docs(modell): settle the ambiguities found by the second independent coding

A second independent reader coded the build-out, the power system and the cash
flow (S12, S22-S26, S33-S35, S38-S41, S45 and the sharing of S47) for all five
power solutions from the specification alone. It found 28 ambiguities, and ten
more when it coded again from the clarifications. Clarifications 21-40 in
chapter 16 settle them; clarification 29 (the nuclear units in B) was rewritten
twice after the reader showed that the first two rules were wrong. With the
final text the two implementations agree on 10 000 made-up build-out paths.

The clarifications that are choices are marked and put to the project owner.
Whether chips are counted from the decision year or from the first possible
operating year is left open until the owner has answered. The parameter file
and the pre-registration are unchanged, and no result has been computed.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
Kjell Tore Guttormsen 2026-11-12 11:58:13 +01:00
commit fd0db8b3d3
Signed by: ktg
SSH key fingerprint: SHA256:JakMjO6FTBBzN0Bhfj9saOoEjaFxlSdYuZQQpM/lF9Q
2 changed files with 317 additions and 5 deletions

View file

@ -929,7 +929,8 @@ kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største r
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
Funnene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet.
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Avklaring 21–40 kom til
samme dag, da utbyggingen, kraftsystemet og kontantstrømmen ble kodet; de står sist i kapitlet.
**Kraftverket**
@ -1004,6 +1005,172 @@ bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien ($n_0 = 1$), og
studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
**Det som står igjen til kontantstrømmen kodes.** Hvilket kalenderår en enhet settes i drift når byggetiden ikke er
et helt antall år, og året for fornyelse og avvikling når levetiden ikke er et helt antall år (S33, S40); og delingen
av restverdien (avklaring 12). Begge fastsettes før noe resultat regnes.
**Tid og restverdi i kontantstrømmen** (lagt til 2026-11-12, før kontantstrømmen ble kodet og før noe resultat er
regnet; dette er de to punktene som sto igjen etter avklaring 12)
21. *Hele kalenderår (S12, S33, S34, S35, S40).* Kontantstrømmen regner i hele kalenderår.
- *Oppstart.* Et anlegg eller en enhet som tidligst kan være i drift $x$ år etter beslutningen, har første
driftsår $\lceil T_0 + x \rceil$ (med toleransen i avklaring 6). Det gjelder $t_1^{\min}$ i (S33) og (S12).
Første driftsår er et helt driftsår: inntekter og kostnader for år $t$ betales ved slutten av året og
diskonteres $t - T_0$ år.
- *Byggeår.* Byggingen ligger i de $\tau$ årene rett før første driftsår $t_s$. Årene
$t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor$ får $1/\tau$ av investeringen hver, og året
$t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1$ får resten, $(\tau - \lfloor \tau \rfloor)/\tau$. Det gjelder
kjernekraftenheter ($\tau_N$), datasenteret ($\tau_D$) og fornybare kraftverk (byggetiden i parameterfila;
vannkraft føres samlet i året før oppstart, avklaring 10).
- *Levetider og varigheter.* En levetid eller varighet som ikke er et helt antall år, rundes i kontantstrømmen
til nærmeste hele år (halve år rundes opp, minst ett år). Det gjelder $L_N$, $L_B$ og $D_X$; de andre er hele
tall. Den nivåiserte formen bruker levetiden slik den er trukket. En eiendel med avrundet levetid $L$ og
første driftsår $t_s$ er i drift i årene $t_s, \dots, t_s + L - 1$, og den som erstatter den, har første
driftsår $t_s + L$, eller for IT-utstyr det året årgangen faktisk byttes (avklaring 25). Anlegg $k$ med
første driftsår $t_k$ drives i årene
$t_k, \dots, \min(t_k + L_N - 1,\ T_s)$.
- *Avvikling.* Avviklingen av et kjernekraftverk betales ved slutten av siste driftsår, $t_s + L_N - 1$. Er det
året etter $T_s$, står avviklingen i (S40), med $L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s$. Et anlegg med
$L^{\text{rest}}_k \le 0$ har ingen restverdi og intet ledd i (S40).
Grunn: oppstart kan ikke rundes ned uten at noe er i drift før det er ferdig. Avrunding av levetider til
nærmeste år trekker ikke i noen retning.
22. *Delingen av restverdien (S40, S45).* Kraftverkets del av restverdien, for teknologi $i$ i anlegg $k$, er
verdien kraftverket ville hatt alene:
$$\mathit{RV}^{N}_{i,k} = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)}$$
$\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}$ er snittet, over de samme årene som i (S40), av de leddene som inngår i
$\mathit{NV}_i$: salg til $\varsigma_i \psi_i p_z$ minus investering og drift, uten ulykkeskostnad og
nettilknytning. Avviklingsleddet gjelder bare kjernekraft. Datasenterets del er resten,
$\mathit{RV}_k - \sum_i \mathit{RV}^{N}_{i,k}$. (S45) løses slik: er $\mathit{NV}_i \le 0$ med
$\varsigma_i = 1$, er $\varsigma_i = 1$. Ellers er $\varsigma_i$ det tallet som gir $\mathit{NV}_i = 0$, funnet
ved halvering til $10^{-12}$. (S40) for anlegget samlet regnes deretter med den $\varsigma_i$ som kom ut.
Grunn: med denne delingen er $\mathit{NV}_i$ kontinuerlig og ikke avtakende i $\varsigma_i$ og uavhengig av de
andre teknologiene, så løsningen er entydig. En deling etter andel av anleggets samlede restverdi ville gjort
$\mathit{NV}_i$ sprangvis der anleggets samlede kontantstrøm skifter fortegn. Kraftverkets del regnes med
rentene i (S40). $\mathit{NV}_i$ er derfor regnet med $\rho_N$ fram til $T_s$ og med rentene i (S40) etter.
**Utbygging, kraftsystem og kontantstrøm** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er
regnet)
En ny uavhengig leser kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen
av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene fra spesifikasjonen alene, med
avklaring 1–22, uten å se prosjektets kode. Leseren fant 28 uklarheter. Lista under sier hvordan teksten skal
leses. Leseren kodet deretter på nytt fra avklaringene alene, i tre runder, og fant ti ting til; avklaring 29 er
skrevet om to ganger etter det. Med den siste teksten gir de to kodene samme tall på 10 000 oppdiktede baner.
Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 5.
Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket
«valg» og lagt fram for prosjekteier.
*Utbyggingen (kapittel 4)*
23. *Den oppsamlede grensen (S22).* Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med året $T_0 + 1$, og
grensen er det minste av dem: anlegg $k$ settes i drift det første året, ikke før $\lceil t_1^{\min} \rceil$,
der hvert oppsamlet ledd rommer $k$ hele anlegg. I år $t$ er reaktorleddet $\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0)$
MW, som må romme $k\, P_G^{N}$. Utskiftingen trekkes bare fra brikkeleddet. Grunn: en reaktor som er ferdig i
et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt; summen av årlige minimum ville tatt den bort.
24. *Fornybarleddet og porteføljen i C (S12, S22, S39). Valg.* Leddet regnes i energi. I år $t$ kan
$\bar g\,(t - T_0)$ i normalårsproduksjon være bygd, fylt i rekkefølgen i (S39), og anlegg $k$ kan starte når
det rommer porteføljene til anlegg $1, \dots, k$. $\bar w_{\text{tørt}}$ trengs da ikke som eget tall.
Potensialene $\bar E_{\text{vann}}$ og $\bar E_{\text{vind}}$ er produksjon i normalår, og
$w_{i,\text{tørt}} = 1$ også for havvind. Porteføljen til anlegg $k$ er det (S39) legger til når antall anlegg
går fra $k - 1$ til $k$. Kraftverkene til anlegg $k$ settes i drift samme år som anlegget og går ut med det.
(S12) leses altså som en grense for hva som kan være bygd til da, slik reaktorleddet leses, og ikke som en
grense for hvert enkelt år. Lest år for år ville krafta til ett anlegg blitt satt i drift over mange år før
anlegget starter, og solgt i markedet imens; den lesningen strider mot likheten i (S39) og tabellen i 5.1, og
den krever investeringer før beslutningsåret når takten regnes fra $T_0$. Valget er i favør av C: i leserens
oppdiktede eksempel ga lesningen år for år lavere netto nåverdi for C (55 mot 81 mrd. kr).
25. *Brikker og utskifting (S22). Valg.* Brikkene er et lager: det som er levert fra og med året $T_0 + 1$, minus
det nye anlegg og nye årganger har brukt. Leveransen i år $t$ kan brukes i år $t$. Et nytt anlegg og en ny
årgang bruker $P_{IT}$ hver, og bare hele årganger byttes. En årgang som byttes sent, varer $L_H$ år fra året
den byttes.
Utskifting går foran nye anlegg. Den årgangen som ble utlevd først, byttes først, og blant dem som ble utlevd
samme år, den med lavest anleggsnummer. «Utskifting($t$)» er det som faktisk byttes i år $t$. Rekker ikke
lageret til et helt anlegg, venter utskiftingen (avklaring 26). Grunn: uten dette ville programmet brukt
flere brikker enn det har fått levert. Teksten sier at grensene regnes fra $T_0$. Det gjelder også brikkene:
leveransene i årene før første anlegg kan brukes når det starter, til prisen $c_H(t_v)$ for året de settes i
drift. Følgen er at mange anlegg kan starte samme år, og at de årlige leveransene etterpå ikke rekker til å
bytte utstyret i alle. Uansett lesning rekker leveransene over tid bare til
$s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT}$ anlegg (med $G_{\text{server}}$ i MW); anlegg ut over det
står uten brikker eller må vente. Det avgjør hvilke trinn i stigen som lar seg bygge (avklaring 30). Om
brikker i stedet skal telles fra første mulige driftsår, er lagt fram for prosjekteier og avgjøres før noe
resultat regnes; koden kan regne begge.
26. *Anlegg uten brikker. Valg.* En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, fordi lageret ikke rommer et helt
anlegg eller en eksportregel gjelder, står uten inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft: det
har ikke kraftkjøp, i A betales ikke variabel drift, brensel og avfallsavgift, og anlegget teller ikke i
$Q_D^{\text{nett}}$, i $V$ eller i $\sum P_{IT}$ i (S24). Drift utenom kraft ($o_D + \Delta o_D$),
kraftverkets faste kostnader og ulykkeskostnaden $q_N E$ løper, og kraftverk på nettet produserer og selger
som før. Anlegget teller fortsatt i (S39).
27. *Eksportregelen.* Hvert år fra $T_0 + 1$ til $T_s$ har ett jevnt fordelt tall per trekning, fra en egen strøm
(frø 20261112, lagret i `data/aarshendelser.npy`). En regel innføres i år $t$ når tallet er lavere enn
$\phi_X$, og gjelder årene $t, \dots, t + D_X - 1$, med $D_X$ avrundet etter avklaring 21. En regel som
innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og verken nye anlegg
eller nye årganger starter, heller ikke med brikker som er levert før.
28. *Bygging når oppstarten forskyves. Valg.* Byggingen følger det året anlegget faktisk starter (avklaring 21),
også når en eksportregel eller mangel på brikker forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er
kjent når byggingen starter. Det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene: i
virkeligheten ville anlegg og kraftverk stått ferdige og ventet.
29. *Kjernekraften i B (S39, S40, S45). Valg.* Enhetene i B hører til programmet, ikke til et anlegg. Antall
enheter som kreves i år $t$, er (S39) regnet med anleggene som drives det året, også anlegg som står uten
brikker. Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye enheter i drift det året, med de neste
numrene i serien, og byggingen føres etter avklaring 21. En enhet drives i $L_N$ år (avrundet) fra sitt
første driftsår, og avviklingen betales ved slutten av siste driftsår. En enhet som ikke lenger kreves fordi
anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute. Går en enhet ut mens (S39) fortsatt krever den,
settes en ny i drift året etter enhetens siste driftsår, så det ikke blir noe år med for få enheter; det er
dimensjonering av programmet, ikke fornyelse av et anlegg. (S22) teller anlegg, så en slik enhet er ikke
bundet av reaktorleddet der. Enheter som ville fått første driftsår etter $T_s$, bygges ikke.
I (S45) regnes kraftverkets del av restverdien (avklaring 22) for hver gruppe enheter med samme første
driftsår, med enhetenes egne gjenværende driftsår. I (S40) inngår kjernekraftens kontantstrøm for året
(salg med $\varsigma_i$ minus investering, drift, avvikling og $q_N E$) i anleggenes netto kontantstrøm, delt
likt på anleggene som drives det året; i år der ingen anlegg drives, fordeles den ikke. Avviklingsleddet i
(S40) regnes i B for hver gruppe enheter som går ut etter $T_s$, med enhetenes egne gjenværende driftsår, og
uten noe ledd for verdi; det inngår i $\mathit{RV}$ i (S26) og i subsidieelementet. Datasenterets del av
restverdien (avklaring 22) regnes ikke per anlegg i B. Nettinvesteringen bruker $P_G^{N}$ fra (S22), ikke
hele enheter (avklaring 14); at rommet i (S22) regnes med behovet mens enhetene er hele, er tilsiktet.
Grunn: (S39) gjelder hvert år, og avrundingen oppover gjør at programmet ellers ville manglet en enhet mens
de siste anleggene ennå er i drift. Kraftbalansen for resten av landet ville da blitt svekket av bokføringen
alene. Å la eldre enheter gå ut over levetiden i stedet ville gitt opptil dobbel levetid uten kostnad når
sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må
bygges sent i programmet.
30. *En bane som ikke lar seg bygge.* Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen $T_s$, regnes ingen
netto nåverdi for banen (presisering 1).
*Kraftsystemet (kapittel 5)*
31. *Prisen i kontantstrømmen (S34, S35, S45, S25).* Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet (kolonnen
«Norge») i normalår: $p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big)$. Linjene for NO1–NO5 brukes bare i
M3. Grunn: modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde, og (S25) bruker Norge samlet.
32. *Effektbalansen (S24, S47).* $P_{G,i}$ er installert effekt i drift i år $t$: i B hele enheter på
$P_{\text{ref}}$, i B′ $N_u P_u$ per anlegg, i C $E_{G,i}/h_i$. $\sum P_{IT}$ gjelder anleggene som har en
årgang i drift. Er ingen årgang i drift, er $\bar y = 0$ og $F_a = 0$. $F_a$ fordeles etter energibruk det året
(avklaring 13); et anlegg uten brikker bærer ingenting.
*Kontantstrømmen (kapittel 0 og 6)*
33. *Når investeringer betales.* Bygg og første årgang IT-utstyr betales over $\tau_D$ før anleggets første
driftsår. Eiendeler uten egen byggetid (senere årganger IT-utstyr, nettilknytning, buffer, aggregater og
linjer) betales ved slutten av året før de settes i drift. Prisen på en årgang er $c_H(t_v)$ for årgangens
første driftsår. Ingen betaling kan falle før $T_0$; med spennene i parameterfila skjer det ikke, og
skjer det likevel, er det en feil.
34. *Fornyelser.* En eiendel fornyes når levetiden er ute, hvis den nye har første driftsår innen anleggets siste
driftsår og innen $T_s$, også når bare ett driftsår står igjen. Fornyelsen føres som et nybygg, over
byggetiden. Buffer og aggregater fornyes etter $L_{\text{buf}}$, linjer og nettilknytning etter
$L_{\text{nett}}$.
35. *Kostnader i A.* Variabel drift, brensel og avfallsavgift regnes på energien datasenteret bruker, $E_D$, ikke
på $\Gamma E_D$. $q_N E$ i (S35) er $N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})]$ per år.
36. *Renter (S26).* $\mathit{KS}_D$ diskonteres med $\rho_D$ og $\mathit{KS}_N$ med $\rho_N$, i A med $\rho_A$.
$\Delta W$, utslipp, $K_{\text{prog}}$ og $V$ diskonteres med $\rho_N$ i alle løsningene, også i A.
37. *Utslipp i Norge.* $U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT}$ for hvert bygg, første og fornyet, som
settes i drift i år $t$. Karbonprisen er den sentrale banen, lineær mellom årene i tabellen.
38. *Restverdien (S40).* «De siste $L_H$ årene før sluttåret» er årene $T_s - L_H + 1, \dots, T_s$, og snittet
går over alle årene i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle
anleggets ledd i (S34) og (S35), også $q_N E$, nettinvesteringen og andelen av $F_a$. Restverdien kan bli
negativ: et anlegg som taper penger, får ingen verdi, men avviklingen trekkes fra. Følgen av ligningen slik
den står, er at et anlegg som starter mindre enn $L_H$ år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet
avhenger av om en utskifting faller i vinduet.
39. *Subsidieelementet (S26). Valg.* Prosjektet er programmet for løsningen, samlet. Netto kontantstrøm er
$\mathit{KS}_D + \mathit{KS}_N$ slik de står i (S34) og (S35), med $\varsigma_i$, $F_a$ og nettinvesteringen,
diskontert som i (S26), pluss restverdien:
$\mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N + \mathit{RV}]\big)$.
At salget regnes med $\varsigma_i$ også her, gir et høyere subsidieelement enn det faktiske salget ville
gitt når tilleggsregelen binder; det er valgt fordi et kraftverk på nettet ikke krediteres overskudd noe
sted i (S26).
40. *Avklaring 21 og 22 er valg.* Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien
(22) er lagt fram for prosjekteier sammen med valgene over.