Every measured number in the prose and the tables is read from data/resultater/ by rapport/lag_resultater.py (modules in rapport/resultater/) and carries file, path and raw value in rapport/generert/tall.json. Chapter 8 says what is missing: the ranking of the ownership forms under other weightings and limits is not computed, and the reproduction is on one machine. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
141 lines
9.9 KiB
TeX
141 lines
9.9 KiB
TeX
\subsection{Eierformene}\label{sec:res-eierformer}
|
|
|
|
Eierformene sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av
|
|
på, i «normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20; avklaring 98).
|
|
Trinnet er trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, og grunnlaget for det er «\tall{eierformer.grunnlag-for-trinnet}»
|
|
(\cref{sec:res-dommer}). $B'$ og R er ikke med. De fire eierformene er de forhåndsregistreringen nevner
|
|
(\cref{sec:eierformene}): direkte statlig eierskap («direkte» i tabellene); ett heleid statlig selskap
|
|
(«heleid selskap»); statlig majoritet med børsnotert privat minoritet («majoritet med børs»); og et statlig
|
|
selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten
|
|
(«petroleumsmodellen»). Tallene står i \fil{eierformer.json}. Hele tabellen vises, slik
|
|
forhåndsregistreringen krever, i \cref{tab:res-eierformer-verdi,tab:res-eierformer-risiko}.
|
|
|
|
\paragraph{Hva tallene er}
|
|
Alle beløp er reelle 2025-kroner. Nåverdiene er regnet til beslutningsåret 2027 med avkastningskravet for
|
|
regnekraft $\rho_D$, likt for alle eierformer (avklaring 65). Alle tallene er tatt over trekningene der
|
|
banen lar seg bygge, og antallet står i \cref{tab:res-eierformer-rangering}.
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=1.2em,itemsep=1pt,topsep=2pt]
|
|
\item \emph{Verdi} er snittet over trekningene av nåverdien av statens netto kontantstrøm (\cref{eq:S30}):
|
|
skatt, utbytte og direkte andeler minus innskutt kapital, med oppgjøret med de private eierne og minus
|
|
elavgiften private datasentre ville betalt for nettkapasiteten satsingen tar (avklaring 50, 63 til 65).
|
|
\item \emph{Oppgjør} er det de private eierne betaler staten for sin andel, verdsatt slik statens del
|
|
verdsettes. Det er ett beløp per eierform og løsning, likt i alle trekningene. Negativt betyr at staten
|
|
må betale de private for å være med (avklaring 64).
|
|
\item \emph{Andel av samlet overskudd} er summen av nåverdiene av statens kontantstrøm delt på summen av
|
|
nåverdiene av samlet overskudd (prosjektets kontantstrøm før avgiftene), når den er positiv;
|
|
\emph{andel før oppgjør} er det samme uten oppgjøret (avklaring 63 og 64). Begge står med tankestrek
|
|
for alle løsninger og eierformer: summen av samlet overskudd er ikke positiv for noen av dem, og da har
|
|
andelen ingen verdi.
|
|
\item \emph{$r_e$} er avkastningskravet eierformen gir, reelt og etter skatt, som snitt over
|
|
trekningene (\cref{eq:S29}). For direkte eierskap er det statens trukne lånerente.
|
|
\emph{Kostnad for regnekraft} er bedriftens kostnad per MW IT og år regnet med kravet før skatt,
|
|
$r_e/(1-\tau_s)$, og med statens lånerente for direkte eierskap, som snitt over årgangene og så over
|
|
trekningene (avklaring 50 og 66).
|
|
\item \emph{Sannsynlighet for tap} er andelen av trekningene der nåverdien av statens kontantstrøm er
|
|
negativ. \emph{Snittet av de 5~\% dårligste} er snittet av den nåverdien i de 5~\% dårligste
|
|
trekningene. \emph{Største kapital ute} er snittet over trekningene av den største samlede, ikke
|
|
diskonterte netto utbetalingen fra staten over tid (avklaring 50 og 65).
|
|
\end{itemize}
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering
|
|
\small
|
|
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
|
\caption{Verdi for fellesskapet per eierform og løsning, trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg,
|
|
«normalisering». Mrd.\ 2025-kr, nåverdi i 2027. Andelene i prosent; tankestrek: ingen verdi, fordi samlet
|
|
overskudd ikke er positivt.}\label{tab:res-eierformer-verdi}
|
|
\input{generert/eierformer-verdi}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering
|
|
\small
|
|
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
|
|
\caption{Kapitalkostnad og risiko for staten per eierform og løsning, trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg,
|
|
«normalisering». $r_e$ og sannsynligheten for tap i prosent; kostnaden for regnekraft i mill.\ 2025-kr per
|
|
MW IT og år; snittet av de dårligste og kapitalen ute i mrd.\ 2025-kr.}\label{tab:res-eierformer-risiko}
|
|
\input{generert/eierformer-risiko}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\paragraph{Det tabellene viser}
|
|
Verdien for fellesskapet er negativ for alle fire eierformer i alle fem løsningene, og den er lik for de
|
|
fire eierformene innen hver løsning: \tall{eierformer.A.heleid.verdi}~mrd.\ kr for A,
|
|
\tall{eierformer.B.heleid.verdi} for B, \tall{eierformer.C.heleid.verdi} for C, \tall{eierformer.TF.heleid.verdi}
|
|
for T-F og \tall{eierformer.TK.heleid.verdi} for T-K. At verdien er lik, er en følge av forutsetningene og
|
|
ikke et funn. De private eierne betaler det andelen er verdt i forventning, verdsatt med samme rente som
|
|
statens del, og eierformene er like effektive i hovedkjøringen; da får alle eierformene samme forventede
|
|
verdi (avklaring 64). Oppgjøret er negativt for de to formene med private eiere i alle fem løsningene:
|
|
staten må betale de private for at de skal være med, for eksempel \tall{eierformer.C.majoritet.oppgjor}~mrd.\
|
|
kr med majoritet med børs i C.
|
|
|
|
Sannsynligheten for at staten taper penger ligger mellom \tall{eierformer.C.direkte.tap}~\% (direkte og
|
|
heleid selskap i C) og \tall{eierformer.A.direkte.tap}~\% (alle eierformene i A og B). Kapitalkostnaden er
|
|
lavest ved direkte eierskap, fordi statens lånerente brukes der. Det er ikke en gevinst for samfunnet:
|
|
statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt, men flytter risikoen til skattebetalerne
|
|
(spesifikasjonen kapittel~8; avklaring 67). Forskjellene i risiko og kapital følger direkte av statens
|
|
eierandel, den direkte andelen, statens andel av overskridelser og prisen de private betaler (avklaring
|
|
64 og 67). De er ikke et funn om hvilken eierform som er best.
|
|
|
|
\paragraph{Rangeringen}
|
|
Regelen er forhåndsregistreringens (\cref{sec:eierformene}): en eierform går ut hvis den ikke består
|
|
EØS-vurderingen, eller hvis den er dårligere enn en annen på alle de tre første kriteriene. Resten rangeres
|
|
etter verdi for fellesskapet, blant formene der sannsynligheten for tap er under 25~\%. \Cref{tab:res-eierformer-rangering}
|
|
viser hva fila sier for hver løsning.
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering
|
|
\small
|
|
\caption{Rangeringen av eierformene, trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg, «normalisering». Rekkefølgen
|
|
eierformene står i, betyr ingenting (avklaring 67).}\label{tab:res-eierformer-rangering}
|
|
\input{generert/eierformer-rangering}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
For alle fem løsningene ligger alle fire eierformene over grensen på 25~\% for sannsynligheten for tap.
|
|
Ingen eierform er rangert for noen løsning. Ingen går ut: EØS-vurderingen tar ikke ut noen (under), og
|
|
ingen eierform er dårligere enn en annen på alle tre kriteriene, fordi verdien er den samme for alle fire.
|
|
Der kriteriene skiller eierformene, trekker de hver sin vei, og avveiingen står derfor åpen, slik
|
|
forhåndsregistreringen sier. Med majoritet med børs har staten minst kapital ute og det minst dårlige
|
|
snittet av de 5~\% dårligste utfallene i alle fem løsningene; i C, T-F og T-K har den samtidig høyere
|
|
sannsynlighet for tap enn direkte eierskap og heleid selskap, og den har høyere kapitalkostnad. Direkte
|
|
eierskap har mest kapital ute og lavest kapitalkostnad, av grunnen over.
|
|
|
|
Forhåndsregistreringen sier at det skal vises hvordan rangeringen endrer seg med vektingen og med grensen
|
|
på 25~\%. Det er ikke regnet som egne kjøringer, og det er en mangel ved denne versjonen
|
|
(\cref{sec:begrensninger}). For grensen kan svaret leses av \cref{tab:res-eierformer-risiko}: den laveste
|
|
sannsynligheten for tap for noen eierform i noen løsning er \tall{eierformer.C.direkte.tap}~\%, så ingen
|
|
grense under det ville gitt noen eierform en plass i rangeringen. For vektingen finnes ingen regning. Verken
|
|
\fil{eierformer.json} eller følsomhetslista har en kjøring som endrer vektingen eller grensen. De fire radene
|
|
i følsomhetslista som gjelder eierformene, endrer andre ting: statens lånerente i stedet for $\rho_D$,
|
|
oppgjøret priset med de private eiernes eget egenkapitalkrav, forskjell i effektivitet etter eierform, og
|
|
statens andel av overskridelser lik eierandelen. De står i \cref{sec:res-folsomheter}.
|
|
|
|
\paragraph{EØS-spørsmålet står åpent}
|
|
Alle fire eierformene har «usikker» i EØS-vurderingen (avklaring 136; \cref{sec:eierformene}). Vurderingen er
|
|
kvalitativ og regnes ikke. Etter regelen går en eierform ut bare når den ikke består; «usikker» tar ikke ut
|
|
noen og skiller ikke mellom dem. Ingen av de fire er vurdert mot EØS-retten i noen kilde i kildebanken.
|
|
|
|
\paragraph{Statens kontantstrøm ved siden av M6}
|
|
Ved siden av M6 vises statens netto kontantstrøm etter investeringer (forhåndsregistreringen, M6; avklaring
|
|
123). Tallet er statens netto kontantstrøm (\cref{eq:S30}) med heleid selskap i første år med stabil drift,
|
|
delt på nevneren i M6: snittet av statens netto kontantstrøm fra petroleum 2016--2025, 536,3~mrd.\ kr per
|
|
år i 2025-kroner (presisering~6). Det er altså en andel av petroleumsinntektene, i prosent. Det regnes over
|
|
trekningene der banen har et år med stabil drift (\cref{tab:res-eierformer-kontantstrom}), og endrer ingen
|
|
dom.
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering
|
|
\small
|
|
\caption{Statens netto kontantstrøm med heleid selskap i første år med stabil drift, i prosent av statens
|
|
netto kontantstrøm fra petroleum (snitt 2016--2025, 2025-kroner). Trinnet med \tall{eierformer.trinn}~anlegg,
|
|
«normalisering». Median og 10- og 90-persentil over trekningene med et år med stabil
|
|
drift.}\label{tab:res-eierformer-kontantstrom}
|
|
\input{generert/eierformer-kontantstrom}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
Medianen er positiv for alle fem løsningene, fra \tall{eierformer.A.kontantstrom.median}~\% for A til
|
|
\tall{eierformer.C.kontantstrom.median}~\% for C. Tallet er ikke M6 og kan ikke leses som M6. M6 måler det
|
|
årlige bidraget til Norges inntekt utover vanlig avkastning på kapitalen (\cref{eq:S31}). Statens
|
|
kontantstrøm er det staten får inn det ene året, etter årets investeringer, uten fradrag for
|
|
avkastningen på kapitalen som er bundet, og uten de årene da kapitalen ble skutt inn. I T-F og T-K har
|
|
\tall{eierformer.TF.kontantstrom.antall} av \tall{eierformer.antall-trekninger} trekninger et år med stabil
|
|
drift; i de andre har alle det.
|