docs(modell): settle the ambiguities found by the second independent coding
A second independent reader coded the build-out, the power system and the cash flow (S12, S22-S26, S33-S35, S38-S41, S45 and the sharing of S47) for all five power solutions from the specification alone. It found 28 ambiguities, and ten more when it coded again from the clarifications. Clarifications 21-40 in chapter 16 settle them; clarification 29 (the nuclear units in B) was rewritten twice after the reader showed that the first two rules were wrong. With the final text the two implementations agree on 10 000 made-up build-out paths. The clarifications that are choices are marked and put to the project owner. Whether chips are counted from the decision year or from the first possible operating year is left open until the owner has answered. The parameter file and the pre-registration are unchanged, and no result has been computed. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
This commit is contained in:
parent
9c960950ae
commit
fd0db8b3d3
2 changed files with 317 additions and 5 deletions
|
|
@ -1,6 +1,6 @@
|
||||||
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
|
# Fagfellevurdering av spesifikasjonen, utkast 2 og utkast 3
|
||||||
|
|
||||||
Del 1–3 er gjort 2026-11-11 og del 4 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
|
Del 1–3 er gjort 2026-11-11, og del 4 og 5 (uavhengig koding og tester mot fasit) 2026-11-12, alt før noe er regnet. Leserne er språkmodeller (Claude). De leste og rapporterte uten å endre
|
||||||
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
|
noe. Hvert funn er kontrollert av prosjektet før det er rettet. Funn som gjelder ordlyden i
|
||||||
forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag
|
forhåndsregistreringen, ble ikke ført inn der av prosjektet; de ble lagt fram for prosjekteier som åtte forslag
|
||||||
(kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen
|
(kapittel 15 i spesifikasjonen). Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, og de står nå i forhåndsregistreringen
|
||||||
|
|
@ -311,6 +311,151 @@ produksjonstap) gjelder mest vind og trekker i favør av fornybarløsningen. Det
|
||||||
krevd en ny parameter og dermed et avvik fra frysen. Prosjekteier bestemte 2026-11-12 at produksjonstapet ikke
|
krevd en ny parameter og dermed et avvik fra frysen. Prosjekteier bestemte 2026-11-12 at produksjonstapet ikke
|
||||||
tas inn, og at avviket skal stå i rapporten.
|
tas inn, og at avviket skal stå i rapporten.
|
||||||
|
|
||||||
|
## Del 5. Uavhengig koding av utbygging, kraftsystem og kontantstrøm (2026-11-12)
|
||||||
|
|
||||||
|
Gjort 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er regnet. Dette er samme kontroll som i del 4, for
|
||||||
|
kapittel 4 til 6 i spesifikasjonen.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Slik ble det gjort.** En ny uavhengig leser (språkmodell, Claude) fikk bare spesifikasjonen, med avklaring 1–22,
|
||||||
|
og parameterfila. Leseren kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og
|
||||||
|
fordelingen av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene, uten å se prosjektets
|
||||||
|
kode, kildebanken eller forhåndsregistreringen, og regnet bare med oppdiktede, runde tall. Størrelsene fra
|
||||||
|
kapittel 1–3 som ble kontrollert i del 4, fikk leseren som gitte tall. Der teksten kunne leses på flere måter, la
|
||||||
|
leseren valget i en navngitt bryter, femten i alt. Prosjektet kodet de samme ligningene for seg, før det leste
|
||||||
|
leserens kode og funnliste.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Funnene.** 28 funn: 7 stoppere, 8 «bør rettes», 13 «kan vente». Prosjektet har lest hvert funn mot linjene det
|
||||||
|
viser til. Ingen ble avvist. «Avklaring n» viser til kapittel 16 i spesifikasjonen. Tallene i kolonnen «Funn» er
|
||||||
|
fra leserens oppdiktede eksempler og sier bare hvor mye et valg kan flytte en størrelse.
|
||||||
|
|
||||||
|
| Nr | Grad | Funn | Gjort |
|
||||||
|
|---|---|---|---|
|
||||||
|
| 1 | stopper | (S22) samler opp grensene fra beslutningsåret. Da kan mange anlegg starte det første året noe kan settes i drift, og for brikker betyr det at 15–25 års leveranser er spart opp. I leserens eksempel startet ti anlegg samme år | Avklaring 23 og 25: teksten står. Om brikker skal telles fra første mulige driftsår, er lagt fram for prosjekteier. Koden kan regne begge |
|
||||||
|
| 2 | stopper | «Den oppsamlede grensen»: summen av årlige minimum, eller det minste av summene | Avklaring 23: hvert ledd samles for seg. Leseren og prosjektet valgte likt |
|
||||||
|
| 3 | stopper | Hva skjer når det ikke er brikker nok til utskifting, utenom eksportregelen | Avklaring 25 og 26: utskiftingen venter, og anlegget står uten inntekt. Leseren kodet at utskiftingen alltid skjer, men foreslo det prosjektet hadde kodet |
|
||||||
|
| 4 | stopper | Når den fornybare krafta til et anlegg i C settes i drift: samme år som anlegget, eller litt hvert år før, slik (S12) lest år for år krever. 55 mot 81 mrd. kr i netto nåverdi i leserens eksempel | Avklaring 24 (valg): samme år som anlegget. Leseren kodet år for år. Lagt fram for prosjekteier |
|
||||||
|
| 5 | stopper | Hvilket prisområde kontantstrømmen bruker | Avklaring 31: Norge samlet. Leseren og prosjektet valgte likt |
|
||||||
|
| 6 | stopper | Hva «prosjektets netto kontantstrøm» i subsidieelementet er: med eller uten restverdi, med faktisk salg eller salg etter tilleggsregelen, per anlegg eller for programmet | Avklaring 39 (valg). Leseren og prosjektet valgte likt |
|
||||||
|
| 7 | stopper | Restverdien: hvilke år vinduet dekker, og at snittet svinger med om en utskifting faller i vinduet | Avklaring 38: vinduet og snittet er fastsatt slik ligningen står. Svingningen er en egenskap ved (S40) og er ikke rettet; se «Kjente egenskaper» under |
|
||||||
|
| 8 | bør rettes | Eksportregelen: første år, overlapp, og hva et anlegg uten brikker betaler | Avklaring 26 og 27 |
|
||||||
|
| 9 | bør rettes | Kjernekraften i B er felles for programmet, mens restverdien regnes per anlegg | Avklaring 29: enhetene hører til programmet. Kontantstrømmen deres deles likt på anleggene som drives det året, slik leseren gjorde; avviklingen etter sluttåret regnes per enhet |
|
||||||
|
| 10 | bør rettes | Betalingsår for investeringer uten byggetid | Avklaring 33: året før. Likt valg |
|
||||||
|
| 11 | bør rettes | Fornyelser av eiendeler med byggetid | Avklaring 34: som nybygg. Likt valg |
|
||||||
|
| 12 | bør rettes | Kraftverkets del av restverdien bruker rentene i (S40), mens resten av nåverdien i (S45) bruker avkastningskravet for kraft | Avklaring 22 sier det nå uttrykkelig. Ikke endret; i leserens eksempel flyttet det faktoren fra 0,673 til 0,656 |
|
||||||
|
| 13 | bør rettes | Hvilken portefølje tørrårsforholdet i (S22) gjelder | Avklaring 24: leddet regnes i energi, så forholdet trengs ikke |
|
||||||
|
| 14 | bør rettes | Om potensialene for vann og vind er produksjon i normalår eller tørt år | Avklaring 24: normalår. Likt valg |
|
||||||
|
| 15 | bør rettes | Investeringene når en eksportregel forsinker et anlegg: flyttes de, eller står anlegget ferdig og venter | Avklaring 28 (valg): de flyttes. Det er en forenkling i favør av satsingen |
|
||||||
|
| 16 | kan vente | Antall enheter i B over tid, og nye enheter når eldre går ut | Avklaring 29: (S39) gjelder hvert år, og en ny enhet settes i drift når den krever flere enn det som er i drift. Det var leserens første lesning; prosjektet kom dit i tredje forsøk (se runde 2 og 3) |
|
||||||
|
| 17 | kan vente | Hvilken rente virkningene for resten av Norge får i A | Avklaring 36 |
|
||||||
|
| 18 | kan vente | Variable kostnader i A: på energien som brukes, eller på den som gir inntekt | Avklaring 35 |
|
||||||
|
| 19 | kan vente | Hva anleggets netto kontantstrøm i (S40) inneholder | Avklaring 38 |
|
||||||
|
| 20 | kan vente | Restverdien kan bli negativ | Avklaring 38 |
|
||||||
|
| 21 | kan vente | Prisen i (S47) når ingen årgang er i drift | Avklaring 32 |
|
||||||
|
| 22 | kan vente | Tørrårsforholdet for havvind | Avklaring 24 |
|
||||||
|
| 23 | kan vente | «Bygg ferdig i år t» | Avklaring 37 |
|
||||||
|
| 24 | kan vente | (S41) deler på null hvis første anlegg starter i beslutningsåret | Kan ikke skje med fordelingene i parameterfila; koden gir feilmelding |
|
||||||
|
| 25 | kan vente | Netto nåverdi for en bane som ikke lar seg bygge | Avklaring 30 |
|
||||||
|
| 26 | kan vente | Hvilke år eksportregelen kan innføres | Avklaring 27 |
|
||||||
|
| 27 | kan vente | Symboler med to betydninger (blant andre antall enheter per verk og for programmet, avvikling per MW og som beløp) | Ikke endret; symbolene står som i utkast 3 |
|
||||||
|
| 28 | kan vente | Steder der kapittel 16 og kapittel 0–13 ikke hang sammen | Dekket av avklaring 22, 24 og 38 |
|
||||||
|
|
||||||
|
**Der de to leste likt uten å vite om hverandre.** Tolv av leserens femten brytere sto fra starten på det
|
||||||
|
prosjektet hadde kodet: det minste av de oppsamlede leddene, oppsamling fra året etter beslutningen, brikker fra
|
||||||
|
samme år, eksportstopp fra og med året regelen innføres, drift utenom kraft betales mens anlegget står,
|
||||||
|
investeringer uten byggetid betales året før, fornyelser føres som nybygg, prisen for Norge samlet, restverdivinduet
|
||||||
|
med sluttåret, snitt over alle årene i vinduet, og subsidieelementet for programmet samlet med restverdien.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Der de leste ulikt.** Fem steder:
|
||||||
|
- *Utskifting uten brikker.* Leseren lot utskiftingen alltid skje og underskuddet stoppe nye anlegg; prosjektet lot
|
||||||
|
den vente. Leserens eget forslag var å la den vente. Avklaring 25.
|
||||||
|
- *Kraftbruk når anlegget står uten brikker.* Prosjektet lot kraftkjøpet løpe; leseren lot anlegget stå uten
|
||||||
|
kraftbruk. Leserens lesning er fulgt (avklaring 26), og prosjektets kode er rettet.
|
||||||
|
- *Rekkefølgen når flere venter på brikker.* Prosjektet tok laveste anleggsnummer først, leseren den som hadde
|
||||||
|
ventet lengst. Leserens lesning er fulgt (avklaring 25).
|
||||||
|
- *Fornybar kraft i C.* Se funn 4 i tabellen. Prosjektets lesning er beholdt, med grunn i avklaring 24, og lagt
|
||||||
|
fram for prosjekteier.
|
||||||
|
- *Kjernekraften i B.* Se funn 9 og 16. Prosjektet lot en enhet høre til anlegget som utløste den, og gå ut med
|
||||||
|
det. Runde 2 og 3 viste at det var feil, og leserens lesning er fulgt (avklaring 29).
|
||||||
|
|
||||||
|
**Sammenligningen, runde 1.** Med leserens brytere satt til lesningene i avklaring 23–40, slik de først ble
|
||||||
|
skrevet, ble de to kodene kjørt på 2 000
|
||||||
|
tilfeldige, oppdiktede tallsett, fem løsninger hver, med ett, to, tre eller seks anlegg: 10 000 baner. Begge kodene
|
||||||
|
ga samme oppstartsår og samme årganger for alle banene. 181 baner lot seg ikke bygge, likt i begge. 15 baner i B
|
||||||
|
der det første anlegget går ut før sluttåret, ble holdt utenfor, fordi leseren der bygde nye enheter (funn 16). For
|
||||||
|
de øvrige 9 804 banene var største relative avvik 7 · 10⁻¹² i alle årlige størrelser (kraftpris, kraftbalanse,
|
||||||
|
effektbalanse, effektkostnad, velferd, utslipp, programkostnad, fortrengt verdi og de to kontantstrømmene) og i
|
||||||
|
nåverdiene, og faktorene fra tilleggsregelen var like. Av banene hadde 8 413 eksportstopp, 5 662 anlegg som sto
|
||||||
|
uten brikker, 1 903 bindende tilleggsregel, 5 619 restverdi og 8 349 subsidieelement. I 9 baner i B med seks anlegg
|
||||||
|
skilte restverdien seg med opptil 3,6 % og netto nåverdi med opptil 0,4 %: de to kodene fordelte enhetene ulikt
|
||||||
|
på anlegg som startet samme år. Regelen for enhetene i B er endret etter det (runde 2 til 4 under).
|
||||||
|
|
||||||
|
**Runde 2.** Leseren fikk deretter spesifikasjonen med avklaring 23–40 og kodet på nytt fra teksten alene. Av de
|
||||||
|
28 funnene var 24 dekket, 2 delvis (1 og 7) og 2 ikke (24 og 27). Med leserens egne standardvalg, og prosjektets
|
||||||
|
kode slik den da var, ga de to kodene samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, også de 15 i B der anlegg
|
||||||
|
går ut før sluttåret (største relative avvik 7 · 10⁻¹²). Leseren ble bedt om å si fra om noe i avklaringene var faglig urimelig, ikke bare
|
||||||
|
uklart, og fant ti nye ting: 2 stoppere, 2 «bør rettes» og 6 «kan vente».
|
||||||
|
|
||||||
|
| Nr | Grad | Funn i avklaringene | Gjort |
|
||||||
|
|---|---|---|---|
|
||||||
|
| R1 | stopper | Brikker regnet fra beslutningsåret gir varig tomgang i store programmer. I leserens eksempel med ti anlegg sto fem uten brikker hvert år i 25 år | Lagt fram for prosjekteier (avklaring 25). Avklaringen sier nå hvor mange anlegg leveransene rekker til over tid |
|
||||||
|
| R2 | stopper | Enhetene i B gikk ut sammen med anlegget som utløste dem. Da manglet en enhet mens de siste anleggene ennå var i drift, og kraftbalansen ble svekket av bokføringen alene | Rettet i to steg. Første forsøk (enhetene går ut først når (S39) ikke krever dem) falt i runde 3. Avklaring 29 slik den står nå, kom etter det |
|
||||||
|
| R3 | bør rettes | Et anlegg som står uten brikker ved sluttåret, får restverdi som om det tjente penger | Ikke rettet: følger av (S40) slik den står. Kjent egenskap |
|
||||||
|
| R4 | bør rettes | Et anlegg som starter sent, får nesten aldri restverdi | Ikke rettet: følger av (S40). Kjent egenskap |
|
||||||
|
| R5 | kan vente | Rommet i (S22) regnes med behovet, mens enhetene i B er hele | Avklaring 29: tilsiktet |
|
||||||
|
| R6 | kan vente | Avklaring 21 sa at en ny årgang starter når den forrige er ute, mens 25 lar den vente | Tillegg i 21 og 25 |
|
||||||
|
| R7 | kan vente | Fra hvilket år brikkene regnes, og om årets leveranse kan brukes samme år | Tillegg i 25 |
|
||||||
|
| R8 | kan vente | «Ingen betaling før beslutningsåret»: regel eller påstand | Tillegg i 33: skjer det, er det en feil |
|
||||||
|
| R9 | kan vente | Ulykkeskostnaden når A står uten brikker | Tillegg i 26: den løper |
|
||||||
|
| R10 | kan vente | Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen | Valget står (avklaring 39) og er lagt fram for prosjekteier |
|
||||||
|
|
||||||
|
**Runde 3 og 4: kjernekraften i B.** Funn R2 ble først rettet ved å la enhetene gå ut i den rekkefølgen de kom,
|
||||||
|
og bare når (S39) ikke lenger krever dem. Leseren kodet den regelen fra teksten (runde 3) og fant to feil i den:
|
||||||
|
den var ikke entydig når det første anlegget går ut før det siste har startet, og den lot en enhet gå i opptil
|
||||||
|
dobbel levetid uten kostnad når sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Avklaring 29 ble skrevet om en
|
||||||
|
gang til: enhetene hører til programmet, lever sin levetid, og en ny settes i drift når (S39) krever flere enn
|
||||||
|
det som er i drift. Det var leserens lesning fra første runde. Leseren kodet også den fra teksten alene (runde 4),
|
||||||
|
og vurderte den som entydig og faglig rimelig, med fire merknader om ordlyd som er ført inn (hva «året etter»
|
||||||
|
betyr, at datasenterets del av restverdien ikke regnes per anlegg i B, at en enhet som erstatter en annen, ikke
|
||||||
|
er bundet av (S22), og at en ny enhet som bare trengs noen år, er dyr; det siste står i avklaringen som en følge
|
||||||
|
av valget).
|
||||||
|
|
||||||
|
Den endelige sammenligningen er kjørt med leserens kode fra runde 4 og dens egne standardvalg, på de samme 2 000
|
||||||
|
oppdiktede tallsettene: de to kodene ga samme tall i alle 9 819 banene som lot seg bygge, i alle fem løsningene
|
||||||
|
(største relative avvik 7 · 10⁻¹²). I B gjaldt det også enhetene (2 039 grupper, 13 enheter som erstattet en som
|
||||||
|
var gått ut), avviklingen etter sluttåret og restverdien per anlegg.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Valg prosjektet har tatt, som flytter tall.** Disse er merket «valg» i kapittel 16 og lagt fram for
|
||||||
|
prosjekteier før noe er regnet:
|
||||||
|
- Levetider og varigheter rundes til nærmeste hele år i kontantstrømmen (avklaring 21).
|
||||||
|
- Kraftverkets del av restverdien er verdien kraftverket ville hatt alene (avklaring 22).
|
||||||
|
- Fornybar kraft i C settes i drift samme år som anlegget (avklaring 24). Det er i favør av C.
|
||||||
|
- Brikker er et lager regnet fra beslutningsåret, slik teksten sier, og utskifting venter når lageret er tomt
|
||||||
|
(avklaring 25). Spørsmålet om brikker heller skal telles fra første mulige driftsår, er åpent.
|
||||||
|
- Et anlegg uten brikker bruker ikke kraft, men betaler drift utenom kraft (avklaring 26).
|
||||||
|
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret (avklaring 28). Det er i favør av satsingen.
|
||||||
|
- Enhetene i B hører til programmet og lever sin levetid; en ny settes i drift når (S39) krever flere enn det
|
||||||
|
som er i drift (avklaring 29). Det er i disfavør av B når en enhet må bygges sent i programmet.
|
||||||
|
- Subsidieelementet regnes med salg etter tilleggsregelen og med restverdien (avklaring 39). Det første gir et
|
||||||
|
høyere subsidieelement når regelen binder.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Linjene i (S38) mot NVEs tolv scenarioer.** Den rette linja per prisområde er holdt mot punktene den er tilpasset.
|
||||||
|
For Norge samlet treffer linja alle tolv innenfor 1,3 %, for NO1 innenfor 1,7 %, NO5 2,3 % og NO2 3,6 %. For NO3
|
||||||
|
(6,0 %) og NO4 (7,7 %) ligger ett punkt utenfor 5 %: scenarioet uten vekst i havvind. De to står i testene som
|
||||||
|
dokumenterte avvik. Følgen er at prisvirkningen i NO3 og NO4 (M3) hviler på en linje som bommer med 6–8 % i ett
|
||||||
|
av NVEs tolv scenarioer. Årsaken er ikke undersøkt. Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Kjente egenskaper som ikke er rettet.** De følger av ligningene slik de står, og hører hjemme i rapporten:
|
||||||
|
- Restverdien svinger med om en utskifting av IT-utstyr faller i de siste årene før sluttåret. Et anlegg som
|
||||||
|
starter mindre enn én IT-levetid før sluttåret, får sjelden restverdi, og et anlegg som står uten brikker ved
|
||||||
|
sluttåret, kan få restverdi som om det var i drift (funn 7, R3 og R4). Det første trekker mot store baner, der
|
||||||
|
flere anlegg starter sent. Vekten er begrenset: restverdien diskonteres fra sluttåret til beslutningsåret, og
|
||||||
|
med spennet for avkastningskravet for regnekraft i parameterfila (5,7–11 %) er den faktoren mellom 0,0005 og
|
||||||
|
0,017.
|
||||||
|
- I B kan en enhet som settes i drift sent i programmet, bli stående og selge etter at anleggene er gått ut
|
||||||
|
(avklaring 29).
|
||||||
|
- Grensene i (S22) samles opp fra beslutningsåret. Mange anlegg kan derfor starte det første året (funn 1 og R1).
|
||||||
|
- Byggingen følger det faktiske oppstartsåret, som om forsinkelser var kjent på forhånd (avklaring 28).
|
||||||
|
|
||||||
## Forbehold
|
## Forbehold
|
||||||
|
|
||||||
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
Fagfellene er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert
|
||||||
|
|
|
||||||
|
|
@ -929,7 +929,8 @@ kodene gir samme tall for alle ligningene når de får samme inndata (største r
|
||||||
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
|
3 000 oppdiktede tallsett). Uklarhetene lå i hva ligningene skal mates med. Lista under sier hvordan teksten skal
|
||||||
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
|
leses. Der den avviker fra teksten over, gjelder lista. Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret.
|
||||||
Funnene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke
|
Funnene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 4. Tre av avklaringene er valg og ikke
|
||||||
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet.
|
bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er regnet. Avklaring 21–40 kom til
|
||||||
|
samme dag, da utbyggingen, kraftsystemet og kontantstrømmen ble kodet; de står sist i kapitlet.
|
||||||
|
|
||||||
**Kraftverket**
|
**Kraftverket**
|
||||||
|
|
||||||
|
|
@ -1004,6 +1005,172 @@ bare lesemåte (5, 10 og 11); prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, før noe er
|
||||||
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien ($n_0 = 1$), og
|
lese, så to punkter er prosjektets lesning: læringen regnes fra enhet nummer to i serien ($n_0 = 1$), og
|
||||||
studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
|
studiens drift og vedlikehold per MWh følger installert effekt. Resultatet står i fagfelleloggen, del 4.
|
||||||
|
|
||||||
**Det som står igjen til kontantstrømmen kodes.** Hvilket kalenderår en enhet settes i drift når byggetiden ikke er
|
**Tid og restverdi i kontantstrømmen** (lagt til 2026-11-12, før kontantstrømmen ble kodet og før noe resultat er
|
||||||
et helt antall år, og året for fornyelse og avvikling når levetiden ikke er et helt antall år (S33, S40); og delingen
|
regnet; dette er de to punktene som sto igjen etter avklaring 12)
|
||||||
av restverdien (avklaring 12). Begge fastsettes før noe resultat regnes.
|
|
||||||
|
21. *Hele kalenderår (S12, S33, S34, S35, S40).* Kontantstrømmen regner i hele kalenderår.
|
||||||
|
- *Oppstart.* Et anlegg eller en enhet som tidligst kan være i drift $x$ år etter beslutningen, har første
|
||||||
|
driftsår $\lceil T_0 + x \rceil$ (med toleransen i avklaring 6). Det gjelder $t_1^{\min}$ i (S33) og (S12).
|
||||||
|
Første driftsår er et helt driftsår: inntekter og kostnader for år $t$ betales ved slutten av året og
|
||||||
|
diskonteres $t - T_0$ år.
|
||||||
|
- *Byggeår.* Byggingen ligger i de $\tau$ årene rett før første driftsår $t_s$. Årene
|
||||||
|
$t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor$ får $1/\tau$ av investeringen hver, og året
|
||||||
|
$t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1$ får resten, $(\tau - \lfloor \tau \rfloor)/\tau$. Det gjelder
|
||||||
|
kjernekraftenheter ($\tau_N$), datasenteret ($\tau_D$) og fornybare kraftverk (byggetiden i parameterfila;
|
||||||
|
vannkraft føres samlet i året før oppstart, avklaring 10).
|
||||||
|
- *Levetider og varigheter.* En levetid eller varighet som ikke er et helt antall år, rundes i kontantstrømmen
|
||||||
|
til nærmeste hele år (halve år rundes opp, minst ett år). Det gjelder $L_N$, $L_B$ og $D_X$; de andre er hele
|
||||||
|
tall. Den nivåiserte formen bruker levetiden slik den er trukket. En eiendel med avrundet levetid $L$ og
|
||||||
|
første driftsår $t_s$ er i drift i årene $t_s, \dots, t_s + L - 1$, og den som erstatter den, har første
|
||||||
|
driftsår $t_s + L$, eller for IT-utstyr det året årgangen faktisk byttes (avklaring 25). Anlegg $k$ med
|
||||||
|
første driftsår $t_k$ drives i årene
|
||||||
|
$t_k, \dots, \min(t_k + L_N - 1,\ T_s)$.
|
||||||
|
- *Avvikling.* Avviklingen av et kjernekraftverk betales ved slutten av siste driftsår, $t_s + L_N - 1$. Er det
|
||||||
|
året etter $T_s$, står avviklingen i (S40), med $L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s$. Et anlegg med
|
||||||
|
$L^{\text{rest}}_k \le 0$ har ingen restverdi og intet ledd i (S40).
|
||||||
|
|
||||||
|
Grunn: oppstart kan ikke rundes ned uten at noe er i drift før det er ferdig. Avrunding av levetider til
|
||||||
|
nærmeste år trekker ikke i noen retning.
|
||||||
|
22. *Delingen av restverdien (S40, S45).* Kraftverkets del av restverdien, for teknologi $i$ i anlegg $k$, er
|
||||||
|
verdien kraftverket ville hatt alene:
|
||||||
|
$$\mathit{RV}^{N}_{i,k} = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}}{(1 + \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 + \rho_D)^{-(T_s - T_0)}$$
|
||||||
|
$\overline{\mathit{NK}}^{N}_{i,k}$ er snittet, over de samme årene som i (S40), av de leddene som inngår i
|
||||||
|
$\mathit{NV}_i$: salg til $\varsigma_i \psi_i p_z$ minus investering og drift, uten ulykkeskostnad og
|
||||||
|
nettilknytning. Avviklingsleddet gjelder bare kjernekraft. Datasenterets del er resten,
|
||||||
|
$\mathit{RV}_k - \sum_i \mathit{RV}^{N}_{i,k}$. (S45) løses slik: er $\mathit{NV}_i \le 0$ med
|
||||||
|
$\varsigma_i = 1$, er $\varsigma_i = 1$. Ellers er $\varsigma_i$ det tallet som gir $\mathit{NV}_i = 0$, funnet
|
||||||
|
ved halvering til $10^{-12}$. (S40) for anlegget samlet regnes deretter med den $\varsigma_i$ som kom ut.
|
||||||
|
Grunn: med denne delingen er $\mathit{NV}_i$ kontinuerlig og ikke avtakende i $\varsigma_i$ og uavhengig av de
|
||||||
|
andre teknologiene, så løsningen er entydig. En deling etter andel av anleggets samlede restverdi ville gjort
|
||||||
|
$\mathit{NV}_i$ sprangvis der anleggets samlede kontantstrøm skifter fortegn. Kraftverkets del regnes med
|
||||||
|
rentene i (S40). $\mathit{NV}_i$ er derfor regnet med $\rho_N$ fram til $T_s$ og med rentene i (S40) etter.
|
||||||
|
|
||||||
|
**Utbygging, kraftsystem og kontantstrøm** (lagt til 2026-11-12, etter parameterfrysen og før noe resultat er
|
||||||
|
regnet)
|
||||||
|
|
||||||
|
En ny uavhengig leser kodet utbyggingen (S12, S22, S33, S39, S41), kraftsystemet (S23, S24, S25, S38 og fordelingen
|
||||||
|
av S47) og kontantstrømmen (S26, S34, S35, S40, S45) for alle fem løsningene fra spesifikasjonen alene, med
|
||||||
|
avklaring 1–22, uten å se prosjektets kode. Leseren fant 28 uklarheter. Lista under sier hvordan teksten skal
|
||||||
|
leses. Leseren kodet deretter på nytt fra avklaringene alene, i tre runder, og fant ti ting til; avklaring 29 er
|
||||||
|
skrevet om to ganger etter det. Med den siste teksten gir de to kodene samme tall på 10 000 oppdiktede baner.
|
||||||
|
Funnene, sammenligningen av de to kodene og begrunnelsene står i `fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 5.
|
||||||
|
Parameterfila og forhåndsregistreringen er ikke endret. Avklaringene som er valg og ikke bare lesemåte, er merket
|
||||||
|
«valg» og lagt fram for prosjekteier.
|
||||||
|
|
||||||
|
*Utbyggingen (kapittel 4)*
|
||||||
|
|
||||||
|
23. *Den oppsamlede grensen (S22).* Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med året $T_0 + 1$, og
|
||||||
|
grensen er det minste av dem: anlegg $k$ settes i drift det første året, ikke før $\lceil t_1^{\min} \rceil$,
|
||||||
|
der hvert oppsamlet ledd rommer $k$ hele anlegg. I år $t$ er reaktorleddet $\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0)$
|
||||||
|
MW, som må romme $k\, P_G^{N}$. Utskiftingen trekkes bare fra brikkeleddet. Grunn: en reaktor som er ferdig i
|
||||||
|
et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt; summen av årlige minimum ville tatt den bort.
|
||||||
|
24. *Fornybarleddet og porteføljen i C (S12, S22, S39). Valg.* Leddet regnes i energi. I år $t$ kan
|
||||||
|
$\bar g\,(t - T_0)$ i normalårsproduksjon være bygd, fylt i rekkefølgen i (S39), og anlegg $k$ kan starte når
|
||||||
|
det rommer porteføljene til anlegg $1, \dots, k$. $\bar w_{\text{tørt}}$ trengs da ikke som eget tall.
|
||||||
|
Potensialene $\bar E_{\text{vann}}$ og $\bar E_{\text{vind}}$ er produksjon i normalår, og
|
||||||
|
$w_{i,\text{tørt}} = 1$ også for havvind. Porteføljen til anlegg $k$ er det (S39) legger til når antall anlegg
|
||||||
|
går fra $k - 1$ til $k$. Kraftverkene til anlegg $k$ settes i drift samme år som anlegget og går ut med det.
|
||||||
|
(S12) leses altså som en grense for hva som kan være bygd til da, slik reaktorleddet leses, og ikke som en
|
||||||
|
grense for hvert enkelt år. Lest år for år ville krafta til ett anlegg blitt satt i drift over mange år før
|
||||||
|
anlegget starter, og solgt i markedet imens; den lesningen strider mot likheten i (S39) og tabellen i 5.1, og
|
||||||
|
den krever investeringer før beslutningsåret når takten regnes fra $T_0$. Valget er i favør av C: i leserens
|
||||||
|
oppdiktede eksempel ga lesningen år for år lavere netto nåverdi for C (55 mot 81 mrd. kr).
|
||||||
|
25. *Brikker og utskifting (S22). Valg.* Brikkene er et lager: det som er levert fra og med året $T_0 + 1$, minus
|
||||||
|
det nye anlegg og nye årganger har brukt. Leveransen i år $t$ kan brukes i år $t$. Et nytt anlegg og en ny
|
||||||
|
årgang bruker $P_{IT}$ hver, og bare hele årganger byttes. En årgang som byttes sent, varer $L_H$ år fra året
|
||||||
|
den byttes.
|
||||||
|
Utskifting går foran nye anlegg. Den årgangen som ble utlevd først, byttes først, og blant dem som ble utlevd
|
||||||
|
samme år, den med lavest anleggsnummer. «Utskifting($t$)» er det som faktisk byttes i år $t$. Rekker ikke
|
||||||
|
lageret til et helt anlegg, venter utskiftingen (avklaring 26). Grunn: uten dette ville programmet brukt
|
||||||
|
flere brikker enn det har fått levert. Teksten sier at grensene regnes fra $T_0$. Det gjelder også brikkene:
|
||||||
|
leveransene i årene før første anlegg kan brukes når det starter, til prisen $c_H(t_v)$ for året de settes i
|
||||||
|
drift. Følgen er at mange anlegg kan starte samme år, og at de årlige leveransene etterpå ikke rekker til å
|
||||||
|
bytte utstyret i alle. Uansett lesning rekker leveransene over tid bare til
|
||||||
|
$s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT}$ anlegg (med $G_{\text{server}}$ i MW); anlegg ut over det
|
||||||
|
står uten brikker eller må vente. Det avgjør hvilke trinn i stigen som lar seg bygge (avklaring 30). Om
|
||||||
|
brikker i stedet skal telles fra første mulige driftsår, er lagt fram for prosjekteier og avgjøres før noe
|
||||||
|
resultat regnes; koden kan regne begge.
|
||||||
|
26. *Anlegg uten brikker. Valg.* En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, fordi lageret ikke rommer et helt
|
||||||
|
anlegg eller en eksportregel gjelder, står uten inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft: det
|
||||||
|
har ikke kraftkjøp, i A betales ikke variabel drift, brensel og avfallsavgift, og anlegget teller ikke i
|
||||||
|
$Q_D^{\text{nett}}$, i $V$ eller i $\sum P_{IT}$ i (S24). Drift utenom kraft ($o_D + \Delta o_D$),
|
||||||
|
kraftverkets faste kostnader og ulykkeskostnaden $q_N E$ løper, og kraftverk på nettet produserer og selger
|
||||||
|
som før. Anlegget teller fortsatt i (S39).
|
||||||
|
27. *Eksportregelen.* Hvert år fra $T_0 + 1$ til $T_s$ har ett jevnt fordelt tall per trekning, fra en egen strøm
|
||||||
|
(frø 20261112, lagret i `data/aarshendelser.npy`). En regel innføres i år $t$ når tallet er lavere enn
|
||||||
|
$\phi_X$, og gjelder årene $t, \dots, t + D_X - 1$, med $D_X$ avrundet etter avklaring 21. En regel som
|
||||||
|
innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og verken nye anlegg
|
||||||
|
eller nye årganger starter, heller ikke med brikker som er levert før.
|
||||||
|
28. *Bygging når oppstarten forskyves. Valg.* Byggingen følger det året anlegget faktisk starter (avklaring 21),
|
||||||
|
også når en eksportregel eller mangel på brikker forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er
|
||||||
|
kjent når byggingen starter. Det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene: i
|
||||||
|
virkeligheten ville anlegg og kraftverk stått ferdige og ventet.
|
||||||
|
29. *Kjernekraften i B (S39, S40, S45). Valg.* Enhetene i B hører til programmet, ikke til et anlegg. Antall
|
||||||
|
enheter som kreves i år $t$, er (S39) regnet med anleggene som drives det året, også anlegg som står uten
|
||||||
|
brikker. Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye enheter i drift det året, med de neste
|
||||||
|
numrene i serien, og byggingen føres etter avklaring 21. En enhet drives i $L_N$ år (avrundet) fra sitt
|
||||||
|
første driftsår, og avviklingen betales ved slutten av siste driftsår. En enhet som ikke lenger kreves fordi
|
||||||
|
anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute. Går en enhet ut mens (S39) fortsatt krever den,
|
||||||
|
settes en ny i drift året etter enhetens siste driftsår, så det ikke blir noe år med for få enheter; det er
|
||||||
|
dimensjonering av programmet, ikke fornyelse av et anlegg. (S22) teller anlegg, så en slik enhet er ikke
|
||||||
|
bundet av reaktorleddet der. Enheter som ville fått første driftsår etter $T_s$, bygges ikke.
|
||||||
|
|
||||||
|
I (S45) regnes kraftverkets del av restverdien (avklaring 22) for hver gruppe enheter med samme første
|
||||||
|
driftsår, med enhetenes egne gjenværende driftsår. I (S40) inngår kjernekraftens kontantstrøm for året
|
||||||
|
(salg med $\varsigma_i$ minus investering, drift, avvikling og $q_N E$) i anleggenes netto kontantstrøm, delt
|
||||||
|
likt på anleggene som drives det året; i år der ingen anlegg drives, fordeles den ikke. Avviklingsleddet i
|
||||||
|
(S40) regnes i B for hver gruppe enheter som går ut etter $T_s$, med enhetenes egne gjenværende driftsår, og
|
||||||
|
uten noe ledd for verdi; det inngår i $\mathit{RV}$ i (S26) og i subsidieelementet. Datasenterets del av
|
||||||
|
restverdien (avklaring 22) regnes ikke per anlegg i B. Nettinvesteringen bruker $P_G^{N}$ fra (S22), ikke
|
||||||
|
hele enheter (avklaring 14); at rommet i (S22) regnes med behovet mens enhetene er hele, er tilsiktet.
|
||||||
|
|
||||||
|
Grunn: (S39) gjelder hvert år, og avrundingen oppover gjør at programmet ellers ville manglet en enhet mens
|
||||||
|
de siste anleggene ennå er i drift. Kraftbalansen for resten av landet ville da blitt svekket av bokføringen
|
||||||
|
alene. Å la eldre enheter gå ut over levetiden i stedet ville gitt opptil dobbel levetid uten kostnad når
|
||||||
|
sene anlegg starter etter at de første er gått ut. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må
|
||||||
|
bygges sent i programmet.
|
||||||
|
30. *En bane som ikke lar seg bygge.* Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen $T_s$, regnes ingen
|
||||||
|
netto nåverdi for banen (presisering 1).
|
||||||
|
|
||||||
|
*Kraftsystemet (kapittel 5)*
|
||||||
|
|
||||||
|
31. *Prisen i kontantstrømmen (S34, S35, S45, S25).* Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet (kolonnen
|
||||||
|
«Norge») i normalår: $p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big)$. Linjene for NO1–NO5 brukes bare i
|
||||||
|
M3. Grunn: modellen plasserer ikke anleggene i et prisområde, og (S25) bruker Norge samlet.
|
||||||
|
32. *Effektbalansen (S24, S47).* $P_{G,i}$ er installert effekt i drift i år $t$: i B hele enheter på
|
||||||
|
$P_{\text{ref}}$, i B′ $N_u P_u$ per anlegg, i C $E_{G,i}/h_i$. $\sum P_{IT}$ gjelder anleggene som har en
|
||||||
|
årgang i drift. Er ingen årgang i drift, er $\bar y = 0$ og $F_a = 0$. $F_a$ fordeles etter energibruk det året
|
||||||
|
(avklaring 13); et anlegg uten brikker bærer ingenting.
|
||||||
|
|
||||||
|
*Kontantstrømmen (kapittel 0 og 6)*
|
||||||
|
|
||||||
|
33. *Når investeringer betales.* Bygg og første årgang IT-utstyr betales over $\tau_D$ før anleggets første
|
||||||
|
driftsår. Eiendeler uten egen byggetid (senere årganger IT-utstyr, nettilknytning, buffer, aggregater og
|
||||||
|
linjer) betales ved slutten av året før de settes i drift. Prisen på en årgang er $c_H(t_v)$ for årgangens
|
||||||
|
første driftsår. Ingen betaling kan falle før $T_0$; med spennene i parameterfila skjer det ikke, og
|
||||||
|
skjer det likevel, er det en feil.
|
||||||
|
34. *Fornyelser.* En eiendel fornyes når levetiden er ute, hvis den nye har første driftsår innen anleggets siste
|
||||||
|
driftsår og innen $T_s$, også når bare ett driftsår står igjen. Fornyelsen føres som et nybygg, over
|
||||||
|
byggetiden. Buffer og aggregater fornyes etter $L_{\text{buf}}$, linjer og nettilknytning etter
|
||||||
|
$L_{\text{nett}}$.
|
||||||
|
35. *Kostnader i A.* Variabel drift, brensel og avfallsavgift regnes på energien datasenteret bruker, $E_D$, ikke
|
||||||
|
på $\Gamma E_D$. $q_N E$ i (S35) er $N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})]$ per år.
|
||||||
|
36. *Renter (S26).* $\mathit{KS}_D$ diskonteres med $\rho_D$ og $\mathit{KS}_N$ med $\rho_N$, i A med $\rho_A$.
|
||||||
|
$\Delta W$, utslipp, $K_{\text{prog}}$ og $V$ diskonteres med $\rho_N$ i alle løsningene, også i A.
|
||||||
|
37. *Utslipp i Norge.* $U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT}$ for hvert bygg, første og fornyet, som
|
||||||
|
settes i drift i år $t$. Karbonprisen er den sentrale banen, lineær mellom årene i tabellen.
|
||||||
|
38. *Restverdien (S40).* «De siste $L_H$ årene før sluttåret» er årene $T_s - L_H + 1, \dots, T_s$, og snittet
|
||||||
|
går over alle årene i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle
|
||||||
|
anleggets ledd i (S34) og (S35), også $q_N E$, nettinvesteringen og andelen av $F_a$. Restverdien kan bli
|
||||||
|
negativ: et anlegg som taper penger, får ingen verdi, men avviklingen trekkes fra. Følgen av ligningen slik
|
||||||
|
den står, er at et anlegg som starter mindre enn $L_H$ år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet
|
||||||
|
avhenger av om en utskifting faller i vinduet.
|
||||||
|
39. *Subsidieelementet (S26). Valg.* Prosjektet er programmet for løsningen, samlet. Netto kontantstrøm er
|
||||||
|
$\mathit{KS}_D + \mathit{KS}_N$ slik de står i (S34) og (S35), med $\varsigma_i$, $F_a$ og nettinvesteringen,
|
||||||
|
diskontert som i (S26), pluss restverdien:
|
||||||
|
$\mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N + \mathit{RV}]\big)$.
|
||||||
|
At salget regnes med $\varsigma_i$ også her, gir et høyere subsidieelement enn det faktiske salget ville
|
||||||
|
gitt når tilleggsregelen binder; det er valgt fordi et kraftverk på nettet ikke krediteres overskudd noe
|
||||||
|
sted i (S26).
|
||||||
|
40. *Avklaring 21 og 22 er valg.* Avrundingen av levetider til nærmeste hele år (21) og delingen av restverdien
|
||||||
|
(22) er lagt fram for prosjekteier sammen med valgene over.
|
||||||
|
|
|
||||||
Loading…
Add table
Add a link
Reference in a new issue