.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m4.dom} \\
|
||||
M5 miljø & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m5}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m5}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m5} \\
|
||||
M6 skala & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m6.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m6.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m6.dom} \\[2pt]
|
||||
Median M1, mrd.~kr & \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.nnv-median}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.nnv-median}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.nnv-median} \\
|
||||
\midrule
|
||||
\multicolumn{6}{@{}l}{\emph{Sammenligningen M7, uten dom, i prosent av trekningene}} \\
|
||||
Best alene & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.alene}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.alene}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.alene} \\
|
||||
Deler plassen & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler} \\
|
||||
\bottomrule
|
||||
\end{tabularx}
|
||||
\end{center}
|
||||
|
||||
Netto nåverdi for Norge er positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene
|
||||
(C), og medianen er negativ for alle fem (2025-kroner, nåverdi i 2027). Hypotesen er
|
||||
«\tall{dommer.del1}» fordi målene ikke nås: alle fem er felt av M1 og den negative medianen, A og B også av
|
||||
M2. Fordi M6 er under 5~\%, holder hypotesen heller ikke i den formen den er stilt (stor skala, «den nye
|
||||
oljen»). Med ett anlegg kunne den høyst blitt «holder under betingelser», men det er M1 og medianen som
|
||||
feller løsningene, ikke trinnet. De andre scenarioene, trinnene og følsomhetene står i kapittel~6 i
|
||||
rapporten.
|
||||
|
||||
\section{Hvilken kraftløsning kommer best ut}
|
||||
M7 viser hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi, alene eller delt med en annen med nøyaktig samme
|
||||
verdi. Med ett anlegg lar alle fem seg bygge i alle trekningene. C er best alene i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene. T-F og T-K deler plassen i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.par.TF-TK}~\%; de er samme utbygging når ingen modul får kjernekraft. At
|
||||
en løsning er best, betyr ikke at den lønner seg.
|
||||
|
||||
\pgfplotstableread{generert/dommer-m7.dat}\mseven
|
||||
\pgfplotstablegetelem{0}{trinn}\of\mseven
|
||||
\ifnum\pgfplotsretval=1 \else\errmessage{dommer-m7.dat: rad 0 er ikke trinnet med ett anlegg}\fi
|
||||
\hentalene{A}{\aA}\hentalene{B}{\aB}\hentalene{C}{\aC}\hentalene{TF}{\aTF}\hentalene{TK}{\aTK}%
|
||||
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler}{\dA}\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}{\dB}%
|
||||
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler}{\dC}\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}{\dTF}%
|
||||
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler}{\dTK}%
|
||||
\newcommand{\mlabel}[2]{\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:101,#1)
|
||||
{\tall{dommer.m7.normalisering.t1.#2.alene}~\% alene, \tall{dommer.m7.normalisering.t1.#2.deler}~\% deler};}
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p10}{\aLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p50}{\aMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p90}{\aHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p10}{\bLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p50}{\bMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p90}{\bHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p10}{\cLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p50}{\cMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p90}{\cHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p10}{\fLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p50}{\fMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p90}{\fHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p10}{\kLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p50}{\kMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p90}{\kHi}%
|
||||
\newcommand{\nnvrad}[5]{% y, p10, median, p90, key of the solution
|
||||
\draw[black!55, line width=1.2pt] (axis cs:#2,#1) -- (axis cs:#4,#1);
|
||||
\fill[accent] (axis cs:#3,#1) circle[radius=2.6pt];
|
||||
\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:12,#1) {median \tall{dommer.normalisering.t1.#5.nnv-median}};}
|
||||
\begin{center}
|
||||
\captionsetup{hypcap=false}
|
||||
\begin{tikzpicture}
|
||||
\begin{axis}[xbar stacked, width=118mm, height=36mm, scale only axis=false,
|
||||
bar width=5.5pt, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5}, yticklabels={T-K,T-F,C,B,A},
|
||||
xmin=0, xmax=100, xtick={0,20,...,100}, xlabel={Andel av trekningene, \%},
|
||||
xmajorgrids, grid style={black!12}, clip=false, axis y line*=left, axis x line*=bottom,
|
||||
tick label style={font=\small}, label style={font=\small},
|
||||
legend style={font=\small, at={(0.5,1.03)}, anchor=south, legend columns=2, draw=none},
|
||||
legend cell align=left, reverse legend=false,
|
||||
\begin{axis}[width=112mm, height=38mm, scale only axis,
|
||||
xmin=-575, xmax=150, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5},
|
||||
yticklabels={Trinnvis med kjernekraft (T-K), Trinnvis med fornybar (T-F), Ny fornybar kraft (C),
|
||||
Kjernekraft på nettet (B), Eget kjernekraftverk (A)},
|
||||
xtick={-500,-400,-300,-200,-100,0}, xlabel={Netto nåverdi for Norge, mrd.~kr},
|
||||
xmajorgrids, grid style={black!12}, axis y line*=left, axis x line*=bottom, ytick style={draw=none},
|
||||
tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, clip=false,
|
||||
/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}]
|
||||
\addplot[fill=accent, draw=none] coordinates {(\aA,5) (\aB,4) (\aC,3) (\aTF,2) (\aTK,1)};
|
||||
\addlegendentry{best alene}
|
||||
\addplot[fill=cB, draw=none] coordinates {(\dA,5) (\dB,4) (\dC,3) (\dTF,2) (\dTK,1)};
|
||||
\addlegendentry{deler plassen med en annen}
|
||||
\mlabel{5}{A}\mlabel{4}{B}\mlabel{3}{C}\mlabel{2}{TF}\mlabel{1}{TK}
|
||||
\draw[black, dashed] (axis cs:0,0.4) -- (axis cs:0,5.6);
|
||||
\nnvrad{5}{\aLo}{\aMe}{\aHi}{A}\nnvrad{4}{\bLo}{\bMe}{\bHi}{B}\nnvrad{3}{\cLo}{\cMe}{\cHi}{C}%
|
||||
\nnvrad{2}{\fLo}{\fMe}{\fHi}{TF}\nnvrad{1}{\kLo}{\kMe}{\kHi}{TK}%
|
||||
\end{axis}
|
||||
\end{tikzpicture}
|
||||
\captionof{figure}{Sammenligningen av kraftløsningene (M7) i «normalisering» med ett anlegg: andelen av
|
||||
trekningene der hver løsning har høyest netto nåverdi alene, og der den deler plassen med en annen. M7
|
||||
gir ingen dom. At en løsning er best, betyr ikke at den lønner seg: medianen er negativ for alle fem.}
|
||||
\captionof{figure}{Netto nåverdi for Norge av ett anlegg på 1\,000~MW i normalscenarioet. Prikken er
|
||||
medianen, og streken dekker de midterste 80~\% av trekningene (fra 10- til 90-persentilen). Alle strekene
|
||||
ligger til venstre for null: selv de gode utfallene gir tap. Med ny fornybar kraft er tapet minst, med
|
||||
eget kjernekraftverk størst.}
|
||||
\end{center}
|
||||
|
||||
\section{De viktigste kjente begrensningene}
|
||||
De seks resultatfilene fra hovedkjøringen er laget på nytt på samme maskin og ble like ned til siste
|
||||
byte, men det er ikke gjort på en annen maskin ennå. 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger uten kilde som gir verdien, og en
|
||||
terskel i en slik forutsetning teller ikke som betingelse. To funn fra fagmiljøene er ikke dekket av
|
||||
spennene i modellen. Én kilde gir større sjanse for svært store kostnadsoverskridelser for kjernekraft enn
|
||||
fordelingen modellen bruker. Og modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign
|
||||
til norsk regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene
|
||||
(A, B og T-K). To observasjoner i de samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring i
|
||||
de beste utfallene. Fagfellene som har vurdert arbeidet, er språkmodeller (KI). Den uavhengige
|
||||
kontrollkoden er skrevet ut fra samme tekst som modellen, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Se
|
||||
kapittel~7 til~9 i rapporten.
|
||||
\section{Hva som kunne endre svaret}
|
||||
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting kan snu regnestykket for ett anlegg, men
|
||||
ingen av dem gjør satsingen til en ny olje.
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
|
||||
\item \textbf{Statens vanlige rente.} Hovedberegningen krever samme avkastning som private ville krevd,
|
||||
fordi statens egne regler sier det for virksomhet i konkurranse med private (rundskriv R-109/2021). Regnet
|
||||
med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar
|
||||
kraft: median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
|
||||
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke.
|
||||
\item \textbf{Knappheten varer.} Holder dagens knapphetspris seg, er medianen positiv med ny fornybar
|
||||
kraft (\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i
|
||||
\tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
|
||||
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr). Hypotesen holder ikke der heller: vilkårene for et ja
|
||||
lar seg ikke tallfeste med tall fra kildene.
|
||||
\item \textbf{Prisen på regnekraft.} Den avgjør mest, og ingen kilde kan forutsi den. I normalscenarioet må
|
||||
prisen være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at et anlegg med ny
|
||||
fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k} ganger så høy med eget
|
||||
kjernekraftverk.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\section{Hva vi lærte}
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
|
||||
\item \textbf{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ikke bind staten til stor skala: ingen av
|
||||
løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer. Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være
|
||||
lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
|
||||
\item \textbf{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, eget kjernekraftverk i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\%. Med ny fornybar kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan
|
||||
settes i drift per år, et tall ingen kilde gir; det bør utredes før noe annet. Strømmen tåler ett anlegg:
|
||||
prisen øker høyst 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av trekningene, med alle fem
|
||||
løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%.
|
||||
\item \textbf{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} Bygges anlegget i moduler på 100~MW, er de
|
||||
første i drift i \tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
|
||||
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
|
||||
kjernekraft. Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne maskiner, faller medianen for
|
||||
den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
|
||||
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
|
||||
\item \textbf{Eierformen redder ikke regnestykket.} Med alle fire statlige eierformer er nåverdien for
|
||||
staten negativ i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene.
|
||||
Om de er forenlige med statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent: ingen kilde vurderer dem.
|
||||
\item \textbf{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} De åpne tallene for inntekt per megawatt regnekraft er
|
||||
selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt. Staten
|
||||
publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper. Et kraftverk som forsyner ett datasenter uten
|
||||
nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Hullene kan utredes nå og koster lite mot
|
||||
investeringene det gjelder. Analysene staten bygger store investeringer i regnekraft og kraft på, bør være
|
||||
åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\section{Slik er det prøvd}
|
||||
Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet: lønnsomhet for samfunnet og
|
||||
for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot petroleumsinntektene. Fem
|
||||
kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for hvert datasenter, kjernekraft på
|
||||
nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med
|
||||
kjernekraft når den kan komme. Fire statlige eierformer er regnet for hver. Modellen har 137 parametere; 91
|
||||
av dem er usikre og trekkes på nytt i hver av de \tall{dommer.antall} trekningene. Hvert tall peker til en
|
||||
kilde i en åpen kildebank med 1\,226 poster. Kilder, modell, kode og resultatfiler ligger åpent.
|
||||
|
||||
\section{Hva dette ikke er}
|
||||
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
|
||||
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
|
||||
av språkmodeller; 123 av 1\,226 poster er kontrollert en tredje gang av prosjektet selv. Resultatene er ikke
|
||||
vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen:
|
||||
kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og tilpasning av et utenlandsk
|
||||
reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. Alt står i kapittel 6 til 9 i rapporten.
|
||||
|
||||
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
|
||||
\small
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -3,6 +3,7 @@
|
|||
% med \kilde{K..-...}: postens tittel og feltet Kilde, slik posten oppgir dem. En post uten bekreftet
|
||||
% Kontroll-linje stanser skriptet.
|
||||
% =================================================================
|
||||
\phantomsection
|
||||
\section*{Kilder}\addcontentsline{toc}{section}{Kilder}\label{sec:kilder}
|
||||
|
||||
Henvisninger i hakeparentes, som \kilde{K27-138}, viser til poster i kildebanken (\fil{kilder/}). I
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -1,86 +1,75 @@
|
|||
% Summary. Only the main run's verdicts («normalisering» on the step the verdicts are read on), the
|
||||
% comparison of the power solutions (M7) without a verdict of its own, and the main known limitations.
|
||||
% Every measured number and every verdict word read from the result files is a key of tall.json.
|
||||
% Summary. The answer first, in plain words, with the few numbers that carry it; the lessons are the ones
|
||||
% the approved submission (innspill/) draws. Every measured number and every verdict word read from the
|
||||
% result files is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3).
|
||||
|
||||
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik
|
||||
oljen har vært. Hypotesen er at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
|
||||
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Fem kraftløsninger sammenlignes på like
|
||||
vilkår: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (A), kjernekraft koblet til nettet (B), ny fornybar
|
||||
kraft med lagring og fleksibilitet (C), og trinnvis utbygging med fornybar kraft (T-F) eller med kjernekraft
|
||||
når den kan komme (T-K). Målene M1 til M6, tersklene og reglene for dommen ble forhåndsregistrert og
|
||||
parameterne frosset før noe ble regnet. Prosjekteier endret ordlyden i hypotesen, også det før noe ble
|
||||
regnet (\cref{sec:endringen}).
|
||||
\paragraph{Svaret}
|
||||
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til utlandet, gir tap for
|
||||
Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle de fem måtene å
|
||||
skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller ikke stor nok
|
||||
til å bli en ny olje.
|
||||
|
||||
\paragraph{Dommene}
|
||||
Dommen som teller, er dommen i prisscenarioet «\tall{dommer.teller}», regnet over \tall{dommer.antall}
|
||||
trekninger. M6, skalaen, er under 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene
|
||||
for alle fem løsningene på alle trinn, og med fem anlegg eller flere har ingen av dem et år med stabil
|
||||
drift i minst 80~\% av trekningene. Dommene leses derfor av på trinnet med \tall{dommer.trinn} anlegg på 1\,000~MW IT-last, og
|
||||
skalaen nås ikke.
|
||||
\paragraph{Spørsmålet}
|
||||
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig prosessert
|
||||
regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Hypotesen er at «statlig eide
|
||||
tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av
|
||||
kraftløsningene». Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet
|
||||
(\cref{sec:sporsmalet,sec:proving}). Fem kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for
|
||||
hvert datasenter, kjernekraft på nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler på
|
||||
100~MW med fornybar kraft eller med kjernekraft når den kan komme (\cref{sec:kraftlosningene}). Mye er
|
||||
usikkert, så modellen er regnet \tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er
|
||||
usikkert (hver beregning kalles en trekning). Scenarioet som teller, er normalscenarioet
|
||||
(«\tall{dommer.teller}»), der prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første
|
||||
anlegget er i drift.
|
||||
|
||||
\begin{center}
|
||||
\footnotesize
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.1}
|
||||
\begin{tabular}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{31mm}*{5}{>{\raggedright\arraybackslash}p{21mm}}@{}}
|
||||
\toprule
|
||||
Mål & A & B & C & T-F & T-K \\
|
||||
\midrule
|
||||
M1 netto nåverdi for Norge & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m1.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m1.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m1.dom} \\
|
||||
M2 bedriftsøkonomi & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m2.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m2.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m2.dom} \\
|
||||
M3 strømpris & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m3.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m3.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m3.dom} \\
|
||||
M4 forsyningssikkerhet & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m4.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m4.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m4.dom} \\
|
||||
M5 miljø & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m5}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m5}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m5} \\
|
||||
M6 skala & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m6.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m6.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m6.dom} \\[2pt]
|
||||
Median M1, mrd.~kr & \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.nnv-median}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.nnv-median}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.nnv-median} \\
|
||||
\midrule
|
||||
\multicolumn{6}{@{}l}{\emph{Sammenligningen M7, uten dom, i prosent av trekningene}} \\
|
||||
Best alene & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.alene}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.alene}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.alene} \\
|
||||
Deler plassen & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler} \\
|
||||
\bottomrule
|
||||
\end{tabular}
|
||||
\end{center}
|
||||
\paragraph{Hva vi fant}
|
||||
Lønnsomheten for samfunnet måles som netto nåverdi: alle gevinster minus alle kostnader for Norge over hele
|
||||
levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen, verdien halvparten av
|
||||
trekningene ligger under, \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Skalaen nås heller ikke: grensen for «den nye
|
||||
oljen» er 5~\% av statens netto kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år, og ett anlegg ligger under
|
||||
den i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene. Et program på fem anlegg lar seg ikke
|
||||
bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene. Svaret er det samme i alle de seks
|
||||
scenarioene, tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen faller (\cref{sec:res-dommer}).
|
||||
|
||||
Netto nåverdi for Norge er positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene
|
||||
(C), og medianen er negativ for alle fem (2025-kroner, nåverdi i 2027). Hypotesen er
|
||||
«\tall{dommer.del1}» fordi målene ikke nås: alle fem er felt av M1 og den negative medianen, A og B også av
|
||||
M2. Fordi M6 er under 5~\%, holder hypotesen heller ikke i den formen den er stilt (stor skala, «den nye
|
||||
oljen»). Med ett anlegg kunne den høyst blitt «holder under betingelser», men det er M1 og medianen som
|
||||
feller løsningene, ikke trinnet. De andre scenarioene, trinnene og følsomhetene står i
|
||||
\cref{sec:resultater}.
|
||||
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
|
||||
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Regnet med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%,
|
||||
lavere etter 40 år) i stedet for et markedsbasert avkastningskrav blir nåverdien positiv for ett anlegg med
|
||||
ny fornybar kraft (median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr), men skalaen nås
|
||||
fortsatt ikke (\cref{sec:res-folsomheter}). Varer knappheten, er medianen positiv med ny fornybar kraft
|
||||
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
|
||||
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr); hypotesen holder ikke der heller, fordi vilkårene ikke lar
|
||||
seg tallfeste med tall fra kildene. Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft: i normalscenarioet må
|
||||
den være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at et anlegg med ny fornybar
|
||||
kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k} ganger så høy med eget
|
||||
kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}).
|
||||
|
||||
\paragraph{Sammenligningen av kraftløsningene}
|
||||
M7 viser hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi, alene eller delt med en annen med nøyaktig samme
|
||||
verdi. Den har ingen terskler og gir ingen dom. Med ett anlegg lar alle fem seg bygge i alle trekningene. C er
|
||||
best alene i \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\%. T-F og T-K deler plassen i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.par.TF-TK}~\%; de er samme bane når ingen modul får kjernekraft. At en
|
||||
løsning er best, betyr ikke at den lønner seg.
|
||||
\paragraph{Hva vi lærte}
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
||||
\item \emph{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ingen løsning bærer et program på fem anlegg eller
|
||||
mer; et statlig engasjement bør i så fall være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
|
||||
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene, eget kjernekraftverk i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). Hvor mye ny kraft som kan settes i drift
|
||||
per år, betyr mest og har ingen kilde. Kjøpes kraften fra nettet uten ny kraft, svekkes
|
||||
forsyningssikkerheten i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\% av trekningene.
|
||||
\item \emph{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} De første modulene er i drift i
|
||||
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen, et helt anlegg i \tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med
|
||||
ny fornybar kraft (\cref{sec:res-tidslinje}). Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes
|
||||
egne maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median}
|
||||
og \tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
|
||||
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Nåverdien for staten er negativ med alle fire eierformene
|
||||
i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene
|
||||
(\cref{sec:res-eierformer}).
|
||||
\item \emph{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} Det mangler åpne tall for inntekt og salgsandel per
|
||||
megawatt regnekraft, for statens avkastningskrav og for kraftverk som forsyner ett datasenter uten nettet.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\paragraph{De viktigste kjente begrensningene}
|
||||
De seks filene fra hovedkjøringen er gjenskapt byte for byte på samme maskin, ikke på en annen ennå.
|
||||
40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger uten kilde som gir verdien, og en terskel i en slik
|
||||
forutsetning teller ikke som betingelse. To funn fra
|
||||
fagmiljøene dekkes ikke av spennene og står som kjente begrensninger: én kilde gir en tyngre hale i
|
||||
kostnadsoverskridelsen for kjernekraft enn den frosne fordelingen, og modellen har ikke noe påslag for å
|
||||
tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn modellen
|
||||
regner med i de dårligste utfallene (A, B og T-K). To observasjoner i de samme kildene trekker motsatt vei, mot
|
||||
raskere bygging og mer læring i de beste utfallene (\cref{sec:fagmiljoene}). Fagfellene er språkmodeller, og den uavhengige koden er
|
||||
skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Se \cref{sec:begrensninger} og \cref{sec:ikke-med}.
|
||||
\paragraph{Hva dette ikke er}
|
||||
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av 137
|
||||
parametere er åpne forutsetninger uten kilde som gir tallet. Kildene og koden er kontrollert av
|
||||
språkmodeller, ikke av eksterne fagfolk, og resultatfilene er gjenskapt på samme maskin, ikke på en annen
|
||||
ennå. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha
|
||||
en tyngre hale, og tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn
|
||||
(\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger,sec:ikke-med}). Konklusjonen står i \cref{sec:konklusjon}.
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue