tokenfabrikker/rapport/kap5-usikkerhet.tex
Kjell Tore Guttormsen f17d4d262f
docs(rapport): drafts of chapters 3, 4 and 5: the solutions and ownership forms, the model with all 54 equations, and the uncertainty
Written by two helpers from the specification, the pre-registration and the
parameter file while the main run was going; no result is in them. The
equations are compared mechanically with the specification. Review log part 21
says what is checked and what is not, and the technical trial of tilleggsfiler
on 16 frozen draws.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 10:07:42 +01:00

396 lines
30 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Usikkerhet: trekningene, scenarioene, følsomhetslista og tersklene}\label{sec:usikkerhet}
% =================================================================
\subsection{Trekningene}\label{sec:trekningene}
Modellen regnes over 10\,000 trekninger med fast frø og fast generator. De samme trekningene brukes for
alle løsninger, eierformer, scenarioer og baner. 91 størrelser trekkes. Hendelser som trekkes per år
(eksportregelen for brikker), har en egen strøm av tilfeldige tall. Trekningene og strømmen ligger som
datafiler sammen med koden (\fil{data/trekninger.npy}, \fil{data/aarshendelser.npy}) (spesifikasjonen
kapittel~11).
\paragraph{Fordelingene}
Hver størrelse som trekkes, har én fordeling, valgt etter en fast regel. Gir kildene en lav, en sentral og
en høy verdi, brukes en beta-PERT-fordeling: en fordeling mellom lav og høy verdi med toppen i den
sentrale, her med formparameter~4. Gir kildene bare et spenn, er fordelingen jevn, og jevn i logaritmen
når spennet går over flere tierpotenser. Overskridelser er lognormalfordelte. Av de 91 størrelsene er 39
PERT-fordelte og 48 jevnt fordelte. Én er jevn i logaritmen: hvor ofte en ulykke med stort utslipp
inntreffer, $5{,}6\cdot10^{-8}$ til $10^{-4}$ per reaktorår \kilde{K04-038, K04-039, K21-034}. Én er
lognormal: overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft, med median 0,648 og avkortet ved den største
observerte overskridelsen, 12,8 \kilde{K03-044, K03-045, K16-017}. To har noen få faste verdier med vekter:
levetiden for IT-utstyr, 3 til 7 år med vektene 1, 2, 3, 2 og 1 \kilde{K07-003, K07-006, K07-015,
K08-042}, og tilgjengeligheten reserveenhetene i A dimensjoneres for, 99, 99,5 eller 99,995~\%
med lik vekt (åpen forutsetning). Antallet enheter av designet som er bygd i verden før Norges første,
trekkes som et helt tall fra 1 til 20 med lik sannsynlighet (åpen forutsetning; avklaring 18). Faste
verdier bruker ingen tilfeldige tall. Av de 91 har 60 kilde, 30 er åpne forutsetninger, og én er et valg av
oppsett: tallet som avgjør om overskridelsen inntreffer i en trekning (\cref{eq:S46}). Tallene er telt i
parameterfila.
\paragraph{Korrelasjonene}
Fire par av størrelser trekkes med rangkorrelasjon: overskridelsen for kjernekraft og byggetiden (0,5),
avkastningskravet for kraft og for regnekraft (0,5), kapasitetsfaktoren for kjernekraft og utfallsraten for
enheter på 300~MW og mer ($-0{,}5$), og forholdet mellom kraft inn og kraft til IT (PUE) i Norge og hos
konkurrenten (0,5). Alle fire koeffisientene er åpne forutsetninger. Rangkorrelasjon betyr at det er
rekkefølgen av verdiene, ikke verdiene selv, som henger sammen. Den lages med en gaussisk kopula: hver
størrelse får et standardnormalt tall, tallene i et par gjøres korrelerte, gjøres om til jevnt fordelte tall
mellom 0 og 1 og settes inn i den inverse fordelingsfunksjonen for hver størrelse. Korrelasjonen mellom de
normalfordelte tallene settes til $2\sin(\pi r/6)$, som gir rangkorrelasjonen $r$ (avklaring 17). Av de
fire parene er det bare avkastningskravene der den ene siden, kravet for regnekraft, mangler kilde; det har
betydning for tersklene (\cref{sec:tersklene}).
\paragraph{Avkortingen}
En avkortet fordeling trekkes med den inverse fordelingsfunksjonen til den avkortede fordelingen, ikke ved
å trekke på nytt. Slik trekkes overskridelsen for kjernekraft. Kapasitetsfaktoren for kjernekraft settes
lik $(1-o_p)(1-o_f)$, der $o_p$ er planlagt stans og $o_f$ tvungen utetid, når den trukne verdien er høyere
(\cref{eq:S4}); det gjøres i trekningene.
\paragraph{Eksportregelen}
Hver trekning har ett jevnt fordelt tall per kalenderår fra 2028 til 2100, fra en egen strøm med eget frø.
En eksportregel innføres i et år når tallet er lavere enn den trukne sannsynligheten per år. De samme tallene
brukes for alle løsninger, baner og følsomheter. Strømmen er ikke en trukket størrelse og har ingen
Sobol-indeks; følsomheten «ingen eksportregel» viser hva den betyr.
\paragraph{Slik gjenskapes trekningene}
Frøet er 20261111 og generatoren PCG64 i numpy; strømmen for eksportregelen har frøet 20261112
(parameterfila). Størrelsene trekkes i den rekkefølgen de står i parameterfila, og en sammensatt størrelse
felt for felt. Tabellen har én rad per trekning og én kolonne per størrelse, i parameterfilas enheter. Ved
siden av ligger en beskrivelse (\fil{data/trekninger.json} og \fil{data/aarshendelser.json}) med navn og
enhet for hver kolonne, oppsettet, versjonene av numpy og scipy og sjekksummene for tabellen og
parameterfila. Kommandoen
\begin{center}\small\texttt{PYTHONPATH=src .venv/bin/python -m tokenfabrikker.trekninger kontroll}\end{center}
lager trekningene på nytt fra parameterfila og sammenligner dem med de lagrede. Den skal skrive
«identisk», eller «innenfor toleranse» (relativt $10^{-12}$) på en annen maskin; samme kommando med
\fil{tokenfabrikker.hendelser} kontrollerer strømmen. Alle senere beregninger leser de lagrede filene og lager
ingen nye trekninger.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Scenarioene}\label{sec:scenarioene}
Hovedkjøringen regner seks scenarioer: de tre prisscenarioene «knapphet varer», «normalisering» og
«overkapasitet», og tre merkede scenarioer for AI-bruk på brukernes egne maskiner, regnet i
«normalisering»: «kildenes lave forløp» (bortfall 11,9~\% i 2030 og 21,0~\% fra 2035) \kilde{K25-033}, og
«80~\% på egne maskiner», som er prosjekteiers scenario og ikke har kilde, regnet med trening som 53~\% og
som 20~\% av AI-lasten, som gir bortfall på 37,6 og 64,0~\% (presisering~14). Dommen som teller, er
dommen i «normalisering» uten bortfall.
Utbyggingen er den samme i alle seks, fordi verken prisen eller bortfallet inngår i den (avklaring 95).
Scenarioene får ingen sannsynligheter og vektes ikke. Trinnet dommene leses av på, bestemmes én gang, fra
M6 i «normalisering»; de fem andre scenarioene leses av på samme trinn og vises ved siden av (avklaring 97).
Står det at skalaen ikke nås, gjelder det derfor hovedforløpet, ikke scenarioet. \Cref{tab:scenarioer}
viser de seks.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}>{\hsize=1.15\hsize\raggedright\arraybackslash}X%
>{\hsize=0.6\hsize\raggedright\arraybackslash}X>{\hsize=1.25\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
\caption{De seks scenarioene i hovedkjøringen. Bortfallet er andelen av etterspørselen etter regnekraft i
datasentre som faller bort, i 2030 og fra 2035.}\label{tab:scenarioer}\\
\toprule
Scenario & Knapphetspåslag & Bortfall & Grunnlag og status \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Scenario & Knapphetspåslag & Bortfall & Grunnlag og status \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
«Normalisering» & ingen & ingen & Dommen som teller \\
«Knapphet varer» & dagens påslag i ti år fra løsningens første anlegg & ingen & Konstruert; vises ved
siden av \\
«Overkapasitet» & prisen 25--45~\% under kostnaden i ti år fra løsningens første anlegg & ingen &
Konstruert; vises ved siden av \\
«Kildenes lave forløp» & ingen & 11,9 og 21,0~\% & IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk
\kilde{K25-033, K25-034}; merket \\
«80~\% på egne maskiner», lav & ingen & 18,8 og 37,6~\% & Prosjekteiers scenario uten kilde; trening 53~\%
av AI-lasten \kilde{K25-K01}; merket \\
«80~\% på egne maskiner», høy & ingen & 32,0 og 64,0~\% & Som over, med trening 20~\% av AI-lasten
\kilde{K25-005}; merket \\
\end{xltabular}
}
\paragraph{Knapphetspåslaget}
Prisen på regnekraft er i hovedkjøringen kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet sted
(konkurrenten, låst til USA), pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet (\cref{eq:S18}). Dagens
påslag regnes i hver trekning fra prisen i femårskontrakter fra 2025 og 2026, 101--229~mill.\ kr per MW IT
og år (9,7--22~mill.\ USD) \kilde{K08-033, K13-005, K13-006}: prisen delt på konkurrentens årskostnad for
årgang 2025, minus én. Blir påslaget negativt, settes det til null (\cref{eq:S43}). I «knapphet varer»
står dagens påslag ved lag for årganger som settes i drift før det har gått ti år fra løsningens første
anlegg; deretter er det null. I «overkapasitet» ligger prisen 25--45~\% under kostnaden for de samme
årgangene (åpen forutsetning; størrelsen er hentet fra observerte prisfall \kilde{K08-030, K13-012}). I
«normalisering» er påslaget null for alle årganger: det er borte før første anlegg er i drift.
Påslaget avtar altså ikke gradvis i scenarioene. Det står i ti år og faller så bort. Varigheten på ti år
er et valg (presisering~8), og den er den samme i de to konstruerte scenarioene. Et varig påslag har ingen
kilde. Den eneste tallfestede analogien kildebanken har, er fra tørrlastfrakt, der et etterspørselssjokk
halveres på under to år \kilde{K13-016}. Et varig påslag og et påslag som avtar gradvis, regnes som
følsomheter (linje 12 og 13 i \cref{tab:folsomheter}). De ti årene regnes fra hver løsnings første anlegg,
så løsningene møter ulike markeder i «knapphet varer» og «overkapasitet». I T er det første modul, så de ti
årene kommer tidlig og gjelder få MW. Dommen som teller, berøres ikke.
\paragraph{AI-bruk på brukernes egne maskiner}
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner
\kilde{K25-001, K25-002}. Modellen har ingen etterspørselskurve, så lavere etterspørsel etter regnekraft i
datasentre virker bare gjennom inntekten per MW. Andelen solgt kapasitet ganges med
$\mu_d(t_v) = \max(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v))$, der $d(t_v)$ er bortfallet for årgangen $t_v$
(\cref{eq:S51}). Faktoren står overalt der prisen på regnekraft står, også i M2. Hvor mye inntekten faller
når etterspørselen faller, har ingen kilde. $\varepsilon_d = 1$ i scenarioene er en åpen forutsetning: inntekten
faller i takt med etterspørselen. 0,5 og 2 vises som følsomheter (linje 31). Kostnadene er uendret:
programmet bygges og drives som i banen, og kapasitet som ikke selges, bruker likevel kraft. Kontraktene har
fast pris gjennom årgangens levetid, så faktoren følger årgangen. Bortfallet går lineært fra null i 2025 til
verdien for 2030, videre til verdien for 2035, og er fast etterpå.
IEAs lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner \kilde{K25-033}; det er
det nærmeste kildene har. Kildene er uenige om hvor stor del av AI-lasten som er trening, 20--53~\%
\kilde{K25-005, K25-006, K25-K01}, så scenarioet «80~\%» regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i
2035 og halvveis i 2030, er konstruert; ingen kilde har et forløp. Begge scenarioene er merket der de vises.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Følsomhetslista}\label{sec:folsomhetslista}
Følsomhetslista er låst i parameterfila og vises i én fast tabell med samme format for alle. Ingen dom i
en følsomhet teller, og sammendraget og konklusjonen i rapporten inneholder bare hovedkjøringens dommer.
Lista har 37 linjer, som gir 42 rader i kjøringen (avklaring 116 til 125, godkjent av prosjekteier
13.~november 2026). Ett valg kan trekke i favør av løsning A og står ved raden: raden for inntekt etter
standardvilkår følger lista, så anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet.
\paragraph{Slik regnes en rad}
En rad er hovedkjøringen med én endring, over de samme trekningene. Linje 11, 17, 19, 31 og 32 har to verdier
hver og gir to rader. En verdi som byttes, settes inn etter trekningen: de andre størrelsene beholder sine
trukne verdier, også de den er korrelert med. Åtte av de 37 linjene sa for lite til å regnes uten valg; der
er lesningen valgt som endrer minst ut over det linja nevner, slik at raden viser virkningen av den ene
tingen. Raden leses av på trinnet hovedkjøringens dommer leses av på, med samme grunnlag for trinnet, i
«normalisering» på hovedforløpet. Trinnet velges ikke på nytt, fordi et eget trinn per rad ville
sammenlignet programmer av ulik størrelse; M6 på trinnet står i tabellen, så det synes når trinnet ville
blitt et annet. Unntakene er radene for påslaget, som leses av i «knapphet varer», radene for
$\varepsilon_d$, som leses av i de tre merkede scenarioene, og de fire radene som bare gjelder eierformene,
som leses av i tabellene for eierformene (avklaring 112 og 116).
En løsning raden ikke gjelder, regnes ikke på nytt og har hovedkjøringens utfall. Dommene per mål settes fra
radens utfall slik som i hovedkjøringen; M5 er hovedkjøringens. Sammenligningen av kraftløsningene (M7) og
dommen over hypotesen settes fra radens utfall for de fem løsningene, uten terskler, så langt dommen følger
av målene. Har hovedkjøringen ikke noe trinn, har lista ingen tabell. Tersklene, Sobol-indeksene, flatene og
pristerskelen regnes ikke for radene; unntaket er terskelen for bortfall i linje 31.
\Cref{tab:folsomheter} viser hva hver rad endrer, hvilke løsninger den gjelder, og hvor den leses av. «Alle»
er de sju løsningene A, B, $B'$, C, R, T-F og T-K; «de fem» er A, B, C, T-F og T-K. Under «Leses av» står
«norm.» for «normalisering» på hovedforløpet, «knapphet» for «knapphet varer», «egne maskiner» for de tre
merkede scenarioene og «eierformer» for tabellene for eierformene.
{\footnotesize
\setlength{\tabcolsep}{3pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.12}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{6mm}>{\hsize=1.3\hsize\raggedright\arraybackslash}XP{17mm}P{15mm}%
>{\hsize=0.7\hsize\raggedright\arraybackslash}X@{}}
\caption{Følsomhetslista, rad for rad. Nummeret er linjas plass i lista i parameterfila; a og b er to verdier
på samme linje. Endringen er lesningen i avklaring 117 til 122 i spesifikasjonen.}\label{tab:folsomheter}\\
\toprule
Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Rad & Hva raden endrer & Gjelder & Leses av & Merknad \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
1 & Kostnadsspennet for kjernekraft er sluttkostnader: ingen overskridelse i noen trekning ($w_\xi = 0$, S46)
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Likestilt med rad 2 \\
2 & Kostnadsspennet er et budsjett: overskridelsen inntreffer i alle trekninger ($w_\xi = 1$)
& A, B, $B'$, T-K & norm. & Likestilt med rad 1 \\
3 & Avkastningskravet for kraftverket i A lik trekningens krav for kraft som selges i markedet, alle steder
kravet for A står & A & norm. & \\
4 & Kravet for kjernekraftverk på nettet 2 prosentpoeng høyere enn for annen kraft, der renten gjelder
kjernekraftverket selv & B, $B'$, T-K & norm. & A er uendret \\
5 & Skalaeksponenten for investering $\nu = 0{,}6$ i alle trekninger & A, $B'$ & norm. & I B og T-K har
enhetene referansestørrelsen \\
6 & Læringsraten $\ell = -0{,}23$ i alle trekninger & A, B, $B'$, T-K & norm. & \\
7 & Minstelasten i S7 er 20~\% av merkeeffekten i stedet for snittlasten & A, $B'$ & norm. & Gir mindre
enheter \\
8 & Fritt valg av enhetsstørrelse: den som gir lavest kraftkostnad, med en buffer som dekker tapet av største
enhet & A, $B'$ & norm. & Valget ser ikke inntektsfaktoren, så lavere kostnad per MWh kan gi lavere netto
nåverdi \\
9 & Halv byggetid for enheter under 300~MW & A, $B'$ & norm. & B og T-K har store enheter \\
10 & Inntektsfaktoren er trinnet i standardvilkårene for skyregnekraft \kilde{K15-023} i stedet for S44:
1 når tilgjengeligheten når kravet, 0,9 når den er minst 99~\%, 0,7 når den er minst 95~\% og 0 under det & A & norm. & Vilkårene erstatter regelen i
hovedkjøringen: anlegget får full inntekt når tilgjengeligheten når kravet. Raden kan derfor trekke i
favør av A \\
11a & Norges andel solgt kapasitet mot konkurrentens 0,90 & alle & norm. & \\
11b & Samme andel 0,95 & alle & norm. & \\
12 & Varig knapphet: dagens påslag for alle årganger & alle & knapphet & Hovedkjøringens tall fra samme
scenario \\
13 & Avtakende knapphet: påslaget avtar med tiden, $\pi_0 e^{-(t_v-2026)/\tau_\pi}$, med $\tau_\pi$ trukket
2,0--2,8 år \kilde{K13-016} & alle & knapphet & Som rad 12 \\
14 & Konkurrentens kraftpris lik EU-snittet for de største kundene, 1\,198~kr/MWh \kilde{K02-044} & alle &
norm. & \\
15 & PUE hos konkurrenten 1,45; PUE i Norge beholder sin trekning & alle & norm. & \\
16 & Rundskrivets rente: 4~\% i år 1--40, 3~\% i år 41--75 og 2~\% deretter, for alle kontantstrømmene i
netto nåverdi & alle & norm. & Avvik fra rundskrivet. Endrer bare netto nåverdi (M1 og M7) \\
17a & Skattekostnaden lik null & alle & norm. & \\
17b & Skattekostnaden 0,20 på all innskutt kapital (nåverdien av alle investeringene) i stedet for på
subsidieelementet & alle & norm. & \\
18 & Subsidieelementet regnet med statens lånerente & alle & norm. & \\
19a & Karbonprisens lave bane i stedet for den sentrale \kilde{K09-013, K09-014} & alle & norm. & \\
19b & Karbonprisens høye bane & alle & norm. & \\
20 & Ulykkeskostnaden uten skalering etter enhetsstørrelse (S6) & A, $B'$ & norm. & I B og T-K er
faktoren 1 \\
21 & Effektkostnaden (S47) regner bare det største nye enhet er større enn dimensjonerende feil i Norden,
1\,450~MW \kilde{K17-016} & B, $B'$, T-K & norm. & M4 er uendret. Med enheter på høyst 1\,000~MW faller
reserveleddet bort \\
22 & Uten tilleggsregelen (S45): kraftverk på nettet krediteres overskudd & B, $B'$, C, T-F, T-K & norm. &
Samme tall som vises ved siden av dommene \\
23 & Ingen eksportregel & alle & norm. & Samme tall som vises ved siden av dommene \\
24 & Statens kontantstrøm og samlet overskudd verdsettes med statens lånerente; oppgjøret med de private
fortsatt med kravet for regnekraft & de fem & eierformer & Former med private eiere kommer dårligere ut av
seg selv \\
25 & Oppgjøret med de private eierne priset med deres egenkapitalkrav på kontantstrømmen med gjeld & de fem &
eierformer & Forskjellen i verdi er en overføring til de private; rangeringen etter verdi leses ikke her \\
26 & Beslutningsår 2030; eksportregelen følger kalenderåret & alle & norm. & Nåverdiene er regnet til 2030
og kan ikke sammenlignes i størrelse med hovedkjøringens \\
27 & Anlegg på 300~MW IT, i alle sju løsningene (i T tre moduler per anlegg) & alle & norm. & Programmet er
30~\% av hovedkjøringens på hvert trinn, og M6 faller tilsvarende \\
28 & Kostnadene for direkte eierskap og heleid selskap ganges med $1+\epsilon_e$, $\epsilon_e$ trukket fra
$-0{,}05$ til $0{,}10$ \kilde{K10-049, K10-050} & de fem & eierformer & Dommene og netto nåverdi for Norge
har ikke faktoren \\
29 & Statens andel av overskridelsene lik statens eierandel & de fem & eierformer & \\
30 & M6 mot medianen av de ti årene, 330,1~mrd.\ kr i 2025-kroner (272,2~mrd.\ i løpende kroner), i stedet
for snittet; samme grenser & alle & norm. & Ingen egen kjøring \\
31a & $\varepsilon_d = 0{,}5$: inntekten faller halvt så mye som etterspørselen & alle & egne maskiner &
Terskelen for bortfall regnes om fra samme pristerskel \\
31b & $\varepsilon_d = 2$: inntekten faller dobbelt så mye & alle & egne maskiner & Som rad 31a \\
32a & Moduler på 50~MW & T-F, T-K & norm. & \\
32b & Moduler på 200~MW & T-F, T-K & norm. & \\
33 & Taket i første trinn 650~MW per år, det som er planlagt tilknyttet av andres reservasjoner i 2027
\kilde{K22-006} & T-F, T-K & norm. & \\
34 & Full fortrengning i første trinn: hele uttaket til modulene der tar plass fra private og trenger ikke
nytt nett & T-F, T-K & norm. & \\
35 & C bygd i moduler på 100~MW: T-F uten første trinn, med første modul tidligst året nytt nett kan være
på plass & C & norm. & En egen bane på plassen til C; M7 og dommen over hypotesen er hovedkjøringens \\
36 & T-K uten vilkåret om minst én hel enhet (S49) & T-K & norm. & \\
37 & Ny fornybar kraft ut over nullalternativet først fra 2031 \kilde{K23-006} & C, T-F, T-K & norm. & \\
\end{xltabular}
}
\paragraph{Hva tabellen i resultatkapitlet viser}
For hver rad og løsning: andelen trekninger som oppfyller vilkåret for «holder» i M1, M2, M3, M4 og M6, og
dommen i hvert; medianen av netto nåverdi; andelen trekninger der banen ikke lar seg bygge; M6 mot medianen
av de ti årene ved siden av; sammenligningen av de fem løsningene (andelen der hver er best alene, andelen
der plassen deles, og andelen der ingen lar seg bygge); og dommen over hypotesen slik den ville blitt lest
av på trinnet, uten terskler. Hovedkjøringens tall står ved siden av, fra samme scenario som raden. En
løsning raden ikke gjelder, har hovedkjøringens tall, og det står slik. Tabellen
står i \cref{sec:res-folsomheter}. \kommer{følsomhetstabellen}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Tersklene, betingelsene og den globale følsomheten}\label{sec:tersklene}
Ved siden av dommene regner modellen hvilken pris på regnekraft satsingen tåler, hvilke verdier av de
usikre størrelsene et mål holder under, og hvilke størrelser som betyr mest for utfallet. Alt regnes fra de
samme trekningene som dommene; ingen nye trekninger lages (avklaring 105 til 115). Tersklene og indeksene
gis på trinnet dommene leses av på. Finnes det ikke noe trinn, gis ingen av dem.
\paragraph{Pristerskelen}
Prisen på regnekraft kan ingen kilde forutsi, og dommen skal også uttrykkes som en terskel: hvilken pris
satsingen tåler (regel~3). Prisen ganges med en faktor $k$ for alle årganger, alle steder prisen står i
modellen. Påslaget i \cref{eq:S43} regnes som før, og utbyggingen og kostnadene er uendret. For hver løsning
er $f(k)$ medianen av netto nåverdi over alle trekningene med faktoren $k$; en trekning der banen ikke lar
seg bygge, rangeres under alle verdier. Netto nåverdi øker ikke når prisen faller, så pristerskelen er den
minste $k$ som gir median netto nåverdi null eller høyere. Den oppgis med en nøyaktighet på $10^{-6}$. Det søkes opp til
$k = 100$; ligger terskelen over, står det «over 100». Lar banen seg ikke bygge i minst halvparten av
trekningene, har medianen ingen verdi, og terskelen finnes ikke, uansett pris. Terskelen gis for de sju
løsningene i hvert av de tre prisscenarioene (avklaring 105).
Terskelen holdes mot kontraktsprisene i kildene, slik spesifikasjonen kapittel~3.2 sier. Den er «innenfor
spennet i kontraktsprisene» når $k$ ganger medianen over trekningene av konkurrentens årskostnad for årgang
2025 ikke er høyere enn den høyeste kontraktsprisen, 229~mill.\ kr per MW IT og år
\kilde{K08-033, K13-005, K13-006}. Ved siden av står andelen trekninger der det holder i trekningen.
Kontrollen endrer ingen dom (avklaring 106). Den er en øvre grense og gjelder prisen uten påslag: i
«knapphet varer» er prisen ved terskelen høyere for årgangene med påslag.
\paragraph{Terskelen for bortfall av etterspørsel}
Fordi faktoren for bortfall står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ likt for alle årganger det
samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d d$. Terskelen for bortfall er derfor pristerskelen uttrykt
som bortfall: $d^{*} = \min(1, \max(0, (1-k)/\varepsilon_d))$, med pristerskelen $k$ i «normalisering»
(\cref{eq:S52}). Er $k$ én eller mer, tåler satsingen ikke noe bortfall, og $d^{*} = 0$. $d^{*} = 1$ betyr at
medianen ikke er negativ selv om hele etterspørselen faller bort, ikke at den er null der. Har $k$ ingen
verdi, har heller ikke $d^{*}$ det. Med $\varepsilon_d$ lik 0,5 og 2 regnes $d^{*}$ om fra samme $k$
(avklaring 107). Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller aldri som betingelse
(presisering~14). Den vises sammen med bortfallet i de merkede scenarioene.
\paragraph{Tersklene i de trukne størrelsene}
En terskel gjelder én løsning, ett mål med dommen «holder under betingelser», én trukket størrelse og én
retning (avklaring 108). Vilkåret i hver trekning er vilkåret for «holder» i målet; en trekning der banen
ikke lar seg bygge, oppfyller det ikke. Kandidatene er de trukne verdiene av størrelsen som ligger mellom
10- og 90-persentilen over alle trekningene. Betingelsen «høyst $c$» gjelder trekningene der størrelsen er
$c$ eller lavere, og «minst $c$» dem der den er $c$ eller høyere. Målet holder under betingelsen når vilkåret
er oppfylt i minst 80~\% av trekningene betingelsen gjelder. Terskelen er den minst strenge betingelsen
innenfor spennet: i retningen «høyst» den største kandidaten målet holder under, og i retningen «minst» den
minste. Den sier ikke at målet holder under hver strengere verdi. Ved siden av hver terskel står
sannsynligheten for at betingelsen er oppfylt, og andelen som oppfyller vilkåret blant trekningene den
gjelder.
Det søkes blant alle de 91 trukne størrelsene, én om gangen; to størrelser samtidig vises som flater (under).
Tersklene søkes for M1, M2, M3, M4 og M6, for hver løsning målet er «holder under betingelser» for, i hvert
scenario. For sammenligningen av kraftløsningene søkes ingen terskel, fordi den ikke har noen dom
(avklaring 135).
\emph{Når en terskel teller som betingelse.} De tre kravene i \cref{sec:samletdom} gjelder. Størrelsen må ha
kilde (presisering~5). En terskel i en åpen forutsetning rapporteres som «avhenger av en forutsetning uten
kilde». En terskel i tallet som avgjør om overskridelsen inntreffer, vises som «trekninger med (eller uten)
overskridelse»; forutsetningen bak er vekten $w_\xi$. Virkningen må være påvist (presisering~22). Det
trengs fordi søket går over mange størrelser og mange kandidater: en uavhengig leser målte på oppdiktede tall
at størrelser uten noen virkning ofte fikk en terskel når andelen lå mellom om lag 77 og 80~\%. Prøven er
Pearsons kjikvadratprøve for uavhengighet mellom størrelsen, delt i 50 klasser etter verdien, og vilkåret, på
0,1~\%-nivå. Med 10\,000 trekninger og 50 klasser må indeksen i avsnittet om Sobol-indekser under være større
enn 0,0085. En terskel som ikke består prøven, vises med «virkning ikke påvist» og teller ikke. Til sist
teller en terskel i avkastningskravet for kraft bare når målet holder under den samme betingelsen både blant
trekningene der kravet for regnekraft ligger til og med medianen, og blant dem der det ligger over
(presisering~23). Kravet for regnekraft er en åpen forutsetning og korrelert med kravet for kraft, og en
terskel i kravet for kraft kunne ellers bære virkningen av det.
\emph{Betingelsene for hypotesen} settes fra tersklene etter reglene i \cref{sec:samletdom}: for hvert av M1
til M4 som er «holder under betingelser», minst én terskel som teller, og for M5 at kildene der
kjernekraften ikke ligger høyere, legges til grunn (presisering~17). M6 trenger ingen terskel, fordi M6 ikke alene kan felle en
løsning (presisering~21). For hvert mål skrives
betingelsene som teller, ut med størrelse, retning, terskel, sannsynlighet og andel, og for seg tersklene i
størrelser uten kilde. Hvert mål prøves for seg, så en løsning kan få betingelser som ikke kan være oppfylt
samtidig. Derfor vises det for hver løsning med betingelser hvor stor andel av trekningene som oppfyller
betingelsene samtidig (for hvert mål den som teller med høyest sannsynlighet), og blant dem andelen der
vilkårene for «holder» i M1 til M4 alle er oppfylt. Tallene endrer ingen dom (avklaring 115).
\paragraph{Terskelflatene}
Tre flater viser to størrelser samtidig, på trinnet dommene leses av på og i «normalisering» (avklaring 111
og 134). Trekningene deles i fem om lag like store klasser etter hver størrelse. (a)
\emph{Pris på regnekraft mot reaktorkostnad:} pristerskelen regnet i hver av de fem klassene av
investeringen for en stor reaktor, for A, B, $B'$ og T-K. (b) \emph{Kraftpris hos konkurrenten mot
kostnaden for norsk kraft:} konkurrentens kraftpris mot kraftkostnaden bedriften betaler, nåverdivektet
over årgangene, for de sju løsningene, over trekningene der banen lar seg bygge. (c)
\emph{Avkastningskrav mot reaktorkostnad:} kravet for regnekraft og kravet for kraft, hver mot
reaktorkostnaden, for A, B, $B'$ og T-K. Flatene (b) og (c) har 25 ruter, og for hver rute gis antall trekninger, andelen med positiv netto
nåverdi og medianen av netto nåverdi; flaten er grensen mellom rutene med positiv og ikke
positiv median. For hver klasse langs aksene gis antall trekninger og medianen av størrelsen. Flatene er
fordelinger i de lagrede trekningene, ikke kjøringer med størrelsene satt til faste verdier, og holder seg
derfor innenfor spennene i parameterfila. De endrer ingen dom.
\paragraph{Sobol-indeksene}
Sobol-indeksen av første orden for en størrelse er den delen av variansen i et utfall som kan føres til
den størrelsen alene. Den anslås fra de lagrede trekningene uten nye kjøringer (avklaring 110). Trekningene
deles i $\max(2, \lfloor\sqrt{N}/2\rfloor)$ klasser etter størrelsens verdi, der $N$ er antall trekninger
som inngår, altså 50 med 10\,000 trekninger, og indeksen er variansen mellom klassesnittene av utfallet,
vektet med antallet i hver klasse, delt på variansen i utfallet. Anslaget er skjevt oppover: uten noen
virkning er det om lag antall klasser minus én delt på antall trekninger minus én, 0,0049 med 10\,000
trekninger og 50 klasser. Tallet står ved tabellen, og ingen indeks rettes for det.
Indeksen regnes for hver av de 91 trukne størrelsene, også vekten $w_\xi$, og for hver av de sju løsningene
på trinnet dommene leses av på, i «normalisering». Utfallene er: netto nåverdi, blant trekningene der banen
lar seg bygge; om banen lar seg bygge; vilkåret for «holder» i M1, M2, M3, M4 og M6, og for M3, M4 og M6
også vilkåret for «holder ikke»; og for hver av de fem løsningene om den er blant de beste i
sammenligningen, alene eller delt (avklaring 135 og 137). M5 har ingen indeks. Totalindekser, som også tar
med samspillet med andre størrelser, kan ikke anslås fra gitte trekninger uten en erstatningsmodell og gis
ikke; én minus summen av førsteordensindeksene viser hvor mye som ikke kan føres til én størrelse alene. For
de fire korrelerte parene inneholder indeksen for den ene det den deler med den andre. Metoden er kjent som
anslag fra gitte data (Plischke, Borgonovo og Smith 2013). Prosjektet har ikke lest artikkelen; det som
gjelder, er formelen i avklaring 110.
Resultatene står i \cref{sec:res-terskler}. \kommer{tersklene og indeksene}