Every measured number in the prose and the tables is read from data/resultater/ by rapport/lag_resultater.py (modules in rapport/resultater/) and carries file, path and raw value in rapport/generert/tall.json. Chapter 8 says what is missing: the ranking of the ownership forms under other weightings and limits is not computed, and the reproduction is on one machine. Co-Authored-By: Claude Fable 5.2 <noreply@anthropic.com>
281 lines
19 KiB
TeX
281 lines
19 KiB
TeX
\subsection{Utslipp over livsløpet, «med fradrag», og kjølevann}\label{sec:res-fradrag}
|
|
|
|
Tallene står i \fil{miljo.json} (avklaring~141 og~142 i spesifikasjonen). For hvert scenario, hvert trinn og
|
|
hver løsning gir fila antallet trekninger der banen lar seg bygge, og blant dem medianen og 10- og
|
|
90-persentilen av hver størrelse, år for år fra \tall{miljo.forste-aar} til \tall{miljo.siste-aar} og for
|
|
summen over årene. Summen tas i hver trekning før persentilene leses av. Fila oppgir enhetene som tonn
|
|
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter per år og m\textsuperscript{3} per år. Det gjelder seriene år for år; en
|
|
sum er totalen over hele perioden \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, ikke et tall per år, og
|
|
den er ikke diskontert. Alle tabellene under viser slike summer over perioden. Utslippene over livsløpet
|
|
($U^{\text{liv}}$, \cref{eq:S32}) er CO\textsubscript{2}-ekvivalenter, mens fradraget ($U^{\text{unngått}}$,
|
|
\cref{eq:S53}) bygger på kildenes tall for direkte CO\textsubscript{2} (kapittel~17.4 i spesifikasjonen),
|
|
selv om fila bruker samme enhet for begge. Ingen av tallene inngår i noen dom.
|
|
|
|
Tallene under gjelder trinnet dommene leses av på, \tall{miljo.domstrinn} anlegg, i «normalisering». Der lar
|
|
banen seg bygge i alle trekningene for alle løsningene, så hvert tall bygger på alle
|
|
\tall{miljo.antall} trekningene (\cref{tab:res-miljo-liv}). Fila har de samme tallene for de andre trinnene.
|
|
På trinnet med \tall{miljo.nestetrinn} anlegg bygger de på svært ulikt antall trekninger, fra
|
|
\tall{miljo.t5.TF.antall} for T-F til \tall{miljo.t5.R.antall} for R (siste kolonne i
|
|
\cref{tab:res-miljo-liv}); løsningene sammenlignes der over ulike trekninger, og de vises ikke her.
|
|
|
|
\emph{Scenarioene.} Utslippene over livsløpet og vannet er nøyaktig like i alle seks scenarioene, på alle
|
|
trinn og for alle løsningene (kontrollert i fila). Det følger av modellen: utbyggingen og driften er den
|
|
samme i alle scenarioene, bare prisen og inntekten skiller dem (avklaring~95 og~99). Fradraget er likt i de
|
|
tre prisscenarioene, men lavere i de tre scenarioene for AI-bruk på egne maskiner, fordi bare regnekraft som
|
|
er solgt og levert, erstatter regnekraft et annet sted (\cref{eq:S53}, avklaring~78), og mindre selges når
|
|
etterspørselen faller (\cref{eq:S51}). \Cref{tab:res-miljo-bortfall} viser det.
|
|
|
|
\emph{Medianer per år kan ikke legges sammen.} Utslippene fra IT-utstyr og bygg føres i året utstyret settes
|
|
i drift (\cref{eq:S32}), og det er ulike år i ulike trekninger. Summen over årene av medianen per år for A er
|
|
\tall{miljo.t1.A.liv.sum-av-medianer} millioner tonn, mens medianen av summen er
|
|
\tall{miljo.t1.A.liv.median} millioner tonn. Tabellene bruker derfor summen slik fila har den.
|
|
|
|
\paragraph{Utslipp over livsløpet (S32)}
|
|
$U^{\text{liv}}$ i fila er (\cref{eq:S32}) slik koden regner det: utslippene over livsløpet fra krafta
|
|
datasentrene faktisk bruker, pluss utslippene fra produksjon av IT-utstyr for hver årgang og fra bygg, i
|
|
året de settes i drift. Et anlegg som står uten brikker, bruker ikke kraft det året. Spesifikasjonen sier at
|
|
med kraft med lave utslipp er utslippene fra IT-utstyr og bygg større enn utslippene fra krafta, og at de er
|
|
like for alle kraftløsningene (kapittel~10, \kilde{K19-011}); fila skiller ikke de tre leddene, så det er
|
|
ikke kontrollert her.
|
|
|
|
Tallene er ikke grunnlaget for M5, og de kan ikke leses som sammenligningen i M5. M5~(i) avgjøres kilde
|
|
for kilde med kildenes sentralverdier per kWh, uten trekninger (presisering~7 og~9, avklaring~55 og~68);
|
|
fordelingene brukes bare til tonn per år. De to skiller seg fordi fordelingene som trekkes, har lange
|
|
øvre haler. For kjernekraft er fordelingen PERT \tall{miljo.u.kjerne.lav}/\tall{miljo.u.kjerne.modus}/%
|
|
\tall{miljo.u.kjerne.hoy}~g CO\textsubscript{2}e per kWh, med snitt \tall{miljo.u.kjerne.snitt}; for vind
|
|
på land \tall{miljo.u.vind.lav}/\tall{miljo.u.vind.modus}/\tall{miljo.u.vind.hoy}, snitt
|
|
\tall{miljo.u.vind.snitt}; og for norsk vannkraft \tall{miljo.u.vann.lav}/\tall{miljo.u.vann.modus}/%
|
|
\tall{miljo.u.vann.hoy}, snitt \tall{miljo.u.vann.snitt} (parameterfila; snittet av en PERT-fordeling med
|
|
form~4 er (lav + 4 · modus + høy)/6). I C er tallet snittet for porteføljen av vind og vann. Per kWh blir
|
|
krafta i A, B og $B'$ derfor i snitt tyngre enn i C i trekningene, selv om kildenes sentralverdier ligger nær
|
|
hverandre (tabellen i avklaring~68). Fila skiller ikke krafta fra IT-utstyr og bygg, så hvor stor
|
|
forskjellen per kWh er i $U^{\text{liv}}$, er ikke kontrollert; forskjellen mellom løsningene i
|
|
\cref{tab:res-miljo-liv} avhenger også av hvor mange år og årganger hvert anlegg er i drift. M5~(iv) er
|
|
oppfylt ved at utslippene fra brikker og bygg står i (\cref{eq:S32}). Dommen i M5 står i
|
|
\cref{tab:res-miljo-liv} for å vise det: den følger reglene, ikke tallene i tabellen. Dommen er beskrevet i
|
|
\cref{sec:res-dommer}.
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering\small
|
|
\caption[Utslipp over livsløpet]{Utslipp over livsløpet (\cref{eq:S32}), summert over
|
|
\tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i millioner tonn CO\textsubscript{2}-ekvivalenter, ikke
|
|
diskontert. «Normalisering» (likt i alle scenarioene), trinnet dommene leses av på
|
|
(\tall{miljo.domstrinn} anlegg). Median og 10- og 90-persentil over trekningene der banen lar seg bygge;
|
|
antallet står ved siden av. Dommen i M5 er fra \fil{dommer.json} og avgjøres ikke av disse tallene. Siste
|
|
kolonne er antallet trekninger tallene i fila bygger på, på trinnet med \tall{miljo.nestetrinn} anlegg.}
|
|
\label{tab:res-miljo-liv}
|
|
\begin{tabular}{@{}lrrrrlr@{}}
|
|
\toprule
|
|
& & \multicolumn{3}{c}{Mill.\ tonn CO\textsubscript{2}e} & & Antall, \\
|
|
\cmidrule(lr){3-5}
|
|
Løsning & Antall & median & p10 & p90 & Dom i M5 & trinn \tall{miljo.nestetrinn} \\
|
|
\midrule
|
|
\input{generert/miljo-liv}
|
|
\end{tabular}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\paragraph{Regnestykket «med fradrag» (S53), for seg og merket}
|
|
Regel~5 i forhåndsregistreringen sier:
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Utslipp regnes uten fradrag for at regnekrafta ellers ville blitt laget med skitnere kraft et annet sted.
|
|
Regnestykket med slikt fradrag vises ved siden av, merket som det.
|
|
\end{ordrett}
|
|
Presisering~15 sier hvordan:
|
|
\begin{ordrett}
|
|
Regnestykket står alltid for seg og inngår ikke i M5. Der det vises, står det at standardene sier at unngåtte
|
|
utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og at fradraget kan være null når alternativet ligger
|
|
under et kvotetak (K26-013).
|
|
\end{ordrett}
|
|
Det som følger, er derfor ikke utslippene fra satsingen. Standardene sier at unngåtte utslipp skal
|
|
rapporteres atskilt og ikke trekkes fra, og fradraget kan være null når alternativet ligger under et
|
|
kvotetak \kilde{K26-013}. Fradraget $U^{\text{unngått}}$ er utslippene fra krafta den samme regnekrafta
|
|
ellers ville brukt et annet sted, og $U^{\text{med}} = U^{\text{liv}} - U^{\text{unngått}}$ (\cref{eq:S53}).
|
|
Fila gir det for fire anslag for utslippene i den krafta, i g CO\textsubscript{2} per kWh (kapittel~17.4 i
|
|
spesifikasjonen og parameterfila):
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=*,itemsep=1pt]
|
|
\item \emph{Hovedanslaget}: krafta verdens datasentre bruker, \tall{miljo.ualt.hoved.2024} i 2024,
|
|
\tall{miljo.ualt.hoved.2030} i 2030 og \tall{miljo.ualt.hoved.2035} i 2035, og deretter i takt med
|
|
verdens kraftmiks med vedtatt politikk, \tall{miljo.ualt.hoved.2040} i 2040 og
|
|
\tall{miljo.ualt.hoved.2050} i 2050 \kilde{K26-001, K26-K01, K26-006}.
|
|
\item \emph{Lavt}: EUs kraftmiks, \tall{miljo.ualt.lav.2025} i 2025 og \tall{miljo.ualt.lav.2030} i 2030
|
|
\kilde{K26-005}.
|
|
\item \emph{Høyt}: USA på marginen, \tall{miljo.ualt.hoy.lav} og \tall{miljo.ualt.hoy.hoy}, faste over
|
|
tid og regnet hver for seg \kilde{K26-011, K26-007}.
|
|
\item \emph{Null} (\tall{miljo.ualt.null}): alternativet ligger under et kvotetak \kilde{K26-013}. Da er
|
|
$U^{\text{med}} = U^{\text{liv}}$, som står i \cref{tab:res-miljo-liv}; fila gir det ikke for seg
|
|
(avklaring~141).
|
|
\end{itemize}
|
|
Banene er lineære mellom årene og faste etter siste år. Kildenes tall er direkte CO\textsubscript{2}, mens
|
|
$U^{\text{liv}}$ er CO\textsubscript{2}-ekvivalenter over livsløpet; det gjør fradraget for lite, ikke for
|
|
stort (kapittel~17.4). Utslippene fra brikker og bygg ville også kommet et annet sted, men trekkes ikke fra.
|
|
|
|
\Cref{tab:res-miljo-unngaatt} viser fradraget og \cref{tab:res-miljo-med} hva som står igjen etter det.
|
|
Negativt fortegn betyr at fradraget er større enn utslippene over livsløpet; positivt at det er mindre. Med
|
|
hovedanslaget er $U^{\text{med}}$ negativt i hele spennet fra 10- til 90-persentilen for alle løsningene. Med
|
|
det lave anslaget går spennet over null for alle løsningene, for A fra \tall{miljo.t1.A.med.lav.p10} til
|
|
\tall{miljo.t1.A.med.lav.p90} millioner tonn. Med anslaget null er det ikke noe fradrag. Hvilket anslag som
|
|
gjelder, avgjør altså fortegnet, og regnestykket sier ingenting om utslippene fra satsingen selv; de står i
|
|
\cref{tab:res-miljo-liv}.
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering\small
|
|
\caption[Fradraget «med fradrag»]{\emph{Regnestykket «med fradrag», merket: står for seg og inngår ikke i
|
|
M5 eller noen annen dom.} Fradraget $U^{\text{unngått}}$ (\cref{eq:S53}) per anslag for utslippene i
|
|
krafta regnekrafta ellers ville brukt, summert over \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i
|
|
millioner tonn CO\textsubscript{2}, ikke diskontert. Median over trekningene. «Normalisering», trinnet
|
|
dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn} anlegg), alle \tall{miljo.antall} trekningene.}
|
|
\label{tab:res-miljo-unngaatt}
|
|
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
|
|
\toprule
|
|
Løsning & Hovedanslag & Lavt & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.lav} & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.hoy} \\
|
|
\midrule
|
|
\input{generert/miljo-unngaatt}
|
|
\end{tabular}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering\small
|
|
\caption[Utslipp «med fradrag»]{\emph{Regnestykket «med fradrag», merket: står for seg og inngår ikke i M5
|
|
eller noen annen dom. Standardene sier at unngåtte utslipp skal rapporteres atskilt og ikke trekkes fra,
|
|
og fradraget kan være null når alternativet ligger under et kvotetak \kilde{K26-013}.}
|
|
$U^{\text{med}} = U^{\text{liv}} - U^{\text{unngått}}$ (\cref{eq:S53}), regnet i hver trekning: tonn
|
|
CO\textsubscript{2}-ekvivalenter over livsløpet minus fradraget i tonn direkte CO\textsubscript{2}.
|
|
Summert over hele perioden \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i millioner tonn, ikke
|
|
diskontert. Median, og 10- til
|
|
90-persentil i parentes; medianen av differansen er ikke differansen av medianene. «Normalisering»,
|
|
trinnet dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn} anlegg), alle \tall{miljo.antall} trekningene. Med
|
|
anslaget null er $U^{\text{med}}$ lik $U^{\text{liv}}$ i \cref{tab:res-miljo-liv}.}
|
|
\label{tab:res-miljo-med}
|
|
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
|
|
\toprule
|
|
Løsning & Hovedanslag & Lavt & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.lav} & Høyt, \tall{miljo.ualt.hoy.hoy} \\
|
|
\midrule
|
|
\input{generert/miljo-med}
|
|
\end{tabular}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering\small
|
|
\caption[Fradraget når etterspørselen faller]{\emph{Regnestykket «med fradrag», merket: står for seg og
|
|
inngår ikke i noen dom.} Fradraget $U^{\text{unngått}}$ med hovedanslaget, summert over
|
|
\tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar}, i millioner tonn direkte CO\textsubscript{2}, median, i «normalisering» og i de tre
|
|
merkede scenarioene for AI-bruk på egne maskiner (kapittel~17.3; «80~\%» er prosjekteiers scenario uten
|
|
kilde). Trinnet dommene leses av på, alle \tall{miljo.antall} trekningene. I «knapphet varer» og
|
|
«overkapasitet» er tallene de samme som i «normalisering».}
|
|
\label{tab:res-miljo-bortfall}
|
|
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
|
|
\toprule
|
|
& & Kildenes & «80~\% på egne & «80~\% på egne \\
|
|
Løsning & «Normalisering» & lave forløp & maskiner», lav & maskiner», høy \\
|
|
\midrule
|
|
\input{generert/miljo-bortfall}
|
|
\end{tabular}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\paragraph{Kjølevann (S54)}
|
|
\Cref{tab:res-miljo-vann} viser kjølevannet som uttak og forbruk hver for seg (\cref{eq:S54}), og
|
|
\cref{fig:res-miljo-vann} viser det år for år. Kolonnene er:
|
|
\begin{itemize}[leftmargin=*,itemsep=1pt]
|
|
\item \emph{Uttak}: datasentrenes vann og sjøvannet gjennom kjernekraftverkene. Sjøvannet er regnet for hele
|
|
produksjonen fra kjernekraftenhetene som er i drift, også krafta som selges til andre (avklaring~79). Det
|
|
føres tilbake varmere.
|
|
\item \emph{Uttak, egen bruk}: det samme, men med sjøvannet bare for den delen av kjernekrafta datasentrene
|
|
selv bruker (avklaring~92). Forskjellen mot uttaket er vannet for krafta som selges til andre. I A er de
|
|
to like, fordi kraftverket bare forsyner datasenteret; i B og $B'$ er uttaket større, og i T-K i de få
|
|
trekningene der modulene får kjernekraft. Uttaket i første kolonne er altså ikke datasentrenes behov
|
|
alene.
|
|
\item \emph{Forbruk, kjernekraft}: ferskvann forbrukt i kjernekraftverkene. Det er null fordi parameterfila
|
|
setter det til \tall{miljo.wN-forbruk}~m\textsuperscript{3} per MWh: kjølevannet er sjøvann. Det er en
|
|
åpen forutsetning, ikke et tall fra en kilde (kapittel~17.5). Nullen er altså forutsetningen, ikke et
|
|
resultat.
|
|
\item \emph{Forbruk, høyst}: en øvre grense der datasentrene forbruker alt de tar ut. Ingen nordisk kilde
|
|
oppgir hvor mye et datasenter forbruker (avklaring~79). Med null forbruk i kjernekraftverkene er dette
|
|
det samme som datasentrenes eget uttak.
|
|
\end{itemize}
|
|
For vannkraft oppgis ikke noe tall, fordi kildene er uenige om metoden (presisering~16); vindkraft bruker
|
|
ikke kjølevann (kapittel~17.5). For C, R og T-F er uttaket derfor bare datasentrenes vann, som er en svært liten mengde ved
|
|
siden av sjøvannet gjennom kjernekraftverkene i A, B og $B'$ (\cref{tab:res-miljo-vann}). Kjernekraft med kjøletårn og
|
|
et datasenter kjølt med sjøvann skal etter kapittel~17.5 vises ved siden av, men de står ikke i
|
|
\fil{miljo.json} og vises derfor ikke her.
|
|
|
|
\begin{table}[htbp]
|
|
\centering\small
|
|
\caption[Kjølevann]{Kjølevann (\cref{eq:S54}), summert over \tall{miljo.forste-aar}--\tall{miljo.siste-aar},
|
|
i millioner m\textsuperscript{3}. Median, og 10- til 90-persentil i parentes. «Normalisering» (likt i alle
|
|
scenarioene), trinnet dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn} anlegg), alle \tall{miljo.antall}
|
|
trekningene. Forbruket i kjernekraftverkene er null etter en åpen forutsetning. Ingen tall for
|
|
vannkraft (presisering~16). Inngår ikke i noen dom.}
|
|
\label{tab:res-miljo-vann}
|
|
\begin{tabular}{@{}lrrrr@{}}
|
|
\toprule
|
|
Løsning & Uttak & Uttak, egen bruk & Forbruk, kjernekraft & Forbruk, høyst \\
|
|
\midrule
|
|
\input{generert/miljo-vann}
|
|
\end{tabular}
|
|
\end{table}
|
|
|
|
\begin{figure}[htbp]
|
|
\centering
|
|
\begin{tikzpicture}
|
|
\begin{axis}[
|
|
width=0.49\linewidth, height=5.4cm,
|
|
xmin=2028, xmax=2100, ymin=0,
|
|
title={Uttak med sjøvann}, title style={font=\small},
|
|
xlabel={År}, ylabel={Millioner m\textsuperscript{3} per år},
|
|
xtick={2030,2050,2070,2090}, x tick label style={/pgf/number format/1000 sep={}},
|
|
y tick label style={/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}},
|
|
tick label style={font=\scriptsize}, label style={font=\footnotesize},
|
|
legend pos=south east, legend style={font=\scriptsize}, legend cell align=left,
|
|
]
|
|
\addplot[cA, thick] table[x=aar, y expr=\thisrow{Amed}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{A}
|
|
\addplot[cB, thick, dashed] table[x=aar, y expr=\thisrow{Bmed}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{B}
|
|
\addplot[cC, thick, dotted] table[x=aar, y expr=\thisrow{Bmmed}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{$B'$}
|
|
\end{axis}
|
|
\end{tikzpicture}\hfill
|
|
\begin{tikzpicture}
|
|
\begin{axis}[
|
|
width=0.49\linewidth, height=5.4cm,
|
|
xmin=2028, xmax=2100, ymin=0,
|
|
title={Datasentrenes eget uttak}, title style={font=\small},
|
|
xlabel={År}, ylabel={Millioner m\textsuperscript{3} per år},
|
|
xtick={2030,2050,2070,2090}, x tick label style={/pgf/number format/1000 sep={}},
|
|
y tick label style={/pgf/number format/.cd, use comma, 1000 sep={\,}},
|
|
tick label style={font=\scriptsize}, label style={font=\footnotesize},
|
|
legend pos=south east, legend style={font=\scriptsize}, legend cell align=left,
|
|
]
|
|
\addplot[cA, thick] table[x=aar, y expr=\thisrow{Adc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{A, B, $B'$}
|
|
\addplot[cB, thick, dashed] table[x=aar, y expr=\thisrow{Cdc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{C}
|
|
\addplot[cC, thick, dotted] table[x=aar, y expr=\thisrow{Rdc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{R}
|
|
\addplot[cD, thick, dashdotted] table[x=aar, y expr=\thisrow{TFdc}/1e6] {generert/miljo-vann.dat};
|
|
\addlegendentry{T-F (T-K nesten lik)}
|
|
\end{axis}
|
|
\end{tikzpicture}
|
|
\caption[Kjølevann år for år]{Kjølevann år for år, median over trekningene, i millioner m\textsuperscript{3}
|
|
per år. «Normalisering» (likt i alle scenarioene), trinnet dommene leses av på (\tall{miljo.domstrinn}
|
|
anlegg), alle \tall{miljo.antall} trekningene. Venstre: uttaket med sjøvann gjennom kjernekraftverkene
|
|
(\cref{eq:S54}); i B og $B'$ også for kraft som selges til andre. Høyre: datasentrenes eget uttak, som også
|
|
er den øvre grensen for forbruket; A, B og $B'$ har nøyaktig like serier her. Merk at aksene har ulik skala. Medianene per år er ikke
|
|
sammenlignbare mellom T og de andre uten videre: et enkelt anlegg er enten i drift med hele lasten eller
|
|
ikke, så medianen hopper til full verdi det året mer enn halvparten av trekningene har anlegget i drift,
|
|
mens T har ti moduler og stiger trinnvis. Summen av medianene per år er ikke medianen av summen. Hvert annet år fra
|
|
\tall{miljo.forste-aar}. Ingen bånd: 10- og 90-persentilen står i \cref{tab:res-miljo-vann} for summen.}
|
|
\label{fig:res-miljo-vann}
|
|
\end{figure}
|
|
|
|
\paragraph{Kontrollene}
|
|
Før tallene er skrevet, er fila prøvd mot seg selv og mot \fil{dommer.json}, og skriptet stanser hvis en
|
|
prøve feiler. Alle holdt. Antallet i fila er lik alle trekningene ganget med én minus andelen «ikke byggbar» i
|
|
\fil{dommer.json}, for hvert scenario, trinn og løsning. Utslippene over livsløpet og vannet er like i alle
|
|
scenarioene, og fradraget er likt i de tre prisscenarioene. For C, R og T-F er uttaket, uttaket for egen bruk og
|
|
forbruket høyst de samme seriene; i A er uttaket og uttaket for egen bruk de samme. Uttaket for egen bruk er
|
|
aldri over uttaket, forbruket i kjernekraftverkene er null overalt, og 10-persentilen er aldri over medianen
|
|
og medianen aldri over 90-persentilen. T-F og T-K ligger nesten likt på dette trinnet, fordi T-K nesten
|
|
aldri får kjernekraft der (høyst \tall{tidslinje.dom.TK.kjerne-topp}~\% av trekningene,
|
|
\cref{sec:res-tidslinje}). Små forskjeller i persentilene for uttaket kommer av de få trekningene med
|
|
kjernekraft.
|