% ================================================================= \section{Kraftløsningene og eierformene}\label{sec:losninger} % ================================================================= \subsection{Kraftløsningene}\label{sec:kraftlosningene} Modellen sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, et nullalternativ og en referansekjøring (\cref{tab:alternativer}). Tabellen er ordrett fra forhåndsregistreringen. {\small \setlength{\tabcolsep}{4pt} \renewcommand{\arraystretch}{1.15} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{9mm}L@{}} \caption{Alternativene, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:alternativer}\\ \toprule Kode & Kraftløsning \\ \midrule \endfirsthead \toprule Kode & Kraftløsning \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot A & Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter \\ B & Kjernekraft koblet til strømnettet \\ C & Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet \\ T-F & Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til 2026-11-12) \\ T-K & Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) \\ 0 & Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne framskrivinger \\ R & Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» \\ \end{xltabular} } A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}). I spesifikasjonen heter den sammenligningen $B'$. Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble lagt til slik 12.~november 2026. \paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med} Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet 5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi) \kilde{K23-020}. \paragraph{Slik regnes hver løsning} \begin{kommerblokk} Én kort omtale per løsning: hva som bygges, når det tidligst kan være i drift, hvordan løsningen dimensjoneres til M3--M5, og hvor i \cref{sec:modellen} den regnes (spesifikasjonen kapittel 1.3, 1.4, 4 og 17.1). Valgene i kapittel 17.7 for T (godkjent av prosjekteier 12.11.2026) skal stå her. \end{kommerblokk} % ----------------------------------------------------------------- \subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene} Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av kraftløsningene. Forhåndsregistreringen nevner som kandidater som minst skal sammenlignes: direkte statlig eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre former kildene viser er relevante. Modellen sammenligner de fire første (spesifikasjonen kapittel~8). Dommen over hypotesen regnes med ett heleid statlig selskap (\cref{sec:dompermaal}). Eierformene sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i «normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20). {\small \setlength{\tabcolsep}{4pt} \renewcommand{\arraystretch}{1.15} \begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}L@{}} \caption{Kriteriene for eierform, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:eierkriterier}\\ \toprule Kriterium & Mål \\ \midrule \endfirsthead \toprule Kriterium & Mål \\ \midrule \endhead \bottomrule \endfoot Verdi for fellesskapet & Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd \\ Kapitalkostnad & Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet regnekraft \\ Risiko for staten & Sannsynlighet for tap, snittet av de 5~\% dårligste utfallene, og største kapital staten har ute \\ Styring og effektivitet & Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit \\ EØS-regler & Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke \\ \end{xltabular} } \begin{ordrett} Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm) skal være under 25~\%. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for ett tall. \end{ordrett} \paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire} Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01 pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som ikke er gjort. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen eierform og ikke skiller mellom dem; rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for alle fire. Det som ikke ble valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar. Hele vurderingen står i avklaring 136 i spesifikasjonen. \paragraph{Slik regnes eierformene} \begin{kommerblokk} Parameterne per eierform (statens andel, direkte andeler, særskatt, gjeldsandel, lånerente, egenkapitalkrav og statens andel av overskridelser), kapitalkostnaden (S29) og statens netto kontantstrøm (S30), med rettelsene i avklaring 62 til 66 (godkjent av prosjekteier 12.11.2026). \end{kommerblokk}