tokenfabrikker/rapport/kap6-tidslinje.tex
Kjell Tore Guttormsen 4defd09580
docs(rapport): chapter 6, the results, generated from the eight result files, with ten figures
Every measured number in the prose and the tables is read from data/resultater/ by
rapport/lag_resultater.py (modules in rapport/resultater/) and carries file, path and raw
value in rapport/generert/tall.json. Chapter 8 says what is missing: the ranking of the
ownership forms under other weightings and limits is not computed, and the reproduction
is on one machine.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 19:41:41 +01:00

219 lines
15 KiB
TeX

\subsection{Tidslinjen}\label{sec:res-tidslinje}
Tidslinjen viser hvor mange megawatt IT-last som er i drift år for år, for hver løsning og hvert trinn i
stigen, og hvilken kraft den går på (\cref{eq:S50}). Den svarer på tillegget til retningen: hva som kan
settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis. Tidslinjen inngår ikke i noen dom
(presisering~16). Tallene står i \fil{tidslinje.json}: for hvert år fra \tall{tidslinje.forste-aar} til
\tall{tidslinje.param.Ts} medianen og 10- og 90-persentilen over alle \tall{tidslinje.antall} trekningene, og
andelen av trekningene med minst 100~MW og med minst 1\,000~MW i drift. Tidslinjen er lik i alle seks
scenarioene, fordi utbyggingen ikke avhenger av prisen (avklaring~99). Trekninger der banen ikke lar seg
bygge, er med, med det som faktisk ble bygd (kapittel 17.2 i spesifikasjonen). Et anlegg eller en modul som
står med utlevd IT-utstyr og venter på brikker, teller ikke som i drift (avklaring~75).
\paragraph{Hva som kommer i drift først}
\Cref{tab:res-tidslinje-start} gjelder trinnet dommene leses av på, \tall{tidslinje.domstrinn} anlegg
(1\,000~MW IT; i T-F og T-K ti moduler på 100~MW). På dette trinnet lar banen seg bygge i alle trekningene
for alle sju løsningene (andelen «ikke byggbar» er \tall{tidslinje.dom.A.ikke-byggbar}~\% for hver av dem i
\fil{dommer.json}). De trinnvise løsningene har de første modulene i drift i noen trekninger fra
\tall{tidslinje.dom.TF.forste-aar}, og medianen er over null fra \tall{tidslinje.dom.TF.median-aar}. R, som
kjøper fra nettet uten ny kraft, følger med median over null fra \tall{tidslinje.dom.R.median-aar}, C fra
\tall{tidslinje.dom.C.median-aar}, og A, B og $B'$ fra \tall{tidslinje.dom.A.median-aar}. Hele
1\,000~MW i drift i minst halvparten av trekningene når T-F og T-K først i
\tall{tidslinje.dom.TF.halv-1000-aar}, samme år som A (\tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar}) og etter C
(\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar}) og R (\tall{tidslinje.dom.R.halv-1000-aar}). De trinnvise
løsningene kommer altså tidlig i gang med noen få moduler, men de når ikke hele trinnet før de andre.
\Cref{fig:res-tidslinje-andel} viser andelen med minst 100~MW år for år.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Når løsningene kommer i drift]{Når løsningene kommer i drift, på trinnet dommene leses av på
(\tall{tidslinje.domstrinn} anlegg), over alle \tall{tidslinje.antall} trekningene. Likt i alle
scenarioene. «Først» er første år der noen trekning har minst 100~MW i drift; «median» første år med
median over null; «1\,000~MW» første år der minst halvparten av trekningene har minst 1\,000~MW i drift.
«Høyest» er den høyeste andelen trekninger med minst 100~MW i drift, og året den nås første gang.
Årene er lest av seriene i \fil{tidslinje.json}; prosentene står der.}
\label{tab:res-tidslinje-start}
\begin{tabular}{@{}lrrrrrr@{}}
\toprule
& \multicolumn{3}{c}{Første år} & \multicolumn{2}{c}{Høyest, minst 100~MW} & Minst 100~MW \\
\cmidrule(lr){2-4}\cmidrule(lr){5-6}
Løsning & først & median & 1\,000~MW & andel & år & i \tall{tidslinje.param.Ts} \\
\midrule
\input{generert/tidslinje-start}
\end{tabular}
\end{table}
\begin{figure}[htbp]
\centering
\begin{tikzpicture}
\begin{axis}[
width=0.95\linewidth, height=6.2cm,
xmin=2028, xmax=2100, ymin=0, ymax=100,
xlabel={År}, ylabel={Andel av trekningene, \%},
xtick={2030,2040,2050,2060,2070,2080,2090,2100},
x tick label style={/pgf/number format/1000 sep={}},
legend style={at={(0.76,0.04)}, anchor=south east}, legend cell align=left,
legend style={font=\footnotesize},
tick label style={font=\footnotesize}, label style={font=\small},
]
\addplot[cA, thick, mark=*, mark size=1.2pt, mark repeat=6]
table[x=aar, y expr=100*\thisrow{A}] {generert/tidslinje-andel.dat};
\addlegendentry{A, B og $B'$ (like)}
\addplot[cB, thick, dashed, mark=square*, mark size=1.2pt, mark repeat=6, mark phase=2]
table[x=aar, y expr=100*\thisrow{C}] {generert/tidslinje-andel.dat};
\addlegendentry{C}
\addplot[cC, thick, dotted, mark=triangle*, mark size=1.5pt, mark repeat=6, mark phase=3]
table[x=aar, y expr=100*\thisrow{R}] {generert/tidslinje-andel.dat};
\addlegendentry{R}
\addplot[cD, thick, dashdotted, mark=diamond*, mark size=1.5pt, mark repeat=6, mark phase=4]
table[x=aar, y expr=100*\thisrow{TF}] {generert/tidslinje-andel.dat};
\addlegendentry{T-F}
\addplot[cE, thin, mark=o, mark size=1.5pt, mark repeat=6, mark phase=5]
table[x=aar, y expr=100*\thisrow{TK}] {generert/tidslinje-andel.dat};
\addlegendentry{T-K}
\end{axis}
\end{tikzpicture}
\caption[Andelen trekninger med regnekraft i drift]{Andelen av trekningene med minst 100~MW IT i drift,
år for år, på trinnet dommene leses av på (\tall{tidslinje.domstrinn} anlegg). Likt i alle scenarioene,
også i «normalisering». A, B og $B'$ har nøyaktig like serier i \fil{tidslinje.json} og er tegnet som én
linje. T-K ligger nesten oppå T-F. Ingen bånd: andelen er ett tall per år over alle trekningene.}
\label{fig:res-tidslinje-andel}
\end{figure}
\paragraph{Et større trinn}
Trinnet over i stigen er \tall{tidslinje.nestetrinn} anlegg. Der lar banen seg ikke bygge i en stor del av
trekningene (\cref{tab:res-tidslinje-neste}). Det som er bygd i de trekningene, er med i tidslinjen, så
medianen og persentilene der er lavere enn i en bane som lar seg bygge. Største median er
\tall{tidslinje.neste.TK.maks}~MW for T-K (første gang i \tall{tidslinje.neste.TK.maks-aar}),
\tall{tidslinje.neste.A.maks}~MW for A, B og $B'$ (\tall{tidslinje.neste.A.maks-aar}),
\tall{tidslinje.neste.R.maks}~MW for R (\tall{tidslinje.neste.R.maks-aar}),
\tall{tidslinje.neste.TF.maks}~MW for T-F (\tall{tidslinje.neste.TF.maks-aar}) og
\tall{tidslinje.neste.C.maks}~MW for C (\tall{tidslinje.neste.C.maks-aar}). Ingen median når de
5\,000~MW banen ber om. \Cref{fig:res-tidslinje-neste} viser medianen med 10- og 90-persentilen. Bildet er
et annet enn på trinnet dommene leses av på: T-F bygger seg sakte opp over flere tiår, mens T-K får et
sprang når kjernekraften kommer.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Tidslinjen på et større trinn]{Tidslinjen på trinnet med \tall{tidslinje.nestetrinn} anlegg
(5\,000~MW IT), over alle \tall{tidslinje.antall} trekningene, også dem der banen ikke lar seg bygge.
«Ikke byggbar» er andelen trekninger der ikke alle anleggene eller modulene er i drift innen
\tall{tidslinje.param.Ts}, fra \fil{dommer.json} i «normalisering» (den er lik i alle scenarioene).
«Største median» er den høyeste medianen over årene og året den nås første gang. MW IT.}
\label{tab:res-tidslinje-neste}
\begin{tabular}{@{}lrrrrrr@{}}
\toprule
& & Median over & \multicolumn{2}{c}{Største median} & \multicolumn{2}{c}{I \tall{tidslinje.param.Ts}} \\
\cmidrule(lr){4-5}\cmidrule(lr){6-7}
Løsning & Ikke byggbar & null fra & MW & år & median & p90 \\
\midrule
\input{generert/tidslinje-neste}
\end{tabular}
\end{table}
\newcommand{\tidslinjepanel}[3]{%
\begin{tikzpicture}
\begin{axis}[
width=0.325\linewidth, height=4.1cm, axis on top,
xmin=2028, xmax=2100, ymin=0, ymax=5200,
title={#2}, title style={font=\small, yshift=-1ex},
xtick={2040,2070,2100}, x tick label style={/pgf/number format/1000 sep={}},
ytick={0,1000,2000,3000,4000,5000},
y tick label style={/pgf/number format/1000 sep={\,}},
tick label style={font=\scriptsize}, label style={font=\scriptsize},
xlabel={År}, ylabel={MW i drift}, ylabel shift=-4pt,
]
\addplot[fill=gray!30, draw=none] table[x=aar, y=#1p90] {generert/tidslinje-neste.dat} \closedcycle;
\addplot[fill=white, draw=none] table[x=aar, y=#1p10] {generert/tidslinje-neste.dat} \closedcycle;
\addplot[black, thick] table[x=aar, y=#1med] {generert/tidslinje-neste.dat};
#3
\end{axis}
\end{tikzpicture}}
\begin{figure}[htbp]
\centering
\tidslinjepanel{A}{A, B og $B'$ (like)}{}%
\tidslinjepanel{C}{C}{}%
\tidslinjepanel{R}{R}{}\\[1ex]
\tidslinjepanel{TF}{T-F}{}%
\tidslinjepanel{TK}{T-K}{\addplot[black, dashed] table[x=aar, y=TKkjerne] {generert/tidslinje-neste.dat};}%
\caption[Tidslinjen på et større trinn]{Megawatt IT i drift på trinnet med
\tall{tidslinje.nestetrinn} anlegg, over alle \tall{tidslinje.antall} trekningene, også dem der banen ikke
lar seg bygge. Likt i alle scenarioene, også i «normalisering». Heltrukken linje: medianen; grått bånd:
10- til 90-persentilen. I T-K er den stiplede linjen medianen for modulene på kjernekraft på nettet.
Hvert annet år fra \tall{tidslinje.forste-aar}.}
\label{fig:res-tidslinje-neste}
\end{figure}
\paragraph{Når T-K går over til kjernekraft}
T-K bygger moduler på fornybar kraft fram til kjernekraften tidligst kan komme, og moduler på kjernekraft på
nettet etter det, men bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet på 1\,000~MW
(\cref{eq:S49}). Ingen modul bytter kraft. På trinnet dommene leses av på, med ti moduler, får T-K nesten
aldri kjernekraft: den høyeste andelen trekninger med minst 100~MW på kjernekraft er
\tall{tidslinje.dom.TK.kjerne-topp}~\% (\tall{tidslinje.dom.TK.kjerne-topp-aar}), og den første
kjernekraftmodulen kommer i \tall{tidslinje.dom.TK.kjerne-forste-aar}. Der er T-K altså i praksis T-F. På
trinnet med \tall{tidslinje.nestetrinn} anlegg kommer de første kjernekraftmodulene i noen trekninger i
\tall{tidslinje.neste.TK.kjerne-forste-aar}. Medianen for kjernekraft er over null fra
\tall{tidslinje.neste.TK.kjerne-median-aar} (\tall{tidslinje.neste.TK.kjerne-median}~MW), minst halvparten av
trekningene har minst 100~MW på kjernekraft fra \tall{tidslinje.neste.TK.kjerne-halv-aar}, og medianen for kjernekraft når \tall{tidslinje.neste.TK.kjerne-maks}~MW i
\tall{tidslinje.neste.TK.kjerne-maks-aar}. Medianen for fornybarmodulene står da på
\tall{tidslinje.neste.TK.fornybar-ved-kjerne}~MW og når aldri mer enn
\tall{tidslinje.neste.TK.fornybar-maks}~MW (første gang i \tall{tidslinje.neste.TK.fornybar-maks-aar}):
når kjernekraften kan komme og (\cref{eq:S49}) er oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer
(kapittel 17.1 i spesifikasjonen).
\paragraph{Hvorfor andelen har et tak og faller mot \tall{tidslinje.param.Ts}}
Ingen løsning har regnekraft i drift i alle trekningene, selv mange år etter at de første har startet. På trinnet
dommene leses av på er den høyeste andelen med minst 100~MW i drift \tall{tidslinje.dom.A.topp}~\% for A, B
og $B'$ (\tall{tidslinje.dom.A.toppaar}), \tall{tidslinje.dom.C.topp}~\% for C
(\tall{tidslinje.dom.C.toppaar}), \tall{tidslinje.dom.R.topp}~\% for R (\tall{tidslinje.dom.R.toppaar}) og
\tall{tidslinje.dom.TF.topp}~\% for T-F og T-K (\tall{tidslinje.dom.TF.toppaar}). I
\tall{tidslinje.param.Ts} er andelen \tall{tidslinje.dom.A.slutt}~\% for A, B og $B'$,
\tall{tidslinje.dom.C.slutt}~\% for C, \tall{tidslinje.dom.TF.slutt}~\% for T-F og T-K og
\tall{tidslinje.dom.R.slutt}~\% for R (\cref{tab:res-tidslinje-start}). Det skyldes ikke baner som ikke lar
seg bygge: på dette trinnet lar banen seg bygge i alle trekningene. Vi fører det tilbake til to regler i
modellen; hva som er kontrollert, og hva som ikke er det, står til slutt.
\emph{Eksportstopp.} IT-utstyret i et anlegg varer \tall{tidslinje.param.LH-lav} til
\tall{tidslinje.param.LH-hoy} år og må da byttes. Med en sannsynlighet per år mellom
\tall{tidslinje.param.phi-lav} og \tall{tidslinje.param.phi-hoy}~\% innføres en eksportregel som stanser
leveransene av brikker i \tall{tidslinje.param.DX-lav} til \tall{tidslinje.param.DX-hoy} år (begge åpne
forutsetninger). Mens regelen gjelder, leveres ingenting, og ingen årgang kan byttes (avklaring~27). Et
anlegg der årgangen går ut i den tiden, står uten last til den kan byttes (avklaring~26), og teller ikke i
tidslinjen (avklaring~75). Etter stoppen må lageret av brikker fylles opp igjen før byttet kan gjøres
(avklaring~25). Regnet etter regelen slik koden har den, på de lagrede trekningene og strømmen av årlige
tall (\fil{data/trekninger.npy}, \fil{data/aarshendelser.npy}), og ikke gjennom modellen, gjelder en stopp i
\tall{tidslinje.stopp.2075}~\% av trekningene i \tall{tidslinje.dom.A.toppaar} og i
\tall{tidslinje.stopp.2100}~\% i \tall{tidslinje.param.Ts}, og \tall{tidslinje.stopp.noen}~\% av trekningene
har minst ett år med stopp. Et anlegg mister lasten når årgangen går ut mens stoppen varer, eller når lageret
ikke rekker til et helt bytte; andelen uten last er derfor ikke den samme som andelen med stopp. Med ti moduler i T-F og T-K er det nok at én modul har last for å
ha minst 100~MW i drift; det gir et høyere tak.
\emph{Slutten av levetiden.} Et anlegg drives i $L_N$ år fra første driftsår, \tall{tidslinje.param.LN-lav}
til \tall{tidslinje.param.LN-hoy} år med \tall{tidslinje.param.LN-modus} som mest sannsynlig, og det bygges
ikke på nytt (avklaring~21 og~34). Andelen trekninger med stopp er nesten lik over årene, så stoppene gir
taket, men ikke fallet mot \tall{tidslinje.param.Ts}. Fallet kommer av at anlegg som startet tidlig, når
slutten av levetiden. Rekkefølgen stemmer med det: R starter tidligst av løsningene med ett anlegg og faller
mest, A starter senest og faller minst. Regnet fra de lagrede trekningene ville et anlegg som startet i det
tidligste året det kan starte (\cref{eq:S33}), vært utlevd før \tall{tidslinje.param.Ts} i
\tall{tidslinje.utlevd.A}~\% av trekningene i A, B og $B'$ og i \tall{tidslinje.utlevd.R}~\% i R. Det er en
øvre grense, for et anlegg starter aldri tidligere.
\emph{Hva som er kontrollert, og hva som ikke er det.} Kontrollert i filene: at ingen bane på dette trinnet
er «ikke byggbar»; at intet anlegg i A kan ha nådd slutten av levetiden i \tall{tidslinje.dom.A.toppaar},
fordi det første er i drift i \tall{tidslinje.dom.A.forste-aar} og levetiden er minst
\tall{tidslinje.param.LN-lav} år (siste mulige driftsår da er \tall{tidslinje.A.tidligst-utlevd}). Det som mangler
opp til 100~\% i \tall{tidslinje.dom.A.toppaar}, er altså anlegg som er bygd, men står uten last, eller som
ennå ikke har startet; at andelen ligger nesten flat i flere tiår rundt
\tall{tidslinje.dom.A.toppaar} (\cref{fig:res-tidslinje-andel}), tyder på at nesten alle har startet. Kontrollert i koden: reglene over
(\fil{src/tokenfabrikker/utbygging.py}: anleggets driftsår, byttet av årganger og eksportstoppen). Kontrollert
på det oppdiktede grunnlaget (\fil{tests/oppdiktet/grunnlag.json}), der modellen kan kjøres: med
eksportregelen slått av og en levetid lengre enn horisonten hadde anlegget last hvert år etter oppstart i
alle trekningene, og med regelen på falt hvert år uten last før slutten av levetiden i et år med stopp. Ikke
kontrollert: hvor stor del av fallet hver regel gir på de frosne tallene. Modellen er ikke kjørt på dem for
dette, og ingen resultatfil deler andelen etter grunn. At stoppene gir taket og levetiden fallet, er derfor
vår lesning av reglene og tallene over. Det er heller ikke forklart hvorfor andelen i T-F og T-K faller litt
fra toppen i \tall{tidslinje.dom.TF.toppaar} i årene før noen modul kan ha nådd slutten
av levetiden (den første er i drift i \tall{tidslinje.dom.TF.forste-aar}, og levetiden er minst
\tall{tidslinje.param.LN-lav} år). En mulig grunn er at moduler som får byttet utstyret samme år etter en stopp, deretter går ut
samtidig; det er ikke vist.