# Forhåndsregistrering Godkjent 2026-11-11, før noe er regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger (se «Endringer»). Dette dokumentet sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes, uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» nederst, med dato. ## Retningen > Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker > (AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen», > med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter > får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk > per datasenter gjør dette mulig. Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, > ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer. > Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og > verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere, > beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem. ## Hypotesen, delt i to Hver del får sin egen dom. - **Del I, satsingen:** statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene. - **Del II, kraftløsningen:** ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på. ## Alternativene | Kode | Kraftløsning | |---|---| | A | Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter (hypotesen) | | B | Kjernekraft koblet til strømnettet | | C | Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet | | 0 | Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger | | R | Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» | A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel 4 under). Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer». ## Målene som avgjør | # | Mål | «Holder» | «Holder under betingelser» | «Holder ikke» | |---|---|---|---|---| | M1 | Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk | Positiv i minst 80 % av trekningene, og medianen positiv | Positiv i 20–80 % av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks. tokenpris mot reaktorkostnad) | Positiv i under 20 % av trekningene | | M2 | Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes ikke: den tilhører den som eier modellen | Kostnaden under prisen i minst 80 % av trekningene | 20–80 % | Under 20 % | | M3 | Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør | Høyst 5 % økning i alle prisområder | 5–15 %, eller under 5 % bare med navngitte tiltak | Over 15 % i minst ett prisområde | | M4 | Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet | Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år | Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 | Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak | | M5 | Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med | (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt | Ett av (i)–(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene | (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde | | M6 | Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av | Minst 25 % | 5–25 % | Under 5 % | | M7 | Kraftløsningen (bare del II): A mot B og C på M1. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3–M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes | A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av trekningene | A er best i 20–50 % av trekningene: det skrives ut når | A er best i under 20 % av trekningene | Tersklene i M3 (5 og 15 %) og M6 (25 og 5 %) er verdivalg. Ingen kilde gir dem. **Prisscenarioer og utbyggingsbaner.** Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer», «normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller for del I og del II, er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner, bestemt før noe regnes: banen som gir 5 % og banen som gir 25 % i M6. Lar de seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder». **Kalkulasjonsrenten i M1 (presisert 2026-11-11, før noe er regnet).** Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt. 6.2). En tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4 % de første 40 årene, deretter 3 % og 2 %) vises som følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026: 4, kap. 26) gjør samme vurdering. ## Samlet dom - **Del I «holder»:** det finnes en kraftløsning der M1–M6 alle holder. - **Del I «holder ikke»:** hver kraftløsning har minst ett av M1–M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. - **Del I «holder under betingelser»:** ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke». - **Skalaen.** M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5 %, står det at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre satsing lønner seg. - **Del II** følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft. ## Eierformen: kriterier for «best» Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene. Kandidatene som minst sammenlignes: direkte statlig eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre former kildene viser er relevante. | Kriterium | Mål | |---|---| | Verdi for fellesskapet | Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd | | Kapitalkostnad | Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet regnekraft | | Risiko for staten | Sannsynlighet for tap, snittet av de 5 % dårligste utfallene, og største kapital staten har ute | | Styring og effektivitet | Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit | | EØS-regler | Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke | Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm) skal være under 25 %. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall. ## Regler for ærlig regning 1. Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge. 2. Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk. Import av brikker og reaktorer trekkes fra. 3. Tokenprisen kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer (raskt fall, moderat fall, utflating), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler. 4. Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis. 5. Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det. 6. Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen. 7. En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (`kilder/`). Det som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises. ## Endringer - 2026-11-11: Ni presiseringer etter to uavhengige fagfellevurderinger av modellspesifikasjonen (`modell/fagfellevurdering-utkast-1.md`), godkjent av prosjekteier samme dag. Gjort før noe er regnet, og før noen kode finnes. Åtte gjør testen strengere eller klarere; den niende (måleåret i M6) retter også en skjevhet mot hypotesen. 1. Samlet dom: «holder ikke» også når M2 er «holder ikke» eller medianen i M1 er negativ; betingelser må ligge innenfor kildenes spenn; skala under 5 % sies rett ut. Grunn: «holder under betingelser» rommet før dette også en satsing med negativ median, kostnad over pris og skala under 5 %. 2. M2 måles mot prisen på regnekraft og med markedets avkastningskrav. Grunn: listeprisen på tokens er mange ganger kostnaden og tilhører den som eier modellen; statens lånerente måler subsidie, ikke konkurransekraft. 3. Dom per prisscenario uten vekter, og faste utbyggingsbaner. Grunn: ellers kan den som regner, styre dommen med vektene eller med størrelsen på programmet. 4. M4: «Statnetts egne krav» erstattet med effektbalansen med største nye enhet ute, mot nullalternativet. Grunn: kildebanken har ikke kravet i tall. 5. M3 gjelder normalår og tørt år. 6. M6: bidrag utover vanlig avkastning, og dom i første år med stabil drift. Grunn: målet skal ikke nås bare ved å være stor, og første kjernekraft i Norge kommer tidligst rundt 2045, så 2050 alene avgjør ingenting. 7. M7: samme terskel begge veier, og ingen løsning utelukkes; alle dimensjoneres til å oppfylle M3–M5. 8. Referansekjøringen R lagt til. Grunn: slik forsynes datasentre i Norge i dag. 9. Grensen for statens risiko i rangeringen av eierformer satt til 25 %. - 2026-11-11: Kalkulasjonsrenten i M1 presisert (se over). Grunn: kontrollen av kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere. Gjort før noe er regnet.