tokenfabrikker/rapport/notat.tex
Kjell Tore Guttormsen 2b20f81152
docs(rapport): the price threshold as per cent above the model's path in the summaries and the conclusion
A derived number per solution and scenario, (k - 1) * 100, replaces
'1,068 times as high' with '7 % above' where a reader meets it first.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 22:14:13 +01:00

185 lines
13 KiB
TeX

\documentclass[11pt,a4paper]{article}
\input{preamble}
\usepackage{xstring}
\geometry{top=12mm,bottom=12mm,left=18mm,right=18mm}
\hypersetup{pdftitle={Tokenfabrikker: sammendrag for beslutningstakere},pdfauthor={Kjell Tore Guttormsen},pdflang={nb-NO}}
\pagestyle{fancy}
\fancyhf{}
\fancyhead[L]{\small\itshape Tokenfabrikker -- sammendrag for beslutningstakere}
\fancyhead[R]{\small\itshape November 2026}
\fancyfoot[C]{\small\thepage}
\renewcommand{\headrulewidth}{0.4pt}
\fancypagestyle{plain}{\fancyhf{}\fancyfoot[C]{\small\thepage}\renewcommand{\headrulewidth}{0pt}}
\setlist{itemsep=0.6pt,topsep=1.5pt}
\titlespacing*{\section}{0pt}{1.1ex plus .2ex}{0.5ex}
\titlespacing*{\paragraph}{0pt}{0.5ex plus .2ex}{0.5em}
% Tall fra resultatfilene, skrevet av lag_resultater.py (bygg.sh)
\input{generert/tall}
% The note states only what the approved submission (innspill/) and chapter 6 state, in plain words.
% Every measured number and verdict word is a key of tall.json; literals are fixed facts of the method.
% A \tall value ("\textminus{}208,2") as a number pgfplots can read ("-208.2"); only for placing marks.
\newcommand{\talltilpgf}[2]{%
\ifcsname tall@#1\endcsname\else\errmessage{ukjent tall: #1}\fi
\begingroup\def\textminus##1{-}\def\,{}%
\edef\tallraa{\csname tall@#1\endcsname}%
\StrSubstitute{\tallraa}{,}{.}[\tallpunktum]%
\xdef#2{\tallpunktum}\endgroup}
\begin{document}
\thispagestyle{plain}
\begin{center}
{\small\scshape Sammendrag for beslutningstakere}\\[0.35em]
{\LARGE\bfseries Tokenfabrikker}\\[0.25em]
{\large Kan statlig eide AI-datasentre bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært?}\\[0.45em]
{\normalsize Kjell Tore Guttormsen \textperiodcentered{} November 2026}
\end{center}
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=4pt,bottom=4pt]
\textbf{Svaret er nei: hypotesen holder ikke.} Et statlig eid AI-datasenter som selger regnekraft til
utlandet, gir tap for Norge når dagens knapphet på regnekraft går over i et normalt marked. Det gjelder alle
de fem måtene å skaffe strøm på som er prøvd, og eget kjernekraftverk er den dyreste. Satsingen blir heller
ikke stor nok til å bli en ny olje, og bør derfor ikke stå som mål i den nasjonale KI-strategien.
\end{tcolorbox}
\section{Spørsmålet}
Vi har prøvd én høy ambisjon: at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, og som eksporterer ferdig
prosessert regnekraft, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Slike datasentre kaller vi
tokenfabrikker. Hypotesen var at «statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og
oppfyller vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene». Prøven er ærlig ment: svaret
kunne blitt ja, nei eller «bare på visse vilkår».
\section{Hva vi fant}
Mye er usikkert, fra byggekostnader til prisen på regnekraft. Modellen er derfor regnet
\tall{dommer.antall} ganger, hver gang med nye verdier for alt som er usikkert, innenfor spennene i
kildene. Hver slik beregning kalles en trekning. Tallene under er \emph{medianen}, verdien halvparten av
trekningene ligger under, eller andelen av trekningene. Scenarioet som teller, er
\emph{normalscenarioet}: prisen på regnekraft har mistet dagens knapphetspåslag før det første anlegget er
i drift.
\paragraph{Ett anlegg gir tap for samfunnet}
Lønnsomheten for samfunnet måles som \emph{netto nåverdi}: alle gevinster minus alle kostnader for Norge
over hele levetiden, regnet om til verdien i dag. For ett anlegg på 1\,000~MW er medianen
\tall{dommer.normalisering.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr med ny fornybar kraft og
\tall{dommer.normalisering.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr med eget kjernekraftverk. Nåverdien er positiv i høyst
\tall{dommer.normalisering.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene. Figuren viser alle fem kraftløsningene.
\paragraph{Satsingen blir ikke en ny olje}
Før noe ble regnet, satte vi en grense: gir satsingen mindre enn 5~\% av statens netto kontantstrøm fra
petroleum, det vil si 26,8~mrd.~kr per år, er den ikke «den nye oljen». Ett anlegg ligger under grensen i
\tall{dommer.normalisering.t1.A.m6.andel-ikke}~\% av trekningene, med alle fem løsningene. Et program på
fem anlegg lar seg ikke bygge innen 2100 i \tall{dommer.normalisering.t5.TK.m1.ikke-byggbar} til
\tall{dommer.normalisering.t5.TF.m1.ikke-byggbar}~\% av trekningene, avhengig av løsningen. Svaret er det
samme i alle de seks scenarioene som er regnet: tre for prisen på regnekraft og tre der etterspørselen
faller.
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p10}{\aLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p50}{\aMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.A.nnv.p90}{\aHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p10}{\bLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p50}{\bMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.B.nnv.p90}{\bHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p10}{\cLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p50}{\cMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.C.nnv.p90}{\cHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p10}{\fLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p50}{\fMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TF.nnv.p90}{\fHi}%
\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p10}{\kLo}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p50}{\kMe}\talltilpgf{dommer.normalisering.t1.TK.nnv.p90}{\kHi}%
\newcommand{\nnvrad}[5]{% y, p10, median, p90, key of the solution
\draw[black!55, line width=1.2pt] (axis cs:#2,#1) -- (axis cs:#4,#1);
\fill[accent] (axis cs:#3,#1) circle[radius=2.6pt];
\node[anchor=west,font=\small] at (axis cs:12,#1) {median \tall{dommer.normalisering.t1.#5.nnv-median}};}
\begin{center}
\captionsetup{hypcap=false}
\begin{tikzpicture}
\begin{axis}[width=112mm, height=38mm, scale only axis,
xmin=-575, xmax=150, ymin=0.4, ymax=5.6, ytick={1,...,5},
yticklabels={Trinnvis med kjernekraft (T-K), Trinnvis med fornybar (T-F), Ny fornybar kraft (C),
Kjernekraft på nettet (B), Eget kjernekraftverk (A)},
xtick={-500,-400,-300,-200,-100,0}, xlabel={Netto nåverdi for Norge, mrd.~kr},
xmajorgrids, grid style={black!12}, axis y line*=left, axis x line*=bottom, ytick style={draw=none},
tick label style={font=\small}, label style={font=\small}, clip=false,
/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}]
\draw[black, dashed] (axis cs:0,0.4) -- (axis cs:0,5.6);
\nnvrad{5}{\aLo}{\aMe}{\aHi}{A}\nnvrad{4}{\bLo}{\bMe}{\bHi}{B}\nnvrad{3}{\cLo}{\cMe}{\cHi}{C}%
\nnvrad{2}{\fLo}{\fMe}{\fHi}{TF}\nnvrad{1}{\kLo}{\kMe}{\kHi}{TK}%
\end{axis}
\end{tikzpicture}
\captionof{figure}{Netto nåverdi for Norge av ett anlegg på 1\,000~MW i normalscenarioet. Prikken er
medianen, og streken dekker de midterste 80~\% av trekningene (fra 10- til 90-persentilen). Alle strekene
ligger til venstre for null: selv de gode utfallene gir tap. Med ny fornybar kraft er tapet minst, med
eget kjernekraftverk størst.}
\end{center}
\section{Hva som kunne endre svaret}
Resultatet er ikke at regnekraft aldri kan lønne seg. Tre ting kan snu regnestykket for ett anlegg, men
ingen av dem gjør satsingen til en ny olje.
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
\item \textbf{Statens vanlige rente.} Hovedberegningen krever samme avkastning som private ville krevd,
fordi statens egne regler sier det for virksomhet i konkurranse med private (rundskriv R-109/2021). Regnet
med statens vanlige kalkulasjonsrente (4~\%, lavere etter 40 år) blir nåverdien positiv med ny fornybar
kraft: median \tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.median}~mrd.~kr, positiv i
\tall{folsomheter.rad.16.normalisering.C.m1-andel}~\% av trekningene. Skalaen nås fortsatt ikke.
\item \textbf{Knappheten varer.} Holder dagens knapphetspris seg, er medianen positiv med ny fornybar
kraft (\tall{dommer.knapphet.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr, positiv i
\tall{dommer.knapphet.t1.C.m1.andel}~\% av trekningene), men fortsatt negativ med eget kjernekraftverk
(\tall{dommer.knapphet.t1.A.nnv-median}~mrd.~kr). Hypotesen holder ikke der heller: vilkårene for et ja
lar seg ikke tallfeste med tall fra kildene.
\item \textbf{Prisen på regnekraft.} Den avgjør mest, og ingen kilde kan forutsi den. I normalscenarioet må
prisen ligge \tall{terskler.pris.C.normalisering.pst-over}~\% over modellens forløp for at et anlegg med
ny fornybar kraft skal gå i null i medianen, og \tall{terskler.pris.A.normalisering.pst-over}~\% over med
eget kjernekraftverk.
\end{itemize}
\section{Hva vi lærte}
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em]
\item \textbf{Prisen avgjør, og staten rår ikke over den.} Ikke bind staten til stor skala: ingen av
løsningene bærer et program på fem anlegg eller mer. Vurderes et statlig engasjement likevel, bør det være
lite, trinnvis og med avtalt pris før kapitalen bindes.
\item \textbf{Kraften først, og ikke eget kjernekraftverk.} På like vilkår kommer ny fornybar kraft best ut i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.C.alene}~\% av trekningene for ett anlegg, eget kjernekraftverk i
\tall{dommer.m7.normalisering.t1.A.alene}~\%. Med ny fornybar kraft betyr det mest hvor mye ny kraft som kan
settes i drift per år, et tall ingen kilde gir; det bør utredes før noe annet. Strømmen tåler ett anlegg:
prisen øker høyst 5~\% i \tall{dommer.normalisering.t1.C.m3.andel}~\% av trekningene, med alle fem
løsningene. Kjøpes kraften fra nettet uten at ny kraft bygges, gjelder det bare i
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m3.andel}~\%, og forsyningssikkerheten svekkes i
\tall{dommer.normalisering.t1.R.m4.andel-ikke}~\%.
\item \textbf{Det tar lang tid, og etterspørselen kan flytte.} Bygges anlegget i moduler på 100~MW, er de
første i drift i \tall{tidslinje.dom.TF.median-aar} i medianen. Et helt anlegg på 1\,000~MW er i drift i
\tall{tidslinje.dom.C.halv-1000-aar} med ny fornybar kraft og i \tall{tidslinje.dom.A.halv-1000-aar} med
kjernekraft. Flytter 80~\% av AI-bruken utenom trening til brukernes egne maskiner, faller medianen for
den beste løsningen til mellom \tall{dommer.egne-lav.t1.C.nnv-median} og
\tall{dommer.egne-hoy.t1.C.nnv-median}~mrd.~kr.
\item \textbf{Eierformen redder ikke regnestykket.} Med alle fire statlige eierformer er nåverdien for
staten negativ i \tall{eierformer.C.direkte.tap} til \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% av trekningene.
Om de er forenlige med statsstøttereglene i EØS-avtalen, står åpent: ingen kilde vurderer dem.
\item \textbf{Tett kunnskapshullene, og regn åpent.} De åpne tallene for inntekt per megawatt regnekraft er
selskapenes egne og spriker mye, og ingen kilde måler hvor mye av kapasiteten som blir solgt. Staten
publiserer ikke avkastningskravene til egne selskaper. Et kraftverk som forsyner ett datasenter uten
nettet som støtte, har nesten ikke erfaringsgrunnlag. Hullene kan utredes nå og koster lite mot
investeringene det gjelder. Analysene staten bygger store investeringer i regnekraft og kraft på, bør være
åpne: forutsetninger, kilder og kode, og kriterier satt før det regnes.
\end{itemize}
\section{Slik er det prøvd}
Målene og grensene for svaret ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet: lønnsomhet for samfunnet og
for virksomheten, strømpris, forsyningssikkerhet, miljø og skala mot petroleumsinntektene. Fem
kraftløsninger sammenlignes på like vilkår: eget kjernekraftverk for hvert datasenter, kjernekraft på
nettet, ny fornybar kraft med lagring, og trinnvis utbygging i moduler med fornybar kraft eller med
kjernekraft når den kan komme. Fire statlige eierformer er regnet for hver. Modellen har 137 parametere; 91
av dem er usikre og trekkes på nytt i hver av de \tall{dommer.antall} trekningene. Hvert tall peker til en
kilde i en åpen kildebank med 1\,226 poster. Kilder, modell, kode og resultatfiler ligger åpent.
\section{Hva dette ikke er}
Modellen er et regnestykke, ikke en offentlig utredning og ikke en anbefaling om å bygge. 40 av de 137
parameterne er åpne forutsetninger, der ingen kilde gir tallet direkte. Kildene er for det meste kontrollert
av språkmodeller; 123 av 1\,226 poster er kontrollert en tredje gang av prosjektet selv. Resultatene er ikke
vurdert av eksterne fagfolk. To kjente begrensninger kan gjøre kjernekraft dyrere enn i modellen:
kostnadsoverskridelsene kan ha en tyngre hale enn modellen regner med, og tilpasning av et utenlandsk
reaktordesign til norsk regelverk er ikke regnet inn. Alt står i kapittel 6 til 9 i rapporten.
\begin{tcolorbox}[enhanced,colback=boxbg,colframe=accent,boxrule=0.6pt,arc=1.5pt,left=7pt,right=7pt,top=2.5pt,bottom=2.5pt,before skip=5pt,after skip=5pt]
\small
\textbf{Rapport, modell, kilder og kode:} \url{https://git.fromaitochitta.com/open/tokenfabrikker}
\end{tcolorbox}
\noindent{\small\textbf{Kilder:} Kildene, med side og ordrett sitat for hver, står i referanselista i
rapporten og i kildebanken.
\textit{Utarbeidet med omfattende bruk av KI (Claude, Anthropic). Ansvar for innholdet: forfatteren.}}
\end{document}