tokenfabrikker/rapport/kap1-sporsmalet.tex

121 lines
8 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Spørsmålet og hypotesen}\label{sec:sporsmalet}
% =================================================================
Rapporten prøver én hypotese mot kriterier som ble skrevet ned og godkjent før noe ble regnet. Kriteriene
står i forhåndsregistreringen (\fil{FORHANDSREGISTRERING.md} i repoet). Dette kapitlet gjengir retningen
for arbeidet og hypotesen ordrett derfra, og sier hvordan hypotesen ble endret før noe var regnet.
\Cref{sec:proving} gjengir målene og reglene som avgjør dommen.
Forhåndsregistreringen bruker ordet \emph{prosjekteier} om den som har godkjent retningen, kriteriene og
hver endring av dem. Rapporten gjør det samme.
\subsection{Retningen}\label{sec:retningen}
Retningen for arbeidet lyder slik i forhåndsregistreringen:
\begin{ordrett}
Vi skal lage en åpen matematisk modell som ærlig tester om Norge kan bygge statlig eide tokenfabrikker
(AI-datasentre som eksporterer ferdig prosessert regnekraft) i så stor skala at de blir «den nye oljen»,
med svært høy samfunnsøkonomisk gevinst, uten skade på miljøet, og uten at husholdninger og virksomheter
får astronomiske strømpriser eller mangel på strøm. Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i
prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for Norge slik oljen har vært. Ett dedikert
kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen sammenligner, ikke hypotesen. Modellen
sammenligner den med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet, og
ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.
Den skal si under hvilke betingelser satsingen lønner seg, og når den ikke gjør det. Modellen, kildene og
verktøyene skal bygge på all kredibel tilgjengelig forskning, og forskere, politiske rådgivere,
beslutningstakere og andre skal kunne bruke dem og bygge videre på dem.
\end{ordrett}
Setningene om hypotesen i retningen ble endret av prosjekteier 13.~november 2026 og ført inn
14.~november 2026, før noe var regnet (\cref{sec:endringen}).
\subsection{Tillegget til retningen}\label{sec:tillegget}
Prosjekteier godkjente 12.~november 2026, før noe var regnet, et tillegg til retningen:
\begin{ordrett}
Modellen skal også vise hva som kan settes i gang raskt, og hvordan satsingen kan bygges opp trinnvis over
tid: fra løsninger som kan være i drift innen få år, til kjernekraft når den tidligst kan komme, og
kombinasjoner av dem. Den skal prøve hva det betyr for satsingen om en stor del av AI-bruken flytter til
brukernes egne maskiner. De nye løsningene sammenlignes med de andre kraftløsningene på like vilkår.
\end{ordrett}
Grunnen som er ført, er at første kjernekraft i Norge tidligst kommer rundt 2045, og at prosjekteier ville
at modellen også skulle vise hva som kan gjøres raskt, hvordan satsingen kan bygges opp over tid, og hva det
betyr om mye av AI-bruken flytter til brukernes egne maskiner. Tillegget endret ikke hva målene M1--M7
måler, tersklene, den samlede dommen eller hypotesen. Det ga en ny kraftløsning, T, «trinnvis», i to
utgaver (T-F og T-K, \cref{sec:losninger}), som måles som de andre løsningene. Det ga også en terskel og to
merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, et regnestykke for utslipp «med fradrag», og
kjølevann og en tidslinje som rapporteres. De nye størrelsene tillegget krever, ble tatt inn i det ene
avviket fra parameterfrysen, før noe var regnet (\cref{sec:frys}).
Siste setning i tillegget ble endret sammen med hypotesen (\cref{sec:endringen}).
\subsection{Hypotesen}\label{sec:hypotesen}
\begin{ordrett}
Hypotesen har én del og én dom: statlig eide tokenfabrikker i stor skala lønner seg for Norge og oppfyller
vilkårene for strøm og miljø, med den beste av kraftløsningene.
Ved siden av dommen står en sammenligning av kraftløsningene. Den har ingen egen dom, og ingen løsning har
særstilling.
\end{ordrett}
Dommen kan bli «holder», «holder under betingelser» eller «holder ikke». Hva som avgjør den, står i
\cref{sec:samletdom}. Sammenligningen av kraftløsningene (M7) står i \cref{sec:m7}. Der presiseringene i
forhåndsregistreringen og lista over endringer sier «del I», menes hypotesen. «Del II», om dedikert
kjernekraft er den beste kraftløsningen, fantes til 13.~november 2026 og finnes ikke lenger.
\subsection{Hypotesen ble endret før noe var regnet}\label{sec:endringen}
Prosjekteier endret hypotesen 13.~november 2026, før noe var regnet. Prosjekteier skrev at hypotesen ikke
er kjernekraft, men «hvordan AI datasentre som i prinsipp eies av staten kan bli en pengemaskin som oljen
har vært», og godkjente samme dag denne ordlyden:
\begin{ordrett}
Hypotesen som prøves, er at AI-datasentre som i prinsippet eies av staten, kan bli en inntektskilde for
Norge slik oljen har vært. Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er én av kraftløsningene modellen
sammenligner, ikke hypotesen.
\end{ordrett}
To ting ble endret fra prosjekteiers formulering, og grunnen er ført. «Hvordan \dots{} kan bli» ble «at
\dots{} kan bli», fordi en hypotese må kunne holde eller falle, og «hvordan» besvares av betingelsene
modellen skriver ut. «Pengemaskin» ble «inntektskilde \dots{} slik oljen har vært», fordi et bilde ikke kan
testes; det måles som før i M6. Prosjekteier godkjente også at kraftløsningene skal behandles likt:
rapporten skal si hvor ofte hver av de fem løsningene (A, B, C, T-F og T-K) kommer best ut, uten egen dom
over dedikert kjernekraft. Den nye ordlyden i forhåndsregistreringen ble lagt fram punkt for punkt og
godkjent av prosjekteier 14.~november 2026, før noe var regnet. Tre følgerettelser ble ført inn uten å stå
ord for ord i forslaget, og prosjekteier kan gjøre dem om: ordlyden i avsnittet etter tillegget, en setning
om at ordlyden er endret og når, og en setning om at «del I» i presiseringene betyr hypotesen
(forhåndsregistreringen, «Endringer»).
\paragraph{Ordlyden før endringen}
Retningen sa: «Hypotesen som prøves, er at ett dedikert kjernekraftverk per datasenter gjør dette mulig.
Modellen sammenligner den løsningen med kjernekraft koblet til nettet, ny fornybar kraft med lagring og
fleksibilitet, og ingen satsing, og den sammenligner statlige eierformer.» Siste setning i tillegget sa:
«Hypotesen om dedikert kjernekraft står og testes som før; de nye løsningene er alternativer den måles
mot.» Hypotesen var delt i to: «Del I, satsingen», med samme innhold som hypotesen har nå, og «Del II,
kraftløsningen: ett dedikert kjernekraftverk per datasenter er den beste måten å gjøre det på.» Løsning A
var merket «(hypotesen)» i tabellen over alternativene. M7 var et mål med egen dom, bare for del II:
«A mot B, C, T-F og T-K på M1», med «holder» når A har høyest netto nåverdi i minst halvparten av
trekningene, «holder under betingelser» når A er best i 20--50~\% av trekningene, og «holder ikke» når A
er best i under 20~\%. Samlet dom sa også: «Del II følger M7. Holder del I, men ikke del II, står det
slik: satsingen kan lønne seg, men ikke med dedikert kjernekraft.»
\paragraph{Hva som ikke er endret}
Målene M1 til M6, tersklene, dommen for hypotesen (før: del I), stigen av programstørrelser og trinnet
dommene leses av på, eierformene, reglene for ærlig regning, parameterfila og trekningene er de samme som
før endringen.
\paragraph{Hva endringen gjør med testen}
Forhåndsregistreringen sier: «Den flytter ingen terskel og gjør ingen dom lettere å oppnå. Den tar bort én
dom (om dedikert kjernekraft er best) og setter en sammenligning uten dom i stedet.» Om hvorfor endringen
er ren, sier den: «ingen resultater finnes, så endringen kan ikke være tilpasset et utfall. Den tar bort
særstillingen til én løsning og flytter ingen terskel.»
\paragraph{Ordbruken i modellspesifikasjonen}
Kapittel 0 til 17 i modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) ble skrevet før endringen og
kaller noen steder løsning A «hypotesen». Det gjelder ikke lenger; avklaring 135 og 137 i kapittel 16 i
spesifikasjonen sier hvordan modellen og koden følger den nye ordlyden.