tokenfabrikker/rapport/kap3-losninger.tex
Kjell Tore Guttormsen f17d4d262f
docs(rapport): drafts of chapters 3, 4 and 5: the solutions and ownership forms, the model with all 54 equations, and the uncertainty
Written by two helpers from the specification, the pre-registration and the
parameter file while the main run was going; no result is in them. The
equations are compared mechanically with the specification. Review log part 21
says what is checked and what is not, and the technical trial of tilleggsfiler
on 16 frozen draws.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 10:07:42 +01:00

381 lines
28 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Kraftløsningene og eierformene}\label{sec:losninger}
% =================================================================
\subsection{Kraftløsningene}\label{sec:kraftlosningene}
Modellen sammenligner fem kraftløsninger på like vilkår, et nullalternativ og en referansekjøring
(\cref{tab:alternativer}). Tabellen er ordrett fra forhåndsregistreringen.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{9mm}L@{}}
\caption{Alternativene, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:alternativer}\\
\toprule
Kode & Kraftløsning \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Kode & Kraftløsning \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
A & Ett dedikert kjernekraftverk per datasenter \\
B & Kjernekraft koblet til strømnettet \\
C & Ny fornybar kraft (vind, vann) med lagring og fleksibilitet \\
T-F & Trinnvis, med fornybar kraft: datasentre i moduler på nettet, der de første tilknyttes innenfor
nettet som finnes, og ny fornybar kraft bygges for hver modul etter hvert som den kan komme (lagt til
2026-11-12) \\
T-K & Trinnvis, med kjernekraft når den kan komme: som T-F, og modulene som settes i drift fra
kjernekraften tidligst kan komme, får kjernekraft koblet til nettet (lagt til 2026-11-12) \\
0 & Ingen statlig satsing (nullalternativet): private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i
myndighetenes egne framskrivinger \\
R & Referansekjøring: statlige datasentre som kjøper kraft fra nettet uten ny kraftproduksjon, slik
datasentre i Norge forsynes i dag. Den viser om det er datasenteret eller kraftverket som bærer eller
feller resultatet. Den er ikke en løsning som kan gi «holder» \\
\end{xltabular}
}
A måles også mot samme kraftverk koblet til nettet (regel~4 i \cref{sec:regler}). I spesifikasjonen heter
den sammenligningen $B'$. Flere alternativer legges bare til hvis kildene viser at de er relevante, og da
med begrunnelse under «Endringer» i forhåndsregistreringen. T-F og T-K ble lagt til slik 12.~november 2026.
\paragraph{Hvorfor gasskraft ikke er med}
Gasskraft ble vurdert og ikke lagt til som løsning (avgjort av prosjekteier 12.~november 2026). Grunnene er
tre. IEA skriver at leveringstiden for gassturbiner i USA er 5--7 år, og at etterspørselen fra USA og Midtøsten
begrenser tilgangen på turbiner for rask utbygging i resten av verden \kilde{K23-017}. Stortinget forkastet
5.~februar 2026 med 61 mot 41 stemmer et forslag om å åpne for at gasskraftverk uten karbonfangst skulle
kunne dekke hele kraftbehovet for Melkøya-prosjektet, og samme dag med 76 mot 26 stemmer et forslag om å be
regjeringen vurdere på nytt om gasskraft med fangst og lagring kan være et alternativ til elektrifisering
fra nettet \kilde{K23-K04}. Og IPCC oppgir utslipp over livsløpet for kombikraft på 410--650~g
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh uten fangst og 94--340~g med fangst (laveste til høyeste verdi)
\kilde{K23-020}.
\paragraph{Slik regnes hver løsning}
Alle løsningene regnes over de samme trekningene, på den samme stigen av programstørrelser og med de samme
reglene for dommene (\cref{sec:scenarioer,sec:dompermaal}). De skiller seg i hva som bygges, når det
tidligst kan være i drift, og hvordan løsningen holder strømprisen og forsyningen for resten av landet
innenfor M3 og M4. Å \emph{dimensjonere} en løsning betyr her å bygge nok kraft og effekt til at
kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes, verken i normalår eller i tørt år, og å dekke effekt som
mangler, med et navngitt tiltak. Kostnaden står i netto nåverdi (presisering~4). M5 kan ikke
dimensjoneres; brytes det, står det. Ligningene står i \cref{sec:modellen}.
\emph{Tidligste år.} Første kjernekraft kan tidligst være i drift etter det lengste av to løp
(\cref{eq:S33}). Det ene er utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet fra beslutning til kjernekraft
i drift, 15--25 år, mest sannsynlig 20 \kilde{K05-031, K05-032, K05-030}. Det andre er minste tid til
byggestart, 5 år \kilde{K05-032}, pluss byggetiden for en enhet, 6--17,1 år, mest sannsynlig 9,5
\kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Med beslutning i 2027 gir fordelingene første kjernekraft tidligst i
2042; forhåndsregistreringen sier tidligst rundt 2045. C og R venter på ny
nettkapasitet, 5--14 år, mest sannsynlig 10 \kilde{K17-012, K17-027, K06-039}, og kan da tidligst starte i
2032. Statnett stanset 9.~november 2026 nye reservasjoner for datasentre, og stansen ventes opphevet senest
1.~august 2027 \kilde{K06-016, K22-001}. Tilgangen på nett er derfor regnet som en ledetid og ikke som ledig
kapasitet. Bare løsning T kan starte innenfor nettet som finnes, før nytt nett er på plass (under).
\emph{Hvor fort det kan bygges.} Tre grenser setter farten (\cref{eq:S22}): hvor mye kjernekraft som kan
settes i drift per år, 500--2\,000~MW (åpen forutsetning); hvor mye ny fornybar kraft staten kan sette i
drift per år ut over nullalternativet, 0,2--0,6~TWh (åpen forutsetning); og hvor stor andel av verdens
produksjon av AI-servere ett program kan få, 1--5,6~\% (åpen forutsetning), av om lag 25~GW per år
\kilde{K01-015, K20-018}. Nye anlegg og utskifting av utstyr konkurrerer om de samme brikkene. Med en
sannsynlighet på 0--24~\% per år (åpen forutsetning) innføres en eksportregel som stanser leveransene av
brikker i 1--4 år (åpen forutsetning). Et anlegg settes i drift det første året grensene rommer det. Står
ikke alle anleggene i banen i drift innen 2100, lar banen seg ikke bygge, og det er et resultat
(presisering~1). Løsningene med kjernekraft (A, B, $B'$, og T-K når den bygger kjernekraft) bærer i
tillegg de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland (\cref{eq:S41}): myndighetenes andel, 20--25~\%
\kilde{K05-023, K16-003}, av de om lag 7\,700 årsverkene det tar å bygge infrastrukturen \kilde{K05-023},
til 1--2~mill.\ kr per årsverk (åpen forutsetning).
\begin{description}[style=unboxed,leftmargin=0pt,font=\normalfont\itshape]
\item[A, ett dedikert kjernekraftverk per datasenter.] Hvert anlegg på 1\,000~MW IT-last får sitt eget
kjernekraftverk uten forbindelse til nettet, både i drift og mens det bygges opp. Enhetene i ett verk
bygges samtidig, og datasenteret starter når alle er i drift. Verket er et eget lite kraftsystem, og det
får fire følger (spesifikasjonen kapittel~1.3). (i) Enhetene må være små: IAEA oppgir om lag 10~\% av
minstelasten som praktisk grense for største enhet, og modellen velger den største enhetsstørrelsen som
ikke er større enn 5--10~\% av snittlasten \kilde{K04-022} (\cref{eq:S7}). (ii) Verket har
reserveenheter for planlagt stans og for tvungne utfall (\cref{eq:S8}). De dimensjoneres for en
tilgjengelighet på 99, 99,5 eller 99,995~\%, med lik vekt (åpen forutsetning). Regnekraft som ikke kan
leveres fordi enheter er ute, gir ingen inntekt (\cref{eq:S44}). (iii) Et batteri tar lastsprangene fra
AI-trening, som kan være opptil 90~\% av lasten i løpet av sekunder \kilde{K15-014}. (iv) To uavhengige
eksterne linjer og reserveaggregater forsyner sikkerhetssystemene \kilde{K05-029, K15-021, K15-022}
(\cref{eq:S36}). Kraft verket ikke bruker, kan ikke selges. A tar ingenting fra nettet og gir ingenting
til det, så prisen og balansen for resten av landet endres ikke, og A trenger ingen dimensjonering mot
nettet. Ingen kilde tallfester avkastningskravet for et kraftverk med én kunde \kilde{K14-K03}.
Hovedkjøringen bruker kravet for regnekraft; kravet for kraft som selges i markedet, vises som
følsomhet (linje~3 i \cref{tab:folsomheter}). Kostnaden står i \cref{sec:kraftverket}.
\item[B, kjernekraft koblet til nettet.] Kjernekraftverket selger til markedet, og datasentrene kjøper fra
nettet. Enhetene er store, 1\,000~MW \kilde{K16-002}, og er felles for programmet. Det bygges så mange at
produksjonen i et normalår, med den trukne kapasitetsfaktoren, dekker energien alle datasentrene bruker
(\cref{eq:S39}). Effekt som mangler i den knappeste timen, også når den største enheten er ute, dekkes med
det billigste av to navngitte tiltak: ny fast effekt og reserve, eller tilknytning på vilkår, der
datasenteret kobler ut i de knappe timene og taper inntekten for dem \kilde{K17-014} (\cref{eq:S47}). Et
kraftverk på nettet krediteres ikke overskudd, slik at satsingen måles på det datasenteret tilfører
(\cref{eq:S45}; presisering~8). B regnes i
\cref{sec:kraftverket,sec:kraftsystemet}.
\item[$B'$, samme kraftverk som i A, på nettet.] Sammenligningen regel~4 krever. Verket har de samme
enhetene som A og selger alt det produserer. $B'$ får dom per mål, men er ikke med i stigen, i dommen
over hypotesen eller i sammenligningen av kraftløsningene (M7).
\item[C, ny fornybar kraft med lagring og fleksibilitet.] For hvert anlegg bygges ny fornybar kraft som er i
drift fra anleggets første driftsår. C dimensjoneres på energi i et tørt år, slik at kraftbalansen ikke
svekkes heller da; overskuddet i normalår selges (\cref{eq:S39}). Porteføljen fylles i fast rekkefølge:
vannkraft til det som er igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Potensialene er det
staten kan bygge ut over nullalternativet: 0--5~TWh vannkraft og 0--7~TWh vind på land, begge åpne
forutsetninger (\cref{eq:S12}). Ny vannkraft produserer 70--90~\% av normalåret i et tørt år (åpen
forutsetning). Kostnadene er NVEs tall for anlegg i drift, med nettkostnader
\kilde{K11-002, K11-003, K11-004, K11-007}. Effekt som mangler, dekkes som i B, og et kraftverk som ville
gitt overskudd alene, krediteres ikke for det. «Lagring og fleksibilitet» er i modellen den faste
effekten og utkoblingen i \cref{eq:S47} og magasinene som finnes; pumpekraft er ikke regnet for seg
(presisering~4). C regnes i \cref{sec:kraftverket,sec:kraftsystemet}.
\item[T-F og T-K, trinnvis.] Datasentrene bygges i moduler på 100~MW IT. Et trinn i stigen har like mange
MW IT som i de andre løsningene, altså ti moduler per anlegg (presisering~13). Alt som ellers gjelder per
anlegg, gjelder per modul, med samme kostnad per MW. T dimensjoneres som C: ny fornybar kraft bygges for
hver modul og er i drift fra modulens første driftsår. T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes,
uten å bygge ny kraft; det er referansekjøringen R.
Det som skiller T fra C, er \emph{første trinn}: årene før nytt nett tidligst kan være på plass. Da kan
modulene bare tilknyttes innenfor nettet som finnes, under et nasjonalt tak på 18--268~MW uttak per år.
Taket er en åpen forutsetning; spennet er det alle datasentre har fått tilknyttet per år i Statnetts
register \kilde{K22-005}. Det som ikke brukes ett år, tas med videre, men aldri mer enn én modul trenger,
fordi en reservasjon bare holdes med fremdrift \kilde{K24-013}. Tiden fra beslutning til første modul kan
være tilknyttet, er 3--7 år (åpen forutsetning). Rammene fra kildene er at Statnetts stans ventes opphevet
senest 1.~august 2027 \kilde{K22-001}, at én datert sak gikk fra reservasjon til 120~MW tilknyttet på
2,4 år \kilde{K22-K02}, at NVE regner fem år fra reservasjon til første byggetrinn \kilde{K21-089}, og at
Statnett krever at prosjekter fra 100~MW kan realiseres innen seks år \kilde{K22-K04}. Foran står en kø på
8\,800--10\,774~MW \kilde{K22-004}, så også øvre grense kan være for lav. Første modul kan da tidligst være
i drift i 2030 (\cref{eq:S48}). Modulene i første trinn betaler for nett og tar plass fra private i køen,
som i C.
\emph{T-K} er lik T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme, samme år som i B. Modulene som starter
fra da, får kjernekraft på nettet, som i B, men bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel
enhet på 1\,000~MW (\cref{eq:S49}). Ellers er T-K lik T-F i den trekningen. Bygges det kjernekraft, bygges
ingen nye fornybare porteføljer fra det året, kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra det
året, og de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland belastes. Ingen modul bytter kraft. T-F oppfyller
M5 (i) og (ii) per definisjon, som C og R; T-K vurderes som kjernekraft (presisering~13). T regnes i
\cref{sec:tillegg-modell}.
\item[R, referansekjøringen.] Statlige datasentre kjøper kraft fra nettet uten at noe nytt bygges. R
dimensjoneres ikke, og nytt forbruk uten ny produksjon svekker kraftbalansen mot nullalternativet. R viser
om det er datasenteret eller kraftverket som bærer resultatet, og kan ikke gi «holder». Som $B'$ får R
dom per mål, men er ikke med i stigen, i dommen over hypotesen eller i M7.
\item[0, nullalternativet.] Private datasentre og kraftsystemet utvikler seg som i myndighetenes egne
framskrivinger. Netto nåverdi er null per definisjon. Kraftbalansen i nullalternativet bygger på NVEs
scenarioer for 2035 \kilde{K21-086, K21-087} og er den samme alle år.
\end{description}
\paragraph{Valgene for løsning T}
For å kunne regne T måtte åtte valg tas. Prosjekteier godkjente dem 12.~november 2026, før noe var regnet
(spesifikasjonen kapittel~17.7):
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Moduler på 100~MW}, med samme kostnad per MW som et anlegg på 1\,000~MW. Ingen kilde viser hva
små anlegg koster mer per MW; forutsetningen er i favør av T.
\item \emph{T bygger ny kraft fra første modul} og bruker ikke kraftoverskuddet som finnes. Uten dette ville
T vært felt i M4 per definisjon. Det gjør T tregere enn en start på overskuddet ville vært.
\item \emph{Første trinn} har et nasjonalt tak som ikke samles opp ut over det én modul trenger, og en egen
ledetid på 3 til 7 år, begge åpne forutsetninger med rammer fra kildene. Tak per prisområde er ikke med,
fordi modellen ikke plasserer anleggene. Modulene i første trinn betaler for nett og fortrenger private
som i C.
\item \emph{T-K} får kjernekraft på nettet, som i B, for modulene som starter fra kjernekraften tidligst kan
komme, men bare når det som gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet. Ingen modul bytter kraft.
Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra kjernekraften kan komme. Faste kostnader for et
nytt kjernekraftland belastes bare når det bygges kjernekraft.
\item \emph{Driftstiden} regnes fra hver moduls eget første driftsår, som for anleggene i de andre
løsningene.
\item \emph{Egne maskiner:} inntekten faller i takt med etterspørselen, kostnadene er uendret, og
scenarioet «80~\% på egne maskiner» er fullført i 2035 (\cref{sec:scenarioene}).
\item \emph{Fradraget} i regnestykket for utslipp «med fradrag» følger krafta verdens datasentre bruker til
2035 og verdens kraftmiks etterpå, og regnes bare for regnekraft som er solgt og levert.
\item \emph{Kjølevann} for kjernekraft regnes med sjøvann i gjennomstrømning som hovedtall.
\end{enumerate}
De to valgene som betyr mest, er nummer 2 og 4: T starter ikke på kraftoverskuddet som finnes, og T-K bygger
kjernekraft bare når resten av utbyggingen trenger minst én hel enhet.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Eierformene}\label{sec:eierformene}
Staten eier både datasentrene og kraftverkene. Eierformen er en egen dimensjon på tvers av
kraftløsningene. Forhåndsregistreringen nevner som kandidater som minst skal sammenlignes: direkte statlig
eierskap; ett heleid statlig selskap; statlig majoritet med børsnotert privat minoritet; et statlig
selskap i kombinasjon med statens direkte eierandeler, grunnrenteskatt og et fond for gevinsten; og andre
former kildene viser er relevante. Modellen sammenligner de fire første (spesifikasjonen kapittel~8).
Dommen over hypotesen regnes med ett heleid statlig selskap (\cref{sec:dompermaal}). Eierformene
sammenlignes for hver av løsningene A, B, C, T-F og T-K for seg, på trinnet dommene leses av på, i
«normalisering», over trekningene der løsningens bane lar seg bygge (presisering~20).
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}P{34mm}L@{}}
\caption{Kriteriene for eierform, ordrett fra forhåndsregistreringen.}\label{tab:eierkriterier}\\
\toprule
Kriterium & Mål \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
Kriterium & Mål \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
Verdi for fellesskapet & Forventet nåverdi av statens netto kontantstrøm (skatt, utbytte, direkte
andeler, minus innskutt kapital), og fellesskapets andel av samlet overskudd \\
Kapitalkostnad & Avkastningskravet eierformen gir (fra kildene), og hva det gjør med kostnaden per enhet
regnekraft \\
Risiko for staten & Sannsynlighet for tap, snittet av de 5~\% dårligste utfallene, og største kapital
staten har ute \\
Styring og effektivitet & Forskjell i kostnadseffektivitet fra forskningen, lagt inn som et spenn som også
inneholder null. Regnes som følsomhet, ikke som fasit \\
EØS-regler & Består / usikker / består ikke, begrunnet med kilder. Vurderes kvalitativt, regnes ikke \\
\end{xltabular}
}
\begin{ordrett}
Regel: en eierform som ikke består EØS-vurderingen, eller som er dårligere enn en annen på alle de tre
første kriteriene, går ut. Blant resten rangeres det etter verdi for fellesskapet, gitt en øvre grense for
statens risiko: sannsynligheten for at staten taper penger (negativ nåverdi av statens netto kontantstrøm)
skal være under 25~\%. Grensen er et verdivalg. Hele tabellen vises, og det vises hvordan rangeringen endrer
seg med vektingen og med grensen. Der kriteriene trekker hver sin vei, står avveiingen åpent i stedet for
ett tall.
\end{ordrett}
\paragraph{EØS-vurderingen står åpen for alle fire}
Prosjekteier godkjente 14.~november 2026, før noe var regnet, at alle fire eierformene får «usikker» i
EØS-vurderingen. Grunnen som er ført: kildene sier hva prøven er (staten må stille vilkår som en
sammenlignbar privat investor; Meld.~St.~6 (2022--2023) kap.~9.4 og Kommisjonens kunngjøring 2016/C~262/01
pkt.~74--75) \kilde{K10-051, K10-052}, men ingen kilde i kildebanken vurderer noen av de fire formene. Ingen
form kan da få «består ikke» fordi den er den formen den er, og ingen kan få «består» uten en vurdering som
ikke er gjort. Prøven gjelder vilkårene staten gir (kapital, lån, garantier, avkastningskrav, skatt), ikke
eierformen som sådan. Det som taler for usikkerhet i hver av dem: direkte eierskap har lån til statens
rente, ingen selskapsskatt og ubegrenset ansvar \kilde{K10-002, K10-007}; et heleid selskap består hvis
lånerente, avkastningskrav og kapitalinnskudd er markedsmessige \kilde{K14-032}; med private medeiere skal alt
mellom staten og dem skje på markedsvilkår \kilde{K10-048}; og for den fjerde formen er statens direkte
andeler og særskatten ikke vurdert mot EØS-retten i noen post. Følgen er at EØS-vurderingen ikke tar ut noen
eierform og ikke skiller mellom dem; rangeringen følger de andre kriteriene, og EØS-spørsmålet står åpent for
alle fire. Det som ikke ble valgt, var en egen kildeøkt om EØS-retten først, som ville gitt et sterkere svar,
og «består» for de tre formene med selskap, som ville vært en vurdering uten kilde. Hele vurderingen står i
avklaring 136 i spesifikasjonen.
\paragraph{Slik regnes eierformene}
Hver eierform er gitt ved sju tall i parameterfila (\cref{tab:eierparametere}). Tallene er faste, bortsett
fra lånerenten ved direkte eierskap, som er den trukne statens lånerente, og som helhet er de en åpen
forutsetning \kilde{K10-012, K10-019, K10-026, K10-028, K10-030, K09-036, K14-014,
K14-016}. Statens andel på 67~\% svarer til statens direkte andel i Equinor \kilde{K10-012}, og særskatten på 56~\%
er den effektive satsen for petroleum på overskudd før selskapsskatt \kilde{K09-036}. Gjeldsandelen, den
direkte andelen på 30~\% og egenkapitalkravene er forutsetninger innenfor spennet i kildene (9--13~\%
nominelt etter skatt). Den fjerde formen heter «petroleumsmodellen» i spesifikasjonen. Fondet for
gevinsten har ingen egen parameter.
{\small
\setlength{\tabcolsep}{4pt}
\renewcommand{\arraystretch}{1.15}
\begin{xltabular}{\linewidth}{@{}L*{4}{P{21mm}}@{}}
\caption{Eierformene i parameterfila, og kapitalkostnaden de gir. Renter og krav er andeler per år.}%
\label{tab:eierparametere}\\
\toprule
& Direkte statlig eierskap & Heleid statlig selskap & Statlig majoritet, børsnotert minoritet &
Selskap, direkte andeler, særskatt og fond \\
\midrule
\endfirsthead
\toprule
& Direkte & Heleid & Majoritet & Petroleums\-modellen \\
\midrule
\endhead
\bottomrule
\endfoot
Statens andel i selskapet, $s_e$ & 1 & 1 & 0,67 & 0,67 \\
Statens direkte andel i anleggene utenom selskapet, $\vartheta_e$ & 0 & 0 & 0 & 0,3 \\
Særskatt, $\tau_{g,e}$ & 0 & 0 & 0 & 0,56 \\
Selskapsskatt (22~\%) & nei & ja & ja & ja \\
Gjeldsandel, $h_e$ & 1 & 0,5 & 0,5 & 0,5 \\
Lånerente, $r_{d,e}$, nominelt & statens lånerente & 0,0516 & 0,055 & 0,055 \\
Egenkapitalkrav, $r_{q,e}$, nominelt etter skatt & -- & 0,10 & 0,115 & 0,115 \\
Statens andel av overskridelser, $\zeta_e$ & 1 & 1 & 1 & 1 \\
\addlinespace
Kapitalkostnad $r_e$, reelt etter skatt & 0,0196--0,026 & 0,049 & 0,058 & 0,058 \\
Kapitalkostnad før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$ & 0,0196--0,026 & 0,063 & 0,074 & 0,074 \\
\end{xltabular}
}
\emph{Kapitalkostnaden} $r_e$ er snittet av lånerenten etter skatt og egenkapitalkravet, vektet med
gjeldsandelen, og gjort om fra nominelt til reelt med en prisvekst på 2~\% per år \kilde{K14-028, K14-029,
K14-030} (\cref{eq:S29}). Selskapsskatten er 22~\% \kilde{K09-036}. Ved direkte eierskap er hele kapitalen
statens lån, og staten betaler ikke selskapsskatt; da er $r_e$ statens lånerente, som trekkes med
1,96--2,6~\% reelt, mest sannsynlig 2,25~\% (4,0--4,65~\% nominelt) \kilde{K10-030, K14-028}. Kapitalkostnaden
i tabellen er regnet ut fra parameterfila og er ikke et modellresultat (avklaring 66).
\emph{Statens netto kontantstrøm} (\cref{eq:S30}) er skatten (selskapsskatt og særskatt), statens del av
selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening, statens direkte andel av prosjektets
kontantstrøm, og elavgiften, minus den delen av kostnadsoverskridelsene staten dekker ut over sin eierandel.
Kapital staten skyter inn, står som negativ kontantstrøm. Uavhengige lesere som kodet eierformene fra
spesifikasjonen alene, fant svakheter i sammenligningen. Prosjekteier godkjente fem rettelser
12.~november 2026, før noe var regnet (avklaring 62 til 66):
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Restverdi.} Verdien av driftstiden som står igjen i 2100, føres som et salg av hele programmet
det året, regnet med markedets avkastningskrav slik restverdien i \cref{eq:S40} regnes, og tas med i
skattegrunnlaget. Uten den mistet eiendeler med lang levetid verdien sin, mest kjernekraft.
\item \emph{Avgiftene.} Elavgiften på krafta anleggene bruker, er statens inntekt. Nettariffen er det ikke:
den er betaling til netteieren for nett og nettap, som er kostnader i netto nåverdi for Norge
(\cref{eq:S26}). Elavgiften private datasentre ville betalt for nettkapasiteten satsingen tar, trekkes
fra i nåverdien av statens kontantstrøm, fordi staten ville fått den uansett. I A er den null.
\item \emph{Private eiere betaler det andelen er verdt.} De private kjøper seg inn i 2027 til forventet
verdi av sin andel, regnet over trekningene der banen lar seg bygge. Følgen er at alle fire eierformene
får samme forventede verdi for fellesskapet i hovedkjøringen, og at fellesskapets andel er 1 når
overskuddet er positivt. Lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn. Formene skiller seg i
risiko, i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad. Andelen før oppgjøret vises ved siden av.
\item \emph{Renten statens kontantstrøm verdsettes med.} Nåverdien av statens kontantstrøm og av samlet
overskudd regnes med avkastningskravet for regnekraft, likt for alle eierformene. Grunnen er at statens
kontantstrøm fra en tokenfabrikk er like usikker som prosjektet; regnet med statens lånerente ser
risikoen ut som verdi \kilde{K10-036, K10-037, K10-038}. Statens lånerente vises som følsomhet. Der kommer
eierformene med private eiere dårligere ut av seg selv, fordi staten da antas å verdsette en usikker
kontantstrøm høyere enn markedet gjør.
\item \emph{Kapitalkostnaden før skatt.} Kostnaden for regnekraft i kriteriet «kapitalkostnad» regnes med
kravet før skatt, $r_e/(1-\tau_s)$, for formene som betaler selskapsskatt (siste linje i
\cref{tab:eierparametere}), og med statens lånerente for direkte eierskap.
\end{enumerate}
\emph{Kriteriene over trekningene} regnes bare over trekningene der løsningens bane lar seg bygge, og antallet
står ved tabellen (avklaring 50). Verdi for fellesskapet er snittet av nåverdien av statens netto
kontantstrøm. Fellesskapets andel er summen av disse nåverdiene delt på summen av nåverdiene av prosjektets
netto kontantstrøm før avgiftene, når den er positiv. Kapitalkostnaden er $r_e$ og kostnaden for regnekraft
regnet med kravet før skatt. Risikoen er andelen trekninger der nåverdien av statens kontantstrøm er
negativ, snittet av nåverdien i de 5~\% dårligste trekningene, og snittet av største innskutte kapital (største samlede
netto utbetaling over tid, udiskontert). Med få trekninger er tapssannsynligheten og snittet av de
dårligste grove tall; med 20 trekninger eller færre er snittet av de dårligste én trekning, og det står der
tabellen vises.
\emph{Regelen} er lest slik (avklaring 51 og 67). En eierform er «dårligere enn en annen på alle de tre første
kriteriene» når den er strengt dårligere på hvert mål: lavere verdi og lavere andel (der begge har en
andel), høyere kapitalkostnad og høyere kostnad for regnekraft, og høyere tapssannsynlighet, lavere snitt
av de dårligste og større innskutt kapital. Den sammenlignes bare med former som består eller er «usikker»
i EØS-vurderingen. To tall regnes som like når de skiller seg med mindre enn $10^{-9}$ av det største, eller for
kronebeløp med mindre enn én krone. Resten rangeres etter verdi blant formene med tapssannsynlighet strengt
under 25~\%; formene over grensen vises for seg. Slik reglene er satt, har eierformene lik verdi i
hovedkjøringen (punkt~3 over), og alle fire er «usikker» i EØS-vurderingen. Regelen tar da ikke ut noen
form, og rangeringen etter verdi skiller dem ikke. Tabellen viser hvordan de skiller seg i risiko og
kapital, og de forskjellene følger direkte av statens eierandel, den direkte andelen og andelen av
overskridelsene, sammen med prisen de private betaler. Rapporten legger dem ikke fram som et funn om hvilken
eierform som er best. Direkte eierskap er alltid best på kapitalkostnad, fordi statens lånerente brukes. Det
er ikke en gevinst for samfunnet: statens lave lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt, men flytter
risikoen til skattebetalerne \kilde{K10-036, K10-037, K10-038}. Netto nåverdi for Norge diskonteres likt for
alle eierformer.
\emph{Styring og effektivitet} er en følsomhet, slik forhåndsregistreringen sier. Hovedkjøringen har ingen
forskjell i kostnadseffektivitet mellom eierformene. I følsomheten ganges kostnadene for direkte eierskap og
heleid selskap med $1 + \epsilon_e$, der $\epsilon_e$ trekkes mellom $-5$ og $+10$~\% (åpen forutsetning;
kildene gir retning og null, ikke tall \kilde{K10-049, K10-050}). Den og de tre andre følsomhetene som
gjelder eierformene, står i \cref{tab:folsomheter} (linje 24, 25, 28 og 29).
\emph{Dette står igjen} og påvirker sammenligningen (avklaring 67):
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item Avgiftene staten ville fått etter 2100, er ikke med i statens kontantstrøm. Det er lite (diskontert
fra 2100), likt for alle eierformer og i disfavør av statens verdi.
\item Blir skattegrunnlaget i 2100 negativt, faller underskuddet bort. Er verdien da lavere enn bokført
kapital, er særskatten ikke helt nøytral. Verdien regnes med tilleggsregelen på kraftsalget, så den er
ikke det en kjøper ville betalt når regelen binder.
\item Oppgjøret med de private er lagt til 2027, før kapitalen faktisk skytes inn, og de private prises som
om de visste at banen lar seg bygge og hvilket prisscenario som gjelder.
\item Långiverne bærer ingen risiko i modellen. Gjeldsandelen virker bare gjennom kapitalkostnaden og
gjennom hvor mye kapital staten har ute.
\item Skatten regnes uten rentefradrag. Nettariffen betales også i år et anlegg står uten brikker, uten at
det er med i kostnaden for regnekraft; det er lite og i favør av løsningene på nettet i M2.
\item Prisscenarioene følger hver løsnings første anlegg (presisering~8), så løsningene møter ulike markeder
i «knapphet varer» og «overkapasitet». Dommen som teller («normalisering»), berøres ikke.
\end{itemize}