docs(innspill): the result sentences of the draft submission, written from the four files the main run has made

The hypothesis does not hold in any of the six scenarios. The figures are read off dommer.json,
tidslinje.json, eierformer.json and terskler.json on step 1 (frozen numbers, 10 000 draws) while the
run still makes folsomheter.json; no sentence rests on the sensitivity list. The wording is a proposal
for the operator.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-14 12:58:10 +01:00
commit f8fed62b0e
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q

View file

@ -1,10 +1,15 @@
# Innspill til ny nasjonal KI-strategi (ref. 26/3136)
<!--
UTKAST 2026-11-14. Ikke sendt. Skrevet før noe resultat er lest.
- Alt i [HAKEPARENTES] fylles inn fra datafilene når hovedkjøringen er lest, eller strykes.
- Setninger merket (R) avhenger av resultatene og skal skrives om når de finnes; resten står uansett utfall.
- Lengde: departementet ber om inntil to sider. Teksten under er om lag 650 ord uten hakeparentesene.
UTKAST 2026-11-14. Ikke sendt. Resultatsetningene er skrevet 2026-11-14 etter at prosjekteier hadde sett
dommene («holder ikke» er greit, bare det vises).
- Tallene er lest av `data/resultater/` (frosne tall, 10 000 trekninger): `dommer.json`, `tidslinje.json`,
`eierformer.json` og `terskler.json`, på trinn 1 (ett anlegg på 1 000 MW). Da de ble skrevet inn, gikk
hovedkjøringen ennå: `folsomheter.json` og `innhold.json` fantes ikke, og `kontroll` hadde ikke gjenskapt
filene. Ingen setning bygger på følsomhetslista. Tallene holdes mot filene én gang til før sending.
- Alt i [HAKEPARENTES] er prosjekteiers å fylle inn eller stryke.
- Setninger merket (R) er skrevet fra resultatene. Merket står til prosjekteier har godkjent ordlyden.
- Lengde: departementet ber om inntil to sider.
- Ordlyden er et forslag. Avsender og hver anbefaling er prosjekteiers å godkjenne før noe sendes.
- Vedlegg og lenker (prosjekteier 2026-11-13: alt som finnes, legges ved): rapport, sammendrag, karusell, repo.
- Innsendingen (slått opp 2026-11-14, skjemaet på svar.regjeringen.no lest som tekst uten nettleser): et
@ -45,28 +50,41 @@ modellen peker til en kilde i en åpen kildebank med 1 226 poster.
## 1. Hva bør være Norges ambisjonsnivå på KI?
(R) [Dommen: hypotesen «holder» / «holder under betingelser» / «holder ikke», med de to–tre tallene som bærer
den, og scenarioet den gjelder i.]
(R) **Hypotesen holder ikke.** I scenarioet som teller, der dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt
marked, er netto nåverdi for samfunnet negativ for alle kraftløsningene. For ett anlegg på 1 000 MW er medianen
−20 mrd. kr med ny fornybar kraft og −208 mrd. kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er positiv i
høyst 1,1 % av trekningene. Skalaen nås heller ikke: i ingen trekning gir ett anlegg 5 % av statens netto
kontantstrøm fra petroleum (26,8 mrd. kr per år), og fem anlegg kommer ikke i drift innen modellens tidsramme i
50 til 84 % av trekningene. Dommen er den samme i alle seks scenarioene vi har regnet.
(R) [Hva det betyr for ambisjonsnivået: om regnekraft som eksportnæring i stor skala kan stå som et mål i
strategien, bare under navngitte betingelser, eller ikke bør stå der.]
(R) Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Varer knappheten, er medianen positiv for et anlegg
med ny fornybar kraft (+69 mrd. kr, positiv i 88 % av trekningene), men fortsatt negativ med eget
kjernekraftverk (−104 mrd. kr). Hypotesen holder ikke der heller: betingelsene lar seg ikke navngi med tall fra
kildene. Regnekraft som statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål i
strategien.
Uavhengig av utfallet mener vi ambisjonsnivået for regnekraft bør settes som et mål som kan prøves: med hva som
skal måles, hvilke terskler som gjelder, og hva som skal til for at målet oppgis. En ambisjon om å bli stor på
regnekraft berører strømprisen og kraftbalansen for alle, og bør derfor ikke hvile på et premiss om at
etterspørselen og prisene vil holde.
Ambisjonsnivået for regnekraft bør uansett settes som et mål som kan prøves: hva som skal måles, hvilke
terskler som gjelder, og hva som skal til for at målet oppgis. En ambisjon om å bli stor på regnekraft berører
strømprisen og kraftbalansen for alle, og bør ikke hvile på et premiss om at etterspørselen og prisene holder.
## 2. Hva er utfordringene og behovet?
Modellen peker ut hvor utfallet avgjøres. (R) [De to–tre størrelsene som flytter dommen mest, fra tersklene og
følsomhetslista.]
Modellen peker ut hvor utfallet avgjøres. (R) Først prisen på regnekraft: i normalscenarioet må den ligge 7 %
over modellens forløp for at et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null, og 79 % over med eget
kjernekraftverk. For kjernekraft betyr skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid mest. For fornybar
kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan settes i drift per år, og det tallet har ingen kilde.
- **Strøm.** (R) [Prisvirkningen for husholdninger og virksomheter og forsyningssikkerheten, per kraftløsning.]
- **Tid.** (R) [Hva som kan være i drift når: tidslinjen for det som kan settes i gang raskt, og for
kjernekraft.]
- **Strøm.** (R) Med ett anlegg øker strømprisen for husholdninger og virksomheter høyst 5 % i alle trekninger,
for alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i 33 % av
trekningene, og forsyningssikkerheten svekkes i alle. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
fornybar kraft er den ikke svakere i 69 % av trekningene.
- **Tid.** (R) Trinnvis utbygging i moduler på 100 MW har de første 100 MW i drift i 2034 i medianen, og 500 MW
i 2040. Et helt anlegg på 1 000 MW er i drift i 2048 med ny fornybar kraft og i 2049 med kjernekraft.
- **Etterspørsel.** Inntekten avhenger av prisen på regnekraft, og av hvor mye av AI-bruken som blir liggende i
datasentre. (R) [Hva som skjer i scenarioene der en stor del av bruken flytter til brukernes egne maskiner.]
- **Eierskap.** (R) [Hva sammenligningen av eierformene viser.] Om de statlige eierformene er forenlige med
datasentre. (R) Flytter 80 % av bruken til brukernes egne maskiner, faller medianen for den beste løsningen
til mellom −138 og −218 mrd. kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi.
- **Eierskap.** (R) Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor de andre: i normalscenarioet
er nåverdien for staten negativ med alle fire i minst 97 % av trekningene. Om eierformene er forenlige med
statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent for alle fire: vi fant ingen kilde som vurderer dem.
Kildearbeidet viste også hull som ikke er modellresultater, men mangler i kunnskapsgrunnlaget: de åpne tallene
@ -80,8 +98,12 @@ som forsyner ett datasenter uten nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgr
1. **Åpne beregningsgrunnlag.** Analysene strategien bygger på når det gjelder store investeringer i regnekraft
og kraft, bør være åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Da kan fagmiljøer
etterprøve dem og regne med egne forutsetninger. Vår modell er tilgjengelig for det.
2. (R) [Betingelsene som må være oppfylt, som tiltak: de navngitte tersklene, og hvilke av dem staten rår over.]
3. (R) [Kraftløsning og rekkefølge: hva sammenligningen og tidslinjen sier om hvor en satsing kan begynne.]
2. (R) **Ikke bind staten til stor skala.** Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer.
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen
bindes: utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
3. (R) **Kraften først, og ikke kjernekraft for dette formålet.** På like vilkår kommer ny fornybar kraft best
ut i 96 % av trekningene og eget kjernekraftverk i 0,1 %. Det som teller mest for fornybarløsningen, er
hvor mye ny kraft som kan bygges per år. Det bør utredes før noe annet.
4. **Tett kunnskapshullene før store beslutninger.** De tre hullene over, og en vurdering av de statlige
eierformene mot statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.