# Forhåndsregistrering Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger og på nytt 2026-11-12 etter tre til (se «Endringer»). Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» nederst, med dato. ## Retningen > Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker > (AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen», > med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter > får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk > per datasenter gjør dette mulig. Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, > ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer. > Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og > verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere, > beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem. **Tillegg til retningen**, godkjent av prosjekteier 2026-11-12, før noe er regnet. Retningen over står uendret. > Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over > tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og > kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til > brukernes egne maskiner. Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er > alternativer den måles mot. Tillegget endrer ikke målene M1–M7, den samlede dommen eller hypotesen. Hvilke nye løsninger og scenarioer det gir, hvordan de måles, og hvilke parametere de krever, fastsettes i modellspesifikasjonen og føres inn her under «Endringer» før noe regnes (se «Alternativene»: nye alternativer legges bare til med begrunnelse). ## Hypotesen, delt i to Hver del får sin egen dom. - **Del I, satsingen:** statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene. - **Del II, kraftløsningen:** ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på. ## Alternativene | Kode | Kraftløsning | |---|---| | A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen) | | B | Kjernekraft koblet til strømnettet | | C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet | | 0 | Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger | | R | Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» | A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel 4 under). Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer». ## Målene som avgjør | # | Mål | «Holder» | «Holder under betingelser» | «Holder ikke» | |---|---|---|---|---| | M1 | Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk | Positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | Positiv i 20–80 % av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks. tokenpris mot reaktorkostnad) | Positiv i under 20 % av trekningene | | M2 | Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes ikke: den tilhører den som eier modellen | Kostnaden under prisen i minst 80 % av trekningene | 20–80 % | Under 20 % | | M3 | Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør | Høyst 5 % økning i alle prisområder | 5–15 %, eller under 5 % bare med navngitte tiltak | Over 15 % i minst ett prisområde | | M4 | Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år | Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 | Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak | | M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde | | M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % | | M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B og C på M1. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut når | A er best i under 20 % av trekningene | Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem. **Prisscenarioer og utbyggingsbaner.** Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer», «normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller for del I og del II, er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner, bestemt før noe regnes: en fast stige av programstørrelser, der dommen leses av på trinnet som gir 25 % i M6, og ellers på trinnet som gir 5 % (presisering 1 under). Lar de seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder». **Kalkulasjonsrenten i M1 (presisert 2026-11-11, før noe er regnet).** Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt. 6.2). En tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4 % de første 40 årene, deretter 3 % og 2 %) vises som følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4, kap. 26) gjør samme vurdering. ## Samlet dom - **Del I «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder. - **Del I «holder ikke»:** hver kraftløsning har enten minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. - **Del I «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke». - **Skalaen.** M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5 %, står det at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre satsing lønner seg. - **Del II** følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft. ## Presiseringer Godkjent av prosjekteier 2026-11-12, etter parameterfrysen, før noen kode finnes og før noe er regnet. Der ordlyden over kan leses på flere måter, gjelder dette. Ligningsnumrene viser til `modell/spesifikasjon.md`. 1. **Utbyggingsbanene.** Modellen regner en fast stige: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1 000 MW IT-last. 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av trekningene når 25 % i M6 i «normalisering», for den av løsningene A, B og C som når dit på lavest trinn. 5 %-trinnet bestemmes på samme måte. Dommene for M1–M5 og M7 leses av på 25 %-trinnet for alle løsningene, og «holder» for del I krever det. Finnes ikke 25 %-trinnet, leses dommene av på 5 %-trinnet, og del I kan da høyst bli «holder under betingelser». Finnes heller ikke det, leses de av på høyeste trinn, og det står at skalaen ikke nås. Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke. 2. **Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene.** «Holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i minst 80 % av trekningene. «Holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80 %. Alt annet er «holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 er oppfylt i en trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene i banen (S42). 3. **Hva dommen for del I gjelder.** Løsningene A, B og C, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen i regel 4 (samme kraftverk koblet til nettet) og referansekjøringen R kan ikke gi «holder». Eierformene sammenlignes for seg. 4. **M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet».** «Holder» i M4 vurderes uten tiltak og omfatter både kraftbalansen (normalår og tørt år) og effektbalansen. Største nye enhet regnes som hele enheten. «Dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt» betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det, står det. «Lagring og fleksibilitet» i alternativ C er i modellen fast effekt, utkobling og magasinene som finnes. Pumpekraft er ikke regnet for seg. 5. **Betingelser.** En terskel teller som betingelse bare når den gjelder en parameter med kilde (status «kilde» i parameterfila) og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde». 6. **Nevneren i M6.** Snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016–2025, regnet om til 2025-kroner: 536,3 mrd. kr per år (K18-018; 482,4 mrd. i løpende kroner). Da er 5 % 26,8 mrd. og 25 % 134,1 mrd. kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av. 7. **M5 (i) og (ii).** Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og vannkraft, med kildens sentralverdier. For vannkraft i UNECE brukes det representative anlegget (K21-003). «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land. Alt imellom er «holder under betingelser». C og R oppfyller (i) per definisjon. Arealet i (ii) sammenlignes med vind på land, fordi kildebanken ikke har areal for vannkraft og havvind. 8. **Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene.** Et kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. Det er samme tanke som regel 4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel 4, og ikke M2. Tallene uten regelen vises ved siden av. «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge. Presisering 9 til 12 ble godkjent av prosjekteier 2026-11-12, etter at reglene for dommene var kodet og prøvd på oppdiktede tall, og før noe er regnet. De svarer til avklaring 55 til 59 i kapittel 16 i spesifikasjonen. 9. **M5 (ii) og M5 samlet.** (ii) «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte arealet for vind på land. «Klart brutt» er når det er høyere enn hele planområdet for vind, den høyeste verdien kildebanken har. Alt imellom er «holder under betingelser». Tomten er lik for alle løsningene og faller bort. C og R oppfyller (ii) per definisjon. M5 samlet «holder» når (i) og (ii) holder, og «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder under betingelser». Er begge brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder ikke». Kildenes sentralverdier til (i) er faste tall med post i kildebanken (tabellen i avklaring 68). 10. **Trekninger der banen ikke lar seg bygge.** En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5 %. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. I M7 er A best når A lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av B og C som lar seg bygge. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge, og andelen som oppfyller vilkåret blant dem som gjør det. 11. **Trinnet dommene leses av på.** 25 %-trinnet er det laveste trinnet der minst 80 % av alle trekningene når 25 % i M6 for minst én av A, B og C; 5 %-trinnet likeså. Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet der minst én av A, B og C har et år med stabil drift i minst 80 % av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er del I «holder ikke». 12. **M3, M4 og samlet dom.** Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak. I samlet dom er en kraftløsning felt når den har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. «Holder under betingelser» krever at betingelsene kan navngis etter presisering 5 for minst én løsning som ikke er felt; kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av. Rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis. «M6 under 5 %» betyr at 5 %-trinnet ikke finnes. ## Eierformen: kriterier for «best» Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene. Kandidatene som minst sammenlignes: direkte statlig eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre former kildene viser er relevante. | Kriterium | Mål | |---|---| | Verdi for fellesskapet | Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd | | Kapitalkostnad | Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet regnekraft | | Risiko for staten | Sannsynlighet for tap, snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største kapital staten har ute | | Styring og effektivitet | Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit | | EØS-regler | Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke | Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm) skal være under 25 %. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall. ## Regler for ærlig regning 1. Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge. 2. Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk. Import av brikker og reaktorer trekkes fra. 3. Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer», «normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler. 4. Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis. 5. Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det. 6. Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen. 7. En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (`kilder/`). Det som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises. ## Parameterfrys Parameterne er frosset 2026-11-12, før noe er regnet og før noen kode finnes (regel 1). - Fil: `modell/parametere.json` - Commit: `01b27fad7837081e0ebd8faadd386ccd5e70cd0d` - SHA-256: `45828355036bb7fc57974bcb4d886ce13dd67a441b4c548836cc184ac3b3f6cc` - Kontroll: `shasum -a 256 modell/parametere.json` Fila har 124 parametere i reelle 2025-kroner, med én fordeling hver. 80 følger av bekreftede poster i kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 35 er åpne forutsetninger med et oppgitt spenn (regel 7), og 8 er valg av oppsett. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for trekningene og lista over følsomheter. Den endres ikke. En endring er et avvik, og føres under «Endringer» med dato, grunn og ny sjekksum. Kriteriene ble ikke endret ved frysen. Modellspesifikasjonen (`modell/spesifikasjon.md`, kapittel 15) listet åtte steder der ordlyden måtte presiseres før dommene kunne settes. Prosjekteier godkjente dem 2026-11-12, etter frysen, og de står under «Presiseringer». Parameterfila og sjekksummen er de samme. ## Endringer - 2026-11-11: Ni presiseringer etter to uavhengige fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`), godkjent av prosjekteier samme dag. Gjort før noe er regnet, og før noen kode finnes. Åtte gjør testen strengere eller klarere; den niende (måleåret i M6) retter også en skjevhet mot hypotesen. 1. Samlet dom: «holder ikke» også når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er negativ; betingelser må ligge innenfor kildenes spenn; skala under 5 % sies rett ut. Grunn: «holder under betingelser» rommet før dette også en satsing med negativ median, kostnad over pris og skala under 5 %. 2. M2 måles mot prisen på regnekraft og med markedets avkastningskrav. Grunn: listeprisen på tokens er mange ganger kostnaden og tilhører den som eier modellen; statens lånerente måler subsidie, ikke konkurransekraft. 3. Dom per prisscenario uten vekter, og faste utbyggingsbaner. Grunn: ellers kan den som regner, styre dommen med vektene eller med størrelsen på programmet. 4. M4: «Statnetts egne krav» erstattet med effektbalansen med største nye enhet ute, mot nullalternativet. Grunn: kildebanken har ikke kravet i tall. 5. M3 gjelder normalår og tørt år. 6. M6: bidrag utover vanlig avkastning, og dom i første år med stabil drift. Grunn: målet skal ikke nås bare ved å være stor, og første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, så 2050 alene avgjør ingenting. 7. M7: samme terskel begge veier, og ingen løsning utelukkes; alle dimensjoneres til å oppfylle M3–M5. 8. Referansekjøringen R lagt til. Grunn: slik forsynes datasentre i Norge i dag. 9. Grensen for statens risiko i rangeringen av eierformer satt til 25 %. - 2026-11-11: Kalkulasjonsrenten i M1 presisert (se over). Grunn: kontrollen av kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere. Gjort før noe er regnet. - 2026-11-12: Parameterfrys ført inn (se «Parameterfrys»). Kriteriene er ikke endret. - 2026-11-12: Åtte presiseringer (se «Presiseringer»), godkjent av prosjekteier samme dag slik de var anbefalt. Gjort etter parameterfrysen, før noen kode finnes og før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. Grunn: tre fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`) fant at ordlyden ikke var entydig nok til at dommene kunne settes uten valg i etterkant. 1. Fast stige av programstørrelser, og regel for hvilket trinn dommen leses av på. Grunn: «banen som gir 5 % og banen som gir 25 %» kan ikke bestemmes før noe er regnet. 2. Andel trekninger for M3, M4 og M6. Grunn: statistikken var ikke valgt. Alternativet som ikke ble valgt («holder ikke» i M3 allerede når medianen ligger over 15 %), ville gjort det lettere å felle på strømpris. 3. Dommen gjelder A, B og C med ett heleid statlig selskap. Grunn: ellers kan «det finnes en kraftløsning» prøves over mange kombinasjoner av løsning og eierform til én treffer. 4. M4 uten tiltak, og hva «dimensjoneres» betyr i M7. Grunn: ordlyden hadde ingen entydig mening. 5. Betingelser bare for parametere med kilde, og bare mellom 10- og 90-persentilen. Grunn: ellers kan en forutsetning vi selv har satt, eller en terskel som nesten aldri inntreffer, gi «holder under betingelser». Gjør testen strengere. 6. Nevneren i M6 i 2025-kroner. Grunn: prisgrunnlaget var ikke oppgitt. 2025-kroner gir et høyere krav enn løpende kroner (536 mot 482 mrd. kr). Medianen av de ti årene (om lag 272 mrd. kr) ville halvert kravet og vises ved siden av. 7. M5 (i) mot den laveste av vind og vann, kilde for kilde. Grunn: ordlyden sa ikke hvilken som gjelder, og i IPCCs tall ligger kjernekraft mellom de to. Den laveste er det strengeste valget. 8. Kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd, og prisscenarioene varer ti år fra første anlegg. Grunn: ellers kan fornybarløsningen få «holder» fordi ny vannkraft er lønnsom, ikke fordi tokenfabrikkene er det. Ordlyden er rettet tre steder i teksten over: avsnittet om utbyggingsbaner viser til presisering 1; regel 3 bruker samme navn på prisscenarioene som resten av dokumentet (før: «raskt fall, moderat fall, utflating»); og «Samlet dom» sier at negativ median i M1 gjelder hver kraftløsning. Forbehold: fagfellene gjorde grove overslag før frysen for å vise hvilke ledd som veier tyngst, og forslagene ble skrevet etter det. Overslagene er ikke modellresultater. De pekte mot at dedikert kjernekraft taper, og at satsingen som helhet avhenger av noen få prosent av kostnaden. - 2026-11-12: Tillegg til retningen (se «Retningen»), godkjent av prosjekteier samme dag. Grunn: første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, og prosjekteier vil at modellen også skal vise hva som kan gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det betyr om mye av AI-bruken flytter til brukernes egne maskiner. Gjort før noe er regnet. Målene, den samlede dommen og hypotesen er ikke endret. Fra prosjekteiers ord er dette endret, og hvorfor: at kjernekraft «neppe» er en løsning, står ikke som premiss, for ingenting er regnet; «80 % på egne maskiner» er et scenario modellen prøver, ikke et tall, til kildene er lest; «alle alternativer» er de kildene viser er relevante; «multihybrid» er kombinasjoner over tid, definert før noe regnes. Nye løsninger, scenarioer og parametere er ikke fastsatt ennå; de føres inn her før noe regnes. - 2026-11-12: Fire presiseringer (9 til 12 under «Presiseringer»), godkjent av prosjekteier samme dag slik de var anbefalt. Gjort etter parameterfrysen, etter at reglene var kodet og prøvd på oppdiktede tall, og før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. Grunn: tre uavhengige lesere som kodet dommene fra spesifikasjonen alene, fant at ordlyden ikke avgjorde disse tilfellene (`modell/fagfellevurdering-utkast-2-og-3.md`, del 6). 9. M5 (ii) og M5 samlet. Grunn: «innenfor spennet i kildene» og «klart brutt» var ikke definert for areal, og ordlyden («ett av (i)–(ii) brutt») sa ikke hva som gjelder når begge er brutt. Det strengeste er valgt. 10. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, teller i nevneren. Grunn: at banen ikke lar seg bygge, er et resultat (presisering 1). Alternativet, å utelate dem, ville gitt en dom som bare gjelder de trekningene der begrensningene ikke binder. 11. Trinnet dommene leses av på, når verken 25 %- eller 5 %-trinnet finnes. Grunn: «høyeste trinn» var ikke definert når trinnet ikke lar seg bygge i alle trekningene. 12. Driftsår, M4 og samlet dom. Grunn: regelen for når betingelsene ikke kan navngis, sto bare som en bisetning («bare når betingelsene kan navngis»); den er nå skrevet ut. - 2026-11-12: Varslet avvik fra parameterfrysen, ikke gjort ennå. Prosjekteier har avgjort at regnestykket for utslipp «med fradrag» (regel 5) og kjølevann, som parameterfila ikke har størrelser for, tas inn sammen med parameterne tillegget til retningen krever, som ett avvik med ny sjekksum før noe regnes. I samme avvik rettes to linjer i følsomhetslista: medianen av petroleumsinntektene i 2025-kroner (330,1 mrd. kr, ikke 272 mrd. i løpende kroner), og hvilken rente som er hovedvalg for nåverdien av statens kontantstrøm (se neste punkt). En følsomhet legges til: oppgjøret med private eiere priset med deres eget egenkapitalkrav. - 2026-11-12: Kriteriene for eierform er ikke endret. Hvordan de regnes, er rettet i spesifikasjonen (kapittel 16, avklaring 62 til 67) etter at uavhengige lesere fant svakheter i sammenligningen: restverdi ved sluttåret, hvilke avgifter som er statens, vilkårene for private eiere, renten statens kontantstrøm verdsettes med (avkastningskravet for regnekraft i stedet for statens lånerente, som vises som følsomhet), og kapitalkostnaden før skatt. Prosjekteier avgjorde 2026-11-12 at svakhetene skulle rettes før noe regnes. Han godkjente rettelsene samme dag, før noe er regnet. Dommene for del I og del II er ikke berørt. - 2026-11-12: Prosjekteier har avgjort hvilke nye løsninger og scenarioer tillegget til retningen gir («Ja til dine anbefalinger», etter at kildearbeidet i områdene 22–26 i kildebanken og fire spørsmål var lagt fram). Gjort før noe er regnet. Parameterfila er ikke endret. 1. Ny løsning T, «trinnvis», i to utgaver. T-F: statlige datasentre starter på nettet innenfor det kildene viser at det er plass til, og bygger videre med ny fornybar kraft. T-K: som T-F, og anleggene som bygges fra kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft. T måles på M1–M6 på samme vilkår som A, B og C og kan gi «holder» for del I. I M7 må A slå også T. Grunn: tillegget ber om kombinasjoner over tid, og kildene viser at det som kan være i drift raskt, er begrenset av nett og kraftoverskudd (K22-004, K22-014), at ny kraft i hovedsak kommer etter 2030 (K23-006), og at kjernekraft tidligst kan komme midt på 2040-tallet (K24-018). Endringen gjør testen av del II strengere. 2. Gasskraft legges ikke til som løsning. Grunn: tunge gassturbiner har 5–7 års leveringstid (K23-017), Stortinget forkastet 5.2.2026 gasskraft uten fangst for Melkøya (K23-K04), og utslippene over livsløpet er 94–340 g/kWh med fangst og 410–650 g uten (K23-020). Begrunnelsen skrives i rapporten. 3. AI-bruk på brukernes egne maskiner prøves uten å endre dommen som teller: med en terskel (hvor stor del av etterspørselen etter regnekraft i datasentre som kan falle bort før satsingen ikke lenger lønner seg), og med to merkede scenarioer ved siden av prisscenarioene: «kildenes lave forløp» (K25-033, K25-034) og «80 % på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde. Grunn: ingen kilde måler eller framskriver andelen (kontrollrapporten i område 25). 4. Regnestykket «med fradrag» (regel 5) bruker utslippene i krafta verdens datasentre bruker (K26-001, K26-K01), med EU som lavt og USA på marginen som høyt anslag, og vises alltid for seg. Kjølevann rapporteres per løsning, som uttak og forbruk hver for seg. Ikke gjort ennå: tabellen under «Alternativene», ordlyden i M7 og i presiseringene som nevner «A, B og C», hvordan T regnes, den nøyaktige definisjonen av terskelen og scenarioene, og parameterne. Det fastsettes i modellspesifikasjonen og føres inn her før noe regnes.