\subsection{Tersklene og betingelsene}\label{sec:res-terskler} Her står pristerskelen, terskelen for bortfall av etterspørsel, tersklene i de trukne størrelsene og betingelsene for hypotesen, terskelflatene og Sobol-indeksene. Hvordan de regnes, står i \cref{sec:tersklene}. Alt er regnet på trinnet dommene leses av på, trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg («\tall{terskler.grunnlag-for-trinnet}»), fra de samme \tall{terskler.antall-trekninger} trekningene som dommene. Ingenting her endrer en dom, bortsett fra at betingelsene avgjør om en løsning som ikke er felt, kan gi «holder under betingelser». Tallene står i \fil{terskler.json}, og betingelsene i \fil{dommer.json}. \paragraph{Pristerskelen} Pristerskelen $k$ er faktoren prisen på regnekraft, $\bar y(t_v)$ i \cref{eq:S18}, må ganges med for alle årganger for at medianen av netto nåverdi over trekningene skal bli null (regel~3; avklaring 105). I «normalisering» er prisen konkurrentens kostnad per MW IT og år, uten påslag. Der betyr $k$ over én at medianen er negativ med prisen modellen legger til grunn, og at prisen må være $k$ ganger så høy før medianen blir null. $k$ under én betyr at medianen er positiv, og at prisen kan falle til $k$ ganger prisen før den blir null. I «knapphet varer» og «overkapasitet» ganges prisen med påslaget eller fradraget de første ti årene etter løsningens første anlegg, så $k$ er en faktor på den prisen. Terskelen holdes mot kontraktsprisene i kildene (avklaring 106). Den er «innenfor kontraktsprisene» når $k$ ganger medianen over trekningene av konkurrentens kostnad for årgang 2025, \tall{terskler.median-lcoc-v-2025}~mill.\ kr per MW IT og år, ikke er høyere enn den høyeste kontraktsprisen, \tall{terskler.y-obs-maks}~mill.\ kr per MW IT og år (2025-kroner). Det gjelder når $k$ er høyst \tall{terskler.k-grense}. Ved siden av står andelen av trekningene der $k$ ganger trekningens egen kostnad for årgang 2025 ikke er høyere enn den høyeste kontraktsprisen. I «knapphet varer» er prisen ved terskelen høyere enn dette for årgangene med påslag, så kontrollen er der bare en øvre grense (avklaring 114~(h)). \begin{table}[htbp] \centering \small \caption{Pristerskelen $k$ per løsning og prisscenario, trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg, med andelen trekninger der prisen ved terskelen er innenfor kontraktsprisene (prosent). $^{\ast}$: terskelen er ikke innenfor spennet i kontraktsprisene.}\label{tab:res-pristerskel} \input{generert/terskler-pris} \end{table} \begin{figure}[htbp] \centering \begin{tikzpicture} \begin{axis}[ width=0.92\linewidth, height=6.2cm, xmin=-0.5, xmax=6.5, xtick={0,1,2,3,4,5,6}, xticklabels={A,B,$B'$,C,R,T-F,T-K}, ymin=0, ylabel={Pristerskel $k$}, ymajorgrids, grid style={gray!25}, legend style={at={(0.5,1.02)}, anchor=south, legend columns=3, draw=none, font=\small}, tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, /pgf/number format/use comma, ] \addplot[only marks, mark=o, mark size=2.6pt, cA, thick] table[x=nr, y=knapphet] {generert/terskler-pris.dat}; \addplot[only marks, mark=square*, mark size=2.2pt, cB] table[x=nr, y=normalisering] {generert/terskler-pris.dat}; \addplot[only marks, mark=triangle*, mark size=2.8pt, cC] table[x=nr, y=overkapasitet] {generert/terskler-pris.dat}; \draw[black, dashed] (axis cs:-0.5,1) -- (axis cs:6.5,1); \legend{«knapphet varer», «normalisering», «overkapasitet»} \end{axis} \end{tikzpicture} \caption{Pristerskelen $k$ per løsning i de tre prisscenarioene, trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg. Den stiplede linja er $k = 1$: over den er medianen av netto nåverdi negativ med prisen i scenarioet, under den er den positiv. Hvert merke er ett tall, ingen bånd.}\label{fig:res-pristerskel} \end{figure} I «normalisering» er $k$ over én for alle sju løsningene, fra \tall{terskler.pris.R.normalisering.k} for R og \tall{terskler.pris.TF.normalisering.k} for T-F til \tall{terskler.pris.Bm.normalisering.k} for $B'$ (\cref{tab:res-pristerskel,fig:res-pristerskel}). Medianen av netto nåverdi er altså negativ for alle sju i scenarioet som teller. I «knapphet varer» er $k$ under én for C, R, T-F og T-K og over én for A, B og $B'$. I «overkapasitet» er $k$ over én for alle. Alle tersklene har en verdi: ingen ligger over søkegrensen, og ingen mangler median. Alle er innenfor spennet i kontraktsprisene, unntatt $B'$ i «overkapasitet». \paragraph{Terskelen for bortfall av etterspørsel} Terskelen $d^{*}$ er hvor stor del av etterspørselen etter regnekraft i datasentre som kan falle bort, likt for alle årganger, før medianen av netto nåverdi i «normalisering» blir null (\cref{eq:S52}; presisering~14). Den regnes fra pristerskelen i «normalisering» og $\varepsilon_d$, hvor mye inntekten per MW faller per fall i etterspørselen: \tall{terskler.eps-d} i hovedkjøringen, og to andre verdier som følsomhet (avklaring 107). Er $k$ én eller mer, er $d^{*}$ null. \Cref{tab:res-bortfall} viser at $d^{*}$ er null for alle sju løsningene med alle tre verdiene av $\varepsilon_d$: ingen av dem tåler noe bortfall av etterspørsel i «normalisering», fordi medianen er negativ allerede uten bortfall. Terskelen hviler på $\varepsilon_d$, som ikke har kilde, og teller aldri som betingelse. \begin{table}[htbp] \centering \small \caption{Terskelen for bortfall av etterspørsel $d^{*}$ (\cref{eq:S52}), fra pristerskelen $k$ i «normalisering», trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg.}\label{tab:res-bortfall} \input{generert/terskler-bortfall} \end{table} \paragraph{Tersklene i de trukne størrelsene} En terskel finnes for en løsning og et mål med dommen «holder under betingelser»: den minst strenge betingelsen på én trukket størrelse, innenfor 10- og 90-persentilen, som målet holder under (avklaring 108). \Cref{tab:res-terskler-normalisering} viser alle tersklene i «normalisering». \emph{Sannsynlighet} er andelen av alle trekningene der betingelsen er oppfylt, og \emph{andel oppfylt} andelen av dem der vilkåret for «holder» i målet er oppfylt. \emph{Indeks} er Sobol-indeksen for størrelsen og vilkåret, \emph{kilde} om størrelsen har status «kilde» i parameterfila, \emph{påvist} om virkningen består kjikvadratprøven (presisering~22), og \emph{begge halvdeler} om målet også holder under betingelsen i begge halvdelene av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft; det prøves bare for avkastningskravet for kraft $\rho_N$ (presisering~23). En terskel \emph{teller} som betingelse bare når alle tre kravene er oppfylt. Størrelsene er forklart i \cref{tab:res-storrelser}; tersklene står i enheten der. \begin{table}[htbp] \centering \footnotesize \setlength{\tabcolsep}{3.5pt} \caption{Tersklene i de trukne størrelsene, «normalisering», trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg. Sannsynlighet og andel oppfylt (blant trekningene betingelsen gjelder) i prosent. «Halvdeler»: begge halvdeler. $^{\ast}$: åpen forutsetning (ingen kilde). Tankestrek: prøven gjelder ikke størrelsen.}\label{tab:res-terskler-normalisering} \input{generert/terskler-normalisering} \end{table} I «normalisering» teller én terskel som betingelse: for B i M4, at snittlasten $\lambda$ er minst \tall{terskler.betingelse.normalisering.B.m4.lambda.minst.verdi}, med sannsynlighet \tall{terskler.betingelse.normalisering.B.m4.lambda.minst.sannsynlighet}~\%. Alle de andre tersklene har påvist virkning, men teller ikke. De fleste er i åpne forutsetninger uten kilde: hvor mye vann- og vindkraft staten kan bygge ut, hvor mye ny fornybar kraft som kan settes i drift per år, hvor stor del av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre, tilleggene i byggekostnad og drift i Norge, og avkastningskravet for regnekraft. De rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde» (presisering~5). Tersklene i $\rho_N$ for T-F og T-K har kilde og påvist virkning, men holder ikke i begge halvdelene av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft, og teller derfor ikke (presisering~23). For R i M2 og for T-F og T-K i M4 finnes ingen terskel innenfor 10- og 90-persentilen. A og $B'$ har ingen av M1 til M4 som «holder under betingelser», og har derfor ingen terskel. \Cref{tab:res-betingelser} viser betingelsene for alle sju løsningene i alle seks scenarioene, med tersklene i kort form. I de andre scenarioene er tersklene for B i M4, for C i M4 og for R i M3 de samme som i «normalisering». I «knapphet varer» har B i tillegg to terskler som teller i M2: at levetiden for IT-utstyr $L_H$ er minst \tall{terskler.betingelse.knapphet.B.m2.L-H.minst.verdi}~år, og at prisen i femårskontrakter $y_{\text{obs}}$ er minst \tall{terskler.betingelse.knapphet.B.m2.y-obs.minst.verdi}~mill.\ kr per MW IT og år. B har likevel ingen terskel i M1 i det scenarioet. \paragraph{Betingelsene for hypotesen} Betingelsene kan navngis for en løsning som ikke er felt, når hvert av M1 til M5 som «holder under betingelser» for den, har en betingelse som kan navngis: for M1 til M4 minst én terskel som teller, og for M5 at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn (presisering~17 og 21; avklaring 109). Kolonnen «kan navngis» i \cref{tab:res-betingelser} er regnet for alle løsningene, men betyr noe for dommen bare for en løsning som ikke er felt. I «normalisering» er alle sju løsningene felt (\cref{sec:res-dommer}). Da finnes det ingen løsning som ikke er felt, og spørsmålet om betingelsene kan navngis, avgjør ikke dommen: hypotesen er «\tall{terskler.del-i.normalisering}» fordi målene ikke nås, ikke fordi betingelsene ikke kan navngis (presisering~12). For A, B og $B'$ står det «ja» under «kan navngis», men de er felt, og det teller ikke. Ingen betingelse kan navngis for noen løsning som ikke er felt, i noe scenario. I «knapphet varer», ved siden av, er C, T-F og T-K ikke felt. For alle tre er M4 «holder under betingelser» uten en terskel som teller: for C er tersklene i M4 i åpne forutsetninger (hvor stor del av nettuttaket som tar plass fra private datasentre, og hvor mye vannkraft staten kan bygge ut), og for T-F og T-K finnes ingen terskel i M4. Hypotesen er «\tall{terskler.del-i.knapphet}» i det scenarioet fordi betingelsene ikke kan navngis; forutsetningene uten kilde som tersklene der hviler på, er de to for C. \input{generert/terskler-samtidig} {\footnotesize \setlength{\tabcolsep}{3pt} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}lcP{11mm}LLP{9mm}P{10mm}@{}} \caption{Betingelsene per løsning i de seks scenarioene, trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg. «Felt»: løsningen har minst ett av M1--M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. «Mål u.\,b.»: målene blant M1--M5 som «holder under betingelser». «Uten terskel»: målene der det ikke finnes noen terskel; M6 står her når målet «holder under betingelser» og ingen terskel finnes, selv om M6 ikke trenger noen. $^{\ast}$: åpen forutsetning.}\label{tab:res-betingelser}\\ \toprule Løsning & Felt & Mål u.\,b. & Terskler som teller & Terskler som ikke teller & Uten\newline terskel & Kan\newline navngis \\ \midrule \endfirsthead \toprule Løsning & Felt & Mål u.\,b. & Terskler som teller & Terskler som ikke teller & Uten\newline terskel & Kan\newline navngis \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot % the primitive \input: LaTeX's \input starts a cell, and a first row with \multicolumn fails \csname @@input\endcsname generert/terskler-betingelser.tex \end{xltabular} } \paragraph{Terskelflatene} Flatene viser to størrelser samtidig, i «normalisering» (avklaring 111 og 134). Flate (a) er pristerskelen regnet i hver av fem klasser av reaktorkostnaden $c_{N,\text{ref}}$, for løsningene med kjernekraft (\cref{fig:res-prisflate}). For A, B og $B'$ øker pristerskelen med reaktorkostnaden: for A fra \tall{terskler.flate-a.A.0.k} i klassen med lavest kostnad (median \tall{terskler.flate-a.A.0.c-n-ref}~kr per kW) til \tall{terskler.flate-a.A.4.k} i klassen med høyest (median \tall{terskler.flate-a.A.4.c-n-ref}~kr per kW). For T-K ligger den mellom \tall{terskler.flate-a.TK.min} og \tall{terskler.flate-a.TK.maks} i alle klassene, nesten uten forskjell. Pristerskelen er over én i alle klassene for alle fire løsningene. \begin{figure}[htbp] \centering \begin{tikzpicture} \begin{axis}[ width=0.92\linewidth, height=6.2cm, xlabel={Reaktorkostnad $c_{N,\text{ref}}$, median i klassen (tusen kr per kW)}, ylabel={Pristerskel $k$}, ymin=0, ymajorgrids, grid style={gray!25}, legend style={at={(0.5,1.02)}, anchor=south, legend columns=4, draw=none, font=\small}, tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, /pgf/number format/use comma, ] \addplot[cA, thick, mark=o] table[x expr=\thisrow{cN_A}/1000, y=k_A] {generert/terskler-prisflate.dat}; \addplot[cB, thick, dashed, mark=square*] table[x expr=\thisrow{cN_B}/1000, y=k_B] {generert/terskler-prisflate.dat}; \addplot[cC, thick, dotted, mark=triangle*] table[x expr=\thisrow{cN_Bm}/1000, y=k_Bm] {generert/terskler-prisflate.dat}; \addplot[cD, thick, dashdotted, mark=diamond*] table[x expr=\thisrow{cN_TK}/1000, y=k_TK] {generert/terskler-prisflate.dat}; \legend{A, B, $B'$, T-K} \end{axis} \end{tikzpicture} \caption{Flate (a): pristerskelen $k$ i hver av fem klasser av reaktorkostnaden, «normalisering», trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg. Hver klasse har om lag en femdel av trekningene; medianen er tatt over trekningene i klassen. Ingen bånd.}\label{fig:res-prisflate} \end{figure} Flate (b) er konkurrentens kraftpris $p^{v}$ mot kostnaden for norsk kraft som bedriften betaler, for alle sju løsningene, og flate (c) avkastningskravet for regnekraft $\rho_D$ og for kraft $\rho_N$, hver mot reaktorkostnaden, for løsningene med kjernekraft. Begge deler trekningene i $5 \times 5$ ruter og gir for hver rute andelen med positiv netto nåverdi og medianen. Flaten er grensen mellom rutene med positiv og ikke positiv median. \Cref{tab:res-flater} viser at ingen rute i noen av flatene har positiv median. Flatene har altså ingen grense innenfor spennene i trekningene: medianen er negativ i hver rute, også der konkurrentens kraftpris er høyest og den norske kraften billigst, og der avkastningskravene og reaktorkostnaden er lavest. Den høyeste andelen positive trekninger i en rute er \tall{terskler.flate-b.R.andel}~\% (R, flate (b)). I flate (c) går klassene for $\rho_D$ fra median \tall{terskler.flate-c.akse.rho-D.0}~\% til \tall{terskler.flate-c.akse.rho-D.4}~\%, og for $\rho_N$ fra \tall{terskler.flate-c.akse.rho-N.0}~\% til \tall{terskler.flate-c.akse.rho-N.4}~\%. \begin{table}[htbp] \centering \footnotesize \setlength{\tabcolsep}{4pt} \caption{Flate (b) og (c), «normalisering», trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg: antall trekninger, spennet i kostnaden for norsk kraft (median i laveste og høyeste klasse, kr per MWh; bare (b)), og tre tall regnet fra de 25 rutene: hvor mange som har positiv median, den høyeste andelen positive trekninger i en rute (prosent), og den høyeste medianen i en rute (mrd.\ 2025-kr, nåverdi i 2027).}\label{tab:res-flater} \input{generert/terskler-flater} \end{table} \paragraph{Sobol-indeksene} \Cref{tab:res-sobol} viser, for hver løsning og hvert utfall, de fire trukne størrelsene med størst førsteordensindeks i «normalisering» (avklaring 110). Indeksen er den delen av variansen i utfallet som kan føres til størrelsen alene. Uten noen virkning er indeksen om lag \tall{terskler.sobol.forventning} med \tall{terskler.sobol.klasser} klasser og \tall{terskler.antall-trekninger} trekninger, og ingen indeks er rettet for det. Indekser på det nivået sier ikke at størrelsen betyr noe. Status står ved symbolet, slik regel~7 krever: $^{\ast}$ er en åpen forutsetning uten kilde, $^{\dagger}$ et valg av oppsett, og uten merke har størrelsen kilde. For utfall der alle trekningene har samme verdi, har indeksen ingen verdi (\cref{tab:res-sobol-uten}). Indeksene for de andre størrelsene står i \fil{terskler.json}. {\footnotesize \setlength{\tabcolsep}{2pt} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}llcccc@{}} \caption{De fire største førsteordensindeksene per løsning og utfall, «normalisering», trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg. «Best i M7»: løsningen er blant de beste i sammenligningen, alene eller delt. $^{\ast}$: åpen forutsetning. $^{\dagger}$: valg av oppsett.}\label{tab:res-sobol}\\ \toprule Løsning & Utfall & \multicolumn{4}{c}{Størrelse og indeks, størst først} \\ \midrule \endfirsthead \toprule Løsning & Utfall & \multicolumn{4}{c}{Størrelse og indeks, størst først} \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot % the primitive \input: LaTeX's \input starts a cell, and a first row with \multicolumn fails \csname @@input\endcsname generert/terskler-sobol.tex \end{xltabular} } \begin{table}[htbp] \centering \footnotesize \caption{Utfallene uten Sobol-indeks: alle trekningene har samme verdi, «normalisering», trinnet med \tall{terskler.trinn}~anlegg.}\label{tab:res-sobol-uten} \input{generert/terskler-sobol-uten} \end{table} For netto nåverdi er de største indeksene for A, B og $B'$ størrelser for kjernekraften, blant dem overskridelsen i referanseklassen $o_\xi$ og byggetiden $\tau_N$. For C, T-F og T-K er de to største åpne forutsetninger om hvor mye fornybar kraft staten kan bygge ut, og hvor raskt. For vilkåret for «holder» i M2 for C, T-F og T-K og i M4 for C er de to største indeksene åpne forutsetninger; i M4 for T-F og T-K er levetiden for kjernekraftverk $L_N$ størst, fulgt av to åpne forutsetninger. For B i M4 er snittlasten $\lambda$ størst, den samme størrelsen som gir terskelen som teller. For R i M3 er andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre, $\delta_V$, størst. For om A er blant de beste i M7, er de største indeksene nær nivået uten virkning. {\footnotesize \setlength{\tabcolsep}{3pt} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}lLP{24mm}P{19mm}@{}} \caption{De trukne størrelsene som står i tabellene over, med navn, enhet og status fra parameterfila. Tersklene står i denne enheten.}\label{tab:res-storrelser}\\ \toprule Symbol & Navn & Enhet & Status \\ \midrule \endfirsthead \toprule Symbol & Navn & Enhet & Status \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot % the primitive \input: LaTeX's \input starts a cell, and a first row with \multicolumn fails \csname @@input\endcsname generert/terskler-storrelser.tex \end{xltabular} }