docs: plain-language summary, conclusion chapter, introduction and README

The two-page summary and the summary in the report now open with the answer,
the numbers that carry it, what could change it and what was learned, after
the approved wording of the submission. New chapter 10 gives the conclusion,
chapter 1 opens with what is asked and why, and the README states the result.
Every measured number is still read from the result files.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 21:47:21 +01:00
commit d02ef2e76c
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
9 changed files with 414 additions and 306 deletions

152
README.md
View file

@ -1,86 +1,108 @@
# tokenfabrikker
En åpen matematisk modell som tester om, og under hvilke betingelser, statlig eide AI-datasentre med egen kraftforsyning kan lønne seg for Norge.
En åpen matematisk modell som tester om, og under hvilke betingelser, statlig eide AI-datasentre kan lønne seg for Norge.
**Status: under arbeid. Ingen resultater ennå.** Kriteriene for hva som skal til for at hypotesen holder, er
skrevet ned før noe er regnet: se [FORHANDSREGISTRERING.md](FORHANDSREGISTRERING.md).
**Svaret: hypotesen holder ikke.** Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til utlandet, gir tap for
Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. For ett anlegg på 1 000 MW er netto
nåverdi for samfunnet i medianen −19,5 mrd. kr med ny fornybar kraft og −208,2 mrd. kr med eget
kjernekraftverk, og den er positiv i høyst 1,1 % av de 10 000 beregningene. Satsingen blir heller ikke stor nok
til å bli en ny olje.
Hypotesen er at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har
vært. Prosjekteier endret den 13. november 2026, før noe er regnet: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter
er én av kraftløsningene som sammenlignes, på like vilkår med de andre, og ikke lenger hypotesen.
- [Sammendrag på to sider (PDF)](pdf/Tokenfabrikker_sammendrag.pdf)
- [Rapporten (PDF, utkast)](pdf/Tokenfabrikker.pdf)
- [Forhåndsregistreringen](FORHANDSREGISTRERING.md): hva som skulle til for at hypotesen holder, skrevet ned
før noe ble regnet
- [Resultatfilene](data/resultater/) fra hovedkjøringen
Modellen sammenligner flere måter å skaffe kraft på (ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, kjernekraft koblet
til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, en trinnvis oppbygging i moduler med og uten
kjernekraft, og ingen satsing) og flere statlige eierformer. Den
skal si når satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det.
## Innhold
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: hva som testes, og hva som skal til for at hypotesen holder.
- `kilder/`: kildebanken. Én fil per område, med påstand, tall, kilde, ordrett sitat og kontroll mot primærkilden.
- `modell/spesifikasjon.md`: modellen: ligninger, størrelser og parametere med kilde. Kapittel 16 har
avklaringene som ble gjort etter at en uavhengig leser kodet ligningene. Kapittel 17 har tillegget til
retningen: trinnvis oppbygging, AI-bruk på brukernes egne maskiner, utslipp «med fradrag» og kjølevann. Av
det er utbyggingen i moduler, kraftsystemet, kontantstrømmen og ligningene S48–S54 kodet; resten er ikke
kodet ennå.
- `modell/parametere.json`: parameterne, frosset før noe er regnet: verdi, spenn, fordeling og poster i
kildebanken. Fila er endret én gang etter frysen, 12. november 2026, da størrelsene for tillegget til retningen
kom inn, også det før noe er regnet. Sjekksummen og hva som ble endret, står i forhåndsregistreringen.
- `modell/fagfellevurdering-utkast-1.md` og `modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`: hva uavhengige lesere
fant i utkastene, og hva som er gjort med det.
- `src/tokenfabrikker/`: koden. Én funksjon per ligning, med samme nummer som i spesifikasjonen: kraftverket,
datasenteret og inntekten (kapittel 1–3), utbyggingen (kapittel 4), kraftsystemet (kapittel 5), kontantstrømmen
med netto nåverdi for Norge (kapittel 6), bedriftsøkonomien, eierformene, skala, miljø og dommene (kapittel
7–11), og innlesing av parameterne og trekningene. Den trinnvise løsningen (kapittel 17) er kodet gjennom
hele modellen: når hver modul starter, hvilken kraft den går på, hva programmet koster og tjener år for år,
hva regnekrafta koster per årgang, bedriftsøkonomien, eierformene, bidraget til Norges inntekt, miljømålet
og dommene, som nå gjelder fem løsninger. Utslipp «med fradrag» og kjølevann regnes for alle løsningene, og
lavere etterspørsel etter regnekraft kan legges inn i alle disse størrelsene for alle løsningene. Tre av
følsomhetene for den trinnvise løsningen er kodet som brytere: full fortrengning i første trinn, moduler på
50 og 200 MW, og ny fornybar kraft først fra 2031. Kjøringen over trekningene er kodet (`kjoring.py`): for
hver trekning regnes de sju løsningene på hvert trinn i stigen og i seks scenarioer, dommene settes sammen
på trinnet forhåndsregistreringen peker på, tidslinjen oppsummeres over trekningene, og eierformene
sammenlignes på det samme trinnet. Tersklene er kodet (`terskler.py`, `sobol.py`): hvilken pris på regnekraft
satsingen tåler, hvilke betingelser som kan navngis når et mål holder under betingelser, Sobol-indekser fra
de lagrede trekningene og terskelflater. En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker
utfallet. Følsomhetslista er kodet gjennom kjøringen (`folsomheter.py`): de 37 linjene gir 42 rader, hver
er hovedkjøringen med én endring, og de vises i én fast tabell ved siden av hovedkjøringens tall. Alt er
bare prøvd på oppdiktede trekninger, og ingen resultater er regnet. Verktøyene er kodet (`verktoy.py`,
`datafiler.py`, `grunnlag.py`): hovedkjøringen skriver seks datafiler i et fast format uten avrunding,
`kontroll` lager dem på nytt og sier om de er like de lagrede byte for byte, og `scenario`, `folsomhet`,
`terskel` og `sammenlign` lar andre prøve egne forutsetninger fra en inngangsfil i JSON der ukjente felt er
feil. `arbeidskopi` gir en kopi brukeren eier. Verktøyene kan ennå ikke kjøres på de frosne tallene.
- `modell/kart.md`: kart fra hver ligning (S-nummer) til funksjonene i koden, laget av koden selv.
- `tests/oppdiktet/`: en grunnlagsfil med oppdiktede tall og datafilene hovedkjøringen skriver fra den. De
brukes til å prøve at kjøringen kan gjenskapes, og sier ingenting om hypotesen.
- `data/trekninger.npy`: de 10 000 trekningene av parameterne, laget med fast frø. `data/trekninger.json` sier hva
kolonnene er. `data/aarshendelser.npy` er en egen strøm av tilfeldige tall for eksportregelen, ett tall per
trekning og år.
- `tests/`: testene. `tests/test_fasit.py` holder koden mot fire publiserte beregninger (Argonne, NOU 2026: 4,
Epoch og NVE). Der koden ikke treffer innenfor 5 %, står avviket åpent i testen og i fagfelleloggen.
Alt fra utbyggingen og utover er testet på oppdiktede tall, ikke på de frosne parameterne.
## Kjøre testene
Krever Python 3.11 eller nyere.
**Status:** Hovedkjøringen på de frosne tallene er gjort, og resultatfilene ligger i `data/resultater/`.
Rapporten og sammendraget er utkast og er ikke vurdert av eksterne fagfolk. Resultatfilene er gjenskapt på
samme maskin; gjenskaping på en annen maskin gjenstår.
## Installere
```bash
python3 -m venv .venv
.venv/bin/pip install -r requirements-dev.txt
```
Med `uv` går det også slik:
```bash
uv venv --python 3.13 .venv && uv pip install --python .venv/bin/python -r requirements-dev.txt
```
Koden kjøres fra `src/` uten å installeres (`PYTHONPATH=src`).
## Krav
- Python 3.11 eller nyere.
- Pakkene i `requirements.txt` (numpy og scipy) for modellen, og i `requirements-dev.txt` (pytest, ruff og mypy)
for testene og kontrollene. Versjonene er låst.
## Hva modellen gjør
Modellen prøver hypotesen at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for
Norge slik oljen har vært. Den sammenligner fem måter å skaffe strøm på, på like vilkår: eget kjernekraftverk
for hvert datasenter, kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med kjernekraft når den kan komme. For hver regner den
lønnsomhet for samfunnet og for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot
petroleumsinntektene, og den sammenligner fire statlige eierformer. Alt som er usikkert, har et spenn fra
kildene, og modellen er regnet 10 000 ganger med ulike verdier innenfor spennene. Målene og grensene for
svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet.
## Hva dette ikke er
- Ikke en offentlig utredning, og ikke en anbefaling om å bygge. Modellen er et regnestykke.
- Ikke et innlegg for ett bestemt svar: alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
- Ikke ferdig vurdert: 40 av 137 parametere er åpne forutsetninger uten kilde som gir tallet, kildene er for
det meste kontrollert av språkmodeller, og ingen eksterne fagfolk har vurdert resultatene.
- Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Hva som kunne endre svaret, står i sammendraget og i
konklusjonen i rapporten.
## Innhold
- `FORHANDSREGISTRERING.md`: hva som testes, og hva som skal til for at hypotesen holder.
- `kilder/`: kildebanken, én fil per område, hver post med påstand, tall, kilde og ordrett sitat.
- `modell/spesifikasjon.md`: modellen med alle ligningene, størrelsene og avklaringene.
- `modell/parametere.json`: parameterne, frosset før noe ble regnet, med verdi, spenn, fordeling og kilde.
- `modell/kart.md`: kart fra hver ligning til funksjonen i koden som regner den.
- `modell/fagfellevurdering-*.md`: hva uavhengige lesere fant, og hva som ble gjort med det.
- `src/tokenfabrikker/`: koden, med én funksjon per ligning.
- `data/`: de 10 000 lagrede trekningene og resultatfilene fra hovedkjøringen (`data/resultater/`).
- `rapport/`: rapporten, sammendraget og karusellen i LaTeX.
- `pdf/`: rapporten og sammendraget som PDF.
- `innspill/`: utkastet til innspill til regjeringens nye nasjonale KI-strategi.
- `tests/`: testene, og en oppdiktet hovedkjøring som brukes til å prøve at regningen kan gjentas.
## Gjenskape resultatene
Ingenting kjører testene automatisk. Denne kommandoen kjører dem:
```bash
.venv/bin/pytest
```
Testene merket `xfailed` er dokumenterte avvik mot en publisert beregning, ikke feil.
Disse to kommandoene lager trekningene og strømmen for eksportregelen på nytt og sier om de er like de
lagrede:
```bash
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.trekninger kontroll
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.hendelser kontroll
```
De to siste kommandoene lager trekningene og strømmen for eksportregelen på nytt og sier om de er like de lagrede.
## Prøve gjenskapingen
Kommandoen under regner den oppdiktede hovedkjøringen på nytt (200 oppdiktede trekninger, noen minutter) og
sammenligner de seks datafilene med dem som ligger i `tests/oppdiktet/fasit/`:
Kommandoen under regner en oppdiktet hovedkjøring på nytt (200 oppdiktede trekninger, noen minutter) og
sammenligner de seks datafilene med dem i `tests/oppdiktet/fasit/`:
```bash
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.verktoy kontroll --grunnlag tests/oppdiktet/grunnlag.json --fasit tests/oppdiktet/fasit --prosesser 8
```
Svaret er «identisk» (samme bytes), «innenfor toleranse» (samme dommer og antall, og hvert desimaltall likt
til ni sifre) eller «endret». Tallene er oppdiktede: prøven viser bare at regningen kan gjentas.
Svaret er «identisk» (samme bytes), «innenfor toleranse» (samme dommer og antall, og hvert desimaltall likt til
ni sifre) eller «endret». Tallene er oppdiktede: prøven viser bare at regningen kan gjentas.
Den virkelige hovedkjøringen gjenskapes med de frosne tallene (det tok om lag tre og en halv time med åtte
prosesser):
```bash
PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.verktoy kontroll --frys --fasit data/resultater --prosesser 8
```
Den ga «identisk» for alle seks filene på samme maskin som laget dem. På en annen maskin er den ikke prøvd ennå.
Ideen om et eget kjernekraftverk for hvert datasenter er inspirert av Sadhguru, som ikke er kilde for noe tall eller noen påstand her.

Binary file not shown.

Binary file not shown.

View file

@ -2,6 +2,31 @@
\section{Spørsmålet og hypotesen}\label{sec:sporsmalet}
% =================================================================
Kan AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?
Det er spørsmålet rapporten prøver. Slike datasentre kalles her \emph{tokenfabrikker}: datasentre som
eksporterer ferdig prosessert regnekraft. De trenger mye strøm, så rapporten spør også hvor strømmen skal
komme fra. Den sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, fra et eget kjernekraftverk for hvert
datasenter til ny fornybar kraft og trinnvis utbygging, og fire måter staten kan eie på.
Spørsmålet stilles fordi ambisjonen er høy. Den går ut på at staten binder store summer i datasentre og kraft,
og at satsingen kan bli «den nye oljen», med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet og
uten at husholdninger og virksomheter får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm
(\cref{sec:retningen}). En slik
ambisjon bør prøves med åpne tall før kapital bindes.
Prøven er gjort slik: målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. De
gjelder lønnsomhet for samfunnet og for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot
petroleumsinntektene (\cref{sec:proving}). Alt som er usikkert, har et spenn fra kildene, og modellen er
regnet \tall{dommer.antall} ganger med ulike verdier innenfor spennene (\cref{sec:usikkerhet}). Hvert tall i
modellen peker til en kilde i en åpen kildebank, og kilder, modell og kode kan leses og kjøres av alle.
Svaret står kort i sammendraget foran og i konklusjonen (\cref{sec:konklusjon}): hypotesen
«\tall{dommer.del1}». Resten av rapporten viser hvordan svaret er funnet. \Cref{sec:proving} sier hvordan hypotesen prøves, \cref{sec:losninger} beskriver
kraftløsningene og eierformene, \cref{sec:modellen} gir modellen med alle ligningene, og
\cref{sec:usikkerhet} hvordan usikkerheten er regnet. \Cref{sec:resultater} gir resultatene,
\cref{sec:fagmiljoene} hva fagmiljøene sier, \cref{sec:begrensninger} de kjente begrensningene og
\cref{sec:ikke-med} hva modellen ikke gjør.
Rapporten prøver én hypotese mot kriterier som ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Kriteriene
står i forhåndsregistreringen (\fil{FORHANDSREGISTRERING.md} i repoet). Dette kapitlet gjengir retningen
for arbeidet og hypotesen ordrett derfra, og sier hvordan hypotesen ble endret før noe var regnet.

View file

@ -0,0 +1,100 @@
% -----------------------------------------------------------------
% The conclusion. Plain words; the answer, what carries it, what could change it, the lessons the approved
% submission (innspill/) draws, and what the result is not. Every measured number and every verdict word is
% a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3 and the pre-registration).
\section{Konklusjon}\label{sec:konklusjon}
\paragraph{Svaret}
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Statlig eide AI-datasentre som eksporterer regnekraft, lønner seg ikke for
Norge i scenarioet som teller, og de kan ikke bli en inntektskilde slik oljen har vært. Svaret gjelder alle
de fem kraftløsningene, og det er det samme i alle de seks scenarioene som er regnet. Regnekraft som
statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål for staten. Dette kapitlet
sier hva som bærer svaret, hva som kunne endre det, og hva vi lærte. Tallene og reglene bak står i
\cref{sec:resultater}.
\paragraph{Hva som bærer svaret}
Scenarioet som teller, er normalscenarioet («\tall{dommer.teller}»): dagens knapphetspåslag i prisen på
regnekraft er borte før det første anlegget er i drift. Der er netto nåverdi for samfunnet, alle gevinster
minus alle kostnader for Norge regnet om til verdien i dag, negativ i medianen for alle fem løsningene. For
ett anlegg på 1\,000~MW er medianen \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar
kraft og \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er
positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av de \tall{dommer.antall} trekningene. Med
kjernekraft, eget kraftverk eller på nettet, dekker prisen heller ikke kostnaden for virksomheten:
kostnaden per enhet regnekraft er under prisen i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.andel}~\% av
trekningene (\cref{sec:res-dommer}).
Skalaen er langt unna. Grensen for at satsingen skal kunne kalles en ny olje, er 5~\% av statens netto
kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år (\cref{sec:maalene}). Ett anlegg ligger under den i
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle løsningene. Flere anlegg løfter
ikke bidraget over grensen, og de lar seg ofte ikke bygge: et program på fem anlegg lar seg ikke bygge
innen 2100 i
\tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til \tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\%
av trekningene, avhengig av løsningen.
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting trekker den andre veien.
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
\item \emph{Renten.} Hovedberegningen bruker et markedsbasert avkastningskrav, fordi statens regler sier
det for statlig forretningsdrift i konkurranse med private (\cref{sec:kalkulasjonsrenten}). Regnet med
statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar kraft:
median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke
(\cref{sec:res-folsomheter}).
\item \emph{Knappheten.} Varer dagens knapphetspåslag, er medianen positiv med ny fornybar kraft
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i \tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av
trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk (\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr).
Hypotesen holder ikke der heller: et ja krever vilkår som kan tallfestes med tall fra kildene, og det
kan de ikke her (\cref{sec:res-dommer,sec:res-terskler}).
\item \emph{Prisen.} Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft, og den kan ingen kilde forutsi. I
normalscenarioet må den være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at
et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k}
ganger så høy med eget kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}). Etter prisen betyr dette mest: med eget
kjernekraftverk skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid; med ny fornybar kraft hvor mye ny kraft
som kan settes i drift per år, et tall uten kilde.
\end{itemize}
\paragraph{Hva vi lærte}
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
\item \emph{Ikke bind staten til stor skala.} Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer.
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen
bindes: utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, og eget kjernekraftverk i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). At en løsning er best, betyr ikke at den
lønner seg. Strømprisen øker høyst 5~\% med ett anlegg i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av
trekningene, med alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare
i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
fornybar kraft er den ikke svakere i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.andel}~\% av trekningene. Hvor mye
ny kraft som kan bygges per år, bør utredes før noe annet.
\item \emph{Det tar lang tid.} Trinnvis utbygging i moduler på 100~MW har de første modulene i drift i
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
kjernekraft (\cref{sec:res-tidslinje}).
\item \emph{Etterspørselen kan flytte.} Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne
maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi
(\cref{sec:res-dommer}).
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor
de andre: nåverdien for staten er negativ med alle fire i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til
\tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene. Om de er forenlige med statsstøttereglene i
EØS-avtalen, står åpent: vi fant ingen kilde som vurderer dem (\cref{sec:eierformene,sec:res-eierformer}).
\item \emph{Tett kunnskapshullene før store beslutninger.} De åpne tallene for inntekt per megawatt
regnekraft er selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir
solgt. Staten publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper, og ingen kilde tallfester
kapitalkostnaden for et kraftverk med ett datasenter som eneste kunde. Et kraftverk som forsyner ett
datasenter uten nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Disse hullene, og en vurdering av
eierformene mot statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.
\item \emph{Regn åpent.} Analyser av store investeringer i regnekraft og kraft bør være åpne:
forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Denne rapporten er laget slik
(\cref{sec:proving}).
\end{itemize}
\paragraph{Hva dette ikke er}
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
av språkmodeller, og resultatene er ikke vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre
kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og
tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. To observasjoner i de
samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring (\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger}).
Det modellen ikke regner på, står i \cref{sec:ikke-med}.

View file

@ -65,6 +65,7 @@ analyse; statlig eierskap; forhåndsregistrering; Monte Carlo.
\input{kap7-fagmiljoene}
\input{kap8-begrensninger}
\input{kap9-ikke-med}
\input{kap10-konklusjon}
\input{refs}
\input{vedlegg}

View file

@ -1,7 +1,6 @@
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
\input{preamble}
\usepackage{xstring}
\usepackage{pgfplotstable}
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
\pagestyle{fancy}
@ -18,14 +17,16 @@
% Tall fra resultatfilene, skrevet av lag_resultater.py (bygg.sh)
\input{generert/tall}
% The note states only what the summary in the report (sammendrag.tex) states; the method is explained
% from chapters 1 to 3. Every measured number and verdict word is a key of tall.json.
% The note states only what the approved submission (innspill/) and chapter 6 state, in plain words.
% Every measured number and verdict word is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method.
% A \tall value ("3,14") as a number pgfplots can read ("3.14"); only for placing bars and labels.
\newcommand{\tallsomtall}[2]{\fullexpandarg\StrSubstitute{\tall{#1}}{,}{.}[#2]}
% The share "best alone" of one solution on the step with one facility, from generert/dommer-m7.dat
% (row 0 is the step with one facility; checked below), in per cent.
\newcommand{\hentalene}[2]{\pgfplotstablegetelem{0}{#1}\of\mseven\pgfmathsetmacro#2{100*\pgfplotsretval}}
% A \tall value ("\textminus{}208,2") as a number pgfplots can read ("-208.2"); only for placing marks.
\newcommand{\talltilpgf}[2]{%
\ifcsname tall@#1\endcsname\else\errmessage{ukjent tall: #1}\fi
\begingroup\def\textminus##1{-}\def\,{}%
\edef\tallraa{\csname tall@#1\endcsname}%
\StrSubstitute{\tallraa}{,}{.}[\tallpunktum]%
\xdef#2{\tallpunktum}\endgroup}
\begin{document}
\thispagestyle{plain}
@ -37,171 +38,140 @@
\end{center}
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
\small
\textbf{Kjernebudskap.} Hypotesen er at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Dommen er
\textbf{«\tall{dommer.del1}»}. Netto nåverdi for Norge har negativ median for alle fem kraftløsningene, og
skalaen nås ikke.
\textbf{Svaret er nei: hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til
utlandet, gir tap for Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle
de fem måtene å skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller
ikke stor nok til å bli en ny olje, og bør derfor ikke stå som mål i den nasjonale KI-strategien.
\end{tcolorbox}
\section{Spørsmålet}
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik
oljen har vært. Slike datasentre kalles tokenfabrikker: datasentre som eksporterer ferdig prosessert
regnekraft. Hypotesen står ordrett i rammen over. Prøven er ærlig ment: alle alternativer og
alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
Vi har prøvd én høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig
prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Slike datasentre kaller vi
tokenfabrikker. Hypotesen var at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Prøven er ærlig ment: svaret
kunne blitt ja, nei eller «bare på visse vilkår».
Prosjekteier, som har godkjent kriteriene og hver endring av dem, endret ordlyden i hypotesen 13.~november
2026, før noe var regnet. Før endringen hadde hypotesen en egen del om at ett dedikert kjernekraftverk per
datasenter er den beste måten å gjøre det på. Nå er det én av fem kraftløsninger som sammenlignes på like vilkår, og ingen løsning har
særstilling. Målene og tersklene ble ikke endret.
\section{Hva vi fant}
Mye er usikkert, fra byggekostnader til prisen på regnekraft. Modellen er derfor regnet
\tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er usikkert, innenfor spennene i
kildene. Hver slik beregning kalles en trekning. Tallene under er \emph{medianen}, verdien halvparten av
trekningene ligger under, eller andelen av trekningene. Scenarioet som teller, er
\emph{normalscenarioet}: prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første anlegget er
i drift.
\section{Slik er det prøvd}
\paragraph{Bestemt på forhånd}
Målene, tersklene og reglene for dommen ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Dette kalles
forhåndsregistreringen. Parameterne ble også frosset før noe ble regnet: 137 parametere, hver med verdi,
spenn og fordeling.
\paragraph{Ett anlegg gir tap for samfunnet}
Lønnsomheten for samfunnet måles som \emph{netto nåverdi}: alle gevinster minus alle kostnader for Norge
over hele levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen
\tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Figuren viser alle fem kraftløsningene.
\paragraph{Fem kraftløsninger}
\textbf{A}: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, som verken tar kraft fra nettet eller gir kraft til det.
\textbf{B}: kjernekraft koblet til strømnettet. \textbf{C}: ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og
fleksibilitet. \textbf{T-F}: trinnvis utbygging med fornybar kraft, i moduler på nettet, der de første
modulene kobles til nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul. \textbf{T-K}: som T-F, men modulene som settes i drift når
kjernekraft tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet. Alle måles mot et nullalternativ uten
statlig satsing.
\paragraph{Satsingen blir ikke en ny olje}
Før noe ble regnet, satte vi en grense: gir satsingen mindre enn 5~\% av statens netto kontantstrøm fra
petroleum, det vil si 26,8~mrd.~kr per år, er den ikke «den nye oljen». Ett anlegg ligger under grensen i
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle fem løsningene. Et program på
fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene, avhengig av løsningen. Svaret er det
samme i alle de seks scenarioene som er regnet: tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen
faller.
\paragraph{Seks mål}
\textbf{M1} er netto nåverdi for Norge: alle gevinster minus alle kostnader for samfunnet over tid, regnet
om til verdien i ett år og målt mot nullalternativet. \textbf{M2} er bedriftsøkonomien: kostnaden per
levert enhet regnekraft mot prisen på regnekraft. \textbf{M3} er strømprisen for husholdninger og
virksomheter. \textbf{M4} er forsyningssikkerheten for resten av landet. \textbf{M5} er miljøet: blant annet utslipp
og naturinngrep fra krafta. \textbf{M6} er skalaen, «den nye oljen»: hva satsingen netto tilfører Norges
inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen, målt mot statens netto kontantstrøm fra petroleum. Hvert mål får én av tre dommer:
«holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». M1 holder når netto nåverdi er positiv i minst
80~\% av trekningene og medianen er positiv. M6 holder ikke når bidraget er under 5~\% av den.
\paragraph{Dommen over hypotesen}
En kraftløsning er \emph{felt} når minst ett av M1 til M5 «holder ikke», eller når medianen i M1 er
negativ. Er alle løsningene felt, holder ikke hypotesen. M6 kan ikke alene felle en løsning. Men er M6
under 5~\%, holder ikke hypotesen i den formen den er stilt. Ved siden av dommen står en sammenligning av
kraftløsningene (M7): hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi. Den har ingen terskler og gir ingen
dom.
\paragraph{Usikkerheten}
Mye er usikkert, så modellen regnes \tall{dommer.antall} ganger. Hver gang kalles en \emph{trekning}: da
trekkes én verdi for hver usikker størrelse fra den frosne fordelingen. Medianen er verdien som halvparten
av trekningene ligger under. Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som tre
prisscenarioer uten sannsynligheter: «knapphet varer», «normalisering» (knapphetspåslaget i prisen er
borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
Hver løsning regnes for 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1\,000~MW IT-last hvert (strømmen datautstyret
bruker). Hvilket av disse trinnene
dommene leses av på, følger av faste regler for skalaen (M6).
\section{Hva modellen finner}
Dommen som teller, er dommen i prisscenarioet «\tall{dommer.teller}», regnet over \tall{dommer.antall}
trekninger. M6, skalaen, er under 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene
for alle fem løsningene på alle trinn. Med fem anlegg eller flere har ingen av dem et år med stabil drift
(alle anleggene i drift) i minst 80~\% av trekningene. Dommene leses derfor av på trinnet med
\tall{dommer.trinn} anlegg på 1\,000~MW IT-last, og skalaen nås ikke.
\begin{center}
\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.12}
\begin{tabularx}{\linewidth}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{40mm}*{5}{>{\raggedright\arraybackslash}X}@{}}
\toprule
Mål & A & B & C & T-F & T-K \\
\midrule
M1 netto nåverdi for Norge & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m1.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m1.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m1.dom} \\
M2 bedriftsøkonomi & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m2.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m2.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m2.dom} \\
M3 strømpris & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m3.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m3.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m3.dom} \\
M4 forsyningssikkerhet & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m4.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m4.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m4.dom} \\
M5 miljø & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m5}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m5}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m5} \\
M6 skala & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m6.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m6.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m6.dom} \\[2pt]
Median M1, mrd.~kr & \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.nnv-median}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.nnv-median}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.nnv-median} \\
\midrule
\multicolumn{6}{@{}l}{\emph{Sammenligningen M7, uten dom, i prosent av trekningene}} \\
Best alene & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.alene}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.alene}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.alene} \\
Deler plassen & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler} \\
\bottomrule
\end{tabularx}
\end{center}
Netto nåverdi for Norge er positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene
(C), og medianen er negativ for alle fem (2025-kroner, nåverdi i 2027). Hypotesen er
«\tall{dommer.del1}» fordi målene ikke nås: alle fem er felt av M1 og den negative medianen, A og B også av
M2. Fordi M6 er under 5~\%, holder hypotesen heller ikke i den formen den er stilt (stor skala, «den nye
oljen»). Med ett anlegg kunne den høyst blitt «holder under betingelser», men det er M1 og medianen som
feller løsningene, ikke trinnet. De andre scenarioene, trinnene og følsomhetene står i kapittel~6 i
rapporten.
\section{Hvilken kraftløsning kommer best ut}
M7 viser hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi, alene eller delt med en annen med nøyaktig samme
verdi. Med ett anlegg lar alle fem seg bygge i alle trekningene. C er best alene i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene. T-F og T-K deler plassen i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.par.TF-TK}~\%; de er samme utbygging når ingen modul får kjernekraft. At
en løsning er best, betyr ikke at den lønner seg.
\pgfplotstableread{generert/dommer-m7.dat}\mseven
\pgfplotstablegetelem{0}{trinn}\of\mseven
\ifnum\pgfplotsretval=1 \else\errmessage{dommer-m7.dat: rad 0 er ikke trinnet med ett anlegg}\fi
\hentalene{A}{\aA}\hentalene{B}{\aB}\hentalene{C}{\aC}\hentalene{TF}{\aTF}\hentalene{TK}{\aTK}%
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler}{\dA}\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}{\dB}%
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler}{\dC}\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}{\dTF}%
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler}{\dTK}%
\newcommand{\mlabel}[2]{\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:101,#1)
{\tall{dommer.m7.normalisering.t1.#2.alene}~\% alene, \tall{dommer.m7.normalisering.t1.#2.deler}~\% deler};}
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p10}{\aLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p50}{\aMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p90}{\aHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p10}{\bLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p50}{\bMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p90}{\bHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p10}{\cLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p50}{\cMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p90}{\cHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p10}{\fLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p50}{\fMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p90}{\fHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p10}{\kLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p50}{\kMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p90}{\kHi}%
\newcommand{\nnvrad}[5]{% y, p10, median, p90, key of the solution
\draw[black!55, line width=1.2pt] (axis cs:#2,#1) -- (axis cs:#4,#1);
\fill[accent] (axis cs:#3,#1) circle[radius=2.6pt];
\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:12,#1) {median \tall{dommer.normalisering.t1.#5.nnv-median}};}
\begin{center}
\captionsetup{hypcap=false}
\begin{tikzpicture}
\begin{axis}[xbar stacked, width=118mm, height=36mm, scale only axis=false,
bar width=5.5pt, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5}, yticklabels={T-K,T-F,C,B,A},
xmin=0, xmax=100, xtick={0,20,...,100}, xlabel={Andel av trekningene, \%},
xmajorgrids, grid style={black!12}, clip=false, axis y line*=left, axis x line*=bottom,
tick label style={font=\small}, label style={font=\small},
legend style={font=\small, at={(0.5,1.03)}, anchor=south, legend columns=2, draw=none},
legend cell align=left, reverse legend=false,
\begin{axis}[width=112mm, height=38mm, scale only axis,
xmin=-575, xmax=150, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5},
yticklabels={Trinnvis med kjernekraft (T-K), Trinnvis med fornybar (T-F), Ny fornybar kraft (C),
Kjernekraft på nettet (B), Eget kjernekraftverk (A)},
xtick={-500,-400,-300,-200,-100,0}, xlabel={Netto nåverdi for Norge, mrd.~kr},
xmajorgrids, grid style={black!12}, axis y line*=left, axis x line*=bottom, ytick style={draw=none},
tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, clip=false,
/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}]
\addplot[fill=accent, draw=none] coordinates {(\aA,5) (\aB,4) (\aC,3) (\aTF,2) (\aTK,1)};
\addlegendentry{best alene}
\addplot[fill=cB, draw=none] coordinates {(\dA,5) (\dB,4) (\dC,3) (\dTF,2) (\dTK,1)};
\addlegendentry{deler plassen med en annen}
\mlabel{5}{A}\mlabel{4}{B}\mlabel{3}{C}\mlabel{2}{TF}\mlabel{1}{TK}
\draw[black, dashed] (axis cs:0,0.4) -- (axis cs:0,5.6);
\nnvrad{5}{\aLo}{\aMe}{\aHi}{A}\nnvrad{4}{\bLo}{\bMe}{\bHi}{B}\nnvrad{3}{\cLo}{\cMe}{\cHi}{C}%
\nnvrad{2}{\fLo}{\fMe}{\fHi}{TF}\nnvrad{1}{\kLo}{\kMe}{\kHi}{TK}%
\end{axis}
\end{tikzpicture}
\captionof{figure}{Sammenligningen av kraftløsningene (M7) i «normalisering» med ett anlegg: andelen av
trekningene der hver løsning har høyest netto nåverdi alene, og der den deler plassen med en annen. M7
gir ingen dom. At en løsning er best, betyr ikke at den lønner seg: medianen er negativ for alle fem.}
\captionof{figure}{Netto nåverdi for Norge av ett anlegg på 1\,000~MW i normalscenarioet. Prikken er
medianen, og streken dekker de midterste 80~\% av trekningene (fra 10- til 90-persentilen). Alle strekene
ligger til venstre for null: selv de gode utfallene gir tap. Med ny fornybar kraft er tapet minst, med
eget kjernekraftverk størst.}
\end{center}
\section{De viktigste kjente begrensningene}
De seks resultatfilene fra hovedkjøringen er laget på nytt på samme maskin og ble like ned til siste
byte, men det er ikke gjort på en annen maskin ennå. 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger uten kilde som gir verdien, og en
terskel i en slik forutsetning teller ikke som betingelse. To funn fra fagmiljøene er ikke dekket av
spennene i modellen. Én kilde gir større sjanse for svært store kostnadsoverskridelser for kjernekraft enn
fordelingen modellen bruker. Og modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign
til norsk regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene
(A, B og T-K). To observasjoner i de samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring i
de beste utfallene. Fagfellene som har vurdert arbeidet, er språkmodeller (KI). Den uavhengige
kontrollkoden er skrevet ut fra samme tekst som modellen, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Se
kapittel~7 til~9 i rapporten.
\section{Hva som kunne endre svaret}
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting kan snu regnestykket for ett anlegg, men
ingen av dem gjør satsingen til en ny olje.
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
\item \textbf{Statens vanlige rente.} Hovedberegningen krever samme avkastning som private ville krevd,
fordi statens egne regler sier det for virksomhet i konkurranse med private (rundskriv R-109/2021). Regnet
med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar
kraft: median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke.
\item \textbf{Knappheten varer.} Holder dagens knapphetspris seg, er medianen positiv med ny fornybar
kraft (\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i
\tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr). Hypotesen holder ikke der heller: vilkårene for et ja
lar seg ikke tallfeste med tall fra kildene.
\item \textbf{Prisen på regnekraft.} Den avgjør mest, og ingen kilde kan forutsi den. I normalscenarioet må
prisen være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at et anlegg med ny
fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k} ganger så høy med eget
kjernekraftverk.
\end{itemize}
\section{Hva vi lærte}
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
\item \textbf{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ikke bind staten til stor skala: ingen av
løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer. Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være
lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
\item \textbf{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, eget kjernekraftverk i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\%. Med ny fornybar kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan
settes i drift per år, et tall ingen kilde gir; det bør utredes før noe annet. Strømmen tåler ett anlegg:
prisen øker høyst 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av trekningene, med alle fem
løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%.
\item \textbf{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} Bygges anlegget i moduler på 100~MW, er de
første i drift i \tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
kjernekraft. Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne maskiner, faller medianen for
den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
\item \textbf{Eierformen redder ikke regnestykket.} Med alle fire statlige eierformer er nåverdien for
staten negativ i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene.
Om de er forenlige med statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent: ingen kilde vurderer dem.
\item \textbf{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} De åpne tallene for inntekt per megawatt regnekraft er
selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt. Staten
publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper. Et kraftverk som forsyner ett datasenter uten
nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Hullene kan utredes nå og koster lite mot
investeringene det gjelder. Analysene staten bygger store investeringer i regnekraft og kraft på, bør være
åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes.
\end{itemize}
\section{Slik er det prøvd}
Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet: lønnsomhet for samfunnet og
for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot petroleumsinntektene. Fem
kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for hvert datasenter, kjernekraft på
nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med
kjernekraft når den kan komme. Fire statlige eierformer er regnet for hver. Modellen har 137 parametere; 91
av dem er usikre og trekkes på nytt i hver av de \tall{dommer.antall} trekningene. Hvert tall peker til en
kilde i en åpen kildebank med 1\,226 poster. Kilder, modell, kode og resultatfiler ligger åpent.
\section{Hva dette ikke er}
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
av språkmodeller; 123 av 1\,226 poster er kontrollert en tredje gang av prosjektet selv. Resultatene er ikke
vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen:
kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og tilpasning av et utenlandsk
reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. Alt står i kapittel 6 til 9 i rapporten.
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
\small

View file

@ -3,6 +3,7 @@
% med \kilde{K..-...}: postens tittel og feltet Kilde, slik posten oppgir dem. En post uten bekreftet
% Kontroll-linje stanser skriptet.
% =================================================================
\phantomsection
\section*{Kilder}\addcontentsline{toc}{section}{Kilder}\label{sec:kilder}
Henvisninger i hakeparentes, som \kilde{K27-138}, viser til poster i kildebanken (\fil{kilder/}). I

View file

@ -1,86 +1,75 @@
% Summary. Only the main run's verdicts («normalisering» on the step the verdicts are read on), the
% comparison of the power solutions (M7) without a verdict of its own, and the main known limitations.
% Every measured number and every verdict word read from the result files is a key of tall.json.
% Summary. The answer first, in plain words, with the few numbers that carry it; the lessons are the ones
% the approved submission (innspill/) draws. Every measured number and every verdict word read from the
% result files is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3).
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik
oljen har vært. Hypotesen er at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Fem kraftløsninger sammenlignes på like
vilkår: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (A), kjernekraft koblet til nettet (B), ny fornybar
kraft med lagring og fleksibilitet (C), og trinnvis utbygging med fornybar kraft (T-F) eller med kjernekraft
når den kan komme (T-K). Målene M1 til M6, tersklene og reglene for dommen ble forhåndsregistrert og
parameterne frosset før noe ble regnet. Prosjekteier endret ordlyden i hypotesen, også det før noe ble
regnet (\cref{sec:endringen}).
\paragraph{Svaret}
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til utlandet, gir tap for
Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle de fem måtene å
skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller ikke stor nok
til å bli en ny olje.
\paragraph{Dommene}
Dommen som teller, er dommen i prisscenarioet «\tall{dommer.teller}», regnet over \tall{dommer.antall}
trekninger. M6, skalaen, er under 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene
for alle fem løsningene på alle trinn, og med fem anlegg eller flere har ingen av dem et år med stabil
drift i minst 80~\% av trekningene. Dommene leses derfor av på trinnet med \tall{dommer.trinn} anlegg på 1\,000~MW IT-last, og
skalaen nås ikke.
\paragraph{Spørsmålet}
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig prosessert
regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Hypotesen er at «statlig eide
tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av
kraftløsningene». Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet
(\cref{sec:sporsmalet,sec:proving}). Fem kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for
hvert datasenter, kjernekraft på nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler på
100~MW med fornybar kraft eller med kjernekraft når den kan komme (\cref{sec:kraftlosningene}). Mye er
usikkert, så modellen er regnet \tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er
usikkert (hver beregning kalles en trekning). Scenarioet som teller, er normalscenarioet
(«\tall{dommer.teller}»), der prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første
anlegget er i drift.
\begin{center}
\footnotesize
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.1}
\begin{tabular}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{31mm}*{5}{>{\raggedright\arraybackslash}p{21mm}}@{}}
\toprule
Mål & A & B & C & T-F & T-K \\
\midrule
M1 netto nåverdi for Norge & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m1.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m1.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m1.dom} \\
M2 bedriftsøkonomi & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m2.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m2.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m2.dom} \\
M3 strømpris & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m3.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m3.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m3.dom} \\
M4 forsyningssikkerhet & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m4.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m4.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m4.dom} \\
M5 miljø & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m5}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m5}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m5} \\
M6 skala & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m6.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m6.dom}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m6.dom} \\[2pt]
Median M1, mrd.~kr & \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.nnv-median}
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.nnv-median}
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.nnv-median} \\
\midrule
\multicolumn{6}{@{}l}{\emph{Sammenligningen M7, uten dom, i prosent av trekningene}} \\
Best alene & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.alene}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.alene}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.alene} \\
Deler plassen & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler} \\
\bottomrule
\end{tabular}
\end{center}
\paragraph{Hva vi fant}
Lønnsomheten for samfunnet måles som netto nåverdi: alle gevinster minus alle kostnader for Norge over hele
levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen, verdien halvparten av
trekningene ligger under, \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Skalaen nås heller ikke: grensen for «den nye
oljen» er 5~\% av statens netto kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år, og ett anlegg ligger under
den i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene. Et program på fem anlegg lar seg ikke
bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene. Svaret er det samme i alle de seks
scenarioene, tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen faller (\cref{sec:res-dommer}).
Netto nåverdi for Norge er positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene
(C), og medianen er negativ for alle fem (2025-kroner, nåverdi i 2027). Hypotesen er
«\tall{dommer.del1}» fordi målene ikke nås: alle fem er felt av M1 og den negative medianen, A og B også av
M2. Fordi M6 er under 5~\%, holder hypotesen heller ikke i den formen den er stilt (stor skala, «den nye
oljen»). Med ett anlegg kunne den høyst blitt «holder under betingelser», men det er M1 og medianen som
feller løsningene, ikke trinnet. De andre scenarioene, trinnene og følsomhetene står i
\cref{sec:resultater}.
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Regnet med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%,
lavere etter 40 år) i stedet for et markedsbasert avkastningskrav blir nåverdien positiv for ett anlegg med
ny fornybar kraft (median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr), men skalaen nås
fortsatt ikke (\cref{sec:res-folsomheter}). Varer knappheten, er medianen positiv med ny fornybar kraft
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr); hypotesen holder ikke der heller, fordi vilkårene ikke lar
seg tallfeste med tall fra kildene. Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft: i normalscenarioet må
den være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at et anlegg med ny fornybar
kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k} ganger så høy med eget
kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}).
\paragraph{Sammenligningen av kraftløsningene}
M7 viser hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi, alene eller delt med en annen med nøyaktig samme
verdi. Den har ingen terskler og gir ingen dom. Med ett anlegg lar alle fem seg bygge i alle trekningene. C er
best alene i \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\%. T-F og T-K deler plassen i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.par.TF-TK}~\%; de er samme bane når ingen modul får kjernekraft. At en
løsning er best, betyr ikke at den lønner seg.
\paragraph{Hva vi lærte}
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
\item \emph{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ingen løsning bærer et program på fem anlegg eller
mer; et statlig engasjement bør i så fall være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene, eget kjernekraftverk i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). Hvor mye ny kraft som kan settes i drift
per år, betyr mest og har ingen kilde. Kjøpes kraften fra nettet uten ny kraft, svekkes
forsyningssikkerheten i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\% av trekningene.
\item \emph{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} De første modulene er i drift i
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen, et helt anlegg i \tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med
ny fornybar kraft (\cref{sec:res-tidslinje}). Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes
egne maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median}
og \tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Nåverdien for staten er negativ med alle fire eierformene
i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene
(\cref{sec:res-eierformer}).
\item \emph{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} Det mangler åpne tall for inntekt og salgsandel per
megawatt regnekraft, for statens avkastningskrav og for kraftverk som forsyner ett datasenter uten nettet.
\end{itemize}
\paragraph{De viktigste kjente begrensningene}
De seks filene fra hovedkjøringen er gjenskapt byte for byte på samme maskin, ikke på en annen ennå.
40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger uten kilde som gir verdien, og en terskel i en slik
forutsetning teller ikke som betingelse. To funn fra
fagmiljøene dekkes ikke av spennene og står som kjente begrensninger: én kilde gir en tyngre hale i
kostnadsoverskridelsen for kjernekraft enn den frosne fordelingen, og modellen har ikke noe påslag for å
tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn modellen
regner med i de dårligste utfallene (A, B og T-K). To observasjoner i de samme kildene trekker motsatt vei, mot
raskere bygging og mer læring i de beste utfallene (\cref{sec:fagmiljoene}). Fagfellene er språkmodeller, og den uavhengige koden er
skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Se \cref{sec:begrensninger} og \cref{sec:ikke-med}.
\paragraph{Hva dette ikke er}
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av 137
parametere er åpne forutsetninger uten kilde som gir tallet. Kildene og koden er kontrollert av
språkmodeller, ikke av eksterne fagfolk, og resultatfilene er gjenskapt på samme maskin, ikke på en annen
ennå. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha
en tyngre hale, og tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn
(\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger,sec:ikke-med}). Konklusjonen står i \cref{sec:konklusjon}.