A derived number per solution and scenario, (k - 1) * 100, replaces '1,068 times as high' with '7 % above' where a reader meets it first. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
75 lines
6.1 KiB
TeX
75 lines
6.1 KiB
TeX
% Summary. The answer first, in plain words, with the few numbers that carry it; the lessons are the ones
|
|
% the approved submission (innspill/) draws. Every measured number and every verdict word read from the
|
|
% result files is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method (chapters 1 to 3).
|
|
|
|
\paragraph{Svaret}
|
|
\textbf{Hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til utlandet, gir tap for
|
|
Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle de fem måtene å
|
|
skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller ikke stor nok
|
|
til å bli en ny olje.
|
|
|
|
\paragraph{Spørsmålet}
|
|
Rapporten prøver om AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig prosessert
|
|
regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Hypotesen er at «statlig eide
|
|
tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av
|
|
kraftløsningene». Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet
|
|
(\cref{sec:sporsmalet,sec:proving}). Fem kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for
|
|
hvert datasenter, kjernekraft på nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler på
|
|
100~MW med fornybar kraft eller med kjernekraft når den kan komme (\cref{sec:kraftlosningene}). Mye er
|
|
usikkert, så modellen er regnet \tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er
|
|
usikkert (hver beregning kalles en trekning). Scenarioet som teller, er normalscenarioet
|
|
(«\tall{dommer.teller}»), der prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første
|
|
anlegget er i drift.
|
|
|
|
\paragraph{Hva vi fant}
|
|
Lønnsomheten for samfunnet måles som netto nåverdi: alle gevinster minus alle kostnader for Norge over hele
|
|
levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen, verdien halvparten av
|
|
trekningene ligger under, \tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
|
|
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Skalaen nås heller ikke: grensen for «den nye
|
|
oljen» er 5~\% av statens netto kontantstrøm fra petroleum, 26,8~mrd.~kr per år, og ett anlegg ligger under
|
|
den i \tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene. Et program på fem anlegg lar seg ikke
|
|
bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
|
|
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene. Svaret er det samme i alle de seks
|
|
scenarioene, tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen faller (\cref{sec:res-dommer}).
|
|
|
|
\paragraph{Hva som kunne endre svaret}
|
|
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Regnet med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%,
|
|
lavere etter 40 år) i stedet for et markedsbasert avkastningskrav blir nåverdien positiv for ett anlegg med
|
|
ny fornybar kraft (median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr), men skalaen nås
|
|
fortsatt ikke (\cref{sec:res-folsomheter}). Varer knappheten, er medianen positiv med ny fornybar kraft
|
|
(\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
|
|
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr); hypotesen holder ikke der heller, fordi vilkårene ikke lar
|
|
seg tallfeste med tall fra kildene. Utfallet avgjøres først av prisen på regnekraft: i normalscenarioet må
|
|
den ligge \tall{terskler.pris.C.normalisering.pst-over}~\% over modellens forløp for at et anlegg med ny
|
|
fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.pst-over}~\% over med eget
|
|
kjernekraftverk (\cref{sec:res-terskler}).
|
|
|
|
\paragraph{Hva vi lærte}
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
|
\item \emph{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ingen løsning bærer et program på fem anlegg eller
|
|
mer; et statlig engasjement bør i så fall være lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
|
|
\item \emph{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene, eget kjernekraftverk i
|
|
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\% (\cref{sec:res-m7}). Hvor mye ny kraft som kan settes i drift
|
|
per år, betyr mest og har ingen kilde. Kjøpes kraften fra nettet uten ny kraft, svekkes
|
|
forsyningssikkerheten i \tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\% av trekningene.
|
|
\item \emph{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} De første modulene er i drift i
|
|
\tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen, et helt anlegg i \tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med
|
|
ny fornybar kraft (\cref{sec:res-tidslinje}). Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes
|
|
egne maskiner, faller medianen for den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median}
|
|
og \tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
|
|
\item \emph{Eierformen redder ikke regnestykket.} Nåverdien for staten er negativ med alle fire eierformene
|
|
i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene
|
|
(\cref{sec:res-eierformer}).
|
|
\item \emph{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} Det mangler åpne tall for inntekt og salgsandel per
|
|
megawatt regnekraft, for statens avkastningskrav og for kraftverk som forsyner ett datasenter uten nettet.
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\paragraph{Hva dette ikke er}
|
|
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av 137
|
|
parametere er åpne forutsetninger uten kilde som gir tallet. Kildene og koden er kontrollert av
|
|
språkmodeller, ikke av eksterne fagfolk, og resultatfilene er gjenskapt på samme maskin, ikke på en annen
|
|
ennå. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen: kostnadsoverskridelsene kan ha
|
|
en tyngre hale, og tilpasning av et utenlandsk reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn
|
|
(\cref{sec:fagmiljoene,sec:begrensninger,sec:ikke-med}). Konklusjonen står i \cref{sec:konklusjon}.
|