dynamisk-rettsstat/docs/forbehold.md

Forbehold

Forbeholdene ved modellen, simuleringene, diagnosen, forløpet og de norske eksempeltallene. De er hentet fra notatet Den dynamiske rettsstaten (avsnitt 9.8 og 10, vedlegg C), README i notatets repo, koden i modell/kjerne/ (commit 2badc25) og kjøringer med den. Ferdighetene tar med de forbeholdene som gjelder for svaret de gir.

Modellen som helhet

• Ikke kalibrert på norske data. Parameterne er stiliserte (tabell 3 i notatet). Simuleringene illustrerer mekanismer. De er ikke prognoser. Notatet sier at modellen verken er kalibrert eller validert, og at tre av premissene ikke er påvist: at norsk rettshåndhevelse pendler mellom over- og underhåndhevelse, at domstolen er kjedens bindende ledd, og at måleproblemet kan løses slik modellen forutsetter.
• Simuleringene regner på kjernen, ikke hele rammeverket. Av notatets 39 nummererte ligninger er 18 implementert, 12 forenklet og 9 ikke implementert (vedlegg C). Ikke implementert er blant annet forskyvning mellom kategorier, lovbryternes strategiske tilpasning, måleligningen, de makroøkonomiske driverne, målfunksjonen og lovgivers handlingsrom. Se docs/modellkart.md.
• Feilfrie observasjoner. Alle simuleringer antar et feilfritt estimat; forsinkelsen er eneste måleimperfeksjon. Resultatene er enkeltbaner uten parameterusikkerhet.
• Bare ett ledd har kø. I notatets simuleringer er det domstolen; i forlop er det leddet som binder i dine tall. Etterforskning, påtale og straffegjennomføring har ellers verken kø, frafall eller kapasitet i modellen.
• Utgangspunktet i modellene med kø er nesten, men ikke helt, en likevekt. Notatet kaller starttilstanden «utgangslikevekten», men i modellene der domstolen har kø, står den ikke helt i ro: saker som faller fra køen (henleggelse, foreldelse), blir aldri trukket fra kriminaliteten i modellens regnskap. Kjørt helt uten sjokk, med notatets verdier, går kriminaliteten fra 1,000 til 1,007 i måned 11, 1,015 i måned 120 og 1,018 i måned 240, og saksbehandlingstiden fra 3,0 til 3,1, 4,2 og 4,6 måneder, fortsatt stigende (målt 2026-11-11 med notatets kode, eksempler/scenarioer/uten_sjokk_kjede.json). Notatet nevner det ikke. En liten del av det kjedescenarioene viser etter sjokket, er denne driften.
• Kostnader er ikke regnet i kroner. Målfunksjonen er stilt opp, men ikke brukt. Ingen kostnader eller gevinster er tallfestet, og modellens størrelser er normaliserte, ikke årsverk eller kroner.
• Beslutningsreglene er stiliserte. Reglene for påtale og budsjett er representasjoner av hvordan myndighetene kan svare på det de ser, ikke beskrivelser av dagens praksis. Nivåene avhenger av terskler, forsterkninger og ledetider; det som er robust, er mekanismene.
• Andelen som kan ledes utenom er i praksis bestemt av sakenes art og av hjemlene i straffeprosessloven. Den er et rettspolitisk valg, ikke en styringsparameter.

Simuleringene (simuler)

• Notatets verdier, normaliserte størrelser. Alt scenariofila ikke setter, er notatets stiliserte verdier. Kø, strøm og kapasitet er modellens normaliserte størrelser, ikke saker, årsverk eller kroner. Køen står i sammendraget i måneder av innstrømningen før sjokket.
• Driften i modellene med kø (over) gjelder alle scenarioer med domstolskø. Sammendraget viser hvor langt modellen har drevet fram til sjokket. Når små virkninger betyr noe, sammenlign med en kjøring uten sjokk med samme parametere og horisont, og trekk driften fra.
• Endrede grunnparametere. Endres en parameter som bestemmer utgangspunktet (for eksempel politiets effektivitet eller tilliten ved start), står modellen ikke lenger i ro ved start. Kjøreren stopper da, med mindre scenarioet sier om utgangspunktet skal kalibreres på nytt eller kjøres fra ubalansen (startlikevekt i docs/scenarioformat.md). De to valgene svarer på ulike spørsmål og gir ulike tall.
• Beslutningsreglene (simulate_endo) bruker notatets strøm av saker ved start som observasjon de første månedene. Et scenario som endrer den strømmen, stopper; det krever en endring i kjernen.
• Store utslag. Går kriminaliteten utenfor området kjernen er laget for (K mellom 0,01 og 12), kjøres scenarioet, men sammendraget har en merknad: ligningene er ikke laget for så store utslag. Vokser løsningen over alle grenser, stopper kjøringen.

Diagnosen (diagnose)

• Saksbeh.tid er restanse delt på kapasitet, ikke målt saksbehandlingstid. Kolonnen vises bare når målet er oppgitt som saksbehandlingstid (maal_tid).
• Bevilget kapasitet som ikke virker ennå, regnes ikke med. Oppgi kapasiteten som virker nå, og trekk det som allerede er bevilget, fra behovet.
• Behovet er et grovt anslag. Det dimensjoneres etter prognosen for strømmen (eller strømmen nå, når ingen prognose er oppgitt), med restansen over målet avviklet over 24 måneder og 95 % utnyttelse som mål. Tallene 24 og 0,95 er faste valg i notatets koordinerte regel, ikke noe som er målt.
• «Utnytt leddet» (fjerne tapt tid i skranken) er første tiltak, men regnes ikke.
• Like ledd skilles ikke. Har to ledd samme utnyttelse på to desimaler, velger verktøyet leddet der restansen vokser raskest i forhold til kapasiteten, og sier at forskjellen er for liten til å skille leddene.
• Leddene etter skranken viser bare det som slipper gjennom den. Når skranken løses, kan innstrømningen dit øke.
• Saksenheter. Hvert ledd har sine egne enheter; bare utnyttelsen kan sammenlignes på tvers av ledd.
• Verktøyet regner på tallene slik de er oppgitt. Det vurderer ikke om de er riktige eller hvor usikre de er.

Forløpet over tid (forlop)

• Hva som er dine tall, og hva som er modellens. Kapasitet, restanse og saksbehandlingstid følger tallene i fila. Kriminalitet, tillit og politiets innsats følger modellens stiliserte parametere, som ikke er kalibrert på norske data. Rekkefølgen og retningen er poenget, ikke tallene.
• Leddet regnes som domstolen i notatet. Leddet som binder, legges inn som modellens ledd med kø, det som tar imot sakene politiets innsats gir. For leddene etter regner skriptet bare hva flere avgjorte saker betyr hvis de får sakene sine gjennom skranken. Hvor sakene som ledes utenom havner, er ikke regnet. Leddene foran vises som politiets innsats og andelen ledet utenom.
• Restansen legges inn direkte. Forløpet starter i restansen i fila, også når den har vokst i årevis. Kriminalitet, tillit og politiets innsats starter likevel fra modellens egen forhistorie: et ledd i balanse, en varig økning og første budsjettvedtak høyst 15 måneder senere. For en restanse som har vokst lenger enn det, kommer virkningen av lang saksbehandlingstid først etter start i modellen. Skriptet sier fra når det gjelder. Er restansen i fila lavere enn det modellen kan ha med denne kapasiteten, starter forløpet i modellens minste restanse, og skriptet sier fra.
• Store restanser. Modellen legger halvparten av virkningen av en sak til tidspunktet saken avgjøres. Når en stor restanse avvikles, faller kriminaliteten i modellen derfor under nivået før økningen, og skriptet skriver ut et forbehold. Med tallene i eksempelfila skjer det ved en restanse mellom 3 750 og 4 000 saker at forløpet ikke lenger regnes (se under).
• Sammenligningen uten tiltak får samme tillegg eller fradrag i restansen som forløpet med tiltak. Den starter høyere når modellen har ledet saker utenom før første vedtak, og skriptet skriver ut hvor den starter.
• Stabilitetssjekken gjelder likevekten før økningen og bruker modellens stiliserte tall for hvor fort innsatsen virker: innsatsen fjerner 10 % av kriminaliteten per måned, og 2 % faller fra av seg selv.
• «Nå» er første budsjettvedtak etter økningen. Tallene det bygger på, er 3 måneder gamle, som tallene i fila.
• Innstrømningen før økningen antas å være 95 % av kapasiteten når innstromning_for_okning ikke er oppgitt.
• Kapasitet som blir stående. Kapasitet som ble bestilt for å avvikle restansen, kan bli stående etterpå, fordi regelen først bygger ned når utnyttelsen er under 0,85. Skriptet sier fra når det skjer.

Når forløpet ikke regnes

Skriptet skriver «Forløp: ikke regnet» med grunnen, og stabilitetssjekken står fortsatt, når:

• styringen er ustabil: forsinkelsen er lengre enn den kritiske. Da finnes det ingen ny balanse å dimensjonere etter. Styringen må rettes først;
• prognosen ikke faller til ro innen 36 måneder (prognosen med dobbel horisont avviker mer enn 1 %): styringen er for nær grensen eller for treg;
• kriminaliteten i modellen faller under 0,80 eller politiets innsats under 0,50 av nivået før økningen mens restansen avvikles. Da gjelder diagnosen alene.

Skriptet skriver «Forløp: ingen ledd binder» når ingen ledd er over full utnyttelse og ingen restanse vokser.

Det stopper med en melding, uten forløp, når tallene ligger utenfor det modellen dekker: innstrømningen før økningen ligger utenfor 86–98 % av kapasiteten, prognosen er ikke høyere enn innstrømningen før økningen eller mer enn om lag 3 ganger så høy, eller modellens regel ville gjort vedtak før økningen var observert. Se docs/inndata.md.

De norske eksempeltallene (eksempler/norge_2025.json)

Fra README i notatets repo:

• Fengselstallene er anslag. Kriminalomsorgen oppgir ikke direkte hvor mange dommer som ble iverksatt i fengsel. Avgangen er regnet fra at 5 180 iverksatte saker i samfunn var 58 % av alle iverksatte saker i 2025, altså om lag 3 750 i fengsel. Innstrømningen er avgangen pluss køveksten fra oktober 2025 til oktober 2026. Utnyttelse over 1 betyr derfor bare at dommer kom inn raskere enn de ble iverksatt. Den sier ikke hvor fulle fengslene er: belegget var 91 % ved utgangen av oktober 2026.
• Fengselstallet er følsomt for hva som regnes med. Køen er uten dem som venter på soning med fotlenke. Med hele soningskøen (657 mot 284) blir utnyttelsen 1,10. Regnes fotlenke med både i køen og i avgangen, blir den 1,06, og da ligger politi og påtale høyest.
• Politiets tall og SSBs tall teller ikke det samme. Politiets driftsstatistikk har 348 534 anmeldte lovbrudd og 349 450 påtaleavgjorte saker. SSBs offisielle statistikk har 308 438 etterforskede lovbrudd og holder utenfor om lag 35 300 anmeldelser som ble henlagt utenfor straffesak. Regnes kapasitetshenleggelsene som SSBs andel (9,8 % av de etterforskede lovbruddene) i stedet for som et antall, blir utnyttelsen for politi og påtale 1,11 i stedet for 1,09.
• Kapasitetshenleggelsene er en registrert begrunnelse. Det meldes om forholdsvis store forskjeller mellom politidistriktene i bruken av henleggelseskoder. Riksadvokatens rundskriv om henleggelser (nr. 2/2025) gjelder fra
  1. januar 2026, så tall fra 2026 kan ikke uten videre sammenlignes med tidligere år.
• Politi og påtale og fengsel ligger likt (1,09). Forskjellen mellom de to leddene er mindre enn usikkerheten i tallene, så diagnosen skiller dem ikke. Regnes kapasitetshenleggelsene ikke som saker som ikke ble behandlet, er utnyttelsen for politi og påtale 1,00.
• Kapasitetsbehovet for fengsel (om lag 15 % mer, 358 mot 313 iverksettelser i måneden) er et grovt anslag. Om lag 9 % skal til for å holde følge med strømmen; resten er margin, fordi verktøyet dimensjonerer til 95 % utnyttelse.
• Forløpet for fengsel (15 % mer kapasitet nå og 7 % til året etter) er modellens stiliserte dynamikk lagt på norske størrelser, ikke en prognose. Det starter i køen på 596 dommer, som er under målet på to måneder (625).
• Ingen uavhengig bekreftelse. Diagnosen bygger på de samme kildene som notatet.

Hva pluginen ikke gjør

• Den erstatter ikke budsjettarbeidet. Den viser hvor kjeden binder, hvilken type tiltak som følger, og omtrent hvor stort tiltaket bør være.
• Den sier ingenting om enkeltsaker eller enkeltpersoner. Modellen brukes på kategorier og aggregerte tall, aldri til å forutsi enkeltpersoners atferd (notatet, avsnitt 9.8). Bruk bare aggregerte tall, aldri persondata.
• Den beslutter ikke. Modellen anbefaler; ansvarlige myndigheter beslutter og begrunner eventuelle avvik.
• Den foreslår ikke å endre straffebud eller strafferammer. Straffebud og strafferammer ligger fast. Det som tilpasses, er prioriteringer, innsats, organisering, prosess og valg av reaksjon innenfor lovens rammer.
• Den lager ikke prognoser og kalibrerer ikke modellen mot norske tidsserier.
• Den regner ikke kostnader eller gevinster i kroner.
• Forebygging er ikke en beslutningsvariabel i modellen, så den kan bare anbefale tiltak i straffesakskjeden.