A derived number per solution and scenario, (k - 1) * 100, replaces '1,068 times as high' with '7 % above' where a reader meets it first. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
100 lines
8.1 KiB
TeX
100 lines
8.1 KiB
TeX
% -----------------------------------------------------------------
|
|
% The conclusion. Plain words; the answer, what carries it, what could change it, the lessons the approved
|
|
% submission (innspill/) draws, and what the result is not. Every measured number and every verdict word is
|
|
% a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3 and the pre-registration).
|
|
\section{Konklusjon}\label{sec:konklusjon}
|
|
|
|
\paragraph{Svaret}
|
|
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Statlig eide AI-datasentre som eksporterer regnekraft, lønner seg ikke for
|
|
Norge i scenarioet som teller, og de kan ikke bli en inntektskilde slik oljen har vært. Svaret gjelder alle
|
|
de fem kraftløsningene, og det er det samme i alle de seks scenarioene som er regnet. Regnekraft som
|
|
statlig eksportnæring i stor skala, «den nye oljen», bør derfor ikke stå som mål for staten. Dette kapitlet
|
|
sier hva som bærer svaret, hva som kunne endre det, og hva vi lærte. Tallene og reglene bak står i
|
|
\cref{sec:resultater}.
|
|
|
|
\paragraph{Hva som bærer svaret}
|
|
Scenarioet som teller, er normalscenarioet («\tall{dommer.teller}»): dagens knapphetspåslag i prisen på
|
|
regnekraft er borte før det første anlegget er i drift. Der er netto nåverdi for samfunnet, alle gevinster
|
|
minus alle kostnader for Norge regnet om til verdien i dag, negativ i medianen for alle fem løsningene. For
|
|
ett anlegg på 1\,000~MW er medianen \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar
|
|
kraft og \tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk, og nåverdien er
|
|
positiv i høyst \tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av de \tall{dommer.antall} trekningene. Med
|
|
kjernekraft, eget kraftverk eller på nettet, dekker prisen heller ikke kostnaden for virksomheten:
|
|
kostnaden per enhet regnekraft er under prisen i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m2.andel}~\% av
|
|
trekningene (\cref{sec:res-dommer}).
|
|
|
|
Skalaen er langt unna. Grensen for at satsingen skal kunne kalles en ny olje, er 5~\% av statens netto
|
|
kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år (\cref{sec:maalene}). Ett anlegg ligger under den i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle løsningene. Flere anlegg løfter
|
|
ikke bidraget over grensen, og de lar seg ofte ikke bygge: et program på fem anlegg lar seg ikke bygge
|
|
innen 2100 i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til \tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\%
|
|
av trekningene, avhengig av løsningen.
|
|
|
|
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
|
|
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting trekker den andre veien.
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
|
\item \emph{Renten.} Hovedberegningen bruker et markedsbasert avkastningskrav, fordi statens regler sier
|
|
det for statlig forretningsdrift i konkurranse med private (\cref{sec:kalkulasjonsrenten}). Regnet med
|
|
statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar kraft:
|
|
median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
|
|
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke
|
|
(\cref{sec:res-folsomheter}).
|
|
\item \emph{Knappheten.} Varer dagens knapphetspåslag, er medianen positiv med ny fornybar kraft
|
|
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i \tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av
|
|
trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk (\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr).
|
|
Hypotesen holder ikke der heller: et ja krever vilkår som kan tallfestes med tall fra kildene, og det
|
|
kan de ikke her (\cref{sec:res-dommer,sec:res-terskler}).
|
|
\item \emph{Prisen.} Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft, og den kan ingen kilde forutsi. I
|
|
normalscenarioet må den ligge \tall{terskler.pris.C.normalisering.pst-over}~\% over modellens forløp for at
|
|
et anlegg med ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og
|
|
\tall{terskler.pris.A.normalisering.pst-over}~\% over med eget kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}). Etter prisen betyr dette mest: med eget
|
|
kjernekraftverk skalafordeler, kostnadsoverskridelser og byggetid; med ny fornybar kraft hvor mye ny kraft
|
|
som kan settes i drift per år, et tall uten kilde.
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\paragraph{Hva vi lærte}
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
|
\item \emph{Ikke bind staten til stor skala.} Ingen av løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer.
|
|
Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen
|
|
bindes: utfallet står og faller på en pris staten ikke rår over.
|
|
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, og eget kjernekraftverk i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). At en løsning er best, betyr ikke at den
|
|
lønner seg. Strømprisen øker høyst 5~\% med ett anlegg i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av
|
|
trekningene, med alle fem løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare
|
|
i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%. Med eget kjernekraftverk svekkes den ikke; med ny
|
|
fornybar kraft er den ikke svakere i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m4.andel}~\% av trekningene. Hvor mye
|
|
ny kraft som kan bygges per år, bør utredes før noe annet.
|
|
\item \emph{Det tar lang tid.} Trinnvis utbygging i moduler på 100~MW har de første modulene i drift i
|
|
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
|
|
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
|
|
kjernekraft (\cref{sec:res-tidslinje}).
|
|
\item \emph{Etterspørselen kan flytte.} Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne
|
|
maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
|
|
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, og ingen trekning gir positiv nåverdi
|
|
(\cref{sec:res-dommer}).
|
|
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Ingen av de fire statlige eierformene kan anbefales framfor
|
|
de andre: nåverdien for staten er negativ med alle fire i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til
|
|
\tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene. Om de er forenlige med statsstøttereglene i
|
|
EØS-avtalen, står åpent: vi fant ingen kilde som vurderer dem (\cref{sec:eierformene,sec:res-eierformer}).
|
|
\item \emph{Tett kunnskapshullene før store beslutninger.} De åpne tallene for inntekt per megawatt
|
|
regnekraft er selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir
|
|
solgt. Staten publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper, og ingen kilde tallfester
|
|
kapitalkostnaden for et kraftverk med ett datasenter som eneste kunde. Et kraftverk som forsyner ett
|
|
datasenter uten nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Disse hullene, og en vurdering av
|
|
eierformene mot statsstøttereglene, kan utredes nå og koster lite mot investeringene det gjelder.
|
|
\item \emph{Regn åpent.} Analyser av store investeringer i regnekraft og kraft bør være åpne:
|
|
forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes. Denne rapporten er laget slik
|
|
(\cref{sec:proving}).
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\paragraph{Hva dette ikke er}
|
|
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
|
|
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
|
|
av språkmodeller, og resultatene er ikke vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre
|
|
kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og
|
|
tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. To observasjoner i de
|
|
samme kildene trekker motsatt vei, mot raskere bygging og mer læring (\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger}).
|
|
Det modellen ikke regner på, står i \cref{sec:ikke-med}.
|