# Modellspesifikasjon (utkast 2) Status: utkast 2, skrevet 2026-11-11 før noe er regnet og før noen kode finnes. Utkast 1 er lest av to uavhengige fagfeller (én faglig, én djevelens advokat). Funnene og hva som er gjort med hvert av dem, står i `fagfellevurdering-utkast-1.md`. Spesifikasjonen sier hvilke ligninger modellen består av, hvilke størrelser som inngår, og hvor hver parameter kommer fra i kildebanken (`kilder/`, postnummer `K..-...`). Den leses sammen med `FORHANDSREGISTRERING.md`, som sier hva som testes (mål M1–M7). Parameterverdiene her er kandidater med spenn. De fryses i en egen commit før første resultatkjøring (kapittel 15). «Åpen» betyr at kildebanken ikke har en bekreftet post som dekker størrelsen. Slike størrelser får et bredt spenn, og følsomheten for dem skal vises. ## 0. Rammer **Indekser.** - $a \in \{A, B, B', C, 0\}$: kraftløsning. A = ett dedikert kjernekraftverk per datasenter, uten nett. B = kjernekraft koblet til nettet, dimensjonert for datasenterets energibruk. B′ = samme kraftverk som i A, koblet til nettet (kreves av regel 4 i forhåndsregistreringen: A skal måles mot hva samme kraftverk er verdt på nettet). C = ny fornybar kraft med fleksibilitet. 0 = ingen statlig satsing. - $e$: eierform (kapittel 8). $t$: år, $t = 0$ i beslutningsåret. $k$: anlegg. $z$: prisområde (NO1–NO5). $s$: prisscenario for regnekraft. $w$: værår. $\omega$: trekning i Monte Carlo. **Enheter og priser.** Alle beløp er reelle, i 2025-kroner. Alle renter og avkastningskrav er reelle og før skatt. Nominelle satser i kildene regnes om med $(1 + i)/(1 + \iota) - 1$, der $\iota$ er forventet prisvekst i kildens valuta. Dollar regnes om med 10,3912 kr/USD (snitt 2025, K03-020). Effekt i MW, energi i MWh, investering per MW (kildenes kr/kW ganges med 1 000), regnekraft i MW IT-last. **To regnemåter som ikke blandes.** - *Kontantstrøm* (kapittel 6 og 7): investeringer føres i året de betales, og diskonteres. Renter i byggetiden legges ikke til; tiden ligger i diskonteringen. - *Nivåisert kostnad* (kapittel 1–3): investeringen gjøres om til en årlig kostnad med renter i byggetiden og annuitetsfaktor. Den brukes til M2, til likevektsbetingelsen og til å sammenligne med kildenes tall. Samme rente brukes i begge regnemåter for samme eiendel. $$\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}} \tag{S1}$$ **Analyseperiode.** Fra beslutningsåret til siste kraftverk er avviklet, og minst til 2100, med restverdi for det som lever lenger (K09-002; R-109 pkt. 6.3 og 6.4). **Hva modellen er.** En års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i redusert form med værår og én stresstime (kapittel 5), ikke som en timesoppløst markedsmodell. ## 1. Kraftverket ### 1.1 Kjernekraft: investering Investering per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet: $$c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1} n^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell) \tag{S2}$$ $\nu$ er skalaeksponenten (små enheter koster mer per MW når $\nu < 1$) og $\ell$ læringsraten per dobling. $n$ teller enheter av samme design i verden, ikke bare i Norge, og $\ell$ kan være null eller negativ. Nivåisert investering med renter i byggetiden: $$I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \int_0^{\tau_N} w(x)\,(1 + \rho)^{\tau_N - x}\, dx, \qquad \int_0^{\tau_N} w(x)\, dx = 1 \tag{S3}$$ med byggetid $\tau_N = \tau_{N,0}(1 + \delta_N)$ og utbetalingsprofil $w$. $(\xi_N, \delta_N)$ trekkes med positiv korrelasjon. **Overskridelser telles én gang.** Kildene har to typer kostnadstall. *Budsjettall* (leverandørers anslag, planlagte prosjekter) ganges med $\xi_N$ fra referanseklassen for kjernekraft (K03-044, K03-045). *Utfallstall* (avsluttede prosjekter) har $\xi_N = 1$. Kjernekraftutvalgets spenn (K03-020) er en konsulentvurdering der høy ende ligger over realiserte vestlige prosjekter; om det inneholder reserver for overskridelse, er ikke avklart, fordi konsulentrapporten ikke er lest. Regel for frysen: fordelingen for realisert kostnad skal dekke de avsluttede vestlige prosjektene og de faktiske SMR-kostnadene i kildebanken (K03-001, K03-009, K03-031 til K03-033), og $\xi_N$ fra referanseklassen brukes bare på tall som er budsjett. Kostnad etter serieproduksjon (kildenes tall for 2050) brukes ikke sammen med $\ell > 0$, fordi læringen da telles to ganger. Referanseklasser brukes også på C (vannkraft og vind, samme kilder). ### 1.2 Kjernekraft: drift Tilgjengelighet og kapasitetsfaktor er samme størrelse og trekkes sammen: $$\mathit{KF} = 1 - o_p - o_f - o_\ell, \qquad E_N = 8760\, \mathit{KF}\, P_N \tag{S4}$$ med planlagt stans $o_p$, uplanlagt stans $o_f$ og tapt produksjon ved lastfølging $o_\ell$. De første driftsårene har høyere $o_f$ (K04-016). Kostnad per MWh: $$\mathit{LCOE}_N = \frac{I_N\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N P_N}{E_N} + v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S5}$$ $f_N$ er fast drift (inkludert forsikring), $v_N$ variabel drift, $u_N$ brensel uten sluttlagring, $d_N$ avgift til avfall, sluttlagring og avvikling, og $q_N$ forventet ulykkeskostnad utover det forsikringen dekker. Samfunnsøkonomisk er hele den forventede ulykkeskostnaden en kostnad for Norge, uansett hvem som betaler: $$q_N = \frac{m\, \phi_U\, K_U - \text{(forsikret del, som ligger i } f_N)}{E_N} \tag{S6}$$ med $m$ reaktorer, $\phi_U$ frekvens for stort utslipp per reaktorår og $K_U$ kostnaden ved en slik ulykke. Ansvarsgrensen avgjør fordelingen mellom innehaver og stat, ikke størrelsen. ### 1.3 Det dedikerte kraftverket (A): det nettet ellers gjør Et kraftverk som bare forsyner ett anlegg, er et eget lite kraftsystem. Fire ting følger av det. **(i) Mange små enheter.** Faller en stor del av produksjonen ut på én gang, kollapser systemet. IAEA oppgir om lag 10 % av minstelasten som praktisk grense for største enhet (K04-022): $$P_u \le \chi\, \lambda_{\min}\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil \tag{S7}$$ Med $\chi = 0{,}10$ gir det minst ti enheter per anlegg, og små enheter er dyrere per MW (S2). **(ii) Reserveenheter til kundens krav.** Med $m$ enheter i drift og $j$ i reserve, hver tilgjengelig med sannsynlighet $1 - o_f$ når planlagt stans tas én enhet om gangen: $$A_{\text{sys}}(m, j) = \sum_{i=m}^{m+j} \binom{m+j}{i} (1 - o_f)^{i}\, o_f^{\,m+j-i} \ \ge\ A^{*} \tag{S8}$$ $A^{*}$ er tilgjengeligheten kunden krever. Minste $j$ som oppfyller (S8), velges, pluss én enhet for planlagt stans. Leveres det under kravet, får regnekrafta en prisrabatt $\varrho(A)$ i stedet for full pris; den er åpen og settes slik at dårligere tilgjengelighet aldri er gratis. **(iii) Buffer for raske lastendringer.** AI-trening gir sprang i lasten på titalls MW (K07-016), og systemdrift er grunnen til at Statnett har stanset nye reservasjoner (K06-016). Buffer (batteri, svinghjul eller lastbank) med effekt $P_{\text{buf}}$ koster $c_{\text{buf}}$ per MW. **(iv) Ekstern strøm til kraftverket selv.** Også et anlegg uten nett trenger flere uavhengige eksterne linjer til sikkerhetssystemene (K05-029). Kostnaden $g_A$ er åpen. Kostnad per MWh levert til datasenteret. De faste kostnadene bæres av det datasenteret faktisk bruker; kraft som ikke brukes, kan ikke selges: $$c_A = \frac{(m + j + 1)\big[ I_N(P_u)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N P_u \big] + c_{\text{buf}} P_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + g_A}{E_D} + v_N + u_N + d_N + q_N \tag{S9}$$ $$E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT} \tag{S10}$$ $\rho_A$ er avkastningskravet for et kraftverk med én kunde og ingen annen bruk. Risikoen er datasenterets, så $\rho_A = \rho_D$ i hovedkjøringen (kapittel 6). Stenger datasenteret, er restverdien av kraftverket null, med mindre kostnaden for nettilknytning og virkningen på M3 og M4 regnes. **Test.** Eneste publiserte regnestykke av denne typen i kildebanken (Argonne, K12-001) gir 103 mot 87 USD/MWh uten og med nett som reserve for 1 000 MW last, med 21 enheter på 50 MW og krav om 99,995 % tilgjengelighet. Modellen skal gjenskape de tallene med studiens forutsetninger før den brukes på norske tall. ### 1.4 Løsningene på nettet (B, B′ og C): samme formulering Kraftverket selger til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Staten eier begge. Kostnad per MWh til datasenteret, for kraftporteføljen $G$ (ett kjernekraftverk i B og B′, flere teknologier $j$ med andeler $x_j$ i C): $$c_a = p_z + n_z + \sum_{j \in G} x_j \big(\mathit{LCOE}_j - \psi_j\, p_z\big)\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D} \tag{S11}$$ - $p_z$: kraftprisen i området etter prisvirkningen (kapittel 5). $\psi_j$: verdifaktoren (oppnådd pris delt på snittpris). Den priser produksjonsprofilen, så det legges ikke til noen egen kostnad for «fast leveranse» oppå. - $n_z$: faktisk nettkostnad per MWh. Elavgift og andre avgifter er overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (kapittel 7), ikke her. - $H_a$: årlig kostnad for nettilknytning og nettforsterkning (anleggsbidrag, nye ledninger). - $F_a$: årlig kostnad for effekt som må til for at effektbalansen ikke svekkes (kapittel 5.2). Den gjelder alle løsningene på nettet: i C fordi vind bidrar lite i knappe timer, i B og B′ fordi én stor enhet kan falle ut. $\mathit{LCOE}_j$ for fornybar kraft regnes på nytt fra NVEs inndata (K11-002 til K11-005) med samme rente som kjernekraften, ikke hentet ferdig med NVEs 6 %. Porteføljen i C er bundet av det som er igjen når nullalternativets utbygging er trukket fra: $$\sum_k E_{j,k}(t) \le \bar E_j - E_j^{0}(t), \qquad \sum_j \Delta E_j(t) \le \bar g(t), \qquad G_a^{\text{nett}}(t) \le \bar H_z(t) \tag{S12}$$ Siste ledd er nettkapasiteten staten kan få i området. Den binder B, B′ og C, ikke A. ## 2. Datasenteret Investering per MW IT, delt etter levetid: $c_{\text{bygg}}$ (bygg, kraft, kjøling; levetid $L_B$) og $c_H(t_v)$ (IT-utstyr for årgang $t_v$; levetid $L_H$). IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Kraftverket lever 60–80 år og brikkene 3–7, så brikkene kjøpes mange ganger, og de er den største kostnaden (K08-K03: servere 60 % av årskostnaden). $$c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{t_v - t_0} \tag{S13}$$ $\gamma_H$ er real endring i pris per MW IT (åpen). Snittlasten følger utnyttelsen, fordi servere trekker strøm også på tomgang: $$\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u \tag{S14}$$ med tomgangsandel $\lambda_0$ og utnyttelse $\mu_u$. Årskostnad for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$: $$\mathit{LCOC}_a = c_{\text{bygg}}\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B) + c_H\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) + o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a \tag{S15}$$ $o_D$ er drift utenom kraft (personell, vedlikehold, nett; uten skatter og avgifter). ## 3. Inntekten: fra megawatt til kroner Gjennomgangen av kildebanken peker på dette leddet som det svakeste. Formuleringen under avgjør dommene; tokenformuleringen i 3.3 er en kontroll. ### 3.1 Regnekraft selges som kapasitet Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt (K01-036, K01-037, K08-033). Inntekten per MW IT for årgang $t_v$ er derfor en fast årspris gjennom utstyrets levetid: $$Y_k(t) = \mu\, \varrho(A)\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H \tag{S16}$$ $\bar y$ er kontraktsprisen per MW IT og år, $\mu$ andelen av kapasiteten som er solgt, og $\varrho(A)$ rabatten når tilgjengeligheten er under kundens krav. Brukes en spotbane i stedet, regnes den om til samme størrelse: $$\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{i=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + i;\, t_v)}{(1 + \rho_D)^{i + 1}} \tag{S17}$$ Kontraktspris og fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. ### 3.2 Hva et land kan tjene: likevektsbetingelsen På sikt kan ikke prisen på regnekraft ligge over kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted: $$\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{\text{verden}}(t_v)\,\big(1 + \pi(t_v)\big), \qquad \pi(t) = \pi_0\, e^{-(t - t_0)/\tau_\pi} + \pi_\infty \tag{S18}$$ $\mathit{LCOC}^{\text{verden}}$ regnes med (S15) og konkurrentens kraftpris, PUE og kapitalkostnad. $\pi$ er knapphetspåslaget. Norges margin per MW IT og år: $$M_a(t_v) = \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v) = \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{\text{v}}\, p^{\text{v}} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}} + \underbrace{\pi(t_v)\, \mathit{LCOC}^{\text{verden}}}_{\text{knapphet}} - \underbrace{\Delta_\rho}_{\text{ulik kapitalkostnad}} - \underbrace{\Delta_x}_{\text{avstand, risiko}} \tag{S19}$$ alle ledd i kr per MW IT og år. Ligningen sier hva hypotesen hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer. Er $c_a$ høyere enn konkurrentens kraftpris, er kraftfortrinnet negativt. **Låst for hovedkjøringen:** $\pi_\infty = 0$. Et varig påslag har ingen kilde, og å anta det er å anta hypotesen. $\pi_\infty > 0$ kjøres bare som et navngitt scenario. Dagens kontraktspriser (2025–2026) brukes til å kalibrere $\pi_0$, ikke som pris for årganger tjue år fram. ### 3.3 Salg av tokens (kontroll) $$Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6} \tag{S20}$$ med $\theta$ i millioner tokens per sekund per MW IT (kildenes tall per MW brikkeeffekt regnes om), $p_{\text{tok}}$ i kr per million tokens, og $\sigma$ andelen av tokenprisen som tilfaller den som eier regnekrafta. Resten tilfaller den som eier modellen. $\sigma$ er åpen. Kostnad per million tokens: $$\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}} \tag{S21}$$ Kontroll av enheten: 9 mill. USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og $\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089 USD per million tokens, innenfor kildens 0,075–0,19 (K08-016). Listeprisen på tokens (0,50–50 USD per million, K01-029) er modelleierens pris. Den brukes aldri som tokenfabrikkens pris uten $\sigma$. ### 3.4 Prisscenarioene Scenarioene settes på $\pi_0$ og $\tau_\pi$: **knapphet varer**, **normalisering** (påslaget borte før første anlegg er i drift) og **overkapasitet** ($\pi < 0$ i en periode). Overkapasitet har ingen kilde under IEAs lavscenario og bygges eksplisitt; det merkes som konstruert. Scenarioene får ingen sannsynligheter. Dommene gis per scenario, sammen med terskelen: den $\bar y$ som gir netto nåverdi null. Første kjernekraft i Norge kan tidligst komme rundt 2045 (K05-030 til K05-032). Prisene i kildebanken er fra 2025–2026. Scenarioene spenner derfor over tjue år uten data, og terskelen, ikke punktanslaget, er hovedresultatet. ## 4. Utbyggingen Første kraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen ($\tau_F$ dekker regelverk, konsesjon og bygging; byggestart er $\tau_F - \tau_N$). Antall anlegg i drift er bundet av $$N(t) - N(t-1) \le \min\big(\bar n_{\text{reaktor}}(t),\ \bar n_{\text{brikker}}(t),\ \bar n_{\text{arbeid}}(t),\ \bar n_{\text{kapital}}(t),\ \bar n_{\text{nett}}(t)\big) \tag{S22}$$ Tilgangen på brikker har en egen risiko: med sannsynlighet $\phi_X$ per år innføres en eksportregel som begrenser store klynger. $\phi_X$ er åpen, trekkes i Monte Carlo, og dommen vises også gitt at det ikke skjer. **Låst utbyggingsbane.** Hypotesen gjelder stor skala. Hovedkjøringen bruker derfor faste baner for kapasitet over tid, bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6, hvis de lar seg bygge innenfor (S22). Lar de seg ikke bygge, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder». **Trinnvis utbygging** regnes for seg: beslutningen om anlegg $k + 1$ tas med det som er observert fram til år $t$, ikke med kjennskap til prisbanen videre. Verdien av å kunne stoppe rapporteres separat. **Faste kostnader for et nytt kjernekraftland** $K_{\text{prog}}(t)$: tilsyn og myndighetsapparat (K05-023), beredskap, og deponi Norge ikke har (K05-050). De er per program, ikke per kWh, og belastes A, B og B′. ## 5. Kraftsystemet (M3 og M4) ### 5.1 Prisvirkning $$\Delta p_{z}(t, w) = \sum_{z'} \beta_{z z'}\big(S_{z'}(t, w)\big)\; \Delta Q_{z'}(t, w), \qquad \Delta Q_z = Q_{D,z}^{\text{nett}} - Q_{G,z}^{\text{nett}} \tag{S23}$$ $\Delta Q_z$ er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, mot nullalternativet, i værår $w$. $\beta$ er stykkevis lineær i kraftbalansen $S$: prisen reagerer mye sterkere når balansen er nær null eller negativ (NVE: 21–29 øre/kWh ved −4 TWh, K06-021; Statnett: om lag 20 euro/MWh over kontinentet ved −30 TWh, K06-006). Den kalibreres i tre til fem punkter mot NVEs og Statnetts kjøringer og brukes ikke utenfor dem. Værår trekkes, og i året en stor enhet står, er $Q_G$ lavere. | Løsning | $Q_D^{\text{nett}}$ | $Q_G^{\text{nett}}$ | |---|---|---| | A | bare kraftverkets egen forsyning og eventuell reserve fra nettet | 0 | | B | $E_D$ | $E_N$ (lik $E_D$ i snitt; lavere i år med stans) | | B′ | $E_D$ | $E_N$ for kraftverket fra A (større enn $E_D$) | | C | $E_D$ | $E_G$ (varierer med værår) | M3 er $\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$, rapportert for normalår og for tørt år. Opptrappingen regnes med: datasenter som står ferdig før kraftverket, trekker fra nettet uten ny produksjon. ### 5.2 Effektbalanse $$\Delta R_z(t) = \sum_j \kappa_j\, P_{G,j,z} - P_{D,z}^{\text{topp}}, \qquad \Delta R_z^{\,-1}(t) = \Delta R_z(t) - \max_j P_{u,j,z} \tag{S24}$$ $\kappa_j$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen. $\Delta R^{-1}$ er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk i B faller ut, trekker datasenteret fortsatt samme effekt. Effekten som mangler, må kjøpes eller bygges, og koster $F_a = c_{\text{eff}} \max(0, -\Delta R^{-1})$ per år. Datasenterets egen fleksibilitet (redusert last i knappe timer, K06-046) kan dekke noe av den, til prisen av tapt inntekt. Kildebanken har ikke Statnetts krav i tall; hvordan M4 da avgjøres, står i kapittel 15. ### 5.3 Velferd i kraftmarkedet Datasenterets kjøp og kraftverkets salg er priset i (S11). For resten av Norge er en prisendring en overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet og endringen i forbruk. Med $X$ som områdets nettoeksport og $\bar X$ snittet før og etter: $$\Delta W_z = \Delta p_z \left( \bar X_z + \tfrac12\, \Delta Q_z \right) \tag{S25}$$ (Utledning: eksisterende produsenter får $\Delta p \cdot S$, forbrukerne taper $\Delta p \cdot \bar D$, og $S - \bar D = \bar X + \tfrac12 \Delta Q$.) En prisoppgang i et område som eksporterer, er en gevinst for Norge samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre per år. Betaler staten deler av en prisoppgang gjennom Norgespris eller strømstøtte (K06-045), belastes skattekostnaden $\varphi$ på det beløpet. ## 6. Samfunnsøkonomi (M1) Netto nåverdi for Norge av løsning $a$ under eierform $e$, mot nullalternativet, på kontantstrømform: $$\mathit{NNV}_{a,e} = \sum_{t} \Big[ D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t) + D_N(t)\,\mathit{KS}_N(t) \Big] + \sum_t D_N(t)\Big[ \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t) - K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big] - \mathit{UE}_e - \varphi\, \mathit{SE}_e + \mathit{RV} \tag{S26}$$ - $\mathit{KS}_D$, $\mathit{KS}_N$: kontantstrøm for datasenter og kraftverk: inntekter minus investeringer og drift i året de faller, til kalkulasjonspriser. Importerte brikker og reaktorer er kostnader. Lønn regnes med påslag for sosiale kostnader og er en kostnad, ikke en nytte (K09-015). Skatter og avgifter er overføringer og er ikke med. - $D_D$, $D_N$: diskonteringsfaktorer med $\rho_D$ og $\rho_N$. I A diskonteres også kraftverket med $\rho_D$. - $U^{\text{NO}}$: utslipp i Norge som ikke allerede er priset gjennom kvoter eller avgifter i kostnadene. Utslipp i utlandet (produksjon av brikker) er ikke med her; de står i M5. - $V$: verdien av det satsingen fortrenger: nettkapasitet, areal og arbeidskraft som private ellers ville brukt. Den gjelder særlig B, B′ og C, som bruker samme nettkø som private (K06-016). Åpen. Den trekkes med et spenn som ikke starter i null. - $\mathit{UE}_e$: nåverdien av netto kontantstrøm til eiere utenfor Norge (utbytte og salg minus innskudd), når eierformen har privat minoritet. Dette er et avvik fra DFØs hovedregel, som regner etter territorium (K09-018). Begge regnemåter vises. - $\mathit{SE}_e$: subsidieelementet: $\max(0, -\text{nåverdien av statens netto kontantstrøm})$, pluss statens utgifter til strømstøtte fra 5.3. Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ belastes dette (K09-009). To andre lesninger vises som følsomhet: $\varphi$ på all innskutt kapital, og $\varphi = 0$. - $\mathit{RV}$: restverdi ved periodens slutt. **Diskontering.** R-109 krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse (K09-004). $\rho_N$ gjelder kraft som selges i markedet, $\rho_D$ regnekraft. Kildene oppgir 5 % (Kjernekraftutvalgets regneeksempel), om lag 7 % (norske kraftselskaper) og opp mot 9 % (utenlandske infrastrukturfond) (K03-021); for de to siste er det ikke oppgitt om satsene er reelle og før skatt (K10-032). Spennet for $\rho_N$ er 5–9 %, og sentralverdien settes ved frysen når konvensjonen er avklart. 4/3/2 % vises bare som følsomhet, merket som avvik fra rundskrivet. **Nullalternativet** har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon og bygger på NVEs basisbane; Statnetts scenarioer brukes som følsomhet, fordi de to spriker (K06-005, K06-006). ## 7. Bedriftsøkonomi (M2) M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Den regnes derfor med markedets avkastningskrav ($\rho_D$, og $\rho_N$ for kraftverk på nettet), og er oppfylt i en trekning når $$\mathit{LCOC}_a \le \bar y \tag{S27}$$ altså når kostnaden per MW IT og år er under prisen på regnekraft per MW IT og år. Sammenligningen gjøres mot prisen på regnekraft, aldri mot listeprisen på tokens. Prosjektets nåverdi og internrente etter skatt, med eierformens kapitalkostnad $r_e$ og med elavgift og andre avgifter, regnes som tillegg: $$\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^t} \tag{S28}$$ ## 8. Eierskapet | Symbol | Betydning | |---|---| | $s_e$ | statens andel av egenkapitalen (1 for direkte eierskap og heleid selskap; 0,67 i Equinor i dag, K10-012) | | $\vartheta_e$ | statens direkte andel i anleggene utenom selskapet (som SDØE, K10-019 til K10-021) | | $h_e$, $r_{d,e}$ | gjeldsandel og lånerente (statlig eierskap løfter kredittvurderingen 2–3 hakk, K10-026, K10-027) | | $r_{q,e}(h_e)$ | egenkapitalens avkastningskrav, stigende i gjeldsandelen | | $\tau_s$, $\tau_{g,e}$ | selskapsskatt og eventuell særskatt på meravkastning (K09-036) | | $\epsilon_e$ | faktor på kostnadene for forskjell i effektivitet; trekkes i Monte Carlo fra forskningen (K10) | | $\zeta_e$ | andelen av overskridelser som faller på staten utover eierandelen (garantier, kapitalpåfyll) | $$r_e = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e} \tag{S29}$$ $$\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\, \mathit{Utb}_e(t) + \vartheta_e\, \mathit{NK}(t) - \mathit{Kap}_e(t) - \zeta_e\, \mathit{Tap}(t) \tag{S30}$$ Kriteriene i forhåndsregistreringen: verdi for fellesskapet er forventet nåverdi av (S30) og fellesskapets andel av samlet overskudd; kapitalkostnad er $r_e$ og dens virkning på kostnaden per MW IT; risiko for staten er sannsynligheten for negativ nåverdi av (S30), snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største innskutte kapital. Den øvre grensen for statens risiko er ikke tallfestet ennå (kapittel 15). **Det eierformen ikke endrer.** Statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt; risikoen flyttes til skattebetalerne (K10-036 til K10-038). Netto nåverdi i (S26) diskonteres likt for alle eierformer. Eierformen virker på M1 bare gjennom $\epsilon_e$, $\mathit{UE}_e$ og $\mathit{SE}_e$. Den virker sterkt på statens kontantstrøm og risiko. Rapporten skal vise begge deler og ikke la lav $r_e$ se ut som en gevinst for samfunnet. EØS-vurderingen er kvalitativ og regnes ikke. ## 9. Skala (M6) Telleren er det årlige netto bidraget til Norges inntekt i år $t$, utover vanlig avkastning på kapitalen: $$B_6(t) = \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k(\rho) \Big] - \text{netto til eiere utenfor Norge} + \text{lønn utover alternativ bruk} \tag{S31}$$ der $\mathrm{ann}_k(\rho)$ er årskostnaden for all kapital i anlegget (også brikkebytte) ved markedets avkastningskrav, og lønn utover alternativ bruk er null ved full sysselsetting. Slik kan ikke M6 nås bare ved at satsingen er stor. Ved siden av rapporteres statens netto kontantstrøm etter investeringer, som er størrelsen petroleumstallet måler (K09-029). Begge regnes for 2050, for toppåret og for et år i stabil drift. ## 10. Miljø (M5) $$U^{\text{liv}}(t) = \sum_k \Big[ u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k} + u^{\text{res}}\, E_{k}^{\text{fossil}} \Big] + \sum_{\text{årganger}} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\text{bygg}} u^{B}\, P_{IT} \tag{S32}$$ med utslipp over livsløpet per kWh for kraftløsningen, fra fossil reservekraft, og fra produksjon av brikker ($u^H$) og bygg ($u^B$). $u^H$ og $u^B$ er åpne. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh. Areal: $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Brukt brensel: $\eta_N E_N$. Kjølevann rapporteres. Utslippene regnes uten fradrag for regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag vises ved siden av. ## 11. Usikkerhet - **Monte Carlo** med fast frø. Fordelingstype etter fast regel: PERT når kildene gir lav, sentral og høy; jevn fordeling når de bare gir et spenn; lognormal for overskridelser. Avhengigheter: overskridelse og forsinkelse; knapphetspåslag og brikkepris; kraftpris i Norge og hos konkurrentene; utnyttelse og snittlast (S14); stans og kapasitetsfaktor (S4). - **Dom per prisscenario** (3.4). Ingen vekting av scenarioene. - **Beste løsning** velges én gang, på forventet netto nåverdi i scenarioet «normalisering», ikke per trekning. - **Global følsomhet:** Sobol-indekser for netto nåverdi og for dommen i hvert mål. - **Terskelflater:** pris på regnekraft mot reaktorkostnad; knapphetens varighet mot kapitalkostnad; kraftpris hos konkurrentene mot kostnaden for norsk kraft. En betingelse teller bare som «betingelse» hvis terskelen ligger innenfor spennet kildene viser. - **Tall fra produsenter** (ytelse per MW, kostnad per GW) brukes bare i et merket scenario når uavhengige målinger finnes. ## 12. Verktøyene som følger med Samme kode som rapporten bruker, med inngang i JSON der ukjente felt er feil: `scenario`, `sammenlign`, `folsomhet`, `terskel`, `kontroll` (gjenskaper rapportens datafiler byte for byte), og en arbeidskopi brukeren eier, med et kart fra ligning (S-nummer) til funksjon. ## 13. Det modellen ikke gjør 1. Ingen timesoppløst kraftmarkedsmodell. Profil og kannibalisering (fast $\psi$), flaskehalser inne i et prisområde og systemdrift (ramping, feilgjennomkjøring) fanges ikke utover 5.1 og 5.2. 2. Ingen generell likevekt: kronekurs, lønnsnivå og andre næringer drøftes med kilder (K09), men regnes ikke. 3. Teknologiskifter som gjør dagens brikker eller språkmodeller foreldet, ligger i prisscenarioene. 4. Sabotasje og sikkerhetspolitikk inngår som scenarioer, ikke som sannsynligheter. 5. Verdien av norsk kontroll over regnekraft (beredskap, suverenitet) er ikke prissatt. Det trekker mot hypotesen. Leseren kan legge inn egen verdi. ## 14. Parameterkandidater Verdiene står som i kildebanken, i kildens egen enhet og prisår. Omregning skjer ved frysen. ### Kjernekraft | Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster | |---|---|---|---|---|---| | $c_{N,\text{ref}}$ | Investering uten renter i byggetiden, Norge (konsulentvurdering) | – | 109 000–177 000 | kr/kW (2025) | K03-020, K05-007 | | | Avsluttede vestlige prosjekter (utfall) | – | 11 150 euro/kW (2023) – om lag 15 000 USD/kW (2024) | per kW | K03-001, K03-009 | | | Neste enheter i Vesten (anslag) | 8 300 | 5 250–10 375 | USD/kW (2022–2024, ikke omregnet) | K03-009, K03-010, K03-028 | | | SMR, faktisk eller kontraktert (inkluderer finansiering; ikke samme størrelse som over) | – | 17 400 CAD/kW – 20 139 USD/kW | per kW, nominelt | K03-031 til K03-033 | | | Etter enhetsstørrelse (Argonne) | 6 145 / 7 451 / 14 347 | ved 1 000 / 300 / 5 MW | USD/kW (2022) | K12-001 | | $\nu$ | Skalaeksponent | 0,6 | 0,2–0,75 | – | K03-043 | | $\ell$ | Læringsrate per dobling | 0 | negativ – øvre grense fra empiri | – | K03-037 til K03-039 | | $\tau_{N,0}$ | Byggetid | 9,5 | 6 (Kina) – 17 | år | K03-K03, K03-046 | | $\tau_F$ | Fra beslutning til første kraft i Norge | 20 | 15–25 | år | K05-030 til K05-032 | | $\xi_N$ | Overskridelse på budsjettall (1 + andel) | median 1,65 | snitt 2,0–2,2; lang hale | – | K03-044, K03-045 | | $1 - o_p - o_f$ | Tilgjengelighet / kapasitetsfaktor | 0,84 | 0,69–0,75 (nye EPR) – 0,91 (beste flåte) | – | K04-011, K04-012, K04-014, K04-016 | | $o_p$ | Planlagt stans (brenselsbytte alene) | 0,05 | 0,044–0,080 (32–44 dager per 18–24 måneder) | andel | K04-019 | | $o_p + o_f$ | All stans, observert (Frankrike) | – | 90–152 dager per år | dager | K04-020 | | $\chi$ | Største enhet som andel av minstelast | 0,10 | 0,05–0,20 | – | K04-022 | | $A^{*}$ | Tilgjengelighet kunden krever (Argonnes forutsetning) | 0,99995 | åpen nedover | – | K12-001 | | $L_N$ | Levetid | 60 | 40 (NVE) – 80 (NOU) | år | K04-017, K04-018, K11-006, K03-021 | | $f_N$ | Fast drift og vedlikehold | 163 | 1 610–2 515 kr/kW per år (NOU) | USD/kW per år | K04-003, K05-050 | | $v_N$ | Variabel drift | 2,62 | 2,62–5,15 USD/MWh; 11,5–18,7 øre/kWh (NOU, uklart om brensel er med) | USD/MWh | K04-003, K04-K03, K05-050 | | $u_N$ | Brensel uten sluttlagring | 5,95 | – | USD/MWh | K04-001 | | $d_N$ | Avfall, sluttlagring og avvikling | – | 3,1–5,3 öre/kWh (Sverige) – 7,1–21,7 øre/kWh (NOU) | per kWh | K04-028, K05-050 | | $\phi_U$ | Frekvens for stort utslipp | – | $5{,}6 \cdot 10^{-8}$ (beregnet) – $2{,}8 \cdot 10^{-4}$ (empirisk; forfatterne kaller det skjevt høyt) | per reaktorår | K04-038, K04-039 | | $K_U$ | Kostnad ved stor ulykke | – | 23,4–80 billioner yen | – | K04-042, K04-043 | | | Innehaverens ansvar (fordeling, ikke størrelse) | 700 | – | mill. euro | K04-044 | | $K_{\text{prog}}$ | Myndighetsapparat for et program | 7 700 | – | årsverk | K05-023 | | $g_A$, $c_{\text{buf}}$, $P_{\text{buf}}$, $o_f$ for ett verk, $\varrho(A)$ | Ekstern forsyning, buffer, uplanlagt stans, rabatt ved lav tilgjengelighet | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 3 | ### Fornybar kraft og kraftsystemet | Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster | |---|---|---|---|---|---| | $\mathit{LCOE}_j$ | NVEs tall ved 6 % (regnes på nytt med felles rente): vind på land / vann over 10 MW / bunnfast / flytende havvind | 47 / 49 / 121 / 155 | se postene | øre/kWh (2025) | K11-001 til K11-007 | | | Kjernekraft med NVEs metode | 194 | 142–194 | øre/kWh | K11-006 | | $\psi_j$ | Verdifaktor: vind / vann / sol / havvind / kjernekraft | 0,88 / 1,26 / 0,61 / 0,96 / 1,02 | – | – | K11-008 | | $\kappa_j$ | Effektbidrag i knappeste time: vind på land | 0,03 | 0,03–0,09 | andel | K11-024 | | | Regulerbar vannkraft | 0,88 | minst 0,88 | andel | K11-024 | | $\bar E_j$ | Vannkraft: teknisk-økonomisk potensial / opprusting og utvidelse | 20 / 5–6 | realistisk potensial «betydelig lavere» | TWh | K11-015 | | $E_j^0$ | Vekst som alt ligger i NVEs basisbane til 2050: vind på land / havvind / vann | 17 / 17 / 10 | – | TWh | K11-016 | | $\bar g$ | Faktisk ny produksjon per år etter 2022, alle teknologier samlet | 0,6 | – | TWh per år | K11-020 | | $p_z$ | Framskrevet kraftpris, Norge | 54–67 | 34–102; 50–80 (NOU, 2040 og senere) | øre/kWh | K06-010, K03-021 | | $\beta$ | Prisvirkning av nytt forbruk (kalibreringspunkter) | 0,9 | 0,4–1,3 (opp til 3 i en bransjebestilt analyse) | øre/kWh per TWh | K06-021 til K06-023 | | | Kraftbalanse 2035, normalår | 20 | fra 20 ned mot −30 | TWh | K06-005, K06-006 | | | Datasentre i Statnetts kø / reservert | 9 100 / 4 200 | – | MW | K06-016 | | $H_a$ | Ny 420 kV-ledning | 13 | – | mill. kr per km | K06-040 | | | Elavgift, datasentre (bare i bedriftsøkonomien) | 7,13 | sats for 2027 ikke vedtatt | øre/kWh | K06-044 | | $c_{\text{eff}}$, $n_z$, $\bar H_z$ | Kostnad for effekt, faktisk nettkostnad, tilgjengelig nettkapasitet | åpen | batteri 76–165, pumpekraft 53–97 USD/MWh lagret | – | K11-025 | | $\alpha_a$ | Areal: vind (direkte / planområde), kjernekraft | 1,5 / 35; 0,07 | – | km² per TWh per år | K11-032, K11-034, K04-048 | | $u_a^{\text{kraft}}$ | Utslipp over livsløpet: kjernekraft / vind / vann | 12 / 11 / 24 | 3,7–110 / 7–56 / 1–2 200 | g CO2e/kWh | K04-046, K04-047, K11-045 | | $\eta_N$ | Brukt brensel | 3,0 | 2,7–3,1 | tonn uran per TWh | K04-029, K04-030 | ### Datasenteret og regnekrafta | Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster | |---|---|---|---|---|---| | $c_{\text{bygg}}$ | Bygg, kraft og kjøling | 11,4 | 11,3–17,6 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K07-001, K07-K02 | | $c_{H,0}$ | Servere og nettverk | 26 | 23–37 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039 | | | Samlet investering | 38 | 38–60 | mill. USD/MW IT | K08-K03, K08-037 | | $L_H$ / $L_B$ | Levetid IT-utstyr / bygg | 5 / 14 | 3–7 / 7–40 | år | K07-003, K07-006, K07-015 | | $\mathit{PUE}$ | Kraft inn per kraft til IT | 1,2 | 1,05–1,45 (Norge: 1,08 i én kilde) | – | K07-021 til K07-024, K12-042 | | $\lambda_0$ | Tomgangsandel | 0,20 | 0,20–0,50 | – | K07-018 | | $\mu_u$ | Utnyttelse: trening / inferens | 0,80 / 0,20 | 0,75–0,85 / 0,10–0,30 | – | K07-018 | | | Snittlast oppgitt direkte (kontroll av S14) | 0,70 | 0,50–0,90 | – | K06-012, K06-014, K07-019 | | $\bar y$ | Kontraktspris per MW IT og år (femårskontrakt, selskapets egen melding) | 9,7 | – | mill. USD | K08-033 | | | Realisert inntekt per MW «aktiv effekt» (ikke definert i kilden) | 8,6 | 6,9–10,3 | mill. USD | K08-041 | | | Engangskutt i listepris ved ny generasjon (til spotbanen i S17) | – | 25–45 % | – | K08-030 | | $\theta$ | Tokens per sekund per MW (per MW brikkeeffekt, full last) | – | 0,38–4,03 | millioner | K08-016 | | | Eid kostnad per million tokens | 0,13 | 0,075–0,19 | USD | K08-016, K08-017 | | | Ytelse per dollar, vekst | 1,49 | 1,36–1,66 | faktor per år | K08-K01 | | | Kraftens andel av totalkostnaden | 7 | 2–6 (trening) – 10,5 (én server) | % | K08-K03, K08-040, K08-038 | | | Kostnadsforskjell mellom land | – | 12–20 | % | K12-042 | | $p^{\text{v}}$ | Kraftpris hos konkurrentene: USA (industri) / EU | 8,3–8,5 cent/kWh | 0,07–0,16 euro/kWh | – | K08-K03, K02-045, K02-044 | | | Kraftpris, norsk industri uten avgifter | 0,050 | 0,039–0,050 | euro/kWh | K02-044 | | $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$, $\gamma_H$, $\phi_X$, $u^H$, $u^B$ | Knapphetspåslag, andel til regnekrafta, brikkepris over tid, eksportregel, utslipp fra brikker og bygg | åpen | – | – | `00-gjennomgang.md` pkt. 1 | | | Direkte sysselsatte i drift (inngår i $o_D$) | 2,36 | 0,76–2,9 | per MW | K07-032, K07-033 | ### Samfunnsøkonomi og eierskap | Symbol | Størrelse | Sentral | Spenn | Enhet | Poster | |---|---|---|---|---|---| | $\rho_N$ | Avkastningskrav, kraft på nettet | settes ved frysen | 5–9 | % reelt før skatt | K03-021, K09-025, K10-032 | | $\rho_D$, $\rho_A$ | Avkastningskrav, regnekraft og kraftverk med én kunde | åpen | lån 9,25–17 % nominelt i USD (trolig for høyt for lange kontrakter) | % | K10-034, K09-K02, K10-K04 | | | Rente for andre statlige tiltak (bare følsomhet) | 4 / 3 / 2 | – | % (år 0–40 / 40–75 / etter 75) | K09-002 | | $\varphi$ | Skattefinansieringskostnad | 0,20 | 0,06–0,20 | kr per kr | K09-009, K09-010 | | $p_{CO_2}$ | Karbonpris 2030 / 2050 | 1 049 / 2 210 | 787–3 057 / 1 724–8 830 | kr per tonn (2026) | K09-013, K09-014 | | | Statens netto kontantstrøm fra petroleum | 664 (2025) | 568–671 (2025–2027) | mrd. kr, løpende | K09-029 | | $r_{d,e}$ | Statens lånerente, 10 år | 4,3 | – | % nominelt | K10-030 | | | Lånerente, statlige kraftselskaper | 4,4–5,0 | – | % nominelt | K10-029 | | $r_{q,e}$ | Egenkapitalkrav, kjernekraft med privat kapital | – | 9,0–13,0 | % nominelt etter skatt | K10-033, K10-K03 | | $s_e$ | Statens andel, Equinor | 0,67 | – | – | K10-012 | | $\tau_s$, $\tau_g$ | Selskapsskatt; grunnrenteskatt vann / vind / særskatt petroleum (effektiv) | 22; 45 / 25 / 56 | – | % | K09-036 | | $\epsilon_e$ | Effektivitetsforskjell mellom eierformer | hentes fra K10 før frysen | – | – | K10-049 og metastudiene | | | Utenlandsk eierandel i dagens datasenternæring, etter målemetode | – | 25 (direkte eierskap) – 90 (kapasitet) – 94 (ultimat, verdiskaping) | % | K09-021 | ## 15. Det som må avklares før parameterne fryses **Krever prosjekteiers avgjørelse, fordi det endrer eller presiserer forhåndsregistreringen** (forslagene er lagt fram for prosjekteier; ingenting av dette er regnet): 1. Samlet dom: at «holder under betingelser» ikke kan gis når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er negativ, og at betingelsene må ligge innenfor spennet kildene viser. 2. M2 måles mot prisen på regnekraft, ikke mot listeprisen på tokens (kapittel 7). 3. Dom per prisscenario, uten vekter (3.4), og faste utbyggingsbaner for hovedkjøringen (kapittel 4). 4. M4: hva som er kravet når Statnetts krav ikke finnes i tall. Forslag: effektbalansen med største nye enhet ute skal ikke være svakere enn i nullalternativet (5.2). 5. M3: dom for normalår og for tørt år. 6. M6: telleren i (S31), og at 2050 suppleres med toppåret og et år i stabil drift. 7. M7: samme terskel begge veier. 8. Referansekjøringen «kjøp fra nettet uten ny kraft», som begge fagfellene anbefaler: slik forsynes datasentre i Norge i dag, og uten den kan modellen ikke vise om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. 9. Øvre grense for statens risiko i rangeringen av eierformer. **Krever mer kildearbeid:** 10. Inntekten per MW og hvem som får den ($\bar y$, $\pi_0$, $\tau_\pi$, $\sigma$). 11. Avkastningskravene $\rho_N$, $\rho_D$ og $\rho_A$ i én konvensjon. 12. Drift uten nett: $o_f$ for ett verk, buffer, ekstern forsyning, og om kraft bak måleren slipper elavgift. 13. Om Kjernekraftutvalgets kostnadsspenn inneholder reserver for overskridelse (konsulentrapporten er ikke lest). 14. Nett: kostnad og tilgjengelig kapasitet per område; kostnad for effekt. 15. Felles prisår og valuta; tiårssnittet for petroleum. 16. Utslipp fra produksjon av brikker og bygg. 17. Sannsynlighet for eksportbegrensning på store klynger.