docs(rapport): drafts of chapters 3, 4 and 5: the solutions and ownership forms, the model with all 54 equations, and the uncertainty

Written by two helpers from the specification, the pre-registration and the
parameter file while the main run was going; no result is in them. The
equations are compared mechanically with the specification. Review log part 21
says what is checked and what is not, and the technical trial of tilleggsfiler
on 16 frozen draws.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 10:07:42 +01:00
commit f17d4d262f
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
4 changed files with 2083 additions and 78 deletions

View file

@ -1738,6 +1738,16 @@ CPU-sekunder, gjennomløpet for `miljo.json` 7,5. Kommandoen koster altså om la
trekningene. Skalert til frysens fem trinn, 73 år og fire anslag blir `miljo.json` om lag 14 MB og
`fordelinger.json` om lag 3 MB; det er et overslag fra filstørrelsene, ikke målt.
**Teknisk prøve på frysen (som i avklaring 140 d).** Etter at koden var committet (1c9afbd), gikk de 16
første frosne trekningene gjennom kommandoen til en midlertidig mappe. Den fullførte på 129 sekunder med to
prosesser mens hovedkjøringen gikk: 21 CPU-sekunder i hovedprosessen og 106 i arbeidsprosessene, 352 MB i
hovedprosessen. `fordelinger.json` var ferdig etter 28 sekunder, `miljo.json` etter 127. Filene var 1,8 og
9,0 MB. De ble ikke lest og er slettet; bare tid, minne og størrelse ble skrevet ut. Skalert er det om lag
22 kjernetimer for 10 000 trekninger, altså rundt tre timer på åtte prosesser, og gjennomløpet for
`miljo.json` er tre til fire ganger så dyrt som kjøringen over trekningene, ikke like dyrt som på de
oppdiktede tallene. Seksten trekninger er lite å skalere fra. Ingen av vaktene (verdi i beslutningsåret,
tall som ikke er endelige) slo ut på de 16.
**Rapportteksten lest mot forhåndsregistreringen.** En uavhengig leser (samme modell som økta) leste forord,
kapittel 1, 2 og 8 og vedlegg A mot forhåndsregistreringen, avklaringene og kildepostene, og endret
ingenting. Nevneren: ti ordrett-blokker sammenlignet maskinelt (alle like), tolv sitater, 24 celler i
@ -1751,6 +1761,29 @@ på oppdiktede tall; og en setning uten kilde er tatt ut. Det sjuende gjelder ka
5 til 7 år for gassturbiner gjelder USA, K23-017) og rettes når kapitlet skrives ferdig. Ti funn «kan
vente» er ikke rettet; de står i leserens rapport og tas i del 7.
**Rapportens kapittel 3, 4 og 5 (utkast).** To hjelpere (samme modell som økta) skrev metodekapitlene fra
spesifikasjonen, forhåndsregistreringen og parameterfila, hver i sitt arbeidstre: kraftløsningene og
eierformene (kapittel 3), hele modellen med de 54 ligningene (kapittel 4), og trekningene, scenarioene,
følsomhetslista med 42 rader og tersklene (kapittel 5). Rapporten bygger uten udefinerte referanser, 58
sider. Ingen resultater står i dem; fire steder er plassholdere. Økta har kontrollert: at hver av S1 til S54
står én gang med sitt nummer; ligningene maskinelt mot spesifikasjonen (41 er like tegn for tegn etter at
mellomrom og oppsett er tatt bort; i de 13 andre er forskjellen typografi, rekkefølgen på leddene i (S8),
og at $1/E_D$ står utenfor i (S9)); at tabellen i kapittel 5 har 42 rader, som koden; og tallene i avsnittet
om tidligste år mot parameterfila. Prosaen ellers er ikke lest av økta. Hjelperne oppgir selv hva de ikke
fikk kontrollert: om lag 20 tall som bare er holdt mot spesifikasjonsteksten, ikke mot parameterfila eller
posten, og merknadene i følsomhetstabellen, som for 22 rader er hentet fra spesifikasjonen og ikke fra
koden. Kapitlene er utkast til del 7 og leses av uavhengige lesere i del 9.
**Det hjelperne fant i spesifikasjonen og parameterfila (ikke rettet; ingen endrer et tall).** Kapittel 1.4
sier at Statnett ikke tar imot nye reservasjoner «før tidligst august 2027», mens K06-016 og 17.1 sier at
stansen ventes opphevet senest 1. august 2027. Avklaring 16 sier fortsatt 87 trukne størrelser (de er 91).
Regelen for fordelingstype i kapittel 11 nevner ikke de to diskrete fordelingene. Avklaring 108 og 115 og
tabellen i kapittel 11 nevner fortsatt terskler og dom for M7 (erstattet av avklaring 135). (S22) har
fortsatt en størrelse avklaring 24 sier ikke trengs, og linje 21 sier at de nye ligningene er S33 til S47.
Forhåndsregistreringen nevner et fond i den fjerde eierformen, som modellen ikke har noen størrelse for.
Følsomhetslista sier «år 0–40 / 40–75» der avklaring 118 (b) leser år 1–40 og 41–75. I parameterfila har
`rho_D` enheten «reelt før skatt», mens merknaden sier at lav verdi er regnet om uten omregning for skatt.
**Kunnskapshullene i innspillet.** En hjelper holdt de tre hullene fra første kilderunde mot område 13 til
27 (50 av 564 poster lest, resten søkt med stikkord). Økta slo opp de bærende stedene i fil 13, 14, 15, 20 og
24. To av hullene er delvis tettet og har fått ny ordlyd i utkastet; det tredje står. Innsendingsskjemaet er

View file

@ -44,7 +44,7 @@ med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble la
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner i USA er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
@ -54,11 +54,139 @@ CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (la
\kilde{K23-020}.
\paragraph{Slik regnes hver løsning}
\begin{kommerblokk}
Én kort omtale per løsning: hva som bygges, når det tidligst kan være i drift, hvordan løsningen
dimensjoneres til M3--M5, og hvor i \cref{sec:modellen} den regnes (spesifikasjonen kapittel 1.3, 1.4, 4
og 17.1). Valgene i kapittel 17.7 for T (godkjent av prosjekteier 12.11.2026) skal stå her.
\end{kommerblokk}
Alle løsningene regnes over de samme trekningene, på den samme stigen av programstørrelser og med de samme
reglene for dommene (\cref{sec:scenarioer,sec:dompermaal}). De skiller seg i hva som bygges, når det
tidligst kan være i drift, og hvordan løsningen holder strømprisen og forsyningen for resten av landet
innenfor M3 og M4. Å \emph{dimensjonere} en løsning betyr her å bygge nok kraft og effekt til at
kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år, og å dekke effekt som
mangler, med et navngitt tiltak. Kostnaden står i netto nåverdi (presisering~4). M5 kan ikke
dimensjoneres; brytes det, står det. Ligningene står i \cref{sec:modellen}.
\emph{Tidligste år.} Første kjernekraft kan tidligst være i drift etter det lengste av to løp
(\cref{eq:S33}). Det ene er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet fra beslutning til kjernekraft
i drift, 15--25 år, mest sannsynlig 20 \kilde{K05-031, K05-032, K05-030}. Det andre er minste tid til
byggestart, 5 år \kilde{K05-032}, pluss byggetiden for en enhet, 6--17,1 år, mest sannsynlig 9,5
\kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Med beslutning i 2027 gir fordelingene første kjernekraft tidligst i
2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt 2045. C og R venter på ny
nettkapasitet, 5--14 år, mest sannsynlig 10 \kilde{K17-012, K17-027, K06-039}, og kan da tidligst starte i
2032. Statnett stanset 9.~november 2026 nye reservasjoner for datasentre, og stansen ventes opphevet senest
1.~august 2027 \kilde{K06-016, K22-001}. Tilgangen på nett er derfor regnet som en ledetid og ikke som ledig
kapasitet. Bare løsning T kan starte innenfor nettet som finnes, før nytt nett er på plass (under).
\emph{Hvor fort det kan bygges.} Tre grenser setter farten (\cref{eq:S22}): hvor mye kjernekraft som kan
settes i drift per år, 500--2\,000~MW (åpen forutsetning); hvor mye ny fornybar kraft staten kan sette i
drift per år ut over nullalternativet, 0,2--0,6~TWh (åpen forutsetning); og hvor stor andel av verdens
produksjon av AI-servere ett program kan få, 1--5,6~\% (åpen forutsetning), av om lag 25~GW per år
\kilde{K01-015, K20-018}. Nye anlegg og utskifting av utstyr konkurrerer om de samme brikkene. Med en
sannsynlighet på 0--24~\% per år (åpen forutsetning) innføres en eksportregel som stanser leveransene av
brikker i 1--4 år (åpen forutsetning). Et anlegg settes i drift det første året grensene rommer det. Står
ikke alle anleggene i banen i drift innen 2100, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat
(presisering~1). Løsningene med kjernekraft (A, B, $B'$, og T-K når den bygger kjernekraft) bærer i
tillegg de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland (\cref{eq:S41}): myndighetenes andel, 20--25~\%
\kilde{K05-023, K16-003}, av de om lag 7\,700 årsverkene det tar å bygge infrastrukturen \kilde{K05-023},
til 1--2~mill.\ kr per årsverk (åpen forutsetning).
\begin{description}[style=unboxed,leftmargin=0pt,font=\normalfont\itshape]
\item[A, ett dedikert kjernekraftverk per datasenter.] Hvert anlegg på 1\,000~MW IT-last får sitt eget
kjernekraftverk uten forbindelse til nettet, både i drift og mens det bygges opp. Enhetene i ett verk
bygges samtidig, og datasenteret starter når alle er i drift. Verket er et eget lite kraftsystem, og det
får fire følger (spesifikasjonen kapittel~1.3). (i) Enhetene må være små: IAEA oppgir om lag 10~\% av
minstelasten som praktisk grense for største enhet, og modellen velger den største enhetsstørrelsen som
ikke er større enn 5--10~\% av snittlasten \kilde{K04-022} (\cref{eq:S7}). (ii) Verket har
reserveenheter for planlagt stans og for tvungne utfall (\cref{eq:S8}). De dimensjoneres for en
tilgjengelighet på 99, 99,5 eller 99,995~\%, med lik vekt (åpen forutsetning). Regnekraft som ikke kan
leveres fordi enheter er ute, gir ingen inntekt (\cref{eq:S44}). (iii) Et batteri tar lastsprangene fra
AI-trening, som kan være opptil 90~\% av lasten i løpet av sekunder \kilde{K15-014}. (iv) To uavhengige
eksterne linjer og reserveaggregater forsyner sikkerhetssystemene \kilde{K05-029, K15-021, K15-022}
(\cref{eq:S36}). Kraft verket ikke bruker, kan ikke selges. A tar ingenting fra nettet og gir ingenting
til det, så prisen og balansen for resten av landet endres ikke, og A trenger ingen dimensjonering mot
nettet. Ingen kilde tallfester avkastningskravet for et kraftverk med én kunde \kilde{K14-K03}.
Hovedkjøringen bruker kravet for regnekraft; kravet for kraft som selges i markedet, vises som
følsomhet (linje~3 i \cref{tab:folsomheter}). Kostnaden står i \cref{sec:kraftverket}.
\item[B, kjernekraft koblet til nettet.] Kjernekraftverket selger til markedet, og datasentrene kjøper fra
nettet. Enhetene er store, 1\,000~MW \kilde{K16-002}, og er felles for programmet. Det bygges så mange at
produksjonen i et normalår, med den trukne kapasitetsfaktoren, dekker energien alle datasentrene bruker
(\cref{eq:S39}). Effekt som mangler i den knappeste timen, også når den største enheten er ute, dekkes med
det billigste av to navngitte tiltak: ny fast effekt og reserve, eller tilknytning på vilkår, der
datasenteret kobler ut i de knappe timene og taper inntekten for dem \kilde{K17-014} (\cref{eq:S47}). Et
kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd, slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører
(\cref{eq:S45}; presisering~8). B regnes i
\cref{sec:kraftverket,sec:kraftsystemet}.
\item[$B'$, samme kraftverk som i A, på nettet.] Sammenligningen regel~4 krever. Verket har de samme
enhetene som A og selger alt det produserer. $B'$ får dom per mål, men er ikke med i stigen, i dommen
over hypotesen eller i sammenligningen av kraftløsningene (M7).
\item[C, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet.] For hvert anlegg bygges ny fornybar kraft som er i
drift fra anleggets første driftsår. C dimensjoneres på energi i et tørt år, slik at kraftbalansen ikke
svekkes heller da; overskuddet i normalår selges (\cref{eq:S39}). Porteføljen fylles i fast rekkefølge:
vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Potensialene er det
staten kan bygge ut over nullalternativet: 0--5~TWh vannkraft og 0--7~TWh vind på land, begge åpne
forutsetninger (\cref{eq:S12}). Ny vannkraft produserer 70--90~\% av normalåret i et tørt år (åpen
forutsetning). Kostnadene er NVEs tall for anlegg i drift, med nettkostnader
\kilde{K11-002, K11-003, K11-004, K11-007}. Effekt som mangler, dekkes som i B, og et kraftverk som ville
gitt overskudd alene, krediteres ikke for det. «Lagring og fleksibilitet» er i modellen den faste
effekten og utkoblingen i \cref{eq:S47} og magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg
(presisering~4). C regnes i \cref{sec:kraftverket,sec:kraftsystemet}.
\item[T-F og T-K, trinnvis.] Datasentrene bygges i moduler på 100~MW IT. Et trinn i stigen har like mange
MW IT som i de andre løsningene, altså ti moduler per anlegg (presisering~13). Alt som ellers gjelder per
anlegg, gjelder per modul, med samme kostnad per MW. T dimensjoneres som C: ny fornybar kraft bygges for
hver modul og er i drift fra modulens første driftsår. T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes,
uten å bygge ny kraft; det er referansekjøringen R.
Det som skiller T fra C, er \emph{første trinn}: årene før nytt nett tidligst kan være på plass. Da kan
modulene bare tilknyttes innenfor nettet som finnes, under et nasjonalt tak på 18--268~MW uttak per år.
Taket er en åpen forutsetning; spennet er det alle datasentre har fått tilknyttet per år i Statnetts
register \kilde{K22-005}. Det som ikke brukes ett år, tas med videre, men aldri mer enn én modul trenger,
fordi en reservasjon bare holdes med fremdrift \kilde{K24-013}. Tiden fra beslutning til første modul kan
være tilknyttet, er 3--7 år (åpen forutsetning). Rammene fra kildene er at Statnetts stans ventes opphevet
senest 1.~august 2027 \kilde{K22-001}, at én datert sak gikk fra reservasjon til 120~MW tilknyttet på
2,4 år \kilde{K22-K02}, at NVE regner fem år fra reservasjon til første byggetrinn \kilde{K21-089}, og at
Statnett krever at prosjekter fra 100~MW kan realiseres innen seks år \kilde{K22-K04}. Foran står en kø på
8\,800--10\,774~MW \kilde{K22-004}, så også øvre grense kan være for lav. Første modul kan da tidligst være
i drift i 2030 (\cref{eq:S48}). Modulene i første trinn betaler for nett og tar plass fra private i køen,
som i C.
\emph{T-K} er lik T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme, samme år som i B. Modulene som starter
fra da, får kjernekraft på nettet, som i B, men bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel
enhet på 1\,000~MW (\cref{eq:S49}). Ellers er T-K lik T-F i den trekningen. Bygges det kjernekraft, bygges
ingen nye fornybare porteføljer fra det året, kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra det
året, og de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland belastes. Ingen modul bytter kraft. T-F oppfyller
M5 (i) og (ii) per definisjon, som C og R; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). T regnes i
\cref{sec:tillegg-modell}.
\item[R, referansekjøringen.] Statlige datasentre kjøper kraft fra nettet uten at noe nytt bygges. R
dimensjoneres ikke, og nytt forbruk uten ny produksjon svekker kraftbalansen mot nullalternativet. R viser
om det er datasenteret eller kraftverket som bærer resultatet, og kan ikke gi «holder». Som $B'$ får R
dom per mål, men er ikke med i stigen, i dommen over hypotesen eller i M7.
\item[0, nullalternativet.] Private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne
framskrivinger. Netto nåverdi er null per definisjon. Kraftbalansen i nullalternativet bygger på NVEs
scenarioer for 2035 \kilde{K21-086, K21-087} og er den samme alle år.
\end{description}
\paragraph{Valgene for løsning T}
For å kunne regne T måtte åtte valg tas. Prosjekteier godkjente dem 12.~november 2026, før noe var regnet
(spesifikasjonen kapittel~17.7):
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Moduler på 100~MW}, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1\,000~MW. Ingen kilde viser hva
små anlegg koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
\item \emph{T bygger ny kraft fra første modul} og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville
T vært felt i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
\item \emph{Første trinn} har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen
ledetid på 3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med,
fordi modellen ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private
som i C.
\item \emph{T-K} får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan
komme, men bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet. Ingen modul bytter kraft.
Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et
nytt kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
\item \emph{Driftstiden} regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre
løsningene.
\item \emph{Egne maskiner:} inntekten faller i takt med etterspørselen, kostnadene er uendret, og
scenarioet «80~\% på egne maskiner» er fullført i 2035 (\cref{sec:scenarioene}).
\item \emph{Fradraget} i regnestykket for utslipp «med fradrag» følger krafta verdens datasentre bruker til
2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for regnekraft som er solgt og levert.
\item \emph{Kjølevann} for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.
\end{enumerate}
De to valgene som betyr mest, er nummer 2 og 4: T starter ikke på kraftoverskuddet som finnes, og T-K bygger
kjernekraft bare når resten av utbyggingen trenger minst én hel enhet.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene}
@ -114,14 +242,140 @@ EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må
sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
ikke er gjort. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen eierform og ikke skiller mellom dem;
rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som ikke ble
valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele vurderingen står i
ikke er gjort. Prøven gjelder vilkårene staten gir (kapital, lån, garantier, avkastningskrav, skatt), ikke
eierformen som sådan. Det som taler for usikkerhet i hver av dem: direkte eierskap har lån til statens
rente, ingen selskapsskatt og ubegrenset ansvar \kilde{K10-002, K10-007}; et heleid selskap består hvis
lånerente, avkastningskrav og kapitalinnskudd er markedsmessige \kilde{K14-032}; med private medeiere skal alt
mellom staten og dem skje på markedsvilkår \kilde{K10-048}; og for den fjerde formen er statens direkte
andeler og særskatten ikke vurdert mot EØS-retten i noen post. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen
eierform og ikke skiller mellom dem; rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for
alle fire. Det som ikke ble valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar,
og «består» for de tre formene med selskap, som ville vært en vurdering uten kilde. Hele vurderingen står i
avklaring 136 i spesifikasjonen.
\paragraph{Slik regnes eierformene}
\begin{kommerblokk}
Parameterne per eierform (statens andel, direkte andeler, særskatt, gjeldsandel, lånerente,
egenkapitalkrav og statens andel av overskridelser), kapitalkostnaden (S29) og statens netto kontantstrøm
(S30), med rettelsene i avklaring 62 til 66 (godkjent av prosjekteier 12.11.2026).
\end{kommerblokk}
Hver eierform er gitt ved sju tall i parameterfila (\cref{tab:eierparametere}). Tallene er faste, bortsett
fra lånerenten ved direkte eierskap, som er den trukne statens lånerente, og som helhet er de en åpen
forutsetning \kilde{K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014,
K14-016}. Statens andel på 67~\% svarer til statens direkte andel i Equinor \kilde{K10-012}, og særskatten på 56~\%
er den effektive satsen for petroleum på overskudd før selskapsskatt \kilde{K09-036}. Gjeldsandelen, den
direkte andelen på 30~\% og egenkapitalkravene er forutsetninger innenfor spennet i kildene (9--13~\%
nominelt etter skatt). Den fjerde formen heter «petroleumsmodellen» i spesifikasjonen. Fondet for
gevinsten har ingen egen parameter.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}L*{4}{P{21mm}}@{}}
\caption{Eierformene i parameterfila, og kapitalkostnaden de gir. Renter og krav er andeler per år.}%
\label{tab:eierparametere}\\
\toprule
& Direkte statlig eierskap & Heleid statlig selskap & Statlig majoritet, børsnotert minoritet &
Selskap, direkte andeler, særskatt og fond \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
& Direkte & Heleid & Majoritet & Petroleums\-modellen \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
Statens andel i selskapet, $s_e$ & 1 & 1 & 0,67 & 0,67 \\
Statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, $\vartheta_e$ & 0 & 0 & 0 & 0,3 \\
Særskatt, $\tau_{g,e}$ & 0 & 0 & 0 & 0,56 \\
Selskapsskatt (22~\%) & nei & ja & ja & ja \\
Gjeldsandel, $h_e$ & 1 & 0,5 & 0,5 & 0,5 \\
Lånerente, $r_{d,e}$, nominelt & statens lånerente & 0,0516 & 0,055 & 0,055 \\
Egenkapitalkrav, $r_{q,e}$, nominelt etter skatt & -- & 0,10 & 0,115 & 0,115 \\
Statens andel av overskridelser, $\zeta_e$ & 1 & 1 & 1 & 1 \\
\addlinespace
Kapitalkostnad $r_e$, reelt etter skatt & 0,0196--0,026 & 0,049 & 0,058 & 0,058 \\
Kapitalkostnad før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$ & 0,0196--0,026 & 0,063 & 0,074 & 0,074 \\
\end{xltabular}
}
\emph{Kapitalkostnaden} $r_e$ er snittet av lånerenten etter skatt og egenkapitalkravet, vektet med
gjeldsandelen, og gjort om fra nominelt til reelt med en prisvekst på 2~\% per år \kilde{K14-028, K14-029,
K14-030} (\cref{eq:S29}). Selskapsskatten er 22~\% \kilde{K09-036}. Ved direkte eierskap er hele kapitalen
statens lån, og staten betaler ikke selskapsskatt; da er $r_e$ statens lånerente, som trekkes med
1,96--2,6~\% reelt, mest sannsynlig 2,25~\% (4,0--4,65~\% nominelt) \kilde{K10-030, K14-028}. Kapitalkostnaden
i tabellen er regnet ut fra parameterfila og er ikke et modellresultat (avklaring 66).
\emph{Statens netto kontantstrøm} (\cref{eq:S30}) er skatten (selskapsskatt og særskatt), statens del av
selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening, statens direkte andel av prosjektets
kontantstrøm, og elavgiften, minus den delen av kostnadsoverskridelsene staten dekker ut over sin eierandel.
Kapital staten skyter inn, står som negativ kontantstrøm. Uavhengige lesere som kodet eierformene fra
spesifikasjonen alene, fant svakheter i sammenligningen. Prosjekteier godkjente fem rettelser
12.~november 2026, før noe var regnet (avklaring 62 til 66):
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Restverdi.} Verdien av driftstiden som står igjen i 2100, føres som et salg av hele programmet
det året, regnet med markedets avkastningskrav slik restverdien i \cref{eq:S40} regnes, og tas med i
skattegrunnlaget. Uten den mistet eiendeler med lang levetid verdien sin, mest kjernekraft.
\item \emph{Avgiftene.} Elavgiften på krafta anleggene bruker, er statens inntekt. Nettariffen er det ikke:
den er betaling til netteieren for nett og nettap, som er kostnader i netto nåverdi for Norge
(\cref{eq:S26}). Elavgiften private datasentre ville betalt for nettkapasiteten satsingen tar, trekkes
fra i nåverdien av statens kontantstrøm, fordi staten ville fått den uansett. I A er den null.
\item \emph{Private eiere betaler det andelen er verdt.} De private kjøper seg inn i 2027 til forventet
verdi av sin andel, regnet over trekningene der banen lar seg bygge. Følgen er at alle fire eierformene
får samme forventede verdi for fellesskapet i hovedkjøringen, og at fellesskapets andel er 1 når
overskuddet er positivt. Lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn. Formene skiller seg i
risiko, i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad. Andelen før oppgjøret vises ved siden av.
\item \emph{Renten statens kontantstrøm verdsettes med.} Nåverdien av statens kontantstrøm og av samlet
overskudd regnes med avkastningskravet for regnekraft, likt for alle eierformene. Grunnen er at statens
kontantstrøm fra en tokenfabrikk er like usikker som prosjektet; regnet med statens lånerente ser
risikoen ut som verdi \kilde{K10-036, K10-037, K10-038}. Statens lånerente vises som følsomhet. Der kommer
eierformene med private eiere dårligere ut av seg selv, fordi staten da antas å verdsette en usikker
kontantstrøm høyere enn markedet gjør.
\item \emph{Kapitalkostnaden før skatt.} Kostnaden for regnekraft i kriteriet «kapitalkostnad» regnes med
kravet før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$, for formene som betaler selskapsskatt (siste linje i
\cref{tab:eierparametere}), og med statens lånerente for direkte eierskap.
\end{enumerate}
\emph{Kriteriene over trekningene} regnes bare over trekningene der løsningens bane lar seg bygge, og antallet
står ved tabellen (avklaring 50). Verdi for fellesskapet er snittet av nåverdien av statens netto
kontantstrøm. Fellesskapets andel er summen av disse nåverdiene delt på summen av nåverdiene av prosjektets
netto kontantstrøm før avgiftene, når den er positiv. Kapitalkostnaden er $r_e$ og kostnaden for regnekraft
regnet med kravet før skatt. Risikoen er andelen trekninger der nåverdien av statens kontantstrøm er
negativ, snittet av nåverdien i de 5~\% dårligste trekningene, og snittet av største innskutte kapital (største samlede
netto utbetaling over tid, udiskontert). Med få trekninger er tapssannsynligheten og snittet av de
dårligste grove tall; med 20 trekninger eller færre er snittet av de dårligste én trekning, og det står der
tabellen vises.
\emph{Regelen} er lest slik (avklaring 51 og 67). En eierform er «dårligere enn en annen på alle de tre første
kriteriene» når den er strengt dårligere på hvert mål: lavere verdi og lavere andel (der begge har en
andel), høyere kapitalkostnad og høyere kostnad for regnekraft, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt
av de dårligste og større innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker»
i EØS-vurderingen. To tall regnes som like når de skiller seg med mindre enn $10^{-9}$ av det største, eller for
kronebeløp med mindre enn én krone. Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt
under 25~\%; formene over grensen vises for seg. Slik reglene er satt, har eierformene lik verdi i
hovedkjøringen (punkt~3 over), og alle fire er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen tar da ikke ut noen
form, og rangeringen etter verdi skiller dem ikke. Tabellen viser hvordan de skiller seg i risiko og
kapital, og de forskjellene følger direkte av statens eierandel, den direkte andelen og andelen av
overskridelsene, sammen med prisen de private betaler. Rapporten legger dem ikke fram som et funn om hvilken
eierform som er best. Direkte eierskap er alltid best på kapitalkostnad, fordi statens lånerente brukes. Det
er ikke en gevinst for samfunnet: statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt, men flytter
risikoen til skattebetalerne \kilde{K10-036, K10-037, K10-038}. Netto nåverdi for Norge diskonteres likt for
alle eierformer.
\emph{Styring og effektivitet} er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier. Hovedkjøringen har ingen
forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges kostnadene for direkte eierskap og
heleid selskap med $1 + \epsilon_e$, der $\epsilon_e$ trekkes mellom $-5$ og $+10$~\% (åpen forutsetning;
kildene gir retning og null, ikke tall \kilde{K10-049, K10-050}). Den og de tre andre følsomhetene som
gjelder eierformene, står i \cref{tab:folsomheter} (linje 24, 25, 28 og 29).
\emph{Dette står igjen} og påvirker sammenligningen (avklaring 67):
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item Avgiftene staten ville fått etter 2100, er ikke med i statens kontantstrøm. Det er lite (diskontert
fra 2100), likt for alle eierformer og i disfavør av statens verdi.
\item Blir skattegrunnlaget i 2100 negativt, faller underskuddet bort. Er verdien da lavere enn bokført
kapital, er særskatten ikke helt nøytral. Verdien regnes med tilleggsregelen på kraftsalget, så den er
ikke det en kjøper ville betalt når regelen binder.
\item Oppgjøret med de private er lagt til 2027, før kapitalen faktisk skytes inn, og de private prises som
om de visste at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario som gjelder.
\item Långiverne bærer ingen risiko i modellen. Gjeldsandelen virker bare gjennom kapitalkostnaden og
gjennom hvor mye kapital staten har ute.
\item Skatten regnes uten rentefradrag. Nettariffen betales også i år et anlegg står uten brikker, uten at
det er med i kostnaden for regnekraft; det er lite og i favør av løsningene på nettet i M2.
\item Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering~8), så løsningene møter ulike markeder
i «knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
\end{itemize}

File diff suppressed because it is too large Load diff

View file

@ -10,11 +10,61 @@ alle løsninger, eierformer, scenarioer og baner. 91 størrelser trekkes. Hendel
datafiler sammen med koden (\fil{data/trekninger.npy}, \fil{data/aarshendelser.npy}) (spesifikasjonen
kapittel~11).
\begin{kommerblokk}
Regelen for fordelingstype (PERT, jevn, jevn i logaritmen, lognormal for overskridelser), de fire
rangkorrelasjonene, avkortingen med invers fordelingsfunksjon, og hvordan trekningene kan gjenskapes.
\end{kommerblokk}
\paragraph{Fordelingene}
Hver størrelse som trekkes, har én fordeling, valgt etter en fast regel. Gir kildene en lav, en sentral og
en høy verdi, brukes en beta-PERT-fordeling: en fordeling mellom lav og høy verdi med toppen i den
sentrale, her med formparameter~4. Gir kildene bare et spenn, er fordelingen jevn, og jevn i logaritmen
når spennet går over flere tierpotenser. Overskridelser er lognormalfordelte. Av de 91 størrelsene er 39
PERT-fordelte og 48 jevnt fordelte. Én er jevn i logaritmen: hvor ofte en ulykke med stort utslipp
inntreffer, $5{,}6\cdot10^{-8}$ til $10^{-4}$ per reaktorår \kilde{K04-038, K04-039, K21-034}. Én er
lognormal: overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft, med median 0,648 og avkortet ved den største
observerte overskridelsen, 12,8 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}. To har noen få faste verdier med vekter:
levetiden for IT-utstyr, 3 til 7 år med vektene 1, 2, 3, 2 og 1 \kilde{K07-003, K07-006, K07-015,
K08-042}, og tilgjengeligheten reserveenhetene i A dimensjoneres for, 99, 99,5 eller 99,995~\%
med lik vekt (åpen forutsetning). Antallet enheter av designet som er bygd i verden før Norges første,
trekkes som et helt tall fra 1 til 20 med lik sannsynlighet (åpen forutsetning; avklaring 18). Faste
verdier bruker ingen tilfeldige tall. Av de 91 har 60 kilde, 30 er åpne forutsetninger, og én er et valg av
oppsett: tallet som avgjør om overskridelsen inntreffer i en trekning (\cref{eq:S46}). Tallene er telt i
parameterfila.
\paragraph{Korrelasjonene}
Fire par av størrelser trekkes med rangkorrelasjon: overskridelsen for kjernekraft og byggetiden (0,5),
avkastningskravet for kraft og for regnekraft (0,5), kapasitetsfaktoren for kjernekraft og utfallsraten for
enheter på 300~MW og mer ($-0{,}5$), og forholdet mellom kraft inn og kraft til IT (PUE) i Norge og hos
konkurrenten (0,5). Alle fire koeffisientene er åpne forutsetninger. Rangkorrelasjon betyr at det er
rekkefølgen av verdiene, ikke verdiene selv, som henger sammen. Den lages med en gaussisk kopula: hver
størrelse får et standardnormalt tall, tallene i et par gjøres korrelerte, gjøres om til jevnt fordelte tall
mellom 0 og 1 og settes inn i den inverse fordelingsfunksjonen for hver størrelse. Korrelasjonen mellom de
normalfordelte tallene settes til $2\sin(\pi r/6)$, som gir rangkorrelasjonen $r$ (avklaring 17). Av de
fire parene er det bare avkastningskravene der den ene siden, kravet for regnekraft, mangler kilde; det har
betydning for tersklene (\cref{sec:tersklene}).
\paragraph{Avkortingen}
En avkortet fordeling trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen til den avkortede fordelingen, ikke ved
å trekke på nytt. Slik trekkes overskridelsen for kjernekraft. Kapasitetsfaktoren for kjernekraft settes
lik $(1-o_p)(1-o_f)$, der $o_p$ er planlagt stans og $o_f$ tvungen utetid, når den trukne verdien er høyere
(\cref{eq:S4}); det gjøres i trekningene.
\paragraph{Eksportregelen}
Hver trekning har ett jevnt fordelt tall per kalenderår fra 2028 til 2100, fra en egen strøm med eget frø.
En eksportregel innføres i et år når tallet er lavere enn den trukne sannsynligheten per år. De samme tallene
brukes for alle løsninger, baner og følsomheter. Strømmen er ikke en trukket størrelse og har ingen
Sobol-indeks; følsomheten «ingen eksportregel» viser hva den betyr.
\paragraph{Slik gjenskapes trekningene}
Frøet er 20261111 og generatoren PCG64 i numpy; strømmen for eksportregelen har frøet 20261112
(parameterfila). Størrelsene trekkes i den rekkefølgen de står i parameterfila, og en sammensatt størrelse
felt for felt. Tabellen har én rad per trekning og én kolonne per størrelse, i parameterfilas enheter. Ved
siden av ligger en beskrivelse (\fil{data/trekninger.json} og \fil{data/aarshendelser.json}) med navn og
enhet for hver kolonne, oppsettet, versjonene av numpy og scipy og sjekksummene for tabellen og
parameterfila. Kommandoen
\begin{center}\small\texttt{PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.trekninger kontroll}\end{center}
lager trekningene på nytt fra parameterfila og sammenligner dem med de lagrede. Den skal skrive
«identisk», eller «innenfor toleranse» (relativt $10^{-12}$) på en annen maskin; samme kommando med
\fil{tokenfabrikker.hendelser} kontrollerer strømmen. Alle senere beregninger leser de lagrede filene og lager
ingen nye trekninger.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Scenarioene}\label{sec:scenarioene}
Hovedkjøringen regner seks scenarioer: de tre prisscenarioene «knapphet varer», «normalisering» og
@ -24,11 +74,80 @@ Hovedkjøringen regner seks scenarioer: de tre prisscenarioene «knapphet varer
som 20~\% av AI-lasten, som gir bortfall på 37,6 og 64,0~\% (presisering~14). Dommen som teller, er
dommen i «normalisering» uten bortfall.
\begin{kommerblokk}
Hvordan prispåslaget avtar (S43), varigheten på ti år (presisering~8), og at lavere etterspørsel slår ut i
inntekten etter en forutsetning uten kilde (S51).
\end{kommerblokk}
Utbyggingen er den samme i alle seks, fordi verken prisen eller bortfallet inngår i den (avklaring 95).
Scenarioene får ingen sannsynligheter og vektes ikke. Trinnet dommene leses av på, bestemmes én gang, fra
M6 i «normalisering»; de fem andre scenarioene leses av på samme trinn og vises ved siden av (avklaring 97).
Står det at skalaen ikke nås, gjelder det derfor hovedforløpet, ikke scenarioet. \Cref{tab:scenarioer}
viser de seks.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}>{\hsize=1.15\hsize\raggedright\arraybackslash}X%
>{\hsize=0.6\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=1.25\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
\caption{De seks scenarioene i hovedkjøringen. Bortfallet er andelen av etterspørselen etter regnekraft i
datasentre som faller bort, i 2030 og fra 2035.}\label{tab:scenarioer}\\
\toprule
Scenario & Knapphetspåslag & Bortfall & Grunnlag og status \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Scenario & Knapphetspåslag & Bortfall & Grunnlag og status \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
«Normalisering» & ingen & ingen & Dommen som teller \\
«Knapphet varer» & dagens påslag i ti år fra løsningens første anlegg & ingen & Konstruert; vises ved
siden av \\
«Overkapasitet» & prisen 25--45~\% under kostnaden i ti år fra løsningens første anlegg & ingen &
Konstruert; vises ved siden av \\
«Kildenes lave forløp» & ingen & 11,9 og 21,0~\% & IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk
\kilde{K25-033, K25-034}; merket \\
«80~\% på egne maskiner», lav & ingen & 18,8 og 37,6~\% & Prosjekteiers scenario uten kilde; trening 53~\%
av AI-lasten \kilde{K25-K01}; merket \\
«80~\% på egne maskiner», høy & ingen & 32,0 og 64,0~\% & Som over, med trening 20~\% av AI-lasten
\kilde{K25-005}; merket \\
\end{xltabular}
}
\paragraph{Knapphetspåslaget}
Prisen på regnekraft er i hovedkjøringen kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted
(konkurrenten, låst til USA), pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet (\cref{eq:S18}). Dagens
påslag regnes i hver trekning fra prisen i femårskontrakter fra 2025 og 2026, 101--229~mill.\ kr per MW IT
og år (9,7--22~mill.\ USD) \kilde{K08-033, K13-005, K13-006}: prisen delt på konkurrentens årskostnad for
årgang 2025, minus én. Blir påslaget negativt, settes det til null (\cref{eq:S43}). I «knapphet varer»
står dagens påslag ved lag for årganger som settes i drift før det har gått ti år fra løsningens første
anlegg; deretter er det null. I «overkapasitet» ligger prisen 25--45~\% under kostnaden for de samme
årgangene (åpen forutsetning; størrelsen er hentet fra observerte prisfall \kilde{K08-030, K13-012}). I
«normalisering» er påslaget null for alle årganger: det er borte før første anlegg er i drift.
Påslaget avtar altså ikke gradvis i scenarioene. Det står i ti år og faller så bort. Varigheten på ti år
er et valg (presisering~8), og den er den samme i de to konstruerte scenarioene. Et varig påslag har ingen
kilde. Den eneste tallfestede analogien kildebanken har, er fra tørrlastfrakt, der et etterspørselssjokk
halveres på under to år \kilde{K13-016}. Et varig påslag og et påslag som avtar gradvis, regnes som
følsomheter (linje 12 og 13 i \cref{tab:folsomheter}). De ti årene regnes fra hver løsnings første anlegg,
så løsningene møter ulike markeder i «knapphet varer» og «overkapasitet». I T er det første modul, så de ti
årene kommer tidlig og gjelder få MW. Dommen som teller, berøres ikke.
\paragraph{AI-bruk på brukernes egne maskiner}
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner
\kilde{K25-001, K25-002}. Modellen har ingen etterspørselskurve, så lavere etterspørsel etter regnekraft i
datasentre virker bare gjennom inntekten per MW. Andelen solgt kapasitet ganges med
$\mu_d(t_v) = \max(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v))$, der $d(t_v)$ er bortfallet for årgangen $t_v$
(\cref{eq:S51}). Faktoren står overalt der prisen på regnekraft står, også i M2. Hvor mye inntekten faller
når etterspørselen faller, har ingen kilde. $\varepsilon_d = 1$ i scenarioene er en åpen forutsetning: inntekten
faller i takt med etterspørselen. 0,5 og 2 vises som følsomheter (linje 31). Kostnadene er uendret:
programmet bygges og drives som i banen, og kapasitet som ikke selges, bruker likevel kraft. Kontraktene har
fast pris gjennom årgangens levetid, så faktoren følger årgangen. Bortfallet går lineært fra null i 2025 til
verdien for 2030, videre til verdien for 2035, og er fast etterpå.
IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner \kilde{K25-033}; det er
det nærmeste kildene har. Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening, 20--53~\%
\kilde{K25-005, K25-006, K25-K01}, så scenarioet «80~\%» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i
2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et forløp. Begge scenarioene er merket der de vises.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Følsomhetslista}\label{sec:folsomhetslista}
Følsomhetslista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Ingen dom i
@ -37,14 +156,241 @@ Lista har 37 linjer, som gir 42 rader i kjøringen (avklaring 116 til 125, godkj
13.~november 2026). Ett valg kan trekke i favør av løsning A og står ved raden: raden for inntekt etter
standardvilkår følger lista, så anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet.
\begin{kommerblokk}
Lista linje for linje: hva hver rad endrer, hvilke løsninger den gjelder, og hvor den leses av.
\end{kommerblokk}
\paragraph{Slik regnes en rad}
En rad er hovedkjøringen med én endring, over de samme trekningene. Linje 11, 17, 19, 31 og 32 har to verdier
hver og gir to rader. En verdi som byttes, settes inn etter trekningen: de andre størrelsene beholder sine
trukne verdier, også de den er korrelert med. Åtte av de 37 linjene sa for lite til å regnes uten valg; der
er lesningen valgt som endrer minst ut over det linja nevner, slik at raden viser virkningen av den ene
tingen. Raden leses av på trinnet hovedkjøringens dommer leses av på, med samme grunnlag for trinnet, i
«normalisering» på hovedforløpet. Trinnet velges ikke på nytt, fordi et eget trinn per rad ville
sammenlignet programmer av ulik størrelse; M6 på trinnet står i tabellen, så det synes når trinnet ville
blitt et annet. Unntakene er radene for påslaget, som leses av i «knapphet varer», radene for
$\varepsilon_d$, som leses av i de tre merkede scenarioene, og de fire radene som bare gjelder eierformene,
som leses av i tabellene for eierformene (avklaring 112 og 116).
En løsning raden ikke gjelder, regnes ikke på nytt og har hovedkjøringens utfall. Dommene per mål settes fra
radens utfall slik som i hovedkjøringen; M5 er hovedkjøringens. Sammenligningen av kraftløsningene (M7) og
dommen over hypotesen settes fra radens utfall for de fem løsningene, uten terskler, så langt dommen følger
av målene. Har hovedkjøringen ikke noe trinn, har lista ingen tabell. Tersklene, Sobol-indeksene, flatene og
pristerskelen regnes ikke for radene; unntaket er terskelen for bortfall i linje 31.
\Cref{tab:folsomheter} viser hva hver rad endrer, hvilke løsninger den gjelder, og hvor den leses av. «Alle»
er de sju løsningene A, B, $B'$, C, R, T-F og T-K; «de fem» er A, B, C, T-F og T-K. Under «Leses av» står
«norm.» for «normalisering» på hovedforløpet, «knapphet» for «knapphet varer», «egne maskiner» for de tre
merkede scenarioene og «eierformer» for tabellene for eierformene.
{\footnotesize
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.12}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{6mm}>{\hsize=1.3\hsize\raggedright\arraybackslash}XP{17mm}P{15mm}%
>{\hsize=0.7\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
\caption{Følsomhetslista, rad for rad. Nummeret er linjas plass i lista i parameterfila; a og b er to verdier
på samme linje. Endringen er lesningen i avklaring 117 til 122 i spesifikasjonen.}\label{tab:folsomheter}\\
\toprule
Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
1 & Kostnadsspennet for kjernekraft er sluttkostnader: ingen overskridelse i noen trekning ($w_\xi = 0$, S46)
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Likestilt med rad 2 \\
2 & Kostnadsspennet er et budsjett: overskridelsen inntreffer i alle trekninger ($w_\xi = 1$)
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Likestilt med rad 1 \\
3 & Avkastningskravet for kraftverket i A lik trekningens krav for kraft som selges i markedet, alle steder
kravet for A står & A & norm. & \\
4 & Kravet for kjernekraftverk på nettet 2 prosentpoeng høyere enn for annen kraft, der renten gjelder
kjernekraftverket selv & B, $B'$, T-K & norm. & A er uendret \\
5 & Skalaeksponenten for investering $\nu = 0{,}6$ i alle trekninger & A, $B'$ & norm. & I B og T-K har
enhetene referansestørrelsen \\
6 & Læringsraten $\ell = -0{,}23$ i alle trekninger & A, B, $B'$, T-K & norm. & \\
7 & Minstelasten i S7 er 20~\% av merkeeffekten i stedet for snittlasten & A, $B'$ & norm. & Gir mindre
enheter \\
8 & Fritt valg av enhetsstørrelse: den som gir lavest kraftkostnad, med en buffer som dekker tapet av største
enhet & A, $B'$ & norm. & Valget ser ikke inntektsfaktoren, så lavere kostnad per MWh kan gi lavere netto
nåverdi \\
9 & Halv byggetid for enheter under 300~MW & A, $B'$ & norm. & B og T-K har store enheter \\
10 & Inntektsfaktoren er trinnet i standardvilkårene for skyregnekraft \kilde{K15-023} i stedet for S44:
1 når tilgjengeligheten når kravet, 0,9 når den er minst 99~\%, 0,7 når den er minst 95~\% og 0 under det & A & norm. & Vilkårene erstatter regelen i
hovedkjøringen: anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet. Raden kan derfor trekke i
favør av A \\
11a & Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens 0,90 & alle & norm. & \\
11b & Samme andel 0,95 & alle & norm. & \\
12 & Varig knapphet: dagens påslag for alle årganger & alle & knapphet & Hovedkjøringens tall fra samme
scenario \\
13 & Avtakende knapphet: påslaget avtar med tiden, $\pi_0 e^{-(t_v-2026)/\tau_\pi}$, med $\tau_\pi$ trukket
2,0--2,8 år \kilde{K13-016} & alle & knapphet & Som rad 12 \\
14 & Konkurrentens kraftpris lik EU-snittet for de største kundene, 1\,198~kr/MWh \kilde{K02-044} & alle &
norm. & \\
15 & PUE hos konkurrenten 1,45; PUE i Norge beholder sin trekning & alle & norm. & \\
16 & Rundskrivets rente: 4~\% i år 1--40, 3~\% i år 41--75 og 2~\% deretter, for alle kontantstrømmene i
netto nåverdi & alle & norm. & Avvik fra rundskrivet. Endrer bare netto nåverdi (M1 og M7) \\
17a & Skattekostnaden lik null & alle & norm. & \\
17b & Skattekostnaden 0,20 på all innskutt kapital (nåverdien av alle investeringene) i stedet for på
subsidieelementet & alle & norm. & \\
18 & Subsidieelementet regnet med statens lånerente & alle & norm. & \\
19a & Karbonprisens lave bane i stedet for den sentrale \kilde{K09-013, K09-014} & alle & norm. & \\
19b & Karbonprisens høye bane & alle & norm. & \\
20 & Ulykkeskostnaden uten skalering etter enhetsstørrelse (S6) & A, $B'$ & norm. & I B og T-K er
faktoren 1 \\
21 & Effektkostnaden (S47) regner bare det største nye enhet er større enn dimensjonerende feil i Norden,
1\,450~MW \kilde{K17-016} & B, $B'$, T-K & norm. & M4 er uendret. Med enheter på høyst 1\,000~MW faller
reserveleddet bort \\
22 & Uten tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres overskudd & B, $B'$, C, T-F, T-K & norm. &
Samme tall som vises ved siden av dommene \\
23 & Ingen eksportregel & alle & norm. & Samme tall som vises ved siden av dommene \\
24 & Statens kontantstrøm og samlet overskudd verdsettes med statens lånerente; oppgjøret med de private
fortsatt med kravet for regnekraft & de fem & eierformer & Former med private eiere kommer dårligere ut av
seg selv \\
25 & Oppgjøret med de private eierne priset med deres egenkapitalkrav på kontantstrømmen med gjeld & de fem &
eierformer & Forskjellen i verdi er en overføring til de private; rangeringen etter verdi leses ikke her \\
26 & Beslutningsår 2030; eksportregelen følger kalenderåret & alle & norm. & Nåverdiene er regnet til 2030
og kan ikke sammenlignes i størrelse med hovedkjøringens \\
27 & Anlegg på 300~MW IT, i alle sju løsningene (i T tre moduler per anlegg) & alle & norm. & Programmet er
30~\% av hovedkjøringens på hvert trinn, og M6 faller tilsvarende \\
28 & Kostnadene for direkte eierskap og heleid selskap ganges med $1+\epsilon_e$, $\epsilon_e$ trukket fra
$-0{,}05$ til $0{,}10$ \kilde{K10-049, K10-050} & de fem & eierformer & Dommene og netto nåverdi for Norge
har ikke faktoren \\
29 & Statens andel av overskridelsene lik statens eierandel & de fem & eierformer & \\
30 & M6 mot medianen av de ti årene, 330,1~mrd.\ kr i 2025-kroner (272,2~mrd.\ i løpende kroner), i stedet
for snittet; samme grenser & alle & norm. & Ingen egen kjøring \\
31a & $\varepsilon_d = 0{,}5$: inntekten faller halvt så mye som etterspørselen & alle & egne maskiner &
Terskelen for bortfall regnes om fra samme pristerskel \\
31b & $\varepsilon_d = 2$: inntekten faller dobbelt så mye & alle & egne maskiner & Som rad 31a \\
32a & Moduler på 50~MW & T-F, T-K & norm. & \\
32b & Moduler på 200~MW & T-F, T-K & norm. & \\
33 & Taket i første trinn 650~MW per år, det som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027
\kilde{K22-006} & T-F, T-K & norm. & \\
34 & Full fortrengning i første trinn: hele uttaket til modulene der tar plass fra private og trenger ikke
nytt nett & T-F, T-K & norm. & \\
35 & C bygd i moduler på 100~MW: T-F uten første trinn, med første modul tidligst året nytt nett kan være
på plass & C & norm. & En egen bane på plassen til C; M7 og dommen over hypotesen er hovedkjøringens \\
36 & T-K uten vilkåret om minst én hel enhet (S49) & T-K & norm. & \\
37 & Ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031 \kilde{K23-006} & C, T-F, T-K & norm. & \\
\end{xltabular}
}
\paragraph{Hva tabellen i resultatkapitlet viser}
For hver rad og løsning: andelen trekninger som oppfyller vilkåret for «holder» i M1, M2, M3, M4 og M6, og
dommen i hvert; medianen av netto nåverdi; andelen trekninger der banen ikke lar seg bygge; M6 mot medianen
av de ti årene ved siden av; sammenligningen av de fem løsningene (andelen der hver er best alene, andelen
der plassen deles, og andelen der ingen lar seg bygge); og dommen over hypotesen slik den ville blitt lest
av på trinnet, uten terskler. Hovedkjøringens tall står ved siden av, fra samme scenario som raden. En
løsning raden ikke gjelder, har hovedkjøringens tall, og det står slik. Tabellen
står i \cref{sec:res-folsomheter}. \kommer{følsomhetstabellen}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Tersklene, betingelsene og den globale følsomheten}\label{sec:tersklene}
\begin{kommerblokk}
Pristerskelen (hvilken pris på regnekraft satsingen tåler, regel~3), tersklene i de trukne størrelsene og
prøvene som avgjør om en terskel teller som betingelse (\cref{sec:samletdom}; avklaring 105 til 115),
terskelen for bortfall av etterspørsel (S52), terskelflatene, og Sobol-indeksene av første orden.
\end{kommerblokk}
Ved siden av dommene regner modellen hvilken pris på regnekraft satsingen tåler, hvilke verdier av de
usikre størrelsene et mål holder under, og hvilke størrelser som betyr mest for utfallet. Alt regnes fra de
samme trekningene som dommene; ingen nye trekninger lages (avklaring 105 til 115). Tersklene og indeksene
gis på trinnet dommene leses av på. Finnes det ikke noe trinn, gis ingen av dem.
\paragraph{Pristerskelen}
Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi, og dommen skal også uttrykkes som en terskel: hvilken pris
satsingen tåler (regel~3). Prisen ganges med en faktor $k$ for alle årganger, alle steder prisen står i
modellen. Påslaget i \cref{eq:S43} regnes som før, og utbyggingen og kostnadene er uendret. For hver løsning
er $f(k)$ medianen av netto nåverdi over alle trekningene med faktoren $k$; en trekning der banen ikke lar
seg bygge, rangeres under alle verdier. Netto nåverdi øker ikke når prisen faller, så pristerskelen er den
minste $k$ som gir median netto nåverdi null eller høyere. Den oppgis med en nøyaktighet på $10^{-6}$. Det søkes opp til
$k = 100$; ligger terskelen over, står det «over 100». Lar banen seg ikke bygge i minst halvparten av
trekningene, har medianen ingen verdi, og terskelen finnes ikke, uansett pris. Terskelen gis for de sju
løsningene i hvert av de tre prisscenarioene (avklaring 105).
Terskelen holdes mot kontraktsprisene i kildene, slik spesifikasjonen kapittel~3.2 sier. Den er «innenfor
spennet i kontraktsprisene» når $k$ ganger medianen over trekningene av konkurrentens årskostnad for årgang
2025 ikke er høyere enn den høyeste kontraktsprisen, 229~mill.\ kr per MW IT og år
\kilde{K08-033, K13-005, K13-006}. Ved siden av står andelen trekninger der det holder i trekningen.
Kontrollen endrer ingen dom (avklaring 106). Den er en øvre grense og gjelder prisen uten påslag: i
«knapphet varer» er prisen ved terskelen høyere for årgangene med påslag.
\paragraph{Terskelen for bortfall av etterspørsel}
Fordi faktoren for bortfall står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ likt for alle årganger det
samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d d$. Terskelen for bortfall er derfor pristerskelen uttrykt
som bortfall: $d^{*} = \min(1, \max(0, (1-k)/\varepsilon_d))$, med pristerskelen $k$ i «normalisering»
(\cref{eq:S52}). Er $k$ én eller mer, tåler satsingen ikke noe bortfall, og $d^{*} = 0$. $d^{*} = 1$ betyr at
medianen ikke er negativ selv om hele etterspørselen faller bort, ikke at den er null der. Har $k$ ingen
verdi, har heller ikke $d^{*}$ det. Med $\varepsilon_d$ lik 0,5 og 2 regnes $d^{*}$ om fra samme $k$
(avklaring 107). Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller aldri som betingelse
(presisering~14). Den vises sammen med bortfallet i de merkede scenarioene.
\paragraph{Tersklene i de trukne størrelsene}
En terskel gjelder én løsning, ett mål med dommen «holder under betingelser», én trukket størrelse og én
retning (avklaring 108). Vilkåret i hver trekning er vilkåret for «holder» i målet; en trekning der banen
ikke lar seg bygge, oppfyller det ikke. Kandidatene er de trukne verdiene av størrelsen som ligger mellom
10- og 90-persentilen over alle trekningene. Betingelsen «høyst $c$» gjelder trekningene der størrelsen er
$c$ eller lavere, og «minst $c$» dem der den er $c$ eller høyere. Målet holder under betingelsen når vilkåret
er oppfylt i minst 80~\% av trekningene betingelsen gjelder. Terskelen er den minst strenge betingelsen
innenfor spennet: i retningen «høyst» den største kandidaten målet holder under, og i retningen «minst» den
minste. Den sier ikke at målet holder under hver strengere verdi. Ved siden av hver terskel står
sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, og andelen som oppfyller vilkåret blant trekningene den
gjelder.
Det søkes blant alle de 91 trukne størrelsene, én om gangen; to størrelser samtidig vises som flater (under).
Tersklene søkes for M1, M2, M3, M4 og M6, for hver løsning målet er «holder under betingelser» for, i hvert
scenario. For sammenligningen av kraftløsningene søkes ingen terskel, fordi den ikke har noen dom
(avklaring 135).
\emph{Når en terskel teller som betingelse.} De tre kravene i \cref{sec:samletdom} gjelder. Størrelsen må ha
kilde (presisering~5). En terskel i en åpen forutsetning rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten
kilde». En terskel i tallet som avgjør om overskridelsen inntreffer, vises som «trekninger med (eller uten)
overskridelse»; forutsetningen bak er vekten $w_\xi$. Virkningen må være påvist (presisering~22). Det
trengs fordi søket går over mange størrelser og mange kandidater: en uavhengig leser målte på oppdiktede tall
at størrelser uten noen virkning ofte fikk en terskel når andelen lå mellom om lag 77 og 80~\%. Prøven er
Pearsons kjikvadratprøve for uavhengighet mellom størrelsen, delt i 50 klasser etter verdien, og vilkåret, på
0,1~\%-nivå. Med 10\,000 trekninger og 50 klasser må indeksen i avsnittet om Sobol-indekser under være større
enn 0,0085. En terskel som ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller ikke. Til sist
teller en terskel i avkastningskravet for kraft bare når målet holder under den samme betingelsen både blant
trekningene der kravet for regnekraft ligger til og med medianen, og blant dem der det ligger over
(presisering~23). Kravet for regnekraft er en åpen forutsetning og korrelert med kravet for kraft, og en
terskel i kravet for kraft kunne ellers bære virkningen av det.
\emph{Betingelsene for hypotesen} settes fra tersklene etter reglene i \cref{sec:samletdom}: for hvert av M1
til M4 som er «holder under betingelser», minst én terskel som teller, og for M5 at kildene der
kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn (presisering~17). M6 trenger ingen terskel, fordi M6 ikke alene kan felle en
løsning (presisering~21). For hvert mål skrives
betingelsene som teller, ut med størrelse, retning, terskel, sannsynlighet og andel, og for seg tersklene i
størrelser uten kilde. Hvert mål prøves for seg, så en løsning kan få betingelser som ikke kan være oppfylt
samtidig. Derfor vises det for hver løsning med betingelser hvor stor andel av trekningene som oppfyller
betingelsene samtidig (for hvert mål den som teller med høyest sannsynlighet), og blant dem andelen der
vilkårene for «holder» i M1 til M4 alle er oppfylt. Tallene endrer ingen dom (avklaring 115).
\paragraph{Terskelflatene}
Tre flater viser to størrelser samtidig, på trinnet dommene leses av på og i «normalisering» (avklaring 111
og 134). Trekningene deles i fem om lag like store klasser etter hver størrelse. (a)
\emph{Pris på regnekraft mot reaktorkostnad:} pristerskelen regnet i hver av de fem klassene av
investeringen for en stor reaktor, for A, B, $B'$ og T-K. (b) \emph{Kraftpris hos konkurrenten mot
kostnaden for norsk kraft:} konkurrentens kraftpris mot kraftkostnaden bedriften betaler, nåverdivektet
over årgangene, for de sju løsningene, over trekningene der banen lar seg bygge. (c)
\emph{Avkastningskrav mot reaktorkostnad:} kravet for regnekraft og kravet for kraft, hver mot
reaktorkostnaden, for A, B, $B'$ og T-K. Flatene (b) og (c) har 25 ruter, og for hver rute gis antall trekninger, andelen med positiv netto
nåverdi og medianen av netto nåverdi; flaten er grensen mellom rutene med positiv og ikke
positiv median. For hver klasse langs aksene gis antall trekninger og medianen av størrelsen. Flatene er
fordelinger i de lagrede trekningene, ikke kjøringer med størrelsene satt til faste verdier, og holder seg
derfor innenfor spennene i parameterfila. De endrer ingen dom.
\paragraph{Sobol-indeksene}
Sobol-indeksen av første orden for en størrelse er den delen av variansen i et utfall som kan føres til
den størrelsen alene. Den anslås fra de lagrede trekningene uten nye kjøringer (avklaring 110). Trekningene
deles i $\max(2, \lfloor\sqrt{N}/2\rfloor)$ klasser etter størrelsens verdi, der $N$ er antall trekninger
som inngår, altså 50 med 10\,000 trekninger, og indeksen er variansen mellom klassesnittene av utfallet,
vektet med antallet i hver klasse, delt på variansen i utfallet. Anslaget er skjevt oppover: uten noen
virkning er det om lag antall klasser minus én delt på antall trekninger minus én, 0,0049 med 10\,000
trekninger og 50 klasser. Tallet står ved tabellen, og ingen indeks rettes for det.
Indeksen regnes for hver av de 91 trukne størrelsene, også vekten $w_\xi$, og for hver av de sju løsningene
på trinnet dommene leses av på, i «normalisering». Utfallene er: netto nåverdi, blant trekningene der banen
lar seg bygge; om banen lar seg bygge; vilkåret for «holder» i M1, M2, M3, M4 og M6, og for M3, M4 og M6
også vilkåret for «holder ikke»; og for hver av de fem løsningene om den er blant de beste i
sammenligningen, alene eller delt (avklaring 135 og 137). M5 har ingen indeks. Totalindekser, som også tar
med samspillet med andre størrelser, kan ikke anslås fra gitte trekninger uten en erstatningsmodell og gis
ikke; én minus summen av førsteordensindeksene viser hvor mye som ikke kan føres til én størrelse alene. For
de fire korrelerte parene inneholder indeksen for den ene det den deler med den andre. Metoden er kjent som
anslag fra gitte data (Plischke, Borgonovo og Smith 2013). Prosjektet har ikke lest artikkelen; det som
gjelder, er formelen i avklaring 110.
Resultatene står i \cref{sec:res-terskler}. \kommer{tersklene og indeksene}