\subsection{Eierformene}\label{sec:res-eierformer} Eierformene sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i «normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20; avklaring 98). Trinnet er trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, og grunnlaget for det er «\tall{eierformer.grunnlag-for-trinnet}» (\cref{sec:res-dommer}). $B'$ og R er ikke med. De fire eierformene er de forhåndsregistreringen nevner (\cref{sec:eierformene}): direkte statlig eierskap («direkte» i tabellene); ett heleid statlig selskap («heleid selskap»); statlig majoritet med børsnotert privat minoritet («majoritet med børs»); og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten («petroleumsmodellen»). Tallene står i \fil{eierformer.json}. Hele tabellen vises, slik forhåndsregistreringen krever, i \cref{tab:res-eierformer-verdi,tab:res-eierformer-risiko}. \paragraph{Hva tallene er} Alle beløp er reelle 2025-kroner. Nåverdiene er regnet til beslutningsåret 2027 med avkastningskravet for regnekraft $\rho_D$, likt for alle eierformer (avklaring 65). Alle tallene er tatt over trekningene der banen lar seg bygge, og antallet står i \cref{tab:res-eierformer-rangering}. \begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt] \item \emph{Verdi} er snittet over trekningene av nåverdien av statens netto kontantstrøm (\cref{eq:S30}): skatt, utbytte og direkte andeler minus innskutt kapital, med oppgjøret med de private eierne og minus elavgiften private datasentre ville betalt for nettkapasiteten satsingen tar (avklaring 50, 63 til 65). \item \emph{Oppgjør} er det de private eierne betaler staten for sin andel, verdsatt slik statens del verdsettes. Det er ett beløp per eierform og løsning, likt i alle trekningene. Negativt betyr at staten må betale de private for å være med (avklaring 64). \item \emph{Andel av samlet overskudd} er summen av nåverdiene av statens kontantstrøm delt på summen av nåverdiene av samlet overskudd (prosjektets kontantstrøm før avgiftene), når den er positiv; \emph{andel før oppgjør} er det samme uten oppgjøret (avklaring 63 og 64). Begge står med tankestrek for alle løsninger og eierformer: summen av samlet overskudd er ikke positiv for noen av dem, og da har andelen ingen verdi. \item \emph{$r_e$} er avkastningskravet eierformen gir, reelt og etter skatt, som snitt over trekningene (\cref{eq:S29}). For direkte eierskap er det statens trukne lånerente. \emph{Kostnad for regnekraft} er bedriftens kostnad per MW IT og år regnet med kravet før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$, og med statens lånerente for direkte eierskap, som snitt over årgangene og så over trekningene (avklaring 50 og 66). \item \emph{Sannsynlighet for tap} er andelen av trekningene der nåverdien av statens kontantstrøm er negativ. \emph{Snittet av de 5~\% dårligste} er snittet av den nåverdien i de 5~\% dårligste trekningene. \emph{Største kapital ute} er snittet over trekningene av den største samlede, ikke diskonterte netto utbetalingen fra staten over tid (avklaring 50 og 65). \end{itemize} \begin{table}[htbp] \centering \small \setlength{\tabcolsep}{4pt} \caption{Verdi for fellesskapet per eierform og løsning, trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, «normalisering». Mrd.\ 2025-kr, nåverdi i 2027. Andelene i prosent; tankestrek: ingen verdi, fordi samlet overskudd ikke er positivt.}\label{tab:res-eierformer-verdi} \input{generert/eierformer-verdi} \end{table} \begin{table}[htbp] \centering \small \setlength{\tabcolsep}{4pt} \caption{Kapitalkostnad og risiko for staten per eierform og løsning, trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, «normalisering». $r_e$ og sannsynligheten for tap i prosent; kostnaden for regnekraft i mill.\ 2025-kr per MW IT og år; snittet av de dårligste og kapitalen ute i mrd.\ 2025-kr.}\label{tab:res-eierformer-risiko} \input{generert/eierformer-risiko} \end{table} \paragraph{Det tabellene viser} Verdien for fellesskapet er negativ for alle fire eierformer i alle fem løsningene, og den er lik for de fire eierformene innen hver løsning: \tall{eierformer.A.heleid.verdi}~mrd.\ kr for A, \tall{eierformer.B.heleid.verdi} for B, \tall{eierformer.C.heleid.verdi} for C, \tall{eierformer.TF.heleid.verdi} for T-F og \tall{eierformer.TK.heleid.verdi} for T-K. At verdien er lik, er en følge av forutsetningene og ikke et funn. De private eierne betaler det andelen er verdt i forventning, verdsatt med samme rente som statens del, og eierformene er like effektive i hovedkjøringen; da får alle eierformene samme forventede verdi (avklaring 64). Oppgjøret er negativt for de to formene med private eiere i alle fem løsningene: staten må betale de private for at de skal være med, for eksempel \tall{eierformer.C.majoritet.oppgjor}~mrd.\ kr med majoritet med børs i C. Sannsynligheten for at staten taper penger ligger mellom \tall{eierformer.C.direkte.tap}~\% (direkte og heleid selskap i C) og \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% (alle eierformene i A og B). Kapitalkostnaden er lavest ved direkte eierskap, fordi statens lånerente brukes der. Det er ikke en gevinst for samfunnet: statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt, men flytter risikoen til skattebetalerne (spesifikasjonen kapittel~8; avklaring 67). Forskjellene i risiko og kapital følger direkte av statens eierandel, den direkte andelen, statens andel av overskridelser og prisen de private betaler (avklaring 64 og 67). De er ikke et funn om hvilken eierform som er best. \paragraph{Rangeringen} Regelen er forhåndsregistreringens (\cref{sec:eierformene}): en eierform går ut hvis den ikke består EØS-vurderingen, eller hvis den er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene. Resten rangeres etter verdi for fellesskapet, blant formene der sannsynligheten for tap er under 25~\%. \Cref{tab:res-eierformer-rangering} viser hva fila sier for hver løsning. \begin{table}[htbp] \centering \small \caption{Rangeringen av eierformene, trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, «normalisering». Rekkefølgen eierformene står i, betyr ingenting (avklaring 67).}\label{tab:res-eierformer-rangering} \input{generert/eierformer-rangering} \end{table} For alle fem løsningene ligger alle fire eierformene over grensen på 25~\% for sannsynligheten for tap. Ingen eierform er rangert for noen løsning. Ingen går ut: EØS-vurderingen tar ikke ut noen (under), og ingen eierform er dårligere enn en annen på alle tre kriteriene, fordi verdien er den samme for alle fire. Der kriteriene skiller eierformene, trekker de hver sin vei, og avveiingen står derfor åpen, slik forhåndsregistreringen sier. Med majoritet med børs har staten minst kapital ute og det minst dårlige snittet av de 5~\% dårligste utfallene i alle fem løsningene; i C, T-F og T-K har den samtidig høyere sannsynlighet for tap enn direkte eierskap og heleid selskap, og den har høyere kapitalkostnad. Direkte eierskap har mest kapital ute og lavest kapitalkostnad, av grunnen over. Forhåndsregistreringen sier at det skal vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen på 25~\%. Det er ikke regnet som egne kjøringer, og det er en mangel ved denne versjonen (\cref{sec:begrensninger}). For grensen kan svaret leses av \cref{tab:res-eierformer-risiko}: den laveste sannsynligheten for tap for noen eierform i noen løsning er \tall{eierformer.C.direkte.tap}~\%, så ingen grense under det ville gitt noen eierform en plass i rangeringen. For vektingen finnes ingen regning. Verken \fil{eierformer.json} eller følsomhetslista har en kjøring som endrer vektingen eller grensen. De fire radene i følsomhetslista som gjelder eierformene, endrer andre ting: statens lånerente i stedet for $\rho_D$, oppgjøret priset med de private eiernes eget egenkapitalkrav, forskjell i effektivitet etter eierform, og statens andel av overskridelser lik eierandelen. De står i \cref{sec:res-folsomheter}. \paragraph{EØS-spørsmålet står åpent} Alle fire eierformene har «usikker» i EØS-vurderingen (avklaring 136; \cref{sec:eierformene}). Vurderingen er kvalitativ og regnes ikke. Etter regelen går en eierform ut bare når den ikke består; «usikker» tar ikke ut noen og skiller ikke mellom dem. Ingen av de fire er vurdert mot EØS-retten i noen kilde i kildebanken. \paragraph{Statens kontantstrøm ved siden av M6} Ved siden av M6 vises statens netto kontantstrøm etter investeringer (forhåndsregistreringen, M6; avklaring 123). Tallet er statens netto kontantstrøm (\cref{eq:S30}) med heleid selskap i første år med stabil drift, delt på nevneren i M6: snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016--2025, 536,3~mrd.\ kr per år i 2025-kroner (presisering~6). Det er altså en andel av petroleumsinntektene, i prosent. Det regnes over trekningene der banen har et år med stabil drift (\cref{tab:res-eierformer-kontantstrom}), og endrer ingen dom. \begin{table}[htbp] \centering \small \caption{Statens netto kontantstrøm med heleid selskap i første år med stabil drift, i prosent av statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt 2016--2025, 2025-kroner). Trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, «normalisering». Median og 10- og 90-persentil over trekningene med et år med stabil drift.}\label{tab:res-eierformer-kontantstrom} \input{generert/eierformer-kontantstrom} \end{table} Medianen er positiv for alle fem løsningene, fra \tall{eierformer.A.kontantstrom.median}~\% for A til \tall{eierformer.C.kontantstrom.median}~\% for C. Tallet er ikke M6 og kan ikke leses som M6. M6 måler det årlige bidraget til Norges inntekt utover vanlig avkastning på kapitalen (\cref{eq:S31}). Statens kontantstrøm er det staten får inn det ene året, etter årets investeringer, uten fradrag for avkastningen på kapitalen som er bundet, og uten de årene da kapitalen ble skutt inn. I T-F og T-K har \tall{eierformer.TF.kontantstrom.antall} av \tall{eierformer.antall-trekninger} trekninger et år med stabil drift; i de andre har alle det.