tokenfabrikker/rapport/kap4-modellen.tex
Kjell Tore Guttormsen f17d4d262f
docs(rapport): drafts of chapters 3, 4 and 5: the solutions and ownership forms, the model with all 54 equations, and the uncertainty
Written by two helpers from the specification, the pre-registration and the
parameter file while the main run was going; no result is in them. The
equations are compared mechanically with the specification. Review log part 21
says what is checked and what is not, and the technical trial of tilleggsfiler
on 16 frozen draws.

Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
2026-11-14 10:07:42 +01:00

1461 lines
103 KiB
TeX

% =================================================================
\section{Modellen}\label{sec:modellen}
% =================================================================
Modellen er en års-oppløst tekno-økonomisk modell med usikkerhet. Kraftmarkedet er representert i
redusert form: én kurve mellom kraftbalanse og pris per prisområde, to værår og én stresstime. Beslutningsåret
er $T_0 = 2027$, og analysen slutter i $T_s = 2100$. Alle beløp er reelle 2025-kroner. To regnemåter blandes
ikke: \emph{kontantstrøm}, der investeringer føres i året de betales og diskonteres, og som alle dommer som
bygger på netto nåverdi, bruker; og \emph{nivåisert kostnad}, der investeringen gjøres om til en årlig
kostnad, og som brukes til prisen på regnekraft, til M2 og til sammenligning med kildenes tall
(spesifikasjonen kapittel~0).
Kapitlet følger modellspesifikasjonen (\fil{modell/spesifikasjon.md}) kapittel for kapittel. Ligningene
har de samme numrene som der (S1--S54), og \cref{app:kart} viser hvilke funksjoner i koden som regner hver
av dem. Der kapittel 16 i spesifikasjonen (avklaringene etter frysen) avviker fra kapittel 0 til 13 og 17,
gjelder kapittel 16. Spesifikasjonen kaller noen steder løsning A «hypotesen»; det gjelder ikke lenger
(\cref{sec:endringen}).
\paragraph{Slik leses kapitlet}
Hver ligning står i spesifikasjonens form og med spesifikasjonens nummer. Under ligningen står hva hver
størrelse er, i hvilken enhet, og hva ligningen brukes til. Parameterne er hentet fra parameterfila
(\fil{modell/parametere.json}), med fordeling og poster i kildebanken; hele tabellen står i
\cref{app:parametere}. «Jevn $a$--$b$» betyr at alle verdier mellom $a$ og $b$ er like sannsynlige. «PERT
lav/modus/høy» er en glatt fordeling mellom en laveste og en høyeste verdi, med toppen i den mest
sannsynlige (modus); den brukes når kildene gir alle tre (\cref{sec:trekningene}). En \emph{åpen
forutsetning} er en størrelse ingen bekreftet post i kildebanken dekker. Spennet er da en forutsetning, og
følsomheten for den vises (regel~7 i \cref{sec:regler}). Avklaringene i kapittel 16 i spesifikasjonen
vises til med nummer, for eksempel «avklaring 21».
\paragraph{Indekser og enheter}
Hvert symbol har én betydning. $a$ er kraftløsningen: A, B, C, T-F og T-K (\cref{sec:kraftlosningene}),
B$'$ (samme kraftverk som i A, koblet til nettet), R (referansekjøringen: kjøp fra nettet uten ny kraft)
og 0 (nullalternativet). $e$ er eierformen, $t$ kalenderåret, $k$ anlegget (i T modulen), $z$ prisområdet
(NO1--NO5), $g$ prisscenarioet for regnekraft, $v$ væråret (normalår eller tørt år), $\omega$ trekningen,
$i$ kraftteknologien (kjernekraft, vind på land, vannkraft, bunnfast havvind), $m$ antall enheter som må
gå, $r$ antall reserveenheter og $n$ enhetens nummer i den norske serien. $t_v$ er året en årgang
IT-utstyr settes i drift. I ligningene er beløp i kroner, effekt i MW, energi i MWh, kraftpris i kr/MWh og
regnekraft i \emph{MW IT}: effekten IT-utstyret i datasenteret trekker. Parameterfila oppgir enheten for
hver parameter (kr/kW, mill.~kr, øre og så videre), og koden regner om når fila leses inn.
\paragraph{Tid, driftstid og fornyelse}
Alle beløp betales ved slutten av året. Kontantstrømmen regner i hele kalenderår (avklaring 21). Noe som
tidligst kan være i drift $x$ år etter beslutningen, har første driftsår $\lceil T_0 + x \rceil$, og første
driftsår er et helt driftsår. Byggingen ligger i de $\tau$ årene rett før første driftsår $t_s$: årene
$t_s - 1, \dots, t_s - \lfloor \tau \rfloor$ får $1/\tau$ av investeringen hver, og året
$t_s - \lfloor \tau \rfloor - 1$ får resten. Levetider og varigheter som ikke er hele år ($L_N$, $L_B$ og
$D_X$), rundes i kontantstrømmen til nærmeste hele år (halve år opp, minst ett år); den nivåiserte formen
bruker levetiden slik den er trukket. Hvert anlegg drives i $L_N$ år fra oppstart, eller til sluttåret hvis
det kommer først. Driftstiden er den samme i alle løsningene, også dem uten kjernekraft, slik at
løsningene sammenlignes med samme driftstid fra hver løsnings første anlegg. IT-utstyr, bygg, fornybare
kraftverk, buffer, aggregater og nett fornyes når levetiden er ute, så lenge anlegget drives; en fornyelse
føres som et nybygg (avklaring 34). Kjernekraftverk fornyes ikke.
\paragraph{Fra utfall per trekning til andeler}
Modellen regner utfallene i hver trekning: netto nåverdi (M1), summen i M2, prisvirkningen (M3), kraft- og
effektbalansen (M4) og skalaen (M6), for hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert scenario
(avklaring 95). Dommen i et mål settes fra andelen av trekningene der vilkåret er oppfylt:
\begin{equation}
\text{andel}_M^{\,x} = \frac{1}{N_\omega} \sum_\omega \mathbf{1}\big[\text{vilkåret for kategori } x
\text{ i mål } M \text{ er oppfylt i trekning } \omega\big]
\tag{S37}\label{eq:S37}
\end{equation}
$N_\omega = 10\,000$ er antall trekninger, og $\mathbf{1}[\cdot]$ er 1 når vilkåret er oppfylt og 0 ellers.
Kategoriene er «holder» og «holder ikke», med vilkårene i \cref{tab:maal}; alt annet er «holder under
betingelser» (\cref{sec:dompermaal}). En trekning der banen ikke lar seg bygge, står i nevneren og
oppfyller aldri vilkåret for «holder» (avklaring 56). M5 avgjøres uten trekninger (\cref{sec:miljo}).
Sammenligningen av kraftløsningene (M7) teller på samme måte, men gir ingen dom (avklaring 135 og 137).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kraftverket}\label{sec:kraftverket}
Avsnittet følger kapittel~1 i spesifikasjonen: investering og drift i kjernekraft, det dedikerte
kraftverket i A, og løsningene på nettet. Restverdien (S40), som spesifikasjonen gir i kapittel~0, står
sammen med netto nåverdi i \cref{sec:samfunnsokonomi}.
\paragraph{Kapitalkostnad og avkastningskrav}
En investering gjøres om til et likt årlig beløp med kapitalgjenvinningsfaktoren:
\begin{equation}
\mathrm{CRF}(\rho, L) = \frac{\rho}{1 - (1 + \rho)^{-L}}, \qquad \mathrm{CRF}(0, L) = \frac{1}{L}
\tag{S1}\label{eq:S1}
\end{equation}
$\rho$ er avkastningskravet per år og $L$ levetiden i år; $\mathrm{CRF}$ er per år. En investering $I$
koster da $I\,\mathrm{CRF}(\rho, L)$ per år i $L$ år, og nåverdien av de årlige beløpene er $I$. Den
nivåiserte formen bruker (S1) overalt. Avkastningskravene er reelle og før skatt (unntatt for eierformene i
\cref{sec:eierskap}). Modellen har tre:
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $\rho_N$ for kraft som selges i markedet, likt for kjernekraft og fornybar kraft: PERT
0,04/0,065/0,09 \kilde{K14-002, K14-003, K14-001, K14-006, K14-027, K03-021}. Et påslag på 2
prosentpoeng for kjernekraft vises som følsomhet (avklaring 118~(a)).
\item $\rho_D$ for regnekraft: PERT 0,057/0,075/0,11. Den er en åpen forutsetning; kildene er få og
nominelle, og hvordan skatt er behandlet, er for det meste ikke oppgitt \kilde{K14-019, K14-020,
K14-022, K14-K01}. Rangkorrelasjonen mellom $\rho_N$ og $\rho_D$ er 0,5, også det en åpen
forutsetning.
\item $\rho_A$ for kraftverket i A, som har én kunde og ingen annen bruk. Ingen kilde tallfester det:
kontrakten senker kravet, mens risikoen for at verket står uten bruk øker det. Hovedkjøringen bruker
$\rho_A = \rho_D$, og $\rho_A = \rho_N$ vises som følsomhet. Der spesifikasjonen sier $\rho_D$ om
kraftverket i A, menes $\rho_A$ (avklaring 8).
\end{itemize}
\paragraph{Kjernekraft: investering}
Investeringen per MW for en enhet med effekt $P_u$, som nummer $n$ av designet i Norge, er
\begin{equation}
c_N(P_u, n) = c_{N,\text{ref}} \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu - 1}
\left(\frac{n_0 + n}{n_0 + 1}\right)^{-b}, \qquad b = -\log_2(1 - \ell)
\tag{S2}\label{eq:S2}
\end{equation}
i kr/MW.
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $c_{N,\text{ref}}$ er investeringen for en enhet på $P_{\text{ref}} = 1\,000$~MW \kilde{K16-002}
som Norges første ($n = 1$), uten renter i byggetiden, med eierkostnader og første brensel: jevn
109\,000--171\,500~kr/kW \kilde{K03-020, K16-002, K16-003, K16-004}. Kildenes kr/kW ganges med
1\,000.
\item $\nu$ er skalaeksponenten: PERT 0,2/0,84/1 \kilde{K03-043, K12-001, K16-002}. Med $\nu < 1$ koster
små enheter mer per MW.
\item $\ell$ er læringsraten per dobling av antall enheter: jevn $-0{,}07$ til $0{,}15$ \kilde{K03-037,
K03-038, K03-039, K03-028, K03-030, K12-001}. Er den negativ, blir enhetene dyrere for hver dobling.
$b$ er eksponenten læringsraten gir.
\item $n_0$ er antall enheter av designet som er bygd i verden før Norges første. Den er en åpen
forutsetning, trukket som et helt tall fra 1 til 20 med lik sannsynlighet (avklaring 18).
\item $n$ teller enhetene av den størrelsen løsningen bruker, på tvers av anlegg, i den rekkefølgen
anleggene settes i drift. Anlegg $k$ i A og B$'$ har enhetene $(k-1)N_u + 1, \dots, kN_u$; i B
nummereres enhetene på $P_{\text{ref}}$ i den rekkefølgen de bygges. $n_0$ gjelder samme
enhetsstørrelse (avklaring 1).
\end{itemize}
Den nivåiserte investeringen for én enhet, med renter i byggetiden og jevn utbetaling over byggetiden, er
\begin{equation}
I_N = \xi_N\, c_N\, P_u \cdot \frac{(1 + \rho)^{\tau_N} - 1}{\tau_N \ln(1 + \rho)}
\tag{S3}\label{eq:S3}
\end{equation}
i kroner. Brøken er rentene i byggetiden som faktor på investeringen; ved $\rho = 0$ er den 1
(avklaring 6). Renten er $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A. $\tau_N$ er byggetiden per enhet: PERT
6/9,5/17,1~år \kilde{K03-K03, K03-046, K03-002}. Den er et utfallstall (observerte byggetider), så det
legges ingen forsinkelsesfaktor oppå. $\xi_N$ er faktoren for overskridelser i (S46). I kontantstrømmen
fordeles $\xi_N c_N P_u$ på byggeårene som beskrevet over, uten renter. Kapitalkostnaden i den nivåiserte
formen ligger derfor om lag $\rho/2$ over det kontantstrømmen gir. Det er kjent og endres ikke; dommene som
bygger på netto nåverdi, bruker kontantstrømmen (avklaring 7).
\paragraph{Overskridelser, telt én gang}
Kjernekraftutvalgets spenn for $c_{N,\text{ref}}$ er konsulentenes tabell, og kildene er uenige om hva det
er. Konsulentrapporten har ingen reserve og intet sannsynlighetsnivå, og forutsetter at
verstefallshendelser ikke inntreffer \kilde{K16-004}; det taler for at spennet er et budsjettall. Utvalget
skriver at nylig fullførte og planlagte prosjekter i Vest-Europa og USA ligger i eller nær spennet
\kilde{K16-010}, og NVE skriver at tallet deres, som ligger midt i spennet, har eventuelle overskridelser
med \kilde{K16-014}; det taler for at spennet er på nivå med sluttkostnader. Modellen trekker derfor
lesningen:
\begin{equation}
\xi_N = \begin{cases} 1 + o_\xi & \text{når } u_\xi < w_\xi\\ 1 & \text{ellers} \end{cases}
\tag{S46}\label{eq:S46}
\end{equation}
$w_\xi$ er vekten på budsjettlesningen: jevn 0--1, en åpen forutsetning \kilde{K16-004, K16-010,
K16-014}. $u_\xi$ er et eget jevnt fordelt tall mellom 0 og 1 som avgjør lesningen i trekningen
(modellvalg). $o_\xi$ er overskridelsen i referanseklassen for kjernekraft, som andel over budsjett:
lognormal med median 0,648 og $\sigma = 1{,}09$, avkortet ved 12,8, den største observerte overskridelsen
blant 180 reaktorer fra 1969 til 2005; med avkortingen er snittet 1,12 mot 1,17 i dataene \kilde{K03-044,
K03-045, K16-017}. $\xi_N$ trekkes én gang per trekning og gjelder hele programmet. Begge rene lesninger
($w_\xi = 0$ og $w_\xi = 1$) vises som likestilte følsomheter for A, B, B$'$ og T-K (avklaring 88).
Referanseklassen er etter alt å dømme regnet med renter, og $o_\xi$ har rangkorrelasjon 0,5 med $\tau_N$
(en åpen forutsetning \kilde{K03-006}); noe av forsinkelsen kan dermed være telt to ganger i
budsjettlesningen. Kostnadene for fornybar kraft er NVEs tall fra anlegg i drift, og NVEs tall for havvind
har 10~\% reserve; de får ingen overskridelsesfaktor. Halen i fordelingen for $o_\xi$ er omtalt i
\cref{sec:begrensning-fagmiljo}.
\paragraph{Kjernekraft: drift}
Årsproduksjonen fra et verk med $N_u$ enheter på $P_u$~MW er
\begin{equation}
E_N = 8760\, \mathit{KF}\, N_u P_u
\tag{S4}\label{eq:S4}
\end{equation}
i MWh per år. Kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}$ (andelen av året verket produserer for fullt, i snitt)
trekkes direkte fra observerte tall for store reaktorer: PERT 0,69/0,84/0,93 \kilde{K04-011, K04-014,
K04-016}. Er den trukne verdien høyere enn $(1 - o_p)(1 - o_f)$, settes den lik det (avklaring 19).
Planlagt stans $o_p$ er PERT 0,044/0,05/0,08 av tiden \kilde{K04-019}, og den tvungne utfallsraten er
PERT 0,02/0,025/0,027 for enheter på 300~MW og mer ($o_f$) \kilde{K15-001, K15-002, K15-004} og PERT
0,0244/0,0465/0,0622 for mindre enheter ($o_f^{A}$) \kilde{K15-001}. Rangkorrelasjonen mellom
$\mathit{KF}$ og $o_f$ er $-0{,}5$ (en åpen forutsetning). Ellers brukes $o_p$ og $o_f$ bare til å
dimensjonere reserve (S8) og effekt (S24). Enheter under 300~MW bruker $o_f^{A}$ og brensel $u_N^{A}$, og
større enheter $o_f$ og $u_N$, overalt i modellen (avklaring 3). I B$'$, som har små enheter på nettet, er
kapasitetsfaktoren $\mathit{KF}\,(1 - o_f^{A})/(1 - o_f)$.
Kostnaden per MWh for et verk med $N_u$ like enheter er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\mathit{LCOE}_N &= \frac{\sum_{n}\big[I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho, L_N) + f_N(P_u)\, P_u
+ D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho, L_N)\big]}{E_N}\\
&\quad + v_N + u_N + d_N + q_N, \qquad f_N(P_u) = f_N \left(\frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)^{\nu_f}
\end{aligned}
\tag{S5}\label{eq:S5}
\end{equation}
i kr/MWh.
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $L_N$ er levetiden: PERT 40/60/80~år \kilde{K04-017, K04-018, K11-006, K03-021}.
\item $f_N$ er fast drift og vedlikehold, med reinvesteringer: PERT 1\,610/1\,846/2\,515~kr/kW per år
\kilde{K16-012, K16-014, K11-006, K05-050}. $\nu_f$ skalerer den med enhetsstørrelsen: jevn
$-0{,}28$ til 0 \kilde{K12-001, K16-002}.
\item $v_N$ er variabel drift uten brensel og avfall: PERT 27/52/187~kr/MWh \kilde{K04-003, K11-006,
K16-012}. Den er den samme for små og store enheter; konsulentene skriver at den trolig er høyere for
små, uten tall \kilde{K16-012}.
\item $u_N$ er brensel for enheter på 300~MW og mer: PERT 57/75/135~kr/MWh \kilde{K11-006, K16-012,
K16-013}. For mindre enheter er det $u_N^{A}$: jevn 94--239~kr/MWh \kilde{K16-012}.
\item $d_N$ er avgiften til brukt brensel og sluttlagring: PERT 30/60/194~kr/MWh \kilde{K11-006,
K16-013, K05-050, K04-028}.
\item $D_{\text{avv}}$ er avviklingen, betalt per MW installert når levetiden er ute: jevn
6,25--10,4~mill.~kr/MW \kilde{K16-013, K05-050}. Sluttfondsfaktoren
$\mathrm{SFF}(\rho, L) = \rho / ((1 + \rho)^{L} - 1)$ gjør den om til en årlig avsetning; ved
$\rho = 0$ er den $1/L$ (avklaring 6).
\item $q_N$ er forventet ulykkeskostnad, fra (S6).
\end{itemize}
Kjernekraften i B er felles for programmet: $N_u(t)$, $E_N(t)$, $\mathit{LCOE}_N(t)$ og $q_N$ regnes for
alle enhetene som er i drift i år $t$, med $\rho = \rho_N$ (avklaring 2).
Forventet ulykkeskostnad som forsikringen ikke dekker, er
\begin{equation}
q_N = \frac{N_u\, \phi_U\, \big[K_U(P_u) - \min\big(K_U(P_u),\, D_{\text{fors}}\big)\big]}{E}, \qquad
K_U(P_u) = K_U \cdot \min\!\left(1, \frac{P_u}{P_{\text{ref}}}\right)
\tag{S6}\label{eq:S6}
\end{equation}
i kr/MWh. $N_u$ er alle reaktorene i verket, også reserveenhetene. $E$ er $E_N$ på nettet og $E_D$ i A
(S10). $\phi_U$ er frekvensen for en ulykke med stort utslipp, per hendelse og reaktorår: jevn i
logaritmen fra $5{,}6 \cdot 10^{-8}$ til $1{,}0 \cdot 10^{-4}$ \kilde{K04-038, K04-039, K21-034}; «jevn i
logaritmen» brukes fordi spennet går over flere tierpotenser. Fukushima er én hendelse, og $K_U$ er
kostnaden for hele hendelsen: jevn 1\,625--6\,217~mrd.~kr \kilde{K04-042, K04-043}. $D_{\text{fors}}$ er
innehaverens forsikrede ansvar per anlegg, 8\,202~mill.~kr \kilde{K04-044, K05-021}. Forventet forsikret
utbetaling trekkes fra, fordi forsikringen ligger i eierkostnadene. At $K_U$ skaleres med
enhetsstørrelsen, er en forutsetning; $K_U$ uten skalering vises som følsomhet (avklaring 121). I
kontantstrømmen er leddet $q_N E = N_u\, \phi_U\, [K_U(P_u) - \min(K_U(P_u), D_{\text{fors}})]$ per år
(avklaring 35).
\paragraph{Det dedikerte kraftverket i A}
A er uten nett, både i drift og mens programmet trappes opp. Enhetene i ett verk bygges parallelt, og
datasenteret starter når alle enhetene er i drift. Fire ting følger av at verket er et eget lite
kraftsystem.
\emph{(i) Mange små enheter.} IAEA oppgir om lag 10~\% av minstelasten som praktisk grense for største
enhet; tap av 5~\% tåles normalt \kilde{K04-022}. Modellen bruker snittlasten:
\begin{equation}
P_u = \max\{P \in \mathcal{P} : P \le \chi\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}\}, \qquad
m = \left\lceil \frac{\mathit{PUE}\, P_{IT}}{P_u} \right\rceil
\tag{S7}\label{eq:S7}
\end{equation}
$P_u$ er enhetsstørrelsen i MW og $m$ antall enheter som må gå for å dekke full last. $\mathcal{P}$ er det
faste settet enhetsstørrelser, 5, 10, 20, 50, 100, 200, 300, 400, 500 og 1\,000~MW \kilde{K12-001}; er
ingen størrelse liten nok, brukes den minste. $\chi$ er største enhet som andel av snittlasten: jevn
0,05--0,1 \kilde{K04-022}. $\lambda$ er snittlasten som andel av IT-kapasiteten: PERT 0,5/0,7/0,9
\kilde{K06-012, K06-014, K07-019, K08-K03}. $\mathit{PUE}$ er forholdet mellom kraft inn til anlegget og
kraft til IT-utstyret, i Norge: PERT 1,05/1,14/1,21 \kilde{K07-022, K07-023, K07-024, K12-042, K08-K03}.
$P_{IT} = 1\,000$~MW IT er IT-lasten per anlegg (modellvalg, samme størrelse som referanseanlegget i
kostnadskildene \kilde{K08-K03, K12-001}). Sammenligninger mot hele tall gjøres med relativ toleranse
$10^{-12}$ (avklaring 6). Hovedkjøringen følger kilden slik den står. To følsomheter vises: minstelast lik
20~\% av merkeeffekten, der 0,20 står på plassen til $\lambda$ i (S7) (avklaring 119~(a)); og fritt valg av
den enhetsstørrelsen i $\mathcal{P}$ som gir lavest $c_A$ i (S9), med en buffer som også dekker tapet av
største enhet (avklaring 119~(b)).
\emph{(ii) Reserveenheter.} $n_p$ enheter står i planlagt stans samtidig, og $r$ enheter er reserve mot
tvungne utfall som rammer enhetene hver for seg:
\begin{equation}
\begin{gathered}
n_p = \min\{x \in \mathbb{N} : x \ge (m + r + x)\, o_p\}, \qquad o' = (1 - \beta_F)\, o_f^{A},\\
\mathcal{A}_{\text{uavh}}(m, r) = \sum_{x=m}^{m+r} \binom{m+r}{x} (1 - o')^{x}\, o'^{\,m+r-x}
\end{gathered}
\tag{S8}\label{eq:S8}
\end{equation}
$\mathbb{N} = \{0, 1, 2, \dots\}$. $\mathcal{A}_{\text{uavh}}(m, r)$ er sannsynligheten for at minst $m$
av $m + r$ enheter går når hver er ute med sannsynlighet $o'$, uavhengig av de andre. $\beta_F$ er andelen
av den tvungne utetiden som rammer alle enhetene på stedet samtidig: PERT 0/0,1/0,28, en åpen forutsetning
\kilde{K15-K01, K15-007, K15-008}. $r$ er det minste tallet som gir $\mathcal{A}_{\text{uavh}} \ge
\mathcal{A}^{*}$. Både $r$ og $n_p$ regnes med modusverdiene for $o_f^{A}$, $o_p$ og $\beta_F$
(designverdier), i rekkefølgen $m$, $r$, $n_p$ (avklaring 4). Verket har $N_u = m + r + n_p$ enheter.
$\mathcal{A}^{*}$ er tilgjengeligheten reserveenhetene dimensjoneres for, og brukes bare til dette: 0,99,
0,995 eller 0,99995 med lik vekt, en åpen forutsetning med de tre nivåene fra kildene \kilde{K15-K04,
K15-023, K12-001, K15-010}.
Den realiserte leveransen bruker de trukne verdiene. Med $X$ som antall enheter i drift, binomisk fordelt
med $m + r$ forsøk og sannsynlighet $1 - o'$, er inntektsfaktoren
\begin{equation}
\Gamma = (1 - \beta_F\, o_f^{A})\; \frac{\mathrm{E}[\min(X, m)]}{m}
\tag{S44}\label{eq:S44}
\end{equation}
Regnekraft som ikke kan leveres, gir ingen inntekt, og mangler én enhet, leveres resten. Første faktor er
andelen av tiden uten felles stans. Den trukne verdien av $o_p$ inngår ikke: planlagt stans antas lagt slik
at $n_p$ enheter alltid dekker den. Det er en forenkling i favør av A i trekninger der $o_p$ er høyere enn
modusverdien (avklaring 5). Konkurrenten og løsningene på nettet har $\Gamma = 1$. Reserveaggregatene
datasentre har, kan dekke korte utfall, men ikke en felles stans på flere døgn; modellen regner ikke med
dem. Kontraktsstraff ut over tapt leveranse er ikke med i hovedkjøringen, fordi ingen kilde viser vilkårene
for slik kapasitet. En følsomhet bruker trinnene i standardvilkårene til én skyleverandør
\kilde{K15-023}: med tilgjengeligheten $\mathcal{A} = (1 - \beta_F o_f^{A}) \Pr[X \ge m]$ er $\Gamma$ lik
1,0 når $\mathcal{A} \ge \mathcal{A}^{*}$, 0,9 når $0{,}99 \le \mathcal{A} < \mathcal{A}^{*}$, 0,7 når
$0{,}95 \le \mathcal{A} < 0{,}99$, og 0 ellers (avklaring 119~(c)). Den raden kan trekke i favør av A
(\cref{sec:folsomhetslista}). $\beta_F$, $\mathcal{A}^{*}$ og $\Gamma$ er åpne forutsetninger: ingen kilde
regner tilgjengeligheten for et kraftverk uten nett.
\emph{(iii) Buffer og (iv) ekstern strøm til kraftverket selv.} AI-trening gir lastsprang på opptil 90~\%
av lasten i løpet av sekunder \kilde{K15-014}, mens en reaktor endrer effekten med 2--5~\% per minutt
\kilde{K15-013}. Et batteri dekker det største lastspranget. Også et anlegg uten nett trenger uavhengig
ekstern forsyning til sikkerhetssystemene; modellen regner to uavhengige linjer og reserveaggregater
\kilde{K05-029, K15-021, K15-022}:
\begin{equation}
P_{\text{buf}} = \delta_L\, \mathit{PUE}\, P_{IT}, \qquad
I_g^{\text{år}} = 2\, D_{\text{linje}}\, c_{\text{linje}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{nett}})
+ s_g\, N_u P_u\, c_{\text{gen}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}})
\tag{S36}\label{eq:S36}
\end{equation}
$P_{\text{buf}}$ er bufferens effekt i MW og $I_g^{\text{år}}$ årskostnaden for den eksterne forsyningen i
kr per år. $\delta_L$ er største lastsprang som andel av full last: jevn 0,1--0,91 \kilde{K15-014,
K15-016}. $D_{\text{linje}}$ er lengden på hver av de to linjene: jevn 10--100~km, en åpen forutsetning
\kilde{K05-029}. $c_{\text{linje}}$ er kostnaden for en ny 420~kV-ledning, 13,4~mill.~kr/km
\kilde{K06-040}, og $L_{\text{nett}} = 40$~år (modellvalg). $s_g$ er reserveaggregatenes effekt som andel
av verkets effekt: jevn 0,01--0,05, en åpen forutsetning \kilde{K05-029, K15-021, K15-022}. $c_{\text{gen}}$
er investeringen i reserveaggregat: PERT 6\,463/10\,341/14\,219~kr/kW \kilde{K15-020}, og
$L_{\text{buf}} = 20$~år for buffer og aggregater \kilde{K15-019, K15-020}.
Kostnaden per MWh levert til datasenteret i A er
\begin{equation}
\begin{aligned}
c_A = \frac{1}{E_D}\Big\{ &\sum_{n=1}^{N_u}\big[ I_N(P_u, n)\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_N) + f_N(P_u)\, P_u
+ D_{\text{avv}} P_u\, \mathrm{SFF}(\rho_A, L_N) \big]\\
&+ P_{\text{buf}}\big[c_{\text{buf}}\, \mathrm{CRF}(\rho_A, L_{\text{buf}}) + f_{\text{buf}}\big]
+ I_g^{\text{år}} \Big\} + v_N + u_N^{A} + d_N + q_N
\end{aligned}
\tag{S9}\label{eq:S9}
\end{equation}
\begin{equation}
E_D = 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}
\tag{S10}\label{eq:S10}
\end{equation}
$c_A$ er i kr/MWh, og $E_D$ er datasenterets energibruk i MWh per år. I spesifikasjonen står (S9) som én
brøk over $E_D$; her er $1/E_D$ satt utenfor av plasshensyn. Kraft som ikke brukes, kan ikke selges, så
hele verkets kostnad bæres av energien datasenteret bruker. Summen går over verkets egne nummer i serien
(avklaring 1). $c_{\text{buf}}$ er investeringen i bufferen: jevn 5\,611--17\,644~kr/kW \kilde{K15-018,
K15-019}, og $f_{\text{buf}}$ fast drift, 435~kr/kW per år \kilde{K15-018}. Med enheter på 300~MW eller
mer i en følsomhet brukes $u_N$ i stedet for $u_N^{A}$ (avklaring 3). Hvor mye av forskjellen mellom A og
B$'$ som kommer fra renten, og hvor mye fra at krafta ikke kan selges: \kommer{forskjellen mellom A og
B$'$ delt i rente og usolgt kraft}.
\paragraph{Løsningene på nettet: B, B$'$, C og R}
Her selger kraftverket til markedet, og datasenteret kjøper fra nettet. Kostnaden per MWh til datasenteret
er, for kraftporteføljen (ett kjernekraftverk i B og B$'$, teknologiene $i$ med energiandeler $x_i$ i C,
ingen i R),
\begin{equation}
c_a = (1 + n_{\text{tap}})\, p_z + \sum_{i} x_i\, \big(\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i\, \psi_i\, p_z\big)
\frac{E_G}{E_D} + \frac{H_a + F_a}{E_D}
\tag{S11}\label{eq:S11}
\end{equation}
i kr/MWh.
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $p_z$ er kraftprisen etter prisvirkningen (\cref{sec:kraftsystemet}). Utenfor M3 er det prisen for
Norge samlet i normalår (avklaring 31).
\item $n_{\text{tap}}\, p_z$ er de marginale nettapene, som er den samfunnsøkonomiske nettkostnaden.
$n_{\text{tap}}$ er jevn 0--0,15, en åpen forutsetning \kilde{K17-008}. Nettariff og elavgift er
overføringer og inngår bare i bedriftsøkonomien (\cref{sec:bedriftsokonomi}).
\item $E_G = \sum_i E_{G,i}$ er porteføljens produksjon i et normalår, og $x_i = E_{G,i}/E_G$
(avklaring 9). I B er $E_G/E_D$ forholdet for programmet, $\sum E_G / \sum_k E_{D,k}$ (avklaring 2); i
C har hvert anlegg sin egen portefølje (avklaring 42).
\item $\psi_i$ er verdifaktoren, oppnådd pris delt på snittpris: 0,88 for vind på land, 1,26 for
vannkraft og 0,96 for havvind \kilde{K11-008}, og jevn 1,02--1,05 for kjernekraft \kilde{K11-008,
K16-012}. At verdifaktoren faller når mye bygges, fanges ikke.
\item $\varsigma_i \le 1$ er faktoren fra tilleggsregelen (S45). I den nivåiserte formen brukes ikke
tallverdien: når $\varsigma_i < 1$, er teknologiens nettoledd $\mathit{LCOE}_i - \varsigma_i \psi_i p_z$
null for fornybar kraft og lik $q_N$ fra (S6) for kjernekraft (avklaring 11 og 41).
\item $H_a = I_{\text{nett}}\, \big[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}\big]\,
\mathrm{CRF}(\rho_N, L_{\text{nett}})$ er årskostnaden for ny nettkapasitet til datasenteret og, i B
og B$'$, til kjernekraftverket. $I_{\text{nett}}$ er nettinvesteringen per MW: jevn
1,1--10,8~mill.~kr/MW, en åpen forutsetning \kilde{K17-010}. $\delta_V$ er andelen av datasenterets
uttak som tar plass fra private datasentre i nettkøen i stedet for å kreve nytt nett: jevn 0,1--1, en
åpen forutsetning \kilde{K06-016, K17-001}. $P_G^{N}$ er reaktoreffekten ett anlegg trenger:
$\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$ i B og $N_u P_u$ i B$'$ (avklaring 14). NVEs tall for
fornybar kraft har nettkostnadene med.
\item $F_a$ er årskostnaden for effekten som må til for at effektbalansen ikke svekkes (S47). Anlegg $k$
bærer andelen $E_{D,k}/\sum_k E_{D,k}$ (avklaring 13).
\end{itemize}
I (S15) er $c_a$ nåverdivektet over årgangens levetid, fordi kraftprisen endrer seg fra år til år
(\cref{sec:datasenteret}).
Kostnaden per MWh for fornybar kraft regnes fra NVEs inndata med samme rente $\rho_N$ som kjernekraften
(avklaring 10; formelen har ikke eget nummer):
\[
\mathit{LCOE}_i = \frac{I_i\, \phi_i\, \mathrm{CRF}(\rho_N, L_i) + f_i}{h_i} + v_i .
\]
$I_i$ er investeringen per MW, $L_i$ levetiden, $h_i$ fullasttimene i et normalår, $f_i$ drift per MW og
år (havvind) og $v_i$ drift per MWh (vind på land og vannkraft). $\phi_i$ er faktoren for renter i
byggetiden fra (S3), over teknologiens byggetid; for vannkraft er $\phi = 1$, fordi NVEs tall har
byggetidsrentene med \kilde{K11-004}, og investeringen føres da samlet i året før oppstart. Vind på land:
investering PERT 10\,100/13\,915/21\,933~kr/kW, drift 120~kr/MWh, 3\,357 fullasttimer, 30~års levetid og
2~års byggetid \kilde{K11-002, K11-007, K11-K04}. Vannkraft over 10~MW: investering PERT
18\,749/18\,749/21\,800~kr/kW, drift PERT 50/70/100~kr/MWh, 2\,971 fullasttimer, 40~år og 3~år
\kilde{K11-004, K11-007, K11-015}. Bunnfast havvind: investering med nett og 10~\% reserve PERT
42\,240/52\,800/68\,640~kr/kW, drift 900~kr/kW per år, 4\,467 fullasttimer, 30~år og 3~år
\kilde{K11-003, K11-K01}. Installert effekt er $P_{G,i} = E_{G,i}/h_i$.
\paragraph{Tilleggsregelen}
Potensialene for fornybar kraft i (S12) er det staten kan bygge ut over nullalternativet, altså det
markedet ikke bygger. Regner modellen likevel overskudd for et kraftverk på nettet, er det ikke en gevinst
av satsingen. Et kraftverk på nettet krediteres derfor aldri overskudd. For hver teknologi $i$ i løsningen,
summert over alle anleggene, er $\mathit{NV}_i$ nåverdien med $\rho_N$ av kraftverkenes egen
kontantstrøm: salg til $\psi_i p_z$ minus investering, drift, avvikling og andelen av restverdien, uten
ulykkeskostnad og nettilknytning. Er $\mathit{NV}_i$ positiv, ganges salgsinntekten med samme faktor
$\varsigma_i < 1$ hvert år, slik at nåverdien blir null:
\begin{equation}
\varsigma_i = \min\!\left(1,\ \frac{\text{nåverdien av kostnadene}_i}{\text{nåverdien av
salgsinntektene}_i}\right)
\tag{S45}\label{eq:S45}
\end{equation}
Fordi restverdien også har salgsinntekt, finnes $\varsigma_i$ ved halvering: er $\mathit{NV}_i \le 0$ med
$\varsigma_i = 1$, er $\varsigma_i = 1$; ellers er $\varsigma_i$ tallet som gir $\mathit{NV}_i = 0$, funnet
til $10^{-12}$. Kraftverkets del av restverdien er verdien det ville hatt alene, regnet som (S40) på
kraftverkets egne ledd (avklaring 12 og 22). Faktoren brukes i (S11), i kontantstrømmen (S35) og i (S30)
og (S31). Regelen gjelder B, B$'$, C, T-F og T-K, og ikke M2. Den er samme tanke som regel~4 i
forhåndsregistreringen: satsingen måles på det datasenteret tilfører. Regelen er et forsiktig valg:
kraftverkene teller fortsatt med i kraftbalansen og effektbalansen. Ingen kilde viser hvilken hindring
staten fjerner som markedet ikke kan fjerne; finnes ingen, er tilleggspotensialet null, og det er nedre
grense i fordelingene. Tallene uten regelen vises ved siden av (presisering~8).
\paragraph{Dimensjonering}
Løsningene på nettet dimensjoneres slik at kraftbalansen for resten av landet ikke svekkes:
\begin{equation}
\text{B:}\ \ N_u(t) = \left\lceil \frac{\sum_k E_{D,k}(t)}{8760 \cdot \mathit{KF} \cdot P_{\text{ref}}}
\right\rceil \text{ enheter på } P_{\text{ref}}; \qquad
\text{C:}\ \ \sum_i w_{i,\text{tørt}}\, E_{G,i}(t) = \sum_k E_{D,k}(t)
\tag{S39}\label{eq:S39}
\end{equation}
B dimensjoneres for hele programmet, på energi i et normalår med den trukne kapasitetsfaktoren, og (S39)
gjelder hvert år (avklaring 29). Er det færre enheter i drift enn (S39) krever, settes nye i drift det året,
med de neste numrene i serien. En enhet drives i $L_N$ år fra sitt første driftsår og avvikles da. En enhet
som ikke lenger kreves fordi anlegg er gått ut, drives og selger til levetiden er ute; går en enhet ut mens
(S39) fortsatt krever den, settes en ny i drift året etter. Enheter som ville fått første driftsår etter
$T_s$, bygges ikke. Valget er i disfavør av B i de tilfellene en ny enhet må bygges sent i programmet.
C dimensjoneres på energi i et tørt år, så overskuddet i normalår selges. $w_{i,\text{tørt}}$ er
produksjonen i tørt år mot normalår: 1 for vind på land og havvind, og jevn 0,7--0,9 for ny vannkraft, en
åpen forutsetning uten post (avklaring 24). Porteføljen fylles i fast rekkefølge: vannkraft til det som er
igjen av potensialet, så vind på land, så bunnfast havvind. Porteføljen til anlegg $k$ er det (S39) legger
til når antall anlegg går fra $k - 1$ til $k$; kraftverkene settes i drift samme år som anlegget og går ut
med det (avklaring 24). B$'$ har de samme enhetene som A og selger alt de produserer. R bygger ingen ny
kraft. Skrankene for utbyggingen av fornybar kraft er
\begin{equation}
E_{\text{vann}} \le \bar E_{\text{vann}}, \qquad E_{\text{vind}} \le \bar E_{\text{vind}}, \qquad
\sum_i \Delta E_{G,i}(t) \le \bar g, \qquad t_1 \ge T_0 + \tau_{\text{nett}}
\tag{S12}\label{eq:S12}
\end{equation}
$\bar E_{\text{vann}}$ og $\bar E_{\text{vind}}$ er vannkraft og vind på land staten kan bygge ut over
nullalternativets utbygging, som produksjon i normalår: jevn 0--5~TWh \kilde{K11-015, K11-016} og jevn
0--7~TWh \kilde{K21-Ka01, K11-023}, begge åpne forutsetninger. $\bar g$ er hvor mye ny fornybar kraft staten
kan sette i drift per år ut over nullalternativet: jevn 0,2--0,6~TWh per år, en åpen forutsetning
\kilde{K11-020, K11-016}. (S12) har ingen egen grense for havvind; den er bare bundet av takten. $t_1$ er året løsningens første anlegg
settes i drift, og $\tau_{\text{nett}}$ er ledetiden for ny nettkapasitet: PERT 5/10/14~år \kilde{K17-012,
K17-027, K06-039}. Statnett tar ikke imot nye reservasjoner for datasentre før tidligst august 2027
\kilde{K06-016, K17-001}, så tilgangen på nett er modellert som en ledetid og ikke som ledig kapasitet.
Takten leses som en grense for hva som kan være bygd til et år: i år $t$ kan $\bar g\,(t - T_0)$ være bygd
(avklaring 24). Den andre lesningen, en grense for hvert enkelt år, ville satt krafta til ett anlegg i
drift over mange år før anlegget starter; valget er i favør av C. Forhåndsregistreringen beskriver C som
fornybar kraft «med lagring og fleksibilitet». I modellen er det den faste effekten og utkoblingen i (S47),
og magasinene som allerede finnes; pumpekraft og lager over uker er ikke modellert for seg
(presisering~4).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Datasenteret}\label{sec:datasenteret}
Investeringen per MW IT er delt etter levetid. $c_{\text{bygg}}$ er bygg, kraftanlegg, kjøling og tomt,
uten nettilknytning: PERT 117/121/183~mill.~kr/MW IT \kilde{K08-K03, K07-001, K07-K02}, med levetid
$L_B$: PERT 7/14/40~år \kilde{K07-003, K07-006, K07-010}. $c_H(t_v)$ er servere og nettverk for årgang
$t_v$, med levetid $L_H$: 3, 4, 5, 6 eller 7~år med vekter 1, 2, 3, 2 og 1 niendedeler \kilde{K07-003,
K07-006, K07-015, K08-042}. IT-utstyret byttes hvert $L_H$-te år. Bygg og første årgang betales jevnt over
byggetiden $\tau_D$ før oppstart: PERT 1/2,5/3,6~år \kilde{K07-037}. Senere årganger betales ved slutten av
året før de settes i drift (avklaring 33). Prisen på IT-utstyr per MW IT er
\begin{equation}
c_H(t_v) = c_{H,0}\,(1 + \gamma_H)^{\min(t_v,\, 2035) - 2025}
\tag{S13}\label{eq:S13}
\end{equation}
$c_{H,0}$ er prisen i 2025: PERT 239/271/384~mill.~kr/MW IT \kilde{K08-K03, K08-020, K08-033, K08-039,
K08-001}, lik for Norge og konkurrenten. $\gamma_H$ er den reelle endringen per år fram til 2035: jevn
$-0{,}05$ til $0{,}05$, en åpen forutsetning \kilde{K13-014, K08-037}. Etter 2035 er prisen fast.
Snittlasten $\lambda$ trekkes direkte fra observerte tall (\cref{sec:kraftverket}). Sammenhengen med
utnyttelsen brukes bare i kontrollen av tokensalg (\cref{sec:inntekten}):
\begin{equation}
\lambda = \lambda_0 + (1 - \lambda_0)\, \mu_u
\tag{S14}\label{eq:S14}
\end{equation}
$\lambda_0$ er lasten når utstyret står uten oppgaver, og $\mu_u$ utnyttelsen. Ingen av dem står i
parameterfila.
Årskostnaden for regnekraft per MW IT, med kraft fra løsning $a$, er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\mathit{LCOC}_a(t_v) = {}& c_{\text{bygg}}\,(1 + \delta_{\text{bygg}})\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)
+ c_H(t_v)\, \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H)\\
&+ o_D + \Delta o_D + 8760\, \lambda\, \mathit{PUE}\; c_a
\end{aligned}
\tag{S15}\label{eq:S15}
\end{equation}
i kr per MW IT og år. $o_D$ er drift utenom kraft (vedlikehold, arbeidskraft og vann, uten skatter):
1,72~mill.~kr/MW IT per år \kilde{K08-K03}. $\Delta o_D$ er tillegget for høyere bemanning i Norge: jevn
0--1,4~mill.~kr/MW IT per år, en åpen forutsetning \kilde{K07-032, K07-033, K09-K03, K08-K03}.
$\delta_{\text{bygg}}$ er tillegget i byggekostnad i Norge: jevn 0--0,142, en åpen forutsetning
\kilde{K18-014}. $c_a$ er kraftkostnaden fra (S9) eller (S11), nåverdivektet over årgangens faktiske
driftsår (avklaring 15 og 42):
\[
c_a(t_v) = \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)}\, c_a(t) \Big/ \sum_{t} (1+\rho_D)^{-(t-t_v)},
\]
med $t$ fra $t_v$ til $t_v + L_H - 1$, uten år etter $T_s$ eller etter anleggets siste driftsår. Renter i
datasenterets byggetid er ikke med i den nivåiserte formen; byggetiden er ett til fire år, og forenklingen
gjelder Norge og konkurrenten likt. (S15) gir kostnaden i Norge og, med konkurrentens tall, prisen på
regnekraft (S18).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Inntekten}\label{sec:inntekten}
\paragraph{Regnekraft selges som kapasitet}
Kildene viser flerårige kontrakter med fast pris og betalingsplikt \kilde{K08-033, K13-005, K13-K01}.
Inntekten for en årgang er en fast årspris gjennom utstyrets levetid:
\begin{equation}
Y_k(t) = \mu\; \Gamma\; \bar y(t_v)\; P_{IT}, \qquad t_v \le t < t_v + L_H
\tag{S16}\label{eq:S16}
\end{equation}
$Y_k(t)$ er inntekten for anlegg $k$ i år $t$, i kroner. $\bar y$ er prisen per MW IT som er solgt og
levert, i kr per MW IT og år. $\mu$ er Norges andel solgt kapasitet i forhold til konkurrentens: 1 i
hovedkjøringen, en åpen forutsetning \kilde{K13-K01}; ingen kilde viser at Norge selger en mindre andel
enn konkurrenten, og følsomheten med 0,90 og 0,95 viser hva det betyr. $\Gamma$ er inntektsfaktoren fra
(S44), under 1 bare i A. Med bortfall av etterspørsel ganges $\mu$ med $\mu_d(t_v)$ fra (S51). Prisen
gjelder den som eier både bygg og maskinvare, slik modellens anlegg gjør; den som bare eier bygg og kraft,
får 11--18~\% av dette \kilde{K13-K01, K13-K02}.
\paragraph{Prisen på regnekraft}
I hovedkjøringen bestemmes prisen for alle årganger av kostnaden hos den som bygger neste anlegg et annet
sted, pluss et knapphetspåslag som følger prisscenarioet:
\begin{equation}
\bar y(t_v) = \mathit{LCOC}^{v}(t_v)\,\big(1 + \pi_g(t_v)\big)
\tag{S18}\label{eq:S18}
\end{equation}
$\mathit{LCOC}^{v}$ er (S15) regnet med konkurrentens tall: kraftprisen $p^{v}$ i USA for industri, slik
den betales, PERT 867/884/945~kr/MWh \kilde{K02-045, K08-K03}; $\mathit{PUE}^{v}$, PERT 1,09/1,14/1,21
\kilde{K07-022, K07-023, K07-024, K08-K03}, med rangkorrelasjon 0,5 til $\mathit{PUE}$ (en åpen
forutsetning); og drift utenom kraft $o_D^{v}$, 3,21~mill.~kr/MW IT per år \kilde{K08-K03}, som har
konkurrentens skatter med, fordi de er en kostnad den må ta igjen i prisen. Konkurrenten har ingen norske
tillegg og samme $c_{\text{bygg}}$, $c_H$, levetider, $\lambda$ og $\rho_D$ som Norge. Konkurrenten er
låst til USA; kraftprisen i EU vises som følsomhet. Konkurrenten har samme risiko for usolgt kapasitet som
Norge, så prisen er per MW som er solgt.
Norges margin per MW IT og år er en regnskapsidentitet:
\begin{equation}
\begin{aligned}
M_a(t_v) &= \mu\,\Gamma\,\bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a(t_v)\\
&= \underbrace{8760\, \lambda\,\big(\mathit{PUE}^{v}\, p^{v} - \mathit{PUE}\; c_a\big)}_{\text{kraftfortrinnet}}
+ \underbrace{\pi_g\, \mathit{LCOC}^{v}}_{\text{knapphet}}\\
&\quad + \underbrace{o_D^{v} - o_D - \Delta o_D - \delta_{\text{bygg}}\, c_{\text{bygg}}\,
\mathrm{CRF}(\rho_D, L_B)}_{\text{drift, bygg og konkurrentens skatter}}
- \underbrace{(1 - \mu\,\Gamma)\,\bar y}_{\text{usolgt og ikke levert}}
\end{aligned}
\tag{S19}\label{eq:S19}
\end{equation}
Ligningen viser hva en margin for Norge hviler på. Brikkene koster det samme i Norge som andre steder.
Kraft er om lag 7~\% av årskostnaden for et slikt anlegg \kilde{K08-K03}, og det er taket for
kraftfortrinnet. Det Norge kan tjene utover vanlig avkastning, er forskjellen i kraftkostnad og i lokale
kostnader, pluss knapphetspåslaget så lenge det varer. Modellen skiller ikke mellom et norsk fortrinn og et
globalt knapphetspåslag som enhver investor får; (S19) viser de to leddene hver for seg. Med bortfall av
etterspørsel står $\mu\,\mu_d$ i leddet for usolgt kapasitet og ikke i de tre andre (avklaring 83).
\paragraph{Prisscenarioene}
Knapphetspåslaget følger de tre scenarioene:
\begin{equation}
\pi_g(t_v) = \begin{cases}
\pi_0 \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{knapphet varer}\\
0 & \text{normalisering}\\
\pi_{-} \text{ for } t_v < t_1 + T_g, \text{ ellers } 0 & \text{overkapasitet}
\end{cases} \qquad
\pi_0 = \frac{y_{\text{obs}}}{\mathit{LCOC}^{v}(2025)} - 1
\tag{S43}\label{eq:S43}
\end{equation}
$t_1$ er året løsningens første anlegg settes i drift (i T første modul), og $T_g = 10$~år (modellvalg).
$y_{\text{obs}}$ er prisen i femårskontrakter for GPU-kapasitet fra 2025 og 2026: jevn
101--229~mill.~kr/MW IT per år \kilde{K08-033, K13-005, K13-006}. $\pi_0$ regnes i hver trekning; blir den
negativ, settes den til null. $\pi_{-}$ er prisfallet under kostnad i «overkapasitet»: jevn $-0{,}45$ til
$-0{,}25$, en åpen forutsetning \kilde{K08-030, K13-012}. Et varig påslag har ingen kilde: den eneste
tallfestede analogien, fra skipsfart, gir at et påslag er halvert på om lag halvannet år
\kilde{K13-016}. «Knapphet varer» betyr her at dagens påslag står ved lag til ti år etter at løsningens
første anlegg er i drift (presisering~8). Det og «overkapasitet» er konstruerte scenarioer og merkes slik
overalt der de vises. Scenarioene får ingen sannsynligheter. To følsomheter erstatter første linje i (S43)
og leses av i «knapphet varer» (avklaring 120): $\pi_g(t_v) = \pi_0$ for alle årganger, og «avtakende
knapphet», $\pi_g(t_v) = \pi_0\, e^{-(t_v - 2026)/\tau_\pi}$ for alle årganger, der $\tau_\pi$ er tiden til
påslaget er redusert til $1/e$: jevn 2--2,8~år \kilde{K13-016}.
En kontraktspris og en fallende spotpris legges aldri oppå hverandre. Verktøyet kan regne en spotbane om
til samme størrelse; rapporten bruker ikke dette:
\begin{equation}
\bar y(t_v) = \mathrm{CRF}(\rho_D, L_H) \sum_{x=0}^{L_H - 1} \frac{y_{\text{spot}}(t_v + x;\, t_v)}{(1 +
\rho_D)^{x + 1}}
\tag{S17}\label{eq:S17}
\end{equation}
$y_{\text{spot}}(t;\, t_v)$ er spotprisen i år $t$ for utstyr fra årgang $t_v$, i kr per MW IT og år.
(S17) gir den faste årsprisen som har samme nåverdi over utstyrets levetid.
\paragraph{Pristerskelen}
Fordi ingen kilde kan forutsi prisen på regnekraft, uttrykkes dommen også som en terskel (regel~3).
Terskelen $k_g$ er den faktoren prisen $\bar y(t_v)$ må ganges med for alle årganger for at medianen av
netto nåverdi skal bli null i scenario $g$. Faktoren står alle steder $\mu$ står sammen med prisen; $\pi_0$
regnes uten den, og utbyggingen og kostnadene er uendret (avklaring 105). Terskelen holdes mot spennet
kontraktsprisene i kildene viser, $k_g \le y_{\text{obs}}^{\max} / \operatorname{median}_\omega
\mathit{LCOC}^{v}_\omega(2025)$, med $y_{\text{obs}}^{\max}$ som øvre grense for $y_{\text{obs}}$
(avklaring 106). Hvordan den søkes, står i \cref{sec:tersklene}.
\paragraph{Salg av tokens: en kontroll som ikke inngår i dommene}
Inntekt og kostnad kan også regnes per token, den enheten språkmodeller selges i:
\begin{equation}
Y_k(t) = \sigma\; p_{\text{tok}}(t)\; \theta(t_v)\; \mu_u\; P_{IT} \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}
\tag{S20}\label{eq:S20}
\end{equation}
\begin{equation}
\mathit{LCOT}_a = \frac{\mathit{LCOC}_a}{\theta\, \mu_u \cdot 31{,}536 \cdot 10^{6}}
\tag{S21}\label{eq:S21}
\end{equation}
$\theta$ er millioner tokens per sekund per MW: jevn 0,38--4,03 \kilde{K08-016}. $p_{\text{tok}}$ er prisen
i kr per million tokens, og $\sigma$ andelen av tokenprisen som går til den som eier regnekrafta: jevn
0,145--0,6 \kilde{K13-017, K01-040}. $31{,}536 \cdot 10^{6}$ er antall sekunder i et år. $\mathit{LCOT}_a$
er kostnaden per million tokens. Kildenes $\theta$ er per MW brikkeeffekt med alt inkludert, ikke per MW
IT, så kontrollen gjelder per MW brikkeeffekt: 9~mill.~USD per MW og år, $\theta = 4{,}03$ og
$\mu_u = 0{,}8$ gir 0,089~USD per million tokens, innenfor kildens 0,075--0,19 \kilde{K08-016}. $\lambda_0$,
$\mu_u$ og $p_{\text{tok}}$ brukes bare her. Listeprisen på tokens er prisen til den som eier modellen, og
brukes aldri som tokenfabrikkens pris.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Utbyggingen}\label{sec:utbyggingen}
\paragraph{Tidligste år}
Første kjernekraft kommer $\tau_F$ år etter beslutningen. Byggetiden inngår, så en lengre byggetid
forsinker første kraft. Tidligste år for en løsnings første anlegg er
\begin{equation}
t_1^{\min} = T_0 + \max\big(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} + \tau_N\big) \quad \text{(A, B,
B$'$)}, \qquad t_1^{\min} = T_0 + \tau_{\text{nett}} \quad \text{(C, R)}
\tag{S33}\label{eq:S33}
\end{equation}
$t_1^{\min}$ er et tidspunkt; første driftsår er $\lceil t_1^{\min} \rceil$ (avklaring 21). $\tau_F$ er
utvalgets og konsulentenes anslag for hele løpet fra beslutning til første kjernekraft: PERT 15/20/25~år
\kilde{K05-031, K05-032, K05-030}. $\tau_{\text{reg}}^{\min}$ er minste tid fra beslutning til byggestart,
5~år \kilde{K05-032}. Med disse fordelingene kan første kjernekraft tidligst komme i 2042;
forhåndsregistreringen sier tidligst rundt 2045. Tidligste år for T står i (S48).
\paragraph{Grensene for utbyggingen}
Kapasiteten som kan bygges per år, i MW IT, regnet fra $T_0$, er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\Delta P_{IT}(t) \le \min\Big( &\bar n_{\text{reaktor}} \frac{P_{IT}}{P_G^{N}}\ \text{(A, B, B$'$)},\quad
\frac{10^{6}\, \bar g\; \bar w_{\text{tørt}}}{8760\, \lambda\, \mathit{PUE}}\ \text{(C)},\\
&1\,000\, s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}} - \text{utskifting}(t)\Big)
\end{aligned}
\tag{S22}\label{eq:S22}
\end{equation}
Første ledd er reaktorene: $\bar n_{\text{reaktor}}$ er kjernekraften som kan settes i drift per år, jevn
500--2\,000~MW per år, en åpen forutsetning \kilde{K16-002, K03-047, K21-077}, og $P_G^{N}$ reaktoreffekten
ett anlegg trenger ($\lambda\, \mathit{PUE}\, P_{IT}/\mathit{KF}$ i B, $N_u P_u$ med reserveenhetene i A og
B$'$). Andre ledd er ny fornybar kraft, med $\bar g$ i TWh per år og $\bar w_{\text{tørt}}$ som porteføljens
produksjon i tørt år mot normalår. Tredje ledd er brikkene: $s_{\text{brikker}}$ er største andel av
verdens produksjon av AI-servere ett program kan få, jevn 0,01--0,056, en åpen forutsetning
\kilde{K20-021}, og $G_{\text{server}}$ verdens produksjon, 25~GW servereffekt per år \kilde{K01-015,
K20-018}. Utskifting($t$) er MW IT i årganger som byttes i år $t$.
Avklaringene leser (S22) slik:
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{Oppsamlet grense.} Hvert av de tre leddene samles opp for seg fra og med $T_0 + 1$. Anlegg $k$
settes i drift det første året, ikke før $\lceil t_1^{\min} \rceil$, der hvert oppsamlet ledd rommer $k$
hele anlegg. Reaktorleddet i år $t$ er $\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0)$~MW og må romme
$k\, P_G^{N}$. En reaktor som er ferdig i et år uten leveranser av brikker, finnes fortsatt
(avklaring 23).
\item \emph{Fornybarleddet} regnes i energi: anlegg $k$ kan starte når $\bar g\,(t - T_0)$ rommer
porteføljene til anlegg $1, \dots, k$, fylt i rekkefølgen i (S39). $\bar w_{\text{tørt}}$ trengs da
ikke som eget tall (avklaring 24).
\item \emph{Brikkene er et lager} (avklaring 25, et valg prosjekteier avgjorde): det som er levert fra og
med løsningens første mulige driftsår $\lceil t_1^{\min} \rceil$, minus det nye anlegg og nye årganger
har brukt. Leveranser før det teller ikke: brikker kan ikke spares opp før et anlegg kan starte. Et nytt
anlegg og en ny årgang bruker $P_{IT}$ hver, og bare hele årganger byttes. Utskifting går foran nye
anlegg, og den årgangen som ble utlevd først, byttes først. Rekker ikke lageret, venter utskiftingen.
Kapittel~4 i spesifikasjonen sa at grensen regnes fra $T_0$ også for brikkene; lest slik ville 15 til 25
års leveranser vært spart opp før første kjernekraft. Valget er i disfavør av store, raske programmer.
Følgen er at programmet ikke kan ha flere anlegg med brikker samtidig enn leveransene over én
IT-levetid rekker til, $s_{\text{brikker}}\, G_{\text{server}}\, L_H / P_{IT}$ (med $G_{\text{server}}$
i MW), pluss det lageret rekker til når kraftsiden har holdt utbyggingen tilbake. Med spennene i
parameterfila er leveransene 250 til 1\,400~MW IT per år, og over én IT-levetid rekker de til mellom 0,75
og 9,8 anlegg. Det er lest ut av parameterfila og er ikke et modellresultat.
\item \emph{Anlegg uten brikker} (avklaring 26). En årgang som er utlevd og ikke kan byttes, står uten
inntekt til den byttes. Anlegget bruker da ikke kraft, men drift utenom kraft, kraftverkets faste
kostnader og ulykkeskostnaden løper, og kraftverk på nettet produserer og selger som før.
\item \emph{Eksportregelen} (avklaring 27). Med sannsynlighet $\phi_X$ per år innføres en eksportregel
som stanser leveranser til store klynger i $D_X$ år: $\phi_X$ er jevn 0--0,24 per år \kilde{K20-017,
K20-004, K20-K01} og $D_X$ jevn 1--4~år, begge åpne forutsetninger. Hvert år har ett jevnt fordelt tall
per trekning, fra en egen strøm av tilfeldige tall; en regel innføres når tallet er lavere enn $\phi_X$.
En regel som innføres mens en annen gjelder, forlenger stoppen. I år med stopp leveres ingenting, og
verken nye anlegg eller nye årganger starter. Dommen som teller, er den med $\phi_X$ trukket; dommen
gitt at det ikke skjer, vises ved siden av.
\item \emph{Bygging når oppstarten forskyves} (avklaring 28). Byggingen følger året anlegget faktisk
starter, også når brikkene forskyver det. Modellen regner altså som om forsinkelsen er kjent når
byggingen starter; det er en forenkling i favør av satsingen, lik for alle løsningene.
\end{itemize}
Skranker for arbeidskraft og kapital har ingen norsk kilde og er ikke med.
\paragraph{Utbyggingsbanene}
Hvert anlegg er $P_{IT} = 1\,000$~MW IT. En bane er et antall anlegg $N^{*}$, bygd så fort (S22)
tillater. Modellen regner en fast stige av baner: 1, 5, 10, 20 og 40 anlegg (modellvalg). Hvilke trinn som
gir dommen, står i \cref{sec:scenarioer}. Er ikke alle anleggene i banen satt i drift innen $T_s$, lar
banen seg ikke bygge. Da regnes ingen netto nåverdi for den (avklaring 30), og det er et resultat
(presisering~1). Trinnvis utbygging med stopp, der anlegg $k + 1$ bare bygges hvis marginen (S19) for siste
årgang i drift er positiv, regnes for seg og inngår aldri i dommen.
\paragraph{Faste kostnader for et nytt kjernekraftland}
A, B og B$'$ belastes én gang per program
\begin{equation}
K_{\text{prog}}(t) = \frac{s_{\text{mynd}}\, N_{\text{årsverk}}\, c_{\text{årsverk}}}{t_1 - T_0},
\qquad T_0 < t \le t_1
\tag{S41}\label{eq:S41}
\end{equation}
i kroner per år. $N_{\text{årsverk}} = 7\,700$ er utvalgets anslag for årsverkene det tar å bygge
infrastrukturen for et nasjonalt program \kilde{K05-023}. Om lag 75~\% ligger hos eier og operatør og er
med i eierkostnadene i $c_{N,\text{ref}}$. Modellen regner myndighetenes andel $s_{\text{mynd}}$: jevn
0,2--0,25 \kilde{K05-023, K16-003}. $c_{\text{årsverk}}$ er kostnaden per årsverk i myndighetsapparatet,
med sosiale kostnader: jevn 1--2~mill.~kr, en åpen forutsetning \kilde{K09-015}. Kostnaden fordeles likt på
årene fram til første anlegg. Løpende tilsyn i driftsfasen er ikke med: kildebanken har bemanning for
tilsyn i andre land, men ingen kostnad for Norge. T-K belastes (S41) når det bygges kjernekraft
(\cref{sec:tillegg-modell}).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Kraftsystemet}\label{sec:kraftsystemet}
Avsnittet gir prisvirkningen, kraft- og effektbalansen og velferden i kraftmarkedet, som M3 og M4 og
kraftprisen i kontantstrømmen bygger på (spesifikasjonen kapittel~5).
\paragraph{Prisvirkning}
NVE har regnet tolv scenarioer for 2035, med kraftbalanse for Norge og pris per prisområde \kilde{K21-086,
K21-087, K06-021, K06-005}. For hvert område og for Norge samlet tilpasses en rett linje
$P_z(S) = \alpha_z + b_z S$ med minste kvadraters metode til de tolv punktene, der $S$ er Norges
kraftbalanse i et normalår (produksjon minus forbruk, i TWh). Prisene er regnet om fra 2023- til
2025-kroner. Utenfor området NVE har regnet på, brukes
\begin{equation}
P_z(S) = \begin{cases} \alpha_z + b_z S & S \ge -3{,}6\ \text{TWh}\\
\alpha_z + b_z(-3{,}6) + b_{\text{ut}}\, b_z\,(S + 3{,}6) & S < -3{,}6\ \text{TWh}
\end{cases}
\tag{S38}\label{eq:S38}
\end{equation}
$P_z(S)$ er prisen i kr/MWh. $b_{\text{ut}}$ er faktoren på prisvirkningen når balansen er svakere enn
$-3{,}6$~TWh: jevn 1--3, en åpen forutsetning \kilde{K06-023, K06-K02, K06-006}. Prisvirkningen av løsning
$a$ i år $t$ og værår $v$ er
\begin{equation}
\Delta p_z(t, v) = m_v\, s_v \Big[ P_z\big(S^{0} - \Delta Q(t, v)\big) - P_z\big(S^{0}\big) \Big], \qquad
\Delta Q = (1 - \delta_V) \sum_k Q_{D,k}^{\text{nett}} - \sum_k Q_{G,k}^{\text{nett}}
\tag{S23}\label{eq:S23}
\end{equation}
$S^{0}$ er kraftbalansen i nullalternativet, samme verdi alle år: PERT $-15$/14,4/19,6~TWh \kilde{K06-005,
K21-087, K06-006}. $\Delta Q$ er nytt forbruk fra nettet minus ny produksjon til nettet, i MWh (regnet om
til TWh i (S38)). $\delta_V$ er andelen av statens nettuttak som tar plass fra private datasentre som
ellers ville brukt samme nettkapasitet (\cref{sec:kraftverket}). $m_v$ er prisnivået i væråret mot
normalåret, og $s_v$ en faktor på virkningen i tørt år; i normalår er $m_v = s_v = 1$. Tørt år er det
tørreste av NVEs 30 værår, med $m_{\text{tørt}} = 1{,}49$ \kilde{K06-010} og $s_{\text{tørt}}$ jevn
1--1,5, en åpen forutsetning \kilde{K06-021}. \Cref{tab:nettuttak} viser hva som står i $\Delta Q$.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption{Uttak fra og produksjon til nettet i (S23), per løsning (spesifikasjonen kapittel~5.1).}
\label{tab:nettuttak}
\begin{tabular}{@{}llll@{}}
\toprule
Løsning & $Q_D^{\text{nett}}$ & $Q_G^{\text{nett}}$ i normalår & I tørt år \\
\midrule
A & 0 & 0 & -- \\
B & $E_D$ & $E_N$ & som normalår \\
B$'$ & $E_D$ & $E_N$ for A-verket & som normalår \\
C & $E_D$ & $E_G$ (større enn $E_D$) & $\sum_i w_{i,\text{tørt}} E_{G,i} = E_D$ \\
R & $E_D$ & 0 & som normalår \\
\bottomrule
\end{tabular}
\end{table}
T-F regnes som C, og kjernekraftmodulene i T-K som B (\cref{sec:tillegg-modell}). Et anlegg som står uten
brikker, bruker ikke kraft og teller ikke i $Q_D^{\text{nett}}$ (avklaring 26). M3 er
$\max_z \Delta p_z / p_z^{0}$ med $p_z^{0} = m_v P_z(S^{0})$, for normalår og tørt år, og det dårligste av
de to avgjør. $m_{\text{tørt}}$ står da i teller og nevner og påvirker ingen dom; er prisen uten satsingen
null eller negativ i et område, er det en feil og ikke et tall (avklaring 58). Linjene for NO1--NO5 brukes
bare i M3. Kontantstrømmen bruker linja for Norge samlet i normalår,
$p(t) = P_{\text{Norge}}\big(S^{0} - \Delta Q(t)\big)$, fordi modellen ikke plasserer anleggene i et
prisområde (avklaring 31). Kurven er kalibrert på nasjonal balanse i 2035 og gir en førsteordens virkning.
Hvor i landet anleggene ligger, flaskehalser mellom områdene og programmer som er mye større enn NVEs
scenarioer, fanges derfor dårlig (\cref{sec:ikke-med}).
\paragraph{Kraftbalanse og effektbalanse}
Kraftbalansen for resten av landet er ikke svakere enn i nullalternativet når $\Delta Q(t, v) \le 0$, i
normalår og i tørt år. Effektbalansen i den knappeste timen, mot nullalternativet, for løsningene på nettet
er
\begin{equation}
\Delta R(t) = \sum_i \kappa_i\, P_{G,i}(t) - (1 - \delta_V)\, \mathit{PUE} \sum_k P_{IT,k}(t), \qquad
\Delta R^{-1}(t) = \Delta R(t) - \max_i \kappa_i P_{u,i}
\tag{S24}\label{eq:S24}
\end{equation}
i MW. $\kappa_i$ er andelen av installert effekt som kan regnes med i den knappeste timen: for kjernekraft
$1 - o_f$ for alle enhetene ($1 - o_f^{A}$ for små enheter i B$'$, avklaring 3); for vind på land jevn
0,03--0,09 \kilde{K11-024}; 0,88 for vannkraft og 0 for havvind \kilde{K11-024}. $P_{G,i}$ er installert
effekt i drift i år $t$: hele enheter på $P_{\text{ref}}$ i B, $N_u P_u$ per anlegg i B$'$, og
$E_{G,i}/h_i$ i C. Summen over $P_{IT,k}$ gjelder anleggene som har en årgang i drift (avklaring 32).
$\Delta R^{-1}$ er det samme med største nye enhet ute: når et kraftverk faller ut, trekker datasenteret
fortsatt samme effekt. A har ingen forbindelse til nettet: $\Delta R = \Delta R^{-1} = 0$ og $F_A = 0$.
Effekten som mangler, dekkes med det billigste av to navngitte tiltak. Det ene er ny fast effekt for det som
mangler uten utfall, og reserve for det som mangler i tillegg når største enhet er ute. Det andre er
tilknytning på vilkår \kilde{K17-014}: datasenteret kobler ut eller går på egne aggregater i de knappe
timene og taper inntekten for dem.
\begin{equation}
\begin{gathered}
F_a = \min\Big( c_{\text{fast}}\, R^{-} + c_{\text{res}}\, \big(R^{-1,-} - R^{-}\big),\ \
h_{\text{knapp}}\, \frac{\mu\, \bar y}{8760\, \mathit{PUE}}\, R^{-1,-} \Big),\\
R^{-} = \max(0, -\Delta R), \qquad R^{-1,-} = \max(0, -\Delta R^{-1})
\end{gathered}
\tag{S47}\label{eq:S47}
\end{equation}
$F_a$ er i kroner per år for hele programmet. $c_{\text{fast}}$ er kostnaden for ny fast effekt (en
gassturbin, per MW som kan regnes med): PERT 1\,296\,000/1\,421\,000/1\,461\,000~kr/MW per år
\kilde{K17-021, K17-K02}. $c_{\text{res}}$ er kostnaden for reserve mot utfall av største enhet: jevn
800\,000--1\,696\,000~kr/MW per år \kilde{K17-017, K17-020}. $h_{\text{knapp}}$ er timene per år
datasenteret må koble ut: jevn 0--200, en åpen forutsetning \kilde{K17-014, K15-010}. Andre arm er den
tapte inntekten: prisen per MW IT og time, delt på $\mathit{PUE}$ for å gjelde per MW uttak. $F_a$ regnes
hvert år ut fra $\Delta R(t)$ og $\Delta R^{-1}(t)$, og $\bar y$ er snittet av prisen for årgangene som er i
drift det året, i samme prisscenario; med bortfall er det snittet av $\mu_d\, \bar y$ (avklaring 13 og 77).
Er ingen årgang i drift, er $F_a = 0$ (avklaring 32). $F_a$ fordeles på anleggene etter energibruk, og et
anlegg uten brikker bærer ingenting. Største nye enhet gjelder kjernekraft; i C og R er leddet
$\max_i \kappa_i P_{u,i}$ null. En følsomhet regner bare det den nye enheten er større enn dagens
dimensjonerende feil i Norden, $P_{\text{dim},0} = 1\,450$~MW \kilde{K17-016, K17-015}; med enheter på høyst
1\,000~MW er fradraget da null (avklaring 121).
M4 vurderes uten tiltak: «holder» krever $\Delta Q \le 0$ og $\Delta R^{-1} \ge 0$ i alle driftsår, der
største nye enhet regnes som hele enheten (presisering~4). Tiltakene i (S47) er kostnadsført i M1 og har
ingen øvre grense, så M4 kan bli «holder under betingelser», men ikke «holder ikke», på effekt alene.
Likheter prøves med toleransen $10^{-12}$ ganger programmets årlige energibruk og største uttak
(avklaring 58). Stresstimen er én time; en kald uke uten vind fanges ikke.
\paragraph{Velferd i kraftmarkedet}
Datasenterets kjøp og kraftverkets salg står i kontantstrømmen. For resten av Norge er en prisendring en
overføring mellom produsenter og forbrukere, bortsett fra handelen med utlandet. Regnet for Norge samlet,
med eksisterende produksjon $Q^{S}$ og øvrig forbruk $D$, begge upåvirket av prisen (slik NVE regner
førsteordens virkninger), er $Q^{S} - D = S^{0}$ før og etter, og
\begin{equation}
\Delta W(t) = \Delta \bar p(t)\; S^{0}
\tag{S25}\label{eq:S25}
\end{equation}
i kroner per år, med $\Delta \bar p$ som prisendringen for Norge samlet i kr/MWh og $S^{0}$ i MWh. Sammen
med kontantstrømmen gir det endringen i Norges eksportinntekt. En prisoppgang i et land som eksporterer,
er en gevinst for landet samlet og et tap for forbrukerne. Fordelingen rapporteres derfor for seg: hva
husholdninger og næringsliv betaler mer eller mindre per år. $\Delta W$ regnes for normalår.
Flaskehalsinntekter mellom norske områder og på utenlandskablene, og statens utgifter til strømstøtte, er
ikke med.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Samfunnsøkonomi (M1)}\label{sec:samfunnsokonomi}
Netto nåverdi for Norge av løsning $a$, mot nullalternativet, på kontantstrømform, er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\mathit{NNV}_{a} = {}& \sum_{t} D_D(t)\,\mathit{KS}_D(t)
+ \sum_t D_N(t)\Big[ \mathit{KS}_N(t) + \Delta W(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t)\\
&- K_{\text{prog}}(t) - V(t) \Big] - \varphi\, \mathit{SE} + \mathit{RV}
\end{aligned}
\tag{S26}\label{eq:S26}
\end{equation}
i kroner, med $D_D(t) = (1 + \rho_D)^{-(t - T_0)}$ og $D_N(t) = (1 + \rho_N)^{-(t - T_0)}$. $\mathit{KS}_D$
er datasenterets kontantstrøm, diskontert med $\rho_D$, og $\mathit{KS}_N$ kontantstrømmen for kraftverk,
nett og effekt, diskontert med $\rho_N$ og i A med $\rho_A$. Virkningene for resten av Norge ($\Delta W$,
utslipp, $K_{\text{prog}}$ og $V$) diskonteres med $\rho_N$ i alle løsningene, også i A (avklaring 36).
Kontantstrømmene er til kalkulasjonspriser: uten skatter og avgifter, lønn med påslag for sosiale
kostnader, og importerte brikker og reaktorer som kostnader. Kostnaden $c_a$ fra (S9) og (S11) brukes
aldri her. Nullalternativet har $\mathit{NNV} = 0$ per definisjon. Rundskrivets rente for andre statlige
tiltak (4~\% de første 40 årene etter $T_0$, så 3~\% til år 75 og 2~\% deretter) vises bare som følsomhet,
merket som avvik fra rundskrivet; den erstatter da alle diskonteringsfaktorene i (S26) og (S40)
(avklaring 118~(b)).
\paragraph{Datasenterets kontantstrøm}
Kontantstrømmen for datasentrene i programmet er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\mathit{KS}_D(t) = \sum_k \Big[ &\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)\, P_{IT} - (o_D + \Delta o_D)\, P_{IT}\\
&- (1 + n_{\text{tap}})\, p_z(t)\, E_{D} \cdot \mathbf{1}[a \ne A] - I_{\text{bygg}}(t) - I_H(t) \Big]
\end{aligned}
\tag{S34}\label{eq:S34}
\end{equation}
i kroner per år. Første ledd er inntekten (S16). $I_{\text{bygg}}$ og $I_H$ er investeringene i bygg og
IT-utstyr i året de betales, med tillegget $\delta_{\text{bygg}}$ i $I_{\text{bygg}}$. Kraftkjøpet gjelder
løsningene på nettet, til prisen etter prisvirkningen og med marginale nettap. Et anlegg uten brikker har
ikke kraftkjøp (avklaring 26). Bygg og første årgang betales over $\tau_D$ før anleggets første driftsår;
eiendeler uten egen byggetid (senere årganger, nettilknytning, buffer, aggregater og linjer) betales ved
slutten av året før de settes i drift. Ingen betaling kan falle før $T_0$ (avklaring 33).
\paragraph{Kontantstrømmen for kraftverk, nett og effekt}
Kontantstrømmen for kraftverkene, nettet og effekten i programmet er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\mathit{KS}_N(t) = {}& \sum_k \sum_i \Big[ \varsigma_i\, \psi_i\, p_z(t)\, E_{G,i} \cdot \mathbf{1}[a
\ne A] - I_{G,i}(t) - \text{drift}_i(t) - D_{\text{avv},i}(t) \Big]\\
&- \sum_k \Big[ q_N E + I^{\text{nett}}_k(t) + I_{\text{buf}}(t) + f_{\text{buf}} P_{\text{buf}}
+ I_g(t) \Big] - F_a(t)
\end{aligned}
\tag{S35}\label{eq:S35}
\end{equation}
i kroner per år. Første sum er kraftverkene: salg med faktoren $\varsigma_i$ fra (S45), investering
$I_{G,i}$ i året den betales, drift og avvikling. Drift$_i$ er fast og variabel drift, brensel og
avfallsavgift for kjernekraft, og drift etter parameterfila for vind, vannkraft og havvind. I A regnes
variabel drift, brensel og avfallsavgift på energien datasenteret bruker, $E_D$, ikke på $\Gamma E_D$
(avklaring 35). $D_{\text{avv}}$ betales ved slutten av kjernekraftverkets siste driftsår; kommer det
etter sluttåret, står det i (S40). Andre sum er ulykkeskostnaden fra (S6), nettinvesteringen
$I^{\text{nett}}_k = I_{\text{nett}}\,[(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_{IT} + P_G^{N}]$, og i A
bufferen og den eksterne forsyningen fra (S36). Leddene for buffer og ekstern forsyning gjelder bare A, og
nett og effekt bare løsningene på nettet. I R er $\mathit{KS}_N = -\sum_k I^{\text{nett}}_k - F_R$.
\paragraph{De andre leddene i (S26)}
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $U^{\text{NO}}$ er utslipp i Norge. Skatter og avgifter er tatt ut av kontantstrømmen, så ingen
norske utslipp er priset der. Modellen regner utslippene fra bygging som skjer i Norge:
$U^{\text{NO}}(t) = s_B^{\text{NO}}\, u^{B}\, P_{IT}$ for hvert bygg, første og fornyet, som settes i
drift i år $t$ (avklaring 37). $s_B^{\text{NO}}$ er andelen av utslippene fra bygging som skjer i
Norge: jevn 0,2--0,6, en åpen forutsetning uten post. $u^{B}$ står i (S32). $p_{CO_2}(t)$ er
karbonprisen for utslipp utenfor kvotesystemet, Finansdepartementets sentrale bane, for eksempel
1\,588~kr per tonn i 2026, 3\,367 i 2035 og 10\,956 i 2100, lineært mellom årene i tabellen
\kilde{K09-013, K09-014}. Utslipp i utlandet står i M5.
\item $V(t) = \delta_V\, Q_D^{\text{nett}}\, t_{\text{el}}$ er verdien av det satsingen fortrenger når
den tar nettkapasitet private datasentre ellers ville brukt. Verdien for Norge av et privat,
utenlandskeid datasenter er satt til elavgiften det betaler, $t_{\text{el}} = 69$~kr/MWh
\kilde{K06-044, K15-028, K21-071}. Det er en forutsetning; $\delta_V$ har ingen kilde og starter ikke i
null. Den delen av uttaket som fortrenger, trenger ikke nytt nett; resten gjør det.
\item $K_{\text{prog}}$ er de faste kostnadene for et nytt kjernekraftland (S41).
\item $\mathit{SE}$ er subsidieelementet, det prosjektet ikke tjener inn igjen. Prosjektet er programmet
for løsningen, samlet (avklaring 39):
$\mathit{SE} = \max\big(0,\ -[\sum_t D_D\, \mathit{KS}_D + \sum_t D_N\, \mathit{KS}_N +
\mathit{RV}]\big)$. Skattekostnaden $\varphi = 0{,}20$ kroner per krone belastes det \kilde{K09-009,
K09-010}. At salget regnes med $\varsigma_i$ også her, gir et høyere subsidieelement når
tilleggsregelen binder. Ingen kilde avgjør om skattekostnaden gjelder kapital staten skyter inn som
egenkapital eller lån. Tre andre lesninger vises som følsomhet: subsidieelementet regnet med statens
lånerente, $\varphi$ på all innskutt kapital, og $\varphi = 0$ (avklaring 118~(c) og~(d)).
\item $\mathit{RV}$ er restverdien etter (S40).
\end{itemize}
Dommene regnes med ett heleid statlig selskap (presisering~3). Da går ingenting til eiere utenfor Norge.
Netto nåverdi diskonteres likt for alle eierformer; eierformene sammenlignes for seg i
\cref{sec:eierskap}.
\paragraph{Restverdi og avvikling etter sluttåret}
Et anlegg som har driftstid igjen ved sluttåret, får verdien av kontantstrømmen det ville gitt i resten av
driftstiden, hvis den er positiv. Restverdien regnes for anlegget samlet, datasenter og kraftverk:
\begin{equation}
\mathit{RV}_k = \left[ \max\!\left(0,\ \sum_{x=1}^{L^{\text{rest}}_k} \frac{\overline{\mathit{NK}}_k}{(1
+ \rho_D)^{x}}\right) - \frac{D_{\text{avv}}\, N_u P_u}{(1 + \rho_N)^{L^{\text{rest}}_k}} \right] (1 +
\rho_D)^{-(T_s - T_0)}
\tag{S40}\label{eq:S40}
\end{equation}
i kroner, i nåverdi ved $T_0$. $L^{\text{rest}}_k = t_k + L_N - 1 - T_s$ er driftsårene som står igjen
etter sluttåret for anlegget med første driftsår $t_k$; et anlegg med $L^{\text{rest}}_k \le 0$ har ingen
restverdi og intet ledd (avklaring 21). $\overline{\mathit{NK}}_k$ er snittet av anleggets netto
kontantstrøm i årene $T_s - L_H + 1, \dots, T_s$, med fornyelsene i de årene; snittet går over alle årene
i vinduet, også år anlegget ikke var i drift. Anleggets netto kontantstrøm er alle anleggets ledd i (S34)
og (S35), også $q_N E$, nettinvesteringen og andelen av $F_a$ (avklaring 38). Et anlegg som taper penger,
får ingen restverdi, men avviklingen trekkes alltid fra, også når den kommer etter sluttåret, diskontert
med $\rho_N$ (med $\rho_A$ i A, avklaring 8). Restverdien kan derfor bli negativ. Følgen av ligningen er at
et anlegg som starter mindre enn $L_H$ år før sluttåret, sjelden får restverdi, og at snittet avhenger av
om en utskifting faller i vinduet. I B hører enhetene til programmet: kjernekraftens kontantstrøm for året
deles likt på anleggene som drives det året, og avviklingsleddet regnes for hver gruppe enheter som går
ut etter $T_s$, med enhetenes egne gjenværende driftsår (avklaring 29). Kraftverkets del av restverdien,
som tilleggsregelen bruker, er (S40) regnet på kraftverkets egne ledd; datasenterets del er resten
(avklaring 22).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Bedriftsøkonomi (M2)}\label{sec:bedriftsokonomi}
M2 spør om tokenfabrikken er konkurransedyktig, ikke om staten kan låne billig. Kostnaden regnes med
markedets avkastningskrav, som er $\rho_D$, $\rho_N$ og $\rho_A$ uendret, fordi de allerede er private krav
(avklaring 43), og med det en bedrift faktisk betaler: nettariff $t_{\text{nett}}$ og elavgift
$t_{\text{el}}$ i stedet for marginale nettap. Nettariffen for stort forbruk er PERT 204/342/407~kr/kW
per år \kilde{K17-008, K17-009}, regnet per kW av anleggets største uttak, $\mathit{PUE}\, P_{IT}$.
Elavgiften gjelder også kraft bak måleren, så A betaler den på $E_D$, men ikke nettariff. Tariffen betales
hvert år anlegget drives, også år det står uten brikker; elavgiften bare på kraft som brukes.
$\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}$ er (S15) med disse byttene, uten (S45), uten nettinvesteringen $H_a$, som
tariffen dekker, og med bare utkoblingsarmen i (S47): en bedrift som er tilknyttet på vilkår, betaler ikke
for ny fast effekt. $q_N$ står i $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$, fordi eieren er staten, som bærer det
forsikringen ikke dekker; det er i disfavør av A, B og B$'$ i M2. Norske skatter utover elavgift og
nettariff (for eksempel eiendomsskatt) har ingen parameter og er ikke med; det er i favør av satsingen.
Prisen i (S18) bygger på konkurrentens kraftpris og skatter slik de betales.
\begin{equation}
\mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v) \le \mu\, \Gamma\, \bar y(t_v)
\tag{S27}\label{eq:S27}
\end{equation}
Forhåndsregistreringen sier «kostnaden under prisen». Modellen leser det slik at M2 er oppfylt i en
trekning når ulikheten holder nåverdivektet over alle årgangene i banen (presisering~2):
\begin{equation}
\sum_{t_v} D_D(t_v)\, \big[\mu\, \Gamma\, \bar y(t_v) - \mathit{LCOC}_a^{\text{bed}}(t_v)\big] \ge 0
\tag{S42}\label{eq:S42}
\end{equation}
Summen er i kroner per MW IT. Hver årgang i hvert anlegg har ett ledd med vekten $D_D(t_v)$, uansett hvor
mange år den går: $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}(t_v)$ er en nivåisert kostnad over full levetid, så hver
årgang prøves som en investeringsbeslutning (avklaring 44). Med bortfall av etterspørsel står
$\mu\,\mu_d(t_v)$ i stedet for $\mu$ (avklaring 83). Kjent egenskap: kjernekraftverkets nettilknytning
$I_{\text{nett}}\, P_G^{N}$ står i $H_a$ og ikke i tariffen, så den er ikke med i M2, i (S28) eller i
(S30). For fornybar kraft ligger nettkostnaden i investeringstallet og er med. Regelen er i favør av B,
B$'$ og T-K mot C, T-F og A i M2 og i sammenligningen av eierformer; netto nåverdi berøres ikke
(avklaring 87 og 94~(e)).
\paragraph{Nåverdi etter skatt}
Prosjektets nåverdi etter skatt med eierformens kapitalkostnad $r_e$ (S29) regnes som tillegg:
\begin{equation}
\mathit{NV}_e = \sum_t \frac{Y(t) - K^{\text{drift}}(t) - I(t) - \mathit{Skatt}_e(t)}{(1 + r_e)^{t - T_0}}
\tag{S28}\label{eq:S28}
\end{equation}
i kroner. $\mathit{NK} = Y - K^{\text{drift}} - I$ er bedriftens kontantstrøm for programmet, med byttene
over (avklaring 45). $Y$ er inntekten fra regnekraft. $K^{\text{drift}}$ er drift utenom kraft, kraftkjøp til
$p_z$ (uten marginale nettap), elavgift, nettariff, kraftverkenes drift, avvikling når den betales, $q_N
E$, utkoblingsarmen i (S47) og faste kostnader for buffer, minus kraftverkenes salg; i (S28) regnes salget
uten (S45). $I$ er alle investeringer unntatt nettilknytningen. Det som kommer etter $T_s$, føres som en
restverdi $\mathit{RV}^{\text{bed}}$ i $\mathit{NK}(T_s)$: (S40) regnet på bedriftens kontantstrøm, uten
faktoren tilbake til $T_0$, og behandlet som ett salg av hele programmet ved $T_s$ (avklaring 62).
Skatten regnes som om prosjektet ikke har gjeld, fordi rentefradraget ligger i $r_e$ (avklaring 48).
Hver betaling avskrives lineært fra eiendelens første driftsår over levetiden; en eiendel som går ut før
levetiden er ute, får resten avskrevet i sitt siste driftsår, og alt som står bokført ved $T_s$, avskrives
der (avklaring 46 og 62). Selskapsskatten er $\tau_s = 0{,}22$ \kilde{K09-036} av
$Y - K^{\text{drift}}$ minus avskrivningene, etter fremførte underskudd. Avskrivninger og fremførte
underskudd står i kronene fra året de oppsto og taper derfor realverdi med prisveksten
$\iota = 0{,}02$ \kilde{K14-028, K14-029, K14-030}: fradraget i år $t$ for en betaling $B$ i år $t_b$ er
$(B/L)\,(1 + \iota)^{-(t - t_b)}$, og et fremført underskudd deles på $1 + \iota$ for hvert år
(avklaring 47). Særskatten i den fjerde eierformen treffer bare avkastning utover $r_e$: grunnlaget er
$Y - K^{\text{drift}}$ minus avskrivningen i faste kroner, minus årets selskapsskatt, minus $r_e$ ganger
bokført kapital ved årets start; negativt grunnlag føres fram med renten $r_e$, og særskatten er
$\tau_{g,e}/(1 - \tau_s)$ ganger det som står igjen, aldri negativ (avklaring 48). Med satsen 0,56 i
parameterfila er det den formelle satsen 71,8~\% på grunnlaget etter selskapsskatt, og én krone mer i
overskudd betaler da 78~\% i skatt. Ved direkte eierskap betales ikke inntektsskatt.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Eierskap}\label{sec:eierskap}
Fire eierformer sammenlignes: direkte statlig eierskap, ett heleid statlig selskap, statlig majoritet med
børsnotert privat minoritet, og et statlig selskap i kombinasjon med statens direkte andeler, særskatt og
fond (her kalt petroleumsmodellen). \Cref{tab:eierform-parametere} viser parameterne. De er en åpen
forutsetning som helhet: statens andel og særskatten har kilde, mens gjeldsandelen, den direkte andelen og
egenkapitalkravene er forutsetninger innenfor spennet i kildene \kilde{K10-012, K10-019, K10-026, K10-028,
K10-030, K09-036, K14-014, K14-016}. Rentene er nominelle, og egenkapitalkravet er etter skatt.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption{Parameterne per eierform, fra parameterfila. $s_e$: statens andel i selskapet. $\vartheta_e$:
statens direkte andel i anleggene utenom selskapet. $\tau_{g,e}$: særskatt. $h_e$: gjeldsandel.
$r_{d,e}$: lånerente. $r_{q,e}$: egenkapitalkrav. $\zeta_e$: statens andel av overskridelser. Ved
direkte eierskap brukes den trukne lånerenten $r_{\text{stat}}$, ikke lånerenten i fila (avklaring 49).}
\label{tab:eierform-parametere}
\begin{tabular}{@{}lrrrrrrr@{}}
\toprule
Eierform & $s_e$ & $\vartheta_e$ & $\tau_{g,e}$ & $h_e$ & $r_{d,e}$ & $r_{q,e}$ & $\zeta_e$ \\
\midrule
Direkte statlig eierskap & 1 & 0 & 0 & 1 & $r_{\text{stat}}$ & -- & 1 \\
Heleid statlig selskap & 1 & 0 & 0 & 0,5 & 0,0516 & 0,10 & 1 \\
Majoritet med børsnotert minoritet & 0,67 & 0 & 0 & 0,5 & 0,055 & 0,115 & 1 \\
Petroleumsmodellen & 0,67 & 0,3 & 0,56 & 0,5 & 0,055 & 0,115 & 1 \\
\bottomrule
\end{tabular}
\end{table}
\paragraph{Kapitalkostnaden}
Kapitalkostnaden for eierform $e$ er
\begin{equation}
r_e^{\text{nom}} = h_e\, r_{d,e}\,(1 - \tau_s) + (1 - h_e)\, r_{q,e}, \qquad
r_e = \frac{1 + r_e^{\text{nom}}}{1 + \iota} - 1
\tag{S29}\label{eq:S29}
\end{equation}
$r_e$ er eierformens kapitalkostnad, reell og etter skatt, per år: et vektet snitt av lånerenten etter
skattefradraget og egenkapitalkravet, gjort om fra nominell til reell med prisveksten $\iota$. Ved direkte
eierskap er hele kapitalen statens lån, og staten betaler ikke selskapsskatt: $r_e = r_{\text{stat}}$, den
trukne lånerenten, PERT 0,0196/0,0225/0,026 reelt \kilde{K10-030, K14-028}. Med satsene i
\cref{tab:eierform-parametere} er $r_e$ 4,9~\% for heleid selskap og 5,8~\% for de to formene med private
eiere; tallene er regnet ut av parameterfila og er ikke modellresultater. Kriteriet «kapitalkostnad» viser
$r_e$ og hva den gjør med kostnaden per enhet regnekraft. $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnes da med kravet
før skatt, $r_e^{\text{før}} = r_e/(1 - \tau_s)$, for formene som betaler selskapsskatt, og med
$r_{\text{stat}}$ for direkte eierskap (avklaring 66); det gir 6,3 og 7,4~\%. Direkte eierskap er alltid
best på dette kriteriet, fordi statens lånerente brukes. Det er ikke en gevinst for samfunnet: statens lave
lånerente gjør ikke prosjektet mindre risikabelt, men flytter risikoen til skattebetalerne \kilde{K10-036,
K10-037, K10-038}.
\paragraph{Statens netto kontantstrøm}
Statens netto kontantstrøm med eierform $e$ er
\begin{equation}
\begin{aligned}
\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) = {}& \mathit{Skatt}_e(t) + s_e\,(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t)
+ \vartheta_e\, \mathit{NK}(t)\\
&- (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big)
\end{aligned}
\tag{S30}\label{eq:S30}
\end{equation}
i kroner per år.
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item $\mathit{NK}(t)$ er prosjektets netto kontantstrøm før skatt og finansiering (avklaring 45); i
(S30) ganges kraftsalget med $\varsigma_i$.
\item $\mathit{FKE}_e(t)$ er selskapets frie kontantstrøm til eierne etter skatt og gjeldsbetjening. Den
er negativ når eierne skyter inn kapital. Gjelden er $h_e$ ganger bokført kapital ved slutten av hvert
år, med reell rente $(1 + r_{d,e})/(1 + \iota) - 1$ på gjelden ved årets start, og betales ned i $T_s$:
$\mathit{FKE}_e(t) = \mathit{NK}(t) - \text{selskapsskatt}(t) - \text{særskatt}(t) - \text{rente}(t) +
G(t) - G(t-1)$, med $G$ gjelden ved slutten av året. Ved direkte eierskap er
$\mathit{FKE} = \mathit{NK}$ (avklaring 49).
\item $\mathit{Skatt}_e(t)$ er selskapsskatt og særskatt etter \cref{sec:bedriftsokonomi}. Staten får
inntektsskatt bare av selskapets del, $(1 - \vartheta_e)$ av prosjektets skatt, og elavgiften for hele
prosjektet (avklaring 48). Nettariffen er ikke statens inntekt: den er betaling til netteieren for nett
og nettap, som er kostnader i (S26) (avklaring 63).
\item $I^{\text{bud}}$ er investeringen med $\xi_N = 1$. Siste ledd er den delen av overskridelsene
staten dekker utover sin eierandel.
\end{itemize}
Rettelsene i avklaring 62 til 66 gjør sammenligningen ærlig. Restverdien ved $T_s$ står i
$\mathit{NK}(T_s)$, slik den står i (S26) (avklaring 62). De private eierne betaler det andelen er verdt
(avklaring 64): deres kontantstrøm er
\[
P_e(t) = (1 - s_e)(1 - \vartheta_e)\, \mathit{FKE}_e(t) + (\zeta_e - s_e)(1 - \vartheta_e)\,
\max\big(0,\, I(t) - I^{\text{bud}}(t)\big),
\]
og de kjøper seg inn til forventet verdi, verdsatt med $\rho_D$ og med gjeldsstrømmene til lånerenten:
\[
O_e = \frac{1}{N} \sum_{\omega} \sum_t \frac{P_e(t) - (1 - s_e)(1 - \vartheta_e) \big[ G(t) - G(t-1) -
\text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{\,t - T_0}},
\]
der summen går over de $N$ trekningene der banen lar seg bygge. $O_e$ føres i statens kontantstrøm i
$T_0$. Statens, de privates og långivernes strømmer summerer seg da til $\mathit{NK}$ pluss elavgiften hvert
år. Nåverdien av statens kontantstrøm regnes med $\rho_D$, likt for alle eierformer, fordi kontantstrømmen
er like usikker som prosjektet (avklaring 65):
\[
\mathit{NV}^{\text{stat}}_e = \sum_t \frac{\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(t) - V(t) - s_e (1 - \vartheta_e)
\big[ G(t) - G(t-1) - \text{rente}(t) \big]}{(1 + \rho_D)^{t - T_0}} .
\]
$V$ fra (S26) trekkes fra, fordi elavgiften fra private datasentre som fortrenges, er en inntekt staten
går glipp av (avklaring 63). Statens lånerente $r_{\text{stat}}$ vises som følsomhet, og oppgjøret priset
med egenkapitalkravet $r_{q,e}$ likeså (avklaring 64 og 65).
\paragraph{Kriteriene og regelen}
Kriteriene gjelder trekningene der banen lar seg bygge, og antallet oppgis (avklaring 50). Verdi for
fellesskapet er snittet av $\mathit{NV}^{\text{stat}}_e$, og fellesskapets andel er summen av nåverdiene
av (S30) delt på summen av nåverdiene av $\mathit{NK} + t_{\text{el}} E_D - V$, når den er positiv.
Kapitalkostnad er $r_e$ og $\mathit{LCOC}^{\text{bed}}$ regnet med kravet før skatt. Risiko for staten er
andelen trekninger med negativ $\mathit{NV}^{\text{stat}}_e$, snittet av de $\lceil 0{,}05\,N \rceil$
dårligste, og snittet av største innskutte kapital, $\max(0, -\min_t \sum_{s \le t}
\mathit{KS}^{\text{stat}}_e(s))$. Regelen står i \cref{sec:eierformene}: en form går ut når den er strengt
dårligere enn en annen på hvert mål (avklaring 51 og 67), og resten rangeres etter verdi blant formene med
tapssannsynlighet strengt under 25~\%. Styring og effektivitet er en følsomhet: kostnadene ganges med
$1 + \epsilon_e$ for direkte eierskap og heleid selskap, med $\epsilon_e$ jevn $-0{,}05$ til $0{,}1$, en
åpen forutsetning \kilde{K10-049, K10-050} (avklaring 52 og 122).
Med oppgjøret i avklaring 64 får alle eierformene samme forventede verdi for fellesskapet i
hovedkjøringen, og fellesskapets andel er 1 når overskuddet er positivt: de private betaler for det de får,
og formene er like effektive. Lik verdi er en følge av forutsetningene og ikke et funn. Formene skiller seg
i risiko, i hvor mye kapital staten har ute, og i kapitalkostnad, og de forskjellene følger direkte av
$s_e$, $\vartheta_e$ og $\zeta_e$ sammen med prisen $O_e$; de er ikke et funn om hvilken eierform som er
best (avklaring 67). Det som står igjen etter rettelsene, er listet i avklaring 67: avgiftene staten ville
fått etter $T_s$, er ikke med; et negativt skattegrunnlag i $T_s$ faller bort; $O_e$ er lagt til $T_0$, før
kapitalen faktisk skytes inn; långiverne bærer ingen risiko; og prisscenarioene følger hver løsnings første
anlegg. EØS-vurderingen står i \cref{sec:eierformene}.
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Skala (M6)}\label{sec:skala}
Det årlige nettobidraget til Norges inntekt, utover vanlig avkastning på kapitalen, er
\begin{equation}
\mathcal{B}_6(t) = (1 - u_e) \sum_k \Big[ Y_k - K^{\text{drift}}_k - \mathrm{ann}_k \Big] + \Delta W(t) -
K_{\text{prog}}(t) - V(t) - p_{CO_2}(t)\, U^{\text{NO}}(t)
\tag{S31}\label{eq:S31}
\end{equation}
i kroner per år. $Y_k - K^{\text{drift}}_k$ er regnet til kalkulasjonspriser (med marginale nettap, uten
avgifter) og omfatter alt i (S34) og (S35) som ikke er investering: inntekten, drift utenom kraft og
kraftkjøpet, kraftverkenes drift, brensel og avfallsavgift, $q_N E$, faste kostnader for buffer og salget
fra kraftverk på nettet; $F_a$ trekkes fra for programmet (avklaring 53). Når tilleggsregelen binder for en
teknologi, er alle kraftverkets ledd null unntatt $-q_N E$ (avklaring 41). $\mathrm{ann}_k$ er årskostnaden
for all kapital i anlegget og kraftverket på nivåisert form, slik den står i (S15), (S5), (S9) og (S11):
bygg og årgangen i drift med $\rho_D$; kraftverkets investering med renter i byggetiden og avsetningen til
avvikling med $\rho_N$ på nettet og $\rho_A$ i A; og nettilknytning, eller buffer og ekstern forsyning.
$u_e$ er andelen eid utenfor Norge, null i dommen. Lønn utover alternativ bruk er null (full
sysselsetting). Slik kan ikke M6 nås bare ved at satsingen er stor.
Første år med stabil drift er første år der alle anleggene i banen er startet og ingen er gått ut, også om
et anlegg står uten brikker. M6 er $\mathcal{B}_6$ i det året, delt på statens netto kontantstrøm fra
petroleum: snittet for 2016--2025, 536,3~mrd.~kr i 2025-kroner (482,4~mrd.~kr i løpende kroner)
\kilde{K18-018, K18-001}. Da er 5~\% 26,8 og 25~\% 134,1~mrd.~kr per år (presisering~6). Finnes ikke et
slikt år, har banen ingen verdi for M6 og teller som under 5~\% (avklaring 53). Ved siden av rapporteres
snittet over $L_H$ år fra samme år (kuttet ved $T_s$), fordi bidraget hopper når en årgang byttes;
måltallet for 2050 og for toppåret, søkt blant årene der minst ett anlegg drives; M6 mot medianen av de ti
årene, 330,1~mrd.~kr i 2025-kroner; og statens netto kontantstrøm etter investeringer, (S30) for heleid
selskap i det stabile året delt på samme nevner (avklaring 53 og 123).
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Miljø (M5)}\label{sec:miljo}
Utslipp over livsløpet, i tonn CO\textsubscript{2}-ekvivalenter i år $t$, er
\begin{equation}
U^{\text{liv}}(t) = \sum_k u_a^{\text{kraft}}\, E_{D,k}(t) + \sum_{\substack{\text{årganger satt}\\
\text{i drift i } t}} u^{H}\, P_{IT} + \sum_{\substack{\text{bygg ferdig}\\ \text{i } t}} u^{B}\, P_{IT}
\tag{S32}\label{eq:S32}
\end{equation}
Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes i drift. $u_a^{\text{kraft}}$ er utslippene
over livsløpet for krafta, i tonn per MWh, og omfatter bygging og avvikling av kraftverket. Kjernekraft:
PERT 3,7/12/110~g CO\textsubscript{2}e/kWh \kilde{K04-046, K04-047, K21-001, K21-004}. Vind på land: PERT
7/11/56 \kilde{K11-045, K21-002, K04-047}. Havvind: PERT 8/12/35 \kilde{K11-045, K21-002}. Norsk vannkraft:
PERT 1/3,33/24 \kilde{K21-008, K21-003, K11-045}. I C er $u_a^{\text{kraft}}$ snittet for anleggets egen
portefølje, og i R brukes porteføljen anlegget med samme nummer ville hatt i C (avklaring 42). $u^{H}$ er
utslippene fra produksjon av IT-utstyr per årgang: PERT 340/1\,300/1\,500~tonn per MW IT \kilde{K19-004,
K19-012, K19-001}. $u^{B}$ er utslippene fra bygg og teknisk anlegg: jevn 1\,320--2\,400~tonn per MW IT
\kilde{K19-K02, K19-010}; den gjelder bare datasenteret. Utslippene fra IT-utstyr og bygg er like for alle
kraftløsningene. Samlede utslipp rapporteres i tonn per år, ikke bare per kWh, og uten fradrag for
regnekraft som ellers ville blitt laget med skitnere kraft; regnestykket med fradrag står i (S53).
M5 er egenskaper ved teknologien og kan ikke dimensjoneres bort. Det avgjøres uten trekninger;
fordelingene i parameterfila brukes bare til tonn per år.
\begin{itemize}[leftmargin=*]
\item \emph{M5 (i)} avgjøres kilde for kilde med kildens egne sentralverdier
(\cref{tab:m5-kilder}). Kjernekraften sammenlignes med den laveste av vind på land og vannkraft i samme
kilde. «Holder» krever at kjernekraften ikke ligger høyere i noen av de tre kildene. «Klart brutt» er
når kjernekraftens sentralverdi i minst én kilde ligger over den høyeste verdien kilden oppgir for vind
på land (presisering~7). Likhet leses som ordene står: lik er «ikke høyere» og ikke «over»
(avklaring 88).
\item \emph{M5 (ii)} er areal, $\alpha_a E_D$ pluss tomt. Kjernekraft bruker 0,071~km\textsuperscript{2}
per TWh per år, og vind på land 1,5~km\textsuperscript{2} direkte og 35~km\textsuperscript{2} med hele
planområdet \kilde{K04-048, K11-032, K11-034}; tomten er 0,001~km\textsuperscript{2} per MW IT
\kilde{K07-045}, lik for alle, og faller bort. «Holder» når kjernekraftens areal per energi ikke er
høyere enn det direkte arealet for vind på land; «klart brutt» når det er høyere enn hele planområdet;
ellers «holder under betingelser». Vannkraft og havvind har ingen post for areal, så kjernekraft
sammenlignes med vind på land (presisering~7, avklaring 55).
\item \emph{M5 (iii)}: brukt brensel og sluttlagring ligger i $d_N$, avvikling i $D_{\text{avv}}$,
ulykkesrisiko i $q_N$ og myndighetsapparatet i $K_{\text{prog}}$, og alle står i (S26). \emph{M5
(iv)}: utslippene fra brikker og bygg står i (S32). Begge er oppfylt ved at leddene står der.
\item \emph{Samlet}: «holder» når (i) og (ii) holder; «holder ikke» når (i) eller (ii) er klart brutt;
«holder under betingelser» når ett av dem er brutt uten å være klart brutt. Er begge brutt uten å være
klart brutt, setter modellen «holder ikke», som er det strengeste (avklaring 55). C, R og T-F oppfyller
(i) og (ii) per definisjon; A, B og T-K vurderes som kjernekraft (avklaring 88).
\end{itemize}
Brukt brensel $\eta_N E_N$ rapporteres ved siden av: PERT 2,7/3/3,1~tonn uran per TWh \kilde{K04-029,
K04-030}, regnet på energien kraftverkene produserer, i A $E_D$ (avklaring 54). Kjølevann står i (S54).
Dommen i M5: \kommer{dommen i M5 per løsning}.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption[Kildenes sentralverdier for M5 (i)]{Kildenes sentralverdier for M5~(i), i g
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per kWh (spesifikasjonen avklaring 68). UNECE er kildens tabell for
Europa med det representative vannkraftverket på 360~MW; NREL oppgir ett tall for vind, uten spenn.}
\label{tab:m5-kilder}
\begin{tabularx}{\linewidth}{@{}lrrrrL@{}}
\toprule
Kilde & Kjernekraft & Vind på land & Vannkraft & Høyeste, vind & Poster \\
\midrule
IPCC (AR5, 2014), median & 12 & 11 & 24 & 56 & \kilde{K04-046, K11-045} \\
UNECE (2022), Europa & 5,1 & 12 & 11 & 16 & \kilde{K21-001, K21-002, K21-003} \\
NREL (2021), median & 13 & 13 & 21 & 13 & \kilde{K04-047} \\
\bottomrule
\end{tabularx}
\end{table}
% -----------------------------------------------------------------
\subsection{Tillegget: trinnvis utbygging, egne maskiner, fradrag og kjølevann}\label{sec:tillegg-modell}
Avsnittet gir spesifikasjonen kapittel~17: løsning T i to utgaver, tidslinjen, AI-bruk på brukernes egne
maskiner, utslipp «med fradrag» og kjølevann. Der kapittel~17 ikke sier noe annet, følger T reglene for C
(moduler med fornybar kraft) og for B (kjernekraft på nettet). Gasskraft står i
\cref{sec:kraftlosningene}.
\paragraph{Løsning T i moduler}
T-F og T-K er tilknyttet nettet hele tiden. I T-F kommer krafta fra ny fornybar kraft etter hvert som den
kan bygges. T-K er som T-F fram til kjernekraften tidligst kan komme; modulene som settes i drift fra da,
får kjernekraft på nettet, slik som i B. Forskjellen mellom de to viser hva kjernekraften tilfører en
satsing som alt er i gang. En modul er $P_m = 100$~MW IT (modellvalg \kilde{K22-K04, K22-005, K22-K02,
K17-027}), og et trinn med $N^{*}$ anlegg er $N^{*} P_{IT}/P_m$ moduler, altså samme antall MW IT som i de
andre løsningene. Alt som ellers gjelder per anlegg, gjelder per modul med $P_m$ i stedet for $P_{IT}$:
årganger og utskifting, bygging over $\tau_D$, driftstid $L_N$ fra modulens eget første driftsår,
restverdi, porteføljen av kraftverk og brikkene. Kostnadene per MW er de samme som for et anlegg på
1\,000~MW; ingen kilde viser hva små anlegg koster mer per MW, så forutsetningen er i favør av T. T
dimensjoneres som C: (S39) gjelder hvert år, og krafta til en modul settes i drift samme år som modulen.
T bruker altså ikke kraftoverskuddet som finnes uten å bygge ny kraft; statlige datasentre som gjorde det,
ville svekket kraftbalansen mot nullalternativet og vært felt i M4 per definisjon. Kjøp fra nettet uten ny
kraft er referansekjøringen R. Moduler på 50 og 200~MW vises som følsomhet (avklaring 90).
\paragraph{Første trinn: start innenfor nettet som finnes}
Første trinn er årene før $\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$, da nytt nett tidligst kan være på plass
(S33). Tidligste driftsår for første modul er
\begin{equation}
t_1^{\min}(\mathrm{T}) = T_0 + \max\big(\min(\tau_1,\ \tau_{\text{nett}}),\ 1 + \tau_D\big)
\tag{S48}\label{eq:S48}
\end{equation}
$\tau_1$ er tiden fra beslutningen til første modul kan være tilknyttet innenfor nettet som finnes: jevn
3--7~år, en åpen forutsetning med rammer fra kildene \kilde{K22-001, K22-K02, K21-089, K22-K04, K22-004}.
Leddet $1 + \tau_D$ sier at datasenteret ikke kan bygges før året etter beslutningen. Modul nummer $j$
settes i drift det første året $t \ge \lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$ der fire vilkår er oppfylt:
\begin{enumerate}[leftmargin=*]
\item \emph{Nett.} For $t < \lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ har programmet en saldo $N(t)$ i MW
uttak. Den er null før $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, og ved inngangen til hvert år fra da er
$N(t) = \min\big(N(t-1) - \text{brukt}(t-1) + \bar n_1,\ \bar n_1 + \mathit{PUE}\, P_m\big)$, der
brukt$(t-1)$ er det modulene som startet året før, tok. En modul som starter, bruker
$\mathit{PUE}\, P_m$ av saldoen. Det som er til overs, tas med videre, men aldri mer enn det én modul
trenger: en reservasjon holdes bare med fremdrift. $\bar n_1$ er uttaket staten kan få tilknyttet per
år innenfor nettet som finnes: jevn 18--268~MW per år, en åpen forutsetning; rammen er det som er
tilknyttet av alle datasentre per år \kilde{K22-005, K22-006}. Fra og med
$\lceil T_0 + \tau_{\text{nett}} \rceil$ er det ikke noe tak, slik som i C og R (avklaring 71).
\item \emph{Kraft.} $\bar g\,(t - T_0)$ rommer porteføljene til modul $1, \dots, j$, innenfor
potensialene i (S12), fylt i rekkefølgen i (S39).
\item \emph{Brikker.} Lageret, regnet fra og med $\lceil t_1^{\min}(\mathrm{T}) \rceil$, rommer $P_m$
etter utskiftingene, og ingen eksportregel gjelder.
\item \emph{Betalinger.} Ingen betaling for kraftverkene i modulens portefølje faller før året $T_0 + 1$
(avklaring 72).
\end{enumerate}
Flere moduler kan starte samme år når vilkårene rommer dem. Modulene i første trinn regnes ellers som alle
andre: andelen $\delta_V$ av uttaket tar plass fra private, og nettinvesteringen
$I_{\text{nett}}\,(1 - \delta_V)\, \mathit{PUE}\, P_m$ betales for hver modul. Hvilken vei det trekker,
avhenger av hvor dyrt nettet er mot avgiften de fortrengte ville betalt. Følsomheten «full fortrengning i
første trinn» setter $\delta_V = 1$ for disse modulene (avklaring 89). Taket er nasjonalt, fordi modellen
ikke plasserer anleggene i et prisområde.
\paragraph{Kjernekraften i T-K}
Kjernekraften kan tidligst komme i året $t_N = \lceil T_0 + \max(\tau_F,\ \tau_{\text{reg}}^{\min} +
\tau_N) \rceil$. Fram til $t_N$ er T-K lik T-F. $J_F$ er antall moduler som starter før $t_N$
(fornybarmoduler), og $J = N^{*} P_{IT}/P_m$ antall moduler i banen. Kjernekraft bygges bare når det som
gjenstår av banen, trenger minst én hel enhet:
\begin{equation}
(J - J_F)\; \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m \ \ge\ \mathit{KF}\, P_{\text{ref}}
\tag{S49}\label{eq:S49}
\end{equation}
Venstre side er snitteffekten de gjenstående modulene trekker, og høyre side snitteffekten én enhet på
$P_{\text{ref}}$ gir, begge i MW. Er (S49) ikke oppfylt, bygges ingen kjernekraft, og T-K er lik T-F i den
trekningen. Uten vilkåret ville T-K bygd en hel enhet og båret hele kostnaden for et nytt kjernekraftland
for noen få moduler. Er (S49) oppfylt, bygges ingen nye fornybare porteføljer fra og med $t_N$. Modul
$j > J_F$ er en kjernekraftmodul og settes i drift det første året $t \ge t_N$ der reaktorleddet rommer
den, $\bar n_{\text{reaktor}}\,(t - T_0) \ge (j - J_F)\, \lambda\, \mathit{PUE}\, P_m / \mathit{KF}$, og
brikkene rekker. Kjernekraften er felles for kjernekraftmodulene og regnes som i B, med (S39) over
kjernekraftmodulene som drives det året. Kjernekraftmodulene kan bare bruke brikker levert fra og med
$t_N$, slik som i B: lageret deles i to ved inngangen til $t_N$, og det gamle lageret kan bare brukes til
utskifting i fornybarmodulene. (S41) belastes T-K når (S49) er oppfylt, med første driftsår for første
kjernekraftenhet i stedet for $t_1$. Ingen modul bytter kraft: en modul beholder nettilknytningen og
kraftverkene den fikk. Med spennene i parameterfila ligger $t_N$ alltid etter at nytt nett kan være på
plass (avklaring 70). Følsomheten «T-K uten vilkåret (S49)» bygger kjernekraft når minst én modul
gjenstår ved $t_N$ (avklaring 73 og 80).
\paragraph{T i resten av modellen}
$t_1$ i (S43) er første driftsår for første modul. Kraftkostnaden (S11) regnes per fornybarmodul med
modulens egen portefølje, som i C, og for kjernekraftmodulene samlet, som i B; en kjernekraftmodul
betaler i tillegg nettinvesteringen $I_{\text{nett}}\,P_G^{N}$ med $P_G^{N} = \lambda\,\mathit{PUE}\,
P_m/\mathit{KF}$ (avklaring 76 og 82). $\Delta Q$, $\Delta R$, $F_a$ og tilleggsregelen (S45) regnes for
programmet samlet, per teknologi, og $F_a$ deles likt på modulene med en årgang i drift. I M3 og M4 er
driftsår år der minst én modul drives. Første år med stabil drift i M6 er første år der alle modulene i
banen er startet og ingen er gått ut; på høye trinn kan de første modulene gå ut før de siste er startet,
og banen har da ikke noe slikt år (avklaring 53 og 85). M5 avgjøres som beskrevet i \cref{sec:miljo}.
Stigen, hypotesen og sammenligningen i M7 omfatter A, B, C, T-F og T-K (avklaring 88), og eierformene
sammenlignes for T som for de andre. I (S42) har hver årgang i hver modul ett ledd, så et trinn i T har om
lag ti ganger så mange ledd som samme trinn i de andre løsningene; fortegnet, som avgjør M2, berøres ikke
(avklaring 84).
\paragraph{Tidslinjen}
For hver løsning, hvert trinn i stigen og hvert år rapporteres hvor mye regnekraft som er i drift, og
hvilken kraft den går på:
\begin{equation}
P^{\text{drift}}_{a,x}(t) = \sum_{k} P_k \cdot \mathbf{1}\big[\text{anlegg eller modul } k \text{ har en
årgang i drift i } t \text{ og kraft av type } x\big]
\tag{S50}\label{eq:S50}
\end{equation}
i MW IT. $P_k$ er $P_m$ for en modul og $P_{IT}$ for et anlegg. Type $x$ er eget kjernekraftverk uten nett
(A), kjernekraft på nettet (B, B$'$ og kjernekraftmodulene i T-K), ny fornybar kraft (C, T-F og
fornybarmodulene i T-K) eller kjøp fra nettet uten ny kraft (R). En modul eller et anlegg som venter på
brikker, teller ikke (avklaring 75). Tidslinjen rapporteres som median og 10- og 90-persentil over
trekningene, sammen med andelen av trekningene som har minst 100~MW og minst 1\,000~MW i drift, for hvert
år, for hver type kraft og for summen. Trekninger der banen ikke lar seg bygge, er med, med det som faktisk
ble bygd (avklaring 99). Tidslinjen inngår ikke i noen dom. Den svarer på hva som kan settes i gang raskt.
\paragraph{AI-bruk på brukernes egne maskiner}
Ingen kilde måler eller framskriver hvor stor del av AI-bruken som skjer på brukernes egne maskiner.
Modellen har ingen etterspørselskurve, så lavere etterspørsel etter regnekraft i datasentre virker bare
gjennom inntekten per MW. $d(t_v) \in [0, 1]$ er andelen av etterspørselen som faller bort for årgang $t_v$,
mot hovedforløpet. Andelen solgt kapasitet $\mu$ ganges med
\begin{equation}
\mu_d(t_v) = \max\big(0,\ 1 - \varepsilon_d\, d(t_v)\big)
\tag{S51}\label{eq:S51}
\end{equation}
$\varepsilon_d$ sier hvor mye Norges inntekt per MW faller når etterspørselen faller med én prosent. Den
har ingen kilde og er en åpen forutsetning: $\varepsilon_d = 1$, med 0,5 og 2 som følsomheter. Lavere enn 1
betyr at bortfallet rammer dyrere leverandører først; høyere enn 1 at prisen faller i tillegg til mengden.
Faktoren står overalt der $\mu$ står sammen med prisen $\bar y$: i (S16), (S19), (S27), (S31), (S34),
(S42) og i utkoblingsarmen i (S47) (avklaring 77 og 83). Kostnadene er ellers uendret: programmet bygges
og drives som i banen, og usolgt kapasitet bruker kraft. Bare effektkostnaden kan falle, der utkobling er
det billigste tiltaket. Kontrakter har fast pris gjennom årgangens levetid, så faktoren følger årgangen.
Uten bortfall er faktoren nøyaktig 1.
For hver løsning er terskelen $d^{*}_a$ det bortfallet, likt for alle årganger, som gir median netto
nåverdi lik null i «normalisering»:
\begin{equation}
d^{*}_a = \min\!\left(1,\ \max\!\left(0,\ \frac{1 - k_{a}}{\varepsilon_d}\right)\right)
\tag{S52}\label{eq:S52}
\end{equation}
$k_a$ er pristerskelen for løsning $a$ i «normalisering» (\cref{sec:inntekten}), på trinnet dommene leses
av på og med heleid selskap. Fordi $\mu_d$ står alle steder prisen står, er et bortfall $d$ for alle
årganger det samme som å gange prisen med $1 - \varepsilon_d\, d$, så terskelen er pristerskelen uttrykt
som bortfall. Er $k_a \ge 1$, er $d^{*}_a = 0$: satsingen tåler ikke noe bortfall. Har $k_a$ ingen verdi,
har $d^{*}_a$ det heller ikke (avklaring 107). Terskelen hviler på en forutsetning uten kilde og teller
aldri som betingelse (presisering~5).
To merkede scenarioer regnes i «normalisering», med alle mål og dommer, og vises ved siden av de tre
prisscenarioene uten å endre dommen som teller (\cref{tab:bortfall}). Bortfallet er lineært mellom
$d(2025) = 0$, $d(2030) = d_{30}$ og $d(2035) = d_{35}$, og fast etterpå. Scenarioet «80~\% på egne
maskiner» er prosjekteiers og har ingen kilde: andelen av AI-bruken utenom trening som er flyttet, er 0,4 i
2030 og 0,8 fra 2035 (en åpen forutsetning), og bortfallet er den andelen ganger én minus treningens andel
av AI-lasten. Kildene er uenige om treningens andel, 0,53 eller 0,20 \kilde{K25-K01, K25-005, K25-006}, så
scenarioet regnes i begge ender. At flyttingen er fullført i 2035 og halvveis i 2030, er konstruert. IEAs
lave forløp gjelder alle datasentre og skyldes ikke flytting til egne maskiner; det er det nærmeste
kildene har.
\begin{table}[htbp]
\centering\small
\caption{Bortfall av etterspørsel i de to merkede scenarioene (spesifikasjonen kapittel~17.3 og
parameterfila).}
\label{tab:bortfall}
\begin{tabularx}{\linewidth}{@{}lrrL@{}}
\toprule
Scenario & $d_{30}$ & $d_{35}$ & Grunnlag \\
\midrule
«Kildenes lave forløp» & 0,119 & 0,210 & IEAs laveste forløp for datasentrenes kraftbruk mot
hovedforløpet \kilde{K25-033, K25-034} \\
«80~\% på egne maskiner», lav & 0,188 & 0,376 & Uten kilde; trening 53~\% av AI-lasten:
$0{,}8 \cdot (1 - 0{,}53)$ i 2035 \\
«80~\% på egne maskiner», høy & 0,320 & 0,640 & Uten kilde; trening 20~\% av AI-lasten:
$0{,}8 \cdot (1 - 0{,}20)$ i 2035 \\
\bottomrule
\end{tabularx}
\end{table}
\paragraph{Utslipp «med fradrag»}
Regel~5 sier at utslipp regnes uten fradrag, og at regnestykket med fradrag vises ved siden av, merket.
Fradraget er utslippene fra krafta den samme regnekrafta ellers ville brukt et annet sted:
\begin{equation}
U^{\text{unngått}}(t) = u^{\text{alt}}(t) \sum_k \mu\, \mu_d\, \Gamma \cdot 8760\, \lambda\,
\mathit{PUE}^{v}\, P_k(t), \qquad U^{\text{med}}(t) = U^{\text{liv}}(t) - U^{\text{unngått}}(t)
\tag{S53}\label{eq:S53}
\end{equation}
i tonn per år. Summen går over anlegg og moduler med en årgang i drift, $P_k$ i MW IT, med $\mu_d$ for
årgangen i drift, $\Gamma$ fra (S44) og konkurrentens $\mathit{PUE}^{v}$: bare regnekraft som er solgt og
levert, erstatter regnekraft et annet sted (avklaring 78). $u^{\text{alt}}(t)$ er i tonn per MWh i
ligningen; parameterfila oppgir g CO\textsubscript{2} per kWh, og 1~g per kWh er 0,001~tonn per MWh.
Hovedanslaget er krafta verdens datasentre bruker: 430~g per kWh i 2024, 340 i 2030 og 270 i 2035, og
deretter i takt med verdens kraftmiks med vedtatt politikk, 201,2 i 2040 og 131,2 i 2050 \kilde{K26-001,
K26-K01, K26-006}. Det lave anslaget er EUs kraftmiks, 170 i 2025 og 90 i 2030 \kilde{K26-005}; det høye er
USA på marginen, 410 og 626, faste over tid og vist som spenn \kilde{K26-011, K26-007}; og fradraget kan
være null \kilde{K26-013}. Banene er lineære mellom årene og faste før første og etter siste år
(avklaring 74). Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted; de trekkes ikke fra, men
vises som egen linje. $U^{\text{unngått}}$ og $U^{\text{med}}$ står alltid for seg og inngår ikke i M5
eller noen annen dom. Der de vises, står det at standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres
atskilt og ikke trekkes fra, og at fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak
\kilde{K26-013}. Kildenes tall er direkte CO\textsubscript{2}, mens $U^{\text{liv}}$ er
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for stort.
\paragraph{Kjølevann}
Kjølevann rapporteres per løsning og år, som uttak og forbruk hver for seg, i m\textsuperscript{3}:
\begin{equation}
W^{\text{uttak}}_a(t) = w_D^{\text{uttak}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{uttak}}\, E_N(t), \qquad
W^{\text{forbruk}}_a(t) = w_D^{\text{forbruk}}\, E_{IT}(t) + w_N^{\text{forbruk}}\, E_N(t)
\tag{S54}\label{eq:S54}
\end{equation}
$E_{IT}(t) = \sum_k 8760\, \lambda\, P_k(t)$ er IT-energien i MWh for anlegg og moduler med en årgang i
drift. $E_N$ er hele produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også det som selges til andre;
i A er den $E_D$, og null i år anlegget står uten brikker (avklaring 54 og 79). Vannuttaket i et
datasenter i nordisk klima er jevn 0,07--0,10~m\textsuperscript{3} per MWh IT \kilde{K26-026}. Hovedtallet
for kjernekraft er sjøvann i gjennomstrømning, slik som i Sverige og Finland: uttaket er jevn
119--168~m\textsuperscript{3} per MWh \kilde{K26-033, K04-049}, ført tilbake varmere, og forbruket av
ferskvann er 0, en åpen forutsetning, fordi kilden sier at kjølevannet er sjøvann uten å oppgi noe tall
\kilde{K26-033, K04-049}. Ingen nordisk kilde oppgir hvor mye vann et datasenter forbruker, så
$w_D^{\text{forbruk}}$ har ingen verdi. Forbruket rapporteres derfor som to tall: ferskvann forbrukt i
kjernekraftverkene, $w_N^{\text{forbruk}} E_N$, og en øvre grense der datasentrene forbruker alt de tar ut,
$w_D^{\text{uttak}} E_{IT} + w_N^{\text{forbruk}} E_N$ (avklaring 79). Uttaket vises også delt i
datasentrenes vann og sjøvannet gjennom kjernekraftverkene, og med sjøvannet regnet bare for den krafta
datasentrene selv bruker (avklaring 92). Ved siden av vises kjernekraft med kjøletårn, med forbruk
2,2/2,5/3,2 og uttak 3,0/4,2/9,8~m\textsuperscript{3} per MWh (lav/median/høy) \kilde{K04-049, K26-033},
og et datasenter kjølt med sjøvann i gjennomstrømning, om lag 98~m\textsuperscript{3} per MWh IT
\kilde{K26-030}. Vindkraft bruker ikke kjølevann \kilde{K26-031}, og for vannkraft oppgis ikke noe tall,
fordi kildene er uenige om metoden \kilde{K26-031, K26-032}. Kjølevann inngår ikke i noen dom.