% ================================================================= \section{Slik prøves hypotesen}\label{sec:proving} % ================================================================= Forhåndsregistreringen ble godkjent 11.~november 2026, før noe var regnet, og presisert samme dag etter to uavhengige fagfellevurderinger og på nytt 12.~november 2026 etter tre til. Den sier hva modellen skal teste, og hva som skal til for at hypotesen regnes som «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Kriteriene endres ikke etter at resultater finnes uten at endringen og grunnen føres under «Endringer» i forhåndsregistreringen, med dato (\cref{app:endringer}). Bare prosjekteier endrer dem. Dette kapitlet gjengir målene, sammenligningen av kraftløsningene, reglene for dommene og reglene for ærlig regning. Der forhåndsregistreringen siteres, er det ordrett. Der ordlyden kan leses på flere måter, gjelder presiseringene, som prosjekteier har godkjent etter hvert, alle før noe var regnet (\cref{sec:presiseringer}). Ligningsnumrene (S1--S54) viser til modellspesifikasjonen og til \cref{sec:modellen}. % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Målene som avgjør}\label{sec:maalene} Seks mål avgjør dommen (\cref{tab:maal}). Hvert mål får én av de tre dommene per prisscenario, og dommen som teller, er dommen i scenarioet «normalisering» (\cref{sec:scenarioer}). {\footnotesize \setlength{\tabcolsep}{3pt} \renewcommand{\arraystretch}{1.15} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}>{\hsize=1.45\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.85\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.9\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=0.8\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}} \caption{Målene som avgjør, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:maal}\\ \toprule \# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\ \midrule \endfirsthead \toprule \# & Mål & «Holder» & «Holder under betingelser» & «Holder ikke» \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot M1 & Samfunnsøkonomisk netto nåverdi for Norge mot nullalternativet, regnet etter norsk rammeverk & Positiv i minst 80~\% av trekningene, og medianen positiv & Positiv i 20--80~\% av trekningene: betingelsene skrives ut som terskler (f.eks.\ tokenpris mot reaktorkostnad) & Positiv i under 20~\% av trekningene \\ \addlinespace M2 & Bedriftsøkonomi: kostnad per levert enhet regnekraft over levetiden mot prisen på regnekraft (per megawatt og år, eller per GPU-time), regnet med markedets avkastningskrav. Listeprisen på tokens brukes ikke: den tilhører den som eier modellen & Kostnaden under prisen i minst 80~\% av trekningene & 20--80~\% & Under 20~\% \\ \addlinespace M3 & Strømpris for husholdninger og virksomheter: endring i årlig snittpris i hvert prisområde mot nullalternativet samme år, i normalår og i tørt år. Det dårligste av de to avgjør & Høyst 5~\% økning i alle prisområder & 5--15~\%, eller under 5~\% bare med navngitte tiltak & Over 15~\% i minst ett prisområde \\ \addlinespace M4 & Forsyningssikkerhet: kraftbalansen, og effektbalansen i den knappeste timen med største nye enhet ute, for resten av landet mot nullalternativet & Ikke svakere enn i nullalternativet i noe år & Svakere bare i byggefasen, eller ikke svakere bare med navngitte tiltak som er kostnadsført i M1 & Svakere enn i nullalternativet i drift, også med tiltak \\ \addlinespace M5 & Miljø: (i) utslipp over livsløpet fra krafta, per kWh; (ii) areal og naturinngrep per TWh; (iii) avfall, avvikling og ulykkesrisiko er fullt kostnadsført i M1; (iv) utslipp fra produksjon av brikker og bygg er regnet med & (i) ikke høyere enn ny norsk vind- og vannkraft i de samme kildene, (ii) ikke høyere enn alternativ C, (iii) og (iv) oppfylt & Ett av (i)--(ii) brutt, men innenfor spennet i kildene & (i) eller (ii) klart brutt, eller (iii) kan ikke kostnadsføres med kilde \\ \addlinespace M6 & Skala («den nye oljen»): netto bidrag til Norges inntekt per år utover vanlig avkastning på kapitalen (overskudd, skatt og lønn utover alternativ bruk, etter fradrag for importerte brikker og reaktorer og for det som går til eiere utenfor Norge), mot statens netto kontantstrøm fra petroleum (snitt siste ti år), med de begrensningene kildene viser (reaktorleveranser, brikker, konsesjonstid, arbeidskraft). Måles i 2050, i toppåret og i første år med stabil drift (alle anlegg i utbyggingsbanen i drift); dommen settes i året med stabil drift. Statens netto kontantstrøm etter investeringer vises ved siden av & Minst 25~\% & 5--25~\% & Under 5~\% \\ \end{xltabular} } «Tersklene i M3 (5 og 15~\%) og M6 (25 og 5~\%) er verdivalg. Ingen kilde gir dem.» \paragraph{Nevneren i M6} Nevneren er snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum for 2016--2025, regnet om til 2025-kroner: 536,3~mrd.\ kr per år (482,4~mrd.\ i løpende kroner) \kilde{K18-018}. Da er 5~\% 26,8~mrd.\ og 25~\% 134,1~mrd.\ kr per år. M6 mot medianen av de ti årene vises ved siden av (presisering~6). \paragraph{M5 avgjøres uten trekninger} Kjernekraften sammenlignes kilde for kilde (IPCC, UNECE, NREL) med den laveste av vind på land og vannkraft, med kildens sentralverdier. «Holder» i (i) krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind på land; alt imellom er «holder under betingelser» (presisering~7). (ii) «holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er høyere enn det direkte arealet for vind på land, og er «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet for vind (presisering~9). C og R oppfyller (i) og (ii) per definisjon, og T-F likeså; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). M5 samlet «holder» når (i) og (ii) holder, og «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt. Er ett av dem brutt uten å være klart brutt, er M5 «holder under betingelser»; er begge det, er M5 «holder ikke» (presisering~9). % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Sammenligningen av kraftløsningene (M7)}\label{sec:m7} \begin{ordrett} For hver av A, B, C, T-F og T-K oppgis andelen av trekningene der løsningen alene har høyest netto nåverdi (M1), og andelen der den deler plassen med en annen (de to trinnvise løsningene er like i trekninger der ingen modul får kjernekraft). Det oppgis også i hvor stor andel ingen løsning lar seg bygge. Alle løsningene dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt, med kostnaden regnet inn; ingen utelukkes. Sammenligningen har ingen terskler og gir ingen dom. \end{ordrett} En løsning er best i en trekning når den lar seg bygge og har strengt høyere netto nåverdi enn hver av de andre som lar seg bygge (presisering~10). Da regelen ble kodet, viste det seg at de to trinnvise løsningene har nøyaktig samme netto nåverdi i trekninger der ingen modul får kjernekraft. Med «strengt høyere» alene ville slike trekninger blitt ført som at ingen er best. Derfor oppgis det for hver løsning både hvor ofte den er best alene, og hvor ofte den deler plassen (avklaring 137 i spesifikasjonen). Funnet ble gjort på oppdiktede tall, før noe var regnet. En netto nåverdi som ikke er et tall, avvises i sammenligningen: kjøringen stanser og sier hvilken trekning det gjelder (avklaring 139). At løsningene «dimensjoneres slik at M3--M5 er oppfylt», betyr at løsningene på nettet bygger nok kraft til at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år (S39), og dekker manglende effekt med et navngitt tiltak som er kostnadsført (S47). M5 kan ikke dimensjoneres; brytes det, står det (presisering~4). Presisering~1 sier fortsatt «dommene for M1--M5 og M7». For M7 betyr det at sammenligningen leses av på samme trinn som dommene; M7 har ingen dom. % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Prisscenarioer og utbyggingsbaner}\label{sec:scenarioer} \begin{ordrett} Prisen på regnekraft legges inn som tre scenarioer: «knapphet varer», «normalisering» (knapphetspåslaget er borte før første anlegg er i drift) og «overkapasitet». Scenarioene får ingen sannsynligheter og vektes ikke. Hvert mål får en dom per scenario. Dommen som teller, er dommen i «normalisering»; de to andre vises ved siden av. \end{ordrett} «Knapphet varer» betyr at dagens påslag står ved lag til ti år etter løsningens første anlegg; «overkapasitet» varer like lenge (presisering~8). To merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner regnes i «normalisering» og vises ved siden av prisscenarioene, uten å endre dommen som teller (presisering~14). \paragraph{Stigen} Hovedkjøringen bruker faste utbyggingsbaner, bestemt før noe ble regnet: en fast stige av programstørrelser med 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg, hvert med 1\,000~MW IT-last (presisering~1). Den trinnvise løsningen bygges i moduler på 100~MW IT, og et trinn i stigen har like mange MW IT som i de andre løsningene (presisering~13). Lar banene seg ikke bygge innenfor begrensningene kildene viser, er det et resultat. Et enkelt anlegg regnes også, men kan ikke alene gi «holder». \paragraph{Trinnet dommene leses av på} \begin{enumerate}[leftmargin=*,label=(\alph*)] \item \emph{25~\%-trinnet} er det laveste trinnet med mer enn ett anlegg der minst 80~\% av alle trekningene når 25~\% i M6 i «normalisering» for minst én av A, B, C, T-F og T-K (presisering~11 og~19). \item \emph{5~\%-trinnet} bestemmes på samme måte, også med ett anlegg. \item Dommene for M1--M5 leses av på 25~\%-trinnet for alle løsningene, og «holder» for hypotesen krever det. Finnes ikke 25~\%-trinnet, leses dommene av på 5~\%-trinnet, og hypotesen kan da høyst bli «holder under betingelser». Når bare trinnet med ett anlegg når 25~\%, finnes ikke 25~\%-trinnet (presisering~1 og~19). \item Finnes ingen av dem, leses dommene av på det høyeste trinnet der minst én av de fem har et år med stabil drift i minst 80~\% av trekningene. Lar ingen trinn seg bygge slik, er hypotesen «holder ikke» (presisering~11). Et trinn som ikke lar seg bygge innen 2100, finnes ikke (presisering~1). \end{enumerate} «M6 under 5~\%» betyr at 5~\%-trinnet ikke finnes (presisering~12). % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Fra trekninger til en dom per mål}\label{sec:dompermaal} Modellen regnes over 10\,000 trekninger av de usikre størrelsene (\cref{sec:usikkerhet}). For M1 og M2 gir \cref{tab:maal} andelen trekninger. For M3, M4 og M6 gjelder: «holder» når vilkåret for «holder» er oppfylt i minst 80~\% av trekningene, og «holder ikke» når vilkåret for «holder ikke» er oppfylt i minst 80~\%. Alt annet er «holder under betingelser». M3 og M4 måles i det dårligste driftsåret i hver trekning. M2 er oppfylt i en trekning når kostnaden ligger under prisen, nåverdivektet over alle årgangene i banen (S42) (presisering~2). Driftsår er år der minst ett anlegg drives. «Holder» i M4 vurderes uten tiltak, og «holder ikke» i M4 kan bare komme fra kraftbalansen, fordi effekttiltakene ikke har noe tak (presisering~4 og~12). \paragraph{Trekninger der banen ikke lar seg bygge} En slik trekning står i nevneren og oppfyller aldri vilkåret for «holder». I M1, M2 og M7 teller den som en trekning som ikke når målet, og i M6 som under 5~\%. I M3 og M4, der «holder ikke» er en skade som inntreffer, oppfyller den ingen av vilkårene. I medianen i M1 rangeres den under alle verdier. Ved siden av hver dom vises hvor stor andel av trekningene som ikke lar seg bygge, og andelen som oppfyller vilkåret blant dem som gjør det (presisering~10). \paragraph{Hva dommen gjelder} Dommen gjelder løsningene A, B, C, T-F og T-K, regnet med ett heleid statlig selskap. Sammenligningen med samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}) og referansekjøringen R kan ikke gi «holder». Eierformene sammenlignes for seg (presisering~3 og \cref{sec:eierformene}). % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Samlet dom}\label{sec:samletdom} \begin{ordrett} \begin{itemize}[leftmargin=*] \item \textbf{Hypotesen «holder»:} det finnes en kraftløsning der M1--M6 alle holder. \item \textbf{Hypotesen «holder ikke»:} hver kraftløsning har enten minst ett av M1--M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. \item \textbf{Hypotesen «holder under betingelser»:} ellers, og bare når betingelsene kan navngis med tall som ligger innenfor spennet kildene viser. En terskel utenfor det spennet er «holder ikke». \item \textbf{Skalaen.} M6 kan ikke alene felle at en satsing lønner seg. Men er M6 under 5~\%, står det at hypotesen ikke holder i den formen den er stilt (stor skala, «den nye oljen»), også når en mindre satsing lønner seg. \item \textbf{Kraftløsningen.} Ved siden av dommen står hvilke kraftløsninger hypotesen holder for, og sammenligningen i M7. Holder hypotesen bare med noen av løsningene, står det hvilke. \end{itemize} \end{ordrett} En kraftløsning er \emph{felt} når den har minst ett av M1--M5 som «holder ikke», eller negativ median i M1. «Holder under betingelser» krever at betingelsene kan navngis for minst én løsning som ikke er felt; kan de ikke det, er dommen «holder ikke», og det står hvilken forutsetning uten kilde den avhenger av. Rapporten skiller mellom «holder ikke» fordi målene ikke nås, og «holder ikke» fordi betingelsene ikke kan navngis (presisering~12). Betingelsene kan navngis for en kraftløsning når hvert av M1 til M5 der løsningen har «holder under betingelser», har en betingelse som kan navngis (presisering~17 og~21). Når M5 er «holder under betingelser», er betingelsen at kildene der kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn; den skrives ut med hvilken kilde og hvilket av (i) og (ii) det gjelder (presisering~17). En løsning trenger ingen navngitt betingelse for M6, fordi M6 ikke alene kan felle en løsning; tersklene for M6 vises likevel. Har en løsning som ikke er felt, ingen av M1 til M5 som «holder under betingelser», kan betingelsene navngis uten noen terskel, og det står at det som mangler, er skalaen (presisering~21). \paragraph{Hva som teller som betingelse} Tre krav må alle være oppfylt: \begin{enumerate}[leftmargin=*] \item Terskelen gjelder en parameter med kilde (status «kilde» i parameterfila) og ligger mellom 10- og 90-persentilen i den frosne fordelingen. Sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, skrives alltid ved siden av. En terskel i en åpen forutsetning teller ikke som betingelse; den rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten kilde» (presisering~5). \item Størrelsen påvirker påviselig utfallet: størrelsen og vilkåret for «holder» i målet er ikke uavhengige i trekningene, prøvd på 0,1~\%-nivå. Trekningene deles i 50 klasser etter størrelsens verdi, og Pearsons kjikvadratobservator for uavhengighet mellom klasse og vilkår må være større enn 99,9-persentilen i kjikvadratfordelingen med én frihetsgrad færre enn antall klasser. En terskel som ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller ikke (presisering~22). \item En terskel i avkastningskravet for kraft teller bare når målet også holder under den samme betingelsen i hver halvdel av trekningene etter avkastningskravet for regnekraft, som er en åpen forutsetning og korrelert med det (presisering~23). \end{enumerate} % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Kalkulasjonsrenten i M1}\label{sec:kalkulasjonsrenten} \begin{ordrett} Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 sier at statlig forretningsdrift i direkte konkurranse med private skal bruke en kalkulasjonsrente tilsvarende den private bedrifter står overfor (pkt.~6.2). En tokenfabrikk som selger regnekraft i et verdensmarked, er slik forretningsdrift. Hovedanalysen bruker derfor et markedsbasert avkastningskrav, fastsatt med spenn fra kildebanken i parameterfrysen. Rundskrivets rente for andre statlige tiltak (4~\% de første 40 årene, deretter 3~\% og 2~\%) vises som følsomhet og merkes som avvik fra rundskrivet. Kjernekraftutvalget (NOU 2026:~4, kap.~26) gjør samme vurdering. \end{ordrett} Presiseringen ble gjort 11.~november 2026, før noe var regnet. Grunnen som er ført, er at kontrollen av kildene viste at rundskrivet krever privat avkastningskrav for statlig forretningsdrift i konkurranse. Presiseringen gjør testen strengere. % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Regler for ærlig regning}\label{sec:regler} \begin{ordrett} \begin{enumerate}[leftmargin=*] \item Parameterne (verdi, spenn, fordeling, kilde) fryses i en commit før første resultatkjøring. Der troverdige kilder er uenige, dekker spennet begge. \item Bruttoomsetning og arbeidsplasser regnes ikke som nytte i seg selv; det følger norsk rammeverk. Import av brikker og reaktorer trekkes fra. \item Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi. Den legges inn som scenarioer («knapphet varer», «normalisering», «overkapasitet»), og dommen uttrykkes også som terskel: hvilken pris satsingen tåler. \item Det dedikerte kraftverket vurderes også mot hva samme kraftverk ville vært verdt på nettet. Å skjerme husholdningene ved å holde krafta utenfor nettet er ikke gratis. \item Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted. Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det. \item Alle alternativer og alle resultater rapporteres, også de som går imot hypotesen. \item En parameter i modellen må kunne spores til en bekreftet post i kildebanken (\fil{kilder/}). Det som mangler kilde, står som åpen forutsetning med spenn, og følsomheten for den vises. \end{enumerate} \end{ordrett} Et kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd (S45), slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører. Det er samme tanke som regel~4. Regelen gjelder kraftverkene i B, C og sammenligningen i regel~4, og ikke M2; tallene uten regelen vises ved siden av (presisering~8). \paragraph{Parameterfrysen}\label{sec:frys} Parameterne ble frosset 12.~november 2026, før noe var regnet og før noen kode fantes (regel~1), i fila \fil{modell/parametere.json}. Fila er endret én gang etter frysen: avviket 12.~november 2026 (versjon~1.1), også det før noe var regnet, tok inn størrelsene tillegget til retningen krever. Fila som gjelder, er fra commit \texttt{5be06462} og har SHA-256-sjekksummen \begin{center}\small\texttt{4b8809bc56abdd8b2872b89eecffd8453199eef627110276dd10aecea8307f16}\end{center} Den har 137 parametere i reelle 2025-kroner, med én fordeling hver: 87 følger av bekreftede poster i kildebanken, 1 er regnet ut fra slike poster, 40 er åpne forutsetninger med et oppgitt spenn (regel~7), og 9 er valg av oppsett. 91 størrelser trekkes. De 124 parameterne fra den første frysen har samme verdi, spenn og fordeling som før. Fila låser også omregningen til 2025-kroner, oppsettet for trekningene og lista over følsomheter. Hva avviket endret, står i \cref{app:endringer}; tabellen over parameterne står i \cref{app:parametere}. % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Presiseringene}\label{sec:presiseringer} Prosjekteier har godkjent 23 presiseringer av ordlyden, alle etter parameterfrysen og før noe var regnet (\cref{tab:presiseringer}). De gjelder der ordlyden over kan leses på flere måter. Presisering~1 til~8 svarer til stedene kapittel 15 i modellspesifikasjonen listet, presisering~13 til~16 til kapittel 17, og de andre til avklaringer i kapittel 16. Grunnen til hver står under «Endringer» i forhåndsregistreringen (\cref{app:endringer}). To av dem gjør hypotesen lettere å oppfylle i ett tilfelle hver, og det står i forhåndsregistreringen: presisering~19 (trinnet med ett anlegg kan ikke være 25~\%-trinnet) og presisering~21 (ingen navngitt betingelse kreves for M6). Begge ble gjort før tallene fantes, fordi de ikke kan gjøres etter uten å være en tilpasning. {\footnotesize \setlength{\tabcolsep}{4pt} \renewcommand{\arraystretch}{1.1} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{7mm}LP{24mm}@{}} \caption{Presiseringene i forhåndsregistreringen, med overskriften ordrett.}\label{tab:presiseringer}\\ \toprule Nr. & Overskrift & Godkjent \\ \midrule \endfirsthead \toprule Nr. & Overskrift & Godkjent \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot 1 & Utbyggingsbanene. & 12.11.2026 \\ 2 & Andel trekninger for M3, M4 og M6, og M2 over årgangene. & 12.11.2026 \\ 3 & Hva dommen for del I gjelder. & 12.11.2026 \\ 4 & M4, dimensjoneringen i M7, og «lagring og fleksibilitet». & 12.11.2026 \\ 5 & Betingelser. & 12.11.2026 \\ 6 & Nevneren i M6. & 12.11.2026 \\ 7 & M5 (i) og (ii). & 12.11.2026 \\ 8 & Kraftverk som lønner seg uten datasenteret, og varigheten av prisscenarioene. & 12.11.2026 \\ 9 & M5 (ii) og M5 samlet. & 12.11.2026 \\ 10 & Trekninger der banen ikke lar seg bygge. & 12.11.2026 \\ 11 & Trinnet dommene leses av på. & 12.11.2026 \\ 12 & M3, M4 og samlet dom. & 12.11.2026 \\ 13 & Løsning T, «trinnvis». & 12.11.2026 \\ 14 & AI-bruk på brukernes egne maskiner. & 12.11.2026 \\ 15 & Regnestykket «med fradrag» (regel 5). & 12.11.2026 \\ 16 & Kjølevann og tidslinje. & 12.11.2026 \\ 17 & Betingelsene når M5 er ett av målene. & 13.11.2026 \\ 18 & Falt bort 2026-11-14. (Sa hva del~II var når ingen trinn lar seg bygge; del~II finnes ikke lenger.) & 13.11.2026, falt bort 14.11.2026 \\ 19 & 25~\%-trinnet når ett anlegg alene når 25~\%. Endrer presisering 1 og 11. & 13.11.2026 \\ 20 & Banene eierformene sammenlignes på. & 13.11.2026 \\ 21 & Skalaen (M6) i betingelsene. Endrer presisering 17. & 13.11.2026 \\ 22 & En betingelse teller bare når størrelsen påviselig påvirker utfallet. Skjerper presisering 5. & 13.11.2026 \\ 23 & En betingelse i avkastningskravet for kraft. & 13.11.2026 \\ \end{xltabular} }