docs: plain-language summary, conclusion chapter, introduction and README
The two-page summary and the summary in the report now open with the answer, the numbers that carry it, what could change it and what was learned, after the approved wording of the submission. New chapter 10 gives the conclusion, chapter 1 opens with what is asked and why, and the README states the result. Every measured number is still read from the result files. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
214c54935e
commit
d02ef2e76c
9 changed files with 414 additions and 306 deletions
|
|
@ -1,7 +1,6 @@
|
|||
\documentclass[11pt,a4paper]{article}
|
||||
\input{preamble}
|
||||
\usepackage{xstring}
|
||||
\usepackage{pgfplotstable}
|
||||
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
|
||||
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
|
||||
\pagestyle{fancy}
|
||||
|
|
@ -18,14 +17,16 @@
|
|||
% Tall fra resultatfilene, skrevet av lag_resultater.py (bygg.sh)
|
||||
\input{generert/tall}
|
||||
|
||||
% The note states only what the summary in the report (sammendrag.tex) states; the method is explained
|
||||
% from chapters 1 to 3. Every measured number and verdict word is a key of tall.json.
|
||||
% The note states only what the approved submission (innspill/) and chapter 6 state, in plain words.
|
||||
% Every measured number and verdict word is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method.
|
||||
|
||||
% A \tall value ("3,14") as a number pgfplots can read ("3.14"); only for placing bars and labels.
|
||||
\newcommand{\tallsomtall}[2]{\fullexpandarg\StrSubstitute{\tall{#1}}{,}{.}[#2]}
|
||||
% The share "best alone" of one solution on the step with one facility, from generert/dommer-m7.dat
|
||||
% (row 0 is the step with one facility; checked below), in per cent.
|
||||
\newcommand{\hentalene}[2]{\pgfplotstablegetelem{0}{#1}\of\mseven\pgfmathsetmacro#2{100*\pgfplotsretval}}
|
||||
% A \tall value ("\textminus{}208,2") as a number pgfplots can read ("-208.2"); only for placing marks.
|
||||
\newcommand{\talltilpgf}[2]{%
|
||||
\ifcsname tall@#1\endcsname\else\errmessage{ukjent tall: #1}\fi
|
||||
\begingroup\def\textminus##1{-}\def\,{}%
|
||||
\edef\tallraa{\csname tall@#1\endcsname}%
|
||||
\StrSubstitute{\tallraa}{,}{.}[\tallpunktum]%
|
||||
\xdef#2{\tallpunktum}\endgroup}
|
||||
|
||||
\begin{document}
|
||||
\thispagestyle{plain}
|
||||
|
|
@ -37,171 +38,140 @@
|
|||
\end{center}
|
||||
|
||||
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
|
||||
\small
|
||||
\textbf{Kjernebudskap.} Hypotesen er at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
|
||||
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Dommen er
|
||||
\textbf{«\tall{dommer.del1}»}. Netto nåverdi for Norge har negativ median for alle fem kraftløsningene, og
|
||||
skalaen nås ikke.
|
||||
\textbf{Svaret er nei: hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til
|
||||
utlandet, gir tap for Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle
|
||||
de fem måtene å skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller
|
||||
ikke stor nok til å bli en ny olje, og bør derfor ikke stå som mål i den nasjonale KI-strategien.
|
||||
\end{tcolorbox}
|
||||
|
||||
\section{Spørsmålet}
|
||||
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik
|
||||
oljen har vært. Slike datasentre kalles tokenfabrikker: datasentre som eksporterer ferdig prosessert
|
||||
regnekraft. Hypotesen står ordrett i rammen over. Prøven er ærlig ment: alle alternativer og
|
||||
alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen.
|
||||
Vi har prøvd én høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig
|
||||
prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Slike datasentre kaller vi
|
||||
tokenfabrikker. Hypotesen var at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
|
||||
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Prøven er ærlig ment: svaret
|
||||
kunne blitt ja, nei eller «bare på visse vilkår».
|
||||
|
||||
Prosjekteier, som har godkjent kriteriene og hver endring av dem, endret ordlyden i hypotesen 13.~november
|
||||
2026, før noe var regnet. Før endringen hadde hypotesen en egen del om at ett dedikert kjernekraftverk per
|
||||
datasenter er den beste måten å gjøre det på. Nå er det én av fem kraftløsninger som sammenlignes på like vilkår, og ingen løsning har
|
||||
særstilling. Målene og tersklene ble ikke endret.
|
||||
\section{Hva vi fant}
|
||||
Mye er usikkert, fra byggekostnader til prisen på regnekraft. Modellen er derfor regnet
|
||||
\tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er usikkert, innenfor spennene i
|
||||
kildene. Hver slik beregning kalles en trekning. Tallene under er \emph{medianen}, verdien halvparten av
|
||||
trekningene ligger under, eller andelen av trekningene. Scenarioet som teller, er
|
||||
\emph{normalscenarioet}: prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første anlegget er
|
||||
i drift.
|
||||
|
||||
\section{Slik er det prøvd}
|
||||
\paragraph{Bestemt på forhånd}
|
||||
Målene, tersklene og reglene for dommen ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Dette kalles
|
||||
forhåndsregistreringen. Parameterne ble også frosset før noe ble regnet: 137 parametere, hver med verdi,
|
||||
spenn og fordeling.
|
||||
\paragraph{Ett anlegg gir tap for samfunnet}
|
||||
Lønnsomheten for samfunnet måles som \emph{netto nåverdi}: alle gevinster minus alle kostnader for Norge
|
||||
over hele levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Figuren viser alle fem kraftløsningene.
|
||||
|
||||
\paragraph{Fem kraftløsninger}
|
||||
\textbf{A}: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, som verken tar kraft fra nettet eller gir kraft til det.
|
||||
\textbf{B}: kjernekraft koblet til strømnettet. \textbf{C}: ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og
|
||||
fleksibilitet. \textbf{T-F}: trinnvis utbygging med fornybar kraft, i moduler på nettet, der de første
|
||||
modulene kobles til nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul. \textbf{T-K}: som T-F, men modulene som settes i drift når
|
||||
kjernekraft tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet. Alle måles mot et nullalternativ uten
|
||||
statlig satsing.
|
||||
\paragraph{Satsingen blir ikke en ny olje}
|
||||
Før noe ble regnet, satte vi en grense: gir satsingen mindre enn 5~\% av statens netto kontantstrøm fra
|
||||
petroleum, det vil si 26,8~mrd.~kr per år, er den ikke «den nye oljen». Ett anlegg ligger under grensen i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle fem løsningene. Et program på
|
||||
fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene, avhengig av løsningen. Svaret er det
|
||||
samme i alle de seks scenarioene som er regnet: tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen
|
||||
faller.
|
||||
|
||||
\paragraph{Seks mål}
|
||||
\textbf{M1} er netto nåverdi for Norge: alle gevinster minus alle kostnader for samfunnet over tid, regnet
|
||||
om til verdien i ett år og målt mot nullalternativet. \textbf{M2} er bedriftsøkonomien: kostnaden per
|
||||
levert enhet regnekraft mot prisen på regnekraft. \textbf{M3} er strømprisen for husholdninger og
|
||||
virksomheter. \textbf{M4} er forsyningssikkerheten for resten av landet. \textbf{M5} er miljøet: blant annet utslipp
|
||||
og naturinngrep fra krafta. \textbf{M6} er skalaen, «den nye oljen»: hva satsingen netto tilfører Norges
|
||||
inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen, målt mot statens netto kontantstrøm fra petroleum. Hvert mål får én av tre dommer:
|
||||
«holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». M1 holder når netto nåverdi er positiv i minst
|
||||
80~\% av trekningene og medianen er positiv. M6 holder ikke når bidraget er under 5~\% av den.
|
||||
|
||||
\paragraph{Dommen over hypotesen}
|
||||
En kraftløsning er \emph{felt} når minst ett av M1 til M5 «holder ikke», eller når medianen i M1 er
|
||||
negativ. Er alle løsningene felt, holder ikke hypotesen. M6 kan ikke alene felle en løsning. Men er M6
|
||||
under 5~\%, holder ikke hypotesen i den formen den er stilt. Ved siden av dommen står en sammenligning av
|
||||
kraftløsningene (M7): hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi. Den har ingen terskler og gir ingen
|
||||
dom.
|
||||
|
||||
\paragraph{Usikkerheten}
|
||||
Mye er usikkert, så modellen regnes \tall{dommer.antall} ganger. Hver gang kalles en \emph{trekning}: da
|
||||
trekkes én verdi for hver usikker størrelse fra den frosne fordelingen. Medianen er verdien som halvparten
|
||||
av trekningene ligger under. Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som tre
|
||||
prisscenarioer uten sannsynligheter: «knapphet varer», «normalisering» (knapphetspåslaget i prisen er
|
||||
borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Dommen som teller, er dommen i «normalisering».
|
||||
Hver løsning regnes for 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg på 1\,000~MW IT-last hvert (strømmen datautstyret
|
||||
bruker). Hvilket av disse trinnene
|
||||
dommene leses av på, følger av faste regler for skalaen (M6).
|
||||
|
||||
\section{Hva modellen finner}
|
||||
Dommen som teller, er dommen i prisscenarioet «\tall{dommer.teller}», regnet over \tall{dommer.antall}
|
||||
trekninger. M6, skalaen, er under 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene
|
||||
for alle fem løsningene på alle trinn. Med fem anlegg eller flere har ingen av dem et år med stabil drift
|
||||
(alle anleggene i drift) i minst 80~\% av trekningene. Dommene leses derfor av på trinnet med
|
||||
\tall{dommer.trinn} anlegg på 1\,000~MW IT-last, og skalaen nås ikke.
|
||||
|
||||
\begin{center}
|
||||
\small
|
||||
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
||||
\renewcommand{\arraystretch}{1.12}
|
||||
\begin{tabularx}{\linewidth}{@{}>{\raggedright\arraybackslash}p{40mm}*{5}{>{\raggedright\arraybackslash}X}@{}}
|
||||
\toprule
|
||||
Mål & A & B & C & T-F & T-K \\
|
||||
\midrule
|
||||
M1 netto nåverdi for Norge & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m1.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m1.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m1.dom} \\
|
||||
M2 bedriftsøkonomi & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m2.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m2.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m2.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m2.dom} \\
|
||||
M3 strømpris & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m3.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m3.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m3.dom} \\
|
||||
M4 forsyningssikkerhet & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m4.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m4.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m4.dom} \\
|
||||
M5 miljø & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m5}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m5} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m5}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m5} \\
|
||||
M6 skala & \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.m6.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.m6.dom} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.m6.dom}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.m6.dom} \\[2pt]
|
||||
Median M1, mrd.~kr & \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.B.nnv-median}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median} & \tall{dommer.normalisering.t1.TF.nnv-median}
|
||||
& \tall{dommer.normalisering.t1.TK.nnv-median} \\
|
||||
\midrule
|
||||
\multicolumn{6}{@{}l}{\emph{Sammenligningen M7, uten dom, i prosent av trekningene}} \\
|
||||
Best alene & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.alene}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.alene}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.alene} \\
|
||||
Deler plassen & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler} & \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}
|
||||
& \tall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler} \\
|
||||
\bottomrule
|
||||
\end{tabularx}
|
||||
\end{center}
|
||||
|
||||
Netto nåverdi for Norge er positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene
|
||||
(C), og medianen er negativ for alle fem (2025-kroner, nåverdi i 2027). Hypotesen er
|
||||
«\tall{dommer.del1}» fordi målene ikke nås: alle fem er felt av M1 og den negative medianen, A og B også av
|
||||
M2. Fordi M6 er under 5~\%, holder hypotesen heller ikke i den formen den er stilt (stor skala, «den nye
|
||||
oljen»). Med ett anlegg kunne den høyst blitt «holder under betingelser», men det er M1 og medianen som
|
||||
feller løsningene, ikke trinnet. De andre scenarioene, trinnene og følsomhetene står i kapittel~6 i
|
||||
rapporten.
|
||||
|
||||
\section{Hvilken kraftløsning kommer best ut}
|
||||
M7 viser hvor ofte hver løsning har høyest netto nåverdi, alene eller delt med en annen med nøyaktig samme
|
||||
verdi. Med ett anlegg lar alle fem seg bygge i alle trekningene. C er best alene i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene. T-F og T-K deler plassen i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.par.TF-TK}~\%; de er samme utbygging når ingen modul får kjernekraft. At
|
||||
en løsning er best, betyr ikke at den lønner seg.
|
||||
|
||||
\pgfplotstableread{generert/dommer-m7.dat}\mseven
|
||||
\pgfplotstablegetelem{0}{trinn}\of\mseven
|
||||
\ifnum\pgfplotsretval=1 \else\errmessage{dommer-m7.dat: rad 0 er ikke trinnet med ett anlegg}\fi
|
||||
\hentalene{A}{\aA}\hentalene{B}{\aB}\hentalene{C}{\aC}\hentalene{TF}{\aTF}\hentalene{TK}{\aTK}%
|
||||
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.A.deler}{\dA}\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.B.deler}{\dB}%
|
||||
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.C.deler}{\dC}\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.TF.deler}{\dTF}%
|
||||
\tallsomtall{dommer.m7.normalisering.t1.TK.deler}{\dTK}%
|
||||
\newcommand{\mlabel}[2]{\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:101,#1)
|
||||
{\tall{dommer.m7.normalisering.t1.#2.alene}~\% alene, \tall{dommer.m7.normalisering.t1.#2.deler}~\% deler};}
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p10}{\aLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p50}{\aMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p90}{\aHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p10}{\bLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p50}{\bMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p90}{\bHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p10}{\cLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p50}{\cMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p90}{\cHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p10}{\fLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p50}{\fMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p90}{\fHi}%
|
||||
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p10}{\kLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p50}{\kMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p90}{\kHi}%
|
||||
\newcommand{\nnvrad}[5]{% y, p10, median, p90, key of the solution
|
||||
\draw[black!55, line width=1.2pt] (axis cs:#2,#1) -- (axis cs:#4,#1);
|
||||
\fill[accent] (axis cs:#3,#1) circle[radius=2.6pt];
|
||||
\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:12,#1) {median \tall{dommer.normalisering.t1.#5.nnv-median}};}
|
||||
\begin{center}
|
||||
\captionsetup{hypcap=false}
|
||||
\begin{tikzpicture}
|
||||
\begin{axis}[xbar stacked, width=118mm, height=36mm, scale only axis=false,
|
||||
bar width=5.5pt, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5}, yticklabels={T-K,T-F,C,B,A},
|
||||
xmin=0, xmax=100, xtick={0,20,...,100}, xlabel={Andel av trekningene, \%},
|
||||
xmajorgrids, grid style={black!12}, clip=false, axis y line*=left, axis x line*=bottom,
|
||||
tick label style={font=\small}, label style={font=\small},
|
||||
legend style={font=\small, at={(0.5,1.03)}, anchor=south, legend columns=2, draw=none},
|
||||
legend cell align=left, reverse legend=false,
|
||||
\begin{axis}[width=112mm, height=38mm, scale only axis,
|
||||
xmin=-575, xmax=150, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5},
|
||||
yticklabels={Trinnvis med kjernekraft (T-K), Trinnvis med fornybar (T-F), Ny fornybar kraft (C),
|
||||
Kjernekraft på nettet (B), Eget kjernekraftverk (A)},
|
||||
xtick={-500,-400,-300,-200,-100,0}, xlabel={Netto nåverdi for Norge, mrd.~kr},
|
||||
xmajorgrids, grid style={black!12}, axis y line*=left, axis x line*=bottom, ytick style={draw=none},
|
||||
tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, clip=false,
|
||||
/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}]
|
||||
\addplot[fill=accent, draw=none] coordinates {(\aA,5) (\aB,4) (\aC,3) (\aTF,2) (\aTK,1)};
|
||||
\addlegendentry{best alene}
|
||||
\addplot[fill=cB, draw=none] coordinates {(\dA,5) (\dB,4) (\dC,3) (\dTF,2) (\dTK,1)};
|
||||
\addlegendentry{deler plassen med en annen}
|
||||
\mlabel{5}{A}\mlabel{4}{B}\mlabel{3}{C}\mlabel{2}{TF}\mlabel{1}{TK}
|
||||
\draw[black, dashed] (axis cs:0,0.4) -- (axis cs:0,5.6);
|
||||
\nnvrad{5}{\aLo}{\aMe}{\aHi}{A}\nnvrad{4}{\bLo}{\bMe}{\bHi}{B}\nnvrad{3}{\cLo}{\cMe}{\cHi}{C}%
|
||||
\nnvrad{2}{\fLo}{\fMe}{\fHi}{TF}\nnvrad{1}{\kLo}{\kMe}{\kHi}{TK}%
|
||||
\end{axis}
|
||||
\end{tikzpicture}
|
||||
\captionof{figure}{Sammenligningen av kraftløsningene (M7) i «normalisering» med ett anlegg: andelen av
|
||||
trekningene der hver løsning har høyest netto nåverdi alene, og der den deler plassen med en annen. M7
|
||||
gir ingen dom. At en løsning er best, betyr ikke at den lønner seg: medianen er negativ for alle fem.}
|
||||
\captionof{figure}{Netto nåverdi for Norge av ett anlegg på 1\,000~MW i normalscenarioet. Prikken er
|
||||
medianen, og streken dekker de midterste 80~\% av trekningene (fra 10- til 90-persentilen). Alle strekene
|
||||
ligger til venstre for null: selv de gode utfallene gir tap. Med ny fornybar kraft er tapet minst, med
|
||||
eget kjernekraftverk størst.}
|
||||
\end{center}
|
||||
|
||||
\section{De viktigste kjente begrensningene}
|
||||
De seks resultatfilene fra hovedkjøringen er laget på nytt på samme maskin og ble like ned til siste
|
||||
byte, men det er ikke gjort på en annen maskin ennå. 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger uten kilde som gir verdien, og en
|
||||
terskel i en slik forutsetning teller ikke som betingelse. To funn fra fagmiljøene er ikke dekket av
|
||||
spennene i modellen. Én kilde gir større sjanse for svært store kostnadsoverskridelser for kjernekraft enn
|
||||
fordelingen modellen bruker. Og modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign
|
||||
til norsk regelverk. Begge kan gjøre kjernekraft dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene
|
||||
(A, B og T-K). To observasjoner i de samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring i
|
||||
de beste utfallene. Fagfellene som har vurdert arbeidet, er språkmodeller (KI). Den uavhengige
|
||||
kontrollkoden er skrevet ut fra samme tekst som modellen, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Se
|
||||
kapittel~7 til~9 i rapporten.
|
||||
\section{Hva som kunne endre svaret}
|
||||
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting kan snu regnestykket for ett anlegg, men
|
||||
ingen av dem gjør satsingen til en ny olje.
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
|
||||
\item \textbf{Statens vanlige rente.} Hovedberegningen krever samme avkastning som private ville krevd,
|
||||
fordi statens egne regler sier det for virksomhet i konkurranse med private (rundskriv R-109/2021). Regnet
|
||||
med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar
|
||||
kraft: median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
|
||||
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke.
|
||||
\item \textbf{Knappheten varer.} Holder dagens knapphetspris seg, er medianen positiv med ny fornybar
|
||||
kraft (\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i
|
||||
\tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
|
||||
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr). Hypotesen holder ikke der heller: vilkårene for et ja
|
||||
lar seg ikke tallfeste med tall fra kildene.
|
||||
\item \textbf{Prisen på regnekraft.} Den avgjør mest, og ingen kilde kan forutsi den. I normalscenarioet må
|
||||
prisen være \tall{terskler.pris.C.normalisering.k} ganger så høy som i modellen for at et anlegg med ny
|
||||
fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.k} ganger så høy med eget
|
||||
kjernekraftverk.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\section{Hva vi lærte}
|
||||
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
|
||||
\item \textbf{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ikke bind staten til stor skala: ingen av
|
||||
løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer. Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være
|
||||
lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
|
||||
\item \textbf{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, eget kjernekraftverk i
|
||||
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\%. Med ny fornybar kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan
|
||||
settes i drift per år, et tall ingen kilde gir; det bør utredes før noe annet. Strømmen tåler ett anlegg:
|
||||
prisen øker høyst 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av trekningene, med alle fem
|
||||
løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
|
||||
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%.
|
||||
\item \textbf{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} Bygges anlegget i moduler på 100~MW, er de
|
||||
første i drift i \tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
|
||||
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
|
||||
kjernekraft. Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne maskiner, faller medianen for
|
||||
den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
|
||||
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
|
||||
\item \textbf{Eierformen redder ikke regnestykket.} Med alle fire statlige eierformer er nåverdien for
|
||||
staten negativ i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene.
|
||||
Om de er forenlige med statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent: ingen kilde vurderer dem.
|
||||
\item \textbf{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} De åpne tallene for inntekt per megawatt regnekraft er
|
||||
selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt. Staten
|
||||
publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper. Et kraftverk som forsyner ett datasenter uten
|
||||
nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Hullene kan utredes nå og koster lite mot
|
||||
investeringene det gjelder. Analysene staten bygger store investeringer i regnekraft og kraft på, bør være
|
||||
åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes.
|
||||
\end{itemize}
|
||||
|
||||
\section{Slik er det prøvd}
|
||||
Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet: lønnsomhet for samfunnet og
|
||||
for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot petroleumsinntektene. Fem
|
||||
kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for hvert datasenter, kjernekraft på
|
||||
nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med
|
||||
kjernekraft når den kan komme. Fire statlige eierformer er regnet for hver. Modellen har 137 parametere; 91
|
||||
av dem er usikre og trekkes på nytt i hver av de \tall{dommer.antall} trekningene. Hvert tall peker til en
|
||||
kilde i en åpen kildebank med 1\,226 poster. Kilder, modell, kode og resultatfiler ligger åpent.
|
||||
|
||||
\section{Hva dette ikke er}
|
||||
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
|
||||
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
|
||||
av språkmodeller; 123 av 1\,226 poster er kontrollert en tredje gang av prosjektet selv. Resultatene er ikke
|
||||
vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen:
|
||||
kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og tilpasning av et utenlandsk
|
||||
reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. Alt står i kapittel 6 til 9 i rapporten.
|
||||
|
||||
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
|
||||
\small
|
||||
|
|
|
|||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue