% ================================================================= \section{Kjente begrensninger}\label{sec:begrensninger} % ================================================================= Dette kapitlet samler begrensningene som er kjent før resultatene finnes: to funn fra fagmiljøene som prosjekteier har avgjort skal stå som kjente begrensninger, begrensninger i kildene, i modellen og koden, og i gjennomgangene. Det modellen ikke regner i det hele tatt, står i \cref{sec:ikke-med}. % ----------------------------------------------------------------- \subsection{To funn fra fagmiljøene som spennene ikke dekker}\label{sec:begrensning-fagmiljo} Prosjekteier avgjorde 14.~november 2026, før noe var regnet, at ingen av de to funnene under gir et avvik fra parameterfrysen, og at begge står som kjente begrensninger i rapporten (avklaring 140~(a) i spesifikasjonen). Parameterfila, trekningene og strømmen for årlige hendelser er de samme som før. Begge funnene gjelder løsningene med kjernekraft, A, B og T-K, og ikke C og T-F. Begge trekker i samme retning: kjernekraft kan bli dyrere enn modellen regner med i de dårligste utfallene. \paragraph{(i) Halen i kostnadsoverskridelsen for kjernekraft er tyngre i én kilde enn i den frosne fordelingen} Det svenske Riksgälden (statens gjeldskontor) skrev i et høringssvar 3.~desember 2024 til promemorien om finansiering og risikodeling ved investeringer i ny kjernekraft at en studie de har bestilt fra Oxford Global Projects, med underlag fra om lag 200 kjernekraftbygg de siste 60 årene, gir en kostnadsoverskridelse på 60~\% ved medianen og 300~\% ved 80-persentilen \kilde{K27-138}. I parameterfila er overskridelsen $o_\xi$ lognormalfordelt med median 64,8~\%, avkortet ved 1\,280~\%, den største observasjonen i datagrunnlaget, som er 180 reaktorer fra 1969 til 2005 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}. Fordelingens 80-persentil er om lag 160~\%. Medianen stemmer altså med kilden, mens halen i kilden er tyngre enn i den frosne fordelingen. Studien Riksgälden viser til, er ikke lest av prosjektet; tallene er to punkter gjengitt i et høringssvar. Overskridelsen trekkes én gang per trekning for hele programmet. Den gjelder bare i trekninger der kostnadsspennet for kjernekraft leses som et budsjettall og ikke som sluttkostnader (S46); vekten på den lesningen, $w_\xi$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt mellom 0 og 1, fordi kildene er uenige \kilde{K16-004, K16-010, K16-014}. \paragraph{(ii) Modellen har ikke noe påslag for å tilpasse et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk} OECD-NEA skriver at en serieeffekt krever at standarder, koder og normer for design, lisensiering og bygging er stabile for alle enhetene i serien, og at gevinsten trolig går tapt når serien går over flere land med ulike sikkerhetsmyndigheter og regelverk \kilde{K27-017}. NEA anslår, i et tenkt tilfelle der importlandets sikkerhetskrav er strengere enn opphavslandets, at tilpasningen av et design til et annet lands regelverk øker EPC-kostnaden med om lag 30~\%. Anslaget er en ekspertvurdering, ikke målt på prosjekter, og NEA skriver at kostnaden kan variere med designet og med hvor ulike regelverkene er. To andre kilder nyanserer bildet. En felles tidlig gjennomgang av én liten lettvannsreaktor hos seks europeiske tilsyn, blant dem det finske og det svenske, fant ingen motstridende krav, og de fleste avvikene lå i veiledning og tolkning. Men Finland og Nederland har strengere krav til enkeltfeilkriteriet, tilsynene kan ikke selv si om avvikene gir designendringer, og gjennomgangen gir ingen bindende beslutning \kilde{K27-018}. I en annen felles tidlig gjennomgang, av en liten finsk reaktor i 2025--2026, var konklusjonene i landene stort sett samstemte, men gjennomgangen gir ingen bindende beslutning, det finske tilsynet kaller det krevende og tidkrevende å bygge på et annet lands vurdering, og det norske tilsynet var ikke med \kilde{K27-044}. Modellen regner ingen kostnad for å tilpasse et design til norsk regelverk. Antall enheter av designet som er bygd i verden før Norges første, $n_0$, er en åpen forutsetning, trukket jevnt fra 1 til 20, slik at Norge får læring fra enheter bygd andre steder; læringsraten per dobling, $\ell$, er trukket jevnt fra $-7$ til 15~\%. Fagfelleloggen (del~19) vurderer at spennet i $\ell$ og $n_0$ dekker tilfellet uten overført læring, men ikke et påslag. % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Kildene}\label{sec:begrensning-kilder} \begin{itemize}[leftmargin=*] \item \emph{Mange parametere mangler kilde.} 40 av de 137 parameterne er åpne forutsetninger: ingen bekreftet post i kildebanken dekker dem, spennet er en forutsetning, og følsomheten for dem skal vises (regel~7). En terskel i en åpen forutsetning teller aldri som betingelse (\cref{sec:samletdom}). Blant dem som veier tyngst, nevner spesifikasjonen (kapittel~15) vekten mellom de to lesningene av kostnadsspennet for kjernekraft; avkastningskravet for regnekraft og for et kraftverk med én kunde; tillegget i drift og bygg i Norge; Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens; tilgjengeligheten uten nett; de konstruerte prisscenarioene; potensial og takt for ny fornybar kraft; nettinvestering og nettap; fortrengning i nettkøen; timer med utkobling; eksportregler og tilgang på brikker; og parameterne for eierformene. \item \emph{Tall som kan endre seg etter frysen.} Elavgift, Norgespris og karbonprisbaner for 2027 vedtas i desember 2026. Parameterne er frosset med tallene som gjaldt ved frysen; en senere endring er et avvik fra frysen og føres med dato og grunn (spesifikasjonen kapittel~15). \item \emph{Område 27 hviler mest på språkmodeller.} Av de 90 postene om hva fagmiljøene sier, hviler 85 på forsker og kontrollør, som begge er språkmodeller; prosjektet har selv funnet sitatene i fem bærende poster (K27-001, K27-007, K27-017, K27-138 og K27-142). Fire studier av læring i kjernekraft er lest i arbeidsnotat, instituttutgave eller manus, ikke i den publiserte tidsskriftsversjonen, og én av dem bare i sammendrag (K27-008 til K27-011). Ett tall står som «Ikke verifisert» (K27-038). Runden var én dag (fagfelleloggen del~19). Ingen parameter bygger på område 27. \end{itemize} % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Modellen og koden}\label{sec:begrensning-modell} \begin{itemize}[leftmargin=*] \item \emph{Den nåverdivektede marginen (S42) er ikke sammenlignbar i størrelse mellom T og de andre løsningene.} Hver årgang i hver modul har ett ledd i summen, så et trinn i T har om lag ti ganger så mange ledd som samme trinn i de andre løsningene. Fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke. Størrelsen kan bare sammenlignes etter å ha delt på summen av vektene (avklaring 84). \item \emph{Utfallet i hver trekning lagres ikke.} Datafilene holder andeler, medianer og, i \fil{fordelinger.json} og \fil{miljo.json}, persentiler over trekningene. Utfallene hver for seg er rundt to millioner (trekning, løsning, trinn og scenario), og hvert kan regnes på nytt fra trekningene (avklaring 140~(e)). \item \emph{Vakten mot en netto nåverdi som ikke er et tall}, står bare i sammenligningen av kraftløsningene (M7), ikke i M1--M6. Modellen gir ikke slike verdier; regelen er en vakt (avklaring 139). \item \emph{Gjenskapingen byte for byte er prøvd på én maskin.} Per 14.~november 2026 er gjenskapingen byte for byte bare prøvd på et oppdiktet grunnlag med 200 trekninger, på maskinen filene ble laget på. For hovedkjøringen prøves den med \fil{kontroll} mot de lagrede filene etterpå. Toleransen for «innenfor toleranse» (relativt $10^{-9}$) er satt før noe er målt på en annen maskin. Gjenskaping på en annen maskin er prosjekteiers (avklaring 140~(f); fagfelleloggen del~17 og 20). \item \emph{Avstemmingen mot uavhengig kode har grenser.} Ligningene, dommene og følsomhetene er kodet på nytt av uavhengige lesere fra spesifikasjonen alene, og de to kodene er avstemt mot hverandre. De to kodene er skrevet fra samme tekst, så en feil begge leser likt, oppdages ikke. Radene i følsomhetslista er avstemt på trinn 1, 3 og 5 og på få oppdiktede trekninger; trinn 10, 20 og 40 er ikke kjørt gjennom begge kodene. Kriteriet for kapitalkostnadens virkning i linje 28 av følsomhetslista er ikke avstemt, fordi leserens kode mangler en faktor (fagfelleloggen del~16). \end{itemize} % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Gjennomgangene}\label{sec:begrensning-gjennomgang} Fagfellene som har lest modellspesifikasjonen, er språkmodeller. De leste postene i kildebanken, ikke primærkildene. Prosjektet har kontrollert funnene ved å lese ligningene og postene, og har for 123 poster også slått opp primærkilden (\fil{kilder/README.md}). Fagfellene gjorde egne overslag med tall fra kildebanken og parameterfila for å vise hvilke ledd som veier tyngst. Overslagene er ikke modellresultater, men de viser retningen i noen av dem, og de ble gjort før frysen. Rettelsene er begrunnet i kildene og i logikken i ligningene. To av dem ble likevel utløst av slike overslag: at andelen solgt kapasitet gjelder likt for Norge og konkurrenten, og at de to konstruerte prisscenarioene har samme varighet. Fagfelleloggen sier at den første gjør testen mildere mot hypotesen og den andre strengere; det ble skrevet før hypotesen ble endret 13.~november 2026 (\cref{sec:endringen}). Forhåndsregistreringen fører et tilsvarende forbehold om overslagene (under «Endringer», 12.~november 2026). Det gjengis ordrett, fordi det sier hva prosjektet visste om retningen før noe var regnet: \begin{quote} Forbehold: fagfellene gjorde grove overslag før frysen for å vise hvilke ledd som veier tyngst, og forslagene ble skrevet etter det. Overslagene er ikke modellresultater. De pekte mot at dedikert kjernekraft taper, og at satsingen som helhet avhenger av noen få prosent av kostnaden. \end{quote} Resultatene i \cref{sec:resultater} kommer fra modellen alene.